Innledning

I en periode i menneskets historie var det allmenn enighet om at jorden var flat. Å mene noe annet var ensbetydende med en alvorlig reaksjon. Noen måtte til og med bøte med livet etter å ha stilt spørsmålstegn ved autoritetenes klare tale. Da jorden endelig ble rund, var det en selvfølge at den var solsystemets midtpunkt. Da solen ble solsystemets midtpunkt, var det innlysende at solsystemet var universets midtpunkt. Men for ikke så altfor lenge siden kom vi til den erkjennelsen at solsystemet bare er en liten prikk i et stort kosmos. I fremtiden vil vi oppdage at det kosmos vi kjenner i dag bare er et lite fragment, en utpost, i en mye større syklus vi merkelig nok også kan observere ved å rette oppmerksomheten innover. Vi vil oppdage at det finnes en uendelighet av slike sykluser. Roterende gigantiske kjemper i uendelighetens enorme og mørke univers. 

Retter vi blikket fremover i tid, oppdager vi en dypere forståelse for energi. At den har sjel. Bevissthet. At alt som er skapt, er fylt med denne form for energi. Det er enda mer bemerkelsesverdig at kunnskapen vi finner i denne fremtidsvisjonen, også er å finne på tusener av år gamle opptegnelser gjenfunnet etter arkeologiske utgravninger i moderne tid. I dag tror vi at vi lever i historiens høydepunkt. Olje - alderen. Atom - alderen. Data - alderen. Nano - alderen. AI - alderen. Vi gjentar den samme feilen vi alltid har gjort. Mens vi tror vi vet alt, vet vi i realiteten nesten ingen ting! Vi blir fortalt at vi har et lineært utviklingsforløp bak oss. Men dette er feil. Den har vært syklisk. Sivilisasjoner har oppstått. Og sivilisasjoner har forsvunnet. Kunnskap langt over den vi besitter i dag har eksistert, for så å ha blitt borte. Glemt eller noen ganger skjult i myter, sagn og eventyr. Store naturomveltninger inkludert pol-skifter og forflytning av enorme tektoniske plater som opp igjennom historien har endret jordens utforming, har samtidig dekket over skorper fra sår skapt av ufullkomne sjeler i deres vandring mot lyset. Nok en kataklysmiske hendelsene blir nødvendig når jorden en gang i fremtiden på nytt skal renses og forberedes for nye energier som skal utvikles her. De vil, som vår generasjon av mennesker, begynne på et nivå en hårsbredd over det å ¨være ville dyr. Og de skal ende opp på et nivå selv vi må vente på å nå en gang i fremtiden. Et nivå av lys.  Alt som har vært, vil bli skjult og glemt. Og det er vi som skal spille rollen som gudene i myter, sagn og eventyr i våre etterkommeres lange vandring mot lyset på denne jorden.

På nytt opplever mennesket en transformasjon i kunnskap og bevissthet. I tidsalderen det nå er en del av, har det aldri før strømmet på med så mye informasjon. Stadig oftere må vitenskapelige miljøer omdefinere sannheter og se på mennesket og skapelsen med nye øyne. ENDRING I EMNING er et nettsted som tar opp mange emner som kan virke like kontroversielle som påstanden om at jorden var rund den gangen de fleste lærde insisterte på at den var flat. Intensjonen er å rive litt i eksisterende paradigmer og trosoppfatninger for å få plass til noe nytt. Hjelpe oss til å huske vår oppgave i den store syklusen. For mens menneskets posisjon vandrer på historiens tidslinje i syklusen 'precession of the equinox' (en kort syklus sett i forhold til den store), endres også dets evne til å leve på en helhetlig og rasjonell måte. Det store hjulet har snudd og gradvis vil vi huske det som var. Gradvis vil vi komme til erkjennelsen at vi er på en reise i den store syklusen som vårt 'uendelige' univers bare er en liten del av.

Når vi dør, fortsetter vår bevissthet i en annen sfære. Og i alle sfærer vi som kosmiske egg kan eksistere i, finner vi universelle lover som rommer blant annet det vi i dag kjenner som fysikk. Men den rommer også andre fagområder som bare venter på å bli oppdaget og fult ut forstått. Som for eksempel kvantefeltteori og bølgegenetikk. I oppdagelsen av og forståelsen for nye universelle lover, ligger vår frigjøring fra det eksisterende. Det gamle. Vi vil oppdage at vi er mye mer enn det religionene og vitenskapen så langt har ønsket og evnet å formidle. Vi vil oppdage den sykliske reisen vi alle er en del av. En reise først og fremst i frekvenser. Vi vil oppdage vår sjels hunger etter å transmutere. Etter å forene det som en gang ble fragmentert og nedsenket i en mye tidligere fase av den store syklusen.

Når vi nå trer inn i en ny tidsalder, må den eksisterende vitenskapen slippe hangen til å understøtte kommersialismen. Dette uhensiktsmessige 'ekteskapet' bidrar til en utsettelse av viktige paradigmeskifter. For mennesket er så mye mer enn det som kommer til uttrykk i vårt 'kommersielle' samfunn. Og ikke noe har levert flere løgner for sin egen opprettholdelses skyld, enn kapitalismen hvor økonomisk vekst og positive salgstall blir mer verdsatt enn menneskeverdet og hvor menneskets viktigste drivkraft så lett blir oversett. Vitenskapen må derfor være frigjort fra skjulte økonomiske incentiver. Bare da vil den kunne gi oss svar på de evige spørsmålene vi til alle tider har stilt. Hvem vi er og meningen med livet. Da vil sannheter som oppdages i det komplekse, harmonere med sannheter i det enkle. Og det vi observerer i makrokosmos, vil harmonere med det vi observerer i mikrokosmos. Sannheter som vitenskapen bringer frem i fremtiden, vil harmonere med vitenskapen som ble nedskrevet for mangfoldig tusen år siden. I et større tidsperspektiv vil vi se at kunnskap øker og avtar syklisk. At den evige sjelen er underlagt langt flere og lengre sykluser enn de vi umiddelbart observerer i våre liv som døgn, år og ikke minst livet selv. 

Vi skal se at det pågår en naturlig endring fra noe gammelt og til noe nytt. Vi er i ferd med å forlate fiskene og tre inn i vannmannens tidsalder. Det går 2160 år mellom hvert skifte. Ikke bare er vi vitne til et skifte fra en tidsalder til en annen. Vi er også vitne til starten på en helt ny syklus i Zodiaken hvor det maskuline transformeres til det feminine. Det mest fantastiske øyeblikket i Zodiakens syklus på ca. 26 000 år. Som et resultat av denne hendelsen, oppleves en økende forståelse for menneskets udødelighet og skapelsens evige og sykliske natur. Hellig skrift fra utallige religioner og trossystemer har beskrevet den tiden vi lever i hvor alt skal være i endring og jorden skal klargjøres for noe nytt. En viktig og repeterende markør på historiens tidslinje for dette er når mennesket har lært å fly på vinger som fuglen og produsere strøm. Vi lever i en tid vismenn i årtusener har snakket om og sett frem til!

Vi er lysende stjerner midlertidig bundet til en fysisk kropp. Fragmenter av lys utgått fra KILDEN på en reise i universets mange plan og dimensjoner. Denne reisen vil en gang i fremtiden ende med nok en ubønnhørlig sammensmeltning med KILDEN. Underveis er mennesket i ferd med å forlate Det Store Mentale Plan og tre inn i Det Store Spirituelle Plan og av den grunn transformeres til lys. Som en larve endres til en vakker sommerfugl i det den bryter ut av kokongen, vil menneskets indre lys endelig slippes løs og bli fri.