
Tavle 10: Nøkkelen til tiden
Innledning
I denne tavlen gir Thoth en undervisning om tidens opprinnelse, dens forhold til rommet og de lovene som styrer skapelsens utvikling. Han beskriver hvordan Tanken bringer Orden og harmoni i rommet, hvordan tiden holder hendelser atskilt, og hvordan bevisstheten kan bevege seg gjennom rom-tidens forskjellige områder.
Thoth forteller også om de store kosmiske syklusene og hvordan de inngår i en større Orden. Gjennom kunnskap om Loven og Ordenes kraft beskriver han hvordan forbindelser mellom forskjellige eksistensplan kan åpnes, og hvordan mennesket kan frigjøre seg fra begrensninger som ellers holder det bundet.
Undervisningen følger en bestemt rekkefølge:
Vers 1–6: Tanken, Loven og tidens mysterium – hvordan Orden oppstår, hvorfor kunnskap om Loven gir frihet, og hvorfor søken etter visdom aldri tar slutt.
Vers 7–10: Tidens opprinnelse og natur – hvordan tiden oppstår gjennom skapelsens manifestasjon, holder hendelser atskilt og gjør det mulig for bevisstheten å bevege seg mellom dem.
Vers 11–14: Nøkkelen til rom-tid – Thoths utforskning av vinkler, kurver og bevegelser som gjør det mulig å forandre sin plass i tiden.
Vers 15–18: Lyset, sjelen og materien – menneskets forbindelse med Kilden, sjelens natur og Lyset som eksisterer i all formet materie.
Vers 19–23: De kosmiske syklusene og Ordenes kraft – hvordan syklusene inngår i en større Orden, hvordan de beveger seg mot hverandre, og hvordan bestemte ord kan åpne veien til skjulte eksistensplan.
Vers 24–34: Verdener innenfor verdener – hvordan forskjellige eksistensplan er adskilt av Loven, og hvordan Thoth gjennom et ritual frigjør Lysets datter fra Arulu. Han forklarer også hvordan magi kan forstås som anvendelse av kunnskap om de universelle lovene.
Vers 35–41: Frigjøring fra frykt og Mørket – hvordan mennesket gjennom kunnskap, vilje og indre utvikling kan bryte sine bindinger, anvende Ordet og fortsette sin vandring mot Lyset.
1 >
List ye, O Man. Take of my wisdom. Learn of his deep hidden mysteries of space. Learn of the THOUGHT that grew in the abyss, bringing Order and Harmony in space.
Lytt, o menneske. Ta del i min visdom. Lær om rommets dypt skjulte mysterier. Lær om Tanken som vokste frem i Avgrunnen og som brakte Orden og harmoni i rommet.
Thoth innleder tavlen med å fortelle om Tanken som vokste frem i Avgrunnen og brakte Orden og harmoni i rommet.
Dette gir oss en viktig forbindelse til tavle 9, vers 25–28, hvor Thoth søker etter kilden til Altet. Han blir ført til Avgrunnen og får se hvordan Orden springer frem fra kaos, mens Flammen beskrives som kilden som rommer alle ting som potensial.
Nå introduseres Tanken som en mulig forklaring på hvordan denne organiseringen begynner.
Men hva er egentlig Tanken?
En særlig interessant opplysning finner vi i vers 7–8 i denne tavlen. Her forteller Mesteren at det i begynnelsen eksisterte et tomrom uten tid, rom eller materie. Inn i dette tomrommet kom en målrettet, altomfattende Tanke som fylte det. Det som eksisterte, var kraft, bevegelse, virvler og vibrasjon.
Når Thoth beskriver Tanken på denne måten, kan den vanskelig forstås som vanlig menneskelig tankevirksomhet. Den synes snarere å representere en grunnleggende skapende virksomhet i Ånd.
Men her oppstår et interessant spørsmål.
I dette verset beskrives Tanken som noe som vokste frem. I vers 8 beskrives den derimot som evig.
Kan begge deler være riktig?
Innenfor vår modell har vi tidligere skilt mellom utvikling og utfoldelse. Det er mulig at Tanken som grunnleggende potensial alltid har eksistert i Flammen, mens dens organiserende virksomhet kommer til uttrykk gjennom forskjellige stadier av skapelsen.
Det kan også være at Thoth beskriver forskjellige nivåer av Tanken: en grunnleggende kosmisk bevissthet og de stadig større bevissthetene som utvikles gjennom erfaring og forening.
Dette får en interessant forbindelse til tavle 11, vers 11–15, hvor Thoth forklarer at de forskjellige syklusenes bevissthet følger egne utviklingsveier, og at erfaringene deres bidrar til større kunnskap og visdom.
Dersom Tanken ligger til grunn for skapelsens organisering, samtidig som bevisstheten utvikles gjennom skapelsens sykluser, kan vi stå overfor en prosess hvor Tanken både organiserer og selv utvikles gjennom det den frembringer.
En annen forbindelse finner vi i tavle 7, vers 6, hvor Thoth forteller at de store syklusene sprang frem fra likevekt og beveger seg i harmoni mot et større mål.
Her fremstår balanse ikke bare som et resultat av utviklingen, men også som et grunnleggende prinsipp som gjør organisert eksistens mulig.
Dette åpner for en forståelse hvor stadig større former og bevissthet oppstår gjennom de samme grunnleggende lovene, men på forskjellige nivåer.
Det er også interessant at Thoth i tavle 12, vers 10, beskriver hvordan stadig nye bølger av bevissthet stiger opp fra den store Avgrunnen mot Lyset.
Vi bør ikke uten videre anta at Avgrunnen har nøyaktig samme betydning i begge versene. Men forbindelsen åpner for muligheten for at den både representerer skapelsens tidlige tilstander og et dyp hvorfra nye bevissthetsbølger fortsetter sin utvikling.
Her blir tavle 14, vers 36–37, en viktig nyanse. Der beskrives et opprinnelig kaos som må holdes tilbake av mektige voktere for å beskytte skapelsens Orden. Kaos fremstår altså ikke nødvendigvis bare som en tilstand hvorfra Orden oppstår, men også som noe den etablerte Ordenen må beskyttes mot.
Dette kan innebære at overgangen fra kaos til Orden ikke er en enkeltstående hendelse ved skapelsens begynnelse, men en grunnleggende prosess som fortsetter gjennom syklusene.
Verset introduserer Tanken som en skapende virksomhet som bringer Orden og harmoni i rommet. Innenfor vår modell kan den representere et grunnleggende prinsipp i Ånd, hvor Flammens potensial kommer til uttrykk gjennom organisering, bevegelse og vibrasjon. Samtidig åpner de øvrige tavlene for at Tanken og bevisstheten kan gjennomgå virkelig utvikling gjennom skapelsens sykluser. Dermed blir forholdet mellom den evige Tanken, dens manifestasjoner og bevissthetens gradvise utvikling et sentralt spørsmål i vår videre undersøkelse.
Relevante vers
Tavle 3, vers 32–39: Logos beskrives som en kraft som kommer til uttrykk gjennom syklusenes mestre. Mester Ni forbindes med overgangen fra det formløse til form.
Tavle 4, vers 14–16: Høyt utviklede vesener beskrives som i stand til å organisere eter til materielle former gjennom sin bevissthet. Et mulig eksempel på Tankens skapende virksomhet.
Tavle 5, vers 12–16: Mesteren fra Unal former sitt tempel fra eteren gjennom sin bevissthet og Ordet. Viser en forbindelse mellom Tanke, Ord og manifestasjon.
Tavle 7, vers 4–7: Den uendelige bevisstheten beskrives som til stede i alt. De store syklusene springer frem fra likevekt og beveger seg i harmoni.
Tavle 9, vers 25–28: Thoths reise til Avgrunnen og undervisningen om hvordan Orden oppstår fra kaos. Flammen beskrives som kilden som rommer alle ting som potensial.
Tavle 9, vers 32–36: Menneskets egen utvikling fra kaos til indre Orden, og hvordan denne utviklingen åpner for anvendelsen av Ordet.
Vers 2: Loven beskrives som grunnlaget for all eksistens. Gir en mulig forklaring på hva som opprettholder Ordenen.
Vers 7–10: Den altomfattende Tanken, dens forhold til tomrommet og fremveksten av tidens lov. Den viktigste utdypingen av dette verset.
Vers 19–21: Kosmos beskrives som en Orden av Ordener, hvor syklusene utvikles og beveger seg mot stadig større foreninger.
Vers 24: Rommet beskrives som fylt av verdener innenfor verdener, adskilt gjennom Loven. Belyser hvilken struktur Ordenen kan opprettholde.
Tavle 11, vers 10–15: Bevissthetene utvikles gjennom forskjellige sykluser. Erfaringene bidrar til større kunnskap og visdom og kan belyse forholdet mellom Tankens utfoldelse og utvikling.
Tavle 12, vers 10: Nye bølger av bevissthet stiger opp fra den store Avgrunnen mot Lyset. En mulig forbindelse mellom Avgrunnen og bevissthetens utviklingsstadier.
Tavle 14, vers 17–25: Likevekt beskrives som en kilde til skapelsen, samtidig som kaos inngår i beskrivelsen av eksistensens grunnleggende tilstander.
Tavle 14, vers 36–37: Det opprinnelige kaoset beskrives som noe den etablerte skapelsen må beskyttes mot. Tilfører et annet perspektiv på forholdet mellom kaos og Orden.
Tavle 15, vers 4: Mørket forbindes med uorden og Lyset med Orden. Transformasjonen fra Mørket til Lyset beskrives som et grunnleggende formål med eksistensen.
Know ye, O man, that all exists has being only because of the LAW. Know ye the LAW and ye shall be free, never be bound by the fetters of night.
Vit dette, o menneske: Alt som eksisterer, eksisterer kun på grunn av Loven. Kjenn Loven, og du skal bli fri, aldri bundet av nattens lenker.
Thoth forteller at alt som eksisterer, har sin eksistens gjennom Loven. Han understreker samtidig at kunnskap om Loven er nøkkelen til menneskets frigjøring fra nattens lenker.
Dette er et grunnleggende utsagn om skapelsens natur. Loven fremstilles ikke bare som noe som regulerer en allerede eksisterende verden, men som selve forutsetningen for at verden kan eksistere.
En særlig interessant parallell finner vi i tavle 7, vers 6, hvor Thoth forteller at alt som er skapt, bygger på Orden, og at Loven styrer rommet hvor det uendelige eksisterer.
Sammenholdt med det foregående verset, hvor Tanken bringer Orden og harmoni i rommet, kan dette antyde at Loven er det som gjør Tankens organiserende virksomhet mulig.
Men her oppstår et viktig spørsmål: Er Loven en uforanderlig størrelse, eller kan også Loven utvikles?
I tavle 11, vers 10–17, får vi en bemerkelsesverdig undervisning om dette. Mester Ni forklarer at forskjellige sykluser eksisterer gjennom Loven, men at bevissthetene på de forskjellige nivåene arbeider med ulike deler av den. De høyere syklusene anvender større lover, og i vers 13 beskrives det hvordan de også bygger en større Lov.
Dette kan ha betydning for modellen vår.
Vi har tidligere undersøkt muligheten for at Altet utvikler virkelig ny visdom gjennom skapelsens erfaringer. Dersom også lovmessighetene kan utvikles på høyere nivåer, åpner det for at skapelsens Orden ikke nødvendigvis er en fullstendig avsluttet struktur.
En annen mulighet er at de høyere bevissthetene gradvis avdekker og virkeliggjør lovmessigheter som allerede finnes som potensial. Skillet mellom utvikling og utfoldelse blir dermed relevant også for forståelsen av Loven.
Men hvordan kan den samme Loven både begrense og frigjøre?
I vers 24 får vi vite at rommet er fylt av verdener innenfor verdener, som holdes atskilt gjennom Loven. Loven synes dermed også å definere grensene mellom forskjellige eksistensområder.
Samtidig forteller Thoth i tavle 7, vers 16, at kunnskap om rommets og tidens lover kan gi frihet til å bevege seg gjennom syklusene.
Her kan vi skille mellom å være underlagt en lovmessighet uten å forstå den, og å ha utviklet kunnskapen som gjør det mulig å anvende den.
Dette harmonerer med Kybalions undervisning om at høyere lover kan anvendes til å mestre lavere lover. Frigjøring innebærer dermed ikke å bryte den kosmiske Ordenen, men å forstå hvordan den virker på forskjellige nivåer.
Fortellingen om Atlantis gir oss imidlertid en viktig advarsel. I tavle 5, vers 52–59, beskriver Thoth hvordan menneskene fikk tilgang til krefter de ikke hadde tilstrekkelig balanse til å håndtere.
Kunnskap alene er derfor ikke nødvendigvis tilstrekkelig. Den må ledsages av visdom og forståelse av konsekvensene.
Her får også nattens lenker en dypere betydning.
I tavle 15, vers 4, beskrives Mørket som uorden og Lyset som Orden. Frigjøring fra nattens lenker kan dermed innebære en overgang fra en tilstand hvor bevisstheten domineres av begrensninger og ubalanse, til en tilstand hvor den i større grad handler i harmoni med Loven.
Verset fremstiller Loven som selve grunnlaget for eksistensen, men også som nøkkelen til bevissthetens frigjøring. De øvrige tavlene antyder at forskjellige eksistensområder opprettholdes gjennom bestemte lovmessigheter, og at bevissthetens utviklingsnivå kommer til uttrykk gjennom dens evne til å forstå og anvende dem. Samtidig åpner undervisningen fra Mester Ni for spørsmålet om Loven selv kan utvikles, eller om stadig større deler av dens potensial blir virkeliggjort. Frihet innebærer dermed ikke å eksistere utenfor Loven, men å utvikle tilstrekkelig visdom og balanse til å anvende den i stadig større grad.
Relevante vers
Tavle 3, vers 4: Frihet kommer bare gjennom Loven. Thoth knytter også frykt til menneskets bindinger.
Tavle 4, vers 7–10: Thoth finner den samme Loven virksom på andre planeter. Dette antyder en universell lovmessighet som virker gjennom forskjellige verdener.
Tavle 5, vers 44: Thoth lærer om Loven som opprettholder verdens balanse. En forbindelse mellom Loven og skapelsens stabilitet.
Tavle 5, vers 52–59: Atlantis åpner forbudte veier uten tilstrekkelig balanse. Viser forskjellen mellom kunnskap om krefter og visdommen som kreves for å anvende dem.
Tavle 6, vers 18–19: Lysets brødre beskrives som vesener som kjenner Loven og arbeider i harmoni med Ordenen for å frigjøre menneskesjelen.
Tavle 7, vers 6: Alt som er skapt, bygger på Orden, og Loven styrer rommet hvor det uendelige eksisterer.
Tavle 7, vers 12–16: Syklusenes mestre underviser om Loven og Ordenen. Kunnskap om rommets og tidens lover beskrives som en vei til frihet mellom syklusene.
Tavle 8, vers 21–32: Barrierens voktere og grensene mellom syklusene. Thoth advarer mot å forsøke å bryte gjennom barrierene og oppfordrer i stedet mennesket til å utvikle sitt eget Lys.
Tavle 9, vers 28–36: Flammen, Ordenen og Ordet beskrives som grunnleggende i skapelsens manifestasjon. Indre Orden blir en forutsetning for å anvende Ordet.
Vers 7–9: Tanken eksisterer før den kjente skapelsen, og tidens lov vokser frem. Dette kan belyse forholdet mellom Loven og skapelsens opprinnelse.
Vers 24: Forskjellige verdener eksisterer innenfor det samme rommet, men holdes atskilt gjennom Loven.
Vers 33–34: Magi beskrives som kunnskap om Loven. Det som fremstår som overnaturlig, kan være uttrykk for lovmessigheter mennesket ennå ikke forstår.
Tavle 11, vers 10–17: Syklusenes eksistens og utvikling knyttes til Loven. Høyere bevissthet anvender større lover og beskrives som deltakere i utviklingen av en større Lov.
Tavle 12, vers 2–4: Loven om årsak og virkning forklarer hvordan fremtiden formes, og hvordan menneskets frie vilje kan påvirke hendelsenes videre forløp.
Tavle 13, vers 6–11: Livets blomst og balansen mellom polene beskrives som grunnleggende for livets opprettholdelse. Kan belyse hvordan Loven virker gjennom levende former.
Tavle 15, vers 4: Mørket beskrives som uorden og Lyset som Orden. Frigjøring blir dermed også en transformasjon av bevissthetens tilstand.
Tavle 15, vers 13–20: Mennesket er bundet til jordplanet gjennom rom, tid og vibrasjon. Nøkkelen til frigjøring finnes i menneskets eget indre.
Far, through strange spaces, have I journeyed into the depth of the abyss of time, until in the end all was revealed. Know ye that mystery is only mystery when it is knowledge unknown to man. When ye have plumbed the heart of all mystery, knowledge and wisdom will surely be thine.
Langt gjennom ukjente rom har jeg vandret, inn i tidens dype avgrunn, inntil alt til slutt ble åpenbart. Vit dette: Et mysterium er kun et mysterium så lenge kunnskapen er ukjent for mennesket. Når du har trengt inn til kjernen av alle mysterier, vil kunnskap og visdom visselig bli dine.
Thoth forteller hvordan han har reist gjennom ukjente rom og inn i tidens dype avgrunn, hvor skjulte mysterier ble åpenbart for ham. Han understreker at et mysterium bare er et mysterium så lenge kunnskapen om det er ukjent.
Dette er et interessant utsagn når vi sammenholder det med andre deler av Emerald Tablets.
I tavle 8, vers 4, finner vi nesten den samme formuleringen: Mysterier er skjult kunnskap som kan avdekkes gjennom erkjennelse. I tavle 3, vers 20, knyttes kunnskap om alle tings begynnelse direkte til sjelens frigjøring fra Mørket.
Thoths reiser inn i tidens avgrunn kan derfor ha en større hensikt enn å avdekke historiske hendelser. Han søker å forstå de grunnleggende betingelsene som gjør skapelsen og dens forskjellige eksistensformer mulige.
Dette får en interessant forbindelse til tavle 9, vers 24–28. Der reiser Thoth tilbake til tidens begynnelse, men oppdager at fremtiden rommer nøkkelen til visdommen han søker. Deretter blir han ført til Avgrunnen, hvor han får se hvordan Orden og Lys springer frem fra kaos.
Vi har tidligere undersøkt muligheten for at Avgrunnen representerer en tidlig tilstand i en kosmisk syklus. Når Thoth nå omtaler tidens dype avgrunn, kan han beskrive en tilsvarende utforskning av skapelsens opprinnelige betingelser.
Men her oppstår et spørsmål som er viktig for modellen vår.
I tavle 9, vers 12, forteller Thoth at kunnskapen alltid har eksistert, uforandret, selv om den kan være glemt av mennesket. Samtidig sier han i vers 5 i denne tavlen at sannheten stadig vokser. I tavle 11, vers 15, får vi dessuten høre at kunnskap erverves gjennom erfaring, og at visdom utvikles gjennom denne kunnskapen.
Hvordan kan kunnskap både eksistere fra før og samtidig erverves gjennom erfaring?
Innenfor vår modell kan vi skille mellom kunnskap som eksisterer som potensial i Altets Lys, og den kunnskapen en bestemt bevissthet faktisk har tilegnet seg.
Men det finnes også en tredje mulighet: at erfaringene ikke bare avdekker eksisterende kunnskap, men tilfører virkelig ny visdom til den større helheten.
Det er interessant at Thoth bruker både kunnskap og visdom i dette verset. Kunnskap kan innebære å forstå hvordan noe fungerer, mens visdom også kan omfatte den innsikten som oppstår gjennom å erfare og anvende denne kunnskapen.
Det finnes dessuten forskjellige grunner til at noe forblir et mysterium.
Kunnskap kan være glemt, slik Thoth beskriver i tavle 9. Den kan være bevisst skjult for å bevares til mennesket er rede til å motta den, slik vi finner i tavle 14. Eller den kan være knyttet til erfaringer som bevisstheten ennå ikke har gjennomgått.
Dette siste blir særlig interessant når vi betrakter syklusenes utvikling.
I tavle 11, vers 12, forteller Mester Ni at ingen bevissthet følger nøyaktig den samme veien som en annen. Hver bevissthet bidrar med sine egne erfaringer til den større helheten.
Dermed kan skapelsens mange mysterier ikke nødvendigvis avdekkes gjennom å vende tilbake til begynnelsen alene. Også den videre utviklingen kan være nødvendig for å forstå dem.
Verset beskriver mysterier som kunnskap som ennå ikke er tilgjengelig for bevisstheten. Gjennom utforskning kan stadig større deler av skapelsens sammenhenger avdekkes. Men de øvrige tavlene åpner for en viktig forskjell mellom å gjenoppdage eksisterende kunnskap og å utvikle ny visdom gjennom erfaring. Dersom hver bevissthet følger sin egen utviklingsvei, kan skapelsens sykluser også frembringe innsikt som ikke tidligere har vært erfart. Thoths reise inn i tidens avgrunn blir dermed en del av en større søken etter å forstå både skapelsens opprinnelse og den visdommen som utvikles gjennom dens videre forløp.
Relevante vers
Tavle 1, vers 19–20: Thoth reiser til stjernene og utforsker rom og tid, men oppdager også større mysterier i menneskenes indre. Søken etter sannhet beskrives som en grunnleggende drivkraft.
Tavle 2, vers 23–25: Syklusenes mestre beskriver visdommens mål som noe som stadig trekker seg lenger fremover. Thoth får også innblikk i mysterier som er ukjente for mennesket.
Tavle 2, vers 40: Enkelte mysterier kan mennesket først forstå når det har nådd en høyere tilstand av Lys. Dette antyder at forståelsesevnen henger sammen med bevissthetens utviklingsnivå.
Tavle 3, vers 20: Kunnskap om alle tings begynnelse knyttes til frigjøring fra Mørket. En direkte forbindelse mellom forståelse av opprinnelsen og åndelig frihet.
Tavle 4, vers 24: Thoth når et eksistensplan som ligger hinsides hans tidligere kunnskap og forståelse. Viser hvordan nye utviklingsnivåer kan åpne for hittil ukjente mysterier.
Tavle 5, vers 44–49: Thoth beskriver hvordan han trenger stadig dypere inn i skjulte mysterier, og hvordan visdommen vokser gjennom tidsaldrene.
Tavle 7, vers 7 og 11–12: Visdommens mål fortsetter å trekke seg fremover. Syklusenes mestre viser Thoth hvordan han kan søke kunnskap i Flammen.
Tavle 8, vers 4–5: Mysterier beskrives uttrykkelig som skjult kunnskap. Gjennom søken og erkjennelse kan det skjulte avdekkes.
Tavle 9, vers 8–12: Gammel kunnskap kan bli glemt uten nødvendigvis å være tapt. Særlig vers 12 beskriver kunnskapen som uforandret gjennom tidsaldrene.
Tavle 9, vers 24–28: Thoths reise tilbake til tidens begynnelse, oppdagelsen av at fremtiden rommer nøkkelen til visdommen, og reisen til Avgrunnen hvor skapelsens Orden blir åpenbart.
Vers 5: Selv syklusenes mestre har ennå ikke nådd det endelige målet, fordi sannheten stadig vokser. En viktig nyanse til utsagnet om at alt ble åpenbart.
Vers 6–13: Mesteren underviser Thoth om tidens opprinnelse og natur. Thoth anvender deretter kunnskapen til selv å utforske tiden og menneskets begynnelse.
Tavle 11, vers 10–15: Selv høyere bevissthet mangler kunnskap om andre eksistensnivåer. Hver bevissthet følger sin egen vei, og erfaringene bidrar til utviklingen av kunnskap og visdom.
Tavle 12, vers 15–16: Kunnskap går tapt når sivilisasjoner forsvinner, men kan gjenoppdages i senere tidsaldre. Viser hvordan mysterier også kan oppstå gjennom historisk glemsel.
Tavle 13, vers 2–4: Mysteriene knyttes til erkjennelsen av enheten mellom alle ting. Den skjulte kunnskapen beskrives også som noe mennesket kan finne i sitt eget indre.
Tavle 14, vers 34–44: Thoth får innblikk i kosmos' skjulte sentrum, mens den avsluttende undervisningen forklarer hvorfor deler av visdommen bevisst skjules i symboler for fremtidige søkere.
Seek ye and learn that TIME is the secret whereby ye may be free of this space.
Søk, og lær at tiden er hemmeligheten som kan gjøre deg fri fra dette rommet.
Thoth forteller at tiden er hemmeligheten som kan gjøre mennesket fri fra det rommet det eksisterer i.
Dette korte utsagnet kan få stor betydning for vår forståelse av hvordan forskjellige verdener og eksistensplan er organisert.
En særlig viktig forbindelse finner vi i tavle 9, vers 13–16. Der beskriver Thoth hvordan forskjellige verdener kan eksistere sammenvevd i det samme rommet, men likevel være adskilt fra hverandre. Han forklarer at det er tiden som deler rommet, og at nøkkelen til rom-tid kan åpne porten mellom disse verdenene.
Dette antyder at avstand mellom ulike rom ikke nødvendigvis er det som hindrer bevisstheten i å få tilgang til andre eksistensområder.
Verdener kan innenfor denne forståelsen eksistere på samme sted, men være adskilt gjennom forskjellige forhold til tiden.
Her får vi en interessant forbindelse til vers 9 i denne tavlen. Mesteren forklarer at tiden ikke selv er i bevegelse. Den holder hendelser atskilt, hver på sitt bestemte sted, mens bevisstheten beveger seg gjennom tiden fra én hendelse til en annen.
Dette kan innebære at vår vanlige opplevelse av tidens gang ikke fullt ut beskriver tidens egentlige natur.
Vi opplever at tiden beveger seg fremover, men Thoth antyder at det snarere er bevisstheten som beveger seg gjennom en større tidsstruktur.
Dersom forskjellige verdener er adskilt gjennom denne strukturen, kan kunnskap om tidens lovmessigheter kanskje gjøre det mulig for bevisstheten å endre sin posisjon i forhold til dem.
Dette får støtte i vers 12–14, hvor Thoth beskriver hvordan han gjennom bestemte bevegelser, vinkler og kurver oppdaget en vei til andre områder av rom-tiden.
Men her må vi også trekke inn undervisningen om Barrierens voktere i tavle 8, vers 21–32.
Thoth forteller at han har beveget seg helt til yttergrensen av rommet i sin syklus, hvor tiden ikke lenger eksisterer. Der møter han voktere som beskytter grensen mot det hinsidige.
Dette er en viktig opplysning. Den antyder at tiden kan være knyttet til bestemte sykluser og deres romlige begrensninger, mens det finnes andre områder hvor tiden ikke eksisterer på samme måte.
