I en periode i menneskets historie var det allmenn enighet om at jorden var flat. Å mene noe annet var ensbetydende med en alvorlig reaksjon. Noen måtte til og med bøte med livet etter å ha stilt spørsmålstegn ved autoritetenes klare tale. Da den endelig 'ble' rund, var det en selvfølge at den var solsystemets midtpunkt. Da solen ble solsystemets midtpunkt, var det innlysende at solsystemet var universets midtpunkt. Men for ikke så altfor lenge siden ble solsystemet bare en liten prikk i et stort kosmos.

Retter vi blikket fremover i tid, oppdager vi en dypere forståelse for energi. At den har sjel. Bevissthet. At alt som er skapt, er fylt med denne form for energi. Det er enda mer bemerkelsesverdig at kunnskapen vi finner i denne fremtidsvisjonen, også er å finne på tusener av år gamle opptegnelser gjenfunnet etter arkeologiske utgravninger. I dag tror vi at vi lever i historiens høydepunkt. Olje-alderen. Atom-alderen. Data-alderen. Nano - alderen. Vi gjentar den samme feilen som vi alltid har gjort. Vi tror vi vet alt, mens vi i virkeligheten vet omtrent ingen ting! Vi tror vi har et lineært utviklingsforløp bak oss. Men i virkeligheten har den vært sirkulær. Sivilisasjoner har oppstått og forsvunnet. Kunnskap langt over den vi besitter i dag har eksistert, for så å ha blitt borte. 

Men menneskeheten er nå inne i en transformasjon i kunnskap og bevissthet. I denne tidsalderen har det aldri før strømmet på med så mye informasjon på så kort tid. Stadig oftere må vitenskapelige miljøer omdefinere sannheter og se på mennesket og skapelsen med nye øyne. ENDRING I EMNING er et nettsted som tar opp mange emner som kan virke like kontroversielle som påstanden om at jorden var rund den gangen de fleste lærde mente at den var flat. Intensjonen er å rive litt i eksisterende paradigmer og trosoppfatninger for å få plass til noe nytt. Hjelpe oss til å huske det som en gang var. For kunnskap, som vil gi menneskeheten større evne til å leve på en helhetlig og rasjonell måte, står i kø for å bli gjenoppdaget og inkorporert i våre liv.

Vi skal se at det pågår en naturlig endring fra noe gammelt og til noe nytt. Vi er i disse dager i ferd med å forlate fiskene og tre inn i vannmannens tidsalder. Det går 2160 år mellom hvert skifte. Ikke bare er vi vitne til et skifte fra en tidsalder til en annen, vi er også vitne til starten på en helt ny syklus i Zodiaken hvor det maskuline transformeres til det feminine. Det mest fantastiske øyeblikket i Zodiakens syklus på 26 000 år. Som et resultat av denne hendelsen, oppleves en økende forståelse for menneskets udødelighet og skapelsens evige og sykliske natur. Hellig skrift fra utallige religioner har beskrevet den tiden vi lever i, hvor alt skal være i endring og jorden skal klargjøres for noe nytt.

Når vi dør, fortsetter vår bevissthet i en annen sfære. Vi er kosmiske egg av energi på en uendelige reise i et like uendelig univers. Og i alle sfærer vi som kosmiske egg kan eksistere i, finner vi en universell lovmessighet som rommer blant annet det vi i dag kjenner som fysikk. Men den rommer også andre fagområder som bare venter på å bli oppdaget og fult ut bli forstått. Kvantefeltteori og bølgegenetikk er to eksempler. I oppdagelsen av og forståelsen for nye universelle lover, ligger vår frigjøring fra det eksisterende, det gamle. Vi vil oppdage at vi er mye mer enn det religionene og vitenskapen så langt har ønsket og evnet å formidle. Vi er lysende stjerner midlertidig bundet til en fysisk kropp. Energifragmenter utgått fra KILDEN på en reise i universets mange plan og dimensjoner. Denne reisen vil en gang i fremtiden ende med nok en sammensmeltning med KILDEN.

Når vi nå trer inn i en ny tidsalder, må den eksisterende vitenskapen slippe hangen til å understøtte kommersialismen. Dette uhensiktsmessige 'ekteskapet' bidrar til en utsettelse av viktige paradigmeskifter. Vitenskapen må være frigjort fra skjulte økonomiske incentiver. Bare da vil den kunne gi oss svar på de evige spørsmålene vi til alle tider har stilt. Da vil sannheter som oppdages i det komplekse, harmonere med sannheter i det enkle. Og det vi observerer i makrokosmos (universet), vil harmonere med det vi observerer i mikrokosmos (kvantefysikken). Sannheter som vitenskapen bringer fram i fremtiden, vil harmonere med vitenskapen som ble nedskrevet på leirtavler for mangfoldig tusen år siden. I et større tidsperspektiv vil vi se at kunnskap oppstår og forsvinner med en syklisk karakter. At mennesket er underlagt langt flere og lengre sykluser enn de vi umiddelbart observerer i våre liv som døgn, år og ikke minst livet selv.