Tavle 14: Atlantis

Innledning

I denne tavlen gir Thoth en undervisning om den skjulte visdommen fra Atlantis, skapelsens grunnleggende prinsipper og menneskets vei mot Lyset. Han beskriver de høyere eksistensplanene, kreftene som beskytter skapelsen mot kaoset, og hvordan kunnskapen skal bevares gjennom mørkets tidsaldre.

Undervisningen følger en bestemt rekkefølge:

• Vers 1–8: Den skjulte visdommen og nøklene til Lyset – hvordan kunnskapen om de høyere eksistensplanene skal bevares gjennom symboler og mysterier.

• Vers 9–15: Arulu, Amenti og de beskyttede eksistensområdene – beskrivelsen av de forskjellige rikene, deres voktere og mysteriene om Ba, Ka, livet og døden.

• Vers 16–27: Skapelsens grunnleggende prinsipper – den opprinnelige likevekten, Guds egenskaper, eksistensens forskjellige tilstander og sjelens veier.

• Vers 28–35: Thoths møte med Den Hellige og de høyere eksistensplanene – hans erfaringer fra Atlantis, møtet med den første årsak, kosmos' hemmelige hjerte og reisen til Arulu.

• Vers 36–40: Kaoset, Arulus mestere og sjelene som har overvunnet mørket – hvordan mesternes uendelige balanse beskytter skaperverket, og hvorfor Thoth velger å vende tilbake til menneskene.

• Vers 41–47: Mørkets tidsaldre og bevaringen av visdommen – Thoths løfte, den skjulte kunnskapen, de store syklusene og betingelsene for å motta innvielse.

• Vers 48–49: Forberedelsen til den siste undervisningen – hvordan Thoth samler sine disipler for å overføre visdommen som skal gjøre dem i stand til å utvikle og uttrykke sin guddommelige natur.

Samlet beskriver tavlen forbindelsen mellom skapelsens opprinnelige prinsipper, menneskets åndelige utvikling og de store kosmiske syklusene. Thoth fremstiller Lyset som menneskets opprinnelse og mål, mens kunnskap, visdom og indre modenhet åpner veien mot høyere eksistensplan. Samtidig forklarer han hvordan den gamle visdommen skal bevares gjennom mørkets tidsaldre, inntil hjulet snur og menneskeheten igjen kan få større tilgang til den skjulte kunnskapen.

List ye, O Man, to the deep hidden wisdom, lost to the world since the time of the Dwellers, lost and forgotten by men of this age.

Lytt, o menneske, til den dypt skjulte visdommen, tapt for verden siden Mesternes tid, tapt og glemt av vår tids mennesker.

Thoth innleder tavlen med å fortelle om en dypt skjult visdom som har gått tapt for menneskene siden Mesternes tid.

Dette antyder at menneskeheten tidligere har hatt tilgang til kunnskap som senere er blitt glemt.

Gjennom tavlene har Thoth beskrevet hvordan kunnskap og visdom har blitt bevart av mesterne og overført til mennesker som var klare til å motta den.

Han har også fortalt om tidligere sivilisasjoner, blant annet Atlantis, hvor menneskene hadde tilgang til kunnskap om naturens og Åndens lover.

Når han nå omtaler en visdom som har gått tapt siden Mesternes tid, kan dette vise til en tidligere periode hvor slik kunnskap var mer utbredt.

Det interessante er at Thoth skiller mellom at visdommen er tapt for verden, og at den er glemt av menneskene i den nåværende tidsalderen.

Dette kan innebære at kunnskapen ikke nødvendigvis har opphørt å eksistere, men at menneskeheten har mistet tilgangen til den.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette også tolkes som at kunnskap fortsatt eksisterer, selv om menneskets bevissthet ikke lenger er i stand til å motta eller forstå den.

Slik kan glemselen være knyttet både til tap av kunnskap gjennom historiske omveltninger og til forandringer i menneskets bevissthet gjennom forskjellige sykluser.

Thoth innleder dermed tavlen med å antyde at han nå skal gjenopprette forbindelsen til en visdom som en gang var kjent, men som senere har gått tapt.

Know ye this Earth is but a portal, guarded by powers unknown to man. Yet, the Dark Lords hide the entrance that leads to the Heaven-born land. Know ye, the way to the sphere of Arulu is guarded by barriers opened only to Light-born man.

Vit dette: Jorden er ikke annet enn en portal, bevoktet av krefter ukjente for mennesket. Likevel skjuler mørkets mestere inngangen som leder til det himmelfødte landet. Vit at veien til Arulus sfære er beskyttet av barrierer som kun åpnes for den som er født av Lyset.

Thoth forteller at jorden er en portal, bevoktet av krefter mennesket ikke kjenner til.

Han beskriver videre hvordan mørkets mestere skjuler inngangen til et himmelfødt land, og hvordan veien til Arulus sfære er beskyttet av barrierer som bare åpnes for mennesker som er født av Lyset.

Dette kan innebære at jorden ikke bare er et sted hvor bevisstheten utvikler seg gjennom fysiske former, men også et område hvor det finnes overganger til andre eksistensplan.

Det interessante er at Thoth skiller mellom kreftene som bevokter jorden, mørkets mestere som skjuler inngangen, og barrierene som begrenser adgangen til Arulu.

Det er ikke nødvendigvis tale om de samme kreftene.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan barrierene tenkes å være knyttet til forskjeller mellom bevissthetens tilstander.

Vi har tidligere diskutert hvordan bevisstheten kan utvikle seg gjennom forskjellige grader av Lys, og hvordan dens evne til å motta og uttrykke Lyset kan forandre seg.

Når Thoth sier at barrierene bare åpnes for den som er født av Lyset, kan dette innebære at adgang til Arulus sfære krever en bestemt grad av åndelig utvikling.

I så fall er ikke barrierene nødvendigvis bare fysiske hindringer. De kan også representere grenser mellom forskjellige eksistensformer eller bevissthetstilstander.

Samtidig beskriver Thoth mørkets mestere som vesener som aktivt skjuler inngangen.

Dette antyder at menneskets manglende tilgang til Arulu ikke utelukkende skyldes dets egen utviklingstilstand, men også kan være påvirket av andre bevisste krefter.

Slik introduserer Thoth et skille mellom menneskets indre forutsetninger for å passere barrierene og ytre krefter som kan hindre det i å finne veien.

Upon Earth, I am the holder of the keys to the gates of the Sacred Land. Command I, by the powers beyond me, to leave the keys to the world of man.

På jorden er det jeg som har nøklene til portene inn til Det hellige landet. Ved de kreftene som står over meg, befaler jeg at nøklene skal overlates til menneskenes verden.

Thoth forteller at han er innehaveren av nøklene til portene inn til Det hellige landet, og at han ved de kreftene som står over ham, befaler at nøklene skal overlates til menneskeheten.

I det foregående verset beskrev han jorden som en portal og fortalte at veien til Arulus sfære er beskyttet av barrierer som bare åpnes for den som er født av Lyset.

Nå synes han å beskrive hvordan menneskene skal få tilgang til kunnskapen som gjør det mulig å finne og passere disse portene.

Nøklene kan derfor forstås som kunnskap om lovene og betingelsene som styrer overgangen mellom forskjellige eksistensplan.

Dette passer med Thoths tidligere undervisning, hvor han gjentatte ganger har forklart at kunnskap og visdom gjør mennesket i stand til å overskride begrensninger som tidligere hindret dets utvikling.

Det interessante er at Thoth ikke fremstiller seg selv som den øverste myndigheten.

Han viser uttrykkelig til krefter som står over ham, og som gir grunnlag for hans befaling.

Dette kan innebære at tilgangen til Det hellige landet er underlagt et større hierarki, hvor også Thoth har en bestemt funksjon og et begrenset ansvarsområde.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan portene og nøklene representere forholdet mellom bevissthetens utvikling og dens evne til å få tilgang til andre tilstander av Ånd.

Men vi bør foreløpig holde åpent om nøklene bare er symboler på kunnskap, eller om Thoth også sikter til konkrete fremgangsmåter for å åpne forbindelser mellom forskjellige eksistensområder.

Verset forteller oss først og fremst at kunnskapen om disse portene skal overføres til menneskeheten, og at Thoth selv har en sentral rolle i denne overføringen.

Before I depart, I give ye the Secrets of how ye may rise from the bondage of darkness, cast off the fetters of flesh that have bound ye, rise from the darkness into the Light.

Før jeg drar, gir jeg dere hemmelighetene om hvordan dere kan frigjøre dere fra mørkets trelldom, kaste av dere kjødets lenker som har bundet dere, og stige opp fra mørket og inn i Lyset.

Thoth forteller at han, før han forlater menneskene, vil overføre hemmelighetene som gjør det mulig å frigjøre seg fra mørkets trelldom, kaste av seg kjødets lenker og stige opp i Lyset.

I de foregående versene har han beskrevet jorden som en portal og fortalt at veien til Arulus sfære er beskyttet av barrierer som bare åpnes for den som er født av Lyset.

Han har også forklart at han selv har nøklene til portene inn til Det hellige landet, og at disse nøklene skal overlates til menneskeheten.

Nå synes han å begynne å forklare hvordan mennesket kan benytte denne kunnskapen.

Det interessante er at Thoth knytter frigjøringen fra mørket til frigjøringen fra kjødets lenker.

Dette kan innebære at den fysiske kroppen representerer en begrensning for bevissthetens mulighet til å eksistere og virke på høyere åndelige plan.

Gjennom de tidligere tavlene har Thoth forklart hvordan mennesket utvikler seg gjennom forskjellige former og eksistensplan. Den fysiske kroppen tjener en hensikt i denne utviklingen, men den behøver ikke være bevissthetens endelige eksistensform.

Når mennesket har utviklet de nødvendige egenskapene, kan det være klart til å forlate den fysiske tilværelsen og fortsette sin utvikling på et høyere plan.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette beskrive en transformasjon hvor bevisstheten ikke lenger er begrenset til de tilstandene av Ånd som kommer til uttrykk gjennom den fysiske kroppen.

Uttrykket «mørkets trelldom» kan dermed forstås som de begrensningene som følger en tilværelse hvor menneskets bevissthet hovedsakelig er rettet mot den fysiske verden.

Men vi bør skille mellom mørket som en lavere bevissthetstilstand og mørkets mestere, som Thoth i det foregående verset beskriver som bevisste krefter som skjuler inngangen til Det hellige landet.

Det er mulig at de to forholdene henger sammen, men de behøver ikke være identiske.

Thoth synes derfor å beskrive en frigjøring som både kan innebære å overvinne ytre hindringer og å gjennomgå en indre transformasjon.

Slik kan hemmelighetene han nå vil overføre, være knyttet til selve overgangen fra den fysiske tilværelsen til en høyere tilstand av Lys.

Know ye, the soul must be cleansed of its darkness, ere ye may enter the portals of Light. Thus, I established among ye the Mysteries so that the Secrets may always be found.

Vit dette: Sjelen må renses for sitt mørke før du kan tre inn gjennom Lysets portaler. Derfor har jeg etablert mysteriene blant dere, slik at hemmelighetene alltid kan finnes.

Thoth forklarer at sjelen må renses for sitt mørke før mennesket kan tre inn gjennom Lysets portaler.

Dette gir oss en viktig forståelse av barrierene han tidligere har beskrevet omkring Arulus sfære.

I de foregående versene fortalte Thoth at disse barrierene bare åpnes for den som er født av Lyset. Nå presiserer han at sjelens mørke må fjernes før mennesket kan passere.

Dette kan innebære at det finnes bestemte betingelser for hvilke bevissthetstilstander som kan eksistere på forskjellige plan.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan sjelens mørke betraktes som de egenskapene som begrenser dens evne til å motta og uttrykke Lyset.

Gjennom erfaring, kunnskap, kjærlighet, meditasjon og visdom kan mennesket gradvis forandre disse egenskapene.

Når sjelen renses for sitt mørke, kan dette forstås som en transformasjon hvor den blir i stand til å motta og uttrykke høyere grader av Lys.

Dette kan også forklare hvorfor adgang til Lysets portaler ikke nødvendigvis oppnås gjennom kunnskap alene.

Mennesket må selv ha gjennomgått den utviklingen som gjør det i stand til å eksistere på det planet portalen leder til.

Thoth forteller videre at han har etablert mysteriene blant menneskene, slik at hemmelighetene alltid skal kunne finnes.

Dette antyder at han ikke bare har overført kunnskapen muntlig eller skriftlig, men også har etablert en tradisjon hvor den kan bevares gjennom tidene.

Mysteriene kan dermed forstås som en undervisning hvor kunnskapen om menneskets åndelige utvikling videreføres, selv i perioder hvor store deler av menneskeheten har glemt den.

Dette passer med innledningen til tavlen, hvor Thoth forteller om en visdom som har vært tapt og glemt siden Mesternes tid.

Slik knytter verset sammen to viktige forhold: Sjelen må utvikle de nødvendige egenskapene for å kunne passere Lysets portaler, og kunnskapen om hvordan dette kan oppnås, må bevares for kommende generasjoner.

Aye, though man may fall into darkness, always the Light will shine as a guide. Hidden in darkness, veiled in symbols, always the way to the portal will be found. Man in the future will deny the mysteries but always the way the seeker will find.

Ja, selv om mennesket kan falle inn i mørket, vil Lyset alltid skinne som en veiviser. Skjult i mørket, tilslørt i symboler, vil veien til portalen alltid kunne bli funnet. I fremtiden vil mennesket fornekte mysteriene, men den som søker, vil alltid finne veien.

Thoth forteller at selv om mennesket faller inn i mørket, vil Lyset alltid finnes som en veiviser.

Han forklarer videre at veien til portalen skal bevares, skjult i mørket og tilslørt i symboler, slik at den alltid kan gjenfinnes av den som søker.

I det foregående verset fortalte Thoth at han hadde etablert mysteriene blant menneskene for at hemmelighetene aldri skulle gå fullstendig tapt.

Nå får vi en mulig forklaring på hvordan denne kunnskapen skal bevares gjennom forskjellige tidsaldre.

Thoth forutser at menneskene i fremtiden vil fornekte mysteriene. Likevel skal kunnskapen fortsatt være tilgjengelig, skjult i symboler som kan videreføres selv når deres opprinnelige betydning ikke lenger er kjent.

Dette er interessant i forbindelse med vår forståelse av menneskehetens utvikling gjennom forskjellige sykluser.

I perioder hvor mørket dominerer, kan menneskenes bevissthet bli mer opptatt av den fysiske verden og miste forbindelsen med sin åndelige natur.

Kunnskapen om Åndens lover kan da gradvis bli glemt, selv om deler av den fortsatt eksisterer i gamle fortellinger, symboler og tradisjoner.

Symbolene kan dermed fungere som beholdere for kunnskap som overlever de sivilisasjonene hvor den opprinnelig ble formidlet.

Det interessante er at Thoth ikke sier at mennesket nødvendigvis må tilhøre en bestemt tradisjon for å finne veien.

Han sier at den som søker, alltid vil kunne finne den.

Dette kan innebære at kunnskapen er tilgjengelig på tvers av tidsaldre og kulturer, men at mennesket selv må utvikle evnen til å forstå det som ligger skjult bak symbolene.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette også innebære at Lyset fortsetter å være tilgjengelig, selv når menneskets bevissthet er begrenset av mørket.

Når mennesket igjen retter sin oppmerksomhet mot Lyset, kan det gradvis gjenoppdage kunnskapen som tidligere var skjult for det.

Slik beskriver Thoth en undervisning som skal overleve menneskehetens perioder med glemsel og tilbakegang, og som fortsatt vil være tilgjengelig for kommende generasjoner.

Now I command ye to maintain my secrets, giving only to those ye have tested, so that the pure may not be corrupted, so that the power of Truth may prevail.

Nå befaler jeg dere å bevare mine hemmeligheter og bare gi dem videre til dem dere har prøvd, slik at det rene ikke blir fordervet, og kraften bak Sannheten kan råde.

Thoth befaler dem som mottar hans undervisning, å bevare hemmelighetene og bare overføre dem til mennesker som har blitt satt på prøve.

Han begrunner dette med at det rene ikke skal bli fordervet, og at Sannhetens kraft skal kunne råde.

I de foregående versene har Thoth forklart hvordan han har etablert mysteriene for å bevare kunnskapen om Lysets portaler gjennom forskjellige tidsaldre.

Han har også fortalt at denne kunnskapen skal kunne gjenfinnes av den som søker, selv i perioder hvor menneskeheten har glemt eller fornektet mysteriene.

Nå understreker han at kunnskapen ikke skal overføres ukritisk.

Dette kan forstås i sammenheng med hans tidligere undervisning om at menneskets åndelige utvikling må følge bestemte lover.

Kunnskap gir mennesket større muligheter til å påvirke både seg selv og sine omgivelser, men hvordan denne kunnskapen anvendes, avhenger av bevissthetens utvikling og menneskets vilje.