En lignende beskrivelse finner vi i tavle 7, vers 19, hvor Mester Ni forteller at tiden ikke eksisterer i hans verden.
Dette gir grunnlag for å undersøke om tidens lovmessigheter er forskjellige på ulike nivåer av eksistens.
Innenfor vår modell kan de store syklusene representere forskjellige tilstander og utviklingsnivåer av bevissthet. Tavle 11, vers 10–20, beskriver hvordan disse syklusene er forskjellige både i rom og tid, og hvordan bevissthetene utvikler seg gjennom ulike lovmessigheter.
Kanskje er tiden dermed ikke bare det som skiller hendelser, men også en del av det som definerer de forskjellige kosmiske syklusene.
Vi finner dessuten en bemerkelsesverdig parallell i tavle 15, vers 13–18. Her beskriver Thoth hvordan mennesket holdes bundet til jordplanet gjennom rom, tid og en omsluttende vibrasjonsbølge. Han forklarer også hvordan bevisstheten midlertidig kan frigjøres fra disse bindingene.
Dette åpner for at tid, rom og vibrasjon virker sammen om å opprettholde grensene mellom forskjellige eksistensområder.
Men vi bør skille mellom to former for frigjøring.
Den ene er den midlertidige frigjøringen Thoth beskriver når han forlater kroppen og beveger seg gjennom andre rom og tider.
Den andre er den gradvise utviklingen hvor bevisstheten blir i stand til å tre inn i en høyere syklus, uten lenger å være avhengig av sin tidligere eksistensform.
Disse prosessene kan bygge på beslektede lovmessigheter, men trenger ikke være identiske.
Her blir tavle 7, vers 23, særlig interessant. Mester Ni forklarer at når bevissthet blir forent på bestemte måter, løftes en barriere, og veien videre åpnes.
Dette kan antyde at enkelte barrierer først kan passeres når bevisstheten har gjennomgått den nødvendige utviklingen.
Kunnskap om tiden kan dermed gi forståelse av hvordan rommets grenser virker, mens bevissthetens utvikling avgjør hvilke grenser den faktisk kan passere.
Verset åpner for en forståelse hvor tid ikke bare er en målestokk for hendelsenes varighet, men også en grunnleggende del av strukturen som holder forskjellige verdener og sykluser adskilt. Dersom bevisstheten kan endre sitt forhold til denne strukturen, kan den også få tilgang til rom som ellers er utilgjengelige. Samtidig antyder de øvrige tavlene at midlertidig bevegelse mellom verdener og varig overgang til høyere sykluser kan være forskjellige former for frigjøring. Tidens lovmessigheter kan dermed være en nøkkel til begge, men bevissthetens egen utvikling synes fortsatt å være avgjørende.
Relevante vers
Tavle 1, vers 19: Thoth forteller hvordan han frigjorde seg fra den vanlige syklusen av liv og død og reiste til stjernene, inntil rom og tid mistet sin vanlige betydning.
Tavle 4, vers 4–6: Thoth forlater kroppen og reiser fritt gjennom verdensrommet. Viser en form for frigjøring fra kroppens romlige begrensninger.
Tavle 4, vers 24–25: Thoth beveger seg gjennom rom-tid og når et eksistensplan utenfor det han tidligere hadde kjennskap til.
Tavle 7, vers 13–16: Syklusenes mestre beskriver sin opprinnelse utenfor vår rom-tid. De forteller at rom og tid beveger seg i sirkler, og at kunnskap om lovene kan gi adgang til andre sykluser.
Tavle 7, vers 17–20: Mester Ni beskriver sin egen eksistens som uavhengig av tid slik mennesket kjenner den. Dette åpner for at tidens betydning varierer mellom forskjellige eksistensnivåer.
Tavle 7, vers 21–23: Undervisning om overgang til høyere bevissthetstilstander og hvordan en barriere kan løftes gjennom bevissthetens utvikling og forening.
Tavle 8, vers 21–32: Barrierens voktere, rom-tidens yttergrenser og bevegelse gjennom vinkler og kurver. Thoth advarer mot å forsøke å bryte gjennom grensene før bevisstheten er klar.
Tavle 9, vers 10–11: Thoth beskriver hvordan han forlot kroppen og oppdaget at rommet er begrenset gjennom vinkler og kurver.
Tavle 9, vers 13–18: Forskjellige verdener eksisterer sammenvevd, men adskilt gjennom tid. Nøkkelen til å åpne portene mellom dem finnes i menneskets indre.
Tavle 9, vers 22: Thoth forteller at all tid og alt rom finnes i menneskets indre. Kan antyde en dypere forbindelse mellom bevissthetens natur og rom-tidens struktur.
Vers 7–10: Mesteren forklarer tidens opprinnelse og funksjon. Tiden holder hendelser atskilt, mens bevisstheten beveger seg mellom dem.
Vers 12–14: Thoth beskriver hvordan han gjennom bestemte bevegelser oppdaget en vei til å endre sin posisjon i tiden.
Vers 19–24: Syklusenes bevegelser, Ordenes kraft og verdener innenfor verdener. Forskjellige eksistensområder beskrives som adskilt gjennom Loven.
Tavle 11, vers 7–10: De store syklusene beskrives som deler av en større kosmisk Orden. Thoth får høre at han kommer fra en annen rom-tid og senere skal bevege seg videre.
Tavle 11, vers 11–20: Syklusenes forskjellige utviklingsveier og lovmessigheter. Forskjellene mellom syklusene knyttes både til rom, tid og bevissthetens evne til å anvende Loven.
Tavle 12, vers 1–4: Thoth forteller at han har mestret rom-tidens lov og kan forstå fremtiden gjennom årsak og virkning. Et viktig perspektiv på hva kunnskap om tiden kan innebære.
Tavle 15, vers 13–18: Rom, tid og vibrasjon binder mennesket til jordplanet. Thoth beskriver en metode for midlertidig frigjøring og adgang til andre verdener.
Long have I, WISDOM, sought wisdom; aye, and shall seek of eternity's end for know that ever before me receding shall move the goal I seek to attain. Even the LORDS of the CYCLES know that not yet have THEY reached the goal, For with all of their wisdom, they know that TRUTH ever grows.
Lenge har jeg, Visdommen, søkt etter visdom, ja, og jeg skal søke til evighetens slutt. For vit dette: Målet jeg søker, flytter seg alltid foran meg. Selv syklusenes mestre vet at de ennå ikke har nådd målet, for med all sin visdom vet de at sannheten alltid vokser.
Thoth forteller at han har søkt visdom gjennom tidsaldrene, og at denne søken vil fortsette til evighetens slutt. Selv syklusenes mestre, som besitter en visdom langt utover menneskets forståelse, erkjenner at de ennå ikke har nådd målet. Begrunnelsen er bemerkelsesverdig: Sannheten vokser stadig.
Dette verset får særlig betydning når vi sammenholder det med undervisningen om skapelsens utvikling i andre tavler.
I tavle 2, vers 23–24, møter vi nesten den samme tanken. Thoth får vite at hvert skritt han tar oppover, gjør Lysets fjell høyere, og at all fremgang samtidig forlenger veien mot målet.
Dette kan virke paradoksalt. Hvordan kan målet bli fjernere når vi nærmer oss det?
En mulig forklaring er at bevissthetens utvikling ikke bare innebærer å tilbakelegge en bestemt avstand mot et uforanderlig mål. Etter hvert som bevisstheten utvikler større kunnskap og visdom, åpnes også nye muligheter og eksistensområder som tidligere lå utenfor dens forståelse.
Men Thoth sier noe enda mer interessant: Det er ikke bare målet som flytter seg. Selve Sannheten vokser.
I tavle 7, vers 7, finner vi en viktig parallell. Her forteller Thoth at selv Uendeligheten skal gjennomgå forandring. Dette antyder at forandring ikke nødvendigvis er begrenset til de lavere eksistensplanene.
En enda tydeligere forbindelse finner vi i tavle 11, vers 11–15.
Der forklarer Mester Ni at ingen bevissthet følger nøyaktig den samme utviklingsveien som en annen. Hver bevissthet bidrar med sine særegne erfaringer, og syklusene beskrives som midler til å erverve kunnskap og utvikle visdom for den større helheten.
Det mest bemerkelsesverdige er formuleringen i tavle 11, vers 14, hvor visdommens kilde, som frembringer syklusene, beskrives som evig søkende etter nye krefter.
Dette gir oss et viktig grunnlag for å undersøke om Altet selv utvikles gjennom skapelsens erfaringer.
Vi har tidligere skilt mellom utvikling og utfoldelse. I tavle 9, vers 28, forteller Thoth at Flammen rommer alle ting som potensial. Dette kan innebære at skapelsens muligheter allerede finnes i Kilden.
Men en mulighet som eksisterer som potensial, er ikke nødvendigvis det samme som erfaringen og visdommen som oppstår når muligheten virkeliggjøres.
Dersom hver bevissthet følger sin egen vei, slik Mester Ni forteller, kan erfaringene tilføre den større helheten noe som ikke tidligere har vært erfart.
Dermed kan Sannhetens vekst kanskje forstås som mer enn en stadig større individuell forståelse av noe uforanderlig.
Det er også interessant at syklusenes mestre ennå ikke har nådd målet.
I tavle 7, vers 16, forteller de at også de søker en større enhet, og at Uendeligheten strekker seg videre inn i noe som er større enn Altet.
Dette reiser spørsmål om hvor omfattende den endelige sammensmeltningen egentlig er, og om det vi betegner som Altet, kan inngå i en enda større helhet.
Samtidig finner vi i tavle 11, vers 23, en oppfordring om å søke fullkommenhet, selv om ingenting beskrives som fullkomment. Det antyder at fullkommenhet kan fungere som et mål som driver utviklingen videre, uten at det nødvendigvis representerer en endelig og uforanderlig tilstand.
Verset åpner for en forståelse hvor skapelsen ikke bare utfolder muligheter som allerede eksisterer, men også utvikler virkelig ny visdom gjennom erfaringene fra de mange bevissthetene. Når selv syklusenes mestre fortsatt søker, og Sannheten beskrives som stadig voksende, kan utviklingen være en grunnleggende egenskap ved den større virkeligheten. Målet som stadig flytter seg, behøver dermed ikke være et uttrykk for at bevisstheten aldri kommer frem, men for at hvert utviklingsstadium åpner veien til nye muligheter, større foreninger og en stadig mer omfattende forståelse av Altet.
Relevante vers
Tavle 1, vers 13–20: Thoths egen utvikling fra læregutt til visdomsmester. Selv etter å ha fått adgang til Amentis haller fortsetter han å oppdage større mysterier.
Tavle 2, vers 22–24: Hvert skritt oppover gjør Lysets fjell høyere, og målet trekker seg stadig tilbake. En av de tydeligste parallellene til dette verset.
Tavle 3, vers 16–22: Den uendelige Ilden beskrives som stadig skiftende, og alt som eksisterer, går over i nye former for eksistens. Kan belyse forandring som et grunnleggende trekk ved skapelsen.
Tavle 4, vers 4–7: Thoth søker stadig større visdom gjennom utforskningen av universet. Selv fjerne verdener følger Loven, men åpner for ny erkjennelse.
Tavle 6, vers 25–30: Kunnskap, visdom og mestring beskrives som stadier på veien mot Lyset. Fremgang forutsetter en stadig dypere forståelse.
Tavle 7, vers 5–7: Visdommens enhet, skapelsens Orden og utsagnet om at selv Uendeligheten skal gjennomgå forandring. Særlig viktig for spørsmålet om Sannhetens vekst.
Tavle 7, vers 13–16: Selv syklusenes mestre søker et større mål. Uendeligheten beskrives som noe som strekker seg videre inn i en større enhet enn Altet.
Tavle 8, vers 11: Thoth oppfordrer mennesket til stadig å søke større visdom i Flammen, også etter å ha nådd en høyere tilstand av Lys.
Tavle 9, vers 24–28: Thoth oppdager at fremtiden rommer nøkkelen til visdommen han søker. Flammen beskrives samtidig som kilden som inneholder alle ting som potensial.
Vers 3: Thoth beskriver hvordan mysterier blir åpenbart gjennom kunnskap. Sett sammen med vers 5 kan dette bety at løsningen på ett mysterium åpner for nye spørsmål.
Tavle 11, vers 10–15: Hver bevissthet følger sin egen utviklingsvei. Syklusene frembringer kunnskap og visdom, og visdommens kilde søker stadig nye krefter.
Tavle 11, vers 16–23: De høyere bevissthetene fortsetter å arbeide med stadig større lover. Selv syklusenes mestre fremhever sjelens fortsatte vekst, og fullkommenhet beskrives som et mål å strebe mot.
Tavle 12, vers 21–22: Menneskets utvikling mot Lyset fortsetter gjennom nye tilstander og videre til en annen rom-tid. En overgang til et høyere nivå er dermed ikke nødvendigvis slutten på utviklingen.
Tavle 14, vers 17–22: Én Sannhet, uendelig visdom og fullkommen kunnskap beskrives som grunnleggende guddommelige egenskaper. Disse utsagnene må undersøkes i sammenheng med påstanden om at Sannheten stadig vokser.
Once, in a past time, I spoke to the Dweller. Asked of the mystery of time and space. Asked him the question that surged in my being, saying: O Master, what is time?
En gang, i en svunnen tid, talte jeg til Mesteren. Jeg spurte om tidens og rommets mysterium, og jeg stilte ham spørsmålet som fylte meg: «O Mester, hva er tid?»
Thoth forteller nå hvordan han i en svunnen tid henvendte seg til Mesteren for å få svar på et spørsmål som opptok ham: Hva er tid?
Det er interessant at han stiller dette spørsmålet til Mesteren fra Unal. I tavle 5, vers 3–5, beskrives Mesteren som en bevissthet fra en syklus hinsides menneskets egen. Han eksisterer blant menneskene, men hans opprinnelige eksistens tilhører et høyere nivå.
I tavle 5, vers 17, får vi dessuten en bemerkelsesverdig beskrivelse: Mesteren er formløs, men fremstår samtidig i menneskelig skikkelse.
Dette blir særlig interessant i lys av vår undersøkelse av forholdet mellom form og tid.
Vi har tidligere sett hvordan Mester Ni i tavle 7, vers 19, forklarer at tiden ikke eksisterer i hans verden nettopp fordi de er formløse.
Dersom Mesteren fra Unal kan eksistere i en formløs tilstand og samtidig manifestere en menneskelig form, kan han også ha erfaring med forskjellige forhold til tid.
Dette gjør ham til en særlig interessant lærer når Thoth ønsker å forstå tidens grunnleggende natur.
Her bør vi imidlertid bevare skillet mellom Mesteren og syklusenes syv mestre. I tavle 7, vers 9, forteller Thoth at det var Mesteren som først førte ham frem for syklusenes mestre. Han fungerer dermed også som en forbindelse mellom menneskets eksistens og de høyere syklusene.
Det er dessuten interessant at Thoth ikke spør hvordan han kan bevege seg gjennom tiden. Han spør hva tiden er.
Dette skillet blir viktig i de følgende versene.
Mesteren svarer ikke ved å beskrive en metode for tidsreiser. Han begynner med skapelsens opprinnelse, hvor det verken eksisterte tid, rom eller materie.
Det antyder at tidens natur ikke kan forstås uavhengig av hvordan skapelsens forskjellige tilstander oppstår.
Først etter denne undervisningen forteller Thoth i vers 11–13 hvordan han selv undersøkte tidens mysterier og fant en fremgangsmåte for å bevege seg gjennom den.
Dette gir oss en interessant sammenheng mellom teoretisk forståelse og praktisk anvendelse av de universelle lovene.
Innenfor modellen vår kan kunnskap om tidens opprinnelse være nødvendig for å forstå hvorfor forskjellige eksistensplan har ulike forhold til tid, og hvordan bevisstheten kan frigjøre seg fra begrensningene som gjelder innenfor en bestemt syklus.
Det er også verdt å merke seg at Thoth senere gjennomfører sine tidsreiser ved å forlate kroppen. Dette er en bevegelse av bevisstheten, og må ikke uten videre forveksles med en transformasjon av selve den materielle formen.
Verset innleder en undervisning som kan gi oss en dypere forståelse av forholdet mellom tid, form og bevissthet. Thoth søker ikke bare en metode for å bevege seg gjennom tiden, men en forklaring på hva tiden egentlig er. At han henvender seg til Mesteren fra Unal, som beskrives som formløs og samtidig i stand til å manifestere menneskelig form, er særlig interessant. Det åpner for muligheten for at tidens betydning henger sammen med hvilken eksistenstilstand bevisstheten befinner seg i.
Relevante vers
Tavle 1, vers 14–17: Thoths første møte med Mesteren og den videre undervisningen han mottar. Etablerer forholdet mellom lærer og elev.
Tavle 2, vers 15–20: Syklusenes mestre beskrives som vesener fra høyere rom-tider. Mesteren fører Thoth frem for dem.
Tavle 5, vers 3–8: Mesteren fra Unal beskrives som en bevissthet fra en høyere syklus, som likevel eksisterer blant menneskene.
Tavle 5, vers 12–18: Mesteren manifesterer materielle former gjennom sin bevissthet og Ordet. Han beskrives selv som formløs, men fremstår i menneskelig skikkelse.
Tavle 5, vers 56–58: Mesteren lar sjelen vandre fritt mens kroppen ligger i Agwanti. Et viktig eksempel på frigjøring fra kroppen, som må skilles fra dematerialisering.
Tavle 7, vers 8–10: Thoths møter med syklusenes mestre og Mesterens rolle som forbindelsesledd.
Tavle 7, vers 13–20: Syklusenes mestre beskriver sin opprinnelse hinsides vår rom-tid. Mester Ni forklarer at tiden ikke eksisterer i hans verden fordi de er formløse.
Tavle 8, vers 21–24: Thoth reiser til grensen for rommet i sin syklus, hvor tiden ikke eksisterer. Viser at tidens betydning kan være knyttet til en bestemt syklus.
Tavle 9, vers 13–18: Forskjellige verdener eksisterer sammenvevd, men adskilt gjennom tiden.
Tavle 9, vers 25–28: Thoth spør Mester Ni om kilden til Altet og føres til Avgrunnen. En parallell til hvordan han søker forståelse av grunnleggende kosmiske prinsipper gjennom høyere undervisning.
Vers 1: Tanken som vokste frem i Avgrunnen og brakte Orden og harmoni i rommet. Danner bakgrunnen for spørsmålet om tidens opprinnelse.
Vers 4: Tiden beskrives som nøkkelen til frigjøring fra dette rommet. Forklarer betydningen av Thoths spørsmål.
Vers 7–10: Mesterens svar om den opprinnelige Tanken, tidens fremvekst og dens funksjon i å holde hendelser atskilt.
Vers 11–13: Thoth anvender undervisningen til å utforske tiden og bevege bevisstheten gjennom forskjellige tidsområder.
Tavle 12, vers 1–4: Thoth beskriver hvordan han har mestret rom-tidens lov og kan forstå fremtidige hendelser gjennom årsak og virkning.
Tavle 15, vers 5–13: Menneskets trefoldige natur og forholdet mellom det fysiske, astrale, mentale og åndelige. Et mulig grunnlag for å undersøke forbindelsen mellom bevissthetens tilstand og dens forhold til tid.
Then to me spoke HE, the Master: Know ye, O Thoth, in the beginning there was VOID and nothingness, a timeless, spaceless, nothingness. And into the nothingness came a thought, purposeful, all-pervading, and It filled the VOID. There existed no matter, only force, a movement, a vortex, or vibration of the purposeful thought that filled the VOID.
Da talte Mesteren til meg og sa: «Vit dette, o Thoth: I begynnelsen var det tomhet og intet – et tidløst, romløst intet. Inn i dette intet kom en Tanke, målrettet og altgjennomtrengende, og den fylte tomheten. Materie eksisterte ikke, bare kraft: bevegelse, en virvel eller vibrasjon fra den målrettede Tanken som fylte tomheten.»
Mesteren begynner sin forklaring på tidens natur ved å føre Thoth tilbake til begynnelsen. Før denne begynnelsen eksisterte verken tid, rom eller materie. Deretter kom en målrettet, altgjennomtrengende Tanke som fylte tomheten. Materien hadde ennå ikke oppstått. Det som eksisterte, var kraft, bevegelse og vibrasjon som følge av Tanken.
Her er det viktig å forstå hva Mesteren mener med «i begynnelsen».
Innenfor vår modell beskriver han ikke begynnelsen på Altets eksistens, men tilblivelsen av en kosmisk syklus. Altet eksisterer allerede som tidløs og romløs bevissthet, hvor alle muligheter finnes som potensial.
Det som begynner, er manifestasjonen.
Dette får en direkte forbindelse til tavle 9, vers 25–28, hvor Thoth søker etter kilden til Altet og føres til Avgrunnen. Der får han se hvordan Orden springer frem fra kaos, mens Flammen beskrives som kilden som rommer alle ting som potensial.
Når disse versene sammenholdes, kan vi begynne å skille mellom forskjellige sider av skapelsesprosessen.
Flammen representerer det underliggende potensialet. Den målrettede Tanken representerer en intensjon som setter en skapende virksomhet i gang. Gjennom Tanken oppstår kraft, bevegelse og vibrasjon, og gjennom den videre organiseringen kan potensialet komme til uttrykk som Orden, materie og etter hvert Liv.
Dette minner om Kybalions beskrivelse av hvordan Altet gjennom kontemplasjon manifesterer et univers i sin egen bevissthet.
Det interessante er at Mesteren uttrykkelig sier at materien ennå ikke eksisterte.
Innenfor vår forståelse av Ånd som det underliggende mediet kan dette innebære at vibrasjon og kraft eksisterer som tilstander av Ånd før materien får sin organiserte form.
Her får vi en forbindelse til tavle 4, vers 14–16, hvor Thoth beskriver høyt utviklet bevissthet som gjennom Tanken organiserer eteren til materielle former. I tavle 5, vers 12–17, beskrives en lignende prosess når Mesteren fra Unal manifesterer sitt tempel gjennom Ordet.
Disse beskrivelsene kan representere forskjellige grader av det samme skapende prinsippet.
Mennesket kan gjennom Tanken danne forestillinger og påvirke sin egen tilstand. Mer utviklet bevissthet beskrives som i stand til å organisere materielle former direkte. På et kosmisk nivå kan Altets målrettede Tanke representere den skapende virksomheten som gir opphav til et helt univers.
Men det er en viktig forskjell mellom Altets skapende Tanke og de bevissthetene som eksisterer innenfor den manifesterte syklusen.
Altet behøver ikke først å utvikle seg innenfor universets tid for å kunne skape det. Tanken kan forstås som den første årsaken til syklusens manifestasjon, mens alle etterfølgende årsaker og virkninger utspiller seg innenfor den lovmessigheten som manifestasjonen etablerer.
Vi har tidligere undersøkt hvordan denne prosessen kan inngå i større rytmer, hvor universer manifesteres og senere vender tilbake til sitt opphav.
I tavle 7, vers 6, beskrives de store syklusene som noe som springer frem fra likevekt. Dette gir oss en interessant forbindelse til tilstanden før den skapende Tanken manifesteres. Altets potensial kan eksistere i en grunnleggende likevekt, mens Tanken setter i gang den virksomheten som fører til syklusens utfoldelse.
Det er også verdt å legge merke til at Mesteren ikke sier at Tanken først skapte materien. Han beskriver kraft, bevegelse og vibrasjon som de første uttrykkene.
Dette blir viktig i neste vers, hvor tidens lov vokser frem gjennom Tanken.
Verset beskriver begynnelsen på en skapelsessyklus, ikke begynnelsen på Altets eksistens. Altet forstås som en tidløs bevissthet hvor alle skapelsens muligheter allerede finnes som potensial. Gjennom en målrettet Tanke settes en skapende virksomhet i gang, og kraft, bevegelse og vibrasjon kommer til uttrykk før materien manifesteres. Dermed kan Tanken forstås som den første årsaken innenfor syklusen. De øvrige tavlene antyder at den samme grunnleggende virksomheten senere kan komme til uttrykk gjennom bevissthet på forskjellige utviklingsnivåer, men med ulik evne til å organisere og manifestere Ånd.
Relevante vers
Tavle 3, vers 32–39: Logos beskrives som en skapende kraft som virker gjennom syklusenes mestre. Mester Ni forbindes særlig med overgangen fra det formløse til form.
Tavle 4, vers 14–16: Høyt utviklet bevissthet organiserer eteren til materielle former gjennom Tanken. En viktig parallell til den skapende virksomheten som Mesteren beskriver.
Tavle 5, vers 12–17: Mesteren fra Unal manifesterer et tempel fra eteren gjennom Ordet. Viser hvordan skapende Tanke kan komme til uttrykk som materiell organisering.
Tavle 7, vers 4–7: Den uendelige bevisstheten beskrives som til stede i alt. Skapelsen springer frem fra Orden og likevekt, mens de store syklusene beveger seg mot et større mål.
Tavle 7, vers 13–16: Syklusenes mestre beskriver hvordan de ble formet fra Det store tomrommet gjennom Loven. De omtaler også sykluser som eksisterer hinsides menneskets rom-tid.
Tavle 7, vers 19–22: Mester Ni forklarer at tiden ikke eksisterer i hans verden fordi de er formløse. Belyser forskjellen mellom tidsbunden manifestasjon og formløs eksistens.
Tavle 9, vers 25–28: Thoths reise til Avgrunnen. Flammen beskrives som kilden til alle ting, mens Orden, Ordet, Lyset og Livet kommer til uttrykk gjennom skapelsen.
Tavle 9, vers 29–32: Livet i mennesket forbindes med Ordet, og veien til skapende kraft beskrives gjennom Orden. Viser hvordan den kosmiske skapelsesprosessen også kan ha et uttrykk i mennesket.
Vers 1: Tanken beskrives som noe som vokste frem i Avgrunnen og brakte Orden og harmoni i rommet.
Vers 2: Loven beskrives som forutsetningen for at noe kan eksistere. Tilfører spørsmålet om hvordan den opprinnelige skapelsesprosessen blir lovmessig organisert.
Vers 8–10: Mesteren forklarer hvordan tidens lov vokser frem gjennom Tanken, og hvordan tiden holder hendelser atskilt uten selv å bestemme deres innhold.
Vers 18: Lyset beskrives som iboende i all formet materie. Understøtter vår forståelse av at materien er en organisert manifestasjon som bærer det underliggende Lyset.
Vers 19–21: Kosmos beskrives som en Orden av Ordener, hvor store sykluser inngår i enda større sammenhenger. Viktig for modellen om sykluser innenfor sykluser.
