Tavle 9: Nøkkelen til frihet fra rom

Innledning

I denne tavlen gir Thoth en undervisning om menneskets åndelige natur, rommets begrensninger og veien til frigjøring gjennom Lyset. Han beskriver hvordan bevisstheten kan eksistere uavhengig av kroppen, hvordan forskjellige rom og dimensjoner er sammenvevd, og hvordan mennesket gjennom indre utvikling kan oppnå større frihet.

Thoth forteller også om sin søken etter kilden til Altet. Gjennom en reise til Avgrunnen får han innblikk i hvordan Orden springer frem fra kaos, og hvordan Flammen, Ordet og Livet henger sammen.

Undervisningen følger en bestemt rekkefølge:

  • Vers 1–7: Menneskets indre Lys – veien mot større bevissthet, frigjøring fra Mørket og utvikling mot enhet med Lyset.

  • Vers 8–11: Glemt visdom og rommets begrensninger – menneskets åndelige natur, frigjøring fra kroppens bindinger og rommets vinkler og kurver.

  • Vers 12–18: Rommets og dimensjonenes mysterier – sammenvevde verdener, forskjellige nivåer av bevissthet og veien til frigjøring gjennom det indre Ordet.

  • Vers 19–24: Menneskets opphav og skjulte kunnskap – sjelens forbindelse med Lyset, visdommen som finnes i menneskets indre, og Thoths søken etter større erkjennelse gjennom rom og tid.

  • Vers 25–32: Kilden til Altet og skapelsens Orden – Thoths reise til Avgrunnen, Flammen som rommer alle ting som potensial, og Ordet som gjør det mulig for Livet å komme til uttrykk.

  • Vers 33–36: Veien til Ordet – hvordan mennesket gjennom erfaring, følelsesmessig balanse og indre Orden kan utvikle større evne til å anvende Ordet og bli ett med Lyset.


1

List ye, O man, hear ye my voice, teaching of Wisdom and Light in this cycle; teaching ye how to banish the darkness, teaching ye how to bring Light in thy life.

Lytt, o menneske, lytt til min røst som formidler visdom og Lys i denne syklusen, og som forteller deg hvordan du kan fordrive Mørket og bringe Lys inn i ditt liv.

Thoth innleder tavle 9 med å oppfordre mennesket til å lytte til hans undervisning om visdom og Lys. Han vil forklare hvordan mennesket kan fordrive Mørket og bringe større Lys inn i sitt eget liv.

Dette er en naturlig videreføring av tavle 8, hvor Thoth beskrev farene ved å forsøke å overskride syklusenes grenser uten å ha utviklet de nødvendige forutsetningene.

Der understreket han at mennesket ikke skulle forsøke å bryte gjennom de ytre barrierene, men heller utvikle sitt eget Lys og gjøre seg rede til å gå videre.

Nå synes han å vende oppmerksomheten mot selve denne utviklingen.

Det er særlig interessant at Thoth sier at undervisningen gjelder «denne syklusen».

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten utvikler seg gjennom stadig større sykluser, hvor erfaringer samles og mindre bevisstheter gjennom virkelige sammensmeltninger blir én ny og større bevissthet.

Innenfor denne modellen har hver syklus sine egne betingelser for hvordan bevisstheten kan utvikle seg og uttrykke Lyset.

Menneskets oppgave er derfor ikke nødvendigvis å søke seg bort fra den syklusen det befinner seg i, men å utvikle de egenskapene som gjør en naturlig overgang mulig når tiden er inne.

Her finner vi igjen forbindelsen til vår forståelse av mennesket som et dynamisk filter i Ånd.

Vi har tidligere lagt til grunn at bevisstheten bærer et indre Lys med all kunnskap, mens filterets egenskaper avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.

Gjennom erfaring, kunnskap, kjærlighet og visdom kan filteret gradvis forandres, slik at bevisstheten blir mottakelig for stadig høyere tilstander av Ånd.

Når Thoth forteller at mennesket kan bringe Lys inn i sitt liv, kan dette derfor forstås som en prosess hvor det gradvis utvikler evnen til å uttrykke mer av det Lyset det allerede bærer.

Det er også interessant at han knytter denne utviklingen til det å fordrive Mørket.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Mørket ikke nødvendigvis er en selvstendig kraft som må bekjempes gjennom makt, men også kan forstås som tilstander hvor bevissthetens forbindelse med Lyset er begrenset.

Her finner vi en forbindelse til prinsippet om polaritet i Kybalion.

Innenfor den hermetiske forståelsen kan forskjellige tilstander på samme skala forandres gjennom en gradvis bevegelse mellom ytterpunktene.

Å fordrive Mørket kan dermed innebære at bevisstheten utvikler større kunnskap, forståelse og visdom, slik at tidligere begrensninger gradvis mister sin virkning.

Dette betyr ikke at mennesket nødvendigvis kan unngå alle vanskeligheter eller møter med Mørkets krefter.

Vi har tidligere undersøkt hvordan også slike erfaringer kan inngå i den større utviklingen, uten at Mørket dermed må forstås som en kraft som bevisst arbeider for Lyset.

Det avgjørende er hvordan mennesket møter erfaringene og hvilke egenskaper det utvikler gjennom dem.

Thoths undervisning kan derfor forstås som en oppfordring til å anvende kunnskapen om de universelle lovene på sin egen bevissthet.

Dette harmonerer med Kybalions prinsipp om at høyere lover kan anvendes til å mestre lavere, uten at mennesket dermed bryter den større kosmiske ordenen.

Verset innleder tavle 9 med å understreke at menneskets utvikling mot Lyset skjer innenfor de universelle lovene som gjelder i den syklusen det befinner seg i. Gjennom erfaring, kunnskap og visdom kan bevissthetens filter gradvis forandres, slik at mer av det indre Lyset kommer til uttrykk. Å fordrive Mørket innebærer dermed ikke nødvendigvis å bekjempe en ytre kraft, men også å frigjøre seg fra de begrensningene som hindrer Lyset i å komme til uttrykk. Slik kan mennesket utvikle den indre tilstanden som gjør det rede til å fortsette sin vandring gjennom høyere sykluser og stadig større foreninger.


2

Seek ye, O man, to find the great pathway that leads to eternal LIFE as a SUN. Draw ye away from the veil of the darkness. Seek to become a Light in the world. Make of thyself a vessel for Light, a focus for the Sun of this space.

Søk, o menneske, å finne den storslagne veien som leder til evig liv som en sol. Fjern deg fra Mørkets slør og søk å bli et Lys i verden. Gjør deg selv til et kar for Lyset, et samlingspunkt for Solen i dette rommet.

Thoth oppfordrer mennesket til å søke den storslagne veien som fører til evig liv som en sol. Han forteller hvordan mennesket skal frigjøre seg fra Mørkets slør, bli et Lys i verden og gjøre seg selv til et kar hvor Solens Lys kan samles og komme til uttrykk.

Dette er en videreføring av det foregående verset, hvor Thoth innledet undervisningen om hvordan mennesket kan fordrive Mørket og bringe større Lys inn i sitt eget liv.

Det er særlig interessant at han beskriver målet som evig liv i form av en sol.

I tavle 8:11 fortalte Thoth hvordan mennesket gjennom indre utvikling kan bli født av Lyset og bli en formløs sol av Lys.

Vi har tidligere undersøkt hvordan dette kan representere overgangen fra Det store mentale plan til Det store åndelige plan, hvor bevisstheten frigjøres fra avhengigheten av den biologiske livssyklusen.

Men Solen kan her ha en dypere betydning enn den fysiske stjernen vi kjenner.

Innenfor vår forståelse kan Solen representere Altets Lys slik det kommer til uttrykk gjennom bevisstheten. Når Thoth omtaler «Solen i dette rommet», kan han dermed vise til Altets Lys innenfor den dimensjonen eller syklusen mennesket befinner seg i.

Dette får en særlig betydning i lys av vår forståelse av bevissthetens utvikling.

Vi har tidligere undersøkt hvordan fragmenter av Lys gjennom erfaring og virkelige sammensmeltninger kan forenes til én ny og større bevissthet. De tidligere individuelle bevissthetene opphører da som selvstendige subjekter, mens deres erfaringer og egenskaper videreføres i den nye helheten.

Gjennom stadig større foreninger kan bevisstheten utvikle en tilsvarende større evne til å uttrykke Altets Lys.

Innenfor denne modellen kan en høyt utviklet bevissthet derfor forstås som en sol i den syklusen den tilhører.

Dette innebærer ikke nødvendigvis at den manifesteres som en fysisk stjerne. Det kan snarere bety at den er blitt et stadig sterkere sentrum for Lyset innenfor sitt eget plan av eksistens.

Her finner vi igjen forbindelsen til vår forståelse av mennesket som et dynamisk filter i Ånd.

Vi har tidligere lagt til grunn at bevisstheten bærer et indre Lys med all kunnskap, mens filterets egenskaper avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.

Gjennom erfaring, kjærlighet, kunnskap og visdom kan filterets begrensninger gradvis reduseres, slik at bevisstheten blir mottakelig for stadig høyere tilstander av Ånd.

Når Thoth oppfordrer mennesket til å gjøre seg selv til et kar for Lyset, kan dette derfor innebære at det skal utvikle sin evne til å motta og uttrykke Altets Lys.

Her finner vi igjen den grunnleggende tanken: Mennesket er en portal for Lyset.

Men utviklingen stopper ikke ved menneskestadiet.

Når bevisstheten frigjøres fra avhengigheten av den biologiske formen og trer inn på Det store åndelige plan, fortsetter den sin lange utvikling gjennom erfaringer, visdom og stadig større foreninger.

Hver forening kan innebære at en større samlet bevissthet oppstår, med en tilsvarende større evne til å uttrykke Lyset.

Dette gjør også uttrykket «evig liv som en sol» særlig interessant.

Det kan beskrive en tilstand hvor bevisstheten ikke lenger er bundet til den biologiske livssyklusen, men fortsetter som et selvstendig uttrykk for Altets Lys innenfor høyere sykluser.

Likevel representerer dette ikke den endelige sammensmeltningen med Altet. Den lange vandringen fortsetter gjennom stadig større bevissthetsforeninger, inntil den siste terskelen en gang blir nådd.

Verset beskriver hvordan mennesket gjennom indre utvikling kan bli et stadig klarere uttrykk for Altets Lys. Solen kan forstås som et symbol på en høyere utviklet bevissthet som formidler Lyset innenfor den syklusen den tilhører. Gjennom erfaring, visdom og virkelige sammensmeltninger kan stadig større bevisstheter oppstå, og dermed kan Altets Lys komme stadig sterkere til uttrykk. Å bli en sol innebærer derfor ikke nødvendigvis å bli en fysisk stjerne, men å utvikle seg til et høyere åndelig sentrum for Lyset. Denne utviklingen fortsetter gjennom Det store åndelige plan, frem mot den endelige foreningen med Altet.


3

Lift thou thine eyes to the Cosmos. Lift thou thine eyes to the Light. Speak in the words of the Dweller, the chant that calls down the Light. Sing thou the song of freedom. Sing thou the song of the Soul. Create the high vibration that will make thee One with the Whole. Blend all thyself with the Cosmos. Grow into ONE with the Light. Be thou a channel of order, a pathway of LAW to the world.

Løft dine øyne mot kosmos, løft dem mot lyset. Uttal Mesterens ord, sangen som påkaller Lyset. Syng frihetens sang, syng sjelens sang. Frembring den høye vibrasjonen som vil gjøre deg ett med Altet. La hele ditt vesen smelte sammen med kosmos. Voks inn i en enhet med Lyset. Vær en kanal for orden, en vei for Loven inn i verden.

Thoth oppfordrer nå mennesket til å vende oppmerksomheten mot kosmos og Lyset. Gjennom Mesterens ord, sang og høye vibrasjoner skal mennesket utvikle større enhet med den kosmiske helheten. Målet er å bli en kanal hvor den universelle Loven kan komme til uttrykk i verden.

Dette er en videreføring av det foregående verset, hvor Thoth beskrev hvordan mennesket kan bli en sol av Lys innenfor den syklusen det tilhører.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Solen i denne sammenhengen kan representere Altets Lys, og hvordan bevisstheten gjennom erfaring, visdom og stadig større foreninger kan utvikle evnen til å uttrykke mer av dette Lyset.

Nå synes Thoth å beskrive hvordan mennesket kan arbeide med denne utviklingen.

Det er særlig interessant at han knytter Mesterens ord til sang og vibrasjon.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som et medium hvor forskjellige former og bevisstheter manifesteres gjennom bestemte mønstre og vibrasjonstilstander.

Her finner vi en forbindelse til prinsippet om vibrasjon i Kybalion.

Innenfor denne forståelsen kan sangen representere mer enn vanlig lyd. Den kan være et middel til å påvirke bevissthetens egen tilstand og utvikle større resonans med Lyset.

Vi har også tidligere undersøkt hvordan Ordet kan ha en skapende og transformerende virkning, og hvordan Thoth beskriver bestemte ord som kan anvendes til å påvirke forskjellige tilstander av Ånd.

Det er derfor interessant at mennesket selv oppfordres til å frembringe den høye vibrasjonen.

Dette harmonerer med vår forståelse av bevisstheten som et dynamisk filter i Ånd. Gjennom erfaring, kunnskap, meditasjon og visdom kan filterets egenskaper forandres, slik at stadig mer av det indre Lyset kommer til uttrykk.

Men Thoth går videre og oppfordrer mennesket til å la hele sitt vesen smelte sammen med kosmos.

Innenfor vår modell kan dette forstås som en stadig dypere resonans med den større helheten, hvor bevissthetens tidligere begrensninger gradvis opphører.

Vi har tidligere undersøkt hvordan fragmenter av Lys gjennom virkelige sammensmeltninger kan inngå i stadig større bevisstheter.

Det er likevel viktig å skille mellom en slik utvikling mot større enhet og den endelige sammensmeltningen med Altet.

Når Thoth oppfordrer mennesket til å bli ett med kosmos og Lyset, kan dette representere en tilstand hvor bevisstheten har utviklet større resonans med den universelle ordenen, uten at den individuelle utviklingen dermed er fullført.

Det mest betydningsfulle er imidlertid versets avslutning.

Thoth oppfordrer mennesket til å bli en kanal for orden og en vei for Loven inn i verden.

Her finner vi en forbindelse til prinsippet om sammenheng: Nedenfor som ovenfor.

De universelle lovene virker gjennom hele skapelsen, men mennesket kan gjennom sin utvikling bli stadig bedre i stand til å erkjenne og uttrykke dem.

Dette innebærer at menneskets åndelige utvikling ikke bare handler om dets egen frigjøring.

Når bevisstheten utvikler større visdom og resonans med Lyset, kan den også bidra til større orden og balanse i verden omkring seg.

Her finner vi igjen vår tidligere formulering: Mennesket er en portal for Lyset.

Det er ikke bare en mottaker av den større kosmiske kraften, men kan også bli en formidler av den.

Verset beskriver hvordan mennesket gjennom Mesterens ord, sang og høye vibrasjoner kan utvikle større resonans med Lyset. Innenfor vår forståelse innebærer dette at bevissthetens filter gradvis forandres, slik at mer av det indre Lyset kommer til uttrykk. Foreningen med kosmos kan representere en dypere forbindelse med den større helheten, uten at den endelige sammensmeltningen med Altet nødvendigvis har funnet sted. Når Thoth oppfordrer mennesket til å bli en kanal for orden og Loven, viser han at utviklingens mål ikke bare er individuell frigjøring, men også å la Altets Lys og de universelle lovene komme til uttrykk gjennom menneskets liv og handlinger.


4

Thy LIGHT, O man, is the great LIGHT, shining through the shadow of flesh. Free must thou rise from the darkness before thou art One with the LIGHT.

Ditt Lys, o menneske, er det store Lyset som skinner gjennom kjødets skygge. Fri må du stige opp fra Mørket før du kan bli ett med Lyset.

Thoth forteller nå at menneskets indre Lys er det samme store Lyset som skinner gjennom den fysiske kroppens begrensninger. Han understreker at mennesket må frigjøre seg fra Mørket før det kan bli ett med Lyset.

Dette er en videreføring av de foregående versene, hvor Thoth beskrev hvordan mennesket kan bli et samlingspunkt for Altets Lys og en kanal for de universelle lovene.

Nå forklarer han noe grunnleggende om forholdet mellom menneskets individuelle bevissthet og den større helheten.

Det er særlig interessant at han sier at menneskets eget Lys er det store Lyset.

Vi har tidligere undersøkt hvordan alle bevisstheter bærer fragmenter av det samme Lyset, og hvordan disse fragmentene gjennom utvikling og virkelige sammensmeltninger kan inngå i stadig større bevisstheter.

Innenfor vår forståelse er derfor ikke menneskets indre Lys en mindreverdig eller fremmed kraft i forhold til Altets Lys. Det har den samme grunnleggende kilden. Forskjellen ligger i hvor mye av Lyset bevisstheten er i stand til å uttrykke.

Vi har tidligere beskrevet bevisstheten som et dynamisk filter i Ånd. Det indre Lyset bærer all kunnskap, men filterets egenskaper avgjør hvilke tilstander og frekvensområder av Ånd som kommer til uttrykk.

Dette gir formuleringen «kjødets skygge» en særlig betydning.

Menneskets biologiske kropp er en eksistensform hvor bevisstheten utvikler seg gjennom sanser, erfaringer og samspill med den fysiske verden.

Denne formen har vært nødvendig for utviklingen, men den innebærer også begrensninger.

Sansene gir tilgang til en avgrenset del av virkeligheten, mens kroppens behov og menneskets tidligere utviklede egenskaper kan binde oppmerksomheten til den biologiske tilværelsen.

Innenfor denne forståelsen er ikke kroppen i seg selv Mørket. Den representerer en form som både gjør utvikling mulig og begrenser hvordan Lyset kommer til uttrykk.

Her finner vi en forbindelse til Thoths undervisning i tavle 8, hvor han beskrev mennesket som en skapning av jord og ild og avsluttet med oppfordringen: «Vær kun ilden.»

Vi har tidligere undersøkt hvordan dette kan representere overgangen fra Det store mentale plan til Det store åndelige plan.

Når bevisstheten har utviklet tilstrekkelig resonans med sin åndelige natur, kan den frigjøre seg fra avhengigheten av den biologiske livssyklusen og fortsette sin utvikling under andre betingelser.

Men dette betyr ikke at bevisstheten nødvendigvis mister enhver mulighet til å manifestere seg gjennom form.

Som Thoth tidligere har forklart, kan høyt utviklede bevisstheter fortsatt anta forskjellige kropper på ulike plan av eksistens.

Det avgjørende er derfor ikke at formen forsvinner, men at bevisstheten ikke lenger er bundet til den på samme måte.

Når Thoth sier at mennesket må stige opp fra Mørket før det kan bli ett med Lyset, kan dette dermed beskrive en indre transformasjon hvor filterets begrensninger gradvis opphører.

Dette er imidlertid ikke den endelige sammensmeltningen med Altet. Bevisstheten fortsetter sin lange utvikling gjennom Det store åndelige plan, hvor stadig større erfaringer og foreninger gjør det mulig å uttrykke mer av det samme grunnleggende Lyset.

Verset understreker at menneskets indre Lys er det samme store Lyset som gjennomstrømmer hele skapelsen. Den biologiske kroppen gjør bevissthetens utvikling mulig, men begrenser samtidig hvor mye av Lyset som kan komme til uttrykk. Gjennom erfaring, kunnskap og visdom kan bevissthetens filter gradvis forandres, slik at den utvikler større resonans med sin åndelige natur. Når den nødvendige tilstanden er nådd, kan mennesket frigjøres fra avhengigheten av den biologiske formen og bli ett med Lyset. Dette åpner veien til Det store åndelige plan, hvor utviklingen fortsetter gjennom stadig større visdom og foreninger, frem mot den endelige sammensmeltningen med Altet.