Dersom et menneske fortsatt er sterkt preget av mørket, kan kunnskapen bli brukt på måter som ikke er i samsvar med loven.

Thoths krav om å sette mottakerne på prøve kan derfor forstås som en måte å undersøke om de har utviklet den nødvendige visdommen til å forvalte kunnskapen.

Det interessante er at Thoth ikke sier at hemmelighetene skal holdes skjult for alltid.

Tvert imot har han tidligere forklart at de skal bevares slik at de alltid kan finnes.

Forskjellen ligger dermed mellom å gjøre kunnskapen tilgjengelig og å overføre den til mennesker som ennå ikke er klare til å anvende den.

Dette passer med vår tidligere forståelse av at kunnskap og visdom ikke nødvendigvis utvikles i samme takt.

Kunnskap kan overføres gjennom undervisning, mens visdom også forutsetter erfaring og forståelse av konsekvensene av egne handlinger.

Når Thoth sier at det rene ikke skal bli fordervet, kan dette vise til at kunnskapen må beskyttes mot misbruk og forvrengning.

Men uttrykket kan også vise til menneskets egen åndelige tilstand, som kan påvirkes av krefter det ennå ikke har lært å beherske.

Slik fremstiller Thoth bevaringen av mysteriene som et ansvar. Kunnskapen skal overleve tidens gang, men den må forvaltes på en måte som tjener Lyset og Sannheten.

List ye now to the unveiling of Mystery. List to the symbols of Mystery I give. Make of it a religion for only thus will its essence remain.

Lytt nå når sløret løftes fra mysteriet. Lytt til symbolene bak mysteriene som jeg gir dere. Gjør det til en religion, for bare slik vil dets essens bli bevart.

Thoth forteller at han nå vil avdekke mysteriet og overføre symbolene som skal bevare dets innhold.

Han gir deretter en bemerkelsesverdig instruksjon: Mysteriet skal gjøres til en religion, fordi det bare er på denne måten dets essens kan bevares.

Dette gir oss en mulig forklaring på hvorfor eldre åndelige tradisjoner ofte har videreført sin kunnskap gjennom religiøse fortellinger, symboler og ritualer.

I de foregående versene har Thoth forklart at menneskene i fremtiden vil fornekte mysteriene, men at veien likevel skal kunne finnes av den som søker.

Han har også befalt at hemmelighetene skal bevares og bare overføres til mennesker som har blitt satt på prøve.

Nå synes han å beskrive hvordan kunnskapen skal kunne overleve gjennom tidsaldre hvor dens opprinnelige betydning ikke lenger er kjent.

Religionen kan i denne sammenhengen forstås som en struktur som gjør det mulig å bevare symboler, fortellinger og ritualer gjennom mange generasjoner.

Selv om menneskene mister forståelsen av hva symbolene opprinnelig representerte, kan de fortsette å gjenta ritualene og videreføre fortellingene.

På denne måten kan deler av den opprinnelige kunnskapen overleve, skjult bak religiøse uttrykk.

Det er interessant at Thoth bruker uttrykket «dets essens».

Dette kan innebære at det ikke nødvendigvis er den ytre formen som er viktigst, men at religionen skal bevare et grunnleggende innhold som senere kan gjenoppdages.

Innenfor vår forståelse av menneskehetens utvikling gjennom forskjellige sykluser kan religionen dermed fungere som en forbindelse mellom tidsaldre hvor menneskene har svært ulik tilgang til åndelig kunnskap.

Når menneskeheten gjennomgår perioder med mørke og glemsel, kan de religiøse symbolene fortsette å eksistere.

Når bevisstheten igjen utvikler evnen til å forstå dem, kan kunnskapen bak symbolene gradvis avdekkes.

Slik kan Thoths instruksjon forstås som en metode for å bevare en eldre visdom gjennom perioder hvor menneskeheten ikke lenger har forutsetninger for å forstå den fullt ut.

Regions there are two between this life and the Great One, traveled by the Souls who depart from this Earth; Duat, the home of the powers of illusion; Sekhet Hetspet, the House of the Gods. Osiris, the symbol of the guard of the portal, who turns back the souls of unworthy men.

Det finnes to sfærer mellom dette livet og Den store Ene, som sjelene som forlater jorden, ferdes gjennom: Duat, hjemstedet for illusjonens krefter, og Sekhet Hetspet, gudenes hjem. Osiris er symbolet på portalens vokter, som sender sjelene til uverdige mennesker tilbake.

Thoth forteller at det finnes to sfærer mellom den fysiske tilværelsen og Den store Ene, som sjelene passerer gjennom etter at de har forlatt jorden.

Han omtaler disse som Duat, hjemstedet for illusjonens krefter, og Sekhet Hetspet, gudenes hjem.

Dette gir oss en mer detaljert beskrivelse av de områdene sjelen kan møte på sin vei mot høyere eksistensplan.

Det interessante er at Thoth skiller mellom en sfære hvor illusjonens krefter hører hjemme, og en annen som omtales som gudenes hjem.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette representere forskjellige tilstander eller nivåer av bevissthet.

Duat kan tenkes å være en sfære hvor bevisstheten fortsatt er påvirket av illusjoner og begrensninger den har tilegnet seg gjennom den fysiske tilværelsen.

Sekhet Hetspet kan derimot representere et høyere eksistensområde hvor bevisstheten har frigjort seg fra flere av disse begrensningene.

Thoth forteller videre at Osiris er symbolet på vokteren av portalen, som sender sjelene til uverdige mennesker tilbake.

I de foregående versene har han forklart at sjelen må renses for sitt mørke før den kan tre inn gjennom Lysets portaler.

Dette kan innebære at portalens vokter representerer en lovmessighet som hindrer bevisstheter i å tre inn på plan de ennå ikke er klare for.

Innenfor vår modell kan dette knyttes til bevissthetens tilstand og dens evne til å motta og uttrykke forskjellige grader av Lys.

Hvis sjelen fortsatt bærer egenskaper som ikke er forenlige med tilstanden på et høyere plan, kan den være ute av stand til å passere barrieren.

Det er interessant at Thoth omtaler Osiris som et symbol på vokteren, og ikke nødvendigvis som vokteren selv.

Dette åpner for at Osiris-skikkelsen i den religiøse tradisjonen kan representere et prinsipp som opprinnelig ble formidlet gjennom mysteriene.

I det foregående verset forklarte Thoth at mysteriene skulle gjøres til en religion for at deres essens skulle bli bevart.

Når han nå omtaler Osiris som et symbol, kan dette være et eksempel på hvordan en åndelig lovmessighet blir uttrykt gjennom en religiøs skikkelse.

Slik kan fortellingene om sjelens ferd gjennom Duat, møtet med Osiris og overgangen til høyere eksistensområder forstås som symbolske beskrivelser av bevissthetens utvikling og de betingelsene som må oppfylles for å passere mellom forskjellige plan.

Beyond lies the sphere of the heaven-born powers, Arulu, the land where the Great Ones have passed. There, when my work among men has been finished, will I join the Great Ones of my Ancient home.

Bortenfor disse ligger sfæren til de himmelfødte kreftene, Arulu, landet hvor de store har reist. Der vil jeg, når mitt arbeid blant menneskene er fullført, slutte meg til de store fra mitt fordums hjem.

Thoth forteller at bortenfor Duat og Sekhet Hetspet ligger Arulu, sfæren til de himmelfødte kreftene.

Han beskriver Arulu som landet hvor de store har reist, og forteller at han selv vil slutte seg til dem når hans arbeid blant menneskene er fullført.

Dette gir oss en tydeligere beskrivelse av forholdet mellom de forskjellige eksistensområdene som er omtalt i tavlen.

Duat beskrives som hjemstedet for illusjonens krefter, mens Sekhet Hetspet omtales som gudenes hjem. Bortenfor disse ligger Arulu, hvor de store oppholder seg.

Dette kan forstås som en beskrivelse av forskjellige nivåer eller tilstander av bevissthet som sjelen kan passere gjennom på sin vei mot høyere eksistensplan.

Det interessante er at Thoth selv omtaler Arulu som sitt fordums hjem.

Det kan antyde at hans tilværelse blant menneskene er en midlertidig oppgave, og at han opprinnelig hører hjemme på et høyere eksistensplan.

Gjennom tavlene har Thoth gjentatte ganger fortalt hvordan han har mottatt kunnskap fra mesterne og deretter videreført denne til menneskeheten.

Når han nå beskriver sin fremtidige tilbakevending til Arulu, kan det innebære at hans oppgave på jorden nærmer seg sin avslutning.

Dette passer med den tidligere undervisningen i tavle 13, hvor Thoth forklarte at de store sjelene kan bevege seg mellom forskjellige liv etter egen vilje.

Han beskrev også hvordan mennesket kan forlate den fysiske tilværelsen når det har fullført sin tildelte oppgave.

Her synes han å beskrive den samme sammenhengen fra sitt eget perspektiv.

Thoth har en oppgave blant menneskene. Når den er fullført, vil han vende tilbake til det eksistensområdet han tidligere har tilhørt.

Innenfor vår forståelse av bevissthetens utvikling gjennom forskjellige former og sykluser kan dette innebære at høyt utviklede bevisstheter frivillig kan tre inn på lavere eksistensplan for å undervise og veilede dem som fortsatt befinner seg der.

Når oppgaven er fullført, kan de igjen vende tilbake til sitt opprinnelige plan.

Det interessante er at Thoth omtaler de store som en gruppe han skal slutte seg til.

Dette antyder at individuell bevissthet og fellesskap fortsatt kan eksistere på dette høye planet.

Dermed behøver ikke overgangen til Arulu innebære den endelige oppløsningen av individets bevissthet i Altet.

Arulu kan snarere representere et høyere stadium i bevissthetens utvikling, hvor de store fortsetter sin eksistens og utfører oppgaver i samsvar med lovene som styrer de forskjellige planene.

Seven are the mansions of the house of the Mighty; Three guards the portal of each house from the darkness; Fifteen the ways that lead to Duat. Twelve are the houses of the Lords of Illusion, facing four ways, each of them different.

Syv er boligene i de mektiges hus; tre vokter portalen til hver bolig mot mørket; femten er veiene som leder til Duat. Tolv er husene til illusjonens mestre, vendt mot fire forskjellige retninger.

Thoth beskriver nå en struktur av boliger, portaler og veier knyttet til de forskjellige eksistensområdene.

Han forteller at det finnes syv boliger i de mektiges hus, at tre vokter portalen til hver bolig mot mørket, og at femten veier leder til Duat.

Videre beskriver han tolv hus som tilhører illusjonens mestre, og som er vendt mot fire forskjellige retninger.

I de foregående versene har Thoth forklart at sjelen etter den fysiske døden kan passere gjennom Duat og Sekhet Hetspet, og at Arulu ligger bortenfor disse sfærene.

Nå gir han oss en mer detaljert beskrivelse av hvordan deler av disse eksistensområdene er organisert.

Det interessante er at Thoth bruker bestemte tall og retninger, noe som antyder at strukturene følger en orden.

De syv boligene kan representere forskjellige områder eller tilstander innenfor et større eksistensplan.

At hver bolig har en portal som voktes mot mørket, kan innebære at det finnes grenser som beskytter bestemte områder mot krefter eller bevisstheter som ikke hører hjemme der.

Dette passer med den tidligere undervisningen om at sjelen må renses for sitt mørke før den kan passere Lysets portaler.

Thoth forteller videre at femten veier leder til Duat.

Dette kan innebære at Duat kan nås gjennom forskjellige overganger, men verset forteller foreløpig ikke hvor disse veiene begynner, eller om alle kan benyttes av enhver sjel.

De tolv husene til illusjonens mestre synes å representere en annen struktur.

At husene er vendt mot fire forskjellige retninger, kan antyde en organisering hvor retningene har betydning for hvordan illusjonens krefter virker eller kommer til uttrykk.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan disse områdene representere forskjellige tilstander hvor bevisstheter eksisterer og virker under bestemte betingelser.

Men vi bør foreløpig ikke fastslå om tallene beskriver konkrete oppholdssteder, forskjellige grader av bevissthet eller symbolske inndelinger av en større helhet.

Thoth synes først og fremst å fortelle at eksistensområdene mellom den fysiske tilværelsen og de høyere åndelige planene har en bestemt orden, med egne grenser, veier og beskyttende krefter.

Forty and Two are the great powers, judging the Dead who seek for the portal. Four are the Sons of Horus, Two are the Guards of East and West of Isis, the mother who pleads for her children, Queen of the Moon, reflecting the Sun.

Førtito er de mektige kreftene som dømmer de døde som søker portalen. Fire er Horus' sønner. To er Isis' voktere i øst og vest. Isis er moren som går i forbønn for sine barn, Månens dronning som reflekterer Solen.

Thoth fortsetter beskrivelsen av de kreftene som vokter overgangene mellom de forskjellige eksistensplanene.

Han forteller at 42 mektige krefter dømmer de døde som søker portalen. Videre omtaler han Horus' fire sønner og to voktere i øst og vest som er knyttet til Isis.

I det foregående verset beskrev Thoth de syv boligene i de mektiges hus, de femten veiene til Duat og de tolv husene til illusjonens mestre.

Nå synes han å utdype hvordan disse områdene er beskyttet, og hvordan sjelene blir vurdert før de kan passere videre.

Det interessante er at Thoth omtaler bestemte krefter som dømmer de døde.

Tidligere har han forklart at sjelen må renses for sitt mørke før den kan tre inn gjennom Lysets portaler.

Dommen kan derfor forstås som en vurdering av om sjelen har oppnådd den tilstanden som kreves for å passere.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette være knyttet til bevissthetens utvikling og dens evne til å motta og uttrykke forskjellige grader av Lys.

Men de 42 kreftene kan også representere en mer omfattende vurdering av sjelens handlinger og erfaringer gjennom livet.

Thoth omtaler deretter Horus' fire sønner og Isis, som går i forbønn for sine barn.

Dette introduserer et interessant forhold mellom dømmende, beskyttende og hjelpende krefter.

De døde blir ikke bare vurdert. Det finnes også krefter som beskytter og taler deres sak.

Thoth omtaler dessuten Isis som Månens dronning, som reflekterer Solen.

Dette kan symbolisere forholdet mellom et lys som har sin egen kilde, og et lys som mottas og videreformidles.

Innenfor vår modell kan dette minne om hvordan menneskets bevissthet mottar og uttrykker Lys fra en større kilde.

Men vi bør foreløpig ikke fastslå at dette er den opprinnelige betydningen av symbolet.

Det sentrale i verset er at Thoth beskriver en ordnet prosess hvor sjelene møter både vurdering og beskyttelse på sin vei gjennom eksistensplanene.

Slik viderefører han undervisningen om at overgangen til høyere plan ikke skjer vilkårlig, men følger bestemte lover og betingelser.

Ba is the Essence, living forever. Ka is the Shadow that man knows as life. Ba cometh not until Ka is incarnate. These are mysteries to preserve through the ages.

Ba er essensen som lever evig. Ka er skyggen som mennesket kjenner som liv. Ba trer ikke frem før Ka er inkarnert. Dette er mysteriene som skal bevares gjennom tidsaldrene.

Thoth beskriver Ba som essensen som lever evig, og Ka som skyggen mennesket kjenner som liv.

Han forteller videre at Ba ikke trer frem før Ka er inkarnert.

Dette gir oss en interessant beskrivelse av forholdet mellom menneskets evige og midlertidige eksistens.

Gjennom de tidligere tavlene har Thoth forklart hvordan bevisstheten fortsetter sin utvikling gjennom forskjellige former og sykluser.

Den fysiske kroppen har en begrenset levetid, mens den åndelige delen av mennesket kan fortsette sin eksistens uavhengig av kroppen.

Når Thoth nå omtaler Ba som den evige essensen, kan dette vise til den delen av menneskets bevissthet som ikke er bundet til en bestemt fysisk form.

Ka beskrives derimot som skyggen mennesket kjenner som liv.

Dette kan innebære at det livet mennesket opplever gjennom sin fysiske tilværelse, er et begrenset uttrykk for en større og mer varig eksistens.

Det mest interessante er at Thoth knytter fremtredelsen av Ba til inkarnasjonen av Ka.

Dersom Ba er en evig essens, kan den ikke være avhengig av Ka for å eksistere. Men det kan være en forskjell mellom å eksistere og å komme til uttrykk gjennom en individuell livsform.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan Ba representere en varig åndelig essens, mens Ka representerer en livsbærende tilstand som gjør det mulig for denne essensen å komme til uttrykk i den fysiske verden.

Dette minner om vår tidligere forståelse av at mennesket har både en biologisk og en åndelig side, hvor den mentale bevisstheten kan formidle mellom de to.

Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at Ka er identisk med den biologiske bevisstheten. Ka kan snarere være en forbindelse mellom den åndelige essensen og den fysiske formen.

Slik kan Thoths beskrivelse av Ba og Ka gi oss en mulig forklaring på hvordan den samme åndelige essensen kan komme til uttrykk gjennom forskjellige fysiske liv.

Når han avslutter med å si at dette er mysterier som skal bevares gjennom tidsaldrene, understreker han at kunnskapen om forholdet mellom den evige essensen og dens inkarnasjon er en sentral del av undervisningen om liv og død.

Keys are they of life and of Death. Hear ye now the mystery of mysteries: learn of the circle beginningless and endless, the form of He who is One and in all. Listen and hear it, go forth and apply it, thus will ye travel the way that I go.

Dette er nøkler til livet og døden. Lytt nå til mysterienes mysterium: Lær om sirkelen uten begynnelse og slutt, formen til ham som er én og finnes i alt. Lytt og hør, gå frem og ta det i bruk, og slik vil dere vandre den veien jeg går.

Thoth forteller at mysteriene om Ba og Ka er nøkler til forståelsen av livet og døden.

Han introduserer deretter det han kaller mysterienes mysterium: Sirkelen uten begynnelse og slutt, formen til ham som er én og finnes i alt.

Dette kan forstås som en beskrivelse av den grunnleggende enheten som alle eksistensformer springer ut fra og fortsatt er en del av.

Gjennom tavlene har Thoth forklart hvordan bevisstheten utvikler seg gjennom forskjellige former og sykluser. Den fysiske kroppen er midlertidig, mens den åndelige essensen fortsetter sin eksistens.

I det foregående verset beskrev han Ba som den evige essensen og Ka som skyggen mennesket kjenner som liv.

Nå synes han å knytte disse to sidene ved menneskets eksistens til et større prinsipp.

Sirkelen er en form uten et bestemt startpunkt eller sluttpunkt. Den kan derfor symbolisere det evige og det sammenhengende.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan sirkelen representere den større helheten som alle individuelle bevisstheter er uttrykk for.

Når Thoth omtaler «ham som er én og finnes i alt», kan dette vise til Altet, den grunnleggende bevisstheten som eksisterer i alle former og tilstander av Ånd.

Dette passer med vår tidligere forståelse av at den individuelle sjelen ikke er fullstendig atskilt fra den større helheten, men et uttrykk for den samme grunnleggende bevisstheten.

Det interessante er at Thoth ikke bare ber mennesket lære om dette prinsippet. Han sier også at det skal anvendes.

Det kan innebære at kunnskapen om den grunnleggende enheten ikke bare er ment som en filosofisk forståelse, men som noe som skal påvirke hvordan mennesket utvikler og anvender sin egen bevissthet.

Når mennesket erkjenner at det er en del av den samme helheten som alt annet, kan det få en annen forståelse av forholdet mellom liv, død og individuell eksistens.

Thoth avslutter med å fortelle at den som lærer og anvender denne kunnskapen, kan vandre den samme veien som ham.

Dette antyder at hans egen utvikling ikke bygger på en lov som bare gjelder ham, men på prinsipper som også andre mennesker kan lære å forstå og anvende.

Mystery in Mystery, yet clear to the Light-born, the Secret of all I now will reveal. I will declare a secret to the initiated, but let the door be wholly shut against the profane.

Mysteriet i mysteriet, men likevel klart for den som er født av Lyset. Hemmeligheten om alt vil jeg nå avsløre. Jeg vil åpenbare en hemmelighet for de innviede, men la døren være helt lukket for de uinnvidde.

Thoth forteller at han nå vil avsløre mysteriet som ligger skjult i mysteriet, og at denne hemmeligheten er klar for dem som er født av Lyset.

Samtidig understreker han at hemmeligheten bare skal overføres til de innviede, mens døren skal være lukket for de uinnvidde.

I det foregående verset beskrev Thoth sirkelen uten begynnelse og slutt, formen til ham som er én og finnes i alt.

Dette kan innebære at hemmeligheten han nå vil avsløre, er knyttet til den grunnleggende enheten som eksisterer bak alle former og tilstander av Ånd.

Det interessante er at Thoth skiller mellom dem som er født av Lyset, og dem som ennå ikke er innviet i mysteriene.

Tidligere i tavlen har han forklart at sjelen må renses for sitt mørke før den kan passere Lysets portaler.

Han har også befalt at hemmelighetene bare skal overføres til mennesker som er blitt satt på prøve.

Dette antyder at kunnskapen ikke er ment å være tilgjengelig for alle, uavhengig av deres utviklingstilstand.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette knyttes til menneskets evne til å motta og forstå forskjellige grader av kunnskap.

To mennesker kan møte den samme undervisningen, men forstå den forskjellig fordi deres erfaringer, innsikt og bevissthetstilstand er ulike.

Det som fremstår som et mysterium for den ene, kan derfor være klart for den andre.

Dette passer med vår forståelse av mennesket som et dynamisk filter, hvor erfaring, kunnskap, kjærlighet og visdom gradvis forandrer hvilke deler av Åndens kunnskapsspekter mennesket kan motta og uttrykke.

Men Thoth beskriver også en ytre begrensning: Hemmeligheten skal ikke åpenbares for de uinnvidde.

Dette innebærer at det ikke bare er menneskets egen evne til å forstå som avgjør tilgangen til kunnskapen. Også dem som forvalter mysteriene, har et ansvar for hvem de overfører den til.

Slik viderefører Thoth skillet mellom kunnskapens tilgjengelighet og menneskets modenhet til å motta og anvende den.

Hemmeligholdelsen kan dermed forstås både som en beskyttelse av mysterienes innhold og som en beskyttelse mot at kunnskapen anvendes på måter som ikke er i samsvar med loven.

Three is the mystery, come from the great one. Hear, and Light on thee will dawn.

Tre er mysteriet som kommer fra Den store Ene. Lytt, og Lyset vil gry over deg.

Thoth forteller at mysteriet er tre, og at det kommer fra Den store Ene.

Han oppfordrer mennesket til å lytte, slik at Lyset kan gry over det.

I de foregående versene har han beskrevet sirkelen uten begynnelse og slutt, formen til ham som er én og finnes i alt.

Nå introduserer han tallet tre som en del av dette grunnleggende mysteriet.

Dette kan antyde at den universelle enheten kommer til uttrykk gjennom tre grunnleggende prinsipper eller tilstander.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette beskrive hvordan én og samme grunnleggende virkelighet kan komme til uttrykk på forskjellige måter uten å opphøre å være én.

Det interessante er at Thoth ikke sier at tre forskjellige kilder eksisterer. Han sier at mysteriet er tre, og at det kommer fra Den store Ene.

Dette kan innebære at tredelingen oppstår innenfor en større enhet.

Vi har tidligere diskutert hvordan Ånd kan komme til uttrykk gjennom forskjellige grader og tilstander, og hvordan bevisstheten kan utvikle seg gjennom disse.

En tredeling kan derfor være knyttet til forskjellige grunnleggende uttrykk for den samme Ånd.

Men Thoth har ennå ikke forklart hva de tre representerer.

Vi bør derfor ikke uten videre identifisere dem med kropp, sinn og sjel, eller med andre kjente tredelinger fra religiøse og filosofiske tradisjoner.

Det kan også være tale om tre grunnleggende krefter eller prinsipper som virker sammen i skapelsen.

Når Thoth sier at Lyset vil gry over mennesket, kan dette forstås som at innsikten i mysteriet gjør det mulig å erkjenne en sammenheng som tidligere har vært skjult.

Slik forbereder han leseren på en nærmere forklaring av hvordan det som er én, kan komme til uttrykk som tre.

In the primeval, dwell three unities. Other than these, none can exist. These are the equilibrium, source of creation: one God, one Truth, one point of freedom.

I det opprinnelige dveler tre enheter. Uten disse kan ingenting eksistere. Disse er likevekten, kilden til all skapelse: én Gud, én Sannhet, ett punkt av frihet.

Thoth forteller at det i det opprinnelige finnes tre enheter, og at ingenting kan eksistere uten disse.

Han beskriver dem som likevekten og kilden til all skapelse: én Gud, én Sannhet og ett punkt av frihet.

I det foregående verset fortalte Thoth at mysteriet er tre, og at det kommer fra Den store Ene.

Nå begynner han å utdype dette mysteriet ved å beskrive tre grunnleggende prinsipper som ligger til grunn for all eksistens.

Det interessante er at han omtaler de tre enhetene som én likevekt.

Dette kan innebære at skapelsen oppstår gjennom et bestemt forhold mellom tre prinsipper som sammen utgjør en helhet.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette bety at de tre ikke nødvendigvis er atskilte størrelser, men forskjellige grunnleggende egenskaper ved den samme universelle virkeligheten.

Thoth omtaler den første som én Gud.

Dette kan forstås som den grunnleggende enheten som alt eksisterende springer ut fra.

Den andre betegnes som én Sannhet.

Vi har tidligere diskutert hvordan Åndens lover styrer forholdet mellom årsak og virkning, og hvordan menneskets utvikling er knyttet til dets forståelse av disse lovene.

Sannheten kan derfor tenkes å representere de grunnleggende lovmessighetene som gjelder for all eksistens.

Den tredje enheten omtales som ett punkt av frihet.

Dette er kanskje det mest interessante uttrykket i verset.

Frihet kan her være knyttet til muligheten for at noe kan bevege seg, forandre seg eller komme til uttrykk på forskjellige måter innenfor de lovene som styrer skapelsen.

Innenfor vår modell kan dette også ha forbindelse med bevissthetens frie vilje.

Vi har tidligere diskutert hvordan bevisstheten gjennom sine valg skaper årsaker og virkninger, og hvordan den utvikler seg gjennom erfaringene dette gir.

Dersom frihet er et grunnleggende prinsipp i skapelsen, kan muligheten til å velge og erfare være en nødvendig forutsetning for denne utviklingen.

Men uttrykket «ett punkt av frihet» er ennå ikke tilstrekkelig forklart til at vi kan fastslå hva Thoth mener.

Det kan beskrive et opprinnelig punkt hvor frihet oppstår, et prinsipp som gjør skapelsen mulig, eller en bestemt egenskap ved Den store Ene.

Det sentrale er at Thoth knytter Gud, Sannhet og frihet sammen som grunnlaget for all eksistens.

Dette kan innebære at skapelsen ikke bare bygger på en universell bevissthet og bestemte lover, men også på et prinsipp som gir rom for bevegelse, forandring og utvikling.

Slik kan de tre enhetene forstås som forskjellige sider av den samme grunnleggende virkeligheten, som sammen utgjør likevekten og kilden til skapelsen.

Three come forth from the three of the balance: all life, all good, all power.

Tre springer ut fra de tre som utgjør likevekten: alt liv, alt godt, all makt.

Thoth forteller at tre nye prinsipper springer ut fra de tre som utgjør den opprinnelige likevekten: alt liv, alt godt og all makt.

I det foregående verset beskrev han tre grunnleggende enheter som eksisterer i det opprinnelige: én Gud, én Sannhet og ett punkt av frihet.

Disse tre utgjør ifølge Thoth likevekten og kilden til skapelsen.

Nå beskriver han hvordan ytterligere tre prinsipper springer ut fra denne likevekten.

Dette kan innebære at skapelsen utfolder seg gjennom forskjellige nivåer, hvor grunnleggende prinsipper gir opphav til nye uttrykk for den samme universelle virkeligheten.

Det interessante er at Thoth ikke beskriver de tre nye prinsippene som selvstendige kilder. De springer ut fra de tre som allerede eksisterer i likevekten.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette bety at liv, godhet og makt ikke er atskilte størrelser, men forskjellige egenskaper som kommer til uttrykk gjennom den samme grunnleggende Ånd.

Alt liv kan forstås som de forskjellige formene hvor Ånd kommer til uttrykk gjennom skapelsen.

Alt godt kan være knyttet til den orden og harmoni som oppstår når bevisstheten virker i samsvar med lovene.

All makt kan representere de kreftene som gjør det mulig for skapelsen å eksistere, forandre seg og utvikle seg.

Men vi bør foreløpig ikke fastslå at hvert av de tre opprinnelige prinsippene gir opphav til ett bestemt nytt prinsipp.

Thoth sier at de tre nye springer ut fra de tre som utgjør likevekten. Han sier ikke uttrykkelig hvordan de er fordelt mellom dem.

Dette er en viktig forskjell dersom vi senere skal forsøke å forstå den samlede strukturen.

Slik beskriver Thoth en skapelsesorden hvor de opprinnelige tre enhetene danner grunnlaget for liv, godhet og makt, uten at deres innbyrdes forhold ennå er fullt forklart.

Three are the qualities of God in his Light-home: Infinite power, Infinite Wisdom, Infinite Love.

Tre er Guds egenskaper i hans hjem av Lys: uendelig makt, uendelig visdom og uendelig kjærlighet.

Thoth forteller at Gud har tre grunnleggende egenskaper i sitt hjem av Lys: uendelig makt, uendelig visdom og uendelig kjærlighet.

Dette viderefører den tredelte strukturen han har beskrevet i de foregående versene.

Først fortalte han at tre enheter eksisterer i det opprinnelige: én Gud, én Sannhet og ett punkt av frihet.

Disse tre utgjør ifølge Thoth likevekten og kilden til all skapelse.

Deretter forklarte han at tre nye prinsipper springer ut fra denne likevekten: alt liv, alt godt og all makt.

Nå beskriver han ytterligere tre egenskaper ved Gud.

Det interessante er at Thoth omtaler makt, visdom og kjærlighet som uendelige.

Dette kan innebære at disse egenskapene ikke oppstår gjennom erfaring og utvikling, men allerede eksisterer i sin fullkommenhet på det høyeste planet.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette bety at de forskjellige gradene av makt, visdom og kjærlighet som kommer til uttrykk gjennom skapelsen, har sitt opphav i egenskaper som eksisterer uten begrensning i den universelle kilden.

Menneskets utvikling kan da forstås som en gradvis økning i dets evne til å motta og uttrykke disse egenskapene.

Dette passer med vår tidligere forståelse av at mennesket fungerer som et dynamisk filter i Ånd.

Gjennom erfaring, kunnskap, meditasjon og visdom kan filterets egenskaper forandres, slik at mennesket blir i stand til å motta og uttrykke stadig mer av Lyset.

Når Thoth omtaler Guds kjærlighet og visdom som uendelige, kan det derfor være forskjell mellom egenskapene slik de eksisterer i Kilden, og den begrensede graden de kommer til uttrykk gjennom individuelle bevisstheter.

Men dette reiser også et viktig spørsmål i forhold til vår tidligere diskusjon om utvikling og utfoldelse.

Dersom Guds egenskaper allerede er uendelige, kan de da utvikles videre?

En mulighet er at egenskapene i seg selv er uforanderlige, mens skapelsen innebærer at de kommer til uttrykk gjennom stadig nye former og erfaringer.

En annen mulighet er at erfaringene fra skapelsen tilfører den universelle bevisstheten noe nytt, selv om dens grunnleggende egenskaper fortsatt er uendelige.

Verset gir oss ikke et endelig svar, men det bidrar til å tydeliggjøre forskjellen mellom egenskapenes uendelige natur og deres begrensede uttrykk gjennom de enkelte bevissthetene.

Three are the powers given to the Masters: To transmute evil, assist good, use discrimination.

Tre er kreftene som er gitt til mesterne: å transmutere ondskap, fremme det gode og skille mellom rett og galt.

Thoth forteller at mesterne har fått tre krefter: å transmutere ondskap, fremme det gode og skille mellom rett og galt.

Dette viderefører den tredelte strukturen han har beskrevet i de foregående versene.

Først fortalte han om de tre opprinnelige enhetene som utgjør likevekten og kilden til skapelsen. Deretter beskrev han hvordan alt liv, alt godt og all makt springer ut fra denne likevekten.

I det foregående verset fortalte han at Gud har tre uendelige egenskaper: makt, visdom og kjærlighet.

Nå beskriver han hvordan mesterne kan anvende sine krefter.

Den første er evnen til å transmutere ondskap.

Dette er interessant fordi Thoth ikke sier at mesterne skal ødelegge det onde, men omdanne det.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette innebære at en tilstand preget av mørke kan transformeres til en tilstand hvor Lyset i større grad kommer til uttrykk.

Dette passer med vår tidligere forståelse av at lys og mørke kan representere forskjellige grader eller tilstander av den samme grunnleggende virkeligheten.

Den andre kraften er å fremme det gode.

Dette kan forstås som evnen til å støtte de prosessene som fører til større harmoni, kjærlighet og utvikling i samsvar med loven.

Den tredje kraften er evnen til å skille rett og galt.

Dette er kanskje den viktigste forutsetningen for å anvende de to første kreftene på en riktig måte.