Tavle 11, vers 11–20: Syklusene og dens bevissthet utvikles gjennom forskjellige veier, og alle vender tilbake til den samme Kilden. Gir et perspektiv på manifestasjonens hensikt og tilbakevendingen til opphavet.
Tavle 12, vers 21–22: Kilden beskrives som stedet hvor begynnelsen og slutten møtes. Bevissthetens videre utvikling kan også føre den inn i en annen rom-tid.
Tavle 13, vers 6–9: Ånd beskrives som virksom gjennom materielle former, med Livets blomst og balansen mellom polene som organiserende prinsipper.
Tavle 14, vers 14–25: Den grenseløse enheten, likevekten som skapelsens kilde og forskjellige grunnleggende tilstander av eksistens. Kan belyse forholdet mellom Altets potensial og den manifesterte skapelsen.
Tavle 15, vers 4–11: Lyset og Ordenen forbindes med hverandre, mens menneskets fysiske, astrale og mentale natur beskrives som forskjellige sider av én eksistens. En mulig parallell til hvordan Ånd organiseres på flere nivåer.
And I questioned the Master, saying: Was this thought eternal? And answered me the DWELLER, Saying: In the beginning, there was eternal thought, and for thought to be eternal, time must exist. So into the all-pervading thought grew the LAW of TIME. Aye time which exists through all space, floating in a smooth, rhythmic movement that is eternally in a state of fixation.
Og jeg spurte Mesteren: «Var denne Tanken evig?» Mesteren svarte meg: «I begynnelsen eksisterte en evig Tanke, og for at en tanke skal være evig, må tiden eksistere. Slik vokste Loven om tid frem i den altgjennomtrengende Tanken. Ja, tiden, som eksisterer gjennom hele rommet, flyter i en jevn, rytmisk bevegelse, men forblir evig i en uforanderlig tilstand.»
Thoth spør Mesteren om Tanken som fylte den opprinnelige tomheten, var evig. Mesteren svarer at for at en tanke skal være evig, må tiden eksistere. Derfor vokste Loven om tid frem i den altgjennomtrengende Tanken.
Dette verset gir oss en viktig opplysning om forholdet mellom Altet, Tanken og tidens opprinnelse.
I det foregående verset fikk vi høre at det i begynnelsen ikke eksisterte tid, rom eller materie. Den målrettede Tanken kom inn i denne tilstanden og frembrakte kraft, bevegelse og vibrasjon.
Nå forklarer Mesteren hvordan tiden oppsto som en del av denne skapende virksomheten.
Det er særlig interessant at han sier at tiden vokste frem i Tanken.
Innenfor vår modell eksisterer Altet som en tidløs bevissthet, hvor alle muligheter finnes som potensial. Når Altet manifesterer en målrettet Tanke, innledes en syklus av skapelse. Tanken organiserer Ånd gjennom vibrasjon og bevegelse, og tidens lov vokser frem som en del av denne organiseringen.
Dette betyr at tiden ikke nødvendigvis er en uavhengig størrelse som skapelsen finner sted innenfor. Den kan selv være et resultat av den skapende prosessen.
Her får vi en interessant forbindelse til tavle 9, vers 27–28. Der ser Thoth hvordan Orden springer frem fra kaos, mens Flammen beskrives som kilden til alle ting, hvor alle muligheter eksisterer som potensial.
Det er mulig at Tanken representerer den første skapende intensjonen, mens tiden er en av de grunnleggende lovmessighetene som gjør det mulig for denne intensjonen å manifestere en vedvarende og ordnet eksistens.
Men hvordan kan Tanken være evig dersom tiden selv først må oppstå?
Her tror jeg skillet mellom Altet og den manifesterte syklusen er avgjørende.
Altets eksistens er tidløs og krever derfor ingen varighet i vanlig forstand. Men når Tanken manifesterer et univers som skal eksistere gjennom en syklus, må det etableres en lovmessighet som gjør varighet mulig.
Tanken kan dermed være evig innenfor syklusens tidsmessige ramme, uten at den nødvendigvis eksisterer som en uendelig tidsrekke utenfor syklusen.
Dette harmonerer med Kybalions beskrivelse av hvordan Altet gjennom kontemplasjon manifesterer et univers, og hvordan den skapende utstrømningen senere følges av en lang tilbakevending til opphavet.
Her kan vi forstå skapelsessyklusen som en helhet hvor den opprinnelige Tanken både gir opphav til og opprettholder betingelsene for manifestasjonen.
Det er også interessant at Mesteren beskriver tiden som en jevn, rytmisk bevegelse som samtidig befinner seg i en uforanderlig tilstand.
I neste vers forklarer han at tiden ikke selv forandres eller beveger seg, men at bevisstheten beveger seg gjennom tiden fra én hendelse til en annen.
Dette kan innebære at tidens grunnleggende lovmessighet er stabil, mens dens uttrykk og egenskaper kan variere gjennom de forskjellige syklusene.
Her finner vi en forbindelse til tavle 8, vers 21–24, hvor Thoth når yttergrensen av rommet i sin egen syklus og oppdager et område hvor tiden ikke eksisterer.
I tavle 7, vers 19, forteller Mester Ni dessuten at tiden ikke eksisterer i hans verden fordi de er formløse.
Disse opplysningene antyder at tidens eksistens kan være knyttet til bestemte former for manifestasjon.
Dersom en skapelsessyklus har sin egen tidsmessige struktur, kan det også eksistere andre sykluser hvor tidens egenskaper er forskjellige, eller hvor tid ikke eksisterer slik vi kjenner den.
Dette gir en mulig forklaring på hvorfor Mesteren beskriver tiden som evig og samtidig som noe som vokste frem.
Evigheten han omtaler, kan være syklusens egen vedvarende eksistens, ikke Altets tidløse tilstand.
Men tiden bestemmer ikke nødvendigvis hva som skal skje innenfor denne eksistensen.
I tavle 12, vers 2–4, understreker Thoth at fremtiden ikke er fastlagt, men formes gjennom årsak og virkning og menneskets frie vilje.
Dermed kan vi skille mellom tidens lovmessige struktur og de hendelsene som virkeliggjøres innenfor den.
Verset beskriver hvordan Loven om tid vokser frem gjennom Altets skapende Tanke. Innenfor vår modell eksisterer Altet som tidløs bevissthet, mens Tanken innleder en manifestasjon hvor varighet, rom og senere materie blir mulig. Tiden kan dermed forstås som en grunnleggende lovmessighet som opprettholder skapelsessyklusens tidsmessige struktur. Denne lovmessigheten kan være stabil, selv om tidens egenskaper varierer mellom forskjellige sykluser. Tanken er evig innenfor manifestasjonens varighet, mens Altet eksisterer uavhengig av den. Når syklusen avsluttes, kan tiden opphøre uten at Altets eksistens berøres.
Relevante vers
Tavle 3, vers 19–22: Form og eksistens beskrives som forskjellige uttrykk for en grunnleggende virkelighet. Kan belyse overgangen fra det umanifesterte til det manifesterte.
Tavle 7, vers 4–7: Den uendelige bevisstheten eksisterer i alt. Skapelsens sykluser springer frem fra likevekt og følger Loven og Ordenen. Syklusenes rytmiske utvikling kan ses i sammenheng med tidens opprinnelse.
Tavle 7, vers 13–16: Syklusenes mestre beskriver hvordan de ble formet gjennom Loven, og hvordan rom og tid beveger seg i sirkler. Gir et perspektiv på hvordan forskjellige sykluser kan ha egne tidsmessige betingelser.
Tavle 7, vers 17–23: Mester Ni beskriver en formløs eksistens hvor tiden ikke eksisterer. Mester Åtte omtaler en kropp av Lys med en formløs form. Særlig relevant for sammenhengen mellom tid og manifestert form.
Tavle 8, vers 21–24: Thoth når grensen for rommet i sin syklus, hvor tiden ikke eksisterer. Viser at tidsloven kan ha en grense knyttet til syklusens struktur.
Tavle 9, vers 13–18: Forskjellige verdener eksisterer sammenvevd, men holdes atskilt gjennom tiden. Viser hvordan tidens lov kan ha en organiserende funksjon i rommet.
Tavle 9, vers 25–28: Flammen rommer alle ting som potensial, mens Orden, Lyset og Livet kommer til uttrykk gjennom skapelsesprosessen. En grunnleggende parallell til Tankens skapende virksomhet.
Vers 1: Tanken som vokste frem i Avgrunnen og brakte Orden og harmoni i rommet.
Vers 7: Den målrettede Tanken fyller det tidløse intet og frembringer kraft, bevegelse og vibrasjon før materien eksisterer.
Vers 9–10: Mesteren forklarer at tiden ikke selv forandres, men holder hendelser atskilt. Bevisstheten beveger seg gjennom tiden, mens alle eksisterer som én større helhet.
Vers 12–14: Thoth undersøker tidens lovmessigheter og lærer hvordan bevisstheten kan bevege seg gjennom forskjellige områder av rom-tiden.
Vers 19–21: De store syklusenes bevegelser og deres plass i en stadig større Orden. Kan belyse hvordan mindre tidsmessige sykluser inngår i større helheter.
Tavle 11, vers 7–10: Syklusenes bevegelser, deres fremtidige forening og deres eksistens gjennom Loven. Understøtter modellen om forskjellige, men sammenhengende rom-tider.
Tavle 11, vers 16–20: Forskjellige sykluser beskrives som forskjellige i rom og tid, mens all bevissthet har sitt opphav i samme Kilde og vender tilbake til den.
Tavle 12, vers 2–4: Fremtiden er ikke fastlagt. Årsak og virkning bestemmer hendelsesforløpet, mens hendelsene utspiller seg gjennom rom-tidens lovmessighet.
Tavle 12, vers 21–22: Begynnelsen og slutten beskrives som forbundet i Kilden, og bevisstheten kan bevege seg videre fra én rom-tid til en annen.
Tavle 14, vers 14 og 17–25: Enheten uten begynnelse og slutt, likevekten som skapelsens kilde og forskjellige grunnleggende eksistenstilstander. Kan belyse forskjellen mellom Altets tidløse natur og skapelsens manifestasjon.
Tavle 15, vers 13: Rom, tid og vibrasjon beskrives som forhold som binder mennesket til jordplanet. En mulig forbindelse mellom vibrasjonsmessig organisering og tidsmessige begrensninger.
Time changes not, but all things change in time. For time is the force that holds events separate, each in its own proper place. Time is not in motion, but ye move through time as your consciousness moves from one event to another.
«Tiden forandres ikke, men alle ting forandres i tid. For tiden er kraften som holder hendelsene atskilt, hver på sin rette plass. Tiden er ikke i bevegelse, men du beveger deg gjennom tiden etter hvert som bevisstheten din beveger seg fra én hendelse til en annen.»
Mesteren forklarer nå at tiden ikke selv forandres eller beveger seg. Dens oppgave er å holde hendelsene atskilt, hver på sin rette plass. Det er bevisstheten som beveger seg gjennom tiden, fra én hendelse til en annen.
Dette er en viktig videreføring av vers 7–8, hvor Mesteren beskrev hvordan den målrettede Tanken ga opphav til vibrasjon og tidens lovmessighet.
Nå får vi vite hvilken funksjon tiden har i den manifesterte skapelsen.
Det er særlig interessant at Mesteren skiller mellom tidens uforanderlige natur og alle forandringene som finner sted innenfor den.
Innenfor vår modell kan dette forstås som at Loven om tid opprettholder en grunnleggende struktur som gjør det mulig for hendelser å eksistere i bestemte forhold til hverandre. Tidens egenskaper kan variere innenfor forskjellige sykluser, men selve lovmessigheten som organiserer hendelsene, består.
Dette innebærer ikke at hendelsene allerede er forutbestemt.
I tavle 12, vers 2–4, forklarer Thoth at fremtiden forandres gjennom årsak og virkning, og at menneskets frie vilje påvirker hvilke hendelser som oppstår.
Vi kan dermed skille mellom to grunnleggende prinsipper: Tiden organiserer hendelsenes innbyrdes forhold, mens årsak og virkning bestemmer hendelsesforløpet. En årsak kan frembringe forskjellige virkninger avhengig av betingelsene, men virkningene må alltid forholde seg til tidens lovmessighet.
Det mest interessante er likevel at Mesteren beskriver bevisstheten som det som beveger seg gjennom tiden.
Vi opplever vanligvis tiden som noe som strømmer forbi oss. Hendelser kommer og går, mens vi selv synes å befinne oss i et stadig skiftende nå.
Mesteren snur dette perspektivet. Det er ikke tiden som passerer bevisstheten, men bevisstheten som beveger seg fra hendelse til hendelse.
Dette kan gi oss en interessant forståelse av menneskets opplevelse av en sammenhengende tilværelse. Bevisstheten erfarer hendelser i en bestemt rekkefølge, men hendelsene og formene den møter, er i stadig forandring.
I vers 10 forteller Mesteren at selv om vi er adskilt gjennom tiden, eksisterer vi likevel som én større helhet.
Her kan vi ane en forskjell mellom den atskillelsen som oppstår gjennom manifestasjonen, og den grunnleggende enheten som eksisterer i Ånd.
Innenfor vår modell kan all bevissthet ha samme opphav og grunnleggende forbindelse med Altet, selv om de gjennom skapelsens sykluser gjennomgår forskjellige erfaringer. Denne forbindelsen innebærer ikke at alle allerede er sammensmeltet til én bevissthet. Tidsmessig atskillelse, åndelig forbindelse og virkelig sammensmeltning er forskjellige forhold.
Men hva skjer når bevisstheten ikke lenger er bundet til kroppens vanlige betingelser?
I vers 12–13 beskriver Thoth hvordan han gjennom kunnskap om tidens vinkler og kurver finner en metode for å forandre sin posisjon i tiden. Han forlater kroppen og beveger seg til andre tidsområder.
Dette kan være en mer avansert anvendelse av prinsippet Mesteren nå beskriver.
I tavle 9, vers 13–16, får vi dessuten vite at forskjellige verdener eksisterer sammenvevd, men holdes atskilt gjennom tiden. En bevissthets forhold til tidens lovmessighet kan dermed være avgjørende for hvilke verdener den har tilgang til.
En ytterligere nyanse finner vi i tavle 7, vers 19, hvor Mester Ni forteller at tiden ikke eksisterer i hans verden fordi de er formløse.
Dersom tidens lovmessighet oppstår gjennom en bestemt skapelsessyklus, kan det også finnes eksistenstilstander hvor bevisstheten ikke lenger behøver å bevege seg gjennom tiden på samme måte.
Verset beskriver tiden som en uforanderlig lovmessighet som holder hendelser atskilt, mens bevisstheten beveger seg mellom dem. Innenfor vår modell kan tidens struktur være stabil selv om dens egenskaper varierer mellom forskjellige sykluser. Tiden bestemmer ikke hvilke hendelser som oppstår; det gjør årsak og virkning. Samtidig antyder Mesteren at vår vanlige opplevelse av tid skyldes bevissthetens bevegelse gjennom hendelsene. Kunnskap om dette forholdet kan dermed være en nøkkel til å forstå hvordan bevisstheten kan endre sin posisjon i rom-tiden og etter hvert frigjøre seg fra begrensningene i sin nåværende syklus.
Relevante vers
Tavle 1, vers 19–21: Thoth beskriver sin frigjøring fra den vanlige syklusen av liv og død og hvordan rom og tid mister sin vanlige betydning. Samtidig observerer han hvordan annen bevissthet fortsetter gjennom livets sykluser.
Tavle 2, vers 32–36: Menneskesjeler beskrives som flammer som forandrer seg gjennom liv og død, men fortsetter sin eksistens. Kan belyse bevissthetens kontinuitet gjennom skiftende hendelser og former.
Tavle 3, vers 19–22: Former beskrives som virkninger av årsaker, og alt som eksisterer, går over i nye eksistenstilstander. En parallell til skillet mellom tidens lovmessighet og forandringene som skjer innenfor den.
Tavle 4, vers 24–25: Thoth beveger seg gjennom rom-tid og når et eksistensområde utenfor sin tidligere forståelse. Viser en mulig anvendelse av kunnskap om rom-tidens struktur.
Tavle 7, vers 13–16: Syklusenes mestre beskriver sin opprinnelse hinsides vår rom-tid. Rom og tid beveger seg i sirkler, og kjennskap til deres lover kan gi adgang til andre sykluser.
Tavle 7, vers 17–23: Mester Ni beskriver en formløs eksistens hvor tiden ikke eksisterer. Særlig relevant for spørsmålet om hvordan bevisstheten eksisterer når den ikke lenger er bundet til en tidsbestemt form.
Tavle 8, vers 21–28: Thoth når grensen for rommet i sin syklus, hvor tiden ikke eksisterer. Han beskriver samtidig hvordan bevisstheten kan bevege seg gjennom forskjellige geometriske forhold i rom-tiden.
Tavle 9, vers 13–17: Forskjellige verdener eksisterer sammenvevd, men er adskilt gjennom tiden. Kunnskap om rom-tid kan åpne forbindelser mellom dem.
Tavle 9, vers 22–24: All tid og alt rom beskrives som til stede i menneskets indre. Thoth reiser også tilbake til tidens begynnelse, men oppdager at fremtiden rommer nøkkelen til videre visdom.
Vers 4: Tiden beskrives som hemmeligheten som kan frigjøre mennesket fra dette rommet.
Vers 7–8: Den målrettede Tanken gir opphav til kraft, vibrasjon og Loven om tid. Grunnlaget for Mesterens forklaring i dette verset.
Vers 10: Selv om eksistensen er atskilt gjennom tiden, eksisterer alt samtidig som én større helhet. En viktig utdyping av forholdet mellom atskillelse og enhet.
Vers 12–14: Thoth undersøker tidens vinkler og kurver og finner en metode for å bevege bevisstheten gjennom forskjellige områder av rom-tiden.
Vers 19–24: Syklusenes bevegelser inngår i en større kosmisk Orden. Forskjellige verdener eksisterer innenfor hverandre, men holdes atskilt gjennom Loven.
Tavle 11, vers 10–17: Syklusenes forskjellige rom-tider og lovmessigheter. Bevissthetene følger egne utviklingsveier og skaper forskjellige årsaker og virkninger.
Tavle 11, vers 25–26: Menneskets fremtidige tilstand beskrives som resultatet av dets årsaker. Understreker at utviklingen ikke bestemmes av tiden alene.
Tavle 12, vers 1–4: Thoth beskriver hvordan han har mestret rom-tidens lov og hvordan fremtiden formes av årsak og virkning. Den viktigste parallellen for å skille tidens struktur fra hendelsenes innhold.
Tavle 13, vers 20–25: Bevisstheten videreføres gjennom forskjellige liv, og Thoth beskriver en metode for å bevare minnene gjennom overgangen mellom dem. En forbindelse mellom bevissthetens kontinuitet og erfaringer fra forskjellige tidsperioder.
Tavle 15, vers 13–18: Rom, tid og vibrasjon beskrives som forhold som binder mennesket til jordplanet. Thoth gir en metode for midlertidig frigjøring av bevisstheten fra kroppen.
Aye, by time yet exist, all in all, an eternal ONE existence. Know ye that even though in the time ye are separate, yet still are ONE, in all times existent.»
«Ja, i tiden eksisterer likevel ett evig Alt, hvor alt eksisterer i alt. Vit dette: Selv om dere er adskilt i tiden, er dere likevel ÉN og eksisterer gjennom alle tider.»
Mesteren forteller nå at selv om vi eksisterer adskilt gjennom tiden, er vi likevel ÉN i en evig eksistens. Tidens atskillelse opphever altså ikke den grunnleggende enheten som forbinder all bevissthet.
Dette er en viktig videreføring av det foregående verset, hvor Mesteren forklarte at tiden holder hendelsene atskilt, hver på sin rette plass.
Nå får vi vite at denne atskillelsen ikke er absolutt.
Innenfor vår modell kan bevisstheten gjennom sin individuelle eksistens oppleve seg selv som adskilt fra annen bevissthet. Den følger sin egen utviklingsvei, gjennomgår sine egne erfaringer og eksisterer innenfor de tidsmessige betingelsene som gjelder for dens syklus.
Men samtidig bærer den det samme grunnleggende Lyset som finnes i Altet.
Her finner vi en viktig forbindelse til tavle 7, vers 4–5, hvor Thoth beskriver hvordan det uendelige eksisterer skjult i det endelige, og hvordan all visdom har sitt opphav i den samme enheten.
I tavle 9, vers 4, får vi en enda tydeligere beskrivelse: Menneskets Lys er det store Lyset som skinner gjennom den materielle formen.
Innenfor vår forståelse innebærer dette at Lyset ikke oppstår når mennesket blir født. Det er allerede en del av den underliggende Ånd som mennesket eksisterer gjennom.
Det er derfor interessant at Mesteren nå understreker at vi er ett i alle tider.
Vi har nettopp undersøkt hvordan Altet kan forstås som en tidløs bevissthet, mens tiden oppstår gjennom den skapende Tanken som manifesterer en kosmisk syklus.
Dersom det indre Lyset har sitt opphav i denne tidløse bevisstheten, kan vår grunnleggende forbindelse med Altet bestå uavhengig av de tidsmessige forholdene vi eksisterer innenfor.
Den materielle formen forandres. Bevisstheten gjennomgår erfaringer, og dens egenskaper utvikles. Men det underliggende Lyset kan forstås som noe som ikke er bundet til tiden på samme måte.
Her får vi også en interessant forbindelse til tavle 11, vers 18–20, hvor Mester Ni forklarer at bevisstheten på forskjellige nivåer inngår i den samme større enheten. Den bevisstheten som befinner seg nedenfor oss, beskrives som en del av vår egen, på samme måte som høyere bevissthet er en del av oss.
Dette antyder en forbindelse som strekker seg langt utover menneskets individuelle opplevelse av eksistens.
Men vi bør samtidig skille mellom to former for enhet.
Den første er den grunnleggende enheten som allerede eksisterer gjennom Ånd og det felles Lyset.
Den andre er de virkelige bevissthetsforeningene vi tidligere har undersøkt, hvor mindre bevisstheter gjennom utviklingen kan smelte sammen til én ny og større bevissthet.
I tavle 7, vers 23, beskriver Mester Ni hvordan to blir én, og hvordan én senere blir Altet. Dette kan representere en utviklingsprosess som går langt utover erkjennelsen av det felles opphavet.
Innenfor vår modell behøver derfor ikke utsagnet om at vi allerede er ÉN, å bety at all bevissthet allerede er fullt sammensmeltet.
Vi kan være ett gjennom vår grunnleggende natur, samtidig som de forskjellige bevissthetene fortsatt gjennomgår egne erfaringer og virkelig utvikling.
Dette får også betydning for forståelsen av tiden.
Tiden holder hendelsene atskilt og gjør det mulig for bevisstheten å gjennomgå erfaringer i forskjellige sykluser. Men den kan ikke oppheve den enheten som eksisterer på et mer grunnleggende nivå enn den tidsbundne manifestasjonen.
Verset understreker at tidens atskillelse ikke opphever den grunnleggende enheten mellom all bevissthet. Innenfor vår modell bærer hver bevissthet det samme Lyset som har sitt opphav i Altets tidløse eksistens. Den kan derfor være ett med Altet gjennom sin grunnleggende natur, samtidig som den eksisterer som en individuell bevissthet med egne erfaringer og utviklingsmuligheter. Gjennom skapelsens sykluser kan disse bevissthetene utvikle seg mot stadig større og virkelige foreninger, inntil de en gang vender tilbake til det store havet av bevissthet. Tiden skiller erfaringene, men ikke det felles opphavet.
Relevante vers
Tavle 1, vers 44: Thoth forteller at mennesket allerede er ett med Mesteren og Altet. En direkte parallell til den grunnleggende enheten som beskrives her.
Tavle 2, vers 32–36: Menneskenes sjeler beskrives som flammer som forandres gjennom liv og død, men fortsetter å eksistere. Belyser forholdet mellom foranderlig form og kontinuiteten i bevisstheten.
Tavle 3, vers 14–17: Den indre Ilden forbindes med den evige Ilden, og mennesket beskrives som en flamme som fortsetter gjennom tilværelsens forandringer.
Tavle 6, vers 22–23: Lysets barn beskrives som ett i en evig enhet. Kan belyse hvordan høyere utviklet bevissthet eksisterer i forhold til Altet.
Tavle 7, vers 4–5: Det uendelige eksisterer skjult i det endelige, og all visdom har sitt opphav i den samme enheten. En av de viktigste parallellene.
Tavle 7, vers 17–23: Mester Ni beskriver en formløs eksistens uten tid. Han forklarer også hvordan bevisstheten gjennom utvikling kan bevege seg mot stadig større foreninger.
Tavle 7, vers 25–28: Mennesket oppfordres til å erkjenne sin forbindelse med Altets Lys og finne Lyset i sitt eget indre.
Tavle 9, vers 2–4: Mennesket skal bli en portal for Lyset, og det indre Lyset beskrives som det samme store Lyset som eksisterer i kosmos.
Tavle 9, vers 17–23: Nøkkelen til de større verdenene finnes i menneskets indre. Særlig vers 22 beskriver hvordan all tid og alt rom finnes i mennesket.
Vers 7–9: Den skapende Tanken, tidens opprinnelse og dens funksjon med å holde hendelser atskilt. Gir den umiddelbare bakgrunnen for dette verset.
Tavle 11, vers 7–9: Syklusenes mestre arbeider mot en fremtidig forening hvor alle forskjeller mellom høyere og lavere skal opphøre.
Tavle 11, vers 10–20: Hver bevissthet følger sin egen utviklingsvei, men all bevissthet er deler av en større enhet med samme Kilde. Særlig vers 18–20 utdyper dette forholdet.
Tavle 12, vers 1–3: Mennesket beskrives som ett med Altet gjennom sin bevegelse i rom-tid, samtidig som fremtiden formes av årsak og virkning.
Tavle 12, vers 21–22: All bevissthet beveger seg mot en fremtidig forening med Kilden. Viser hvordan en grunnleggende enhet kan eksistere samtidig med en videre utvikling mot større sammensmeltning.
Tavle 13, vers 2–7: Erkjennelsen av alle tings enhet og Ånd som forbinder og opprettholder materielle former. Gir en mulig forklaring på hvordan den grunnleggende enheten kommer til uttrykk gjennom skapelsen.
Tavle 14, vers 14 og 32–33: Den ene, grenseløse Kilden beskrives som eksisterende i alt, uten begynnelse og slutt. Belyser Altets tidløse natur.