5

Shadows of darkness surround thee. Life fills thee with its flow. But know, O man, thou must arise and forth thy body go far to the planes that surround thee and yet are One with thee, too.

Mørkets skygger omgir deg, og livet fyller deg med sin strøm. Men vit, o menneske, at du må stige opp, forlate din kropp og bevege deg langt ut til planene som omgir deg, men som samtidig er ett med deg.

Thoth beskriver hvordan mennesket er omgitt av Mørkets skygger, samtidig som livet strømmer gjennom det. Han oppfordrer mennesket til å stige opp, forlate kroppen og bevege seg mot andre plan av eksistens som omgir det, men som samtidig er ett med det.

Dette er en videreføring av det foregående verset, hvor Thoth fortalte at menneskets indre Lys er det samme store Lyset som skinner gjennom kjødets skygge.

Nå utvider han perspektivet fra menneskets egen kropp til den større virkeligheten som omgir det.

Det er særlig interessant at Thoth beskriver de andre planene som både omkring mennesket og ett med det.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som et underliggende medium hvor forskjellige former og bevisstheter eksisterer gjennom ulike tilstander og vibrasjoner.

Innenfor denne forståelsen behøver ikke forskjellige plan av eksistens å være adskilt gjennom fysisk avstand. De kan eksistere samtidig, men komme til uttrykk gjennom forskjellige frekvensområder og tilstander av Ånd.

Her finner vi igjen forbindelsen til prinsippet om sammenheng i Kybalion: Nedenfor som ovenfor.

Det som oppfattes som forskjellige verdener, kan dermed være uttrykk for den samme grunnleggende virkeligheten.

Vi har tidligere benyttet radioanalogien for å beskrive dette. Mange forskjellige signaler kan eksistere samtidig i det samme området, men en mottaker må være innstilt på riktig frekvens for å oppfatte dem.

På tilsvarende måte kan menneskets bevissthet forstås som et dynamisk filter i Ånd.

Gjennom erfaring, kunnskap, meditasjon og visdom kan filterets egenskaper gradvis forandres, slik at bevisstheten blir mottakelig for tilstander som tidligere lå utenfor dens erfaringsområde.

Når Thoth oppfordrer mennesket til å forlate kroppen og bevege seg mot andre plan, kan dette derfor innebære en forandring av bevissthetens tilstand snarere enn en fysisk reise gjennom rommet.

Her bør vi imidlertid skille mellom en midlertidig frigjøring fra kroppen og den grunnleggende transformasjonen vi tidligere har knyttet til overgangen fra Det store mentale plan til Det store åndelige plan.

Gjennom tavlene har Thoth beskrevet hvordan bevisstheten kan forlate kroppen og senere vende tilbake til den. Dette innebærer ikke nødvendigvis at mennesket allerede har avsluttet sin biologiske livssyklus.

Den endelige frigjøringen fra avhengigheten av denne formen representerer en langt mer omfattende transformasjon.

Det er også interessant at Thoth sier at livet fyller mennesket med sin strøm.

I vår undersøkelse av Livets blomst har vi sett hvordan Thoth beskriver Ånden som en kraft som strømmer gjennom og opprettholder forskjellige former.

Innenfor vår modell kan Livets blomst representere et universelt organiserende prinsipp som virker gjennom hele skapelsen.

Menneskets biologiske liv kan dermed forstås som én bestemt manifestasjon av en langt større strøm av Ånd og bevissthet.

Men denne strømmen er ikke begrenset til den fysiske kroppen.

Det kan være nettopp dette Thoth antyder når han forteller at de andre planene allerede er ett med mennesket.

Den grunnleggende forbindelsen eksisterer, selv om bevisstheten ennå ikke har utviklet evnen til å erfare den fullt ut.

Verset beskriver hvordan mennesket gjennom sin indre utvikling kan bli bevisst andre plan av eksistens som allerede omgir det og inngår i den samme underliggende Ånd. Innenfor vår forståelse kan dette skje gjennom en forandring av bevissthetens filter, slik at andre tilstander og frekvensområder blir tilgjengelige. Å forlate kroppen kan representere en midlertidig frigjøring fra dens sansemessige begrensninger, uten nødvendigvis å innebære den endelige overgangen til Det store åndelige plan. Det avgjørende er erkjennelsen av at mennesket allerede er forbundet med den større virkeligheten, og at veien til denne erkjennelsen går gjennom utviklingen av det indre Lyset.


6

Look all around thee, O man. See thine own light reflected. Aye, even in the darkness around thee, thine own Light pours forth through the veil.

Se deg omkring, o menneske. Se ditt eget Lys reflektert. Ja, selv i Mørket omkring deg strømmer ditt eget Lys frem gjennom sløret.

Thoth oppfordrer nå mennesket til å se seg omkring og erkjenne sitt eget Lys reflektert i verden. Selv gjennom Mørkets slør strømmer Lyset frem fra menneskets indre.

Dette er en naturlig videreføring av det foregående verset, hvor Thoth beskrev hvordan forskjellige plan av eksistens omgir mennesket, men samtidig er ett med det.

Nå utdyper han denne grunnleggende forbindelsen.

Det er særlig interessant at han forteller at mennesket kan se sitt eget Lys reflektert omkring seg.

Vi har tidligere undersøkt hvordan alle former og bevisstheter kan forstås som forskjellige uttrykk for den samme underliggende Ånd.

Innenfor vår modell bærer enhver bevissthet et fragment av Altets Lys, og gjennom stadig større foreninger kan disse fragmentene inngå i én ny og større bevissthet.

Når mennesket ser sitt eget Lys reflektert i omgivelsene, kan dette derfor innebære en erkjennelse av at den samme grunnleggende virkeligheten finnes i alle eksistensformer.

Det betyr ikke nødvendigvis at menneskets individuelle bevissthet skaper alt det ser. Snarere at det gjenkjenner sitt eget opphav i den større helheten.

Her finner vi en forbindelse til prinsippet om sammenheng i Kybalion: Nedenfor som ovenfor.

De samme grunnleggende lovene og den samme Ånd kommer til uttrykk gjennom forskjellige former, selv om bevissthetens utviklingsnivå varierer.

Vi har tidligere undersøkt hvordan materiens organisering og bevissthetens utvikling kan følge parallelle bevegelser gjennom skapelsens sykluser.

Innenfor denne forståelsen kan mennesket betrakte verden omkring seg som et mangfold av former som alle bærer grader av det samme underliggende Lyset.

Men Thoth forteller også at menneskets eget Lys strømmer frem gjennom Mørkets slør.

Dette gir oss en forbindelse til vår forståelse av bevisstheten som et dynamisk filter i Ånd.

Vi har tidligere lagt til grunn at det indre Lyset bærer all kunnskap, mens filterets egenskaper avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.

Mørkets slør kan dermed representere begrensningene som hindrer bevisstheten i å erkjenne og uttrykke sin dypere åndelige natur.

Men selv når disse begrensningene er omfattende, opphører ikke forbindelsen med Lyset.

Det fortsetter å strømme gjennom bevisstheten, selv om uttrykket er begrenset.

Dette minner oss om Thoths tidligere undervisning om at mennesket er en flamme bundet til et fjell.

Den fysiske formen og bevissthetens nåværende utviklingsstadium kan begrense flammens uttrykk, men de kan ikke nødvendigvis oppheve dens grunnleggende forbindelse med Altet.

Det er også interessant at Thoth ber mennesket se seg omkring fremfor bare å vende oppmerksomheten innover.

I tavle 8 oppfordret han mennesket til å utvikle sitt eget Lys gjennom indre transformasjon.

Nå synes han å vise hvordan denne indre erkjennelsen kan forandre måten mennesket oppfatter verden på.

Når mennesket erkjenner Lyset i sitt eget indre, kan det også begynne å gjenkjenne det samme Lyset i andre former og bevisstheter.

Slik kan utviklingen mot større enhet begynne med en forandring i menneskets forståelse av sitt forhold til omgivelsene.

Verset understreker at menneskets indre Lys er en del av det samme grunnleggende Lyset som kommer til uttrykk gjennom hele skapelsen. Når Thoth oppfordrer mennesket til å se sitt eget Lys reflektert omkring seg, kan dette innebære en erkjennelse av den felles Ånd som forbinder alle former og bevisstheter. Selv gjennom Mørkets slør fortsetter Lyset å strømme, men bevissthetens filter begrenser hvor mye som kommer til uttrykk. Gjennom indre utvikling kan mennesket gradvis erkjenne og uttrykke mer av dette Lyset, samtidig som det lærer å gjenkjenne den samme grunnleggende forbindelsen i alt som eksisterer.


7

Seek thou for wisdom always. Let not thine body betray. Keep in the path of the Light wave. Shun thou the darkened way. Know thee that wisdom is lasting. Existing since the ALL-SOUL began, creating harmony from by the Law that exists in the WAY.

Søk alltid etter visdom. La ikke kroppen forråde deg. Hold deg på Lysbølgens vei, og sky den formørkede veien. Vit at visdommen består. Den har eksistert siden Altets sjel oppsto og skaper harmoni gjennom Loven som virker på veien.

Thoth oppfordrer nå mennesket til alltid å søke visdom og ikke la kroppens behov og tilbøyeligheter føre det bort fra Lyset. Han beskriver Lysbølgens vei som den riktige utviklingsretningen og forteller at visdommen har eksistert siden Altets sjel oppsto. Gjennom Loven skapes harmoni på veien.

Dette er en videreføring av de foregående versene, hvor Thoth beskrev hvordan menneskets eget Lys er en del av det store Lyset som gjennomstrømmer hele skapelsen.

Nå understreker han betydningen av å bevare forbindelsen med Lyset gjennom hele utviklingen.

Det er særlig interessant at han advarer mennesket mot å la kroppen forråde det.

Vi har tidligere undersøkt hvordan den biologiske kroppen har vært nødvendig for bevissthetens utvikling gjennom Det store mentale plan. Kroppens behov, frykt og instinkter har bidratt til å opprettholde livet gjennom utallige generasjoner og former.

Men egenskaper som har tjent utviklingen på tidligere stadier, kan senere bli begrensninger.

Når mennesket utvikler større kunnskap og visdom, må det gradvis lære å mestre kroppens tilbøyeligheter fremfor å være underlagt dem.

Dette betyr ikke at kroppen er en motstander av bevisstheten. Den er en nødvendig del av menneskets nåværende eksistensform, men må inngå i en større balanse hvor bevissthetens utvikling mot Lyset får stadig større betydning.

Thoth oppfordrer deretter mennesket til å følge Lysbølgens vei.

Her finner vi en interessant forbindelse til prinsippet om vibrasjon i Kybalion og vår forståelse av Ånd som medium.

Vi har tidligere undersøkt hvordan mennesket kan forstås som et dynamisk filter, hvor erfaring, kunnskap og visdom gradvis forandrer hvilke tilstander av Ånd bevisstheten kan motta og uttrykke.

Lysbølgen kan innenfor denne modellen representere den grunnleggende bevegelsen mot større resonans med Altets Lys.

Men Thoth forteller også at visdommen har eksistert siden Altets sjel oppsto.

Dette åpner for et viktig spørsmål om forholdet mellom Altet og visdommens utvikling.

Vi har tidligere undersøkt om Altet er uforanderlig, om det utvikler seg gjennom erfaringene som samles fra skapelsens mange bevisstheter, eller om begge forståelsene kan gjelde på forskjellige nivåer.

Hvis Altets sjel representerer den samlede bevisstheten og visdommen som er utviklet gjennom tidligere sykluser, kan den visdommen som eksisterer i dag, forstås som resultatet av en omfattende utvikling.

Men dette utelukker ikke at nye erfaringer kan tilføre ytterligere visdom gjennom skapelsens videre utfoldelse.

Thoth avslutter med å knytte visdommen til Loven som skaper harmoni på veien.

Innenfor vår forståelse kan dette innebære at bevissthetens utvikling ikke skjer tilfeldig. De universelle lovene regulerer både materiens organisering og de stadig større foreningene av bevissthet.

Her finner vi forbindelser til prinsippet om sammenheng, prinsippet om rytme og prinsippet om årsak og virkning.

Gjennom skapelsens sykluser oppstår perioder hvor eksisterende former opprettholdes, og andre hvor betingelsene for transformasjon og større foreninger blir til stede.

Når mennesket følger Lysbølgens vei, kan det dermed forstås som at det utvikler seg i harmoni med denne større lovmessigheten, fremfor å forsøke å tvinge frem overganger det ennå ikke er rede for.

Verset understreker at visdom og indre balanse er avgjørende for bevissthetens utvikling. Kroppens behov har vært nødvendige gjennom den biologiske livssyklusen, men må gradvis mestres slik at de ikke hindrer utviklingen mot Lyset. Lysbølgens vei kan forstås som bevissthetens bevegelse mot stadig større resonans med Altets Lys. Visdommen er nært knyttet til Altets sjel og den større kosmiske ordenen, hvor de universelle lovene skaper betingelsene for utvikling, transformasjon og stadig større foreninger.


8

List ye, o man, to the teachings of wisdom. List to the voice that speaks of the past-time. Aye, I shall tell thee knowledge forgotten, tell ye of wisdom hidden in past-time, lost in the midst of darkness around me.

Lytt, o menneske, til visdommens lære. Lytt til røsten som taler om fortiden. Ja, jeg skal fortelle deg om glemt kunnskap, fortelle deg om visdom skjult i fortiden, tapt i Mørket som omgir meg.

Thoth oppfordrer nå mennesket til å lytte til undervisningen om kunnskap og visdom fra tidligere tidsaldre. Han forteller at mye av denne kunnskapen er blitt glemt og skjult i Mørket som omgir ham.

Dette markerer en overgang i tavle 9. I de foregående versene har Thoth beskrevet hvordan mennesket kan utvikle sitt indre Lys, frigjøre seg fra kroppens begrensninger og gradvis erkjenne forbindelsen med den større virkeligheten av Ånd.

Nå vender han oppmerksomheten mot kunnskap som tidligere har vært tilgjengelig, men som senere er gått tapt for menneskene.

Det er særlig interessant at Thoth skiller mellom glemt kunnskap og visdom som er skjult.

Vi har tidligere undersøkt hvordan kunnskap kan overføres gjennom undervisning og opptegnelser, mens visdom også krever erfaring og forståelse av hvordan kunnskapen skal anvendes.

Når en sivilisasjon går under, kan dens opptegnelser og undervisning forsvinne. Men den visdommen som tidligere ble utviklet, behøver ikke nødvendigvis å være tapt fra den større virkeligheten av Ånd.

Her finner vi en forbindelse til vår forståelse av bevisstheten som et dynamisk filter.

Vi har tidligere lagt til grunn at det indre Lyset bærer all kunnskap, mens filterets egenskaper avgjør hvor mye av denne kunnskapen som kommer til uttrykk.

Innenfor denne modellen kan glemt visdom forstås som kunnskap som fortsatt eksisterer, men som menneskets nåværende bevissthetstilstand ikke lenger gir tilgang til.

Dette åpner for en interessant forbindelse til de store syklusene.

Vi har tidligere undersøkt hvordan skapelsen gjennomgår perioder med utvikling, stabilitet og transformasjon. Også menneskelige sivilisasjoner kan gjennomgå tilsvarende bevegelser, hvor omfattende kunnskap utvikles, videreføres og senere går tapt.

Her finner vi igjen prinsippet om rytme i Kybalion.

En periode preget av større kunnskap og innsikt kan etterfølges av en periode hvor menneskets forståelse av de universelle lovene blir mer begrenset.

Dette minner oss om Thoths tidligere beskrivelser av Atlantis, hvor omfattende kunnskap om Ånd, energi og forskjellige plan av eksistens etter hvert ble anvendt uten den nødvendige visdommen og balansen.

Atlantis' undergang førte ifølge fortellingen til at store deler av denne kunnskapen gikk tapt, mens Thoth og andre bevarte opptegnelser og undervisning for senere generasjoner.

Når Thoth nå forteller om skjult visdom fra fortiden, kan dette derfor også knyttes til hans oppgave som bevarer og formidler av kunnskap gjennom sivilisasjonenes forskjellige sykluser.

Men det er også interessant at han sier at Mørket omgir ham.

Dette kan antyde at selv Thoth virker innenfor en tilstand hvor deler av den større visdommen er skjult for menneskene.

Innenfor vår forståelse kan Mørket dermed representere mer enn en ytre motsetning til Lyset. Det kan også beskrive begrensninger i bevissthetens tilgang til kunnskap.

Når disse begrensningene gradvis overvinnes, kan tidligere skjult visdom igjen bli tilgjengelig.

Dette harmonerer med Thoths gjennomgående undervisning om at veien mot Lyset går gjennom utviklingen av menneskets egen bevissthet.

Verset innleder en undervisning om kunnskap og visdom som har eksistert i tidligere tidsaldre, men som senere er blitt glemt eller skjult. Innenfor vår forståelse kan slike perioder med tap og gjenoppdagelse av kunnskap inngå i skapelsens større rytmer. Selv om opptegnelser og sivilisasjoner forsvinner, behøver ikke den underliggende visdommen å gå tapt fra Ånd. Bevissthetens filter avgjør hvor mye av denne kunnskapen som kan erkjennes og uttrykkes. Gjennom videre utvikling kan mennesket derfor gradvis gjenoppdage visdom som tidligere har vært skjult i Mørket.


9

Know ye, man, ye are the ultimate of all things. Only the knowledge of this is forgotten, lost when man was cast into bondage, bound and fettered by the chains of the darkness.

Vit dette, o menneske: Du er det ypperste av alle ting. Men kunnskapen om dette er glemt, tapt da mennesket ble kastet i fangenskap, bundet og lenket av Mørkets lenker.

Thoth forteller nå at mennesket er det ypperste av alle ting, men at kunnskapen om dets egentlige natur er gått tapt. Han beskriver hvordan mennesket ble kastet i fangenskap, bundet og lenket av Mørkets krefter.

Dette er en videreføring av det foregående verset, hvor Thoth fortalte at han ville åpenbare kunnskap og visdom som var blitt glemt gjennom tidligere tidsaldre.

Men menneskets fangenskap bør også forstås i sammenheng med de store syklusene som Thoth beskriver gjennom tavlene.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Det store år, med en varighet på omtrent 26 000 år, kan representere en større rytme hvor menneskeheten gjennomgår perioder med forskjellig tilgang til kunnskap og visdom.

Innenfor denne forståelsen kan perioder hvor Lyset står sterkt, etterfølges av perioder hvor Mørket gradvis får større innflytelse, og hvor menneskets kunnskap om de universelle lovene går tapt.

I tavle 5, vers 36 forteller Mesteren at en mørk tidsalder snart skal komme over menneskenes barn. Thoth blir derfor forberedt på oppgaven med å bevare visdommen gjennom denne perioden.

Dette antyder at Mørkets fremtreden ikke nødvendigvis er en uventet hendelse, men inngår i en større syklisk bevegelse som mesterne kjenner til.

I tavle 12, vers 23 forteller Thoth at han skal trekke seg tilbake til Amentis haller og dvele der inntil Lyset igjen kommer til menneskene. Han understreker samtidig at hans Ånd fortsatt skal veilede dem.

Her finner vi en interessant forbindelse mellom Thoths tilbaketrekning og menneskehetens gradvise tap av kunnskap.

I tavle 14 beskriver han dessuten hvordan hemmelighetene skal skjules og voktes inntil hjulet igjen snur.