Evnen til å skille rett og galt innebærer å forstå forskjellen mellom ulike tilstander og handlinger, og å kunne vurdere hvilke konsekvenser de kan få.

Uten denne evnen kan makt bli anvendt på måter som skaper nye ubalanser, selv om hensikten er god.

Innenfor vår modell kan evnen derfor være nært knyttet til visdom, forståelsen av loven om årsak og virkning og evnen til å handle i samsvar med den.

Det interessante er at Thoth omtaler alle tre som krefter mesterne har fått.

Det kan innebære at deres makt ikke bare består i å påvirke omgivelsene, men også i å forstå hvordan og når denne makten bør anvendes.

Slik beskriver Thoth en form for mestring hvor transformasjon, godhet og visdom virker sammen.

Mesterens oppgave blir ikke bare å bekjempe mørket, men å bidra til at mørket transformeres, det gode styrkes og handlingene styres av innsikt i de lovene som opprettholder skapelsens orden.

Three are the things inevitable for God to perform: Manifest power, wisdom and love.

Tre ting er det uunngåelig at Gud gjør: å manifestere makt, visdom og kjærlighet.

Thoth forteller at det er tre ting Gud uunngåelig gjør: å manifestere makt, visdom og kjærlighet.

I vers 19 beskrev han disse som Guds tre uendelige egenskaper i hans hjem av Lys.

Nå forklarer han at disse egenskapene nødvendigvis må komme til uttrykk.

Dette gir oss en interessant forbindelse mellom det Gud er, og det Gud gjør.

Dersom makt, visdom og kjærlighet er grunnleggende og uendelige egenskaper ved Gud, kan manifestasjonen av dem være en naturlig følge av Guds egen eksistens.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette innebære at skapelsen ikke er atskilt fra de grunnleggende egenskapene ved Kilden, men oppstår gjennom at disse egenskapene kommer til uttrykk.

Det interessante er at Thoth bruker ordet «uunngåelig».

Dette kan antyde at manifestasjonen ikke er et tilfeldig valg, men følger av en grunnleggende lovmessighet.

Vi har tidligere diskutert om Altet er uforanderlig, om det utvikler seg gjennom erfaringene fra skapelsen, eller om begge deler kan være sant samtidig.

Dette verset kan bidra til å belyse spørsmålet.

Guds makt, visdom og kjærlighet kan være uendelige og uforanderlige som egenskaper, samtidig som de kommer til uttrykk gjennom stadig nye former og hendelser.

Da kan skapelsen innebære en kontinuerlig utfoldelse av det som allerede eksisterer i Kilden.

Men verset utelukker ikke nødvendigvis at erfaringene fra disse manifestasjonene også kan tilføre den større bevisstheten noe nytt.

Det avgjørende skillet er mellom egenskapenes natur og de erfaringene som oppstår når egenskapene kommer til uttrykk.

Slik kan Thoth beskrive manifestasjonen som en nødvendig del av den universelle virkeligheten, hvor makt, visdom og kjærlighet ikke bare eksisterer som potensial, men også kommer til uttrykk gjennom skapelsen.

Three are the powers creating all things: Divine Love possessed of perfect knowledge, Divine Wisdom knowing all possible means, Divine Power possessed by the joint will of Divine Love and Wisdom.

Tre er kreftene som skaper alt: guddommelig kjærlighet med fullkommen kunnskap, guddommelig visdom som kjenner alle mulige fremgangsmåter, og guddommelig makt som utøves gjennom den felles viljen til guddommelig kjærlighet og visdom.

Thoth beskriver tre guddommelige krefter som står bak all skapelse: kjærlighet, visdom og makt.

Han forklarer at guddommelig kjærlighet besitter fullkommen kunnskap, at guddommelig visdom kjenner alle mulige fremgangsmåter, og at guddommelig makt utøves gjennom den felles viljen til kjærlighet og visdom.

Dette viderefører undervisningen om Guds tre uendelige egenskaper.

I de foregående versene har Thoth forklart at makt, visdom og kjærlighet er grunnleggende egenskaper ved Gud, og at disse nødvendigvis må manifesteres.

Nå beskriver han hvordan de virker sammen.

Det interessante er at kjærlighet og visdom ikke fremstilles som atskilte fra hverandre.

Kjærligheten besitter fullkommen kunnskap, mens visdommen kjenner alle mulige måter denne kunnskapen kan anvendes på.

Den guddommelige makten knyttes deretter til den felles viljen til kjærlighet og visdom.

Dette kan innebære at skapende makt ikke virker uavhengig av de to andre egenskapene.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan kjærlighet, visdom og makt representere tre grunnleggende egenskaper ved den samme universelle bevisstheten.

Kjærligheten kan forstås som det som gir skapelsen dens hensikt og retning.

Visdommen kan representere kunnskapen om lovene og alle mulige måter denne hensikten kan virkeliggjøres på.

Makten kan være den skapende kraften som gjør virkeliggjøringen mulig.

Dette er en mulig tolkning, men det interessante er at Thoth uttrykkelig knytter makten til kjærlighetens og visdommens felles vilje.

Dermed synes han å beskrive en skapelsesprosess hvor makt ikke er et selvstendig og vilkårlig prinsipp, men virker i samsvar med kjærlighet og visdom.

Dette kan også gi oss en forbindelse til de tre kreftene som tidligere ble gitt til mesterne: å transmutere ondskap, fremme det gode og utvise dømmekraft.

Mesternes anvendelse av makt kan forstås som et begrenset uttrykk for det samme prinsippet som Thoth nå beskriver på det guddommelige planet.

Det sentrale er at skapende makt, når den virker i samsvar med kjærlighet og visdom, kan bidra til orden og harmoni.

Slik beskriver Thoth tre forskjellige egenskaper som sammen danner en skapende helhet.

Three are the circles (states) of existence: The circle of Light where dwells nothing but God, and only God can traverse it; the circle of Chaos where all things by nature arise from death; the Circle of awareness where all things spring from life.

Tre er eksistensens sirkler (tilstander): Lysets sirkel, hvor intet annet enn Gud bor, og som bare Gud kan bevege seg gjennom; kaosets sirkel, hvor alle ting av natur oppstår fra døden; bevissthetens sirkel, hvor alle ting springer ut fra livet. 

Thoth beskriver tre grunnleggende eksistenstilstander: Lysets sirkel, kaosets sirkel og bevissthetens sirkel.

I Lysets sirkel eksisterer bare Gud, og bare Gud kan bevege seg gjennom denne tilstanden.

Dette kan representere den opprinnelige enheten hvor den guddommelige bevisstheten eksisterer uten de begrensningene som følger de øvrige eksistenstilstandene.

I de foregående versene har Thoth beskrevet Guds uendelige makt, visdom og kjærlighet, og hvordan disse egenskapene manifesteres gjennom skapelsen.

Lysets sirkel kan derfor forstås som en tilstand hvor disse egenskapene eksisterer i sin fullkommenhet.

Den andre tilstanden er kaosets sirkel, hvor alle ting av natur oppstår fra døden.

Dette er en interessant formulering fordi Thoth her knytter skapelsen til døden, fremfor til livet.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette innebære at kaos representerer en tilstand hvor tidligere former oppløses og gir grunnlag for nye former.

Døden kan da forstås som en oppløsning av eksisterende orden, hvor det som tidligere var bundet i en bestemt form, igjen blir tilgjengelig for nye kombinasjoner.

Dette passer med vår tidligere diskusjon om at døden ikke nødvendigvis innebærer at noe opphører å eksistere, men at en bestemt form avsluttes.

Den tredje tilstanden er bevissthetens sirkel, hvor alle ting springer ut fra livet.

Her synes Thoth å beskrive en tilstand hvor livet selv er grunnlaget for det som kommer til uttrykk.

Innenfor vår modell kan dette forstås som at bevisstheten, gjennom sine erfaringer og sin utvikling, gir opphav til stadig nye uttrykk for den samme grunnleggende Ånd.

Det interessante er motsetningen mellom kaos og bevissthet.

I kaosets sirkel springer alt ut fra døden, mens alt i bevissthetens sirkel springer ut fra livet.

Dette kan antyde to forskjellige skapelsesprosesser: én hvor nye former oppstår gjennom oppløsning av tidligere former, og én hvor nye uttrykk oppstår gjennom livets fortsatte virksomhet.

Men vi bør foreløpig ikke fastslå at dette er den eneste mulige forståelsen.

Thoth beskriver tre eksistenstilstander, men han sier ennå ikke uttrykkelig hvordan de virker sammen eller om bevisstheten kan bevege seg mellom dem.

Det sentrale er at han skiller mellom den guddommelige tilstanden, en tilstand hvor skapelsen springer ut fra døden, og en tilstand hvor skapelsen springer ut fra livet.

Dette kan gi oss en viktig nøkkel til hvordan Thoth forstår forholdet mellom orden, kaos, liv og død.

All things animate are of three states of existence: chaos or death, liberty in humanity and felicity of Heaven.

For alt levende finnes det tre eksistenstilstander: kaos eller død, frihet i den menneskelige tilværelsen og himmelens salighet.

Thoth beskriver tre eksistenstilstander for alt levende: kaos eller død, frihet i den menneskelige tilværelsen og himmelens salighet.

I det foregående verset beskrev han tre grunnleggende sirkler eller eksistenstilstander: Lysets sirkel, kaosets sirkel og bevissthetens sirkel.

Nå introduserer han en tredeling som synes å være mer direkte knyttet til de levende vesenenes eksistens og utvikling.

Det interessante er at han plasserer friheten i den menneskelige tilværelsen.

Gjennom de tidligere tavlene har Thoth forklart hvordan bevisstheten utvikler seg gjennom forskjellige former og sykluser.

Innenfor vår forståelse kan mennesket representere et avgjørende stadium i denne utviklingen, fordi det gradvis blir i stand til å erkjenne sin egen eksistens og bevisst påvirke sin videre utvikling.

På de lavere nivåene av Det store fysiske plan er livet i stor grad styrt av instinkter og nødvendigheten av å overleve.

Mennesket har fortsatt disse egenskapene, men har også utviklet evnen til å reflektere over sine handlinger og velge mellom forskjellige muligheter.

Dermed kan friheten i den menneskelige tilværelsen forstås som en gradvis utvikling av den frie viljen.

Mennesket kan velge å handle i samsvar med loven eller i strid med den, og gjennom konsekvensene av sine handlinger tilegne seg erfaring og visdom.

Dette gir også en mulig forståelse av kaos eller død som den første eksistenstilstanden.

Kaos kan representere en tilstand hvor bevisstheten ennå ikke har utviklet den friheten og selvstendige erkjennelsen som kjennetegner mennesket.

Men vi bør ikke uten videre identifisere kaos med de lavere biologiske livsformene. Thoth omtaler kaos og død som én eksistenstilstand, og det kan ha en videre betydning.

Den tredje tilstanden er himmelens salighet.

Dette kan representere et høyere stadium hvor bevisstheten har frigjort seg fra de begrensningene som følger den menneskelige tilværelsen.

Innenfor vår modell kan dette være knyttet til overgangen fra Det store fysiske plan til Det store åndelige plan, hvor bevisstheten kan fortsette sin utvikling uten å være bundet til en fysisk kropp.

Det interessante er at Thoth beskriver den menneskelige tilværelsen gjennom frihet, mens den høyere tilstanden beskrives gjennom salighet.

Dette kan innebære at menneskets frie vilje spiller en sentral rolle i overgangen mellom forskjellige eksistenstilstander.

Gjennom sine valg og erfaringer kan mennesket gradvis utvikle den visdommen og de egenskapene som gjør det i stand til å tre inn på høyere plan.

Slik kan verset beskrive mennesket som et viktig overgangsstadium mellom en tilværelse preget av kaos og en høyere tilværelse preget av harmoni og salighet.

Three necessities control all things: beginning in the Great Deep, the circle of chaos, plenitude in Heaven.

Tre nødvendigheter styrer alt: begynnelsen i Det store dypet, kaosets sirkel og fylden i himmelen.

Thoth beskriver tre nødvendigheter som styrer all eksistens: begynnelsen i Det store dypet, kaosets sirkel og fylden i himmelen.

Dette viderefører den tredelte strukturen han har beskrevet gjennom de foregående versene.

Tidligere fortalte han om de tre grunnleggende eksistenssirklene: Lysets sirkel, kaosets sirkel og bevissthetens sirkel.

Han beskrev også tre eksistenstilstander for alt levende: kaos eller død, frihet i den menneskelige tilværelsen og himmelens salighet.

Nå introduserer han tre nødvendigheter som synes å gjelde for all eksistens.

Den første er begynnelsen i Det store dypet.

Dette kan vise til en opprinnelig tilstand hvorfra skapelsen springer ut.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan Det store dypet representere en grunnleggende tilstand hvor alle muligheter eksisterer, men ennå ikke nødvendigvis har kommet til uttrykk gjennom bestemte former.

Den andre nødvendigheten er kaosets sirkel.

I vers 23 beskrev Thoth denne som tilstanden hvor alle ting av natur oppstår fra døden.

Dette kan innebære at oppløsning av eksisterende former er en nødvendig del av skapelsens videre utfoldelse.

Når en form avsluttes, kan det som tidligere var bundet i formen, inngå i nye sammenhenger.

Den tredje nødvendigheten er fylden i himmelen.

Dette kan representere en tilstand hvor det som har kommet til uttrykk gjennom skapelsen, når en høyere grad av fullkommenhet eller harmoni.

Innenfor vår modell kan dette knyttes til bevissthetens utvikling gjennom forskjellige eksistensformer og dens gradvise bevegelse mot høyere tilstander av Lys.

Det interessante er at Thoth omtaler disse tre forholdene som nødvendigheter.

Dette kan innebære at de ikke bare beskriver forskjellige steder eller tilstander, men grunnleggende lovmessigheter som styrer skapelsens utfoldelse.

En mulig forståelse er at skapelsen har sitt opphav i Det store dypet, gjennomgår forandringer gjennom kaos og oppløsning, og utvikler seg mot større fylde og harmoni.

Men Thoth sier ikke uttrykkelig at dette er en kronologisk rekkefølge.

Vi bør derfor holde åpent om de tre nødvendighetene beskriver forskjellige stadier i én prosess, eller tre prinsipper som virker samtidig.

Slik kan verset gi oss en ny forbindelse mellom skapelsens opprinnelse, dens forandringer og de høyere tilstandene bevisstheten kan utvikle seg mot.

Three are the paths of the Soul: Man, Liberty, Light.

Tre er sjelens veier: mennesket, frihet, lys. 

Thoth beskriver sjelens tre veier: mennesket, frihet og Lys.

Dette viderefører undervisningen om de forskjellige eksistenstilstandene og de grunnleggende prinsippene som styrer skapelsen.

I vers 24 beskrev han tre eksistenstilstander for alt levende: kaos eller død, frihet i den menneskelige tilværelsen og himmelens salighet.

Nå knytter han mennesket, friheten og Lyset direkte til sjelens vei.

Dette kan forstås som tre viktige forhold i bevissthetens utvikling.

Mennesket representerer en eksistensform hvor sjelen får mulighet til å tilegne seg erfaringer gjennom livet i en fysisk kropp.

Gjennom disse erfaringene utvikler mennesket gradvis evnen til å forstå seg selv, sine handlinger og lovene som styrer tilværelsen.

Friheten kan representere et stadium hvor bevisstheten i større grad frigjør seg fra de begrensningene som følger den fysiske eksistensen.

Dette kan innebære at mennesket gradvis lærer å anvende sin frie vilje i samsvar med loven, fremfor å være styrt av instinkter, frykt og andre forhold som begrenser dets handlingsfrihet.

Lyset kan representere den høyere tilstanden sjelen søker mot.

Gjennom de tidligere tavlene har Thoth beskrevet hvordan mennesket kan utvikle seg fra en tilværelse dominert av mørket til stadig høyere grader av Lys.

Når sjelen har oppnådd den nødvendige tilstanden, kan den frigjøre seg fra den fysiske formen og fortsette sin utvikling på høyere eksistensplan.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan disse tre veiene beskrive en utvikling hvor bevisstheten først er knyttet til menneskets fysiske eksistens, deretter oppnår større frihet og til slutt kan eksistere i en høyere tilstand av Lys.

Det interessante er at Thoth omtaler dette som veier, ikke nødvendigvis som tre adskilte steder.

Dette kan innebære at mennesket, friheten og Lyset representerer forskjellige muligheter eller stadier i sjelens utvikling.

Men verset sier ikke uttrykkelig at alle sjeler må følge dem i en bestemt rekkefølge.

Slik kan Thoths tredeling gi oss en konsentrert beskrivelse av sjelens utvikling fra den menneskelige tilværelsen, gjennom frigjøring fra dens begrensninger, mot høyere tilstander av Lys.

Three are the hindrances: lack of endeavor to obtain knowledge; non-attachment to god; attachment to evil. In man, the three are manifest. Three are the Kings of power within. Three are the chambers of the mysteries, found yet not found in the body of man.

