I begynnelsen var ORDET. ORDET var hos GUD. ORDET var GUD. ORDET som kommer til uttrykk gjennom vår intensjon og som fanges opp av et universelt og lydhørt energifelt, Ether, gir oss makt. Makt til å skape. Når vi har makt, forsvinner frykt. Prosessen med å finne ORDET og dermed vår mulighet til å oppnå mer makt, starter med å kvele kaos i emosjonene. Vårt iboende energifelt faller til ro som vannet i et mørkt kjern langt inne i skogen en stille mørk kveld.

I denne totale stillheten oppdager vi at energifeltet lytter til våre intensjoner. Og famlende gjør vi et forsøk. Et forsøk som endrer vår oppfatning av alt som er skapt under himmelen. For vi erfarer at det vi føler resulterer i en subtil bevegelse vi tidligere ikke har vært bevisst. Og for å kunne bevitne denne bevegelsen, denne skapelsesprossen, ønsker vi en kontinuitet i vår intensjon. Og med dette ønsket begynner vi å leke. Og leken fører til mer visdom. Mer kunnskap. Større makt. Og gradvis kommer vi til den erkjennelsen at vi er i ferd med å våkne opp av en lang og dyp søvn.

I denne prosessen kan vi erfare at mørkets tentakler griper etter oss. Vi fornemmer et ønske om å hindre oss i å ta vårt neste skritt. Men har vi nok kunnskap om retningen vi må gå, vil ORDET åpne døren til en ny sfære. Og det som en gang føltes uoppnåelig og utenkbart, blir en realitet. Vi vandrer dit myriader har vært før oss og myriader etter oss vil komme. For vi er alle en del av en uendelig strøm i et av universets mange korridorer. En strøm av soler. En strøm av bevissthet som beveger seg fra kaos til balanse. Fra mørket til lyset. En strøm som med en magnetisk kraft trekkes tilbake til dets opphav som denne bloggen omtaler som KILDEN og av andre som GUD.

Våre sjeler er som regndråper som atter vil samles i et universalt hav av bevissthet.

I en periode i menneskets historie var det allmenn enighet om at jorden var flat. Å mene noe annet var ensbetydende med en alvorlig reaksjon. Noen måtte til og med bøte med livet etter å ha stilt spørsmålstegn ved autoritetenes klare tale. Da den endelig ble rund, var det en selvfølge at den var solsystemets midtpunkt. Da solen ble solsystemets midtpunkt, var det innlysende at solsystemet var universets midtpunkt. Men for ikke så altfor lenge siden ble solsystemet bare en liten prikk i et stort kosmos. Og i fremtiden vil vi oppdage at det kosmos vi er en del av, bare er et lite fragment i en mye større syklus.

Retter vi blikket fremover i tid, oppdager vi en dypere forståelse for energi. At den har sjel. Bevissthet. At alt som er skapt, er fylt med denne form for energi. Det er enda mer bemerkelsesverdig at kunnskapen vi finner i denne fremtidsvisjonen, også er å finne på tusener av år gamle opptegnelser gjenfunnet etter arkeologiske utgravninger i moderne tid. I dag tror vi at vi lever i historiens høydepunkt. Olje - alderen. Atom - alderen. Data - alderen. Nano - alderen. AI - alderen. Vi gjentar den samme feilen som vi alltid har gjort. Vi tror vi vet alt, mens vi i virkeligheten vet omtrent ingen ting! Vi tror vi har et lineært utviklingsforløp bak oss. Men i virkeligheten har den vært syklisk. Sivilisasjoner har oppstått og forsvunnet. Kunnskap langt over den vi besitter i dag har eksistert, for så å ha blitt borte og glemt.