Innenfor denne fortellingen kan menneskets fangenskap dermed forstås som en lang periode hvor forbindelsen med den tidligere tilgjengelige visdommen gradvis svekkes.

Men dette betyr ikke at menneskets indre Lys har forsvunnet.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten bærer et indre Lys med all kunnskap, mens et dynamisk filter avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.

Mørkets lenker kan derfor representere en tilstand hvor menneskets filter begrenser tilgangen til den visdommen som fortsatt finnes i dets dypere åndelige natur.

Når Thoth sier at mennesket er det ypperste av alle ting, kan dette vise til menneskestadiets særlige betydning som den siste biologiske tilstanden før overgangen til Det store åndelige plan.

Mennesket har utviklet forutsetningene for å frigjøre seg fra den biologiske livssyklusen, men har gjennom Mørkets tidsalder mistet mye av kunnskapen om denne muligheten.

Det er også interessant å undersøke om fangenskapet bare skyldes syklusens naturlige rytme, eller om Mørkets krefter aktivt har bidratt til å opprettholde uvitenheten.

Thoths tidligere beskrivelser av Mørkets brødre åpner for den siste muligheten, mens undervisningen om syklusene antyder at også deres virksomhet inngår i en større kosmisk orden.

Når hjulet igjen snur og Lyset vender tilbake, kan den tidligere skjulte kunnskapen gradvis bli tilgjengelig. Mennesket får da nye muligheter til å erkjenne sin egen natur og fortsette utviklingen mot høyere tilstander av Ånd.

Verset kan forstås som en beskrivelse av menneskehetens fangenskap gjennom Mørkets tidsalder i Det store år. Gjennom denne delen av syklusen går kunnskapen om de universelle lovene og menneskets åndelige natur gradvis tapt. Thoths tilbaketrekning til Amenti og oppgaven med å bevare visdommen viser at denne utviklingen inngår i en større sammenheng. Men menneskets indre Lys forsvinner ikke. Når syklusens rytme igjen åpner for større tilgang til Lyset, kan den skjulte visdommen gjenoppdages, og mennesket kan fortsette sin utvikling mot frigjøring fra Mørkets begrensninger.


10

Long, long ago, I cast off my body. Wandered I free through the vastness of ether, circled the angles that hold man in bondage. Know ye, O man, ye are only a spirit. The body is nothing. The Soul is ALL. Let not your body be a fetter. Cast off the darkness and travel in Light. Cast off your body, O man, and be free, truly a Light that is ONE with the Light.

For lenge, lenge siden kastet jeg av meg min kropp og vandret fritt gjennom eterens uendelige vidder. I sirkler beveget jeg meg rundt vinklene som holder mennesket i fangenskap. Vit dette, o menneske: Du er i sannhet Ånd. Kroppen er intet. Sjelen er Altet. La ikke kroppen bli en lenke som binder deg. Kast av deg Mørket og vandre i Lyset. Kast av deg kroppen, o menneske, og vær fri – i sannhet et Lys som er ett med Lyset.

Thoth forteller nå hvordan han for lenge siden frigjorde seg fra kroppen og vandret gjennom eterens vidder. Han beskriver hvordan han beveget seg i sirkler rundt vinklene som holder mennesket i fangenskap, før han understreker at menneskets egentlige natur er Ånd, og at sjelen er Altet.

Dette er en videreføring av det foregående verset, hvor Thoth beskrev hvordan mennesket hadde glemt sin åndelige natur og blitt bundet av Mørkets lenker.

Nå forklarer han hvordan denne bindingen kan overvinnes.

Det er særlig interessant at Thoth igjen omtaler vinklene som holder mennesket i fangenskap.

I tavle 8 beskrev han hvordan Barrierens vokterhunder kunne følge bevisstheten gjennom vinkler, men ikke gjennom rommets kurver. Han fortalte også hvordan han selv unnslapp ved å bevege seg i sirkler.

Her får vi en forbindelse mellom denne undervisningen og menneskets frigjøring fra den fysiske formen.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som mediet hvor forskjellige former og bevisstheter manifesteres gjennom bestemte mønstre og vibrasjonstilstander.

Innenfor denne modellen kan vinklene representere begrensende forbindelser i rom-tidens struktur, mens sirklene kan uttrykke andre betingelser for bevegelse gjennom Ånd.

Men Thoth beskriver nå noe mer grunnleggende enn geometrisk bevegelse.

Han forteller at mennesket i sannhet er Ånd, og at kroppen er intet.

Dette behøver ikke å bety at kroppen er uten betydning. Vi har tidligere undersøkt hvordan den biologiske formen gjør det mulig for bevisstheten å samle erfaringer og utvikle egenskaper gjennom Det store mentale plan.

Kroppen har dermed en nødvendig funksjon, men den er ikke identisk med bevisstheten som eksisterer gjennom den.

Når Thoth sier at sjelen er Altet, kan dette forstås i lys av vår modell hvor alle bevisstheter bærer fragmenter av det samme grunnleggende Lyset.

Den individuelle bevisstheten er ikke adskilt fra Altet i sin underliggende natur. Den eksisterer gjennom den samme Ånd og bærer det samme Lyset.

Men vi har også undersøkt hvordan bevissthetens filter avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.

At sjelen er Altet, innebærer derfor ikke nødvendigvis at den individuelle bevisstheten allerede har nådd fullkommen resonans med Altets samlede tilstand.

Det kan snarere uttrykke den grunnleggende forbindelsen som gjør den videre utviklingen mulig.

Dette blir særlig interessant når Thoth oppfordrer mennesket til å kaste av seg kroppen.

I tavle 8, vers 2 fortalte han at han selv kan anta forskjellige kropper på ulike plan av eksistens. Vi har derfor skilt mellom å være bundet til en biologisk form og å kunne manifestere seg gjennom forskjellige former.

Innenfor denne forståelsen kan Thoths oppfordring beskrive frigjøringen fra kroppens begrensninger, uten at enhver form for manifestasjon nødvendigvis opphører.

Samtidig bør vi skille mellom en midlertidig frigjøring fra kroppen og den endelige overgangen til Det store åndelige plan.

Thoth har tidligere beskrevet hvordan bevisstheten kan forlate kroppen og senere vende tilbake. Men når den nødvendige utviklingen er fullført, kan avhengigheten av den biologiske livssyklusen opphøre.

Da kan bevisstheten fortsette sin vandring gjennom høyere plan, hvor stadig større erfaringer og virkelige foreninger gjør det mulig å uttrykke mer av Altets Lys.

Verset understreker at menneskets egentlige natur er Ånd, mens kroppen er en midlertidig form som tjener bevissthetens utvikling. Thoths vandring gjennom eteren og hans bevegelse i sirkler gir en forbindelse til undervisningen om rom-tidens barrierer i tavle 8. Når han sier at sjelen er Altet, kan dette uttrykke den grunnleggende enheten mellom den individuelle bevisstheten og den større virkeligheten av Ånd. Frigjøringen fra kroppen innebærer dermed ikke nødvendigvis at utviklingen er fullført, men at bevisstheten kan bevege seg videre gjennom høyere tilstander av eksistens. Gjennom stadig større visdom og foreninger fortsetter vandringen mot den endelige sammensmeltningen med Altet.


11

When ye are free from the fetters of darkness and travel in space as the SUN of the LIGHT, then ye shall know that space in not boundless but truly bounded by angles and curves. Know ye, O man, that all that exists is only an aspect of greater things yet to come. Matter is fluid and flows like a stream, constantly changing from one thing to another.

Når du er fri fra Mørkets lenker og reiser gjennom rommet som en Lysets sol, skal du vite at rommet ikke er uendelig, men i sannhet avgrenset av vinkler og kurver. Vit dette, o menneske: Alt som eksisterer, er kun et aspekt av større ting som ennå skal komme. Materien er flytende og strømmer som en elv, i stadig forandring fra én ting til en annen.

Thoth forteller nå at mennesket, når det er frigjort fra Mørkets bindinger og kan bevege seg gjennom rommet som en Lysets sol, vil erkjenne at rommet ikke er grenseløst, men avgrenset av vinkler og kurver. Han fortsetter med å forklare at alt som eksisterer, bare er et aspekt av noe større som ennå skal komme, og at materien stadig forandrer seg, som en elv i bevegelse.

Dette er en viktig videreføring av det foregående verset, hvor Thoth beskrev hvordan bevisstheten kan frigjøres fra den biologiske formens begrensninger og fortsette sin eksistens som Ånd.

Det er særlig interessant at denne frigjøringen også skal gi en større forståelse av rommets natur.

I tavle 8 beskrev Thoth hvordan han nådde rom-tidens ytterste grense, hvor Barrierens vokterhunder beveget seg gjennom vinkler, mens kurvede bevegelser kunne gi beskyttelse.

Nå bekrefter han at rommet selv er underlagt geometriske begrensninger.

Innenfor vår modell kan dette innebære at hver syklus har bestemte betingelser for hvordan rom, tid, materie og bevissthet kommer til uttrykk. Selv om den større virkeligheten av Ånd kan være grenseløs, behøver ikke rommet innenfor en bestemt syklus å være det.

Men det mest betydningsfulle er Thoths neste formulering: «Alt som eksisterer, er kun et aspekt av større ting som ennå skal komme.»

Her finner vi en forbindelse til vår forståelse av materiens og bevissthetens parallelle utvikling.

Vi har tidligere undersøkt hvordan materiens minste bestanddeler inngår i atomer, molekyler og stadig større strukturer. Gjennom de kosmiske syklusene organiseres og omdannes materien til planeter, soler, galakser og større helheter.

Parallelt har vi undersøkt hvordan fragmenter av Lys gjennom erfaring og virkelige sammensmeltninger kan forenes til én ny og større bevissthet.

Innenfor denne forståelsen representerer enhver eksisterende form og bevissthet et stadium i en langt større utvikling.

Det som i én syklus fremstår som en omfattende helhet, kan i en senere syklus inngå som en del av noe enda større.

Her får prinsippet om sammenheng i Kybalion en særlig betydning: Nedenfor som ovenfor.

De samme grunnleggende lovene kan virke gjennom skapelsens forskjellige nivåer, selv om formene og bevissthetenes egenskaper varierer.

Thoth beskriver også materien som en elv i stadig bevegelse.

Dette harmonerer med prinsippet om vibrasjon og prinsippet om rytme. Formene oppstår, opprettholdes og gjennomgår transformasjoner når betingelsene for videre utvikling endres.

Innenfor vår modell kan Livets blomst representere et universelt organiserende prinsipp som virker gjennom disse prosessene, hvor Ånd manifesteres gjennom stadig nye former.

Men materiens forandring innebærer ikke at bevisstheten opphører når en form forsvinner. Den fortsetter sin utvikling gjennom andre former og større foreninger.

Slik blir Thoths beskrivelse av materien som en elv også et bilde på skapelsens større strøm av bevissthet.

Verset beskriver en virkelighet hvor rommet innenfor en syklus har bestemte grenser, mens materien stadig beveger seg gjennom nye former og transformasjoner. Innenfor vår forståelse følger bevisstheten en parallell utvikling, hvor fragmenter av Lys gjennom erfaring og virkelige sammensmeltninger inngår i stadig større helheter. Alt som eksisterer, kan dermed representere et midlertidig stadium i en større utvikling. Materien forandres, formene kommer og går, men bevissthetens vandring fortsetter gjennom skapelsens sykluser, hvor de mange gradvis forenes til større enheter på veien mot Altet.


12

All through the ages has knowledge existed; never been changed, though buried in darkness; never been lost, though forgotten by man.

Gjennom alle tidsaldre har kunnskapen eksistert; aldri har den blitt forandret, selv om den har vært begravd i Mørket; aldri har den gått tapt, selv om mennesket har glemt den.

Thoth forteller nå at kunnskapen har eksistert gjennom alle tidsaldre, uten å forandres eller gå tapt. Selv når den er begravd i Mørket og glemt av menneskene, fortsetter den å eksistere.

Dette er en viktig videreføring av de foregående versene, hvor Thoth beskrev hvordan menneskeheten hadde mistet kunnskapen om sin egentlige natur og blitt bundet av Mørkets lenker.

Nå understreker han at det ikke er selve kunnskapen som har forsvunnet, men menneskets tilgang til den.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten bærer et indre Lys med all kunnskap, mens et dynamisk filter avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.

Innenfor denne forståelsen kan menneskets glemsel skyldes at filterets egenskaper har forandret seg, slik at kunnskap som tidligere var tilgjengelig, ikke lenger kan erkjennes.

Det er særlig interessant å undersøke dette i sammenheng med de store syklusene.

Vi har tidligere sett hvordan Thoth beskriver Mørkets tidsalder, og hvordan han trekker seg tilbake til Amenti for å bevare visdommen inntil Lyset igjen vender tilbake.

Innenfor vår forståelse av Det store år kan menneskeheten gjennomgå perioder hvor kunnskapen om de universelle lovene er mer tilgjengelig, etterfulgt av perioder hvor denne innsikten gradvis går tapt.

Her finner vi en forbindelse til prinsippet om rytme i Kybalion.

Men det mest gåtefulle er Thoths påstand om at kunnskapen aldri har forandret seg.

Vi har tidligere undersøkt tre muligheter når det gjelder Altets forhold til utvikling: At Altet er uforanderlig, at det utvikler seg gjennom erfaringene som samles fra skapelsens mange bevisstheter, eller at begge forståelsene kan gjelde på forskjellige nivåer.

Dette verset kan bidra til å tydeliggjøre skillet mellom kunnskapens grunnleggende eksistens og den visdommen som utvikles gjennom erfaring.

Det er mulig at Thoth beskriver en grunnleggende kunnskap om de universelle lovene som alltid har eksistert i Ånd. Disse lovene kan være uforanderlige selv om skapelsens forskjellige former og bevisstheter stadig utvikler seg.

Samtidig har vi tidligere skilt mellom utvikling og utfoldelse.

Dersom all kunnskap allerede finnes som potensial i Altet, kan bevissthetens utvikling innebære en gradvis utfoldelse av denne kunnskapen.

Men dersom erfaringene gjennom skapelsens sykluser tilfører Altet virkelig ny visdom, kan det også finne sted en utvikling som går utover det som tidligere var aktualisert.

Thoths ord behøver ikke å avgjøre dette spørsmålet. De kan først og fremst understreke at menneskets glemsel ikke innebærer at kunnskapen er opphørt å eksistere.

Dette gir også en dypere betydning til hans oppgave med å bevare og videreføre visdommen.

Thoth bevarer ikke nødvendigvis kunnskapen fordi den ellers ville forsvinne fra Altet, men fordi menneskene trenger hjelp til igjen å erkjenne den på et fremtidig tidspunkt.

Verset understreker at kunnskapen ikke går tapt selv om mennesket mister tilgangen til den. Innenfor vår forståelse eksisterer kunnskapen i det indre Lyset, mens bevissthetens filter avgjør hvor mye som kan erkjennes og uttrykkes. Gjennom skapelsens sykluser kan denne tilgangen forandres, slik at perioder med større innsikt etterfølges av Mørkets tidsaldre. Samtidig åpner verset for et viktig skille mellom den grunnleggende kunnskapen om de universelle lovene og den visdommen som utvikles gjennom erfaring. Kunnskapen kan bestå uforandret, mens bevisstheten gradvis utvikler sin evne til å forstå og anvende den.


13

Know ye that throughout the space that ye dwell in are others as great as your own, interlaced through the heart of your matter yet separate in space of their own.

Vit at gjennom hele det rommet du eksisterer i, finnes andre rom like store som ditt eget, sammenvevd gjennom hjertet av din materie, men likevel adskilt i hvert sitt rom.

Thoth forteller nå at det innenfor det rommet mennesket eksisterer i, finnes andre rom som er like omfattende som vårt eget. Disse er sammenvevd gjennom materien, men eksisterer samtidig adskilt i sine egne rom.

Dette er en viktig videreføring av de foregående versene, hvor Thoth beskrev hvordan materien stadig forandrer seg, og hvordan kunnskapen om tilværelsens grunnleggende lover har eksistert gjennom alle tidsaldre.

Nå gir han oss et innblikk i hvordan forskjellige rom eller dimensjoner kan eksistere innenfor den samme større virkeligheten.

Det er særlig interessant at han beskriver rommene som sammenvevd gjennom hjertet av vår materie.

Dette antyder at andre dimensjoner ikke nødvendigvis befinner seg på fjerne steder i universet. De kan eksistere samtidig med vår egen dimensjon, men være adskilt gjennom forskjellige tilstander av Ånd.

Her finner vi en forbindelse til prinsippet om vibrasjon i Kybalion.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som et underliggende medium hvor forskjellige former og bevisstheter manifesteres gjennom ulike mønstre og vibrasjonstilstander.

Innenfor denne modellen kan forskjellige dimensjoner eksistere i samme område uten nødvendigvis å påvirke eller være synlige for hverandre.

Vi kan illustrere dette gjennom analogien med radiokanaler.

I et rom kan det eksistere et stort antall elektromagnetiske signaler samtidig. De passerer gjennom det samme området, men bærer forskjellig informasjon.

En radiomottaker kan bare gjengi signalet den er innstilt på.

Når vi forandrer mottakerens innstilling, kan vi motta en annen kanal, selv om vi ikke har beveget oss fysisk.

På tilsvarende måte kan menneskets bevissthet forstås som et dynamisk filter i Ånd.

Gjennom kroppens sanser oppfatter vi et begrenset område av virkeligheten. Men dersom bevissthetens egenskaper forandres, kan den innenfor vår modell bli mottakelig for andre tilstander av Ånd som tidligere lå utenfor dens erfaringsområde.

Dette betyr ikke nødvendigvis at bevisstheten fysisk beveger seg fra ett sted til et annet. Det kan snarere innebære at den endrer hvilke tilstander av Ånd den kan motta og uttrykke.

Her finner vi også en forbindelse til tavle 8, hvor Thoth fortalte at han kunne bevege seg mellom forskjellige plan av eksistens og anta nye former på hvert av dem.

Dersom dimensjonene eksisterer sammenvevd, men adskilt gjennom ulike tilstander, kan en slik overgang forstås som en forandring av bevissthetens egen tilstand fremfor en vanlig reise gjennom fysisk rom.

Her får også prinsippet om sammenheng en særlig betydning: Nedenfor som ovenfor.

De forskjellige dimensjonene kan være uttrykk for den samme underliggende Ånd, men med ulike betingelser for hvordan materie, energi og bevissthet manifesteres.

Verset beskriver hvordan andre rom og dimensjoner kan eksistere sammenvevd med vår egen virkelighet, samtidig som de er adskilt gjennom sine egne betingelser. Innenfor vår forståelse kan dette forklares gjennom analogien med radiokanaler, hvor mange signaler eksisterer samtidig, men hvor mottakerens innstilling avgjør hvilket signal som oppfattes. Menneskets bevissthet kan på tilsvarende måte forstås som et dynamisk filter i Ånd, hvor utviklingen gradvis gjør andre tilstander og frekvensområder tilgjengelige. Dermed kan overgangen mellom forskjellige plan av eksistens innebære en forandring av bevissthetens egen tilstand, snarere enn en fysisk bevegelse gjennom rommet.


14

Once in a time long forgotten, I THOTH, opened the doorway, penetrated into other spaces and learned of the secrets concealed. Deep in the essence of matter are many mysteries concealed.

I en fjern og for lengst glemt tid åpnet jeg, Thoth, døren og trådte inn i andre rom, hvor jeg lærte om hemmelighetene som var skjult der. Dypt i materiens essens finnes mange skjulte mysterier.