Tavle 15, vers 4–11: Lys og Mørke beskrives som uttrykk for samme grunnleggende natur, mens menneskets forskjellige aspekter inngår i én samlet eksistens.
Ceased then the voice of the DWELLER, and departed I to ponder on time. For knew I that in these words lay wisdom and a way to explore the mysteries of time.
Mesterens stemme stilnet, og jeg dro bort for å grunne over tiden. For jeg visste at i hans ord lå visdom og en vei til å utforske tidens mysterier.
Thoth forteller nå hvordan han forlot Mesteren for å grunne over undervisningen han hadde mottatt. Han forstod at ordene rommet mer enn en forklaring på tidens natur. De inneholdt også en nøkkel til å utforske tidens mysterier.
Dette markerer en viktig overgang i undervisningen. Thoth har fått kunnskap om hvordan tiden oppsto, hvilken funksjon den har, og hvordan bevisstheten beveger seg gjennom den. Nå søker han å omsette denne forståelsen til egen erfaring.
I vers 9 forklarte Mesteren at tiden ikke selv beveger seg, men at bevisstheten beveger seg fra én hendelse til en annen. Dersom dette er riktig, kan nøkkelen til å utforske tiden ligge i bevissthetens evne til å forandre sitt forhold til den tidsmessige strukturen.
Her blir forholdet mellom form og tid særlig interessant.
I tavle 7, vers 19, forklarer Mester Ni at tiden ikke eksisterer i hans verden fordi de er formløse. Innenfor vår modell kan dette antyde at bevissthetens binding til tid henger sammen med den eksistensformen den manifesterer seg gjennom.
Vi finner en beslektet forbindelse i tavle 9, vers 10–18, hvor Thoth beskriver hvordan han utforsket rommets begrensninger og oppdaget at forskjellige verdener eksisterer sammenvevd, men adskilt gjennom tiden.
Han forteller også at nøkkelen til disse verdenene finnes i menneskets eget indre.
Dette antyder at bevisstheten kan ha muligheter som ikke er tilgjengelige gjennom kroppens vanlige sanser og bevegelser.
Men her bør vi gjøre et viktig skille.
Å være fri fra den fysiske kroppen er ikke nødvendigvis det samme som å være fullstendig formløs eller eksistere utenfor all tid. En bevissthet som beveger seg mellom forskjellige hendelser, må fremdeles ha et forhold til den tidsstrukturen hendelsene inngår i.
Det kan derfor være forskjell mellom å frigjøre seg fra kroppens tidsmessige begrensninger og å nå en eksistenstilstand hvor tiden ikke lenger eksisterer.
Dette harmonerer med vår forståelse av at frigjøring kan skje gjennom forskjellige stadier, uten at hver enkelt frigjøring innebærer en varig overgang til Det store åndelige plan.
Det er dessuten interessant at Thoth først må grunne over Mesterens ord.
Han har mottatt kunnskapen, men har ennå ikke utviklet den forståelsen som gjør det mulig å anvende den.
Dette illustrerer et viktig forhold i vår modell: Kunnskap kan overføres fra én bevissthet til en annen, men virkelig mestring kan kreve at kunnskapen bearbeides, forstås og blir en del av bevissthetens egen erfaring.
Verset markerer overgangen fra undervisning til selvstendig utforskning. Thoth forstår at Mesterens forklaring på tidens natur også inneholder en nøkkel til å anvende dens lovmessigheter. Sammenhengen mellom formløshet og fravær av tid antyder at bevissthetens eksistensform har betydning for dens forhold til tiden. Men midlertidig frigjøring fra kroppens begrensninger og en fullstendig tidløs eksistens behøver ikke være det samme. Thoths videre undersøkelser kan dermed bidra til å forklare hvordan bevisstheten kan oppnå større frihet innenfor rom-tidens struktur.
Relevante vers
Tavle 4, vers 4–6: Thoth søker kunnskap om stjernene gjennom langvarig arbeid og oppnår en ny frihet til å utforske verdensrommet. En parallell til overgangen fra kunnskap til erfaring.
Tavle 5, vers 56–58: Mesteren lar sjelen vandre fritt mens kroppen befinner seg i Agwanti. Viser at den høyere bevisstheten kan utforske omgivelsene uavhengig av kroppens vanlige begrensninger.
Tavle 7, vers 17–23: Mester Ni beskriver en formløs eksistens uten tid. Undervisningen skiller samtidig mellom forskjellige utviklingsstadier og bevissthetens gradvise frigjøring fra form.
Tavle 8, vers 21–30: Thoth utforsker rom-tidens yttergrenser, hvor tiden ikke eksisterer. Erfaringene viser også at bevegelse utenfor kroppens vanlige begrensninger ikke nødvendigvis innebærer fullstendig frihet fra syklusenes lover.
Tavle 9, vers 10–18: Thoth utforsker rommets struktur og beskriver hvordan forskjellige verdener holdes atskilt gjennom tiden. Nøkkelen til disse verdenene finnes i menneskets indre.
Tavle 9, vers 22–26: All tid og alt rom beskrives som til stede i menneskets indre. Thoth søker deretter større kunnskap og blir ført til Avgrunnen.
Vers 4: Tiden beskrives som hemmeligheten som kan frigjøre mennesket fra dette rommet.
Vers 6–10: Mesterens undervisning om Tankens skapende virksomhet, tidens opprinnelse og bevissthetens bevegelse gjennom hendelsene. Kunnskapsgrunnlaget Thoth nå forsøker å anvende.
Vers 12–13: Thoths videre undersøkelser av tidens lovmessigheter. Viser hvordan undervisningen leder til praktiske erfaringer.
Tavle 12, vers 1–4: Thoth beskriver senere hvordan han har utviklet kunnskap om rom-tidens lov og sammenhengen mellom hendelser og årsak og virkning.
Tavle 15, vers 13–18: Menneskets binding til rom, tid og vibrasjon, og undervisningen om frigjøring fra kroppens begrensninger. En viktig parallell til forholdet mellom bevissthet og fysisk form.
Tavle 15, vers 19–22: En annen beskrivelse av hvordan bevisstheten kan søke adgang til Amentis haller uten å være bundet til kroppens vanlige tilstand.
Oft did I ponder the words of the DWELLER. Then sought I to solve the mystery of time. Found I that time moves through strange angles. Yet only by curves could I hope to attain the key that would give me access to the time-space. Found I that only by moving upward and yet again by moving to right-ward could I be free from the time of the movement.
Ofte grunnet jeg over Mesterens ord. Deretter søkte jeg å løse tidens mysterier. Jeg oppdaget at tiden beveger seg gjennom underlige vinkler. Likevel var det bare gjennom kurver jeg kunne håpe å finne nøkkelen som ville gi meg adgang til rom-tiden. Jeg erfarte at bare ved å bevege meg oppover og deretter mot høyre kunne jeg frigjøre meg fra tiden som var knyttet til bevegelsen.
Thoth forteller nå hvordan han gjennom langvarig grubling over Mesterens undervisning oppdaget en nøkkel til tidens mysterier. Han fant at tiden beveger seg gjennom underlige vinkler, men at han bare gjennom kurver kunne få adgang til rom-tiden. Ved å bevege seg oppover og deretter mot høyre oppdaget han hvordan han kunne frigjøre seg fra tidens bindinger.
Dette er en av de mest konkrete beskrivelsene av rom-tidens geometri i Emerald Tablets.
Det er særlig interessant å sammenholde verset med tavle 7, vers 16, hvor syklusenes mestre forteller at rom og tid beveger seg i sirkler. Kunnskap om deres lover skal gjøre det mulig å bevege seg fritt gjennom syklusene.
Her får vi en forbindelse mellom tidens sykliske natur og den krumme bevegelsen Thoth nå beskriver.
Men det finnes en enda tydeligere parallell i tavle 8, vers 21–32.
Thoth forteller der om sitt møte med Barrierens voktere ved yttergrensen av rommet i sin syklus, hvor tiden ikke eksisterer. Vokterne kan bevege seg gjennom vinkler, men ikke gjennom rommets kurver.
Da Thoth ble forfulgt, unnslapp han ved å bevege seg gjennom sirkler. I vers 28 forklarer han uttrykkelig at det bare er gjennom kurver man kan unnslippe vokterne.
Dette viser at skillet mellom vinkler og kurver har en bestemt funksjon i tekstens beskrivelse av rom-tiden. Det er ikke nødvendigvis bare et symbolsk bilde.
Når vi sammenholder disse opplysningene med det aktuelle verset, fremtrer et mulig mønster: Vinklene representerer bestemte forbindelser eller begrensninger i rom-tidens struktur, mens kurvene gir adgang til andre bevegelsesmuligheter.
Men hvorfor må Thoth bevege seg oppover og deretter mot høyre?
Her kan vi undersøke muligheten for at han beskriver en spiralformet bevegelse.
Dersom bevisstheten beveger seg oppover samtidig som den dreier mot høyre, kan resultatet være en oppadgående spiral. Dette harmonerer med sirklene han tidligere har beskrevet, men tilfører en bevegelse i en ny retning.
En slik spiral kan representere en bevegelse hvor bevisstheten ikke bare går rundt innenfor den samme syklusen, men gradvis endrer sin posisjon i forhold til den.
Det er imidlertid ikke sikkert at «oppover» og «mot høyre» skal forstås som vanlige tredimensjonale retninger. Thoth har tidligere beskrevet kurver og vinkler i retninger mennesket ikke kjenner.
Det kan derfor dreie seg om en bevegelse gjennom en større geometrisk struktur enn den vi vanligvis oppfatter.
Her blir Mesterens undervisning i vers 9 avgjørende.
Han fortalte at tiden ikke selv beveger seg, men at bevisstheten beveger seg gjennom tiden fra én hendelse til en annen.
Dersom bevisstheten normalt følger en bestemt bevegelse gjennom tidens struktur, kan Thoths oppdagelse innebære at denne bevegelsen kan forandres.
Det betyr ikke nødvendigvis at selve tidsloven endres. Bevisstheten kan snarere endre sitt forhold til den og dermed få adgang til andre områder av rom-tiden.
I neste vers bekrefter Thoth at han gjennomførte sine undersøkelser etter å ha forlatt kroppen. Det er derfor naturlig å forstå bevegelsene som noe bevisstheten gjennomførte uavhengig av kroppens vanlige begrensninger.
Dette må fortsatt skilles fra dematerialisering, hvor selve den materielle formen gjennomgår en transformasjon.
Vi finner også en viktig forbindelse til tavle 9, vers 13–18, hvor Thoth beskriver hvordan forskjellige verdener eksisterer sammenvevd, men holdes atskilt gjennom tiden.
Dersom tidsloven opprettholder skillet mellom disse verdenene, kan en endring av bevissthetens forhold til tid også gi tilgang til verdener som ellers er utilgjengelige.
Verset antyder at nøkkelen til å bevege seg gjennom tiden finnes i rom-tidens geometri. Thoth beskriver kurver og en bevegelse oppover og mot høyre, som kan forstås som en spiralformet bevegelse gjennom forskjellige tidsmessige områder. Innenfor vår modell kan dette innebære at bevisstheten, frigjort fra kroppens vanlige bindinger, kan endre sin posisjon i forhold til tidens struktur. Den forandrer dermed ikke nødvendigvis selve tidsloven, men sitt forhold til den. Slik kan kunnskap om rom-tidens krumning gi adgang til andre hendelser, verdener og eksistensområder.
Relevante vers
Tavle 7, vers 13–16: Syklusenes mestre beskriver hvordan rom og tid beveger seg i sirkler. Kunnskap om disse lovene gir frihet til å bevege seg gjennom syklusene.
Tavle 7, vers 19–23: Mester Ni beskriver en formløs eksistens hvor tiden ikke finnes. Viser forskjellen mellom å bevege seg gjennom tid og å eksistere utenfor dens vanlige begrensninger.
Tavle 8, vers 21–24: Thoth utforsker rom-tidens yttergrenser og møter Barrierens voktere, som bare beveger seg gjennom vinkler.
Tavle 8, vers 25–28: Thoth unnslipper vokterne gjennom sirkler. Vers 28 beskriver uttrykkelig hvordan kurver gir adgang til bevegelser som vokterne ikke kan følge.
Tavle 8, vers 29–32: Thoth forklarer hvordan bevisstheten skal bevege seg gjennom kurver, og hvordan bare den som har utviklet tilstrekkelig Lys, kan håpe å passere de større barrierene. Dette skiller utforskning av rom-tiden fra en varig overgang til en høyere syklus.
Tavle 9, vers 10–11: Thoth forlater kroppen og oppdager at rommet er begrenset gjennom vinkler og kurver. En direkte parallell til bevegelsen i dette verset.
Tavle 9, vers 13–18: Forskjellige verdener eksisterer sammenvevd, men adskilt gjennom tid. Nøkkelen til rom-tiden kan åpne forbindelsene mellom dem.
Vers 4: Tiden beskrives som hemmeligheten som kan gjøre mennesket fri fra dette rommet.
Vers 7–10: Tidens opprinnelse og funksjon. Særlig vers 9 forklarer at bevisstheten beveger seg gjennom tiden, mens tiden selv ikke er i bevegelse.
Vers 11: Thoth forstår at Mesterens undervisning inneholder en nøkkel til å utforske tidens mysterier.
Vers 13–14: Thoth forlater kroppen og gjennomfører bevegelser som forandrer hans posisjon i tiden. Han får dermed adgang til hendelser i menneskehetens fortid.
Vers 19–21: De store syklusene beskrives som bevegelser og sirkler innenfor en større kosmisk Orden. Kan belyse hvordan rom-tidens kurver henger sammen med syklusenes struktur.
Tavle 12, vers 1–4: Thoth forteller at han har mestret rom-tidens lov. Samtidig understreker han at fremtiden formes gjennom årsak og virkning, ikke er fullstendig forutbestemt.
Tavle 15, vers 13–18: Rom, tid og vibrasjon binder mennesket til jordplanet. Thoth beskriver hvordan bevisstheten kan frigjøres fra kroppen og midlertidig passere visse barrierer.
Forth I came from out of my body, moved in the movements that changed me in time. Strange were the sights I saw in my journeys, many the mysteries that opened to view. Aye, saw I man's beginning, learned from the past that nothing is new.
Jeg forlot min kropp og beveget meg med bevegelsene som endret min plass i tiden. Underlige var tingene jeg så på mine reiser, og mange mysterier åpnet seg for meg. Ja, jeg så menneskets begynnelse og lærte av fortiden at intet er nytt.
Thoth forteller nå hvordan han forlot kroppen og gjennomførte bevegelsene som gjorde det mulig å endre sin plass i tiden. På reisene fikk han se underlige ting og avdekket mysterier som tidligere hadde vært skjult for ham. Han nådde helt tilbake til menneskets begynnelse og kom frem til en bemerkelsesverdig erkjennelse: Intet er nytt.
Det første dette verset bekrefter, er at Thoths utforskning av tiden foregår utenfor den fysiske kroppen. Bevegelsene han beskrev i vers 12, utføres altså av bevisstheten etter at den har frigjort seg fra kroppens vanlige begrensninger.
Dette gir oss en tydelig forbindelse til tavle 8, vers 23–30, hvor Thoth også beveger seg utenfor kroppen og anvender rommets kurver for å unnslippe Barrierens voktere.
Men den viktigste opplysningen i dette verset er hva han oppdaget gjennom reisen.
Hva mener Thoth med at intet er nytt?
I tavle 12, vers 10–16, finner vi en særlig interessant forklaring. Der forteller han hvordan menneskeheter reiser seg og faller, mens stadig nye bølger av bevissthet stiger opp fra Avgrunnen og beveger seg mot Lyset.
Thoth beskriver hvordan mennesker som tidligere levde nær dyrenes stadium, utviklet omfattende kunnskap og visdom. Men han forteller også at andre hadde nådd enda høyere før dem, og senere hadde gått under.
Når en sivilisasjon forsvinner, kan dens kunnskap gå tapt. Nye mennesker overtar dens plass og begynner sin egen utvikling. Det som fremstår som nye oppdagelser, kan dermed være gjenoppdagelser av kunnskap tidligere sivilisasjoner allerede hadde.
Dette gir oss en mulig forklaring på Thoths utsagn.
Han kan ha sett at de store utviklingsmønstrene gjentar seg, og at menneskestadiet gjennomgås av stadig nye bølger av bevissthet.
Her får vi også en viktig forbindelse til tavle 11, vers 4–5. Thoth forteller hvordan han møtte mennesker som knapt hadde utviklet seg utover dyrenes stadium, samtidig som hans egen sivilisasjon hadde mottatt visdom fra langt mer utviklede stjernefødte raser.
Mennesket fremstår dermed ikke som skapelsens endelige utviklingsstadium, men som ett av mange stadier som bevisstheten gjennomgår.
Dette harmonerer med modellen vår, hvor Det store mentale plan rommer en lang utvikling gjennom biologiske former. Menneskestadiet kan representere en viktig overgang, men er ikke nødvendigvis unikt for vår tidsalder eller vår verden.
Likevel må vi undersøke uttrykket «intet er nytt» nærmere.
I tavle 11, vers 12, sier Mester Ni uttrykkelig at ingen bevissthet følger nøyaktig den samme veien som en annen. Hvis alle gjorde det, ville utviklingen bare være meningsløs gjentakelse.
Og i vers 5 i denne tavlen fikk vi høre at Sannheten stadig vokser.
Dette kan antyde et viktig skille mellom gjentakelse av utviklingsmønstre og gjentakelse av erfaringer.
En ny bølge av bevissthet kan gjennomgå de samme grunnleggende stadiene som tidligere bølger, men følge sin egen vei og utvikle erfaringer som aldri tidligere har eksistert i akkurat denne formen.
Dermed kan skapelsen være syklisk uten at utviklingen bare består av gjentakelser.
Her finner vi også en forbindelse til tavle 9, vers 24, hvor Thoth oppdaget at fremtiden rommet nøkkelen til den visdommen han søkte. Fortiden kan avsløre skapelsens gjentakende mønstre, mens fremtiden fortsatt kan romme erfaringer og muligheter som ennå ikke er virkeliggjort.
Verset bekrefter at Thoth utforsket tiden ved å frigjøre bevisstheten fra kroppen og anvende bestemte bevegelser gjennom rom-tiden. Hans erkjennelse av at intet er nytt, kan forstås som en oppdagelse av skapelsens gjentakende utviklingsmønstre. Stadig nye bølger av bevissthet gjennomgår menneskestadiet, mens sivilisasjoner vokser frem, forsvinner og etterfølges av nye. Men dette utelukker ikke virkelig utvikling. Hver bevissthet følger sin egen vei og kan bidra med erfaringer og visdom som ikke tidligere har vært virkeliggjort. Slik kan syklusenes grunnleggende mønstre gjenta seg, samtidig som den større helheten fortsetter å utvikles.
Relevante vers
Tavle 1, vers 19–22: Thoth beveger seg utenfor den vanlige syklusen av liv og død. Han beskriver også hvordan bølger av bevissthet forlater Atlantis og erstattes av andre.
Tavle 2, vers 32–35: Menneskenes sjeler gjennomgår gjentatte overganger mellom liv og død, men fortsetter å utvikle seg gjennom stadig nye former.
Tavle 5, vers 44–49: Thoth søker stadig dypere kunnskap gjennom tidsaldrene. Den voksende visdommen viser at gjentakende sykluser også kan innebære utvikling.
Tavle 7, vers 6–7: De store syklusene springer frem fra likevekt og beveger seg gjennom en større Orden. Samtidig beskrives selv Uendeligheten som noe som gjennomgår forandring.
Tavle 8, vers 23–30: Thoth reiser utenfor kroppen og beveger seg gjennom rommets kurver for å unnslippe Barrierens voktere. En viktig parallell til selve tidsreisens fremgangsmåte.
Tavle 9, vers 10–11: Thoth forlater kroppen og oppdager rommets vinkler og kurver. Materien beskrives samtidig som noe som stadig gjennomgår forandring.
Tavle 9, vers 24: Thoth reiser tilbake til tidens begynnelse, men oppdager at fremtiden inneholder nøkkelen til den visdommen han søker. En viktig nyanse til utsagnet om at intet er nytt.
Vers 5: Selv syklusenes mestre har ikke nådd sitt endelige mål, fordi Sannheten stadig vokser.
Vers 9–12: Tidens struktur, bevissthetens bevegelse gjennom hendelser og Thoths oppdagelse av en fremgangsmåte for å forandre sin plass i tiden.
Vers 19–21: De store kosmiske syklusene beskrives som hjul innenfor en større Orden. Alt som eksisterer, beveger seg mot stadig større foreninger.
Tavle 11, vers 4–5: Thoth forteller hvordan han hjalp mennesker som knapt hadde utviklet seg utover dyrenes stadium, mens hans eget folk hadde mottatt kunnskap fra mer utviklede sivilisasjoner.
Tavle 11, vers 10–15: Bevisstheten utvikles gjennom forskjellige sykluser. Særlig vers 12 understreker at ingen bevissthet følger nøyaktig samme vei som en annen, mens vers 14–15 knytter syklusene til ervervelse av kunnskap og visdom.
Tavle 12, vers 2–4: Fremtiden er ikke fastlagt, men formes gjennom årsak og virkning. Gjentakende mønstre innebærer derfor ikke nødvendigvis forutbestemte hendelsesforløp.
Tavle 12, vers 9–16: Stadig nye bølger av bevissthet gjennomgår menneskestadiet. Sivilisasjoner reiser seg og faller, og glemt kunnskap blir senere gjenoppdaget. Den viktigste parallellen til uttrykket «intet er nytt».
Tavle 14, vers 23–26: Forskjellige eksistenstilstander og sjelens vei gjennom dem. Kan belyse hvordan de samme grunnleggende utviklingsstadiene inngår i en større kosmisk Orden.
Seek ye, O man, to learn the pathway that leads through the spaces that are formed forth in time.
Søk, o menneske, å forstå veien som fører gjennom de rommene som dannes i tiden.
Thoth oppfordrer nå mennesket til å søke kunnskap om veiene som fører gjennom de forskjellige rommene som dannes i tiden.
Dette er en videreføring av hans egne erfaringer, hvor han gjennom bestemte bevegelser frigjorde seg fra sin vanlige plass i tiden og fikk adgang til andre områder av rom-tiden.
Men formuleringen om at rommene dannes i tiden, tilfører en interessant opplysning.
I tavle 9, vers 13–16, beskriver Thoth hvordan forskjellige verdener eksisterer sammenvevd, men likevel adskilt gjennom tiden.
Her får vi altså to beskrivelser som utfyller hverandre: Tiden kan både inngå i dannelsen av forskjellige rom og bidra til å holde dem atskilt.
Innenfor vår modell har vi tidligere undersøkt hvordan Altets skapende Tanke gir opphav til en syklus hvor tid, rom og materie kommer til uttrykk. Denne syklusen inneholder igjen mindre sykluser med forskjellige betingelser.
Det kan derfor tenkes at de forskjellige rommene Thoth beskriver, ikke bare eksisterer side om side, men også oppstår og utvikles gjennom de større syklusenes forløp.
Dette får en forbindelse til tavle 11, vers 10–16, hvor forskjellige rom-tider beskrives som områder hvor bevisstheten gjennomgår ulike utviklingsprosesser.
Kunnskap om veiene mellom disse rommene kan dermed innebære mer enn evnen til å bevege seg mellom forskjellige steder. Det kan også innebære forståelse av hvordan ulike eksistensområder dannes, opprettholdes og forbindes gjennom de universelle lovene.
Verset antyder at rom og tid inngår i en felles skapelsesprosess, hvor forskjellige rom dannes gjennom syklusenes utvikling. Tiden kan både bidra til dannelsen av disse rommene og opprettholde skillet mellom dem. Ved å forstå lovmessighetene som forbinder dem, kan bevisstheten utvikle større frihet til å bevege seg mellom forskjellige områder av rom-tiden.
Relevante vers
Tavle 7, vers 13–16: Syklusene beskrives som forskjellige rom-tider, og kunnskap om deres sirkulære bevegelser kan gi frihet til å bevege seg mellom dem.
Tavle 8, vers 21–30: Rom-tidens grenser, vinkler og kurver. Viser hvordan forskjellige geometriske bevegelser kan gi tilgang til eller hindre passasje mellom områder.
Tavle 9, vers 13–16: Verdener eksisterer sammenvevd, men holdes atskilt gjennom tiden. Den viktigste parallellen til dette verset.
Vers 7–10: Den skapende Tanken og fremveksten av tidens lov. Gir bakgrunnen for hvordan rom kan oppstå innenfor en skapelsessyklus.
Vers 12–13: Thoth oppdager hvordan han kan endre sin plass i tiden og utforske forskjellige rom.
Vers 19–24: Syklusenes bevegelser og verdener innenfor verdener, holdt atskilt gjennom Loven.
Tavle 11, vers 10–16: Forskjellige rom-tider inngår i en større Orden og danner betingelsene for ulike utviklingsveier for bevisstheten.
Forget not, O man, with all of thy seeking that Light is the goal ye shall seek to attain. Search ye for the Light on thy pathway and ever for thee the goal shall endure.
Glem ikke, o menneske, at i all din søken er Lyset målet du skal nå. Søk Lyset på din vei, og for deg skal målet alltid bestå.
Thoth minner nå mennesket om at Lyset alltid skal være målet for dets søken. Oppfordringen kommer umiddelbart etter at han har beskrevet hvordan han frigjorde seg fra kroppen, utforsket tidens mysterier og oppdaget en fremgangsmåte for å bevege seg mellom forskjellige områder av rom-tiden.
Plasseringen av verset er interessant.
Thoth har nettopp fortalt om en kunnskap som gir adgang til verdener og tidsområder som ellers er utilgjengelige. Men før han fortsetter undervisningen, understreker han at menneskets egentlige mål fortsatt er Lyset.
Dette kan forstås som en påminnelse om at kunnskap og makt ikke nødvendigvis er det samme som åndelig utvikling.
En særlig tydelig parallell finner vi i tavle 8, vers 28–33. Der beskriver Thoth hvordan han ved hjelp av rommets kurver unnslapp Barrierens voktere. Han advarer deretter mennesket mot å forsøke å bryte gjennom barrierene, og oppfordrer det i stedet til å utvikle sitt eget Lys.
Begge steder finner vi altså den samme rekkefølgen: Først beskriver Thoth en fremgangsmåte som gir større frihet i rom-tiden. Deretter understreker han at Lyset fortsatt er målet.
Men dette er kanskje bare én side av undervisningen.
Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten gjennom indre utvikling kan forandre sin egen tilstand. Det er derfor interessant å se nærmere på metodene Thoth gir for å frigjøre bevisstheten fra kroppen.