Tre er hindringene: manglende innsats for å tilegne seg kunnskap, manglende tilknytning til Gud og binding til det onde. I mennesket kommer alle tre til uttrykk. Tre er maktens konger i menneskets indre. Tre er mysterienes kamre, som finnes, men likevel ikke finnes i menneskets kropp.

Thoth beskriver tre hindringer for menneskets åndelige utvikling: manglende innsats for å tilegne seg kunnskap, manglende tilknytning til Gud og binding til det onde.

Han forteller at alle tre kommer til uttrykk i mennesket.

I de foregående versene har Thoth beskrevet hvordan sjelen kan utvikle seg gjennom menneskets eksistens, oppnå større frihet og bevege seg mot Lyset.

Nå omtaler han forhold som kan hindre denne utviklingen.

Den første hindringen er manglende innsats for å tilegne seg kunnskap.

Dette kan forstås som at mennesket selv må ta ansvar for sin utvikling. Kunnskap og visdom oppstår ikke nødvendigvis uten at mennesket aktivt søker dem.

Den andre hindringen er manglende tilknytning til Gud.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette innebære at mennesket ikke er oppmerksomt på sin egen forbindelse med den større bevisstheten det er en del av.

Forbindelsen behøver ikke å ha opphørt, men menneskets bevissthet kan være så sterkt rettet mot den fysiske tilværelsen at det ikke lenger erkjenner den.

Den tredje hindringen er binding til det onde.

Dette kan forstås som at mennesket gjennom sine valg, vaner og handlinger opprettholder tilstander som begrenser dets åndelige utvikling.

Innenfor vår modell kan slike bindinger påvirke menneskets evne til å motta og uttrykke Lyset.

Det interessante er at Thoth omtaler alle tre hindringene som noe som kommer til uttrykk i mennesket. De er dermed ikke bare ytre krefter, men forhold mennesket selv må arbeide med.

Deretter introduserer Thoth tre maktfulle konger i menneskets indre og tre mysteriekamre som både finnes og ikke finnes i kroppen.

Dette kan antyde at mennesket har en indre oppbygning som ikke fullt ut kan beskrives gjennom den fysiske anatomien.

Vi har tidligere diskutert hvordan mennesket kan forstås som en sammensatt eksistens, hvor den biologiske kroppen, den mentale bevisstheten og den åndelige sjelen virker sammen.

Innenfor denne forståelsen kan mysteriekamrene representere funksjoner eller sentre som har en forbindelse med kroppen, men som ikke nødvendigvis består av fysisk vev.

Uttrykket «finnes, men likevel ikke finnes» kan dermed vise til forskjellen mellom en funksjons tilknytning til kroppen og dens egentlige eksistens i Ånd.

Dette er imidlertid bare en mulig tolkning.

Thoth har ennå ikke forklart hvem de tre kongene er, eller hva de tre mysteriekamrene representerer.

Vi bør derfor ikke identifisere dem med bestemte organer, energisentre eller deler av bevisstheten før den videre undervisningen gir oss et tydeligere grunnlag.

Slik innleder Thoth en beskrivelse av menneskets indre mysterier, hvor både hindringene for utvikling og kreftene som virker i mennesket, synes å følge en tredelt struktur.

Hear ye now of he who is liberated, freed from the bondage of life into Light. Knowing the source of all worlds shall be open. Aye, even the Gates of Arulu shall not be barred. Yet heed, O man, who would'st enter heaven. If ye be not worthy, better it be to fall into the fire. Know ye the celestials pass through the pure flame. At every revolution of the heavens, they bathe in the fountains of Light.

Hør nå om ham som er blitt frigjort, løst fra livets lenker og trådt inn i Lyset. For ham skal kilden til alle verdener være åpen. Ja, selv portene til Arulu skal ikke være stengt. Men gi akt, o menneske, som ønsker å tre inn i himmelen. Om du ikke er verdig, er det bedre å falle i ilden. Vit at de himmelske vesenene passerer gjennom den rene flammen. Ved hver omdreining av himlene bader de i Lysets fontener.

Thoth beskriver mennesket som har frigjort seg fra den fysiske tilværelsens begrensninger og trådt inn i Lyset.

For den frigjorte skal kilden til alle verdener være åpen, og selv portene til Arulu skal ikke lenger være stengt.

Dette viderefører undervisningen om at sjelen må renses for sitt mørke før den kan passere Lysets portaler.

Tidligere i tavlen har Thoth forklart hvordan veien til Arulu er beskyttet av barrierer som bare åpnes for den som er født av Lyset.

Nå synes han å beskrive tilstanden til den som har oppnådd den nødvendige utviklingen og derfor kan passere disse barrierene.

Det interessante er at frigjøringen ikke bare innebærer adgang til et høyere eksistensplan. Thoth forteller også at kilden til alle verdener skal være åpen.

Dette kan antyde at bevisstheten oppnår tilgang til en mer grunnleggende forståelse av skapelsen og dens opprinnelse.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette innebære at menneskets bevissthet ikke lenger er begrenset til de tilstandene og erfaringene som følger den fysiske eksistensen.

Når bevisstheten frigjøres fra disse begrensningene, kan den få tilgang til høyere grader av Lys og kunnskap.

Thoth kommer imidlertid med en tydelig advarsel til mennesket som ønsker å tre inn i himmelen.

Dersom mennesket ikke er verdig, sier han at det er bedre å falle i ilden.

Dette kan forstås i sammenheng med hans tidligere undervisning om at adgang til høyere plan forutsetter en bestemt tilstand av sjelen.

Vi har tidligere diskutert muligheten for at forskjellige grader av Lys også representerer forskjellige tilstander av Ånd.

Dersom dette er tilfelle, kan det tenkes at en bevissthet som ennå ikke er tilstrekkelig utviklet, ikke vil være i stand til å tåle eller opprettholde sin eksistens i en høyere tilstand.

Advarselen kan dermed vise til at overgangen mellom eksistensplan ikke bare krever kunnskap, men også en reell transformasjon av sjelen.

Thoth forteller deretter at de himmelske vesenene passerer gjennom den rene flammen, og at de ved hver omdreining av himlene bader i Lysets fontener.

Dette er interessant fordi ilden og Lyset her synes å ha en rensende eller fornyende funksjon.

Tidligere har Thoth beskrevet hvordan menneskets sjel gradvis kan fylles med Lys og gjennomgå en transformasjon.

Nå kan han beskrive en tilsvarende prosess på et høyere eksistensplan, hvor de himmelske vesenene regelmessig gjennomgår en form for renselse eller fornyelse.

Det interessante er at selv disse vesenene synes å gjennomgå en gjentakende prosess.

Dette kan innebære at bevissthetens forhold til Lyset fortsatt er dynamisk etter overgangen fra den fysiske tilværelsen.

Når Thoth knytter prosessen til hver omdreining av himlene, antyder han også en forbindelse mellom bevissthetens tilstand og de større kosmiske syklusene.

Men verset forteller ikke hvilken astronomisk eller åndelig syklus han sikter til.

Slik kan Thoth beskrive en tilværelse hvor bevisstheten ikke bare har frigjort seg fra den fysiske formen, men også fortsetter å eksistere i et nært forhold til Lyset og de syklusene som styrer de høyere planene.

List ye, O man, to this mystery: Long in the past before ye were man-born, I dwelled in Ancient Atlantis. There in the Temple, I drank of the Wisdom, poured as a fountain of Light from the Dweller.

Lytt, o menneske, til dette mysteriet: Lenge før du ble født som menneske, dvelte jeg i fordums Atlantis. Der, i templet, drakk jeg av visdommen som strømmet som en fontene av Lys fra Mesteren.

Thoth forteller at han levde i fordums Atlantis lenge før menneskene i hans nåværende tidsalder ble født som mennesker.

Der mottok han visdom fra Mesteren i templet, og han beskriver denne visdommen som en fontene av Lys.

Dette gir oss en interessant forbindelse til den tidligere undervisningen om bevissthetens utvikling gjennom forskjellige former og eksistensplan.

Når Thoth sier at han levde i Atlantis før mennesket ble født som menneske, kan dette innebære at den individuelle bevisstheten eksisterte før den nådde det menneskelige utviklingsstadiet.

Det passer med vår forståelse av at bevisstheten utvikler seg gjennom forskjellige livsformer, og at mennesket representerer et viktig stadium i denne utviklingen.

Det interessante er også hvordan Thoth beskriver overføringen av visdom fra Mesteren.

Han sier ikke bare at Mesteren underviste ham, men at han drakk av visdommen som strømmet fra Mesteren som en fontene av Lys.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette beskrive en form for overføring hvor en høyere utviklet bevissthet gjør kunnskap og visdom tilgjengelig for en annen.

Gjennom resonans kan mottakerens bevissthet tenkes å få tilgang til deler av Åndens kunnskapsspekter som tidligere var utilgjengelige.

Dette minner om vår radioanalogi, hvor mottakerens egenskaper avgjør hvilke signaler den kan motta.

Når Thoth drikker av visdommen fra Mesteren, kan dette dermed forstås som at hans bevissthet bringes i en tilstand hvor den kan motta og uttrykke høyere grader av Lys og kunnskap.

Det er også interessant at Thoth bruker bildet av en fontene av Lys.

I det foregående verset fortalte han at de himmelske vesenene ved hver omdreining av himlene bader i Lysets fontener.

Dette kan være to beskrivelser av den samme grunnleggende prosessen.

Forskjellen er at Thoth her beskriver mottakelsen av visdom fra Mesteren, mens han tidligere beskrev hvordan de himmelske vesenene regelmessig bader i Lyset.

Det kan antyde at Lys ikke bare opprettholder bevissthetens eksistens, men også er knyttet til overføring av kunnskap, visdom og muligheten for videre utvikling.

Slik knytter Thoth sin egen utvikling i Atlantis til de større prinsippene han nettopp har beskrevet om Lyset og de høyere eksistensplanene.

Give the key to ascend to the Presence of Light in the Great world. Stood I before the Holy One enthroned in the Flower of Fire. Veiled was he by the lightnings of darkness, else my Soul by the Glory have been shattered.

Jeg ble gitt nøkkelen til å stige opp til Lysets nærvær i den store verden. Der sto jeg foran Den Hellige, som satt på tronen i Ildens blomst. Han var tilslørt av mørkets lyn, for ellers ville min sjel ha blitt knust av hans herlighet.

Thoth forteller at han fikk nøkkelen til å stige opp til Lysets nærvær i den store verden.

Der sto han foran Den Hellige, som satt på tronen i Ildens blomst.

Han beskriver hvordan Den Hellige var tilslørt av mørkets lyn, fordi hans herlighet ellers ville ha vært så mektig at Thoths sjel hadde blitt knust.

Dette gir oss en interessant beskrivelse av møtet mellom bevisstheter som befinner seg på forskjellige utviklingsnivåer.

I de foregående versene har Thoth forklart hvordan han i fordums Atlantis mottok visdom fra Mesteren, som strømmet som en fontene av Lys.

Nå forteller han om et møte med Den Hellige, hvor Lyset synes å være så mektig at det må tilsløres for at Thoth skal kunne nærme seg.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette innebære at forskjellige bevisstheter eksisterer i ulike tilstander av Lys.

Vi har tidligere diskutert hvordan mennesket gradvis utvikler evnen til å motta og uttrykke høyere grader av Lys.

Når Thoth beskriver at Den Helliges herlighet kunne ha knust sjelen hans, kan dette antyde at møtet mellom bevisstheter med svært forskjellige tilstander kan innebære en form for ubalanse.

Det interessante er at Den Hellige ikke fremstilles som en trussel i seg selv.

Han er tilslørt, slik at Thoth kan nærme seg uten å bli ødelagt.

Dette kan forstås som at den høyere bevisstheten begrenser eller tilpasser sitt uttrykk for å gjøre møtet mulig.

Innenfor vår modell kan mørkets lyn dermed representere en form for skjerming som reduserer hvor mye av Den Helliges Lys Thoth blir utsatt for.

Dette passer med vår tidligere forståelse av mennesket som et dynamisk filter i Ånd.

Dersom mottakerens kapasitet er begrenset, kan en direkte forbindelse med en langt høyere tilstand av Lys kreve at påvirkningen tilpasses.

Det er også interessant at Den Hellige sitter på tronen i Ildens blomst.

Tidligere har Thoth beskrevet Livets blomst som en grunnleggende kilde til liv og opprettholdelse av fysisk form.

Her møter vi et nytt uttrykk, Ildens blomst.

Det kan være en forbindelse mellom disse, men vi bør foreløpig ikke anta at de representerer det samme.

Ilden har gjennom tavlene vært knyttet til Lys, sjelens åndelige natur og transformasjon.

Ildens blomst kan derfor representere en høyere tilstand eller et sentrum hvor slike krefter kommer til uttrykk.

Men verset gir oss ikke nok informasjon til å avgjøre hva denne blomsten er.

Slik beskriver Thoth et møte hvor han får tilgang til en høyere bevissthet, men hvor møtet bare er mulig fordi Den Helliges herlighet er tilslørt.

Forth from the feet of his Throne like the diamond, rolled forth four rivers of flame from his footstool, rolled through the channels of clouds to the Man-world. Filled was the hall with Spirits of Heaven. Wonder of wonders was the Starry palace.

Fra foten av hans trone, lik en diamant, strømmet fire elver av flammer fra hans fotskammel. De strømmet gjennom skyenes kanaler ned til menneskeverdenen. Hallen var fylt med himmelens ånder. Underverk over alle underverk var det stjernefylte palasset.

Thoth fortsetter beskrivelsen av møtet med Den Hellige i det stjernefylte palasset.

Han forteller at fire elver av flammer strømmet fra foten av Den Helliges trone, gjennom skyenes kanaler og ned til menneskeverdenen.

Hallen var fylt med himmelens ånder, og Thoth beskriver palasset som et underverk over alle underverk.

I det foregående verset fortalte han hvordan Den Hellige satt på tronen i Ildens blomst, tilslørt av mørkets lyn for at hans herlighet ikke skulle knuse Thoths sjel.

Nå får vi en beskrivelse av hvordan flammene fra tronen strømmer videre til menneskeverdenen.

Dette kan antyde at Den Helliges eksistensplan ikke er fullstendig atskilt fra den fysiske verden, men at det finnes forbindelser hvor krefter kan strømme mellom de forskjellige planene.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan de fire flammeelvene representere strømmer av Lys eller åndelig kraft som kommer til uttrykk gjennom skapelsen.

Det interessante er at Thoth beskriver fire forskjellige strømmer.

Vi har tidligere diskutert hvordan polaritet og forskjellige retninger kan ha betydning for hvordan Åndens krefter kommer til uttrykk.

Det er derfor mulig at de fire elvene representerer en grunnleggende firedeling av kreftene som virker i menneskeverdenen.

Men Thoth forteller ennå ikke hva de fire elvene representerer, eller hvorfor de er fire.

Vi bør derfor ikke uten videre identifisere dem med de fire himmelretningene eller andre kjente firedelte systemer.

Det er også interessant at flammene strømmer gjennom skyenes kanaler.

Dette kan beskrive en forbindelse mellom forskjellige eksistensområder, hvor kreftene fra et høyere plan føres videre til menneskenes verden.

Innenfor vår modell kan slike kanaler forstås som bestemte forbindelser eller overganger i Ånd som medium.

Men vi bør holde åpent om Thoth beskriver konkrete strukturer, symbolske forbindelser eller en kombinasjon av disse.

Til slutt forteller han at hallen var fylt med himmelens ånder.

Dette antyder at Den Hellige ikke eksisterer alene i palasset, men er omgitt av andre åndelige vesener.

Det kan gi oss en mulig forbindelse til de store og de himmelske vesenene som Thoth tidligere har beskrevet.

Slik fremstiller Thoth det stjernefylte palasset som et høyere eksistensområde hvor Den Hellige troner, omgitt av himmelens ånder, mens fire strømmer av flammer forbinder hans trone med menneskeverdenen.

Above the sky, like a rainbow of Fire and Sunlight, were Formed the Spirits. Sang they the glories of the Holy One. Then from the midst of the Fire came a voice: Behold the Glory of the first Cause. I beheld that Light, high above all darkness, reflected in my own being. I attained, as it were, to the God of all Gods, the Spirit-Sun, the Sovereign of the Sun spheres.

Over himmelen, som en regnbue av ild og sollys, ble åndene formet. De sang om Den Helliges herlighet. Da lød en røst fra ildens midte: «Se den første årsaks herlighet.» Jeg så dette Lyset, høyt over alt mørke, reflektert i mitt eget vesen. Jeg nådde, så å si, frem til guden over alle guder, Åndssolen, herskeren over solsfærene.

Thoth fortsetter beskrivelsen av sitt møte med Den Hellige i det stjernefylte palasset.