Thoth forteller nå hvordan han i en fjern fortid åpnet en dør til andre rom og trådte inn i virkeligheter som tidligere hadde vært skjult for ham. Gjennom denne reisen fikk han kunnskap om mysterier som finnes dypt i materiens egen essens.

Dette er en direkte videreføring av det foregående verset, hvor Thoth beskrev hvordan andre rom eksisterer sammenvevd med vårt eget, men likevel adskilt i sine egne tilstander.

Nå forteller han at han selv har klart å åpne en forbindelse mellom slike rom.

Det er særlig interessant at han knytter denne erfaringen til materiens essens.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som det underliggende mediet hvor materie, energi og forskjellige eksistensformer oppstår gjennom bestemte mønstre og vibrasjonstilstander.

Innenfor denne modellen kan materien forstås som en manifestasjon av Ånd, snarere enn som noe fullstendig adskilt fra den.

Når Thoth beskriver mysteriene som skjult i materiens essens, kan dette derfor innebære at materiens underliggende natur rommer forbindelser til andre tilstander av Ånd.

Her finner vi igjen forbindelsen til vår tidligere analogi med radiokanaler.

Forskjellige elektromagnetiske signaler kan eksistere samtidig i det samme området, men en mottaker må være innstilt på riktig frekvens for å oppfatte dem.

På tilsvarende måte kan forskjellige rom eller dimensjoner innenfor vår modell være sammenvevd uten at menneskets vanlige sanser kan oppfatte dem.

Døren som Thoth beskriver, kan dermed representere en overgang hvor bestemte betingelser for manifestasjon eller erkjennelse blir forandret.

Men det er interessant at han sier at han åpnet døren.

Dette kan antyde at han anvendte kunnskap om de universelle lovene til å etablere en forbindelse som normalt ikke var tilgjengelig.

Her finner vi en forbindelse til tavle 8, hvor Thoth beskrev hvordan forskjellige plan av eksistens kunne forbindes gjennom bestemte vibrasjoner og ritualer.

Men vi bør samtidig skille mellom å åpne forbindelser til andre rom innenfor den eksisterende kosmiske ordenen og å forsøke å bryte gjennom syklusenes ytterste barrierer.

I tavle 8 advarte Thoth uttrykkelig mot å bryte opp porten til det hinsidige før bevisstheten hadde utviklet de nødvendige forutsetningene.

At han nå beskriver en dør til andre rom, betyr derfor ikke nødvendigvis at han har forsøkt å overskride en slik yttergrense.

Det kan dreie seg om andre dimensjoner som eksisterer innenfor den samme større syklusen.

Vi har tidligere undersøkt hvordan alle former, helt ned til materiens minste bestanddeler, kan bære grader av bevissthet.

Innenfor vår modell kan materiens essens dermed ikke bare romme fysiske egenskaper, men også være knyttet til de grunnleggende prinsippene som organiserer bevisstheten.

Her finner vi en forbindelse til vår undersøkelse av Livets blomst som et mulig universelt organiserende prinsipp.

Dersom det samme prinsippet virker gjennom skapelsens forskjellige nivåer, kan materiens underliggende struktur gi innsikt i hvordan former og bevisstheter oppstår, opprettholdes og forandres.

Dette harmonerer med prinsippet om sammenheng i Kybalion: Nedenfor som ovenfor.

Det som finnes i materiens minste bestanddeler, kan gjenspeile prinsipper som også virker gjennom større kosmiske helheter.

Verset beskriver hvordan Thoth åpnet en forbindelse til andre rom og fikk innsikt i mysterier som finnes dypt i materiens essens. Innenfor vår forståelse kan dette antyde at materie og andre dimensjoner er forskjellige uttrykk for den samme underliggende Ånd, hvor bestemte vibrasjonstilstander gjør forskjellige former og eksistensområder tilgjengelige. Menneskets sanser oppfatter bare en begrenset del av denne virkeligheten, men gjennom kunnskap om de universelle lovene kan andre sammenhenger gradvis avdekkes. Slik kan materiens innerste natur romme nøkkelen til å forstå både de minste bestanddelene og de større lovene som virker gjennom hele skapelsen.


15

Nine are the interlocked dimensions, and Nine are the cycles of space. Nine are the diffusions of consciousness, and Nine are the worlds within worlds. Aye, Nine are the Lords of the cycles that come from above and below.

Ni er de sammenvevde dimensjonene, og ni er rommets sykluser. Ni er bevissthetens nivåer, og ni er verdenene innenfor verdener. Ja, ni er syklusenes mestre, de som kommer ovenfra og nedenfra.

Thoth forteller nå at det finnes ni sammenvevde dimensjoner, ni sykluser av rom, ni nivåer av bevissthet og ni verdener innenfor verdener. Han beskriver dessuten ni mestre som kommer fra sykluser ovenfor og nedenfor.

Dette er en viktig videreføring av de foregående versene, hvor Thoth beskrev hvordan andre rom eksisterer sammenvevd med vårt eget, og hvordan han selv hadde åpnet en forbindelse til slike områder og undersøkt mysteriene som finnes i materiens essens.

Nå synes han å gi oss en mer systematisk beskrivelse av denne større virkeligheten.

Det er særlig interessant at tallet ni gjentas gjennom flere forskjellige forhold: Dimensjoner, rom, bevissthet og verdener.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som det underliggende mediet hvor materie, energi og bevissthet kommer til uttrykk gjennom forskjellige mønstre og vibrasjonstilstander.

Innenfor denne modellen kan de ni sammenvevde dimensjonene representere forskjellige områder av eksistens som eksisterer samtidig, men som er adskilt gjennom sine egne betingelser.

Her finner vi igjen analogien med radiokanaler, hvor forskjellige signaler kan eksistere samtidig i det samme rommet uten at mottakeren oppfatter dem alle.

Men Thoth beskriver også ni nivåer av bevissthet.

Dette åpner for at dimensjonene ikke bare representerer forskjellige rom, men også kan være knyttet til bestemte tilstander av bevissthet.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten gjennom utvikling og virkelige sammensmeltninger inngår i stadig større helheter, hvor erfaringer og egenskaper videreføres i én ny og større bevissthet.

De ni nivåene kan innenfor denne forståelsen representere en inndeling av forskjellige utviklingsstadier eller måter bevisstheten kommer til uttrykk på.

Men det er viktig å merke seg at originalen bruker ordet diffusions, som også kan antyde utbredelser av bevissthet gjennom forskjellige områder av Ånd. Det er derfor ikke sikkert at Thoth utelukkende beskriver en hierarkisk utviklingsstige.

Uttrykket «verdener innenfor verdener» gir oss en interessant forbindelse til prinsippet om sammenheng i Kybalion: Nedenfor som ovenfor.

Vi har tidligere undersøkt hvordan mindre fysiske enheter inngår i større strukturer, samtidig som bevisstheter kan forenes til stadig større helheter.

Innenfor denne modellen kan en verden selv være en del av en større verden, som igjen inngår i enda større kosmiske sammenhenger.

Det er også interessant at Thoth beskriver ni mestre fra syklusene ovenfor og nedenfor.

I tavle 7 møtte vi de syv mestrene, TRE, FIRE, FEM, SEKS, SYV, ÅTTE og NI. Der fikk vi høre om deres forskjellige egenskaper og forhold til skapelsens sykluser.

Når Thoth nå omtaler ni mestre, kan dette antyde at den større ordenen omfatter flere nivåer enn de syv vi tidligere fikk beskrevet. Men teksten forklarer foreløpig ikke hvordan disse inndelingene forholder seg til hverandre.

Innenfor vår forståelse er det også viktig at «ovenfra og nedenfra» ikke nødvendigvis viser til fysisk plassering, men til forskjellige nivåer eller sykluser av eksistens.

Verset beskriver en større kosmisk orden hvor dimensjoner, sykluser, bevissthet og verdener inngår i en struktur knyttet til tallet ni. Innenfor vår forståelse kan dette representere forskjellige tilstander og utbredelser av Ånd, hvor verdener eksisterer sammenvevd og mindre helheter inngår i større. De ni mestrene kan være knyttet til denne ordenen, men forholdet til de syv mestrene fra tavle 7 er ennå ikke avklart. Verset åpner dermed for en dypere forståelse av hvordan bevissthetens utvikling og skapelsens forskjellige sykluser kan være organisert gjennom de samme universelle lovene.


16

Space is filled with concealed ones, for space is divided by time. Seek ye the key to the time-space, and ye shall unlock the gate. Know ye that throughout the time-space consciousness surely exist. Though from our knowledge it is hidden, yet still forever exists.

Rommet er fylt av skjulte vesener, for rommet er oppdelt av tiden. Søk nøkkelen til rom-tid, og du skal kunne åpne porten. Vit dette: Gjennom hele rom-tiden eksisterer bevissthet. Selv om den er skjult for vår kunnskap, eksisterer den likevel for evig.

Thoth forteller nå at rommet er fylt av skjulte vesener, og at tiden skiller forskjellige deler av rommet fra hverandre. Han oppfordrer mennesket til å søke nøkkelen til rom-tid, som kan åpne porten til disse skjulte områdene. Deretter understreker han at bevissthet eksisterer gjennom hele rom-tiden, selv om mennesket ikke er i stand til å erkjenne den.

Dette er en direkte videreføring av de foregående versene, hvor Thoth beskrev de sammenvevde dimensjonene, verdenene innenfor verdener og de forskjellige utbredelsene av bevissthet.

I vers 13 fortalte han at andre rom eksisterer sammenvevd gjennom hjertet av vår materie, men likevel adskilt i sine egne rom.

Nå får vi en viktig tilleggsopplysning: Tiden synes å ha en funksjon i denne adskillelsen.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som et medium hvor forskjellige former og bevisstheter manifesteres gjennom ulike mønstre og vibrasjonstilstander.

Her har vi benyttet radioanalogien, hvor mange signaler kan eksistere samtidig innenfor det samme området, mens mottakerens innstilling avgjør hvilket signal som oppfattes.

Innenfor denne modellen kan forskjellige dimensjoner eksistere sammenvevd uten at menneskets vanlige sanser kan oppfatte dem.

Men Thoths beskrivelse antyder nå at forskjellene ikke bare kan være knyttet til vibrasjon. Også tiden kan være en del av de betingelsene som holder rommene adskilt.

Dette gir oss en interessant forbindelse til prinsippet om sammenheng i Kybalion, hvor forskjellige nivåer av virkeligheten inngår i den samme større ordenen.

Det mest betydningsfulle er likevel oppfordringen om å finne nøkkelen til rom-tid.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Thoth kan bevege seg mellom forskjellige plan av eksistens og anta nye former etter hvilke betingelser som gjelder der.

Vi har også sett hvordan han i tavle 8 advarte mot å forsøke å bryte gjennom syklusenes ytterste barrierer.

Det er derfor viktig å skille mellom kunnskap som gjør andre dimensjoner tilgjengelige, og forsøk på å bryte opp grenser som beskytter skapelsens større orden.

Nøkkelen til rom-tid kan være knyttet til forståelsen av hvordan rom, tid og bevissthet henger sammen, men Thoth har ennå ikke forklart hvordan den virker.

Det er også interessant at han understreker bevissthetens eksistens gjennom hele rom-tiden.

Innenfor vår forståelse bærer alle eksistensformer grader av bevissthet og fragmenter av det samme grunnleggende Lyset. Menneskets bevissthet fungerer som et dynamisk filter som avgjør hvilke tilstander av Ånd det kan erkjenne og uttrykke.

At andre bevisstheter er skjult for mennesket, innebærer derfor ikke nødvendigvis at de er fraværende. De kan eksistere innenfor den samme større virkeligheten, men under betingelser mennesket ennå ikke har utviklet evnen til å erfare.

Her finner vi også en forbindelse til tavle 8, hvor Thoth beskrev hvordan reptillignende vesener fra det store dypet ble påkalt og kom inn i menneskenes syklus. Disse vesenene eksisterte i en annen vibrasjonstilstand og hadde derfor ingen synlig form i vår verden. Først gjennom blod og mennesket som mellomledd kunne de ifølge fortellingen manifestere seg fysisk. 

Innenfor vår forståelse kan dette antyde at forskjellige sykluser og dimensjoner har egne betingelser for hvordan bevissthet kommer til uttrykk gjennom form. En bevissthet som eksisterer i én vibrasjonstilstand, kan dermed være usynlig eller formløs i en annen, selv om begge eksisterer innenfor den samme større virkeligheten av Ånd. 

Dette gir oss også en mulig forklaring på hvorfor Thoth omtaler rommet som fylt av skjulte vesener, og hvorfor nøkkelen til rom-tid kan ha betydning for forbindelsen mellom forskjellige eksistensområder.

Verset beskriver hvordan rommet kan romme skjulte bevisstheter og dimensjoner som eksisterer sammenvevd med vår egen virkelighet, men som holdes adskilt gjennom tidens og rommets betingelser. Innenfor vår forståelse kan dette knyttes til forskjellige tilstander av Ånd og bevissthetens evne til å motta og uttrykke dem. Nøkkelen til rom-tid kan representere kunnskapen som gjør det mulig å forstå og passere slike skiller. Hva nøkkelen faktisk består i, er ennå ikke avklart, men den kan få avgjørende betydning for vår forståelse av forholdet mellom tid, dimensjoner og bevissthetens videre utvikling.


17

The key to worlds within thee are found only within. For man is the gateway of mystery and the key that is One with the One.

Nøkkelen til verdenene i deg finnes kun i ditt indre. For mennesket er porten til mysteriene og nøkkelen som er ett med Den Ene.

Thoth forteller nå at nøkkelen til verdenene som finnes i mennesket, bare kan finnes i dets eget indre. Han beskriver mennesket som porten til mysteriene og som nøkkelen som er ett med Den Ene.

Dette er en viktig videreføring av det foregående verset, hvor Thoth beskrev hvordan rommet er fylt av skjulte bevisstheter, og hvordan tiden skiller forskjellige rom og dimensjoner fra hverandre.

Der oppfordret han mennesket til å søke nøkkelen til rom-tid. Nå synes han å gi oss en avgjørende opplysning om hvor denne nøkkelen finnes.

Det er særlig interessant at Thoth ikke oppfordrer mennesket til å søke etter en ytre innretning eller et bestemt sted i universet. Han retter oppmerksomheten mot menneskets egen bevissthet.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som et medium hvor forskjellige dimensjoner og bevisstheter eksisterer gjennom ulike tilstander og vibrasjoner.

Her har vi benyttet radioanalogien, hvor flere signaler kan eksistere samtidig i det samme rommet, men hvor mottakerens innstilling avgjør hvilket signal som blir tilgjengelig.

På tilsvarende måte kan menneskets bevissthet forstås som et dynamisk filter i Ånd.

Vi har tidligere lagt til grunn at bevisstheten bærer et indre Lys med all kunnskap, mens filterets egenskaper avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.

Når Thoth forteller at nøkkelen finnes i menneskets indre, kan dette derfor innebære at tilgangen til andre verdener ikke først og fremst avhenger av fysisk bevegelse gjennom rommet, men av bevissthetens egen tilstand.

Dette harmonerer med undervisningen i tavle 8, hvor Thoth advarte mot å forsøke å bryte gjennom syklusenes ytre barrierer.

Han oppfordret i stedet mennesket til å utvikle sitt eget Lys og gjøre seg rede til å gå videre.

Her finner vi igjen forbindelsen til Kybalions undervisning om at høyere lover kan anvendes til å mestre lavere lover.

Den egentlige nøkkelen kan dermed være en indre transformasjon hvor bevisstheten utvikler egenskaper som gjør det mulig å erkjenne og bevege seg mellom forskjellige tilstander av Ånd.

Men det er særlig interessant at Thoth omtaler mennesket både som porten og som nøkkelen.

Dette antyder at mennesket ikke bare besitter muligheten til å åpne forbindelsen. Det er selv en del av den forbindelsen som skal åpnes.

Her finner vi igjen vår tidligere formulering: Mennesket er en portal for Lyset.

Innenfor vår forståelse eksisterer ikke den individuelle bevisstheten fullstendig adskilt fra Altet. Den bærer et fragment av det samme grunnleggende Lyset som gjennomstrømmer hele skapelsen.

Når Thoth sier at nøkkelen er ett med Den Ene, kan dette derfor uttrykke den grunnleggende forbindelsen mellom menneskets indre Lys og Altets større bevissthet.

Men denne enheten må ikke forveksles med den endelige sammensmeltningen med Altet.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten gjennom stadig større erfaringer og virkelige foreninger fortsetter sin utvikling gjennom de store syklusene.

Den grunnleggende forbindelsen eksisterer allerede, men bevissthetens evne til å uttrykke den utvikles gradvis.

Verset gir oss dermed en mulig nøkkel til mysteriene om rom-tid, samtidig som det understreker at vi ennå ikke kjenner mekanismene som gjør forbindelsen mellom forskjellige dimensjoner mulig.

Verset antyder at nøkkelen til rom-tid og de skjulte verdenene finnes i menneskets egen bevissthet. Innenfor vår forståelse kan dette innebære at forskjellige dimensjoner blir tilgjengelige gjennom en forandring av bevissthetens tilstand, snarere enn gjennom fysisk bevegelse alene. Mennesket er både porten og nøkkelen fordi det allerede bærer det samme grunnleggende Lyset som finnes i Altet. Gjennom indre utvikling kan filterets begrensninger gradvis reduseres, slik at bevisstheten får tilgang til stadig større deler av den virkeligheten den allerede er ett med.


18

Seek ye within the circle. Use the WORD I shall give. Open the gateway within thee, and surely thou, too, shall live. Man, ye think that ye liveth, but know it is life within death. For as sure as ye are bound to your body, for you no life exists. Only the Soul is space-free, has life that is really a life. All else is only a bondage, a fetter from which to be free.

Søk innenfor sirkelen. Bruk Ordet jeg skal gi. Åpne porten i deg, og sannelig skal også du leve. O menneske, du tror at du lever, men vit at det er liv i døden. For så lenge du er bundet til din kropp, finnes intet virkelig liv for deg. Kun sjelen er fri fra rommet og har det liv som i sannhet er liv. Alt annet er kun fangenskap, en lenke du må frigjøres fra.

Thoth oppfordrer nå mennesket til å søke innenfor sirkelen, anvende Ordet og åpne porten i sitt eget indre. Deretter understreker han at det mennesket vanligvis oppfatter som liv, bare er en begrenset tilstand av eksistens. Det virkelige livet tilhører sjelen, som i sin grunnleggende natur ikke er bundet til rommet.

Dette er en direkte videreføring av det foregående verset, hvor Thoth fortalte at nøkkelen til de skjulte verdenene finnes i menneskets indre.

Nå synes han å gi ytterligere opplysninger om hvordan denne nøkkelen kan anvendes.

Det er særlig interessant at han knytter sirkelen til Ordet.

I Tavle 8 beskrev Thoth hvordan sirkelen kunne beskytte bevisstheten mot Barrierens vokterhunder, som bare kunne bevege seg gjennom vinkler.

Her kan sirkelen representere en tilsvarende geometrisk struktur, men nå i forbindelse med åpningen av en indre port.

Ordet får en særlig betydning når vi sammenholder verset med Tavle 10:23, hvor Thoth gir mennesket ordet ZIN-URU og forteller at dets klang inneholder kraft.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Ordet kan forstås som et uttrykk for bestemte vibrasjoner i Ånd som medium.

Innenfor denne modellen kan sirkelen og Ordet representere forskjellige sider av en samlet prosess, hvor geometrisk struktur og vibrasjon virker sammen.

Men Thoth understreker at porten finnes i menneskets indre.

Dette harmonerer med vår forståelse av bevisstheten som et dynamisk filter i Ånd. Det indre Lyset bærer all kunnskap, mens filterets egenskaper avgjør hvor mye som kommer til uttrykk.