I tavle 4, vers 33–36, beskriver han en fremgangsmåte som begynner med stillhet og frigjøring fra begjær. Han omtaler også avhold fra mat som et middel til å mestre bindingen til kroppens behov.
Deretter beskriver han hvordan mennesket skal legge seg i mørket, rette oppmerksomheten innover og samle sin sjelskraft. Gjennom konsentrasjon, indre forestillinger og vibrasjon skal sjelen frigjøres fra sine bindinger.
Det interessante er hva som følger.
I vers 37–42 knytter Thoth denne frigjøringen til den kosmiske Flammen, som mennesket selv er en gnist av. Han gir også en bønn hvor mennesket søker større harmoni mellom sin egen flamme og den universelle Ilden.
Her finner vi altså en sammenheng mellom frigjøringen fra kroppen og menneskets forbindelse med det indre Lyset.
En annen fremgangsmåte beskrives i tavle 15, vers 17–18. Her legger Thoth vekt på at kroppen skal være i ro, sinnet stille og oppmerksomheten rettet mot frigjøring. Han gir også et bestemt Ord som skal gjentas mentalt.
I vers 19–22 beskriver han deretter en annen metode for å nå Amentis haller. Her understrekes betydningen av et rent sinn, en klar hensikt og en indre forestilling om stedet bevisstheten søker.
Det er bemerkelsesverdig at fremgangsmåtene er forskjellige, men at de alle legger stor vekt på bevissthetens egen tilstand.
Vi finner enda en forbindelse i tavle 9, vers 2–5. Her blir mennesket oppfordret til å utvikle en høy vibrasjon som gjør det ett med Lyset. Like etter beskriver Thoth nødvendigheten av å frigjøre seg fra kroppen for å utforske de omkringliggende eksistensplanene.
Dette åpner for at søken etter Lyset ikke bare er et overordnet åndelig mål, men også kan ha betydning for bevissthetens evne til å frigjøre seg fra sine vanlige begrensninger.
Men vi bør skille mellom selve frigjøringen fra kroppen og muligheten til å bevege seg videre til høyere eksistensområder.
I tavle 15, vers 24–27, får vi en særlig interessant beskrivelse. Etter at bevisstheten har forlatt kroppen, møter den barrierer og voktere. For å få adgang skal den erklære sin egen identitet som Lys og sin frihet fra Mørket.
Her synes forbindelsen mellom indre tilstand og adgang til høyere områder å være enda tydeligere.
Det kan innebære at evnen til å forlate kroppen er én ferdighet, mens evnen til å bevege seg fritt gjennom forskjellige eksistensområder krever ytterligere utvikling.
Da får dette verset en dobbelt betydning.
Lyset er målet for menneskets åndelige utvikling. Men den samme utviklingen kan også gjøre bevisstheten stadig bedre i stand til å anvende de universelle lovene og frigjøre seg fra begrensningene i den eksistensformen den befinner seg i.
Her finner vi også en forbindelse til tavle 9, vers 36, hvor Thoth oppfordrer mennesket til å søke enhet med Lyset mens det fortsatt befinner seg i kroppen.
Denne undervisningen kan forstås som at menneskets viktigste arbeid skjer gjennom utviklingen av dets egen bevissthet. Frigjøring fra kroppen kan åpne for nye erfaringer, men den varige utviklingen mot Lyset må finne sted gjennom bevissthetens egen transformasjon.
Verset minner mennesket om at Lyset alltid er målet, selv når det oppnår kunnskap om rom-tidens mysterier og evnen til å bevege seg utenfor kroppen. Samtidig antyder andre deler av teksten at søken etter det indre Lyset kan være nært forbundet med selve frigjøringen. Gjennom stillhet, konsentrasjon, vilje og utvikling av større indre harmoni kan bevisstheten innenfor tekstens modell gradvis endre sitt forhold til kroppens begrensninger. Men frigjøring fra kroppen, adgang til høyere eksistensområder og den varige utviklingen mot enhet med Lyset er forskjellige stadier som ikke nødvendigvis oppnås samtidig.
Relevante vers
Tavle 1, vers 39–40: Faste beskrives som en renselse før adgang til Amentis skjulte områder gjennom Thoths pyramide. En forbindelse mellom forberedelse og adgang til høyere kunnskap.
Tavle 4, vers 29–32: Frigjøring knyttes til visdom, Orden og menneskets forbindelse med Altet. Gir bakgrunnen for den etterfølgende metoden.
Tavle 4, vers 33–36: En konkret beskrivelse av frigjøring fra kroppen gjennom stillhet, mestring av begjær, avhold fra mat, konsentrasjon og indre forestillinger.
Tavle 4, vers 37–43: Den frigjorte bevisstheten forbindes med den kosmiske Flammen. Thoth gir en bønn om større harmoni mellom menneskets indre flamme og Altets Lys.
Tavle 6, vers 24–26: Mennesket må overvinne frykten og holde Lyset som sitt mål, også når det søker skjult kunnskap og større krefter.
Tavle 7, vers 25–29: Thoth søker frigjøring gjennom den universelle Lys-sjelen. I vers 28 oppfordres mennesket uttrykkelig til å rette tankene innover og finne Lyset i sitt eget indre.
Tavle 8, vers 21–33: Thoths utforskning av rom-tidens yttergrenser og møtet med Barrierens voktere. Særlig vers 31–33 knytter muligheten til å passere barrierene til utviklingen av eget Lys.
Tavle 9, vers 2–7: Mennesket oppfordres til å utvikle høyere vibrasjon og bli ett med Lyset. I vers 5 beskrives også nødvendigheten av å forlate kroppen for å utforske andre eksistensplan.
Tavle 9, vers 10–18: Thoths reiser utenfor kroppen, rommets vinkler og kurver, og opplysningen om at nøkkelen til andre verdener finnes i menneskets indre.
Tavle 9, vers 25–26: Mester Ni ber Thoth frigjøre sjelen fra kroppen for å få større kunnskap om Altets kilde.
Tavle 9, vers 33–36: Indre Orden og følelsesmessig balanse beskrives som forutsetninger for å anvende Ordet. Vers 36 oppfordrer mennesket til å bli ett med Lyset mens det fortsatt eksisterer i kroppen.
Vers 12–14: Thoths oppdagelse av hvordan bevisstheten kan forandre sin plass i tiden. Den umiddelbare bakgrunnen for påminnelsen om Lyset.
Vers 16–18: Sjelen beskrives som en gnist av den evige Flammen, og Lyset som noe som finnes selv i den materien hvor det er skjult.
Vers 30: Thoth omtaler avhold fra både mat og vann som del av et ritual for å frigjøre Lysets datter fra Arulu. Et annet eksempel på faste i teksten, men ikke samme metode som ved frigjøring fra kroppen.
Vers 35–41: Etter undervisningen om magi og de universelle lovene vender Thoth igjen tilbake til Lyset som menneskets egentlige mål.
Tavle 13, vers 3–4: Menneskets forbindelse med Livets og Dødens mysterier knyttes til en hemmelighet som finnes i dets eget hjerte.
Tavle 14, vers 4–5 og 48–49: Frigjøring fra kroppens bindinger og betydningen av indre renselse. Faste inngår også i en særskilt innvielsesforberedelse.
Tavle 15, vers 13–18: Rom, tid og vibrasjon beskrives som bindinger til jordplanet. Thoth gir en metode for frigjøring fra kroppen gjennom ro, konsentrasjon, vilje og et bestemt Ord.
Tavle 15, vers 19–22: En metode for å søke adgang til Amentis haller gjennom mental konsentrasjon, visualisering og Ordenes kraft.
Tavle 15, vers 24–27: Etter frigjøringen fra kroppen beskriver Thoth passasjen gjennom barrierer, hvor bevisstheten erklærer sin identitet som Lys.
Let not thine heart turn ever to darkness. Light let shine Soul be, a Sun on the way. Know ye that eternal brightness, ya shall ever find thy Soul hid in Light, never fettered by bondage or darkness, ever it shines forth a Sun of the Light.
La ikke ditt hjerte vende seg mot Mørket. La din sjel skinne av Lys, som en sol på veien. Vit at du alltid vil finne din sjel skjult i det evige Lyset, aldri bundet av trelldom eller Mørket, men alltid strålende som en Lysets sol.
Thoth oppfordrer mennesket til ikke å vende hjertet mot Mørket, men la sjelen skinne som en Lysets sol. Samtidig forteller han at sjelen alltid finnes skjult i det evige Lyset, og at den aldri er bundet av Mørket.
Det er særlig interessant at Thoth beskriver sjelens Lys som noe som allerede eksisterer, uavhengig av den tilstanden mennesket befinner seg i.
I tavle 3, vers 17–18, finner vi en nær parallell. Der beskrives mennesket som en ild som brenner gjennom natten, men som aldri slukkes av Mørkets slør. I tavle 2, vers 30–35, ser Thoth hvordan menneskenes sjeler fremstår som flammer med forskjellig styrke. Noen lyser kraftig, andre svakt, men selv når Mørket omslutter dem, fortsetter flammen å eksistere.
Disse beskrivelsene kan gi oss en viktig forklaring på forholdet mellom sjelens grunnleggende natur og dens nåværende bevissthetstilstand.
Innenfor modellen vår bærer all bevissthet det samme grunnleggende Lyset som har sitt opphav i Altet. Dette Lyset er ikke noe som først oppstår gjennom menneskets utvikling. Det eksisterer allerede som en del av bevissthetens innerste natur.
Men evnen til å uttrykke Lyset kan variere.
Når Thoth beskriver sjeler som lyser med forskjellig styrke, kan det derfor være uttrykket for Lyset som varierer, ikke nødvendigvis det grunnleggende Lyset de bærer.
Her blir neste vers særlig interessant. Der forteller Thoth at sjelen eksisterer som en gnist av den sanne Flammen, selv når den er skjult i Mørket.
Vi får dermed to beskrivelser som tilsynelatende er forskjellige: Sjelen er skjult i Lyset, men samtidig skjult i Mørket.
Kanskje beskriver Thoth to forskjellige perspektiver.
Sett fra den manifesterte eksistensen kan sjelens Lys være skjult bak de begrensningene som følger med dens nåværende tilstand. Men sett fra dens grunnleggende forbindelse med Altet eksisterer det samme Lyset fortsatt, uavhengig av disse begrensningene.
Da får utsagnet om at sjelen aldri er bundet av Mørket, en dypere betydning. Mørket kan begrense bevissthetens evne til å uttrykke sitt Lys, uten å kunne utslette dets grunnleggende forbindelse med Kilden.
Men hvorfor omtaler Thoth sjelen som en sol?
I tavle 8, vers 11, beskriver han hvordan mennesket gjennom visdom kan bli en Lysets sol uten form. I tavle 4, vers 20–22, beskrives en tilsvarende utvikling hvor sjelen frigjør seg og blir en av solene som lyser opp det ytre Mørket.
Dette antyder at solen kan representere mer enn sjelens evne til å motta Lys. Den kan også representere en bevissthet som har utviklet evnen til selv å utstråle Lyset med større kraft.
I tavle 11, vers 26, knyttes denne utviklingen til menneskets evne til å skape stadig mer harmoniske årsaker. Sjelens utvikling mot å bli en Lysets sol innebærer dermed også større evne til å anvende de universelle lovene.
Dette gir oss en interessant forbindelse til vår forståelse av bevissthetens utvikling gjennom stadig større foreninger. En mer omfattende bevissthet kan tenkes å uttrykke Lyset med større kraft og gjennom flere former, uten at vi dermed behøver å fastslå at enhver Lysets sol representerer en bestemt sammensmeltning.
Innenfor modellen vår kan utviklingen mot å bli en Lysets sol også forbindes med overgangen til Det store åndelige plan, hvor bevisstheten ikke lenger er avhengig av den biologiske formen. Men heller ikke denne overgangen innebærer at den endelige sammensmeltningen med Altet har funnet sted.
Verset understreker at sjelens grunnleggende Lys alltid eksisterer, selv når bevisstheten befinner seg i en tilstand hvor dette Lyset bare kommer svakt til uttrykk. Mørket kan begrense manifestasjonen av Lyset, men ikke utslette dets forbindelse med Kilden. Gjennom utvikling kan bevisstheten gradvis uttrykke Lyset med større kraft, inntil den selv fremstår som en Lysets sol. Dette kan representere en stadig større evne til å formidle Altets Lys og virke i harmoni med de universelle lovene, uten at bevissthetens videre utvikling dermed er avsluttet.
Relevante vers
Tavle 2, vers 28–35: Menneskenes sjeler beskrives som flammer med forskjellig lysstyrke, omsluttet av Mørket, men aldri fullstendig slukket. En særlig viktig parallell til sjelens grunnleggende Lys.
Tavle 3, vers 14–20: Den indre Ilden forbindes med den evige Ilden. Menneskets flamme fortsetter å eksistere selv når den er skjult av Mørket.
Tavle 3, vers 44–45: Mennesket oppfordres til å la sin egen flamme stråle som morgensolen. En forbindelse mellom visdom og sjelens evne til å uttrykke Lys.
Tavle 4, vers 17–22: Mennesket beskrives som en sol født av Solen. Gjennom utviklingen kan sjelen bli en av solene som lyser opp Mørket, og senere fortsette sin vandring mot Kilden.
Tavle 6, vers 24–26: Solen beskrives som et symbol på Lyset ved enden av menneskets vei. Frigjøring fra frykt og Mørket knyttes til kunnskap og visdom.
Tavle 7, vers 21–28: Syklusenes mestre beskriver formløs eksistens og kropper av Lys. Mennesket oppfordres til å finne Lys-sjelen i sitt eget indre.
Tavle 8, vers 10–11: Mennesket beskrives som et vesen av jord og ild. Gjennom visdom kan det bli en Lysets sol uten form.
Tavle 9, vers 2–7: Menneskets indre Lys beskrives som det samme store Lyset som eksisterer i kosmos. Mennesket oppfordres til å utvikle seg til en formidler av dette Lyset.
Tavle 9, vers 19–23: Mennesket beskrives som født av Lyset, selv om Mørket omgir det. Det oppfordres til å frigjøre sin Lys-form og la Lyset skinne gjennom kroppen.
Tavle 9, vers 33–36: Indre Orden og utvikling mot en tilstand av Lys. Mennesket oppfordres til å søke enhet med Lyset mens det fortsatt eksisterer i kroppen.
Vers 15: Lyset fremheves som målet for menneskets søken, også når det utvikler kunnskap om rom-tidens mysterier.
Vers 17–18: Sjelen beskrives som en gnist av den sanne Flammen, mens Lyset også finnes i all formet materie. Viktig for skillet mellom sjelens grunnleggende Lys og dens manifesterte tilstand.
Vers 35–40: Thoth beskriver hvordan frykt og Mørket holder bevisstheten bundet, men understreker at mennesket kan frigjøre seg gjennom Lyset.
Tavle 11, vers 26–27: Mennesket oppfordres til å utvikle større visdom og skape stadig mer harmoniske årsaker. Gjennom denne utviklingen kan det bli en Lysets sol.
Tavle 12, vers 21–22: Menneskehetens utvikling mot Kilden og en fremtidig tilstand som Lysets barn. En videreføring av solsymbolikken på et større utviklingsnivå.
Tavle 13, vers 15–20: Beskriver overgangen fra biologisk eksistens til et høyere Lys-plan, hvor sjelen kan fortsette sin utvikling uavhengig av den tidligere formen.
Tavle 15, vers 4: Mørket forbindes med uorden og Lyset med Orden. Transformasjonen fra Mørket til Lyset beskrives som et grunnleggende formål med menneskets eksistens.
Aye, know, though hidden in darkness, your Soul, a spark of the true flame, exists. Be ye One with the greatest of all Lights. Find at the SOURCE, the END of thy goal.
Ja, vit at selv om den er skjult i Mørket, eksisterer din sjel – en gnist av den sanne Flammen. Vær ett med det største av alt Lys. Ved Kilden finner du ditt endelige mål.
Thoth forteller at sjelen eksisterer som en gnist av den sanne Flammen, selv når den er skjult i Mørket. Han oppfordrer mennesket til å bli ett med det største av alt Lys og avslutter med å vise til Kilden som det endelige målet.
Her finner vi en forbindelse mellom bevissthetens opprinnelse og dens endelige bestemmelsessted.
I det foregående verset fikk vi høre at sjelen alltid finnes skjult i det evige Lyset. Nå understreker Thoth at dette fortsatt gjelder når sjelen er skjult i Mørket.
Dette harmonerer med vår forståelse av at Mørket kan begrense Lysets uttrykk, men aldri utslette dets eksistens. Bevisstheten kan gjennom sine erfaringer og valg komme i tilstander hvor dens indre Lys knapt kommer til uttrykk. Likevel består forbindelsen med Kilden.
I tavle 2, vers 32–36, beskriver Thoth hvordan menneskenes sjeler fortsetter å brenne som flammer, selv når de omsluttes av Mørket. Det er deres uttrykk og tilstand som forandres, ikke deres grunnleggende forbindelse med Lyset.
Men Thoth forteller også at Kilden er sjelens endelige mål.
En særlig viktig parallell finner vi i tavle 12, vers 21. Der beskrives Kilden som den evige Flammen og opphavet til all visdom, hvor begynnelsen og slutten på alle ting er ett.
Dette samsvarer med vår forståelse av det store havet av bevissthet, hvor all bevissthet har sitt opphav, og som den gjennom skapelsens sykluser beveger seg tilbake mot.
Her finner vi også en bemerkelsesverdig beskrivelse i tavle 4, vers 21. Thoth sammenligner sjelens vandring med stjernenes Lys, som til slutt vender tilbake til den store Kilden.
Sammenligningen kan antyde at tilbakevendingen ikke bare handler om at sjelen finner tilbake til en tidligere tilstand. Gjennom utviklingen kan bevisstheten ha gjennomgått omfattende transformasjoner og foreninger som gjør at den vender tilbake som del av en langt større helhet.
I tavle 11, vers 18–20, utdyper Mester Ni dette forholdet. All bevissthet beskrives som deler av den samme enheten, men eksisterer på forskjellige utviklingsnivåer. Alle har sitt opphav i den samme Kilden, og alle vender tilbake til den.
Dette gir oss et viktig skille.
Bevisstheten er allerede ett med Altet gjennom det grunnleggende Lyset den bærer. Men dette er ikke det samme som at den har gjennomgått den endelige sammensmeltningen med Altet.
I tavle 7, vers 23, beskriver Mester Ni hvordan to blir én, og hvordan én til slutt blir Altet. Innenfor vår modell kan dette representere de virkelige bevissthetsforeningene som finner sted gjennom den lange utviklingen.
Her bør vi også bevare skillet mellom overgangen til Det store åndelige plan og den endelige tilbakevendingen til Kilden. Bevisstheten kan frigjøre seg fra avhengigheten av den biologiske formen og likevel ha en omfattende videre utvikling foran seg.
Kilden representerer dermed ikke bare stedet hvor reisen begynte, men også det endelige målet for denne større vandringen.
Vi har tidligere undersøkt hvordan den skapende Tanken manifesterer universer gjennom store sykluser, og hvordan manifestasjonen senere vender tilbake til sitt opphav.
Dette verset kan forstås som den samme prosessen sett fra den individuelle bevissthetens perspektiv.
Verset beskriver sjelen som en gnist av den sanne Flammen, med en grunnleggende forbindelse til Kilden som aldri kan utslettes av Mørket. Gjennom skapelsens sykluser utvikler bevisstheten seg fra sine enkleste former mot stadig større visdom og foreninger. Den er allerede ett med Altet gjennom det Lyset den bærer, men den endelige sammensmeltningen med det store havet av bevissthet ligger fortsatt foran den. Slik blir Kilden både bevissthetens opprinnelse og dens endelige mål – stedet hvor begynnelsen og slutten møtes.
Relevante vers
Tavle 2, vers 30–39: Menneskenes sjeler beskrives som flammer som vokser og forandres gjennom liv og død. Mørket kan tilsløre dem, men ikke slukke deres grunnleggende Lys.
Tavle 3, vers 14–20: Den indre Ilden har forbindelse med den evige Ilden. Menneskets flamme kan frigjøres fra Mørket og fortsette mot sitt større opphav.
Tavle 4, vers 20–22: Sjelen beskrives som en Lysets sol. Stjernenes Lys vender tilbake til den store Kilden, på samme måte som sjelen fortsetter sin vandring mot opphavet.
Tavle 4, vers 38–41: Mennesket beskrives som en gnist av den kosmiske Flammen. Bønnen om å bli trukket nærmere den store Ilden belyser forbindelsen mellom den individuelle flammen og Altet.
Tavle 7, vers 23–28: Bevissthetens utvikling mot større foreninger, hvor to blir én og én blir Altet. Thoth oppfordrer samtidig mennesket til å finne Lys-sjelen i sitt eget indre.
Tavle 9, vers 19–22: Mennesket beskrives som født av Lyset. Erindring om denne opprinnelsen knyttes til frigjøring fra Mørkets bindinger.
Tavle 9, vers 25–30: Thoth søker kilden til Altet. Flammen beskrives som kilden til alle ting, hvor skapelsens muligheter eksisterer som potensial. Mennesket beskrives også som ett med denne Ilden.
Vers 15–16: Lyset beskrives som det egentlige målet for menneskets søken. Sjelen finnes alltid i det evige Lyset, selv når den er tilslørt av Mørket.
Vers 18: Lyset beskrives som grunnlaget for alt liv og som iboende i all formet materie. Understøtter vår forståelse av at det samme grunnleggende Lyset eksisterer gjennom alle utviklingsstadier.
Vers 19–21: Thoth får innblikk i de store kosmiske syklusenes bevegelser og deres utvikling mot større foreninger. Kan belyse tilbakevendingen til Kilden på kosmisk nivå.
Tavle 11, vers 18–20: All bevissthet inngår i den samme grunnleggende enheten, men eksisterer på forskjellige utviklingsnivåer. Alle har sitt opphav i Kilden og vender tilbake til den.
Tavle 12, vers 21–22: Kilden beskrives som opphavet til all visdom og stedet hvor begynnelsen og slutten på alle ting er ett. Den tydeligste parallellen til dette versets avslutning.
Tavle 12, vers 27: Thoth oppfordrer mennesket til å forene sjelen med den store Essensen og bevisstheten med det store Lyset.
Tavle 14, vers 14: Den grenseløse enheten beskrives som en sirkel uten begynnelse og slutt, hvor den Ene eksisterer i alt. En mulig parallell til Altets tidløse natur.
Tavle 15, vers 4: Lyset og Mørket beskrives som uttrykk for den samme grunnleggende naturen. Transformasjonen fra Mørket til Lyset understreker at utviklingen handler om tilstand, ikke om å skape Lyset fra ingenting.
Light is life, for without the great Light nothing can ever exist. Know ye, that in all formed matter, the heart of Light always exists. Aye, even though bound in the darkness, inherent Light always exists.
Lys er Liv, for uten det store Lyset kan ingenting eksistere. Vit dette: I all formet materie finnes alltid Lysets hjerte. Ja, selv når det er bundet i Mørket, eksisterer det iboende Lyset alltid.
Thoth forteller at Lys er Liv, og at ingenting kan eksistere uten det store Lyset. Han understreker at Lysets hjerte finnes i all formet materie, selv når Lyset er bundet i Mørket.
Dette verset utvider perspektivet fra menneskets sjel til hele den materielle skapelsen.
I de foregående versene har Thoth beskrevet sjelen som en gnist av den sanne Flammen, med sitt opphav i det store havet av bevissthet. Nå får vi vite at den samme grunnleggende forbindelsen med Lyset eksisterer i all materie.
Dette er særlig interessant i sammenheng med tavle 7, vers 4–5, hvor Thoth forteller at den uendelige bevisstheten eksisterer skjult i det endelige, og at alt som eksisterer, kommer fra Lyset.
Innenfor vår modell innebærer dette at bevissthet ikke først oppstår når materien har utviklet tilstrekkelig kompliserte biologiske strukturer. Den finnes allerede i materiens enkleste bestanddeler, men kommer til uttrykk gjennom forskjellige grader av organisering.
Her får vi en viktig forbindelse til tavle 13, vers 6–10.
Thoth beskriver der Jorden som levende, på samme måte som mennesket er levende i sin form. Livets blomst fremstilles som et sentrum hvorfra Ånd strømmer gjennom Jorden og opprettholder dens former.
I vers 9 sier han dessuten at alt som eksisterer og har form, er levende gjennom Livets Ånd og balansen mellom polene.
Disse utsagnene gir oss et grunnlag for å forstå begrepet Liv i en langt videre betydning enn det biologiske livet vi kjenner.
Innenfor vår modell kan Det store fysiske plan romme materie, eter og energi som alle bærer grader av bevissthet, mens Det store mentale plan representerer en videre organisering hvor biologiske livsformer og menneskets utviklingsstadium kommer til uttrykk.
Det betyr at Livet som universelt prinsipp ikke nødvendigvis er identisk med biologisk liv. Biologisk liv kan snarere være én av mange måter dette prinsippet manifesteres på.
Men det mest interessante er kanskje forholdet mellom Lyset og Mørket.
Thoth forteller at Lyset eksisterer selv når det er bundet i Mørket.
I tavle 15, vers 4, beskrives Mørket som uorden og Lyset som Orden. Samtidig får vi vite at begge har sitt opphav i den samme Kilden.
Når disse utsagnene ses i sammenheng, oppstår en interessant forståelse: Mørket kan ikke representere et fullstendig fravær av det grunnleggende Lyset. Hvis det gjorde det, ville heller ingenting kunne eksistere der.
Mørket kan derfor innenfor vår modell forstås som en tilstand hvor Lysets uttrykk er begrenset av den eksisterende organiseringen.
Dette gjelder ikke bare menneskets bevissthet, men kan også ha betydning for materiens forskjellige utviklingsstadier.
Vi har tidligere undersøkt hvordan mindre fragmenter av bevissthet gjennom virkelige foreninger kan bli til stadig større bevissthetsenheter.
Det er mulig at en slik utvikling innebærer at Lyset gradvis får nye muligheter til å komme til uttrykk gjennom større og mer omfattende organiserte former.
Her bør vi likevel ikke trekke den konklusjonen at større fysisk kompleksitet alltid innebærer større bevissthet. De konkrete lovmessighetene som styrer disse foreningene, har vi ennå ikke avklart.
Det avgjørende er at Lyset allerede eksisterer i utgangspunktet. Utviklingen handler dermed ikke om å skape Lyset fra ingenting, men om hvordan det kan komme til uttrykk gjennom forskjellige former og bevissthetstilstander.