Han forteller hvordan åndene ble formet over himmelen, som en regnbue av ild og sollys, mens de sang om Den Helliges herlighet.

Deretter lød en røst fra ildens midte som oppfordret ham til å se den første årsaks herlighet.

Thoth forteller at han så dette Lyset, høyt over alt mørke, reflektert i sitt eget vesen.

Dette er interessant fordi Lyset ikke bare beskrives som noe han observerer utenfor seg selv, men også som noe han gjenkjenner i sin egen eksistens.

Gjennom tavlene har Thoth forklart hvordan menneskets åndelige bevissthet har sitt opphav i den samme større helheten som alt annet eksisterende.

Når han nå ser den første årsaks Lys reflektert i sitt eget vesen, kan dette innebære en erkjennelse av forbindelsen mellom den individuelle bevisstheten og dens opprinnelige kilde.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette beskrive hvordan en individuell bevissthet erkjenner at den selv er et uttrykk for den samme grunnleggende Ånd.

Det interessante er at Thoth omtaler Lyset som høyt over alt mørke.

Dette kan antyde at han nå møter en tilstand av Lys som ligger over de begrensningene og motsetningene som kjennetegner de lavere eksistensplanene.

Han forteller videre at han, så å si, nådde frem til guden over alle guder, Åndssolen, herskeren over solsfærene.

Dette kan innebære at Thoth beskriver en bevissthet eller et prinsipp som står over de øvrige kreftene han tidligere har omtalt.

Uttrykket «den første årsak» er særlig interessant i forbindelse med vår forståelse av Altet.

Dersom alle former, krefter og bevisstheter har sitt opphav i én grunnleggende virkelighet, kan den første årsak representere denne opprinnelige kilden.

Åndssolen kan da være et symbol på den samme kilden som sentrum for utstrålingen av Lys og åndelig kraft.

Men det er foreløpig ikke sikkert at Thoth bruker «den første årsak», «Åndssolen» og «guden over alle guder» som fullstendig identiske betegnelser.

Vi bør derfor bevare forskjellene mellom dem inntil den videre teksten gir oss et tydeligere grunnlag.

Slik kan verset beskrive et møte hvor Thoth ikke bare får se en høyere guddommelig virkelighet, men også erkjenner forbindelsen mellom denne virkeligheten og Lyset i sitt eget vesen.

There is One, Even the First, who hath no beginning, who hath no end; who hath made all things, who govern all, who is good, who is just, who illumines, who sustains.

Det finnes én, Den første, som ikke har noen begynnelse og ingen slutt; som har skapt alt, som styrer alt, som er god, som er rettferdig, som opplyser og som opprettholder.

Thoth beskriver Den første som en evig enhet uten begynnelse eller slutt, som har skapt alt og fortsatt styrer og opprettholder skapelsen.

Han forteller videre at Den første er god og rettferdig, og at den opplyser og opprettholder alt som eksisterer.

Dette viderefører beskrivelsen av møtet med den første årsak, Åndssolen og guden over alle guder.

I det foregående verset fortalte Thoth hvordan han så den første årsaks Lys reflektert i sitt eget vesen.

Nå synes han å utdype hva som kjennetegner denne opprinnelige enheten.

Det interessante er at Thoth beskriver Den første som uten begynnelse og slutt.

Dette passer med den tidligere undervisningen om sirkelen uten begynnelse og slutt, formen til ham som er én og finnes i alt.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan Den første representere den grunnleggende enheten som alle former, krefter og bevisstheter springer ut fra.

Thoth forteller at Den første både har skapt alt og fortsatt styrer og opprettholder skapelsen.

Dette er en viktig forskjell.

Skapelsen beskrives ikke bare som en hendelse i fortiden, men som noe som fortsatt er avhengig av den opprinnelige kilden.

Det kan innebære at alle eksistensformer opprettholdes gjennom en kontinuerlig forbindelse med Den første.

Innenfor vår modell kan dette forstås som at Ånd ikke bare er skapelsens opprinnelse, men også det mediet som gjør dens fortsatte eksistens mulig.

Thoth beskriver videre Den første som god og rettferdig.

Dette kan knyttes til hans tidligere undervisning om loven, hvor handlinger får konsekvenser i samsvar med årsak og virkning.

Rettferdigheten kan dermed representere den grunnleggende ordenen som sikrer at skapelsen følger bestemte lovmessigheter.

Når Thoth forteller at Den første opplyser, kan dette vise til at Lyset også er kilden til kunnskap, innsikt og bevissthet.

Dette passer med vår tidligere forståelse av at alle individuelle bevisstheter har sitt opphav i den samme universelle bevisstheten.

Det interessante er at Thoth avslutter med at Den første opprettholder.

Dette kan innebære at skapelsen ikke eksisterer uavhengig av sin kilde, men kontinuerlig bæres av den.

Dermed beskriver Thoth en enhet som både er skapelsens opprinnelse og grunnlaget for dens fortsatte eksistens.

Then from the throne, there poured a great radiance, surrounding and lifting my soul by its power. Swiftly I moved through the spaces of Heaven, shown was I the mystery of mysteries, shown the Secret heart of the cosmos.

Da strømmet en mektig stråleglans ut fra tronen, som omsluttet og løftet min sjel med sin kraft. Raskt beveget jeg meg gjennom himmelens vidder, hvor jeg ble vist mysterienes mysterium, kosmos' hemmelige hjerte.

Thoth forteller hvordan en mektig stråleglans strømmet ut fra Den Helliges trone, omsluttet sjelen hans og løftet den med sin kraft.

Deretter beveget han seg raskt gjennom himmelens vidder og fikk se mysterienes mysterium, kosmos' hemmelige hjerte.

I de foregående versene har Thoth beskrevet møtet med Den Hellige og den første årsak, som han omtaler som opphavet til og grunnlaget for all eksistens.

Han har også fortalt hvordan Lyset fra denne kilden ble reflektert i hans eget vesen.

Nå beskriver han hvordan en kraft fra tronen løfter sjelen hans og fører ham videre gjennom himmelen.

Det interessante er at Thoth ikke bare mottar kunnskap gjennom ord eller symboler. Han beskriver en opplevelse hvor sjelen selv blir ført til det som skal åpenbares.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette innebære at en høyere bevissthet påvirker tilstanden til en annen, slik at den får tilgang til eksistensområder og kunnskap som tidligere var utilgjengelige.

Dette passer med vår tidligere forståelse av at menneskets bevissthet kan utvikle evnen til å motta og uttrykke stadig høyere grader av Lys.

Men her synes forandringen å skje gjennom en direkte påvirkning fra Den Helliges kraft.

Thoth forteller videre at han får se kosmos' hemmelige hjerte.

Dette er et særlig interessant uttrykk.

Gjennom tavlene har han beskrevet forskjellige sentre som har grunnleggende betydning for livet og skapelsen.

I tavle 13 fortalte han om jordens hjerte, hvor balansen som opprettholder de fysiske formene på jordens overflate, har sitt grunnlag.

Nå omtaler han kosmos' hemmelige hjerte.

Det kan være en forbindelse mellom disse beskrivelsene.

Dersom jordens hjerte representerer et sentrum for de kreftene som opprettholder livet på jorden, kan kosmos' hjerte representere et mer grunnleggende sentrum for de kreftene som opprettholder skapelsen som helhet.

Men vi bør ikke uten videre anta at Thoth beskriver et geografisk eller fysisk sentrum av universet.

Hjertet kan også betegne den innerste essensen eller det grunnleggende prinsippet som alt annet springer ut fra.

Det er interessant at Thoth omtaler dette som mysterienes mysterium.

Tidligere i tavlen har han brukt det samme uttrykket i forbindelse med sirkelen uten begynnelse og slutt, Den store Ene og skapelsens grunnleggende tredelinger.

Det kan derfor være at han nå får se den virkeligheten som disse symbolene og prinsippene forsøker å beskrive.

Slik kan verset markere overgangen fra undervisning om skapelsens grunnleggende prinsipper til en direkte erkjennelse av den kosmiske virkeligheten som ligger bak dem.

Carried was I to the land of Arulu, stood before the Lords in their Houses.

Jeg ble ført til Arulus land og sto der foran mesterne i deres hus.

Thoth forteller at han ble ført til Arulus land, hvor han sto foran mesterne i deres hus.

I det foregående verset beskrev han hvordan en mektig stråleglans fra Den Helliges trone omsluttet og løftet sjelen hans.

Deretter beveget han seg gjennom himmelens vidder og fikk se mysterienes mysterium, kosmos' hemmelige hjerte.

Nå forteller han at ferden førte ham til Arulu.

Tidligere i tavlen har Thoth beskrevet Arulu som landet hvor de store har reist, og hvor han selv vil slutte seg til dem når hans arbeid blant menneskene er fullført.

Han har også forklart at veien til Arulu er beskyttet av barrierer som bare åpnes for den som er født av Lyset.

Når Thoth nå forteller at han blir ført dit, kan dette innebære at han har fått adgang til et eksistensområde som normalt ikke er tilgjengelig for mennesker i den fysiske tilværelsen.

Det interessante er at han møter mesterne i deres hus.

Tidligere beskrev han syv boliger i de mektiges hus, og fortalte at portalene til disse ble voktet mot mørket.

Det er nærliggende å undersøke om det er de samme boligene han nå besøker.

Innenfor vår forståelse av de forskjellige eksistensplanene kan dette innebære at Arulu ikke bare er en enkelt tilstand av bevissthet, men et større område med forskjellige boliger eller nivåer hvor høyt utviklede bevisstheter oppholder seg.

Men verset forteller ikke uttrykkelig at husene i Arulu er identiske med de syv boligene som tidligere ble beskrevet.

Vi bør derfor foreløpig holde dette som en mulig forbindelse.

Slik viderefører Thoth beskrivelsen av sin ferd gjennom de høyere eksistensplanene, og forteller nå om sitt møte med mesterne i Arulu.

Opened they the Doorway so I might glimpse the primeval chaos. Shuddered my soul to the vision of horror, shrank back my soul from the ocean of darkness. Then saw I the need for the barriers, saw the need for the Lords of Arulu.

De åpnet portalen slik at jeg kunne få et glimt av det opprinnelige kaoset. Min sjel skalv av gru over synet som møtte meg, og trakk seg tilbake fra mørkets hav. Da forsto jeg nødvendigheten av barrierene, og nødvendigheten av Arulus mestere.

Thoth forteller hvordan mesterne i Arulu åpnet en portal slik at han kunne få et glimt av det opprinnelige kaoset.

Synet var så skremmende at sjelen hans skalv av gru og trakk seg tilbake fra mørkets hav.

Først da forsto han hvorfor barrierene og Arulus mestere var nødvendige.

Dette gir oss en viktig utdypning av den tidligere undervisningen om barrierene mellom eksistensplanene.

Thoth har tidligere forklart hvordan veien til Arulu er beskyttet av barrierer som bare åpnes for den som er født av Lyset.

Vi har også diskutert muligheten for at slike barrierer beskytter bevisstheter mot å tre inn i høyere tilstander av Lys før de er klare.

Men i dette verset blir en annen funksjon tydeligere.

Barrierene synes også å ha betydning for beskyttelsen mot kaoset og mørket.

Det interessante er at Thoth omtaler dette som det opprinnelige kaoset.

Det kan bety at kaoset ikke bare representerer uvitenhet eller mangel på åndelig utvikling hos den enkelte, men en mer grunnleggende tilstand som eksisterer innenfor den større kosmiske virkeligheten.

Tidligere i tavlen beskrev han kaosets sirkel som en av de tre eksistenssirklene, hvor alle ting av natur oppstår fra døden.

Han har også omtalt kaos eller død som en av de tre eksistenstilstandene for alt levende.

Når han nå får se det opprinnelige kaoset, kan dette være en direkte erfaring av den tilstanden han tidligere bare har beskrevet gjennom undervisningen.

Det er særlig interessant at sjelen hans reagerer med gru.

Selv Thoth, som har oppnådd høye grader av kunnskap og Lys, blir overveldet av synet.

Dette antyder at kaoset ikke bare er en symbolsk motsetning til orden, men noe han opplever som en virkelig og skremmende tilstand.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan vi undersøke om kaoset representerer en tilstand hvor den ordenen som kjennetegner de høyere eksistensplanene, ikke er etablert eller opprettholdt.

Barrierene kan da ha som funksjon å opprettholde skillet mellom slike forskjellige tilstander av eksistens.

Arulus mestere kan samtidig representere bevisstheter som har oppnådd evnen til å vokte og opprettholde disse grensene.

Det er også verdt å merke seg at Thoth først forstår nødvendigheten av barrierene etter å ha sett det som befinner seg på den andre siden.

Dermed beskriver han ikke bare en ny kunnskap, men en erkjennelse som oppstår gjennom direkte erfaring.

Slik gir verset oss en mulig forklaring på hvorfor skapelsens høyere eksistensområder må beskyttes mot det opprinnelige kaoset, og hvorfor Arulus mestere har en viktig funksjon i opprettholdelsen av denne ordenen.

Only they with their Infinite balance could stand in the way of the inpouring chaos. Only they could guard God's creation.

Kun de, med sin uendelige balanse, kunne stå imot det innstrømmende kaoset. Kun de kunne vokte Guds skaperverk.

Thoth forteller at bare Arulus mestere, med sin uendelige balanse, kunne stå imot det innstrømmende kaoset og beskytte Guds skaperverk.

I det foregående verset beskrev han hvordan mesterne åpnet en portal slik at han kunne se det opprinnelige kaoset.

Synet var så overveldende at sjelen hans skalv av gru og trakk seg tilbake fra mørkets hav.

Da forsto han hvorfor barrierene og Arulus mestere var nødvendige.

Nå forklarer han hva som gjør mesterne i stand til å opprettholde denne beskyttelsen: Deres uendelige balanse.

Det interessante er at Thoth ikke beskriver dem som vesener som bekjemper kaoset gjennom større makt alene. Han fremhever en egenskap som gjør dem i stand til å stå imot det.

Dette kan innebære at balanse er en grunnleggende forutsetning for å opprettholde orden i skapelsen.

Tidligere i tavlen har Thoth beskrevet de tre opprinnelige enhetene som likevekten og kilden til all skapelse: én Gud, én Sannhet og ett punkt av frihet.

Han har også forklart hvordan forskjellige krefter og tilstander springer ut fra denne grunnleggende likevekten.

Nå synes han å beskrive hvordan balanse også er nødvendig for å beskytte den etablerte skapelsen mot det opprinnelige kaoset.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette innebære at mesterne opprettholder en bestemt tilstand som hindrer kaosets innstrømning.

Vi har tidligere diskutert hvordan balanse mellom motstående krefter kan gjøre det mulig å opprettholde stabile former og tilstander.

Dersom kaoset representerer en tilstand hvor denne ordenen mangler eller brytes ned, kan mesternes uendelige balanse være det som gjør dem i stand til å opprettholde skillet mellom orden og kaos.

Det er også interessant at Thoth sier at bare disse mesterne kan utføre oppgaven.

Dette antyder at beskyttelsen av Guds skaperverk krever en særegen grad av utvikling eller en bestemt funksjon i den kosmiske ordenen.

Samtidig bør vi merke oss at Thoth ikke forklarer nøyaktig hva han mener med uendelig balanse.

Uttrykket kan vise til fullkommen likevekt mellom krefter, en stabil tilstand av bevisstheten eller en egenskap som hører til mesternes særlige natur.

Slik fremstiller Thoth Arulus mestere som voktere av den kosmiske ordenen, hvor deres uendelige balanse gjør dem i stand til å hindre det opprinnelige kaoset i å trenge inn i Guds skaperverk.

Then did I pass around the circle of eight. Saw all the souls who had conquered the darkness. Saw the splendor of Light where they dwelled.

Så beveget jeg meg rundt sirkelen av åtte. Jeg så alle sjelene som hadde overvunnet mørket. Jeg så Lysets prakt der de dvelte.

Thoth forteller at han beveget seg rundt sirkelen av åtte, hvor han så sjelene som hadde overvunnet mørket og nå dvelte i Lysets prakt.

Dette viderefører beskrivelsen av hans ferd gjennom Arulu.

I de foregående versene har han møtt mesterne som med sin uendelige balanse beskytter Guds skaperverk mot det innstrømmende kaoset.

Nå får han se sjelene som har overvunnet mørket.

Det interessante er at Thoth beskriver disse sjelene gjennom det de har oppnådd.

De har ikke bare blitt frigjort fra den fysiske tilværelsen. De har overvunnet mørket.

Gjennom tavlene har Thoth forklart hvordan mennesket gjennom erfaring, kunnskap og visdom gradvis kan frigjøre seg fra de begrensningene som følger dets lavere natur.

Når sjelene nå beskrives som seirende over mørket, kan dette bety at de har oppnådd en tilstand hvor mørket ikke lenger begrenser deres bevissthet.