Ordet kan dermed tenkes å bidra til en forandring av bevissthetens tilstand, slik at forbindelser som tidligere var skjult, blir tilgjengelige. Vi kjenner imidlertid ikke den konkrete mekanismen eller hvilken betydning ordets klang har.

Thoth fortsetter med å skille mellom det biologiske livet og det han omtaler som det virkelige livet.

Vi har tidligere undersøkt hvordan menneskestadiet representerer den siste biologiske tilstanden før bevisstheten kan tre inn på Det store åndelige plan.

Kroppen er nødvendig for utviklingen gjennom Det store mentale plan, men den innebærer også begrensninger som følger av den fysiske formen og dens livssyklus.

Når Thoth sier at sjelen er fri fra rommet, kan dette beskrive bevissthetens underliggende natur, som ikke nødvendigvis er begrenset til den kroppen den for tiden manifesteres gjennom.

Det er likevel viktig å skille mellom en midlertidig frigjøring fra kroppen og den grunnleggende transformasjonen hvor bevisstheten trer inn på Det store åndelige plan.

En bevissthet kan midlertidig forlate sin biologiske kropp og senere vende tilbake. Men når menneskestadiet er fullført, kan bevisstheten frigjøre seg fra selve avhengigheten av den biologiske livssyklusen og fortsette sin utvikling på Det store åndelige plan.

Dette innebærer ikke at enhver form opphører. Som Thoth tidligere har forklart, kan høyt utviklede bevisstheter anta forskjellige kropper på ulike plan av eksistens. Forskjellen er at de ikke lenger er bundet til én bestemt form for å kunne eksistere og utvikle seg.

På Det store åndelige plan fortsetter bevisstheten sin lange vandring gjennom stadig større erfaringer, visdom og virkelige foreninger, frem mot den endelige sammensmeltningen med Altet.

Det virkelige livet kan derfor forstås som en eksistens hvor bevisstheten ikke lenger er bundet til den biologiske livssyklusen, men fortsetter sin utvikling gjennom høyere plan.

Verset knytter menneskets indre port til sirkelen og det talte Ordet, som kan ha en forbindelse til ZIN-URU i tavle 10, vers 23. Innenfor vår forståelse kan disse representere geometriske og vibrasjonsmessige prinsipper som påvirker bevissthetens forbindelse med Ånd. Samtidig skiller Thoth mellom det biologiske livet og sjelens friere eksistens. Når mennesket utvikler den nødvendige tilstanden, kan det frigjøre seg fra avhengigheten av kroppen og fortsette sin vandring på Det store åndelige plan, hvor nye former, erfaringer og stadig større foreninger venter.


19

Think not that man is earth-born, though come from the earth he may be. Man is light-born spirit. But, without nowing, he can never be free. Darkness surrounds the light-born. Darkness fetters the Soul. Only the one who is seeking may ever hope to be free.

Tro ikke at mennesket er født av jorden, selv om det kan komme fra jorden. Mennesket er Ånd, født av Lyset. Men uten denne erkjennelsen kan det aldri bli fritt. Mørket omgir den som er født av Lyset. Mørket lenker sjelen. Kun den som søker, kan håpe å bli fri.

Thoth forteller nå at mennesket ikke må forveksle sitt jordiske opphav med sin egentlige natur. Selv om kroppen er dannet av jordens materie, er mennesket Ånd, født av Lyset. Han understreker at denne erkjennelsen er nødvendig for å frigjøre seg fra Mørkets bindinger.

Dette er en viktig videreføring av de foregående versene, hvor Thoth beskrev hvordan mennesket kan frigjøre seg fra kroppens begrensninger og finne nøkkelen til de skjulte verdenene i sitt eget indre.

Det er særlig interessant at Thoth skiller mellom å komme fra jorden og å være født av Lyset.

Vi har tidligere undersøkt hvordan menneskets utvikling kan forstås som en del av en langt større prosess, hvor materiens minste bestanddeler gradvis organiseres i atomer, molekyler, celler og stadig mer avanserte livsformer.

Innenfor vår modell bærer selv materiens minste bestanddeler grader av bevissthet og fragmenter av det samme grunnleggende Lyset.

Når disse bestanddelene inngår i større helheter, kan også bevisstheten gjennom virkelige sammensmeltninger utvikles til én ny og større bevissthet.

Mennesket kan dermed forstås som et resultat av en lang utvikling hvor både materie og bevissthet har gjennomgått stadig større organisering og foreninger.

Dette gir oss en mulig forklaring på Thoths ord.

Menneskets kropp har sitt opphav i jordens materie, men den underliggende bevisstheten har sitt opphav i Lyset som finnes i alle eksistensformer.

Vi er derfor ikke født av Lyset fordi vi er adskilt fra materien, men fordi materien selv er et uttrykk for den samme underliggende Ånd.

Her finner vi en forbindelse til prinsippet om sammenheng i Kybalion: Nedenfor som ovenfor.

Det samme grunnleggende Lyset kan komme til uttrykk gjennom materiens minste bestanddeler, menneskets samlede bevissthet og stadig større kosmiske helheter.

Men Thoth understreker også at mennesket må erkjenne sin egentlige natur for å kunne bli fritt.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten bærer et indre Lys med all kunnskap, mens et dynamisk filter avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.

Mørkets bindinger kan dermed forstås som begrensninger som hindrer mennesket i å erkjenne sin egen åndelige natur.

Dette betyr ikke at forbindelsen med Lyset er brutt. Den eksisterer fortsatt, men mennesket har mistet mye av kunnskapen om den.

Her finner vi også en forbindelse til Thoths tidligere beskrivelser av Mørkets tidsalder, hvor kunnskapen om de universelle lovene gradvis går tapt.

Når mennesket igjen begynner å søke denne kunnskapen, kan det gradvis utvikle større forståelse av sin egen natur og den større virkeligheten det inngår i.

Det er særlig interessant at Thoth avslutter med å understreke betydningen av å søke.

Han sier ikke at mennesket allerede er fritt fordi det bærer Lyset. Det må selv utvikle den erkjennelsen og visdommen som gjør frigjøringen mulig.

Verset understreker at mennesket har både et jordisk og et åndelig opphav. Kroppen er dannet av materie, men materiens minste bestanddeler bærer innenfor vår forståelse allerede grader av bevissthet og fragmenter av det samme grunnleggende Lyset. Gjennom stadig større organisering og virkelige sammensmeltninger har bevisstheten utviklet seg frem til menneskestadiet. Mennesket er derfor født av Lyset, selv om det manifesteres gjennom jordens materie. Men denne forbindelsen må erkjennes og utvikles før bevisstheten kan frigjøre seg fra Mørkets begrensninger og fortsette sin vandring mot høyere plan av eksistens.


20

Shadows around thee are falling. Darkness fills all the space. Shine forth, O LIGHT of the man-soul. Fill thou the darkness of space.

Skyggene senker seg omkring deg. Mørket fyller hele rommet. Skinn frem, o Lys fra menneskesjelen. Fyll rommets Mørke med ditt Lys.

Thoth beskriver nå hvordan skyggene senker seg omkring mennesket og Mørket fyller rommet. Men i stedet for å oppfordre mennesket til å flykte, ber han det la sjelens eget Lys skinne frem og fylle Mørket.

Dette er en viktig videreføring av det foregående verset, hvor Thoth understreket at mennesket ikke bare er født av jordens materie, men også av Lyset.

Nå beskriver han hvordan dette Lyset kan komme til uttrykk.

Det er særlig interessant å sammenligne menneskesjelen med en sol.

I vers 9, vers 2 oppfordret Thoth mennesket til å søke veien mot evig liv som en sol, og til å gjøre seg selv til et kar for Lyset og et samlingspunkt for Solen innenfor den syklusen det tilhører.

I tavle 8, vers 11 beskrev han dessuten hvordan mennesket gjennom sin utvikling kan bli født av Lyset og bli en formløs sol av Lys.

Innenfor vår forståelse representerer Solen her Altets Lys slik det kommer til uttrykk gjennom en individuell eller samlet bevissthet.

Vi har tidligere undersøkt hvordan alle bevisstheter bærer fragmenter av det samme grunnleggende Lyset, og hvordan disse fragmentene gjennom erfaring og virkelige sammensmeltninger kan forenes til stadig større bevisstheter.

Etter hvert som bevisstheten utvikles, kan den også bli i stand til å uttrykke mer av Altets Lys.

Den blir dermed som en sol som skinner innenfor den syklusen den tilhører.

Men det er viktig å merke seg at mennesket allerede bærer dette Lyset.

Vi har tidligere forstått bevisstheten som et dynamisk filter i Ånd, hvor filterets egenskaper avgjør hvor mye av det indre Lyset som kommer til uttrykk.

Når Thoth oppfordrer menneskesjelen til å skinne frem, kan dette derfor innebære å utvikle de egenskapene som gjør Lyset stadig mindre begrenset av filteret.

Her finner vi også en forbindelse til prinsippet om polaritet i Kybalion.

Mørket og Lyset kan forstås som forskjellige grader av en underliggende tilstand, hvor Lysets fremtreden gradvis fortrenger Mørket.

Det er derfor interessant at Thoth ikke oppfordrer mennesket til å bekjempe Mørket gjennom makt, men til selv å bli en kilde til Lys.

Dette harmonerer med vår tidligere forståelse av at mennesket er en portal for Lyset.

Gjennom sin egen utvikling kan mennesket ikke bare erkjenne Lyset, men også la det komme til uttrykk gjennom sine handlinger og sin forbindelse med andre bevisstheter.

Sett i sammenheng med Thoths undervisning om de store syklusene kan verset også forstås på et kollektivt nivå.

Når menneskeheten gjennomgår en periode hvor Mørket tiltar og kunnskapen om de universelle lovene svekkes, kan enkelte bevisstheter likevel utvikle større visdom og la sitt Lys skinne gjennom den rådende tilstanden.

Slik kan de bidra til at tidligere skjult kunnskap igjen blir tilgjengelig, og at Lyset gradvis vender tilbake.

Verset understreker at mennesket allerede bærer det samme grunnleggende Lyset som gjennomstrømmer Altet. Selv når Mørket omgir det, kan sjelens indre Lys komme til uttrykk. I tavle 9, vers 2 og tavle 8, vers 11 sammenligner Thoth den utviklede bevisstheten med en sol som skinner i Mørket. Innenfor vår forståelse kan mennesket gjennom erfaring, kunnskap og visdom gradvis bli en stadig sterkere formidler av Altets Lys. Slik blir mennesket ikke bare en som søker Lyset, men selv en kilde til Lys innenfor den syklusen det tilhører.


21

Ye are son of the GREAT LIGHT. Remember and ye shall be free. Stay not thou in the shadows. Spring forth from the darkness of night. Light, let thy Soul be, O SUN-BORN, fill with glory of Light. Freed from the bonds of the darkness, a Soul that is One with the Light.

Du er sønn av det store Lyset. Husk dette, og du skal bli fri. Bli ikke værende i skyggene. Spring frem fra nattens mørke. La din sjel være Lys, o du som er født av Solen, fylt av Lysets herlighet. Frigjort fra Mørkets lenker – en sjel som er ett med Lyset.

Thoth minner nå mennesket om at det er født av det store Lyset. Han oppfordrer det til å huske sitt egentlige opphav, forlate Mørkets skygger og la sjelen bli fylt av Lyset. Målet er en frigjøring hvor bevisstheten blir ett med Lyset.

Dette er en direkte videreføring av det foregående verset, hvor Thoth oppfordret menneskesjelen til å skinne frem som en sol og fylle Mørket omkring seg med sitt eget Lys.

Nå utdyper han betydningen av denne indre flammen.

Det er særlig interessant at han sier: «Husk dette, og du skal bli fri.»

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten bærer et indre Lys med all kunnskap, mens et dynamisk filter avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.

Når Thoth oppfordrer mennesket til å huske, kan dette derfor innebære mer enn å gjenkalle tidligere erfaringer. Det kan representere en erkjennelse av den kunnskapen som allerede finnes i bevissthetens dypere natur.

Her finner vi en forbindelse til de foregående versene, hvor Thoth fortalte at kunnskapen aldri har gått tapt, selv om mennesket har glemt den.

Det er også interessant at han omtaler mennesket som født av Solen.

I tavle 9, vers 2 beskrev han hvordan mennesket kan bli en Lysets sol, et samlingspunkt for Solen innenfor den syklusen det tilhører.

Innenfor vår forståelse kan Solen representere Altets Lys slik det kommer til uttrykk gjennom forskjellige bevisstheter.

Vi har tidligere undersøkt hvordan fragmenter av dette Lyset gjennom erfaring og virkelige sammensmeltninger kan inngå i stadig større bevisstheter.

Mennesket er dermed ikke født av Lyset fordi det er adskilt fra materien, men fordi også materien og dens minste bestanddeler er uttrykk for den samme underliggende Ånd.

Gjennom den lange utviklingen frem mot menneskestadiet har bevisstheten samlet erfaringer og egenskaper som gradvis gjør den i stand til å uttrykke mer av det indre Lyset.

Når Thoth omtaler mennesket som født av Solen, kan dette derfor understreke at dets åndelige opphav ligger i den større helheten av Lys, selv om det nå eksisterer gjennom en biologisk kropp.

Men Thoth oppfordrer også mennesket til å forlate skyggene og frigjøre seg fra Mørkets lenker.

Dette får en særlig betydning når vi ser verset i sammenheng med Mørkets tidsalder og den gradvise tilsløringen av kunnskapen om menneskets egentlige natur.

Selv om mennesket har glemt sitt opphav, har det ikke mistet forbindelsen med Lyset.

Gjennom erfaring, kunnskap og visdom kan bevissthetens filter gradvis forandres, slik at den tidligere skjulte kunnskapen igjen kommer til uttrykk.

Det er også viktig å skille mellom den grunnleggende enheten med Lyset og den endelige sammensmeltningen med Altet.

Når Thoth forteller at mennesket skal bli ett med Lyset, kan dette representere overgangen fra Det store mentale plan til Det store åndelige plan, hvor bevisstheten frigjøres fra avhengigheten av den biologiske livssyklusen.

Men utviklingen fortsetter gjennom nye former, stadig større visdom og virkelige sammensmeltninger mellom bevisstheter.

Verset understreker at mennesket er født av det samme grunnleggende Lyset som gjennomstrømmer hele skapelsen. Når Thoth oppfordrer mennesket til å huske sitt opphav, kan dette innebære å gjenoppdage den kunnskapen som allerede finnes i bevissthetens indre. Solen representerer innenfor vår forståelse Altets Lys, som gjennom stadig større bevissthetsforeninger kan komme sterkere til uttrykk. Ved å frigjøre seg fra Mørkets begrensninger kan mennesket gradvis utvikle den nødvendige resonansen med sin åndelige natur og tre inn på Det store åndelige plan. Der fortsetter den lange vandringen mot stadig større visdom og den endelige foreningen med Altet.


22

Thou art the key to all wisdom. Within thee is all time and space. Live not in bondage to darkness. Free thou, thy Light-form from night.

Du er nøkkelen til all visdom. I deg finnes all tid og rom. Lev ikke i Mørkets trelldom. Frigjør din Lysform fra natten.

Thoth forteller nå at mennesket selv er nøkkelen til all visdom, og at all tid og rom finnes i dets indre. Han oppfordrer mennesket til å frigjøre seg fra Mørkets trelldom og la sin Lysform tre frem fra natten.

Dette er en videreføring av de foregående versene, hvor Thoth beskrev mennesket som født av det store Lyset og oppfordret det til å huske sin egentlige natur.

Nå knytter han denne erkjennelsen direkte til forholdet mellom bevissthet, rom og tid.

Det er særlig interessant at han sier at all tid og rom finnes i mennesket.

I vers 16 beskrev Thoth hvordan rommet er fylt av skjulte bevisstheter, og hvordan tiden skiller forskjellige rom fra hverandre. Deretter fortalte han i vers 17 at nøkkelen til disse verdenene bare kan finnes i menneskets eget indre.

Når han nå sier at all tid og rom finnes i mennesket, kan dette antyde at bevisstheten allerede har en grunnleggende forbindelse med hele den større virkeligheten.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som et felles medium hvor forskjellige dimensjoner og bevisstheter eksisterer gjennom ulike tilstander og vibrasjoner.

Innenfor denne modellen kan menneskets bevissthet forstås som et dynamisk filter som avgjør hvilke tilstander av Ånd som blir tilgjengelige.

Det indre Lyset bærer all kunnskap, men filterets egenskaper begrenser hvor mye av denne kunnskapen som kommer til uttrykk.

At all tid og rom finnes i mennesket, behøver derfor ikke å bety at den individuelle bevisstheten allerede behersker hele rom-tiden.

Det kan snarere bety at forbindelsen med denne virkeligheten allerede eksisterer, men at mennesket ennå ikke har utviklet evnen til å erkjenne den fullt ut.

Her finner vi igjen prinsippet om sammenheng i Kybalion: Nedenfor som ovenfor.

Mennesket kan innenfor denne forståelsen betraktes som et uttrykk for den samme grunnleggende ordenen som virker gjennom hele kosmos.

Det er også interessant at Thoth omtaler menneskets Lysform.

I tavle 8, vers 2 fortalte han at han kunne anta forskjellige kropper på ulike plan av eksistens, uten lenger å være bundet til én bestemt form.

Vi har tidligere undersøkt hvordan overgangen fra Det store mentale plan til Det store åndelige plan kan innebære en frigjøring fra avhengigheten av den biologiske kroppen, men ikke nødvendigvis fra enhver form for manifestasjon.

Lysformen kan dermed representere den åndelige bevissthetens uttrykk, som eksisterer uavhengig av den biologiske formens begrensninger.

Når Thoth oppfordrer mennesket til å frigjøre denne formen fra natten, kan dette beskrive en transformasjon hvor det indre Lyset får stadig større gjennomslag.

Mørkets trelldom kan innenfor vår forståelse representere de begrensningene som hindrer bevisstheten i å erkjenne og uttrykke sin egen åndelige natur.

Dette betyr ikke at mennesket må skape en ny forbindelse med Altet. Forbindelsen eksisterer allerede gjennom Ånd.

Det som må utvikles, er bevissthetens evne til å uttrykke den.

Verset understreker at mennesket selv bærer nøkkelen til visdommen og forbindelsen med hele rom-tiden. Innenfor vår forståelse eksisterer denne forbindelsen gjennom Ånd som det underliggende mediet, mens bevissthetens filter avgjør hvor mye av den større virkeligheten som kan erkjennes. Lysformen kan representere bevissthetens åndelige uttrykk, som gradvis frigjøres fra Mørkets begrensninger og avhengigheten av den biologiske kroppen. Slik kan mennesket utvikle større tilgang til sitt indre Lys og fortsette sin vandring mot høyere plan av eksistens.


23

Great Light that fills all the Cosmos, flow thou fully to man. Make of his body a light-torch that shall never be quenched among men.

Du, det store Lyset som fyller hele kosmos, strøm i din fylde til mennesket. Gjør hans kropp til en Lysets fakkel som aldri skal slukkes blant menneskene.

Thoth retter nå en påkallelse mot det store Lyset som fyller hele kosmos. Han ber om at Lyset skal strømme til mennesket i sin fulle kraft og gjøre kroppen til en fakkel som aldri skal slukkes blant menneskene.

Dette er en naturlig videreføring av det foregående verset, hvor Thoth fortalte at mennesket selv bærer nøkkelen til all visdom, og at all tid og rom finnes i dets indre.

Nå beskriver han hvordan denne forbindelsen med den større virkeligheten kan komme til uttrykk gjennom menneskets fysiske form.