Verset understreker at Lyset er en grunnleggende forutsetning for all eksistens, og at det finnes i all formet materie. Innenfor vår modell innebærer dette at selv materiens minste bestanddeler bærer grader av bevissthet og har sitt opphav i Altets Lys. Det universelle Livet må dermed skilles fra det biologiske livet, som representerer en senere og mer organisert manifestasjon. Mørket kan begrense Lysets uttrykk, men aldri utslette dets eksistens. Gjennom skapelsens utvikling kan stadig større former og bevissthetsforeninger gi Lyset nye muligheter til å komme til uttrykk, samtidig som den grunnleggende forbindelsen med Kilden alltid består.
Relevante vers
Tavle 2, vers 8–10: Livets blomst i Amentis haller beskrives som en kilde til Lys og Liv, som opprettholder og fornyer den livgivende kraften.
Tavle 2, vers 30–38: Menneskenes sjeler fremstår som flammer med forskjellig lysstyrke, men ingen av dem kan fullstendig slukkes av Mørket. En parallell til Lysets uforgjengelige natur.
Tavle 3, vers 14–21: Den indre Ilden beskrives som en kraft som gjennomtrenger materien. Formene gjennomgår stadige transformasjoner, mens den grunnleggende eksistensen videreføres.
Tavle 3, vers 25–26: Thoth beskriver Lyset som Liv og forteller at den store Ildens Lys finnes skjult i menneskets indre.
Tavle 4, vers 13–16: Lyset beskrives som menneskets arv, mens eteren fremstilles som et medium som kan organiseres til materielle former. En mulig forbindelse mellom Ånd og materiens manifestasjon.
Tavle 7, vers 4–6: Den uendelige bevisstheten finnes skjult i det endelige. Alt kommer fra Lyset, som igjen kommer fra Altet. Orden og Lov beskrives som grunnlaget for skapelsen.
Tavle 9, vers 4–6: Menneskets Lys er det store Lyset, som skinner gjennom den materielle formen og kan komme til uttrykk selv gjennom Mørkets slør.
Tavle 9, vers 11–14: Materien beskrives som flytende og i stadig forandring. Forskjellige verdener og mysterier eksisterer skjult i dens indre.
Tavle 9, vers 27–30: Flammen beskrives som kilden til alle ting. Orden, Ordet, Lyset og Livet knyttes til den skapende prosessen.
Vers 2: Loven fremstilles som forutsetningen for all eksistens. Gir et utfyllende perspektiv på hvorfor materien kan eksistere.
Vers 7–8: Kraft, bevegelse og vibrasjon eksisterer før materiens manifestasjon. Belyser hvordan Lyset og Ånd kan inngå i skapelsen før materielle former oppstår.
Vers 16–17: Sjelens grunnleggende Lys kan ikke utslettes av Mørket, og sjelen beskrives som en gnist fra den sanne Flammen.
Tavle 11, vers 10–12 og 18–20: Bevisstheten eksisterer på forskjellige utviklingsnivåer, men inngår i den samme grunnleggende enheten. Kan belyse forholdet mellom materiens forskjellige former og den større bevisstheten.
Tavle 13, vers 6–11: Jorden beskrives som levende, mens Livets blomst og Ånd opprettholder materielle former gjennom balanse. En av de viktigste parallellene til dette verset.
Tavle 14, vers 17–25: De grunnleggende skapelsestilstandene og forholdet mellom kaos, Liv og bevissthet. Kan belyse hvordan Lyset kommer til uttrykk gjennom forskjellige grader av organisering.
Tavle 15, vers 4: Mørket beskrives som uorden og Lyset som Orden, samtidig som begge har sitt opphav i Altet. En viktig forklaring på hvordan Lyset kan eksistere selv når det er bundet i Mørket.
Once I stood in the HALLS OF AMENTI and heard the voice of the LORDS of AMENTI, saying in tones that rang through the silence, words of power, mighty and potent. Chanted they the song of the cycles, the words that open the path to beyond. Aye, I saw the great path opened and looked for the instant into the beyond. Saw I the movements of the cycles, vast as the thought of the SOURCE could convey.
En gang sto jeg i Amentis haller og hørte røsten til Amentis mestre tale i toner som runget gjennom stillheten – ord av kraft, mektige og virksomme. De sang syklusenes sang, ordene som åpner veien til det hinsidige. Ja, jeg så den store veien åpne seg og skuet et øyeblikk inn i det hinsidige. Jeg så syklusenes bevegelser, så veldige som Kildens Tanke kunne romme.
Thoth forteller hvordan han i Amentis haller hørte syklusenes mestre fremsi mektige Ord i toner som runget gjennom stillheten. De sang syklusenes sang, og gjennom denne sangen åpnet veien seg til det hinsidige. Et øyeblikk fikk Thoth innblikk i de store kosmiske syklusenes bevegelser, så veldige som Kildens Tanke kunne romme.
Det er særlig interessant at Thoth beskriver en direkte sammenheng mellom sangen og åpningen av veien til det hinsidige. Ordene synes ikke bare å formidle kunnskap, men også å frembringe en virkning.
Her finner vi en tydelig parallell i tavle 9, vers 3, hvor Thoth oppfordrer mennesket til å synge sjelens sang og frembringe en høy vibrasjon som gjør det ett med den større helheten.
Dette kan forstås gjennom resonansprinsippet vi har utviklet i modellen vår.
Vi har tidligere undersøkt hvordan bevissthetens lys kan komme i større resonans med Altets Lys, slik at stadig mer av den universelle kunnskapen og den skapende kraften blir tilgjengelig gjennom den individuelle bevisstheten.
Men det samme grunnleggende prinsippet kan også tenkes å virke mellom forskjellige eksistensplan.
Dersom disse planene representerer forskjellige vibrasjonstilstander av Ånd, kan bestemte harmoniske forhold gjøre det mulig å etablere forbindelser mellom områder som vanligvis holdes atskilt.
Syklusenes sang kan dermed representere en bevisst anvendelse av resonans, hvor mesterne gjennom Ordet frembringer en harmonisk forbindelse med den større kosmiske Ordenen.
Her finner vi en bemerkelsesverdig parallell i tavle 4, vers 37–39, hvor Thoth beskriver den kosmiske Flammen gjennom musikk, harmonier og farger. Han forteller om en virkelighet hvor musikk og Lys inngår i den samme Ordenen.
Dette antyder at musikk og sang i Emerald Tablets ikke nødvendigvis begrenses til hørbare lydbølger. De kan også være uttrykk for vibrasjonsmessige forhold i Ånd, hvor den fysiske lyden bare representerer én manifestasjon.
I tavle 7, vers 10, forteller Thoth dessuten at syklusenes mestre kommuniserte gjennom ord som ikke hadde lyd. Dette understøtter muligheten for at de mektige tonene Thoth nå beskriver, ikke nødvendigvis skal forstås som vanlig tale eller sang.
Men det finnes en annen forbindelse som er særlig interessant.
I tavle 8, vers 12–16, beskriver Thoth hvordan mennesker påkalte vesener fra andre eksistensplan. Disse vesenene var formløse, av en annen vibrasjon og usynlige for menneskene.
Innenfor vår modell kan påkallelsene ha bestått i å frembringe bestemte resonansforhold som gjorde kontakt mellom eksistensplanene mulig.
Men Thoth forteller også at vesenene trengte blod og menneskelig medvirkning for å oppnå en form som gjorde det mulig for dem å opptre i vår verden.
Dette gir oss et viktig skille mellom å etablere kontakt med en bevissthet og å muliggjøre dens manifestasjon på et annet plan.
Resonansen kan ha åpnet forbindelsen, mens andre betingelser måtte oppfylles for at vesenene skulle kunne manifestere seg. Hvilken funksjon blodet hadde i denne prosessen, forklarer Thoth ikke nærmere.
Det mest bemerkelsesverdige er imidlertid det som følger.
I tavle 8, vers 15–16, beskriver Thoth hvordan vesenene kunne avsløres gjennom lyd, og hvordan mesterne lærte menneskene et bestemt Ord som kunne bryte sløret og drive dem tilbake til deres opprinnelige eksistensplan.
Dermed møter vi tre mulige anvendelser av det samme prinsippet: Resonans kan etablere en forbindelse, inngå i betingelsene for en manifestasjon og anvendes til å forstyrre eller oppløse forbindelsen.
Her får også fortellingen om Atlantis en dypere betydning.
I tavle 5, vers 52–59, beskriver Thoth hvordan mennesker med omfattende kunnskap åpnet forbudte veier til lavere eksistensplan. Problemet var ikke nødvendigvis at de manglet kunnskap om hvordan forbindelsene kunne åpnes, men at de manglet den nødvendige visdommen og balansen til å håndtere konsekvensene.
Dette kan forklare hvorfor den samme grunnleggende kunnskapen kunne anvendes med så forskjellige resultater.
Syklusenes mestre anvender Ordet i harmoni med Loven og åpner en vei som gir Thoth innblikk i større visdom. Andre mennesker anvender kunnskap om forbindelsene mellom planene for å oppnå makt, men slipper dermed inn krefter de ikke behersker.
Resonans er i denne forståelsen ikke i seg selv et uttrykk for Lyset eller Mørket. Den representerer en grunnleggende lovmessighet som kan anvendes med forskjellige hensikter.
Det er derfor viktig å skille mellom evnen til å åpne en forbindelse og visdommen som kreves for å anvende den.
Her får undervisningen i tavle 9, vers 32–35, betydning. Mester Ni understreker at veien til Ordet går gjennom Orden, og at mennesket må utvikle indre balanse for å kunne anvende den skapende kraften.
Det er også interessant at Thoth i dette verset bare får et øyeblikks innblikk i det hinsidige. Han forteller ikke at han selv passerer den åpne veien.
Dette harmonerer med vår forståelse av at kontakt, innsyn, passasje og varig eksistens på et annet plan er forskjellige forhold. En høyt utviklet bevissthet kan kanskje åpne en forbindelse som gjør det mulig for en annen bevissthet å observere et høyere eksistensområde, uten at denne dermed har utviklet evnen til selv å eksistere der.
Til slutt beskriver Thoth syklusenes veldige bevegelser som noe Kildens Tanke kunne romme.
I vers 7–8 fikk vi høre hvordan den målrettede Tanken ga opphav til vibrasjon og tidens lov. Nå får vi se skapelsens større organisering gjennom denne Tankens virksomhet.
Syklusenes sang kan derfor også representere en harmonisk forbindelse med den opprinnelige skapende Ordenen som Altets Tanke har manifestert.
Verset beskriver hvordan syklusenes mestre gjennom sang og kraftfulle Ord åpner en vei til det hinsidige. Innenfor vår modell kan dette forstås som en anvendelse av det universelle resonansprinsippet, hvor bestemte vibrasjonstilstander av Ånd bringes i et harmonisk forhold som gjør forbindelser mellom eksistensplan mulige. Det samme prinsippet kan bidra til å forklare både syklusenes sang og påkallelsene av vesener fra andre plan. Men kontakt, manifestasjon og oppløsning av forbindelser representerer forskjellige anvendelser som krever ulik kunnskap og mestring. Resonans gir ikke nødvendigvis fri adgang eller kontroll. Den avgjørende forskjellen ligger i bevissthetens forståelse av Loven, dens indre Orden og visdommen den anvender kreftene med.
Relevante vers
Tavle 1, vers 23–24: Mesteren anvender Ordet, og Amentis sønner benytter Logos til å forandre retningen på den store Ilden. Viser hvordan Ordet kan frembringe omfattende virkninger gjennom skapelsens Orden.
Tavle 3, vers 27–39: Syklusenes syv mestre beskrives som formidlere av Logos. Mester Fem forbindes med Ordet, Mester Syv med rom og tid, og Mester Ni med overgangen fra det formløse til form.
Tavle 4, vers 37–43: Den kosmiske Flammen beskrives gjennom musikk, harmonier, farger og Lys. Mennesket oppfordres til å bringe sin egen flamme i harmoni med den universelle Ilden. En av de viktigste parallellene.
Tavle 5, vers 12–17: Mesteren fra Unal anvender Ordet og sin bevissthet til å organisere eteren og manifestere materielle former. En forbindelse mellom Tanke, vibrasjon og materiell organisering.
Tavle 5, vers 52–59: Menneskene i Atlantis åpner forbudte veier til lavere plan. Thoth understreker nødvendigheten av balanse, og Mesteren griper inn for å gjenopprette Ordenen.
Tavle 6, vers 29–36: Thoth beskriver hvordan bestemte vibrasjoner og Ord kan påvirke menneskets tilstand og frigjøre det fra Mørkets bindinger. Særlig vers 36 knytter virkningen uttrykkelig til vibrasjon.
Tavle 7, vers 6–10: Syklusene springer frem fra likevekt og beveger seg i harmoni. Mestrene beskrives også som i stand til å kommunisere gjennom ord uten lyd.
Tavle 7, vers 13–16: Syklusenes mestre beskriver sin opprinnelse og de forskjellige lovmessighetene som forbinder syklusene. Rom og tid beveger seg i sirkler, og kunnskap om lovene kan gi adgang mellom dem.
Tavle 8, vers 12–14: Påkallelsen av vesener fra andre eksistensplan. Vesenene beskrives som formløse og av en annen vibrasjon, og blod fremstilles som en betingelse for deres manifestasjon blant menneskene.
Tavle 8, vers 15–18: Lyd og Ordet anvendes til å avsløre og drive tilbake vesenene. En særlig viktig parallell til resonans som middel til å forstyrre eller oppløse en forbindelse.
Tavle 8, vers 30–33: Ordet anvendes ved Barrierens voktere, men Thoth understreker samtidig at indre utvikling og tilstrekkelig Lys er nødvendig for å kunne passere de større barrierene.
Tavle 9, vers 3–4: Mennesket oppfordres til å synge sjelens sang og skape en høy vibrasjon som gjør det ett med den større helheten. Den tydeligste forbindelsen mellom sang og indre resonans.
Tavle 9, vers 28–35: Flammen, Ordenen og Ordet beskrives som grunnleggende skapelsesprinsipper. Evnen til å anvende Ordet knyttes til bevissthetens egen Orden.
Vers 7–8: Altets målrettede Tanke gir opphav til vibrasjon og tidens lov. Gir et mulig grunnlag for den harmoniske organiseringen av syklusene.
Vers 20–24: Thoth beskriver den større Ordenen av Ordener, syklusenes bevegelser og Ordenes evne til å åpne forbindelser mellom skjulte eksistensplan.
Vers 25–33: Thoth beskriver hvordan han selv åpnet en forbindelse til et annet eksistensplan og påkalte Lysets datter fra Arulu. Et viktig eksempel på en annen anvendelse av Ordets kraft.
Tavle 15, vers 13–18: Rom, tid og vibrasjon beskrives som forhold som binder mennesket til jordplanet. En forbindelse mellom vibrasjonstilstand og adgang til forskjellige eksistensområder.
Tavle 15, vers 19–27: Mentalt uttalte Ord, vilje og bevissthetens indre tilstand forbindes med adgang til Amentis haller og passasje gjennom barrierer.
Knew I then even Infinity is moving on to some unthinkable end. Saw I that the Cosmos is Order and part of a movement that extends to all space, a party of an Order of Orders, constantly moving in a harmony of space.
Da visste jeg at selv uendeligheten beveger seg mot en utenkelig slutt. Jeg så at kosmos er Orden og en del av en bevegelse som strekker seg gjennom alt rom – en del av en Orden av Ordener, som stadig beveger seg i rommets harmoni.
Thoth forteller nå hvordan han fikk innblikk i den større kosmiske Ordenen. Han så at selv uendeligheten beveger seg mot et mål hinsides menneskets forestillingsevne, og at kosmos inngår i en enda større Orden av Ordener, hvor alt beveger seg i harmoni.
Dette er en viktig videreføring av det foregående verset, hvor syklusenes mestre gjennom sang og kraftfulle Ord åpnet veien til det hinsidige. Thoth fikk da se syklusenes bevegelser, så veldige som Kildens Tanke kunne romme.
Nå begynner han å forstå hvordan disse bevegelsene inngår i en større helhet.
Det er særlig interessant at Thoth beskriver kosmos som en Orden som selv inngår i en Orden av Ordener.
Dette kan antyde at skapelsens forskjellige sykluser ikke bare eksisterer ved siden av hverandre, men inngår i større organiserte sammenhenger, hvor hver syklus følger sine egne lovmessigheter samtidig som den er underlagt en mer omfattende Orden.
Her finner vi en viktig forbindelse til vers 7, hvor Mesteren forklarte hvordan den første målrettede Tanken frembrakte kraft, bevegelse og vibrasjon før materien eksisterte.
Innenfor modellen vår har vi nå lagt til grunn at vibrasjon er skapelsens grunnleggende organiserende virksomhet. Den målrettede Tanken setter Ånd i bevegelse, og gjennom bestemte vibrasjonsmønstre kan forskjellige former og tilstander manifesteres.
Men dersom Tanken også frembringer selve den organiserende lovmessigheten, kan det innebære at Ordenen ligger innebygd i de vibrasjonene som oppstår gjennom den første skapende årsaken.
Dette gir oss en interessant måte å forstå uttrykket «Orden av Ordener» på.
Vi kan forestille oss hvordan forskjellige bølgemønstre kan eksistere innenfor det samme mediet. Hvert mønster følger bestemte lovmessigheter, men kan samtidig inngå i større harmoniske sammenhenger.
På tilsvarende måte kan de kosmiske syklusene representere forskjellige organiserte tilstander av Ånd, hvor de enkelte syklusenes bevegelser inngår i en større helhet.
Det er imidlertid ikke nødvendig å forstå Loven som identisk med én bestemt vibrasjon. Loven kan representere de grunnleggende forholdene som bestemmer hvilke vibrasjoner og harmoniske mønstre som er mulige. Den konkrete Ordenen kan deretter komme til uttrykk gjennom disse mønstrene.
Dette blir særlig interessant i sammenheng med tavle 11, vers 10–17.
Der forklarer Mester Ni at forskjellige sykluser arbeider med forskjellige deler av Loven. Bevissthetene på lavere utviklingsnivåer anvender mindre deler av den, mens høyere sykluser arbeider med større lovmessigheter og bidrar til å bygge en større Lov.
Det kan innebære at den samme grunnleggende skapelsesprosessen manifesterer stadig mer omfattende former for Orden, etter hvert som bevisstheten utvikler større kunnskap og mestring.
Her finner vi også en forbindelse til prinsippet om sammenheng i Kybalion: Nedenfor som ovenfor.
Den samme grunnleggende lovmessigheten kan virke gjennom materiens minste bestanddeler, gjennom menneskets bevissthet og videre gjennom de store kosmiske syklusene. Forskjellen ligger i organiseringens omfang og i bevissthetens evne til å anvende prinsippet.
Men hva betyr det at selv uendeligheten beveger seg mot en utenkelig slutt?
I tavle 7, vers 6–7, finner vi nesten den samme beskrivelsen. Der forteller Thoth at de store syklusene springer frem fra likevekt og beveger seg mot uendelighetens mål. Han sier også at selv uendeligheten en gang skal gjennomgå forandring.
Dette harmonerer med vår forståelse av skapelsen som en virksomhet hvor Altets målrettede Tanke manifesterer et univers gjennom en stor syklus, som senere gjennomgår en lang tilbakevending til Kilden.
Innenfor denne forståelsen kan uendeligheten Thoth omtaler, være den tilsynelatende grenseløse manifestasjonen som eksisterer innenfor en bestemt kosmisk syklus.
Når denne syklusen når sitt mål, kan manifestasjonen transformeres eller vende tilbake til sitt opphav, uten at Altets tidløse eksistens dermed opphører.
I neste vers beskriver Thoth hvordan alle eksisterende former vokser mot en fremtidig forening med noe annet. Det kan antyde at bevegelsen mot det endelige målet ikke bare er en oppløsning av eksisterende former, men også en prosess hvor stadig større helheter dannes.
Verset beskriver kosmos som en del av en større Orden av Ordener, hvor de forskjellige syklusenes bevegelser inngår i en felles harmoni. Innenfor vår modell kan denne Ordenen ha sitt opphav i den første målrettede Tanken, som gjennom vibrasjon etablerer de lovmessige betingelsene for skapelsens manifestasjon. De enkelte syklusene kan forstås som forskjellige organiserte uttrykk for disse lovmessighetene, hvor mindre helheter inngår i stadig større sammenhenger. Bevegelsen mot uendelighetens mål kan representere den lange tilbakevendingen til Kilden, hvor skapelsens former og bevisstheter gradvis nærmer seg større foreninger. Slik blir Ordenen ikke bare noe som regulerer skapelsen, men selve grunnlaget for dens eksistens, utvikling og endelige tilbakevending.
Relevante vers
Tavle 2, vers 22–24: Visdommens mål trekker seg stadig videre etter hvert som bevisstheten utvikles. En mulig parallell til uendelighetens tilsynelatende uoppnåelige mål.
Tavle 7, vers 4–7: Alt eksisterer gjennom Lyset og Altet. Skapelsen bygger på Orden, og de store syklusene springer frem fra likevekt. Selv uendeligheten beskrives som noe som skal gjennomgå forandring.
Tavle 7, vers 13–16: Syklusenes mestre beskriver hvordan de ble formet gjennom Loven, og hvordan de selv inngår i større sykluser. De omtaler også en fremtidig forening med noe større enn Altet.
Tavle 9, vers 27–28: Orden springer frem fra kaos, mens Flammen rommer alle muligheter som potensial. Ordenen identifiseres med Ordet, som frembringer manifestasjon.
Vers 1–2: Tanken bringer Orden og harmoni i rommet, mens Loven beskrives som selve forutsetningen for all eksistens.
Vers 7–8: Den målrettede Tanken frembringer kraft, bevegelse og vibrasjon. Tidens lov vokser deretter frem som en del av den skapende virksomheten. Den viktigste forbindelsen til Ordenens mulige opprinnelse.
Vers 19: Syklusenes mestre anvender sang og kraftfulle Ord for å åpne veien til det hinsidige. Thoth får se de store syklusenes bevegelser.
Vers 21: Syklusene beveger seg som veldige hjul, mens alt som eksisterer, vokser mot en fremtidig forening. Utdyper hva den større kosmiske bevegelsen kan føre til.
Vers 24: Verdener eksisterer innenfor verdener, men holdes atskilt gjennom Loven. En konkret parallell til hvordan forskjellige ordener kan inngå i en større helhet.
Tavle 11, vers 7–9: De store syklusene beveger seg i harmoni mot en fremtidig forening. Syklusenes mestre arbeider i samsvar med Loven og den større Ordenen.
Tavle 11, vers 10–17: Forskjellige sykluser arbeider med forskjellige deler av Loven. Høyere sykluser anvender større lovmessigheter og beskrives som medskapere av en større Lov.
Tavle 11, vers 18–20: All bevissthet inngår i den samme grunnleggende enheten. Syklusene representerer forskjellige utviklingsstadier, men har samme Kilde og vender tilbake til den.
Tavle 12, vers 21–22: Kilden beskrives som stedet hvor begynnelsen og slutten på alle ting møtes. Bevissthetens videre utvikling kan også føre den fra én rom-tid til en annen.
Tavle 14, vers 17–23: Likevekt beskrives som skapelsens kilde, og de grunnleggende kreftene og eksistenstilstandene fremstilles som deler av en større Orden.
Saw I the wheeling of cycles like vast circles across the sky. Knew I then that all that has being is growing to meet yet another being in a far-off grouping of space and of time.
Jeg så syklusene rotere som store hjul over himmelen. Jeg forstod da at alt som eksisterer, vokser mot å møte annet som eksisterer, i en fjern samling i rom og tid.
Thoth forteller hvordan han så de store kosmiske syklusene rotere som veldige hjul over himmelen. Gjennom denne visjonen forstod han at alt som eksisterer, vokser mot fremtidige møter og foreninger med annen eksistens i fjerne områder av rom og tid.
Dette er en videreføring av det foregående verset, hvor kosmos ble beskrevet som en Orden av Ordener. Nå får vi en viktig opplysning om hvilken retning utviklingen innenfor denne Ordenen beveger seg i.
En særlig interessant parallell finner vi i tavle 11, vers 7–9. Her forklarer Mester Ni at de store syklusene beveger seg i harmoni mot et fremtidig sted for forening. Syklusenes mestre beskrives som bevissthetsenheter som arbeider for å forene syklusene med Altet.
Dette gir oss et større perspektiv på Thoths visjon.
Det er ikke bare den individuelle bevisstheten som gjennomgår utvikling. Også de store kosmiske syklusene inngår i en bevegelse mot stadig større enhet.
I tavle 11, vers 10, får vi dessuten en bemerkelsesverdig beskrivelse. Mester Ni forteller Thoth at han, selv med sin omfattende bevissthet, bare utgjør én celle i en langt større vekstprosess.
Dette harmonerer med vår forståelse av hvordan mindre enheter av bevissthet inngår i stadig større helheter.
Men Mester Ni understreker også at hver bevissthet følger sin egen utviklingsvei. I tavle 11, vers 11–15, beskrives syklusene som forskjellige, men sammenhengende utviklingsprosesser hvor erfaringer og kunnskap bidrar til den større helheten.
Her finner vi et viktig skille mellom skapelsens gjentakende mønstre og den utviklingen som foregår innenfor dem.
De samme grunnleggende lovene kan virke gjennom forskjellige sykluser, samtidig som bevisstheten utvikler særegne erfaringer og egenskaper.
I tavle 11, vers 18–20, får vi ytterligere en utdyping. Mester Ni forklarer at all bevissthet inngår i den samme grunnleggende enheten. De forskjellige syklusene sammenlignes med stadiene i et menneskes utvikling, fra barnet med begrenset kunnskap til den voksne med større erfaring og visdom.
Alle har sitt opphav i den samme Kilden, og alle vender tilbake til den.
Dette gir oss også en forbindelse til tavle 12, vers 14, hvor Thoth beskriver hvordan sjelen fortsetter sin vandring mot det store målet, hvor den til slutt oppløses i Altets Lys.
Når vi sammenholder disse beskrivelsene, fremtrer et gjennomgående prinsipp: Skapelsen består av forskjellige nivåer av bevissthet som utvikles gjennom egne sykluser, men som samtidig inngår i en større bevegelse mot forening.
Innenfor modellen vår kan denne utviklingen omfatte virkelige sammensmeltninger, hvor mindre bevisstheter blir til stadig større enheter. Men verset forteller ikke hvordan eller når disse foreningene finner sted.
Det avgjørende her er at forening fremstår som et grunnleggende trekk ved skapelsens utvikling, ikke bare som et mål for menneskets individuelle vandring.
