Å elske det som er

Hvem er vi? Hva er meningen med livet? Hva gjør vi her? Er ikke det spørsmål vi til alle tider har stilt oss selv? Skapt fortvilelse fordi vi har trodd at etter døden er vi ikke mer? La meg da ta en kort oppsummering av hovedessensen i denne bloggen.

Alt i universet pulserer og har sin frekvens. Kroppens rytmiske hjerteslag. Solens posisjon på himmelen. Månefasene. Sesongene. Våre utallige reinkarnasjoner. Det store år. Yugas-syklusen. Og andre sykluser vi både kjenner og ikke kjenner til. Og vi har syklusen som denne bloggen kaller himmelens hjertepuls. En universell rørelse som omfatter alt det vi vet i dag og alt det vi enda ikke har oppdaget. En rørelse blant åndelig substans med helt unike egenskaper som går igjennom mange stadier på dens vandring mot lyset.

I disse sykliske rørelsene, og til tross for deres repeterende bevegelse, finner vi likevel en subtil, overordnet og transformerende flyt fra mørket til lyset. Selv om døgnet gjentar seg syklisk i mai måned, kan vi likevel observere en gradvis endring fra kaldere til varmere dager. Det er nettopp i disse syklusene vi finner svarene på alle spørsmålene vi til alle tider har stilt. Kunnskapen om flere av syklusene gikk tapt i en periode hvor mørket dominerte. Likeså kunnskapen om at vi er evige sjeler bestående av en åndelig substans. Fragmenter av det evige lyset. Men mørket skal transformeres til mer lys enn før på samme måte som en dag i mai er varmere enn den forrige. Og kunnskapen om det sykliske og vårt indre lys skal igjen returnere og eksistere blant oss.

I universet finnes det et altgjennomtrengende energifelt, Ether, som følger lovene. Et energifelt som har potensiale til å skape alt den blir bedt om. En universell bevissthet som vi alle er en del av, skapte en intensjon som ble fanget opp av dette altgjennomtrengende energifeltet. Dens oppmerksomhet ble rettet mot Ether som responderte, og en ny stor syklus ble skapt og satt i bevegelse. En universell hjertepuls som inneholder alle de mindre syklusene som er nevnt over. Den rommer vårt univers. Og alle de deler av vårt univers som eksisterer i andre dimensjonene og som vi umiddelbart ikke kan observere.

Syklusen har to hovedbevegelser. En ekspanderende og en kontraherende. Som i den ekspanderende vil fragmenter av åndelig substans i den kontraherende delen innta stadig nye former. De vil følge en flyt hvor de tar til seg stadig mer kunnskap om lovene. Dette skjer fordi de i en langsom men kontinuerlig prosess smelter sammen og dermed dannes færre men større fragmenter med større spirituell kraft. På denne reisen vandrer de fra å være byggeklosser i materien vi har rundt oss, til å utgjøre biologisk liv i en eller annen form, for til slutt å ende opp som engler fulle av lys hvor de ikke lenger er underlagt reinkarnasjonens sykluser, før de igjen smelter sammen med Kilden som startet syklusen og blir ett med den.

Mennesket er udødelig fordi dets iboende åndelige substans aldri dør. Dets bevissthet eksisterer i den åndelige substansen og ikke i dets kropp. Bevisstheten ekspanderer når åndelig substans smelter sammen med annen åndelig substans. En egenskap den har. Det er faktisk slik at åndelig substans søker etter en forening med annen åndelig substans når den befinner seg i denne delen av himmelens hjertepuls. Men når vi prøver å forstå vår egen identitet, rettes oppmerksomheten først og fremst mot vår kropp og alle inntrykkene som dens sanser skaper. Vi tenker kanskje at vår identitet oppsto med fødselen og at den avsluttes ved døden. Men vår identitet er evig. Den består av åndelig substans som har en lang reise bak seg i mange ulike former. Den er et resultat av sammensmeltning av åndelig substans som på tidligere stadium besatt helt andre fysiske skapninger og enda tidligere befant seg i materiens byggeklosser. En forelskelse er kimen til en ny sammensmeltning. Sex skaper sterke bånd. Ikke sex hvor målet er en fysisk orgasme etter noen minutter. Men tantrisk sex hvor den åndelige substansen i to individer kan leke sammen og forenes på en intim og kjærlig måte. En energetisk lek som strekker seg langt utenfor selve akten.

Kampen mellom mørket og lyset er ikke en kamp mellom to ulike parter. I vandringen tilbake til Kilden, vil den åndelige substansen gradvis transformeres fra mørket til lyset. Det er her kampen ligger. I deler av den store syklusen, vil den åndelige substansen være underlagt himmelske lover som vil sørge for at den reinkarnerer fra et liv til et annet. Denne pendlingen mellom 'gode' og 'dårlige' liv, skaper en forståelse for og kunnskap om lovene og dermed temmes mørket. Har vi overtrådt en lov i ett liv, vil et annet liv inneholde smerte som gjør at den åndelige substansen vi til syvende og sist er og som noen kaller sjelen, forstå og søke å unngå den mørke siden i seg i fremtiden. Mørket transformeres til lys. Å elske det som er, er å sette pris på transformasjonen fra mørket til lyset til tross for den smerte den skaper. Det betyr at når vi møter mennesker som volder oss smerte i en eller annen form, så kan vi som nevnt vite at det er flere prosesser i gang. For det første vil den som volder oss smerte, 'smake sin egen medisin' enten senere i livet eller i andre liv. For det andre vil vi 'brenne' vekk de dårlige egenskaper i vår energetiske substans som tidligere har skapt tilsvarende smerte hos andre. På denne måten er vi alle på vandring i en form for symbiose fra mørket til lyset. Når vi aksepterer dette, når vi ønsker å tåle smerten fordi vi vet at de karmiske lovene vil løfte oss så snart vi vender oss til lyset og gjør rett, når vi elsker englene som vokter, til vårt eget beste, veien mot lyset, når vi elsker den himmelske planen som Kilden la for oss alle til tross for smerten som denne prosessen eller transformasjonen til nå har skapt, da vandrer vi mot lyset og vi er i stand til å passere alle de hindrene som ligger mellom oss og Kilden. Det finnes ingen annen vei. Som en hjelp i denne transformasjonen, vil alle syklusene i universet som med sine stadige repeterende bevegelser, gi åndelig substans en kjærlig 'push' i riktig retning.