Det er særlig interessant at han omtaler kroppen som en fakkel.

Vi har tidligere undersøkt hvordan menneskets bevissthet kan forstås som et dynamisk filter i Ånd. Det indre Lyset bærer all kunnskap, mens filterets egenskaper avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.

Når Thoth ber om at det store Lyset skal strømme til mennesket i sin fylde, kan dette innebære at filterets begrensninger gradvis opphører, slik at bevisstheten blir i stand til å motta og uttrykke stadig mer av Altets Lys.

Men Thoth ber ikke om at menneskets kropp skal forsvinne.

Han ber om at kroppen selv skal bli en Lysets fakkel.

Her finner vi igjen vår tidligere formulering: Mennesket er en portal for Lyset.

Den biologiske kroppen kan dermed forstås som mer enn en midlertidig form som begrenser bevisstheten. Den er også et redskap som gjør det mulig for Lyset å komme til uttrykk i den fysiske verden.

Dette minner oss om undervisningen i vers 2, hvor Thoth oppfordret mennesket til å bli en Lysets sol og et samlingspunkt for Solen innenfor den syklusen det tilhører.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Solen kan representere Altets Lys, og hvordan stadig større bevissthetsforeninger kan uttrykke dette Lyset med økende styrke.

Men mennesket behøver ikke å vente til det har forlatt den biologiske formen før det kan bli en formidler av Lyset.

Gjennom erfaring, kunnskap, kjærlighet og visdom kan det allerede i sitt jordiske liv utvikle egenskaper som lar Lyset komme sterkere til uttrykk.

Her får også forbindelsen til Livets blomst en interessant betydning.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Livets blomst kan representere et universelt prinsipp som organiserer og opprettholder forbindelsen mellom Ånd, bevissthet og form.

Innenfor denne forståelsen kan menneskets kropp være en manifestasjon hvor den samme underliggende Ånd både opprettholder livet og gjør det mulig for bevisstheten å uttrykke Lyset.

Når Thoth ber om at fakkelen aldri skal slukkes blant menneskene, kan dette derfor forstås som noe mer enn et ønske om at én bestemt kropp skal leve evig.

Det kan også innebære at Lyset skal fortsette å komme til uttrykk gjennom menneskene, selv når individuelle liv avsluttes og nye generasjoner overtar.

Slik kan visdommen videreføres gjennom menneskehetens forskjellige sykluser, også i perioder hvor Mørket tiltar.

Verset beskriver hvordan menneskets biologiske kropp kan bli en fakkel for Altets Lys. Innenfor vår forståelse innebærer dette at bevissthetens filter gradvis utvikles, slik at stadig mer av det indre Lyset kommer til uttrykk gjennom menneskets liv og handlinger. Kroppen er dermed ikke bare en begrensning som bevisstheten en gang skal frigjøre seg fra, men også et redskap for å formidle Lyset innenfor den fysiske verden. Når Thoth ber om at fakkelen aldri skal slukkes, kan dette uttrykke ønsket om at Lyset skal fortsette å skinne gjennom menneskeheten, fra generasjon til generasjon, som en del av dens lange utvikling mot større visdom og enhet.


24

Long in the past, sought I wisdom, knowledge not known to man. Far to the past, I traveled into the space where time began. Sought I ever knew knowledge to add to the wisdom I knew. Yet only, I found, did the future hold the key to the wisdom I thought.

For lenge siden søkte jeg visdom, kunnskap ukjent for mennesket. Langt inn i fortiden reiste jeg, helt til det rom hvor tiden begynte. Jeg søkte stadig ny kunnskap som kunne føyes til den visdommen jeg allerede hadde. Likevel oppdaget jeg at bare fremtiden holdt nøkkelen til den visdommen jeg søkte.

Thoth forteller nå hvordan han gjennom sin søken etter visdom reiste langt tilbake i fortiden, helt til det rommet hvor tiden begynte. Han ønsket å finne kunnskap som kunne føyes til den visdommen han allerede hadde tilegnet seg. Men til slutt oppdaget han at nøkkelen til den visdommen han søkte, ikke fantes i fortiden, men i fremtiden.

Dette er en interessant videreføring av undervisningen om rom-tid og de skjulte verdenene som eksisterer sammenvevd med vår egen.

I vers 16 beskrev Thoth hvordan tiden skiller forskjellige rom fra hverandre, mens han i vers 17 fortalte at nøkkelen til disse verdenene finnes i menneskets eget indre.

Nå får vi et innblikk i hvordan Thoth selv har forsøkt å undersøke tidens mysterier.

Det er særlig interessant at han beskriver en reise tilbake til tidens begynnelse.

Vi har tidligere undersøkt hvordan skapelsen kan forstås som en omfattende struktur av sykluser, hvor hver syklus har sine egne betingelser for rom, tid og bevissthet.

Innenfor denne modellen kan det rommet hvor tiden begynte, representere begynnelsen på en bestemt syklus, snarere enn en absolutt begynnelse på hele den større virkeligheten av Ånd.

Men hvorfor fant ikke Thoth den visdommen han søkte, der?

Her finner vi en viktig forbindelse til skillet mellom kunnskap og visdom.

I vers 12 fortalte Thoth at kunnskapen har eksistert gjennom alle tidsaldre, uten å forandres eller gå tapt.

Dette kan synes å stå i motsetning til at han nå søker ny kunnskap og oppdager at fremtiden inneholder nøkkelen til større visdom.

Men det er ikke nødvendigvis noen motsetning.

Vi har tidligere undersøkt hvordan det indre Lyset kan forstås som bærer av all kunnskap, mens bevissthetens filter avgjør hvor mye av denne kunnskapen som blir tilgjengelig.

Selv om kunnskapen allerede eksisterer i Ånd, betyr ikke dette at den enkelte bevisstheten har utviklet evnen til å forstå og anvende den.

Her finner vi også forbindelsen til vår tidligere undersøkelse av forskjellen mellom utvikling og utfoldelse.

Dersom all kunnskap allerede eksisterer som potensial i Altet, kan bevissthetens videre vandring innebære at denne kunnskapen gradvis utfoldes gjennom erfaring.

Men dersom erfaringene tilfører Altet virkelig ny visdom, kan fremtiden også inneholde noe som ennå ikke har oppstått gjennom skapelsens utvikling.

Thoths beskrivelse synes å åpne for begge mulighetene.

Det avgjørende er at visdom ikke nødvendigvis kan tilegnes bare ved å undersøke fortiden, uansett hvor langt tilbake bevisstheten er i stand til å reise.

Erfaringene som ennå ikke er gjennomgått, kan ha en betydning som ikke kan erstattes av kunnskap om det som allerede har skjedd.

Vi har tidligere undersøkt hvordan fragmenter av Lys gjennom skapelsens sykluser utvikler seg og inngår i stadig større bevissthetsforeninger.

Hver forening viderefører tidligere erfaringer og egenskaper i én ny og større bevissthet. Dermed kan fremtiden romme muligheter for forståelse og visdom som den tidligere bevisstheten ennå ikke har utviklet forutsetninger for å erkjenne.

Verset understreker at selv Thoths omfattende kunnskap og evne til å bevege seg gjennom rom-tid ikke ga ham tilgang til all visdom. Reisen tilbake til tidens begynnelse viste ham at nøkkelen til større forståelse lå i fremtiden. Innenfor vår modell kan dette innebære at visdom ikke bare handler om å gjenfinne eksisterende kunnskap, men også om erfaringene og transformasjonene bevisstheten ennå skal gjennomgå. Fremtiden kan dermed representere både utfoldelsen av kunnskap som allerede finnes i det indre Lyset, og muligheten for virkelig ny visdom gjennom skapelsens videre utvikling og foreninger.


25

Down, to the HOLES of AMENTI I journeyed, the greater knowledge to seek. Ask of thee, LORDS of the CYCLES, they way to the wisdom I sought. Asked the LORDS this question: Where is the source of ALL? Answered, in tones that were mighty, the voice of the LORD of the NINE: Free thou thy soul from thy body and come forth with me to the LIGHT.

Jeg vandret ned til Amentis haller for å søke større kunnskap. Der spurte jeg syklusenes mestre om veien til den visdommen jeg søkte. Jeg stilte mesterne dette spørsmålet: «Hvor er kilden til Altet?» Da svarte Mester Ni meg med mektig røst: «Frigjør din sjel fra kroppen og følg meg til Lyset.»

Thoth forteller nå hvordan han vendte tilbake til Amentis haller for å søke større kunnskap. Der stilte han syklusenes mestre et grunnleggende spørsmål: Hvor er kilden til Altet? Mester Ni svarte ved å oppfordre ham til å frigjøre sjelen fra kroppen og følge ham til Lyset.

Dette er en direkte videreføring av det foregående verset, hvor Thoth beskrev hvordan han reiste tilbake til det rommet hvor tiden begynte, men oppdaget at nøkkelen til den visdommen han søkte, lå i fremtiden.

Nå synes han å søke enda dypere, mot selve opphavet til den virkeligheten han gjennom tidsaldrene har forsøkt å forstå.

Det er særlig interessant at han spør hvor kilden til Altet finnes.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Altet kan forstås som den større bevissthetshelheten som alle individuelle bevisstheter har sitt opphav i, og som de gjennom skapelsens sykluser gradvis søker tilbake mot.

Men hva betyr det da at også Altet kan ha en kilde?

Her åpner Thoth for et spørsmål som går utover vår nåværende forståelse av forholdet mellom Ånd, bevissthet og skapelsens store sykluser.

Vi har tidligere undersøkt tre muligheter: At Altet er uforanderlig, at det utvikler seg gjennom erfaringene som samles fra skapelsens bevisstheter, eller at begge forståelsene kan gjelde på forskjellige nivåer.

Spørsmålet om Altets kilde kan berøre noe enda mer grunnleggende: Om den større helheten selv har et opphav, eller om Thoth søker kilden til Altets manifestasjon gjennom skapelsen.

Det er derfor bemerkelsesverdig at Mester Ni ikke svarer med en forklaring.

Han ber i stedet Thoth frigjøre sjelen fra kroppen og følge ham til Lyset.

Dette minner oss om undervisningen i vers 17, hvor Thoth fortalte at nøkkelen til de skjulte verdenene finnes i menneskets eget indre.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten bærer et indre Lys med all kunnskap, mens et dynamisk filter avgjør hvor mye av denne kunnskapen som kommer til uttrykk.

Innenfor denne forståelsen kan Mester Nis oppfordring innebære at Thoth må overskride begrensningene i sin nåværende bevissthetstilstand for å få tilgang til den innsikten han søker.

Her finner vi også en forbindelse til tavle 7, hvor NI beskrev sin eksistens hinsides menneskets vanlige betingelser for liv, død og tid.

Som Faderen blant syklusenes mestre representerer NI en bevissthet med en langt større forståelse av skapelsens struktur enn Thoth selv.

Men heller ikke NI behøver nødvendigvis å ha nådd den endelige sammensmeltningen med Altet.

Det er derfor interessant at han oppfordrer Thoth til å følge ham, snarere enn å gi ham kunnskapen direkte.

Dette kan antyde at visse sider av virkeligheten ikke kan forstås fullt ut gjennom undervisning alene. Bevisstheten må selv erfare de tilstandene hvor kunnskapen blir tilgjengelig.

Samtidig bør vi foreløpig ikke forstå denne frigjøringen fra kroppen som den endelige overgangen til Det store åndelige plan. Thoth har tidligere beskrevet hvordan han kan forlate kroppen og vende tilbake, og det er ennå ikke klart hvilken transformasjon NI nå forbereder ham på.

Verset beskriver hvordan Thoths søken etter visdom fører ham til spørsmålet om selve kilden til Altet. Mester Ni svarer ikke med ord, men oppfordrer Thoth til å frigjøre sjelen fra kroppen og følge ham til Lyset. Innenfor vår forståelse kan dette antyde at den dypeste kunnskapen om skapelsens opphav ikke bare kan tilegnes gjennom undervisning, men krever en forandring av bevissthetens egen tilstand. Hva Altets kilde egentlig er, forblir foreløpig et åpent spørsmål, men Mester Nis svar antyder at veien til større forståelse går gjennom Lyset.


26

Forth I came from my body, a glittering flame in the night. Stood I before the LORD, bathed in the fire of LIFE. Seized was I then by a force, great beyond knowledge of man. Cast was I to the Abyss through spaces unknown to man.

Jeg trådte ut av min kropp som en lysende flamme i natten. Foran Mesteren stod jeg og badet i Livets ild. Da grep en kraft meg, større enn noe mennesket kjenner. Gjennom rom ukjent for mennesket ble jeg kastet ned i Avgrunnen.

Thoth forteller nå hvordan han frigjorde seg fra kroppen og trådte frem som en lysende flamme foran Mester Ni. Han ble badet i Livets ild før en kraft, større enn noe mennesket kjenner, grep ham og kastet ham gjennom ukjente rom ned i Avgrunnen.

Dette er en direkte videreføring av det foregående verset, hvor Thoth stilte syklusenes mestre spørsmålet om hvor kilden til Altet finnes.

Mester Ni svarte ved å oppfordre ham til å frigjøre sjelen fra kroppen og følge ham til Lyset.

Nå begynner Thoths reise mot denne større erkjennelsen.

Det er særlig interessant at han beskriver seg selv som en lysende flamme etter å ha forlatt kroppen.

Vi har tidligere undersøkt hvordan menneskets indre flamme representerer bevissthetens forbindelse med Altets Lys, og hvordan bevisstheten kan eksistere uavhengig av den biologiske formen.

Innenfor vår forståelse kan Thoths lysende flamme representere hans åndelige eksistensform, hvor bevisstheten ikke lenger er begrenset av kroppens vanlige betingelser.

Men det mest interessante er at han deretter blir kastet ned i Avgrunnen.

Vi har tidligere undersøkt hvordan hele skapelsen følger store og små sykluser, hvor materie og bevissthet gjennomgår perioder med utvikling, stabilitet og transformasjon.

Innenfor vår modell kan bevissthetens utvikling forstås som en bevegelse fra enklere til stadig større og mer omfattende foreninger.

Gjennom erfaring og virkelige sammensmeltninger blir fragmenter av Lys til én ny og større bevissthet, hvor tidligere erfaringer og egenskaper videreføres.

Men vi har også undersøkt hvordan hver syklus kan begynne i en tilstand som ligger langt fra den balansen og visdommen som utvikles gjennom dens videre forløp.

Avgrunnen kan derfor representere en slik tidlig tilstand.

Det behøver ikke å være et fysisk sted under vår verden, men kan være et eksistensområde hvor bevisstheten ennå ikke har gjennomgått de omfattende erfaringene og foreningene som kjennetegner senere stadier.

Dette gir oss en interessant forbindelse til prinsippet om polaritet i Kybalion.

Vi har tidligere undersøkt hvordan skapelsens utvikling kan forstås som en bevegelse mellom forskjellige ytterpunkter, hvor erfaring og gradvis utvikling fører bevisstheten mot større balanse.

Dersom Avgrunnen representerer et tidlig stadium i en syklus, kan den beskrive en tilstand hvor denne balansen ennå ikke er utviklet.

Det er også interessant at Thoth blir ført dit av en kraft som overgår menneskets forståelse.

Dette antyder at reisen ikke bare er et resultat av hans egen evne til å bevege seg gjennom forskjellige rom. Den skjer gjennom en kraft som Mester Ni synes å ha gjort tilgjengelig for ham.

Vi har tidligere undersøkt hvordan høyere lover kan anvendes til å mestre lavere lover, uten at den større kosmiske ordenen brytes.

Innenfor denne forståelsen kan Thoths reise representere en kontrollert overgang til en tilstand han ellers ikke ville hatt tilgang til.

Men hvorfor fører Mester Ni ham mot Avgrunnen når spørsmålet gjelder kilden til Altet?

Her åpner verset for en interessant mulighet.

Dersom Thoth søker å forstå opphavet til den større helheten, kan det være nødvendig å undersøke skapelsens tidligste tilstander, før de store bevissthetsforeningene har funnet sted.

Avgrunnen kan dermed representere en tilstand nær begynnelsen av en syklus, hvor de kreftene og betingelsene som senere gir opphav til større former og bevisstheter, ennå befinner seg på et tidlig stadium.

Men dette er foreløpig en hypotese. Thoth har ennå ikke beskrevet hva han faktisk møter i Avgrunnen.

Verset beskriver hvordan Thoth frigjør seg fra kroppen og trer frem som en lysende flamme før han blir ført gjennom ukjente rom til Avgrunnen. Innenfor vår forståelse kan Avgrunnen representere en tidlig tilstand i en kosmisk syklus, hvor bevisstheten ennå ikke har utviklet den balansen og visdommen som oppstår gjennom erfaring og stadig større foreninger. Reisen kan dermed være knyttet til Thoths søken etter kilden til Altet, hvor han må undersøke skapelsens grunnleggende betingelser for å forstå hvordan de mange fragmentene av Lys gradvis kan utvikle seg mot større enhet. Hva Avgrunnen egentlig representerer, må imidlertid undersøkes gjennom den videre undervisningen.


27

Saw I the moldings of Order from the chaos and angles of night. Saw I the LIGHT, spring from Order and heard the voice of the Light. Saw I the flame of the Abyss, casting forth Order and Light. Saw Order spring out of chaos. Saw Light giving forth Life.

Jeg så orden formes ut av kaoset og nattens vinkler. Jeg så Lyset springe frem fra orden og hørte Lysets røst. Jeg så flammen fra Avgrunnen utstråle orden og Lys. Jeg så orden springe frem av kaos. Jeg så Lyset gi liv.

Thoth forteller nå hva han opplevde etter at Mester Ni førte ham ned i Avgrunnen. Han så hvordan orden sprang frem fra kaos og nattens vinkler, hvordan Lyset kom til uttrykk gjennom ordenen, og hvordan Lyset igjen ga opphav til Liv.

Dette er en viktig videreføring av det foregående verset, hvor vi undersøkte muligheten for at Avgrunnen representerer en tilstand nær begynnelsen av en kosmisk syklus.

Nå synes Thoth å få innblikk i selve prosessen hvor skapelsens former og betingelser oppstår.

Det er særlig interessant at han beskriver hvordan orden springer frem fra kaos.

Innenfor vår forståelse kan kaos representere en tilstand hvor Ånd ennå ikke har kommet til uttrykk gjennom de organiserte mønstrene og formene som kjennetegner senere utviklingsstadier.

Når orden oppstår, etableres de lovmessige forbindelsene som gjør større organisering mulig.

Her finner vi en forbindelse til prinsippet om sammenheng og prinsippet om årsak og virkning i Kybalion.

Vi har tidligere undersøkt hvordan de universelle lovene virker gjennom både materiens organisering og bevissthetens utvikling.

Thoths beskrivelse kan antyde at disse lovene ligger til grunn for den gradvise fremveksten av stadig større helheter.

Men han forteller også at Lyset springer frem fra orden.

Vi har tidligere lagt til grunn at fragmenter av Lyset eksisterer gjennom alle grader av bevissthet, også i materiens minste bestanddeler.

Det er derfor ikke nødvendigvis selve Lyset som først oppstår når orden etableres. Det kan snarere være Lysets manifestasjon som blir mulig gjennom den nye organiseringen.

Her får vår forståelse av bevisstheten som et dynamisk filter en interessant parallell på kosmisk nivå: Når betingelsene forandres, kan mer av det underliggende Lyset komme til uttrykk.

Det mest bemerkelsesverdige er likevel flammen fra Avgrunnen.