Dette passer med den tidligere undervisningen om at sjelen må renses for sitt mørke før den kan passere Lysets portaler.

Det er også interessant at Thoth beskriver stedet hvor sjelene oppholder seg, gjennom Lysets prakt.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette representere et eksistensområde hvor bevisstheten kan motta og uttrykke høyere grader av Lys enn i den fysiske tilværelsen.

Thoth omtaler området som sirkelen av åtte.

Dette er første gang han bruker akkurat denne betegnelsen i denne delen av undervisningen.

Tidligere har han beskrevet både syv boliger i de mektiges hus og tre grunnleggende eksistenssirkler.

Vi bør derfor undersøke om sirkelen av åtte representerer et eget eksistensnivå, en bestemt orden av bevisstheter eller en struktur innenfor Arulu.

Tallet åtte kan også ha en symbolsk betydning, men verset gir oss foreløpig ikke grunnlag for å avgjøre hvilken.

Det viktigste er at Thoth nå viser oss sjeler som har nådd en tilstand hvor de har overvunnet mørket og oppholder seg i Lyset.

Slik kan verset beskrive et mulig resultat av den utviklingsveien Thoth tidligere har omtalt: fra menneskets fysiske eksistens, gjennom frigjøring fra mørkets begrensninger, til en høyere tilstand av Lys.

Longed I to take my place in their circle, but longed I also for the way I had chosen, when I stood in the Halls of Amenti and made my choice to the work I would do.

Jeg lengtet etter å ta min plass i deres sirkel, men jeg lengtet også etter veien jeg hadde valgt, da jeg sto i Amentis haller og valgte hvilket arbeid jeg skulle utføre.

Thoth forteller at han lengtet etter å ta sin plass blant sjelene som hadde overvunnet mørket og nå oppholdt seg i Lysets prakt.

Samtidig kjente han en like sterk lengsel etter å fortsette den veien han tidligere hadde valgt i Amentis haller.

Dette er en direkte forbindelse til tavle 3, hvor Thoth fikk friheten til selv å velge hvilket arbeid han ønsket å utføre blant menneskene.

Den gangen valgte han å bli en lærer for menneskene, lede dem fremover og oppover inntil også de kunne bli lys blant menneskene.

Nå står han overfor konsekvensene av dette valget.

Han har fått se de høyere eksistensplanene og møtt sjeler som allerede har overvunnet mørket. Han vet dermed hva som venter ham dersom han selv trer inn i denne tilstanden.

Likevel ønsker han fortsatt å oppfylle oppgaven han tidligere påtok seg.

Det interessante er at Thoth ikke beskriver dette som en konflikt mellom plikt og lyst.

Han sier at han lengter etter begge deler.

Dette kan antyde at ønsket om å hjelpe menneskene har blitt en like grunnleggende del av hans bevissthet som lengselen etter selv å tre inn i Lyset.

Innenfor vår forståelse av bevissthetens utvikling kan dette representere et viktig stadium.

Menneskets åndelige utvikling handler da ikke bare om å frigjøre seg fra den fysiske eksistensens begrensninger, men også om hvordan det velger å anvende sin frihet.

I tavle 14 har Thoth tidligere beskrevet sjelens tre veier: mennesket, frihet og Lys.

Nå møter vi en sjel som synes å ha oppnådd friheten til å tre videre inn i Lyset, men som samtidig ønsker å fortsette sitt arbeid blant menneskene.

Dette kan innebære at åndelig frihet også omfatter muligheten til frivillig å påta seg oppgaver som tjener andre bevisstheters utvikling.

Slik viser Thoth at hans egen utviklingsvei ikke bare er bestemt av ønsket om å nå høyere tilstander av Lys, men også av valget om å dele sin kunnskap og visdom med menneskene.

Passed I from the Halls of Arulu down to the earth space where my body lay. Arose I from the earth where I rested. Stood I before the Dweller.

Jeg dro fra Arulus haller ned til jorden der kroppen min lå. Jeg reiste meg fra jorden der jeg hadde hvilt, og sto foran Mesteren.

Thoth forteller at han forlot Arulus haller og vendte tilbake til jorden, hvor kroppen hans lå.

Der reiste han seg fra stedet hvor han hadde hvilt, og sto igjen foran Mesteren.

Dette avslutter den omfattende ferden gjennom de høyere eksistensplanene som Thoth har beskrevet i de foregående versene.

Under ferden har han møtt Den Hellige, sett den første årsaks Lys reflektert i sitt eget vesen og fått innblikk i kosmos' hemmelige hjerte.

Han har også besøkt Arulu, sett det opprinnelige kaoset og forstått hvorfor Arulus mestere må beskytte Guds skaperverk gjennom sin uendelige balanse.

Til slutt så han sjelene som hadde overvunnet mørket og nå dvelte i Lysets prakt.

Selv om han lengtet etter å ta sin plass blant dem, ønsket han også å fortsette det arbeidet han tidligere hadde valgt i Amentis haller.

Nå vender han tilbake til kroppen sin for å fortsette denne oppgaven.

Det interessante er at Thoth omtaler kroppen som noe som lå igjen på jorden mens han selv beveget seg gjennom de høyere eksistensplanene.

Dette passer med den tidligere undervisningen om at sjelen kan frigjøre seg fra den fysiske formen uten at forbindelsen til kroppen nødvendigvis brytes.

Innenfor vår forståelse av menneskets tredelte natur kan dette innebære at den åndelige bevisstheten kan eksistere og erfare uavhengig av kroppens vanlige sansefunksjoner.

Samtidig forteller Thoth at han igjen reiser seg fra jorden.

Det kan antyde at kroppen gjennom hele ferden har vært opprettholdt i en tilstand som gjorde det mulig for ham å vende tilbake.

I tavle 13 har Thoth tidligere beskrevet hvordan balanse og polaritet kan ha betydning for opprettholdelsen av den fysiske formen.

Det kan finnes en forbindelse mellom denne undervisningen og hans tilbakevending til kroppen, men dette verset forklarer ikke hvilken mekanisme som eventuelt gjør det mulig.

Det er også interessant at Mesteren fortsatt er til stede når Thoth vender tilbake.

Dette knytter den omfattende ferden gjennom de høyere eksistensplanene tilbake til den opprinnelige undervisningen i Atlantis.

Slik viser verset hvordan Thoth, etter å ha fått innblikk i skapelsens høyere mysterier, vender tilbake til den fysiske tilværelsen for å fortsette sitt arbeid blant menneskene.

Gave my pledge to renounce my Great right until my work on Earth was completed, until the Age of darkness be past.

Der ga jeg mitt løfte om å gi avkall på min store rett inntil mitt arbeid på jorden var fullført og mørkets tidsalder var forbi.

Thoth forteller at han avla et løfte om å gi avkall på sin store rett inntil arbeidet hans på jorden var fullført og mørkets tidsalder var over.

I de foregående versene beskrev han hvordan han ble ført gjennom de høyere eksistensplanene og fikk se sjelene som hadde overvunnet mørket og nå oppholdt seg i Lysets prakt.

Han lengtet etter å ta sin plass blant dem, men kjente samtidig en sterk lengsel etter å fortsette den veien han tidligere hadde valgt i Amentis haller.

Der hadde han valgt å bli en lærer for menneskene og lede dem fremover og oppover inntil også de kunne bli lys blant menneskene.

Nå avlegger han et løfte som bekrefter dette valget.

Det interessante er at Thoth omtaler sin mulighet til å tre inn i de høyere eksistensplanene som en rett.

Dette kan innebære at han allerede har oppnådd den nødvendige åndelige tilstanden, men frivillig velger å utsette sin egen videre ferd for å fortsette arbeidet blant menneskene.

Dermed blir det viktig å skille mellom å være bundet til den fysiske tilværelsen og frivillig å velge å arbeide innenfor den.

Thoth synes ikke lenger å være bundet av de samme begrensningene som menneskene han underviser. Likevel velger han å fortsette sitt arbeid på jorden.

Dette kan forstås som et uttrykk for den friheten han tidligere har beskrevet som en grunnleggende del av sjelens utviklingsvei.

Men løftet inneholder også en annen viktig opplysning.

Thoth knytter arbeidet sitt til mørkets tidsalder.

Gjennom tavlene har han beskrevet hvordan menneskeheten beveger seg gjennom store sykluser hvor mørket og Lyset har forskjellig innflytelse.

Når han nå lover å fortsette sitt arbeid inntil mørkets tidsalder er over, kan dette bety at hans oppgave inngår i en større kosmisk syklus.

Det er dermed mulig at arbeidet hans ikke bare handler om å undervise enkeltmennesker, men også om å bevare og formidle kunnskap gjennom en tidsalder hvor menneskeheten i særlig grad er preget av mørket.

Dette passer med hans tidligere undervisning om å bevare visdommen gjennom symboler, mysterier og opptegnelser, slik at fremtidige mennesker fortsatt kan finne veien til Lyset.

Slik viser verset hvordan Thoths personlige valg er knyttet til både menneskehetens utvikling og de større syklusene som påvirker livet på jorden.

List ye, O man, to the words I shall give ye. In them shall ye find the Essence of Life. Before I return to the Halls of Amenti, taught shall ye be the Secrets of Secrets, how ye, too, may arise to the Light.

Lytt, o menneske, til ordene jeg skal gi deg. I dem skal du finne livets essens. Før jeg vender tilbake til Amentis haller, skal du bli undervist i hemmelighetenes hemmeligheter: hvordan også du kan stige opp til Lyset.

Thoth henvender seg igjen direkte til mennesket og forteller at han vil formidle kunnskap om livets essens og hemmelighetene som gjør det mulig å stige opp til Lyset.

Dette kommer etter at han har beskrevet sin ferd gjennom de høyere eksistensplanene, hvor han møtte Den Hellige, fikk innblikk i kosmos' hemmelige hjerte og besøkte Arulu.

Der så han sjelene som hadde overvunnet mørket og nå oppholdt seg i Lysets prakt.

Selv om han lengtet etter å ta sin plass blant dem, valgte han å vende tilbake til jorden og fortsette oppgaven han tidligere hadde påtatt seg.

I det foregående verset fortalte han at han avla et løfte om å gi avkall på sin store rett inntil arbeidet hans på jorden var fullført og mørkets tidsalder var over.

Nå forklarer han hva dette arbeidet innebærer.

Han skal formidle kunnskap som gjør det mulig for menneskene selv å finne veien til Lyset.

Det interessante er at han omtaler denne kunnskapen som livets essens.

Dette kan antyde at veien til Lyset ikke først og fremst handler om å lære en bestemt fremgangsmåte, men om å forstå de grunnleggende prinsippene som gjør livet og bevissthetens utvikling mulig.

Gjennom tavlene har Thoth forklart hvordan mennesket gjennom kunnskap, visdom og forståelse av loven gradvis kan frigjøre seg fra mørkets begrensninger.

Nå synes han å ville samle denne undervisningen i en mer grunnleggende forklaring på hvordan mennesket selv kan oppnå den nødvendige tilstanden.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette handle om hvordan menneskets bevissthet utvikler evnen til å motta og uttrykke stadig høyere grader av Lys.

Det er også interessant at Thoth understreker at mennesket selv kan stige opp til Lyset.

Han beskriver dermed ikke sin egen ferd som noe som nødvendigvis er forbeholdt ham alene.

Dette passer med hans tidligere undervisning om at mennesket gjennom egen innsats kan oppnå kunnskap og visdom, overvinne mørket og frigjøre seg fra den fysiske tilværelsens begrensninger.

Slik blir dette verset en overgang fra Thoths personlige erfaringer til en undervisning som skal vise menneskene hvordan de selv kan følge en tilsvarende vei.

Preserve them and guard them, hide them in symbols, so the profane will laugh and renounce. In every land, form ye the mysteries. Make the way hard for the seeker to tread.

Bevar dem og vokt dem, skjul dem i symboler, slik at de uinnvidde vil le og vende seg bort. I alle land skal dere forme mysteriene. Gjør veien vanskelig å følge for den som søker.

Thoth instruerer sine etterfølgere om å bevare og beskytte den hemmelige kunnskapen ved å skjule den i symboler.

Hensikten er at de uinnvidde skal le av den og vende seg bort, mens de som virkelig søker, må gjøre en innsats for å forstå dens betydning.

Han gir også beskjed om at mysteriene skal formes i alle land, og at veien skal gjøres vanskelig for dem som ønsker å følge den.

Dette viderefører undervisningen fra tidligere i tavlen, hvor Thoth forklarte at visdommen skulle bevares gjennom symboler og religion.

Det interessante er at symbolene her får to forskjellige funksjoner.

For det første skal de bevare kunnskapen gjennom tidene, selv når menneskene ikke lenger forstår dens opprinnelige betydning.

For det andre skal de skjule kunnskapen for dem som ikke er villige eller i stand til å søke dypere.

Det kan innebære at den ytre fremstillingen av mysteriene ikke nødvendigvis uttrykker deres egentlige betydning direkte.

Den som bare betrakter symbolene overfladisk, kan derfor komme til å avvise dem som meningsløse.

Men den som undersøker dem grundigere, kan gradvis oppdage sammenhenger som ikke var synlige ved første øyekast.

Innenfor vår forståelse av menneskets utvikling kan dette også knyttes til forholdet mellom kunnskap, erfaring og modenhet.

Tidligere i tavlen har Thoth beskrevet mangel på innsats for å tilegne seg kunnskap som en av hindringene for åndelig utvikling.

Nå synes han å innrette undervisningen slik at mennesket selv må gjøre en innsats for å finne frem til dens dypere betydning.

Dette kan ha sammenheng med at kunnskap ikke nødvendigvis er det samme som visdom.

Et menneske kan lære seg ord og forklaringer uten å ha utviklet den forståelsen som gjør det mulig å anvende kunnskapen riktig.

Når veien gjøres vanskelig, kan hensikten derfor være at søkeren gjennom arbeidet utvikler den nødvendige innsikten og modenheten.

Samtidig gir Thoth en instruks om at mysteriene skal formes i alle land.

Dette kan antyde at kunnskapen skal spres geografisk, men i en form som gjør det mulig å bevare dens indre betydning gjennom forskjellige kulturer og tidsaldre.

Innenfor vår hypotese om overføringen av gammel kunnskap fra Atlantis til senere kulturer er dette særlig interessant.

Verset beskriver nettopp en modell hvor den samme grunnleggende visdommen kan videreføres gjennom forskjellige symbolske og religiøse tradisjoner.

Men det er viktig å skille mellom hva teksten forteller, og hva vi historisk kan påvise.

Slik beskriver Thoth en undervisning hvor den egentlige kunnskapen bevares bak symbolenes ytre form, mens søkeren selv må utvikle den forståelsen som gjør det mulig å finne frem til dens indre betydning.

Thus will the weak and the wavering be rejected. Thus will the secrets be hidden and guarded, held till the time when the wheel shall be turned.

Slik skal de svake og vaklende bli avvist. Slik skal hemmelighetene skjules og voktes, bevares inntil tiden kommer da hjulet skal snu.

Thoth forteller at mysterienes vanskelige vei vil føre til at de svake og vaklende blir avvist, mens hemmelighetene skal skjules, voktes og bevares inntil tiden kommer da hjulet skal snu.

Dette viderefører undervisningen om hvordan den gamle visdommen skal beskyttes og overføres gjennom symboler og mysterietradisjoner.

I det foregående verset forklarte Thoth at kunnskapen skulle skjules på en slik måte at de uinnvidde ville le og vende seg bort, mens den som virkelig søker, måtte gjøre en innsats for å forstå dens betydning.

Nå blir det tydelig at denne vanskelige veien også har en utvelgende funksjon. De som mangler utholdenhet og besluttsomhet, vil falle fra, mens de som fortsetter å søke, gradvis kan utvikle den forståelsen som er nødvendig for å trenge gjennom symbolenes ytre form.

Men verset inneholder også en viktig opplysning om hvor lenge hemmelighetene skal bevares.

Thoth sier at de skal beskyttes inntil tiden kommer da hjulet skal snu.

Dette kan forstås som en henvisning til en større syklus som går over i en ny fase.

Gjennom tavlene har Thoth beskrevet hvordan skapelsen følger forskjellige sykluser, og hvordan forholdet mellom mørket og Lyset forandres gjennom tidsaldrene.

I vers 41 fortalte han at han hadde avlagt et løfte om å fortsette sitt arbeid på jorden inntil mørkets tidsalder var over.

Det er derfor nærliggende å se en forbindelse mellom avslutningen på mørkets tidsalder og tidspunktet da hjulet skal snu.

En mulig forklaring er at Thoth sikter til Det store år, den astronomiske presesjonssyklusen på omtrent 26 000 år.

Innenfor vår forståelse av Thoths undervisning kan Det store år representere en overordnet syklus hvor menneskeheten gjennomgår forskjellige utviklingsfaser.