Verset beskriver en kosmisk Orden hvor alt som eksisterer, utvikler seg mot fremtidige møter og foreninger. De øvrige tavlene utdyper dette gjennom beskrivelsene av syklusenes bevegelser, bevissthetens forskjellige utviklingsstadier og den endelige tilbakevendingen til Kilden. Innenfor vår modell kan de mange bevissthetene gjennomgå virkelige foreninger og danne stadig større helheter, samtidig som de store syklusene beveger seg mot en omfattende forening med Altet. Slik fremstår utviklingen fra de mange mot stadig større enhet som et gjennomgående prinsipp i skapelsens Orden.
Relevante vers
Tavle 4, vers 20–22: Sjelen beskrives som en Lysets sol som fortsetter sin utvikling. Stjernenes Lys vender tilbake til den store Kilden, på samme måte som sjelen fortsetter mot sitt opphav. En parallell til den universelle tilbakevendingen.
Tavle 7, vers 6–7: De store syklusene springer frem fra likevekt og beveger seg i harmoni mot uendelighetens mål. Selv uendeligheten beskrives som noe som gjennomgår forandring.
Tavle 7, vers 13–16: Syklusenes mestre beskriver sin egen plass i den større Ordenen. De forteller om en fremtidig forening hvor alle blir ett med noe større. Særlig vers 14 og 16 er relevante.
Vers 19–20: Thoth får innblikk i syklusenes bevegelser og ser hvordan kosmos inngår i en Orden av Ordener. Den umiddelbare bakgrunnen for dette verset.
Tavle 11, vers 7–9: Syklusene beveger seg i harmoni mot et fremtidig sted for forening. Syklusenes mestre arbeider for å forene de forskjellige syklusene med Altet. Den tydeligste parallellen til dette verset.
Tavle 11, vers 10–12: Thoth beskrives som én celle i en større vekstprosess. Hver bevissthet følger sin egen utviklingsvei, men bidrar samtidig til den større kosmiske helheten.
Tavle 11, vers 13–15: Forskjellige sykluser har forskjellige oppgaver innenfor skapelsens Orden. Gjennom dem erverves kunnskap og utvikles visdom som bidrar til den større helheten.
Tavle 11, vers 16–20: Bevisstheten eksisterer på forskjellige utviklingsnivåer, men inngår i den samme grunnleggende enheten. Syklusene sammenlignes med menneskets utviklingsstadier, og all bevissthet beskrives som utgått fra Kilden og på vei tilbake til den.
Tavle 12, vers 10–14: Stadig nye bølger av bevissthet beveger seg gjennom menneskestadiet og videre mot høyere utviklingsnivåer. I vers 14 beskrives sjelens endelige tilbakevending til Altets Lys.
Knew I then that in Words are power to open the planes that are hidden from man. Aye, that even in Words lies hidden the key that will open above and below.
Jeg visste da at i ordene finnes kraften til å åpne de plan som er skjult for mennesket. Ja, selv i ordene ligger nøkkelen skjult – nøkkelen som åpner veien til det ovenfor og det nedenfor.
Thoth forteller nå at Ordene rommer en kraft som kan åpne forbindelser til eksistensplan som normalt er skjult for mennesket. Gjennom dem finnes en nøkkel som kan åpne veien både til det ovenfor og det nedenfor.
Dette verset kommer umiddelbart etter at Thoth har sett hvordan syklusenes mestre gjennom sang og kraftfulle Ord åpnet veien til det hinsidige. Han har også fått innblikk i hvordan de store kosmiske syklusene inngår i en Orden av Ordener.
Nå synes han å forstå at Ordene kan anvendes til å påvirke selve forbindelsene mellom disse forskjellige eksistensområdene.
Men hva er egentlig Ordet, og hvorfor kan det frembringe slike virkninger?
For å undersøke dette må vi vende tilbake til skapelsens begynnelse.
I vers 7 beskriver Mesteren hvordan en målrettet Tanke fylte den opprinnelige tomheten. Denne Tanken hadde en intensjon, og gjennom den oppsto kraft, bevegelse og vibrasjon. Materien eksisterte ennå ikke.
Her finner vi en direkte forbindelse til prinsippet om bevissthet i Kybalion, hvor hele skapelsen forstås som en manifestasjon av Altets bevissthet.
Innenfor vår modell kan Altets målrettede Tanke forstås som den første årsaken i en syklus som resulterte i et helt univers. Tanken setter Ånd i bevegelse og frembringer vibrasjoner som gjennom bestemte lovmessigheter organiseres til forskjellige former og tilstander av eksistens.
Her blir prinsippet om vibrasjon avgjørende.
Vibrasjon er ikke bare noe som oppstår i allerede eksisterende materie. Innenfor vår metafysiske forståelse er vibrasjon også en skapende virksomhet som gjør det mulig for Ånd å manifestere seg som materie, energi og andre former på forskjellige plan.
Det er interessant å sammenholde dette med tavle 9, vers 27–28. Der ser Thoth hvordan Orden springer frem fra kaos, og får høre at Flammen rommer alle ting som potensial. Ordenen som frembrakte Lyset, identifiseres med Ordet.
Vi kan dermed forstå Tanken og Ordet som forskjellige sider av den samme skapende virksomheten. Tanken uttrykker en intensjon, mens Ordet representerer den organiserende virksomheten som gjør det mulig for intensjonen å komme til uttrykk.
Men hvordan kan en intensjon frembringe en bestemt manifestasjon?
Her kan vi benytte vår forståelse av bølger og vibrasjoner.
En vibrasjon kan påvirke et medium og frembringe bestemte mønstre. Når flere vibrasjoner virker sammen, kan de forsterke, svekke eller forandre hverandre. Gjennom resonans kan forskjellige systemer også komme i et harmonisk forhold hvor påvirkningen mellom dem blir særlig sterk.
Innenfor vår modell undersøker vi om tilsvarende lovmessigheter kan virke gjennom Ånd.
Vi kan forestille oss at Altets opprinnelige Tanke etablerer en grunnleggende skapende vibrasjon som bærer hele syklusens eksistens. Gjennom denne etableres de lovmessighetene som gjør videre manifestasjon mulig.
Innenfor syklusen oppstår deretter utallige andre vibrasjoner og intensjoner, som virker sammen og inngår i større og mindre sammenhenger.
Dette kan sammenlignes med en bærebølge innenfor radioteknologien som moduleres av andre signaler. Den grunnleggende vibrasjonen består, mens forskjellige mønstre og uttrykk kan oppstå innenfor den.
Den opprinnelige Tanken gir dermed skapelsen en overordnet retning, mens de enkelte enhetene av bevissthet gjennom egne tanker, følelser og handlinger frembringer nye årsaker og virkninger.
Her finner vi prinsippet om årsak og virkning.
Den målrettede Tanken er den første årsaken innenfor en syklus med skapelse. Alle senere intensjoner og manifestasjoner inngår i den samme lovmessige sammenhengen.
Men det betyr ikke at den første Tanken bestemmer hver enkelt hendelse. Den etablerer betingelsene som gjør hendelsene mulige, mens deres videre forløp formes gjennom årsak og virkning.
Det er også interessant at Thoth andre steder beskriver hvordan høyt utviklede bevisstheter kan anvende Tanken og Ordet til å frembringe materielle former.
I tavle 4, vers 14–16, møter han stjernefødte vesener som organiserer eteren gjennom sine mentale forestillinger. Han ser hvordan de skaper veldige rosekledde byer i gull.
I tavle 5, vers 12–17, beskriver han hvordan Mesteren fra Unal former sitt enorme tempel fra eteren gjennom Tanken og Ordet.
Her finner vi en tydelig forbindelse til prinsippet om sammenheng: Nedenfor som ovenfor.
Det samme grunnleggende skapelsesprinsippet kan virke gjennom den individuelle bevisstheten og gjennom Altets kosmiske Tanke, men med svært forskjellig omfang og kapasitet.
Dette gir oss også en forbindelse til prinsippet om polaritet. Den skapende evnen kan innenfor vår modell forstås som uttrykk for den samme grunnleggende virksomheten, men i forskjellige grader av kunnskap, visdom og mestring.
Menneskets tanker og intensjoner kan være svake, motstridende eller ubevisste. Etter hvert som bevisstheten utvikler større indre Orden, kan dens mentale virksomhet bli mer samlet og målrettet.
Dette harmonerer med tavle 9, vers 32–35, hvor Mester Ni forklarer at Orden er en forutsetning for å anvende Ordet.
Men det aktuelle verset beskriver en enda mer spesifikk anvendelse.
Thoth sier at Ordene kan åpne forbindelser til det ovenfor og det nedenfor.
Her blir det vi kjenner som resonans innenfor bølgelæren særlig interessant.
Dersom forskjellige eksistensplan representerer ulike organiserte vibrasjonstilstander av Ånd, kan bestemte resonansforhold tenkes å åpne forbindelser mellom dem.
Det kan være denne lovmessigheten syklusenes mestre anvendte da de sang syklusenes sang i vers 19.
Men den samme muligheten beskrives fra en annen innfallsvinkel i tavle 8, vers 12–16.
Der forteller Thoth om mennesker som påkalte vesener fra andre eksistensområder. Vesenene var formløse, av en annen vibrasjon og normalt usynlige for menneskene.
Innenfor vår modell kan kontakten ha blitt etablert gjennom bestemte resonansforhold mellom eksistensområdene.
Men Thoth forteller også at vesenene trengte menneskelig medvirkning og blod for å oppnå en form som gjorde det mulig for dem å manifestere seg blant menneskene.
Dermed møter vi en forskjell mellom å etablere forbindelse og å muliggjøre materiell manifestasjon.
Det mest bemerkelsesverdige er at Thoth videre forteller hvordan lyd og bestemte Ord kunne avsløre vesenene og drive dem tilbake.
Dette kan antyde at resonans ikke bare kan bidra til å åpne forbindelser, men også inngå i opprettholdelsen eller oppløsningen av dem.
Vi finner dermed tre mulige anvendelser av den samme grunnleggende lovmessigheten: Å etablere kontakt, å muliggjøre manifestasjon og å oppløse forbindelsen.
Men hvorfor virker bestemte Ord?
Det er særlig interessant at Thoth i tavle 7, vers 10, beskriver syklusenes mestre som vesener som kan kommunisere gjennom ord uten lyd. I tavle 15, vers 18–22, beskriver han også hvordan bestemte Ord skal gjentas mentalt.
Dette antyder at Ordenes skapende virksomhet ikke nødvendigvis er begrenset til hørbar lyd.
Vi kan derfor undersøke om et uttalt Ord er én måte å uttrykke en målrettet Tanke gjennom vibrasjon på, mens en tilstrekkelig utviklet bevissthet også kan anvende det samme prinsippet direkte gjennom sin mentale virksomhet.
Her blir forholdet mellom intensjon og vibrasjon avgjørende.
Det er ikke nødvendigvis ordets språklige betydning alene som frembringer virkningen, men den organiserte skapende virksomheten som Ordet representerer.
Dette kan også forklare hvorfor de samme lovene kan anvendes med forskjellige hensikter.
Syklusenes mestre anvender Ordene til å åpne veien til større visdom. Menneskene som åpnet de forbudte veiene til lavere plan, anvendte kunnskap om tilsvarende forbindelser uten nødvendigvis å ha den balansen som krevdes for å håndtere konsekvensene.
Her får prinsippet om rytme også betydning. Bevisstheten utvikles gjennom erfaringer og bevegelser mellom forskjellige tilstander. Gjennom denne utviklingen kan den gradvis lære å mestre sine egne mentale svingninger og utvikle større indre Orden.
Denne Ordenen blir igjen en forutsetning for å anvende Ordet med større presisjon.
Det er derfor interessant at Thoth i vers 23 følger undervisningen om Ordenes kraft med en påminnelse om at mennesket er av Lys, og at Lyset er av mennesket.
Det kan antyde at den skapende kraften ikke først og fremst er noe fremmed mennesket må hente utenfra. Den har sitt grunnlag i den samme Ånd og det samme Lyset som mennesket allerede bærer.
Gjennom erfaring, kunnskap og økende resonans mellom bevissthetens lys og Altets Lys kan mennesket gradvis utvikle større evne til å uttrykke og anvende denne kraften.
Verset beskriver Ordene som nøkler som kan åpne forbindelser mellom forskjellige eksistensplan. Innenfor vår modell kan Ordet forstås som et virksomt uttrykk for en målrettet Tanke, en tanke som har en intensjon, som gjennom vibrasjon organiserer Ånd og frembringer bestemte virkninger. Det samme skapende prinsippet virker på alle nivåer av eksistens, fra den individuelle bevissthetens intensjoner til Altets skapende Tanke, men i forskjellige grader av kunnskap og mestring. Gjennom resonans kan vibrasjonene også etablere forbindelser mellom eksistensområder som normalt er adskilt. Prinsippene om bevissthet, sammenheng, vibrasjon, polaritet, rytme og årsak og virkning beskriver dermed forskjellige sider av den samme større skapelsesprosessen. Ordet blir slik ikke bare et middel til å uttrykke Tanken, men en nøkkel til å forstå hvordan Altets potensial kan manifesteres gjennom Ånd og Loven.
Relevante vers
Tavle 1, vers 23–24: Mesteren anvender Ordet, mens Amentis sønner gjennom Logos endrer retningen på den store Ilden. En parallell til Ordet som virksom skapende kraft.
Tavle 3, vers 28–39: Syklusenes mestre beskrives som formidlere av Logos. Særlig Mester Fem forbindes med Ordet, Mester Syv med rom og tid, og Mester Ni med overgangen fra det formløse til form.
Tavle 4, vers 14–16: Høyt utviklede bevisstheter organiserer eteren gjennom mentale forestillinger og skaper omfattende materielle former. Viser hvordan Tanke og intensjon kan forstås som skapende virksomhet.
Tavle 4, vers 31 og 37–43: Orden og balanse beskrives som kosmiske lovmessigheter. Den kosmiske Flammen forbindes med musikk, harmonier og vibrasjon.
Tavle 5, vers 12–17: Mesteren fra Unal former sitt tempel gjennom Tanken og Ordet. Eteren organiseres fra det formløse til materiell form.
Tavle 5, vers 52–59: Menneskene i Atlantis åpner forbudte forbindelser til lavere eksistensplan. Viser at kunnskap om forbindelsene ikke nødvendigvis ledsages av visdom og balanse.
Tavle 6, vers 29–36: Thoth beskriver hvordan bestemte vibrasjoner og Ord kan påvirke bevisstheten og frigjøre den fra Mørkets bindinger.
Tavle 7, vers 10: Syklusenes mestre kommuniserer gjennom ord uten lyd. En viktig parallell til muligheten for mental anvendelse av Ordet.
Tavle 8, vers 12–18: Vesener fra andre eksistensområder beskrives som formløse og av en annen vibrasjon. Lyd og bestemte Ord kan avsløre og drive dem tilbake.
Tavle 8, vers 21–32: Barrierene mellom forskjellige eksistensområder og nødvendigheten av å forstå lovmessighetene som styrer dem.
Tavle 9, vers 3: Sjelens sang og høy vibrasjon knyttes til enhet med Lyset. En parallell til resonans mellom bevissthetens lys og Altets Lys.
Tavle 9, vers 16–18: Forskjellige verdener er sammenvevd, men adskilt gjennom tiden. Thoth beskriver også et Ord som kan åpne en skjult porter mellom dem.
Tavle 9, vers 27–35: Flammen, Ordenen, Ordet og Livet beskrives som grunnleggende skapelsesprinsipper. Mester Ni forklarer at indre Orden er nødvendig for å anvende Ordet.
Vers 1 og 7–8: Den målrettede Tanken frembringer vibrasjon og Orden, og tidens lov vokser frem. Grunnlaget for vår forståelse av den første skapende årsak som resulterte i blant annet det univers vi lever i.
Vers 19–21: Syklusenes sang åpner veien til det hinsidige. Thoth får se skapelsens større Orden og syklusenes veldige bevegelser.
Vers 23–24: Et bestemt Ord beskrives som kraftfullt gjennom sin lyd. Thoth forklarer også hvordan forskjellige verdener eksisterer innenfor hverandre, men holdes atskilt gjennom Loven.
Vers 25–34: Thoth beskriver hvordan han anvender påkallelser og Ord for å åpne en forbindelse til Arulu og frigjøre Lysets datter. Han forklarer deretter at magi er kunnskap om Loven.
Tavle 15, vers 13–18: Rom, tid og vibrasjon beskrives som bindinger til jordplanet. Thoth gir en metode for frigjøring hvor et bestemt Ord skal gjentas mentalt.
Tavle 15, vers 19–27: Bevissthetens indre tilstand, vilje og mental anvendelse av Ordene forbindes med adgang til Amentis haller og passasje gjennom barrierer.
Kybalion – særlig relevante prinsipper
Prinsippet om bevissthet: Altet er bevissthet, og den manifesterte skapelsen eksisterer gjennom Altets mentale virksomhet. Dette danner grunnlaget for Tankens skapende funksjon.
Prinsippet om sammenheng: De samme grunnleggende lovene kan virke på forskjellige plan. Altets skapende Tanke og den individuelle bevissthetens Tanke kan forstås gjennom samme prinsipp, men med forskjellig omfang.
Prinsippet om vibrasjon: Vibrasjon er en grunnleggende egenskap ved den manifesterte eksistensen. Innenfor vår modell er den også virksom i organiseringen og manifestasjonen av form.
Prinsippet om polaritet: Forskjeller i skapende evne kan forstås som forskjellige grader av den samme grunnleggende virksomheten. Prinsippet beskriver også hvordan bevissthetens mentale tilstander kan forandres.
Prinsippet om rytme: De store kosmiske syklusene og bevissthetens mindre bevegelser inngår i større rytmiske sammenhenger. Gjennom utvikling kan bevisstheten lære å mestre hvordan disse bevegelsene påvirker den.
Prinsippet om årsak og virkning: Den målrettede Tanken representerer den første årsaken i skapelsessyklusen. Gjennom senere intensjoner og handlinger oppstår nye årsaker og virkninger, som alle må forholde seg til Loven.
Hark ye, now man, this word I leave with thee. Use it and ye shall find power in its sound. Say ye the word: ZIN-URU and power ye shall find. Yet must ye understand that man is of Light and Light is of man.
Lytt nå, o menneske, til dette ordet jeg etterlater deg. Bruk det, og du skal finne kraft i dets klang. Si ordet: ZIN-URU, og kraft skal du finne. Men du må forstå at mennesket er av Lyset, og Lyset er av mennesket.
Thoth gir nå mennesket et bestemt ord, ZIN-URU, og forteller at det finnes kraft i ordets klang. Samtidig minner han mennesket om at det er av Lyset, og at Lyset er av mennesket.
Dette verset er særlig interessant fordi det knytter den skapende kraften direkte til lyd, samtidig som den knyttes til menneskets egen åndelige natur.
I det foregående verset fikk vi høre at Ordene kan åpne forbindelser til de eksistensplan som normalt er skjult for mennesket. Nå gir Thoth et konkret ord som skal kunne anvendes.
Her finner vi en bemerkelsesverdig parallell i tavle 9, vers 18–19.
I vers 18 oppfordrer Thoth mennesket til å søke innenfor sirkelen og anvende et Ord han skal gi, slik at den indre porten kan åpnes. I det følgende verset minner han mennesket om at det ikke er født av jorden, men er en ånd født av Lyset.
Den samme sammenhengen finner vi her: Et Ord som kan åpne en vei, etterfulgt av en påminnelse om at menneskets egentlige natur er Lys.
Dette kan antyde at ordenes virkning ikke kan forstås uavhengig av den bevisstheten som anvender dem.
Men hvorfor understreker Thoth denne gangen selve klangen?
I tavle 10, vers 7 beskrev Mesteren hvordan den første målrettede Tanken frembrakte kraft, bevegelse og vibrasjon. I tavle 9, vers 28 fikk vi høre at Flammen rommer alle ting som potensial, mens Ordenen som frembrakte Lyset, er Ordet.
Innenfor vår modell har vi forstått Tanken med sin intensjon som grunnlaget for skapende vibrasjon, mens Ordet representerer Tankens organiserende uttrykk.
Her får vi nå et eksempel hvor den organiserende virksomheten uttrykkes gjennom fysisk lyd.
Når et menneske uttaler et ord, frembringer stemmen vibrasjoner i luften. Disse vibrasjonene har bestemte frekvenser, overtoner, rytmer og klanglige egenskaper. Ulike ord kan derfor frembringe forskjellige bølgemønstre.
Det interessante er at bølger kan påvirke andre systemer gjennom resonans. På denne måten kan bestemte vibrasjoner frembringe virkninger som ikke bare avhenger av deres styrke, men også av hvordan de harmonerer med det systemet de påvirker.
Innenfor vår metafysiske modell undersøker vi om et tilsvarende prinsipp kan virke gjennom Ånd, også mellom forskjellige plan av eksistens.
Her blir tavle 6, vers 34–36 særlig viktig.
Thoth gir der flere navn som skal anvendes for å frigjøre mennesket fra Mørkets bindinger. Han forklarer uttrykkelig at navnene har kraft gjennom vibrasjon.
Vi har dermed to forskjellige steder i teksten hvor Thoth gir bestemte ord og knytter deres virkning til vibrasjonen de frembringer.
Men vi finner også en tilsynelatende annen anvendelse i tavle 7, vers 10, hvor syklusenes mestre formidler ord uten lyd.
Og i tavle 15, vers 18–22 beskriver Thoth hvordan bestemte Ord skal gjentas mentalt under frigjøring fra kroppen og søken etter adgang til Amentis haller.
Dette kan innebære at fysisk lyd og lydløs Tanke er forskjellige uttrykk for den samme skapende virksomheten.
I vår modell kan den målrettede Tanken frembringe vibrasjon i Ånd, mens den uttalte lyden representerer en ytterligere manifestasjon av denne virksomheten gjennom det fysiske mediet.
Det er dermed ikke nødvendig å forstå Ordet som avhengig av fysisk lyd. Men fysisk lyd kan være én måte å organisere og uttrykke den skapende intensjonen på.
Her finner vi forbindelser til flere av Kybalions prinsipper.
Prinsippet om bevissthet beskriver Tankens grunnleggende rolle. Prinsippet om vibrasjon knytter skapelsens forskjellige tilstander til vibrasjon. Prinsippet om årsak og virkning forklarer hvordan en målrettet virksomhet kan frembringe en bestemt virkning.
Og gjennom prinsippet om sammenheng kan vi undersøke hvordan den samme lovmessigheten kan virke både på Det store fysiske plan og på høyere plan.
Det er også interessant å trekke inn prinsippet om polaritet. Den skapende virksomheten kan være av samme grunnleggende natur, men komme til uttrykk i forskjellige grader av kunnskap, mestring og kraft.
Her blir menneskets utvikling sentral.
På menneskestadiet, som vi har forstått som det siste stadiet av utviklingen på Det store mentale plan, får bevisstheten muligheten til å erkjenne sitt eget indre Lys.
Gjennom denne erkjennelsen kan den begynne en stadig dypere forening mellom bevissthetens lys og Altets Lys som mennesket bærer.
Når Thoth sier at mennesket er av Lyset, og at Lyset er av mennesket, kan han derfor minne oss om at den skapende kraften ikke er noe fullstendig adskilt fra menneskets egen natur.
Det er den samme grunnleggende virksomheten som virker gjennom Altets skapende Tanke, men uttrykt gjennom den individuelle bevisstheten med dens nåværende grad av kunnskap og mestring.
Dette betyr ikke at ethvert menneske som uttaler et bestemt ord, automatisk får adgang til andre eksistensområder.
I tavle 9, vers 32–35 understreker Mester Ni at indre Orden er en forutsetning for å anvende Ordet. I tavle 8 møter vi dessuten advarselen om at bestemte barrierer ikke skal overskrides før bevisstheten er rede.
Det kan derfor være at ZIN-URU representerer en vibrasjonsmessig nøkkel, mens bevissthetens egen tilstand er avgjørende for hvilke muligheter nøkkelen faktisk åpner.
Thoth avslutter tavle 10 med å vende tilbake til dette ordet i vers 41. Der knytter han anvendelsen til kraft, visdom og Lys på menneskets videre vei.
Dette antyder at ordets betydning ikke bare er knyttet til adgang mellom forskjellige plan, men også til bevissthetens egen utvikling mot Lyset.
Det er også interessant at Thoth umiddelbart etter å ha gitt mennesket ordet ZIN-URU, understreker at mennesket er av Lyset, og at Lyset er av mennesket.
Dette kan være en antydning om ordets opprinnelige betydning. Dersom ZIN-URU var et kjent ord da teksten ble skrevet, kan det ha uttrykt nettopp menneskets grunnleggende forbindelse med Lyset. Thoths avsluttende påminnelse kan dermed være en forklaring på hva ordet representerer, ikke bare en generell oppfordring til å søke Lyset.
Her får vår forståelse av samspillet mellom lyd, betydning og intensjon særlig interesse. Dersom den mediterende både kjenner ordets opprinnelige betydning, frembringer dets bestemte klang og samtidig retter sin intensjon mot denne betydningen, kan de tre forholdene tenkes å forsterke hverandre.
Innenfor vår modell kan dette innebære at den mediterende gjennom gjentakelse søker å bringe bevissthetens lys i stadig større resonans med Altets Lys som mennesket bærer.
Vi kjenner foreløpig ikke den opprinnelige betydningen av ZIN-URU, men sammenhengen i teksten gjør det interessant å undersøke om ordet nettopp uttrykker menneskets enhet med Lyset. Da kan ZIN-URU være både et uttrykk for en grunnleggende sannhet om menneskets natur og et middel til å virkeliggjøre denne erkjennelsen gjennom vibrasjon, forståelse og intensjon.
Verset beskriver hvordan et bestemt uttalt ord kan ha kraft gjennom sin klang. Innenfor vår modell kan fysisk lyd være ett uttrykk for den skapende vibrasjonen som oppstår gjennom Tanke og intensjon. Gjennom resonans kan bestemte bølgemønstre tenkes å påvirke forskjellige tilstander av Ånd og åpne forbindelser som ellers er skjult. Men Thoths påminnelse om at mennesket er av Lyset, antyder at den skapende kraften også må forstås gjennom bevissthetens egen natur. Den samme grunnleggende lovmessigheten virker gjennom Altets skapende Tanke og menneskets individuelle Tanke, men i forskjellige grader av kunnskap, Orden og mestring. Slik blir ZIN-URU et mulig eksempel på hvordan Ordet kan uttrykkes gjennom lyd, mens den dypere nøkkelen fortsatt ligger i forståelsen av Tanken, vibrasjonen og menneskets forbindelse med Altets Lys.