Thoth beskriver denne flammen som en kraft som frembringer orden og Lys. Avgrunnen er dermed ikke bare et mørkt dyp, men kan også romme begynnelsen til den skapende prosessen.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Livets blomst kan representere et universelt organiserende prinsipp som virker gjennom forskjellige plan av eksistens.

Det er interessant å undersøke om flammen fra Avgrunnen kan være et uttrykk for et tilsvarende prinsipp ved begynnelsen av en syklus, hvor de første organiserte formene oppstår.

Thoth avslutter med å fortelle at Lyset gir Liv.

Dette harmonerer med skillet vårt mellom Det store fysiske plan og Det store mentale plan. Materie, eter og energi kan gjennomgå omfattende organisering før betingelsene for det biologiske livet oppstår.

Innenfor vår modell bærer også de tidligere formene grader av bevissthet, men Livet slik vi kjenner det, kommer først til uttrykk gjennom en videre utvikling.

Verset beskriver hvordan Thoth får innblikk i skapelsens utvikling fra kaos til orden, fra orden til Lysets manifestasjon og videre til Liv. Avgrunnen kan innenfor vår forståelse representere en tidlig tilstand i en kosmisk syklus, hvor de grunnleggende betingelsene for organisering og utvikling etableres. Flammen fra Avgrunnen kan være et uttrykk for den underliggende kraften som gjør denne prosessen mulig. Slik åpner verset for en forståelse hvor materiens organisering og bevissthetens gradvise utfoldelse følger de samme universelle lovene, på veien mot stadig større former og foreninger.


28

Then heard I the voice. «Hear thou and understand. The flame is the source of all things, containing all things in potentiality. The Order that sent forth light is the WORD and from the WORD, COME LIFE and the existence of all.»

Da hørte jeg røsten: «Lytt og forstå: Flammen er kilden til alle ting og rommer alle ting som potensial. Ordenen som sendte ut Lyset, er Ordet, og fra Ordet kom Livet og eksistensen til alt som er.»

Thoth hører nå en røst som forklarer at Flammen er kilden til alle ting, og at den rommer alle ting som potensial. Ordenen som frembrakte Lyset, identifiseres som Ordet, og fra Ordet oppstår Livet og eksistensen til alt som er.

Dette er en videreføring av det foregående verset, hvor Thoth beskrev hvordan orden sprang frem fra kaos, hvordan Lyset kom til uttrykk gjennom ordenen, og hvordan Lyset ga Liv.

Nå får vi en forklaring på den underliggende årsakssammenhengen.

Det er særlig interessant at Flammen beskrives som kilden som rommer alle muligheter. Innenfor vår forståelse kan Flammen representere den grunnleggende virkeligheten av Ånd, hvor skapelsens forskjellige former og tilstander eksisterer som potensial.

Men potensialet må komme til uttrykk gjennom en organiserende virksomhet.

Her får Ordet en avgjørende betydning.

Thoth identifiserer Ordenen med Ordet. Innenfor vår modell kan dette forstås som at Ordenen gjør det mulig for Ordet å trekke på Flammens potensial og frembringe nye manifestasjoner.

Her finner vi en direkte forbindelse til prinsippet om årsak og virkning i Kybalion.

Enhver manifestasjon har sin årsak og blir samtidig utgangspunkt for nye virkninger. Ordet kan dermed forstås som et virksomt uttrykk for den ordenen som gjør skapelsens potensial til faktisk eksistens.

Men hvordan utvikles denne evnen?

Vi har tidligere undersøkt hvordan de store syklusene kan begynne i tilstander preget av omfattende polaritet og sterke bevegelser mellom ytterpunktene.

Her finner vi forbindelsen til prinsippet om polaritet og prinsippet om rytme.

Innenfor vår modell kan de tidlige stadiene av en syklus være preget av store svingninger, hvor bevisstheten gjennomgår erfaringer som gradvis utvikler større forståelse av motsetningene.

Den vanskelige delen av en periode kan skape forutsetningene for den gode delen som følger. Gjennom erfaringene fra den første tilstanden erkjenner bevisstheten hva den mangler, og hva som må forandres for å oppnå større harmoni.

Denne erkjennelsen kan deretter bli årsaken til en ny manifestasjon.

På denne måten kan bevisstheten gradvis lære å anvende de universelle lovene fremfor å være underlagt deres lavere uttrykk.

Vi har tidligere undersøkt hvordan mennesket kan forstås som et dynamisk filter i Ånd, hvor erfaring, kunnskap og visdom forandrer filterets egenskaper.

Når bevisstheten utvikler større balanse, kan den også få større evne til å anvende Ordet og manifestere det som allerede finnes som potensial i Flammen.

Her kan vi benytte en bølge som analogi.

I begynnelsen kan bevissthetens utvikling være preget av store svingninger mellom ytterpunktene. Etter hvert som erfaringene utvikler visdom, kan amplituden gradvis avta, slik at bevisstheten finner større balanse.

Dette innebærer ikke at prinsippet om rytme opphører å virke, men at bevisstheten utvikler evnen til å mestre rytmens påvirkning gjennom anvendelse av høyere lover.

Her finner vi også forbindelsen til vår tidligere undersøkelse av forskjellen mellom utvikling og utfoldelse.

Flammen kan romme alle muligheter som potensial, mens erfaringene som oppstår gjennom skapelsens sykluser, gradvis utvikler den visdommen som gjør bevisstheten i stand til å virkeliggjøre stadig mer av dette potensialet.

Verset beskriver en sammenheng hvor Flammen rommer alle skapelsens muligheter, mens Ordenen og Ordet gjør manifestasjon mulig gjennom prinsippet om årsak og virkning. Gjennom syklusenes bevegelser mellom motsetninger utvikler bevisstheten erfaring og visdom. Etter hvert som den finner større balanse, kan rytmens utslag reduseres, samtidig som evnen til å anvende Ordet og manifestere Flammens potensial øker. Slik kan skapelsens pendling gradvis føre til større harmoni, hvor bevisstheten lærer å anvende høyere lover og fortsetter sin utvikling mot Lyset.


29

And again spoke the voice saying: THE LIFE in thee is the WORD. Find thou the LIFE within thee and have powers to use of the WORD.

Og igjen talte røsten og sa: «Livet i deg er Ordet. Finn Livet i deg, og få kraft til å bruke Ordet.»

I det foregående verset fikk Thoth forklart den store skapelsesprosessen. Flammen er kilden til alle ting og rommer alle ting som potensial. Ordenen som sender frem Lyset er Ordet, og fra Ordet kommer Livet og hele den manifesterte eksistensen.

Nå vender røsten oppmerksomheten fra kosmos til mennesket og sier: «Livet i deg er Ordet.»

Dette skaper en viktig forbindelse mellom den store skapelsesprosessen og det enkelte mennesket. Ordet er ikke bare en kraft som virket ved skapelsens begynnelse. Det samme skapende prinsippet finnes fortsatt i livet og dermed også i mennesket.

Det minner om parallellen vi nettopp fant mellom Avgrunnen og mennesket. I Avgrunnen finnes Flammen midt i mørket og kaoset. I mennesket finnes den indre ilden selv når mennesket befinner seg i mørke, mangler visdom eller handler i strid med Loven. Nå går teksten enda lenger: Livet i mennesket identifiseres med Ordet.

Dette kan bety at mennesket ikke bare er et produkt av skapelsesprosessen, men selv bærer det skapende prinsippet i seg. Det som brakte orden ut av kaoset og lot Lyset og Livet tre frem, eksisterer også i menneskets indre.

Dermed får utsagnet om at mennesket er en portal en dypere betydning. Mennesket er ikke bare en beholder som passivt mottar Lys utenfra. Gjennom Flammen, Livet og Ordet finnes det en forbindelse mellom menneskets indre og den samme skapende prosessen som ligger til grunn for den større virkeligheten.

Men røsten sier ikke bare at Livet finnes i mennesket. Den sier: «Finn Livet i deg.»

Det antyder at mennesket kan være levende uten fullt ut å være bevisst på hva Livet i det egentlig er. Det biologiske livet er synlig, men det dypere Livet som teksten omtaler må oppdages gjennom en indre søken. Dette passer med den gjennomgående oppfordringen i opptegnelsen om å vende oppmerksomheten innover.

Når mennesket finner dette Livet, får det kraft til å bruke Ordet. Det er en viktig rekkefølge. Mennesket får ikke virkelig tilgang til Ordet bare ved å lære bestemte lyder, formuleringer eller ritualer. Kraften synes å være avhengig av menneskets forbindelse med Livet i sitt eget indre.

Dette kan også forklare hvorfor Ordet ikke kan forstås som et vanlig uttalt ord. Dersom den skapende virkningen bare lå i bestemte lyder, ville hvem som helst kunne gjenta dem og oppnå den samme virkningen. Men teksten knytter kraften til en indre tilstand. Mennesket må først finne Livet i seg.

Her kan vår forståelse av resonans være nyttig. Dersom Ordet representerer et organiserende prinsipp eller en bestemt form for vibrasjon, kan menneskets evne til å bruke Ordet være avhengig av at det selv befinner seg i en tilstand som er i resonans med dette prinsippet. Ordene alene er da ikke tilstrekkelige. Den som uttaler dem må selv ha oppnådd den nødvendige graden av orden og koherens.

Dette passer også med bevissthetens lange utvikling fra Avgrunnen mot Lyset. I begynnelsen finnes Flammen og potensialet, men visdommen er ennå ikke utviklet. Gjennom erfaring lærer bevisstheten gradvis å leve mer i samsvar med Loven. Etter hvert som koherensen øker, kan også det skapende prinsippet som hele tiden har vært til stede komme sterkere til uttrykk.

Mennesket befinner seg dermed i en interessant mellomstilling. Det bærer allerede Ordet i seg gjennom Livet, men har ikke nødvendigvis utviklet den visdommen som kreves for å bruke denne kraften fullt ut. Potensialet er til stede, men evnen til å uttrykke det avhenger av menneskets utvikling.

Dette gir også en mulig forklaring på hvorfor Thoth gjennomgående legger så stor vekt på visdom før makt. Stor kraft uten tilsvarende visdom kan føre bevisstheten bort fra Lyset i stedet for mot det. Atlantis-fortellingen viser nettopp hvordan kunnskap og makt kan brukes destruktivt når visdommen ikke utvikles tilsvarende.

Verset uttrykker dermed i svært konsentrert form et prinsipp som går igjen gjennom hele opptegnelsen: Det mennesket søker finnes allerede i menneskets indre. Flammen finnes der. Lyset finnes der. Og nå får vi vite at også Ordet finnes der, uttrykt gjennom selve Livet.

Menneskets oppgave blir derfor ikke først og fremst å hente denne kraften utenfra, men å finne og utvikle forbindelsen til det som allerede finnes i dets eget indre.

Når denne forbindelsen blir sterkere, kan mennesket i stadig større grad bli det Thoth tidligere beskrev som en kanal for orden og en vei for Loven i verden. Det skapende prinsippet som bringer orden ut av kaoset kan da også virke gjennom mennesket.


30

Long I watched the Light-flame, pouring forth from the Essence of Fire, realizing that LIFE but Order and that man is one with the fire.

Lenge betraktet jeg Lysflammen som strømmet frem fra Ildens essens, og innså at Livet er Orden, og at mennesket er ett med Ilden.

Thoth forteller nå hvordan han lenge betraktet Lysflammen som strømmet frem fra Ildens essens. Gjennom denne erfaringen kom han til erkjennelsen av at Livet er Orden, og at mennesket er ett med Ilden.

Dette er en videreføring av de foregående versene, hvor Thoth fikk undervisning om Flammen, Ordet og den skapende kraften som virker gjennom hele tilværelsen.

I vers 28 ble Flammen beskrevet som kilden til alle ting, hvor alle skapelsens muligheter eksisterer som potensial. Ordenen ble identifisert med Ordet, som gjør det mulig for Liv og eksistens å komme til uttrykk.

I vers 29 fikk vi deretter høre at Livet i menneskets indre er Ordet, og at mennesket gjennom å erkjenne dette Livet kan utvikle evnen til å anvende Ordet.

Nå knytter Thoth disse prinsippene sammen.

Det er særlig interessant at han sier at Livet er Orden.

Vi har tidligere undersøkt hvordan materiens organisering og bevissthetens utvikling kan forstås som parallelle uttrykk for de samme universelle lovene.

Innenfor vår modell gjennomgår materien en omfattende utvikling hvor mindre bestanddeler inngår i stadig større og mer sammensatte strukturer. Samtidig kan fragmenter av Lys gjennom virkelige sammensmeltninger forenes til én ny og større bevissthet.

Livet kan dermed forstås som et uttrykk for en bestemt organisering av Ånd, hvor materie og bevissthet virker sammen gjennom de lovene som opprettholder formen.

Her finner vi igjen forbindelsen til vår undersøkelse av Livets blomst som et mulig universelt organiserende prinsipp.

Men Orden innebærer ikke nødvendigvis en uforanderlig tilstand.

Vi har tidligere undersøkt hvordan skapelsens sykluser gjennomgår bevegelser mellom forskjellige ytterpunkter, hvor eksisterende former utvikles og senere gjennomgår transformasjoner.

Her finner vi forbindelsen til prinsippet om polaritet og prinsippet om rytme i Kybalion.

Gjennom erfaringene fra disse bevegelsene kan bevisstheten gradvis utvikle større visdom og balanse.

Innenfor vår modell kan dette forstås som at svingningene mellom ytterpunktene blir mindre etter hvert som bevisstheten lærer å anvende høyere lover.

Dermed kan også evnen til å anvende Ordet bli større.

Her får prinsippet om årsak og virkning en særlig betydning.

Ordenen gjør det mulig for Ordet å trekke på Flammens potensial og frembringe bestemte virkninger. Etter hvert som bevisstheten utvikler større forståelse av lovene, kan den også bli bedre i stand til å anvende dem bevisst.

Det er derfor interessant at Thoth avslutter med å fortelle at mennesket er ett med Ilden.

Dette kan innebære at den skapende kraften ikke er noe fullstendig adskilt fra mennesket, men allerede virker gjennom dets egen eksistens.

Vi har tidligere lagt til grunn at bevisstheten bærer et indre Lys med all kunnskap, mens et dynamisk filter avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.

Når mennesket erkjenner sin enhet med Ilden, kan det derfor begynne å forstå at den samme skapende kraften som virker gjennom hele kosmos, også virker gjennom dets egen bevissthet.

Men denne erkjennelsen innebærer ikke at mennesket allerede har utviklet fullkommen mestring av kraften.

Evnen til å uttrykke og anvende den må fortsatt utvikles gjennom erfaring, visdom og indre balanse.

Verset beskriver hvordan Thoth erkjenner at Livet er et uttrykk for Orden, og at mennesket selv er ett med den skapende Ilden. Innenfor vår forståelse kan dette innebære at materiens organisering og bevissthetens utvikling følger den samme grunnleggende lovmessigheten. Gjennom prinsippet om årsak og virkning kan Ordet virkeliggjøre muligheter som finnes i Flammen, mens prinsippet om polaritet og prinsippet om rytme skaper erfaringene som gradvis utvikler større visdom og balanse. Når mennesket erkjenner sin enhet med Ilden, åpnes dermed muligheten for å utvikle en stadig større evne til å anvende Ordet og la Altets Lys komme til uttrykk gjennom sin egen bevissthet.


31

Back I came to my body stood again with the Nine, listened to the voice of the Cycles, vibrate with powers they spoke: Know ye, O Thoth, that LIFE is but thee WORD of the FIRE. The LIFE forth ye seek before thee is but the WORD in the World as a fire. Seek ye the path to the WORD and Powers shall surely be thine.

Jeg vendte tilbake til min kropp og stod igjen sammen med Ni. Jeg lyttet til syklusenes røst, vibrerende av kraft, mens han talte: «Vit dette, o Thoth, at Livet er Ildens Ord. Det Livet du søker foran deg, er ikke annet enn Ordet i verden som en ild. Søk veien til Ordet, og kraften skal visselig bli din.»

Thoth forteller nå hvordan han vendte tilbake til kroppen etter reisen til Avgrunnen og igjen stod sammen med Mester Ni. Gjennom syklusenes mektige røst fikk han høre at Livet er Ildens Ord, og at den kraften han søker, kan oppnås gjennom forståelsen av Ordet.

Dette er en videreføring av undervisningen i de foregående versene, hvor Thoth fikk innblikk i hvordan Orden, Lys og Liv springer frem fra Flammens potensial.

I vers 28 fikk vi høre at Flammen rommer alle ting som potensial, og at Ordenen som frembrakte Lyset, er Ordet. I vers 29 ble det deretter forklart at Livet i menneskets indre er Ordet.

Nå sammenfatter Mester Ni denne undervisningen ved å fortelle at Livet er Ildens Ord.

Det er særlig interessant at Ordet igjen knyttes til vibrasjon. Thoth beskriver syklusenes røst som vibrerende av kraft, noe som minner oss om prinsippet om vibrasjon i Kybalion.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som det underliggende mediet hvor forskjellige former og bevisstheter manifesteres gjennom bestemte mønstre og tilstander.

Innenfor denne forståelsen kan Ordet representere den organiserende virksomheten som gjør det mulig for Flammens potensial å komme til uttrykk.

Her finner vi en direkte forbindelse til prinsippet om årsak og virkning.

Ordenen skaper betingelsene for at Ordet kan virke som årsak, mens manifestasjonen av Liv og form blir virkningen.

Men Ordet må forstås i sammenheng med bevissthetens utvikling.

Vi har tidligere undersøkt hvordan skapelsens sykluser innebærer bevegelser mellom forskjellige ytterpunkter, og hvordan bevisstheten gjennom erfaring gradvis utvikler større visdom og balanse.

Her finner vi prinsippet om polaritet og prinsippet om rytme.

Innenfor vår modell kan bevisstheten etter hvert lære å redusere de store svingningene mellom ytterpunktene gjennom anvendelse av høyere lover. Dermed kan den også utvikle større evne til å anvende Ordet bevisst.

Dette gir Mester Nis avsluttende løfte en særlig betydning: «Søk veien til Ordet, og kraften skal visselig bli din.»

Den skapende kraften oppnås ikke nødvendigvis gjennom å lære bestemte lyder eller formuleringer alene. Den kan kreve en utvikling hvor bevisstheten selv bringes i større harmoni med Ordenen som Ordet uttrykker.

Vi har tidligere undersøkt hvordan det indre Lyset bærer all kunnskap, mens et dynamisk filter avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.

Når filterets egenskaper forandres gjennom erfaring og visdom, kan bevisstheten gradvis bli bedre i stand til å erkjenne og anvende de universelle lovene.

Her finner vi også en forbindelse til Thoths tidligere undervisning om at mennesket er en portal for Lyset.

Mennesket kan dermed bli mer enn en mottaker av den skapende kraften. Gjennom utviklingen kan det selv bli et stadig klarere uttrykk for Ordet.

Verset understreker at Livet er Ildens Ord, og at den skapende kraften virker gjennom de universelle lovene som organiserer Flammens potensial. Prinsippet om årsak og virkning beskriver hvordan Ordet kan frembringe manifestasjoner, mens prinsippet om polaritet og prinsippet om rytme bidrar til erfaringene som utvikler visdom og balanse. Når bevisstheten gradvis lærer å anvende høyere lover, kan dens evne til å uttrykke og anvende Ordet bli større. Slik kan mennesket utvikle seg fra å være underlagt skapelsens krefter til å bli en stadig mer bevisst formidler av Altets Lys og Orden.


32

Then asked I of the Nine: O Lord, show me the path. Give the path to the wisdom. Show me the way to the WORD. Answered, me then, the LORD OF THE NINE: Through ORDER, ye shall find the way. Saw ye that the WORD came from Chaos? Saw ye not that LIGHT came from FIRE?