Mennesket opplever på nytt en transformasjon i kunnskap og bevissthet. I tidsalderen det nå er en del av, har det aldri før strømmet på med så mye informasjon på så kort tid. Stadig oftere må vitenskapelige miljøer omdefinere sannheter og se på mennesket og skapelsen med nye øyne. ENDRING I EMNING er et nettsted som tar opp mange emner som kan virke like kontroversielle som påstanden om at jorden var rund den gangen de fleste lærde mente at den var flat. Intensjonen er å rive litt i eksisterende paradigmer og trosoppfatninger for å få plass til noe nytt. Hjelpe oss til å huske det som en gang var. For mens menneskets posisjon vandrer på historiens tidslinje i den store syklusen 'precession of the equinox', endres også dets evne til å leve på en helhetlig og rasjonell måte.

Når vi dør, fortsetter vår bevissthet i en annen sfære. Og i alle sfærer vi som kosmiske egg kan eksistere i, finner vi universelle lover som rommer blant annet det vi i dag kjenner som fysikk. Men den rommer også andre fagområder som bare venter på å bli oppdaget og fult ut forstått. Kvantefeltteori og bølgegenetikk er to eksempler. I oppdagelsen av og forståelsen for nye universelle lover, ligger vår frigjøring fra det eksisterende. Det gamle. Vi vil oppdage at vi er mye mer enn det religionene og vitenskapen så langt har ønsket og evnet å formidle. Vi vil oppdage den sykliske reisen vi alle er en del av. En reise først og fremst i frekvenser. Vi vil oppdage vår sjels hunger etter å transmutere. Etter å forene det som en gang ble fragmentert og nedsenket i en mye tidligere fase av syklusen vi er en del av.

Når vi nå trer inn i en ny tidsalder, må den eksisterende vitenskapen slippe hangen til å understøtte kommersialismen. Dette uhensiktsmessige 'ekteskapet' bidrar til en utsettelse av viktige paradigmeskifter. Vitenskapen må være frigjort fra skjulte økonomiske incentiver. Bare da vil den kunne gi oss svar på de evige spørsmålene vi til alle tider har stilt. Da vil sannheter som oppdages i det komplekse, harmonere med sannheter i det enkle. Og det vi observerer i makrokosmos, vil harmonere med det vi observerer i mikrokosmos. Sannheter som vitenskapen bringer frem i fremtiden, vil harmonere med vitenskapen som ble nedskrevet for mangfoldig tusen år siden. I et større tidsperspektiv vil vi se at kunnskap øker og avtar med en syklisk karakter. At mennesket er underlagt langt flere og lengre sykluser enn de vi umiddelbart observerer i våre liv som døgn, år og ikke minst livet selv.

Vi skal se at det pågår en naturlig endring fra noe gammelt og til noe nytt. Vi er i ferd med å forlate fiskene og tre inn i vannmannens tidsalder. Det går 2160 år mellom hvert skifte. Ikke bare er vi vitne til et skifte fra en tidsalder til en annen. Vi er også vitne til starten på en helt ny syklus i Zodiaken hvor det maskuline transformeres til det feminine. Det mest fantastiske øyeblikket i Zodiakens syklus på ca. 26 000 år. Som et resultat av denne hendelsen, oppleves en økende forståelse for menneskets udødelighet og skapelsens evige og sykliske natur. Hellig skrift fra utallige religioner og trossystemer har beskrevet den tiden vi lever i hvor alt skal være i endring og jorden skal klargjøres for noe nytt. Et viktig fyrtårn på historiens tidslinje er når mennesket har lært å fly på vinger som fuglen og produsere strøm. Et tidspunkt vismenn i årtusener har snakket om og sett frem til. 

Vi er lysende stjerner midlertidig bundet til en fysisk kropp. Energifragmenter utgått fra KILDEN på en reise i universets mange plan og dimensjoner. Denne reisen vil en gang i fremtiden ende med nok en sammensmeltning med KILDEN. Underveis er mennesket i ferd med å forlate Det Store Mentale Plan og tre inn i Det Store Spirituelle Plan og dermed transformeres til lys. Som en larve endres til en vakker sommerfugl i det den bryter ut av kokongen, vil menneskets indre lys også slippes løs og bli fri.