I enkelte faser kan menneskets bevissthet være sterkt knyttet til den fysiske tilværelsen, mens andre faser kan gi bedre betingelser for å erkjenne den åndelige delen av vår eksistens.

Når hjulet snur, kan det dermed innebære at menneskeheten beveger seg fra en tidsalder dominert av mørket mot en fase hvor Lyset igjen får større innflytelse.

Dette kan også forklare hvorfor Thoth legger så stor vekt på å bevare visdommen gjennom symboler.

Hensikten er ikke nødvendigvis at kunnskapen skal være skjult for alltid, men at den skal overleve en lang tidsalder hvor menneskeheten i stor grad har mistet forståelsen av dens egentlige betydning.

Når syklusen går inn i en ny fase, kan stadig flere mennesker igjen bli i stand til å forstå det som tidligere var skjult.

Innenfor vår modell om mennesket som et dynamisk filter i Ånd kan dette innebære at de betingelsene som påvirker bevissthetens mottakelighet, forandres gjennom de store syklusene.

Men menneskets egen innsats er fortsatt nødvendig. En ny tidsalder erstatter ikke behovet for kunnskap, erfaring og visdom.

Verset kan forstås som en beskrivelse av hvordan visdommen skal bevares gjennom mørkets tidsalder, frem til Det store år går inn i en ny fase hvor menneskeheten igjen får mulighet til å gjenoppdage og forstå den skjulte kunnskapen.

Through the dark ages, waiting and watching, my Spirit shall remain in the deep hidden land. When one has passed all the trials of the outer, summon ye me by the Key that ye hold.

Gjennom mørkets tidsaldre, ventende og våkende, skal min ånd forbli i det dypt skjulte landet. Når en har bestått alle de ytre prøvelsene, skal dere påkalle meg med nøkkelen dere holder.

Thoth forteller at hans ånd skal forbli i det dypt skjulte landet gjennom mørkets tidsaldre, ventende og våkende.

Han gir samtidig beskjed om at de som har bestått alle de ytre prøvelsene, skal påkalle ham ved hjelp av nøkkelen de har fått.

Dette viderefører undervisningen om hvordan den gamle visdommen skal bevares gjennom mørkets tidsalder, inntil hjulet snur og en ny fase begynner.

Tidligere i tavlen fortalte Thoth at han hadde avlagt et løfte om å gi avkall på sin store rett inntil arbeidet på jorden var fullført og mørkets tidsalder var over.

Nå får vi vite noe om hvordan han vil fortsette dette arbeidet.

Han skal ikke nødvendigvis være fysisk til stede blant menneskene, men hans ånd skal forbli i et skjult land hvorfra han kan påkalles av dem som har gjennomgått de nødvendige prøvelsene.

Det interessante er at Thoth beskriver seg selv som både ventende og våkende.

Dette kan innebære at han fortsatt følger med på menneskenes utvikling og er tilgjengelig når en søker har oppnådd den nødvendige modenheten.

Han understreker imidlertid at søkeren først må ha bestått alle de ytre prøvelsene.

Dette passer med den tidligere undervisningen om at veien til mysteriene skal være vanskelig, slik at de som mangler utholdenhet og besluttsomhet, faller fra.

De ytre prøvelsene kan representere en innledende fase av utviklingen, hvor mennesket må tilegne seg kunnskap, vise utholdenhet og lære å beherske de forholdene som begrenser dets bevissthet.

Først når denne fasen er gjennomført, kan søkeren få adgang til en dypere undervisning.

Thoth forteller at kontakten skal opprettes ved hjelp av en nøkkel.

Tidligere i tavlen har han beskrevet nøkler som gir adgang til portaler mellom forskjellige eksistensplan.

Det er derfor mulig at nøkkelen her representerer en bestemt kunnskap eller metode som gjør det mulig å komme i kontakt med hans ånd.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette også undersøkes gjennom resonans.

Dersom Thoths bevissthet fortsatt eksisterer i en høyere tilstand av Ånd, kan nøkkelen tenkes å representere en måte å bringe søkerens bevissthet i en tilstand hvor kontakt blir mulig.

Dette passer med vår radioanalogi, hvor det ikke er tilstrekkelig at et signal eksisterer. Mottakeren må også være innstilt slik at signalet kan mottas.

De ytre prøvelsene kan i så fall bidra til å utvikle de egenskapene som gjør søkeren i stand til å anvende nøkkelen.

Men verset forteller ikke hva nøkkelen konkret består av, eller hvordan påkallelsen skal foregå.

Vi bør derfor foreløpig holde dette åpent.

Slik beskriver Thoth en ordning hvor hans ånd forblir tilgjengelig gjennom mørkets tidsaldre, mens søkere som har oppnådd den nødvendige modenheten, kan få adgang til videre undervisning gjennom nøkkelen de har mottatt.

Then will I, the Initiator, answer, come from the Halls of the Gods in Amenti. Then will I receive the initiate, give him the words of power.

Da vil jeg, Innvieren, svare og komme fra gudenes saler i Amenti. Da vil jeg motta den innvidde og gi ham maktens ord.

Thoth forteller at når en søker har bestått de ytre prøvelsene og påkaller ham med den rette nøkkelen, vil han svare og komme fra gudenes saler i Amenti.

Han omtaler seg selv som Innvieren og forteller at han vil motta den innvidde og gi ham maktens ord.

Dette utdyper undervisningen i det foregående verset, hvor Thoth fortalte at hans ånd skulle forbli i et dypt skjult land gjennom mørkets tidsaldre.

Nå får vi vite at dette skjulte oppholdsstedet har forbindelse med Amenti, og at Thoth fortsatt skal kunne undervise dem som har oppnådd den nødvendige modenheten.

Det interessante er at han omtaler seg selv som Innvieren.

Dette antyder at hans oppgave ikke bare består i å bevare og formidle kunnskap, men også i å føre søkere gjennom bestemte stadier av åndelig utvikling.

De ytre prøvelsene kan dermed representere en forberedende fase, hvor mennesket utvikler de egenskapene som er nødvendige for å motta en dypere undervisning.

Når denne fasen er fullført, kan søkeren få adgang til en innvielse hvor Thoth selv fungerer som lærer.

Han forteller at han da vil gi den innvidde maktens ord.

Gjennom tavlene har Thoth flere ganger beskrevet hvordan ord kan være forbundet med krefter som påvirker både mennesket og de forskjellige eksistensplanene.

Dette kan innebære at maktens ord ikke bare formidler kunnskap, men også har en virksom funksjon.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan vi undersøke om bestemte ord representerer en måte å påvirke eller samordne tilstander av Ånd på.

Vi har tidligere diskutert hvordan resonans og frekvens kan brukes som modeller for forholdet mellom bevissthet og Ånd.

Dersom maktens ord har en slik funksjon, kan det tenkes at den innviddes egen tilstand er avgjørende for om ordene kan anvendes riktig.

Dette kan bidra til å forklare hvorfor søkeren først må bestå de ytre prøvelsene.

Men Thoth forteller ennå ikke hvilke ord det dreier seg om, eller hvordan de virker.

Vi bør derfor skille mellom det teksten uttrykkelig sier, og våre foreløpige hypoteser om mekanismen bak ordenes kraft.

Slik beskriver Thoth en videreføring av sin undervisning gjennom mørkets tidsaldre, hvor han selv vil møte de søkerne som har gjennomført den nødvendige forberedelsen, og gi dem tilgang til kunnskap og krefter som tidligere har vært skjult.

Hark ye, remember, these words of warning: bring not to me one lacking in wisdom, impure in heart or weak in his purpose. Else I will withdraw from ye your power to summon me from the place of my sleeping.

Lytt og husk disse advarende ordene: Bring ikke til meg en som mangler visdom, er uren i hjertet eller svak i sin hensikt. Ellers vil jeg ta fra dere makten til å påkalle meg fra stedet hvor jeg sover.

Thoth advarer dem som har fått nøkkelen til å påkalle ham, mot å føre uegnede søkere frem for ham.

Han understreker at den som skal mottas, må ha visdom, være ren i hjertet og ha en fast hensikt.

Dersom disse betingelsene ikke blir respektert, vil Thoth frata dem makten til å påkalle ham fra stedet hvor han sover.

Dette viderefører undervisningen om innvielsen og de nødvendige forberedelsene før mennesket kan få adgang til de høyere mysteriene.

I de foregående versene har Thoth forklart at søkeren først må bestå de ytre prøvelsene. Deretter kan han påkalles ved hjelp av nøkkelen, slik at han kan motta den innvidde og gi ham maktens ord.

Nå blir det tydelig at gjennomførte prøvelser alene ikke nødvendigvis er tilstrekkelig.

Thoth stiller også krav til søkerens indre egenskaper.

Visdom kan her representere evnen til å forstå kunnskapen og anvende den riktig.

Renhet i hjertet kan vise til menneskets motiver og følelsesmessige tilstand. Det er ikke tilstrekkelig å ønske seg kunnskap eller makt dersom hensikten med å anvende den ikke er i samsvar med loven.

Fasthet i hensikten kan innebære at søkeren må ha utviklet den besluttsomheten og utholdenheten som er nødvendig for å fortsette sin åndelige utvikling.

Dette passer med de tre hindringene Thoth tidligere beskrev i vers 27: manglende innsats for å tilegne seg kunnskap, manglende tilknytning til Gud og binding til det onde.

Vi kan se en mulig forbindelse mellom disse hindringene og kravene han nå stiller til dem som ønsker å bli innviet.

Det interessante er imidlertid at Thoth også gjør dem som formidler kontakten, ansvarlige.

De skal ikke bare bevare nøkkelen, men også vurdere hvem som er klare til å motta den videre undervisningen.

Dersom de ikke ivaretar dette ansvaret, kan de miste makten til å påkalle ham.

Dermed fremstår nøkkelen ikke som en ubetinget rettighet, men som noe som må forvaltes med visdom og dømmekraft.

Dette kan også forklare hvorfor Thoth tidligere instruerte sine etterfølgere om å skjule mysteriene i symboler og gjøre veien vanskelig for den som søker.

Hensikten kan være å beskytte både kunnskapen og mennesket mot at krefter blir anvendt uten tilstrekkelig forståelse.

Til slutt forteller Thoth at han kan påkalles fra stedet hvor han sover.

Dette er interessant fordi han tidligere har sagt at hans ånd skal forbli i det skjulte landet gjennom mørkets tidsaldre, ventende og våkende.

Her beskriver han samtidig sin tilstand som søvn.

Det kan antyde at søvnen ikke innebærer fullstendig ubevissthet, men en tilstand hvor han kan hvile og samtidig opprettholde muligheten for å bli påkalt.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette være en form for eksistens hvor bevisstheten ikke er aktiv på samme måte som i den fysiske tilværelsen, men fortsatt kan tre frem når de nødvendige betingelsene er oppfylt.

Dette er imidlertid en foreløpig tolkning. Thoth forklarer ennå ikke hva denne søvntilstanden innebærer.

Slik understreker verset at innvielsen forutsetter både kunnskap, indre modenhet og ansvarlig forvaltning av den makten som er gitt.

Now go ye forth and summon thy brothers so that I may impart the wisdom to light thy path when my presence is gone. Come to the chamber beneath my temple. Eat not food until three days are past.

Gå nå ut og kall sammen dine brødre, slik at jeg kan formidle visdommen som skal lyse opp deres vei når jeg ikke lenger er til stede. Kom til kammeret under mitt tempel. Spis ikke før tre dager er gått.

Thoth gir sine nærmeste beskjed om å samle brødrene, slik at han kan formidle visdommen som skal lyse opp deres vei når han ikke lenger er til stede.

Han ber dem komme til kammeret under templet og avstå fra mat i tre dager.

Dette viderefører undervisningen om hvordan den gamle visdommen skal bevares og formidles gjennom mørkets tidsaldre.

I de foregående versene har Thoth forklart hvordan han vil trekke seg tilbake til Amenti, men fortsatt være tilgjengelig for søkere som har gjennomgått de nødvendige prøvelsene.

Nå forbereder han dem som skal videreføre undervisningen etter at han har forlatt den fysiske tilværelsen.

Det interessante er at han samler dem på et bestemt sted, i kammeret under templet.

Tidligere har Thoth beskrevet hvordan hans egen undervisning og innvielse fant sted i templene i fordums Atlantis.

Nå synes han å videreføre en tilsvarende tradisjon ved å samle sine nærmeste i et avgrenset rom hvor de skal motta en særlig viktig del av hans visdom.

Han pålegger dem også å avstå fra mat i tre dager.

Dette kan ha en forbindelse med forberedelsen av bevisstheten før en innvielse.

Gjennom tavlene har Thoth understreket betydningen av å frigjøre seg fra de begrensningene som følger den fysiske tilværelsen, og gradvis rette oppmerksomheten mot Lyset.

En periode med faste kan innenfor denne tradisjonen være ment å redusere oppmerksomheten mot kroppens behov og styrke konsentrasjonen om den åndelige undervisningen.

Det er også mulig at fasten inngår i en mer omfattende innvielsesprosess som Thoth ennå ikke har beskrevet.

Men verset sier ikke uttrykkelig hvorfor fasten skal vare i tre dager, eller hvilken virkning den er ment å ha.

Vi bør derfor unngå å fastslå at fasten i seg selv åpner bestemte åndelige forbindelser.

Det viktigste er at Thoth nå beskriver en konkret forberedelse til overføringen av visdommen.

Han ønsker at undervisningen skal fortsette å lede menneskene også etter at hans fysiske nærvær er borte.

Slik blir dette verset en del av den større planen om å bevare kunnskapen gjennom mørkets tidsaldre, slik at fremtidige søkere fortsatt kan finne veien til Lyset.

There will I give thee the essence of wisdom so that with power ye may shine amongst men. There will I give unto thee the secrets so that ye, to, may rise to the Heavens, God-men in Truth as in essence ye be. Depart now and leave me while I summon those ye know of but as yet know not.

Der vil jeg gi dere visdommens essens, slik at dere med kraft kan skinne blant menneskene. Der vil jeg gi dere hemmelighetene, slik at dere også kan stige opp til himlene, som de guddommelige menneskene dere i deres innerste vesen er. Gå nå og forlat meg mens jeg tilkaller dem dere kjenner til, men ennå ikke kjenner.

Thoth forteller at han vil gi sine disipler visdommens essens og hemmelighetene som gjør det mulig for dem å stige opp til himlene.

Gjennom denne kunnskapen skal de få kraft til å skinne blant menneskene.

Det interessante er at Thoth samtidig beskriver disiplene som guddommelige mennesker, noe de allerede er i sitt innerste vesen.

Dette gir oss en viktig forbindelse til den tidligere undervisningen om menneskets åndelige natur.

Gjennom tavlene har Thoth forklart hvordan mennesket består av både en fysisk og en åndelig del, og hvordan sjelen gjennom kunnskap og visdom gradvis kan frigjøre seg fra den fysiske tilværelsens begrensninger.

Nå understreker han at den guddommelige naturen allerede eksisterer i mennesket.

Dette kan innebære at den åndelige utviklingen ikke først og fremst handler om å skape noe som tidligere ikke eksisterte, men om å erkjenne og virkeliggjøre det mennesket allerede bærer i seg.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette bety at den individuelle bevisstheten allerede har sitt opphav i og sin forbindelse med den større guddommelige bevisstheten.

Men menneskets evne til å erkjenne og uttrykke denne forbindelsen kan være begrenset.

Gjennom erfaring, kunnskap, visdom og utvikling av bevisstheten kan disse begrensningene gradvis overvinnes.

Dette passer med vår tidligere forståelse av mennesket som et dynamisk filter i Ånd.

Lyset behøver ikke å skapes på nytt i mennesket. Det kan allerede være til stede, mens menneskets utvikling består i å åpne for at stadig mer av det kan komme til uttrykk.

Dermed kan Thoths undervisning beskrive både en utvikling av menneskets egenskaper og en utfoldelse av dets opprinnelige åndelige natur.

Det er også interessant at Thoth knytter visdommen til evnen til å skinne blant menneskene.

Dette viderefører hans egen beslutning i Amentis haller, hvor han valgte å bli menneskenes lærer og lede dem fremover og oppover, inntil også de kunne bli lys blant menneskene.

Nå forbereder han disiplene på å videreføre den samme oppgaven.

Mot slutten av verset ber Thoth dem forlate ham mens han tilkaller noen de kjenner til, men ennå ikke kjenner.

Dette antyder at flere personer eller bevisstheter skal delta i den kommende undervisningen eller innvielsen.

Thoth forklarer imidlertid ikke hvem de er.

Slik beskriver verset en innvielse hvor disiplene skal få tilgang til visdom og hemmeligheter som gjør dem i stand til å uttrykke sin guddommelige natur og føre Lyset videre blant menneskene.