Jeg spurte så Ni: «O mester, vis meg veien. Vis meg veien til visdom. Vis meg veien til Ordet.» Da svarte Mester Ni: «Gjennom Orden skal du finne veien. Så du ikke at Ordet kom fra kaos? Så du ikke at Lyset kom fra Ilden?»

Thoth spør nå Mester Ni om veien til visdom og Ordet. Mesteren svarer at veien finnes gjennom Orden, og minner ham om det han tidligere hadde sett i Avgrunnen: Ordet kom fra kaos, og Lyset kom fra Ilden.

Dette er en direkte videreføring av det foregående verset, hvor Mester Ni fortalte at Livet er Ildens Ord, og at Thoth gjennom å finne veien til Ordet kunne oppnå større skapende kraft.

Nå forklarer han hva som må komme først.

Det er særlig interessant at han viser tilbake til Thoths opplevelser i Avgrunnen.

I vers 27 beskrev Thoth hvordan han så Orden springe frem fra kaos, Lyset fra Orden og Livet fra Lyset. I vers 28 fikk han deretter høre at Flammen rommer alle ting som potensial, og at Ordenen som frembrakte Lyset, er Ordet.

Når Mester Ni nå sier at Ordet kom fra kaos, kan dette forstås som en henvisning til hele denne prosessen.

Kaos representerer en tilstand hvor de organiserte formene ennå ikke har kommet til uttrykk. Gjennom Orden etableres betingelsene som gjør det mulig for Ordet å virke og Flammens potensial å bli manifestert.

Her finner vi en direkte forbindelse til prinsippet om årsak og virkning i Kybalion.

Ordenen gjør det mulig for bestemte årsaker å frembringe bestemte virkninger. Ordet kan dermed forstås som et virksomt uttrykk for de universelle lovene som organiserer skapelsens potensial.

Men dette får også en betydning for bevissthetens egen utvikling.

Vi har tidligere undersøkt hvordan skapelsens sykluser kan begynne med store bevegelser mellom ytterpunktene. Gjennom erfaring lærer bevisstheten gradvis å forstå motsetningene og utvikle større balanse.

Her finner vi forbindelsen til prinsippet om polaritet og prinsippet om rytme.

I de tidlige stadiene kan bevisstheten være sterkt påvirket av de forskjellige ytterpunktene. Etter hvert som den samler erfaring og visdom, kan den utvikle evnen til å redusere svingningenes amplitude ved å anvende høyere lover.

Dermed oppstår en stadig større indre Orden.

Denne Ordenen kan igjen gjøre bevisstheten bedre i stand til å anvende Ordet.

Innenfor vår modell bærer bevisstheten et indre Lys med all kunnskap, mens et dynamisk filter avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.

Når filterets egenskaper forandres gjennom erfaring, visdom og indre balanse, kan bevisstheten gradvis utvikle større evne til å erkjenne og anvende de universelle lovene.

Det er derfor mulig at Mester Ni ikke bare beskriver en kosmisk skapelsesprosess, men også en tilsvarende prosess i menneskets eget indre.

Her finner vi prinsippet om sammenheng: Nedenfor som ovenfor.

På samme måte som Orden gjør det mulig for Ordet å manifestere Flammens potensial i skapelsen, kan menneskets indre Orden gjøre det mulig å uttrykke mer av det skapende Lyset det allerede bærer.

Dette betyr ikke at mennesket selv skaper de universelle lovene. Det utvikler snarere evnen til å forstå og anvende dem.

Mester Nis svar kan dermed uttrykke en grunnleggende sammenheng mellom visdom, balanse og skapende kraft.

Verset understreker at veien til Ordet går gjennom Orden. Innenfor vår forståelse springer Orden frem gjennom skapelsens utvikling fra kaos, og gjør det mulig for Ordet å manifestere Flammens potensial gjennom prinsippet om årsak og virkning. Den samme prosessen kan gjenspeiles i bevissthetens utvikling. Gjennom erfaringene som oppstår gjennom polaritet og rytme, utvikles gradvis større visdom og balanse. Når bevisstheten lærer å anvende høyere lover og redusere de store svingningene mellom ytterpunktene, kan dens indre Orden øke, og dermed også evnen til å anvende Ordet og la Altets Lys komme til uttrykk.


33

Look in thy life for this order. Balance and order thy life. Quell all the Chaos of the emotions and thou shalt have order in LIFE. ORDER brought forth from Chaos will bring thee the WORD of the SOURCE, will thee the power of CYCLES, and make of thy Soul a force that freewill extend through the ages, a perfect SUN from the Source.

«Søk etter en slik orden i ditt liv. Skap balanse og orden i livet. Demp følelsenes kaos, og du skal finne orden i Livet. Orden som springer frem fra kaos, vil gi deg Ordet fra Kilden og makt over syklusene. Den vil gjøre din sjel til en kraft som fritt kan virke gjennom tidsaldrene – en fullkommen sol fra Kilden.»

Mester Ni forklarer nå hvordan Thoth skal finne veien til Ordet: Han må skape balanse og orden i sitt eget liv og bringe følelsenes kaos til ro. Gjennom denne indre utviklingen kan han oppnå større tilgang til Ordet fra Kilden, utvikle makt over syklusene og la sjelen bli en stadig sterkere kraft gjennom tidsaldrene.

Dette er en direkte videreføring av det foregående verset, hvor Mester Ni fortalte at veien til Ordet går gjennom Orden.

Nå viser han hvordan den samme lovmessigheten som virker gjennom skapelsen, også kan anvendes i menneskets eget indre.

Her finner vi en særlig tydelig forbindelse til prinsippet om sammenheng i Kybalion: Nedenfor som ovenfor.

I vers 27–28 beskrev Thoth hvordan Orden sprang frem fra kaos, og hvordan Ordet gjorde det mulig å manifestere Flammens potensial. Nå får vi høre at mennesket må gjennomgå en tilsvarende prosess i sin egen bevissthet.

Det er særlig interessant at Mester Ni knytter denne utviklingen til følelsene.

Vi har tidligere undersøkt hvordan menneskets biologiske utvikling har vært preget av sterke følelsesmessige reaksjoner som frykt, begjær og sinne. Disse egenskapene har hatt viktige funksjoner, men kan også begrense bevissthetens videre utvikling.

Innenfor vår modell kan følelsenes kaos representere store svingninger mellom forskjellige ytterpunkter.

Her finner vi forbindelsen til prinsippet om polaritet og prinsippet om rytme.

Gjennom erfaringene fra både vanskelige og gode perioder kan bevisstheten gradvis erkjenne hvilke tilstander som fremmer større harmoni. Det som først oppleves som en vanskelig periode, kan dermed skape forutsetningene for en bedre periode som følger.

Etter hvert som erfaringene utvikler visdom, kan bevisstheten lære å mestre disse bevegelsene. Innenfor vår forståelse kan dette beskrives som at svingningenes amplitude gradvis reduseres, slik at en større indre balanse oppstår.

Dette innebærer ikke at følelsene skal undertrykkes eller at prinsippet om rytme opphører å virke. Mennesket utvikler snarere evnen til å anvende høyere lover og dermed mestre hvordan de lavere lovene påvirker bevisstheten.

Her får prinsippet om årsak og virkning en avgjørende betydning.

Når mennesket bringer større Orden inn i sitt eget liv, skaper det også nye betingelser for hvordan det kan anvende Ordet.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten bærer et indre Lys med all kunnskap, mens et dynamisk filter avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.

Gjennom større balanse og visdom kan filterets begrensninger gradvis reduseres. Bevisstheten utvikler dermed større evne til å uttrykke og anvende den skapende kraften som allerede finnes i dens indre.

Mester Ni forteller også at denne utviklingen gir makt over syklusene.

Dette kan forstås i sammenheng med Kybalions undervisning om hvordan høyere lover kan anvendes til å mestre lavere. Det innebærer ikke nødvendigvis at mennesket skal bryte gjennom syklusenes ytre barrierer, men at det gjennom indre transformasjon kan frigjøre seg fra tidligere begrensninger.

Til slutt beskrives sjelen som en fullkommen sol fra Kilden. Innenfor vår modell kan dette representere en bevissthet som har utviklet en særlig høy grad av harmoni og evne til å uttrykke Altets Lys, uten at den endelige sammensmeltningen med Altet dermed har funnet sted.

Verset beskriver hvordan mennesket gjennom erfaring, følelsesmessig balanse og indre Orden kan utvikle større evne til å anvende Ordet. Prinsippet om polaritet og prinsippet om rytme gir opphav til erfaringene som gradvis utvikler visdom, mens prinsippet om årsak og virkning forklarer hvordan denne visdommen kan skape nye betingelser for manifestasjon. Når bevisstheten lærer å anvende høyere lover, kan den frigjøre seg fra tidligere begrensninger og bli en stadig sterkere sol av Lys fra Kilden, med større frihet til å fortsette sin utvikling gjennom skapelsens sykluser.


34

Listened I to the voice and deep thanked the words in my heart. Forever have I sought for order that I might draw on the WORD. Know ye that he who attains it must ever in ORDER be for use of the WORD though this order has never and can never be.

Jeg lyttet til røsten og var dypt takknemlig i mitt hjerte for ordene. Alltid har jeg søkt etter Orden, slik at jeg kunne anvende Ordet. Vit dette: Den som skal anvende Ordet, må alltid være i Orden. Uten Orden kan Ordet aldri anvendes.

Thoth forteller nå hvordan han med dyp takknemlighet mottok Mester Nis undervisning. Han har alltid søkt etter Orden for å kunne anvende Ordet, og understreker at den som ønsker å mestre denne kraften, selv må være i Orden.

Dette er en direkte videreføring av de foregående versene, hvor Mester Ni forklarte at veien til Ordet går gjennom Orden.

I vers 33 fikk vi høre at mennesket må skape balanse i sitt eget liv og bringe følelsenes kaos til ro. Nå understrekes betydningen av denne undervisningen: Uten Orden kan mennesket ikke anvende Ordet.

Her finner vi en viktig forbindelse til prinsippet om årsak og virkning i Kybalion.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Flammen rommer alle skapelsens muligheter som potensial, mens Ordenen og Ordet gjør det mulig å manifestere disse mulighetene.

Men evnen til å anvende Ordet forutsetter at bevisstheten selv har utviklet den nødvendige balansen og forståelsen av de universelle lovene.

Her blir prinsippet om polaritet og prinsippet om rytme særlig viktige.

Gjennom skapelsens sykluser møter bevisstheten forskjellige ytterpunkter. De vanskelige periodene skaper erfaringer som gjør det mulig å erkjenne hva som mangler, og hva som må forandres for å utvikle større harmoni.

Etter hvert som erfaringene utvikler visdom, kan bevisstheten lære å mestre disse svingningene gjennom anvendelse av høyere lover.

Innenfor vår modell kan dette beskrives som at svingningenes amplitude gradvis reduseres, samtidig som bevisstheten utvikler større indre Orden.

Denne Ordenen blir igjen en forutsetning for å anvende Ordet.

Vi har tidligere undersøkt hvordan mennesket kan forstås som et dynamisk filter i Ånd. Det indre Lyset bærer all kunnskap, men filterets egenskaper avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.

Når bevisstheten utvikler større harmoni og visdom, kan filterets begrensninger gradvis reduseres. Dermed øker også evnen til å anvende de skapende kreftene som allerede finnes som potensial i Flammen.

Thoths undervisning kan derfor forstås som at makten til å anvende Ordet ikke først og fremst oppnås gjennom ytre teknikker, men gjennom bevissthetens egen utvikling.

Dette harmonerer også med hans tidligere advarsler om å anvende kunnskap og krefter uten den nødvendige visdommen og balansen.

Verset understreker at Orden er en nødvendig forutsetning for å kunne anvende Ordet. Gjennom erfaringene som oppstår gjennom polaritet og rytme, utvikler bevisstheten gradvis større visdom og balanse. Når den lærer å anvende høyere lover og skaper større indre Orden, øker også dens evne til å manifestere Flammens potensial gjennom prinsippet om årsak og virkning. Veien til Ordet går dermed gjennom bevissthetens egen utvikling mot større harmoni med de universelle lovene.


35

Take ye these words, O man. As part of thy life, let them be. Seek thee to conquer this order and One with the WORD thou shalt be.

Ta disse ordene til deg, o menneske. La dem bli en del av ditt liv. Søk å tilegne deg denne Ordenen, og du vil bli ett med Ordet.

Thoth oppfordrer nå mennesket til å ta undervisningen om Orden og Ordet til seg og gjøre den til en del av sitt eget liv. Gjennom å tilegne seg denne Ordenen kan mennesket bli ett med Ordet.

Dette er en naturlig videreføring av de foregående versene, hvor Thoth fikk undervisning om sammenhengen mellom Flammen, Ordenen, Ordet og Livet.

I vers 33 ble mennesket oppfordret til å skape balanse i sitt eget liv og bringe følelsenes kaos til ro. I vers 34 ble det deretter understreket at Orden er en nødvendig forutsetning for å kunne anvende Ordet.

Nå går Thoth et skritt videre.

Det er ikke lenger bare snakk om å anvende Ordet, men om å bli ett med det.

Her finner vi en interessant forbindelse til vår forståelse av mennesket som en portal for Lyset.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten bærer et indre Lys som rommer all kunnskap, mens et dynamisk filter avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.

Gjennom erfaring, kunnskap og visdom kan filterets egenskaper gradvis forandres, slik at bevisstheten kommer i større harmoni med de universelle lovene.

Innenfor denne forståelsen kan det å bli ett med Ordet innebære at bevisstheten utvikler en tilstand hvor dens egne intensjoner og handlinger i stadig større grad samsvarer med den Ordenen som virker gjennom skapelsen.

Da blir Ordet ikke bare en kraft mennesket forsøker å anvende, men et prinsipp som virker stadig friere gjennom menneskets egen bevissthet.

Her finner vi igjen forbindelsen til prinsippet om årsak og virkning i Kybalion.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Ordenen gjør det mulig for Ordet å trekke på Flammens potensial og frembringe bestemte virkninger.

Men bevissthetens evne til å anvende denne kraften utvikles gjennom erfaringene som oppstår gjennom prinsippet om polaritet og prinsippet om rytme.

Når bevisstheten lærer å forstå motsetningene og anvende høyere lover, kan den gradvis redusere de store svingningene mellom ytterpunktene.

Dermed utvikles større indre balanse og Orden.

Det er også interessant at Thoth oppfordrer mennesket til å gjøre undervisningen til en del av sitt daglige liv.

Dette antyder at utviklingen ikke bare skjer gjennom meditasjon eller søken etter høyere kunnskap, men også gjennom de erfaringene og valgene mennesket møter i sin vanlige tilværelse.

Hver erfaring kan bidra til større forståelse av årsak og virkning, og dermed til utviklingen av den visdommen som gjør det mulig å handle i større harmoni med de universelle lovene.

Det er imidlertid viktig å skille mellom å bli ett med Ordet og den endelige sammensmeltningen med Altet.

Innenfor vår modell kan enheten med Ordet representere en stadig dypere resonans med den universelle Ordenen, uten at bevisstheten dermed har avsluttet sin utvikling eller mistet sin individuelle eksistens.

Verset understreker at undervisningen om Orden og Ordet må bli en del av menneskets eget liv. Gjennom erfaringene som oppstår gjennom polaritet og rytme, utvikler bevisstheten gradvis større visdom og balanse. Når den lærer å anvende høyere lover, kan dens indre Orden øke, og dermed også evnen til å uttrykke Flammens skapende potensial gjennom Ordet. Å bli ett med Ordet kan dermed forstås som en tilstand hvor bevisstheten har utviklet så stor harmoni med de universelle lovene at den selv blir et stadig klarere uttrykk for den skapende Ordenen.


36

Put forth thy effort in gaining LIGHT on the pathway of Life. Seek to be One with the SUN/state. Seek to be solely the LIGHT. Hold thou thy thought on the Oneness of Light with the body of man. Know that all is Order from Chaos born into light.

Legg din flid i å oppnå Lys på livets vei. Søk å bli en tilstand av Lys. Søk å bli utelukkende Lys. Hold tankene rettet mot å bli ett med Lyset mens du er i menneskelig form. Vit at alt er Orden som springer frem fra kaos og fødes inn i Lyset.

Thoth oppfordrer nå mennesket til å søke Lyset gjennom hele livet og rette tankene mot å bli ett med Lyset mens det fortsatt eksisterer i menneskelig form.

Dette er en videreføring av undervisningen i de foregående versene, hvor Mester Ni forklarte hvordan indre Orden er en forutsetning for å anvende Ordet.

I vers 35 ble mennesket oppfordret til å tilegne seg denne Ordenen og dermed bli ett med Ordet. Nå viderefører Thoth undervisningen ved å beskrive målet som en tilstand hvor mennesket blir ett med Lyset.

Det er særlig interessant at han understreker at denne utviklingen skal søkes mens mennesket fortsatt befinner seg i kroppen.

Innenfor vår forståelse er menneskets biologiske tilværelse en viktig del av bevissthetens utvikling på Det store mentale plan.

Gjennom erfaringene i denne tilværelsen utvikler bevisstheten gradvis større kunnskap, visdom og balanse.

Vi har tidligere undersøkt hvordan mennesket kan forstås som et dynamisk filter i Ånd, hvor det indre Lyset rommer all kunnskap, mens filterets egenskaper avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.

Når Thoth oppfordrer mennesket til å rette tankene mot å bli ett med Lyset, kan dette forstås som en oppfordring til bevisst å arbeide med denne indre utviklingen.

Det handler ikke bare om å tilegne seg kunnskap, men om å forandre sin egen bevissthetstilstand slik at stadig mer av Lyset kan komme til uttrykk.

Her får undervisningen om Orden en avgjørende betydning.

Gjennom prinsippet om polaritet og prinsippet om rytme gjennomgår bevisstheten erfaringer som gradvis utvikler større forståelse av motsetningene.

Når den lærer å anvende høyere lover, kan de store svingningene mellom ytterpunktene reduseres, slik at større indre balanse oppstår.

Denne balansen kan igjen gjøre bevisstheten bedre i stand til å anvende Ordet gjennom prinsippet om årsak og virkning.

Det er derfor interessant at Thoth avslutter med å minne om at Orden springer frem fra kaos og fødes inn i Lyset.

Den samme prosessen som han observerte i Avgrunnen, kan innenfor vår forståelse gjenspeiles i menneskets egen utvikling.

Gjennom erfaringene fra kaos og motsetninger utvikles større Orden, og gjennom Orden kan bevisstheten gradvis nærme seg en tilstand av enhet med Lyset.

Her finner vi igjen prinsippet om sammenheng: Nedenfor som ovenfor.

Men det er viktig å skille mellom å bli ett med Lyset og den endelige sammensmeltningen med Altet.

Innenfor vår modell kan mennesket gjennom sin utvikling nå en tilstand hvor det har tilstrekkelig resonans med Lyset til å tre videre inn på Det store åndelige plan.

Det betyr ikke at all videre utvikling er avsluttet, men at bevisstheten har nådd en tilstand hvor den ikke lenger er avhengig av den biologiske formen for sin videre vekst.

Verset oppfordrer mennesket til bevisst å søke enhet med Lyset mens det fortsatt lever i kroppen. Gjennom erfaringene som oppstår gjennom polaritet og rytme, utvikles gradvis større visdom og balanse. Når bevisstheten skaper større indre Orden og lærer å anvende høyere lover, kan stadig mer av det indre Lyset komme til uttrykk. Slik kan mennesket gjennom sin biologiske tilværelse utvikle den tilstanden av Lys som gjør det mulig å fortsette sin vandring på Det store åndelige plan.