Relevante vers
Tavle 3, vers 32–39: Logos beskrives som en kraft som virker gjennom syklusenes mestre. En forbindelse mellom Ordet og den større kosmiske Ordenen.
Tavle 4, vers 14–16: Høyt utviklede bevisstheter manifesterer materielle former gjennom mentale forestillinger og organisering av eteren. Viser en skapende virksomhet som ikke nødvendigvis krever uttalt lyd.
Tavle 5, vers 12–17: Mesteren fra Unal former sitt tempel gjennom Tanken og Ordet. Eteren bringes fra det formløse til materiell form.
Tavle 6, vers 31–36: Thoth gir bestemte navn som skal anvendes mot Mørkets bindinger. I vers 36 forklarer han uttrykkelig at navnene virker gjennom vibrasjon. En av de tydeligste parallellene til ZIN-URU.
Tavle 7, vers 10–11: Syklusenes mestre formidler ord uten lyd, og mennesket oppfordres til å søke kraften i den indre Flammen. Viser forbindelsen mellom lydløst Ord og indre bevissthet.
Tavle 8, vers 15–16: Lyd kan avsløre vesener som skjuler sin egentlige fremtoning, mens et bestemt Ord kan drive dem tilbake. Et eksempel på Ordenes virkning mellom forskjellige plan.
Tavle 8, vers 30–33: Ordene og barrierene mellom syklusene. Thoth understreker også nødvendigheten av å utvikle sitt eget Lys.
Tavle 9, vers 3–4: Sang og høy vibrasjon knyttes til enhet med Lyset. Menneskets Lys beskrives som det store Lyset som skinner gjennom den materielle formen.
Tavle 9, vers 17–19: Nøkkelen til de skjulte verdenene finnes i menneskets indre. I vers 18 loves et Ord som kan åpne den indre porten, og i vers 19 understrekes menneskets opphav i Lyset. Den viktigste parallellen til dette versets oppbygning.
Tavle 9, vers 27–35: Flammen som rommer alle ting som potensial, Ordenen som identifiseres med Ordet, og nødvendigheten av indre Orden for å anvende Ordet.
Vers 7–8: Den målrettede Tanken skaper den første vibrasjonen og gir opphav til tidens lov. Grunnlaget for vår forståelse av skapende intensjon.
Vers 19–22: Syklusenes sang åpner veien til det hinsidige. Thoth erkjenner deretter at Ordene rommer kraften til å åpne skjulte plan.
Vers 24: Verdener innenfor verdener holdes atskilt gjennom Loven. Belyser hvilken form for grenser Ordene kan tenkes å påvirke.
Vers 33–34: Thoth beskriver magi som kunnskap om Loven. Bidrar til forståelsen av Ordenes kraft som lovmessig virksomhet.
Vers 41: Thoth vender tilbake til ordet han har gitt, og knytter det til kraft, visdom og Lys på menneskets videre vei.
Tavle 15, vers 18–22: Mentalt gjentatte Ord, vilje og konsentrasjon beskrives som deler av fremgangsmåter for frigjøring fra kroppen og adgang til Amentis haller. Viser at Ordet også kan anvendes uten fysisk lyd.
Kybalion – relevante prinsipper
Prinsippet om bevissthet: Altets mentale skapelse og menneskets skapende Tanke.
Prinsippet om sammenheng: Den samme skapende lovmessigheten kan virke på forskjellige plan.
Prinsippet om vibrasjon: Lyd og mental virksomhet som forskjellige uttrykk for vibrasjon.
Prinsippet om polaritet: Forskjellige grader av skapende kapasitet og mestring.
Prinsippet om årsak og virkning: Tanken med sin intensjon som årsak, og den organiserte manifestasjonen som virkning.
List ye, O man, and hear a mystery stranger than all that lies 'neath the Sun. Know ye, O man, that all space is filled by worlds within worlds; aye, one within the other yet separate by Law.
Lytt, o menneske, og hør om et mysterium merkeligere enn alt som finnes under solen. Vit dette, o menneske, at alt rom er fylt med verdener inne i verdener – ja, den ene inne i den andre, men adskilt av Loven.
Thoth forteller nå om et mysterium som overgår alt mennesket kjenner under solen. Alt rom er fylt med verdener innenfor verdener. De eksisterer inne i hverandre, men holdes likevel adskilt gjennom Loven.
Dette er en bemerkelsesverdig beskrivelse av skapelsens struktur.
I tavle 9, vers 13–16, finner vi en særlig viktig parallell. Der forteller Thoth at andre verdener eksisterer sammenvevd gjennom materien vi har rundt oss, men samtidig har sine egne rom. Han beskriver ni sammenlåste dimensjoner, ni sykluser av rom, ni uttrykk for bevissthet og ni verdener innenfor verdener.
Kybalion beskriver plan mer som tilstander enn fysiske steder. Forskjellen mellom de ulike plan knyttes til loven som binder vibrasjon og plan sammen. Derfor er kunnskap om og evnen til å endre våre vibrasjoner nøkkel til å tre inn i nye sfærer.
Men hvordan kan verdener eksistere inne i hverandre uten at de nødvendigvis oppfatter eller påvirker hverandre?
Her får vår forståelse av bølger, modulasjon og resonans en interessant anvendelse.
Vi har tidligere benyttet radio som analogi for hvordan forskjellige signaler kan eksistere i det samme rom uten at vi oppfatter dem samtidig. En radiomottaker må innstilles på bestemte frekvenser for å hente frem et ønsket signal.
Innenfor bloggens metafysiske modell gjelder det samme prinsippet Ånd som består av vibrerende bølger.
Vi har tidligere lagt til grunn at Altets målrettede tanke, den første årsak, gav opphav til den første skapende vibrasjonen i en ny kosmisk syklus som ble til vårt univers.
I vers 7 beskriver Mesteren hvordan Tanken frembrakte kraft, bevegelse og vibrasjon før materien ble til. I tavle 9, vers 28, får vi deretter høre at Flammen rommer alle ting som potensial, mens Ordenen som frembrakte Lyset, er Ordet.
Når vi ser disse versene samlet, kan vi forstå den målrettede Tanken som den første årsak til skapelsen av en ny syklus. Et nytt univers. Gjennom vibrasjon og Orden kommer Altets intensjon til uttrykk ved å virkeliggjøre potensialet i Flammen. Årsaken frembringer sin virkning.
Vibrasjonene som oppstår gjennom Altets første årsak, etablerer et rammeverk som alle senere vibrasjoner innenfor den samme syklusen må virke innenfor. Disse vibrasjonene oppstår gjennom årsaker som skapes av bevissthet på dens vandring fra Mørket mot Lyset. Etter hvert som bevissthets vibratoriske tilstand endres og kommer i resonans med stadig høyere sfærer, vil den få adgang til disse.
La oss se på flere eksempler hvor en intensjon skaper form.
I tavle 4, vers 14–16, beskriver Thoth hvordan høyt utviklet bevissthet manifesterte omfattende materielle former som rosekledde byer av gull.
I tavle 5, vers 12–17, forteller han hvordan Mesteren fra Unal gjennom Tanken og Ordet formet sitt store tempel ut av eteren.
Her bør vi trekke inn prinsippet om polaritet.
Manifestering kan innenfor bloggens modell forstås gjennom det samme universelle prinsippet, men i ulik grad. Mens et menneske på et lavere utviklingstrinn glimtvis får erfaring med et slikt prinsipp gjennom synkroniteter, kan et annet menneske på et senere utviklingsstadium skape rosekledde byer av gull gjennom sin mentale kraft.
Verset beskriver verdener som eksisterer innenfor verdener, hvor loven holder dem adskilt gjennom ulike vibratoriske tilstander. Grunnlaget for dette fenomenet ble lagt gjennom den første årsak, som Altet etablerte gjennom en intensjon i sin kontemplasjon. Ulike sfærer, med hver sin unike vibratoriske tilstand, eksisterer parallelt og inngår i et større system hvor resonans skaper forbindelser mellom dem. Det mest spennende er at bevissthet gjennom viljen kan endre sin egen vibratoriske tilstand, komme i resonans med en annen sfære og på den måten tre inn i den. Alt dette inngår i vårt univers, ett av mange, som holdes adskilt gjennom en større Orden med sitt opphav i Altets kontemplasjon.
Relevante vers
Tavle 3, vers 32–39: Logos og syklusenes mestre. Ordet beskrives som en skapende kraft som virker gjennom forskjellige sider av den kosmiske Ordenen.
Tavle 4, vers 14–16: Høyt utviklede bevisstheter organiserer eteren gjennom Tanken og manifesterer materielle former. Viser hvordan intensjon og skapende virksomhet kan komme til uttrykk gjennom Ånd.
Tavle 5, vers 12–17: Mesteren fra Unal former sitt tempel ut av eteren gjennom Tanken og Ordet. Han beskrives samtidig som formløs, men likevel lik en menneskelig skikkelse.
Tavle 7, vers 6–16: De store syklusenes opprinnelse, Orden og bevegelser. Syklusenes mestre beskriver hvordan forskjellige sykluser inngår i større lovmessige sammenhenger.
Tavle 7, vers 19–23: Mester Ni beskriver en formløs eksistens uten tid, mens Mester Åtte beskriver en kropp av Lys. Utdyper forskjellen mellom fysisk form og andre eksistenstilstander.
Tavle 7, vers 25–29: Mennesket oppfordres til å rette tankene innover, oppdage sitt indre Lys og utvikle større harmoni med Altets lys.
Tavle 8, vers 2–6: Thoth beskriver sin frihet fra dimensjoner og plan, og hvordan han kan anta forskjellige former. Formløshet fremheves som et grunnleggende trekk ved høyere eksistens.
Tavle 8, vers 12–18: Vesener fra andre sfærer beskrives som formløse og av en annen vibrasjon. Bestemte betingelser muliggjør deres manifestasjon, mens lyd og Ordet kan avsløre og drive dem tilbake.
Tavle 8, vers 21–32: Rom-tidens barrierer, vinkler og kurver. Viser hvordan forskjellige sfærer kan være underlagt bestemte grenser og lovmessigheter.
Tavle 9, vers 13–16: Andre verdener eksisterer sammenvevd gjennom vår materie, men i egne rom. Thoth beskriver ni sammenlåste dimensjoner, ni sykluser, ni uttrykk for bevissthet og ni verdener innenfor verdener. Den viktigste parallellen til dette verset.
Tavle 9, vers 17–18: Nøkkelen til de skjulte verdenene finnes i menneskets indre, mens Ordet kan åpne den indre porten.
Tavle 9, vers 27–35: Flammen rommer alle ting som potensial, mens Ordenen og Ordet gjør manifestasjon mulig. Indre Orden beskrives som en forutsetning for å anvende Ordet.
Vers 1 og 7–10: Den målrettede Tanken, skapelsens første vibrasjon og fremveksten av tidens lov. Gir grunnlaget for forståelsen av hvordan rom-tidens struktur oppstår.
Vers 14: Rom beskrives som noe som dannes i tiden. Utfyller beskrivelsen av at tiden også kan holde forskjellige verdener adskilt.
Vers 18: Lyset finnes i all formet materie. Understøtter vår forståelse av at alle materielle former bærer det grunnleggende Lyset.
Vers 19–23: Syklusenes sang, Orden av Ordener og Ordenes evne til å åpne skjulte plan. Den umiddelbare bakgrunnen for dette verset.
Vers 25–34: Thoth beskriver hvordan han åpner en forbindelse til Arulu og anvender påkallelser og Ord. Viser hvordan kunnskap om Loven innenfor fortellingen kan anvendes til å forbinde forskjellige eksistensområder.
Tavle 11, vers 7–17: Syklusenes forskjellige utviklingsveier, deres forhold til rom-tid og de lovene som virker gjennom dem. Særlig vers 16–17 understreker at forskjellene mellom syklusene handler om lovmessighet fremfor fysisk plassering.
Tavle 13, vers 6–11: Livets blomst og Ånd beskrives som organiserende og livsopprettholdende prinsipper. En mulig parallell til hvordan eksistens organiseres gjennom forskjellige nivåer.
Tavle 15, vers 5–12: Menneskets fysiske, astrale og mentale natur og det åndelige selvet. Viser hvordan forskjellige sider av én eksistens kan virke gjennom ulike betingelser.
Tavle 15, vers 13–22: Rom, tid og vibrasjon binder mennesket til jordplanet, mens dets indre tilstand og Ordenes kraft forbindes med frigjøring og adgang til andre eksistensområder.
Once in my search for deep buried wisdom, I opened the door that bars THEM from man. Called I from the other planes of being, one who was fairer than the daughters of men. Aye, I called her from out of the spaces, to shine as a Light in the world of men.
En gang, mens jeg søkte etter dypt begravd visdom, åpnet jeg døren som holder dem adskilt fra mennesket. Jeg kalte fra andre plan en som var fagrere enn menneskenes døtre. Ja, jeg kalte henne frem fra disse rommene for å skinne som et Lys i menneskenes verden.
Thoth forteller hvordan han under sin søken etter visdom åpnet en dør til andre plan og kalte frem en som var vakrere enn menneskenes døtre. Han ønsket at hun skulle skinne som et Lys i menneskenes verden.
I det foregående verset fikk vi høre at verdener eksisterer innenfor verdener, men holdes adskilt gjennom loven. Nå forteller Thoth hvordan han selv anvender kunnskap om loven til å åpne en forbindelse mellom dem.
I bloggens modell er det lagt til grunn at forskjellige sfærer holdes adskilt gjennom sine vibratoriske tilstander. En målrettet tanke frembringer vibrasjoner som gjennom resonans kan etablere forbindelser mellom disse sfærene.
Her finner vi en viktig forbindelse til vers 19–23, hvor syklusenes mestre gjennom sang og kraftfulle ord åpnet veien til det hinsidige. Thoth har nå selv utviklet kunnskap som gjør det mulig å åpne slike forbindelser.
Men det er en forskjell mellom disse hendelsene. Mestrene åpnet en vei som ga Thoth innsyn i det hinsidige. Nå åpner Thoth en forbindelse for å hente noen fra en annen sfære inn i menneskenes verden.
En interessant parallell finner vi i tavle 8, vers 12–16. Der beskriver Thoth hvordan mennesker påkalte vesener fra andre sfærer. Vesenene var av en annen vibratorisk tilstand og normalt usynlige for menneskene. Også her ble det åpnet forbindelser mellom forskjellige plan, men hensikten var en annen.
I tavle 5, vers 52–59, forteller Thoth hvordan høytstående mennesker i Atlantis åpnet forbudte porter for å oppnå større makt. De manglet imidlertid den nødvendige balansen til å håndtere kreftene de slapp inn.
Thoths egen handling får en annen betydning når vi leser de neste versene. Der får vi vite at vesenet var Lysets datter, som ble holdt fanget av Mørkets herskere i Arulu. Han åpnet forbindelsen for å frigjøre henne.
Dette viser hvordan den samme kunnskapen kan anvendes med forskjellige hensikter.
Her finner vi prinsippet om årsak og virkning i Kybalion. Både tankens intensjon og måten kunnskapen anvendes på, får betydning for virkningene som følger.
Verset beskriver hvordan Thoth anvender kunnskap om loven til å åpne en forbindelse mellom forskjellige plan. Gjennom målrettet tanke, vibrasjon og resonans blir det mulig å etablere kontakt mellom sfærer som normalt holdes adskilt. Men kunnskapen kan anvendes med forskjellige hensikter. Mens menneskene i Atlantis åpnet forbudte porter for å oppnå makt, åpnet Thoth en forbindelse for å frigjøre Lysets datter. Dermed viser verset at kunnskap om de universelle lovene må ledsages av visdom og forståelse av de virkningene som kan oppstå.
Relevante vers
Tavle 5, vers 52–59: Atlantis åpner forbudte porter til lavere plan. Viser betydningen av hensikt, kunnskap og balanse.
Tavle 8, vers 12–18: Vesener fra andre sfærer påkalles og manifesteres under bestemte forhold. Lyd og ord kan også drive dem tilbake.
Tavle 9, vers 13–18: Verdener eksisterer sammenvevd, men adskilt gjennom tiden. Nøkkelen til forbindelsene finnes i menneskets indre.
Vers 19–24: Syklusenes sang, kraften i ordene og loven som holder verdener adskilt.
Vers 26–32: Thoth anvender en påkallelse og frigjør Lysets datter fra Arulu.
Vers 33–34: Thoth forklarer at magi bygger på kunnskap om loven.
Tavle 15, vers 13–22: Vibrasjon, vilje og bestemte ord beskrives i forbindelse med adgang til andre plan.
Kybalion, kapittel 8 – Sammenhengen mellom de ulike plan: Forskjellige plan beskrives som tilstander, og de samme grunnleggende lovene virker på alle plan.
Used I the drum of the Serpent. Wore I the robe of the purple and gold. Placed on my head, I, the crown of Silver. Around me the circle of cinnabar shone.
Jeg brukte slangens tromme. Jeg bar kappen av purpur og gull. På hodet plasserte jeg kronen av sølv. Rundt meg strålte en sirkel av sinober.
Thoth har nettopp fortalt at han åpnet forbindelsen til et annet eksistensplan og kalte frem et vesen derfra. Nå beskriver han noen av hjelpemidlene han benyttet: slangens tromme, en kappe av purpur og gull, en sølvkrone og en sirkel av sinober.
Dette er første gang i denne delen av fortellingen at han gir en så konkret beskrivelse av de ytre omstendighetene rundt handlingen.
Det er nærliggende å forstå dette som et ritual hvor flere elementer inngår i en samlet prosess. Men verset forklarer ikke hvilken funksjon hvert element har, og vi bør derfor skille mellom det som faktisk beskrives, og mulige tolkninger.
Slangens tromme kan ha vært et instrument som frembrakte bestemte rytmer eller vibrasjoner. Dette ville passe med de foregående versene, hvor Thoth knytter kraft til ordenes klang og til tonene som åpnet veien til det hinsidige.
Slangen kan samtidig ha en symbolsk betydning. I mange tradisjoner forbindes slangen med livskraft, forvandling og skjult kunnskap. Men vi vet ikke om Thoth her sikter til et bestemt instrument, en symbolsk betegnelse eller begge deler.
Kappen av purpur og gull og sølvkronen kan ha markert en bestemt rolle eller tilstand hos den som utførte ritualet. Fargene og metallene kan også ha hatt betydning for ritualets utforming.
Det er likevel ikke grunnlag i dette verset for å fastslå at gull, sølv eller purpur hadde bestemte energetiske egenskaper som var nødvendige for å åpne forbindelsen mellom planene.
Den mest interessante detaljen er kanskje sirkelen av sinober.
Sinober er et rødt mineral som består av kvikksølvsulfid. Det har historisk vært brukt som pigment og har også hatt en plass i forskjellige alkymistiske og rituelle tradisjoner.
At Thoth sto omgitt av en sirkel, kan antyde at den avgrenset området hvor handlingen skulle finne sted. Sirkelen kan ha hatt en beskyttende funksjon, markert et rituelt rom eller inngått i selve fremgangsmåten.
I de foregående versene har Thoth beskrevet verdener som eksisterer inne i hverandre, men som er adskilt av loven. Dersom ritualet hadde til hensikt å åpne en forbindelse mellom slike verdener, kan sirkelen tenkes å ha markert en kontrollert grense mellom forskjellige eksistenstilstander.
Dette er imidlertid en tolkning. Verset sier ikke uttrykkelig at sirkelen beskyttet Thoth, eller at den var nødvendig for å åpne forbindelsen.
Samlet gir beskrivelsen inntrykk av en nøye organisert handling, hvor lyd, bekledning, materialer og geometrisk avgrensning inngår.
Det kan antyde at Thoth ikke betraktet forbindelsen mellom planene som noe som oppsto tilfeldig, men som noe som kunne frembringes gjennom kunnskap om bestemte lover og fremgangsmåter.
Samtidig er det verdt å merke seg at han ennå ikke forklarer hvordan de forskjellige elementene virker sammen. Han beskriver hva han gjorde, men ikke hvorfor hvert enkelt element var nødvendig.
Raised I my arms and cried the invocation that opens the path to the planes beyond, cried to the LORDS of the SIGNS in their houses: Lords of the two horizons, watchers of the treble gates, stand ye One at the right and One at the left as the STAR rises to his throne and rules over his sign. Aye, thou dark prince of ARULU, open the gates of the dim, hidden land and release her whom ye keep imprisoned.
Jeg løftet armene og ropte ut påkallelsen som åpner veien til planene i det hinsidige. Jeg ropte til tegnenes mestre i deres hus: «Mestere av de to horisonter , voktere av de tredoble portene, stå én til høyre og én til venstre mens stjernen stiger opp til sin trone og hersker over sitt tegn. Ja, du mørke fyrste av Arulu, åpne portene til det dunkle, skjulte landet og løslat henne som du holder fanget.»
Thoth fortsetter beskrivelsen av ritualet hvor han åpnet forbindelsen til et annet eksistensplan. Etter å ha omtalt trommen, kappen, sølvkronen og sirkelen av sinober gjengir han nå selve påkallelsen.
Det er interessant at han henvender seg til bestemte vesener som synes å ha myndighet over grensene mellom forskjellige eksistensområder.
Tegnenes mestre omtales som vesener som befinner seg i sine respektive hus. Uttrykkene «tegn» og «hus» kan ha en astronomisk eller astrologisk betydning, men verset forklarer ikke hvilken inndeling det dreier seg om.
Når Thoth påkaller de to horisontenes mestre, kan horisontene symbolisere grenser mellom forskjellige områder eller tilstander. I astronomisk sammenheng markerer horisonten skillet mellom det som er synlig og det som befinner seg utenfor synsfeltet.
Det kan være en relevant parallell til fortellingens tema om skjulte eksistensplan, men vi bør foreløpig ikke fastslå at horisontene representerer bestemte plan.
De tredoble portene er et annet viktig uttrykk. Portene antyder at det finnes bestemte overganger som normalt er lukket eller bevoktet. At de beskrives som tredoble, kan innebære tre porter, tre nivåer eller en tredelt struktur.
Vi vet ennå ikke hvilken forståelse som er riktig.
Påkallelsen inneholder også en presis plassering: Én skal stå til høyre og én til venstre mens stjernen stiger opp til sin trone.
Dette kan antyde at ritualet forutsetter en bestemt orden mellom flere deltakende krefter eller vesener. Høyre og venstre kan betegne posisjoner i en symbolsk struktur, mens stjernens oppstigning kan markere en bestemt astronomisk hendelse eller overgang.
Det er også mulig at stjernen representerer et vesen eller et prinsipp med myndighet over et bestemt tegn. Formuleringen «hersker over sitt tegn» gir stjernen en aktiv rolle, men teksten sier ikke nok til å identifisere den.
Den siste delen av påkallelsen bringer oss til Arulu.
Thoth henvender seg til den mørke fyrsten av Arulu og ber ham åpne portene til det dunkle, skjulte landet. Deretter ber han om at kvinnen som holdes fanget, skal løslates.
Dette gir en ny opplysning om kvinnen som ble omtalt i det foregående verset. Hun var ikke bare et vesen fra et annet eksistensplan. Ifølge påkallelsen ble hun holdt fanget.
Dermed får ritualet en mer bestemt hensikt: Thoth forsøker å få frigitt et vesen fra et område som er underlagt en annen makt.
Det er særlig interessant i lys av den tidligere undervisningen om at verdener eksisterer inne i hverandre, men er adskilt av loven.
Her synes adskillelsen også å være knyttet til myndighet og kontroll over bestemte overganger. Thoth forsøker ikke bare å passere en grense, men henvender seg til dem som vokter eller styrer den.
Dette kan antyde at de forskjellige eksistensplanene ikke bare er adskilt gjennom sine fysiske eller åndelige egenskaper, men også inngår i en organisert struktur hvor bestemte vesener har ansvar for eller makt over forbindelsene mellom dem.
Det er likevel viktig å skille mellom lovene som opprettholder adskillelsen, og de vesenene som omtales som voktere. Verset sier ikke uttrykkelig at vokterne har skapt lovene. De kan like gjerne være underlagt dem.
Fortellingen viser dermed en ny side ved Thoths kunnskap: Han kjenner ikke bare til at andre plan eksisterer, men også til navnene, påkallelsene og den ordenen som ifølge teksten gjør det mulig å åpne forbindelser til dem.
Hear ye, hear ye, hear ye, dark Lords and Shining Ones, and by their secret names, names which I know and can pronounce, hear ye and obey my will.
«Hør, hør, hør, mørkets mestre og dere som skinner. Ved deres hemmelige navn – navn jeg kjenner og kan uttale – lytt og adlyd min vilje.»
Thoth fortsetter påkallelsen han benytter for å åpne forbindelsen til Arulu og få frigitt kvinnen som holdes fanget der.
Han henvender seg nå både til mørkets mestre og de strålende. Dette kan antyde at ritualet involverer vesener med forskjellige egenskaper eller oppgaver, men verset sier ikke uttrykkelig at de tilhører to motstridende makter.
Det mest interessante er likevel henvisningen til de hemmelige navnene.
I de foregående versene har Thoth forklart at bestemte ord inneholder kraften til å åpne skjulte eksistensplan. Her fremhever han at han kjenner navnene til vesenene han påkaller, og at han kan uttale dem.
Dette kan antyde at navnene ikke bare fungerer som betegnelser, men også har en bestemt virkning når de uttales.
Dersom ordets kraft er knyttet til dets vibrasjon, kan et hemmelig navn tenkes å representere et særskilt vibrasjonsmønster som skaper forbindelse med det vesenet navnet tilhører.
I en slik forståelse blir navnet mer enn et symbol. Det kan fungere som en nøkkel som gjør det mulig å rette en påvirkning mot en bestemt bevissthet eller eksistenstilstand.
Det er imidlertid viktig å skille mellom å kjenne et navn og å kunne uttale det. Thoth fremhever begge deler, noe som kan antyde at det ikke er tilstrekkelig å vite hvilke tegn eller lyder navnet består av. Også selve uttalen kan ha betydning.
Dette passer med den tidligere undervisningen om at kraften finnes i ordenes klang.
Men det er ikke gitt at riktig uttale alene er tilstrekkelig. I tavlene knyttes evnen til å anvende slike krefter også til kunnskap, bevissthet og forståelse av loven.
Når Thoth avslutter med «lytt og adlyd min vilje», fremstår påkallelsen dessuten som noe mer enn en bønn. Han gir en direkte befaling.
Dette antyder at han mener å ha en form for myndighet over forbindelsen han forsøker å åpne, eller at kunnskapen om de hemmelige navnene gir ham mulighet til å fremsette en slik befaling.
Verset avgjør ikke om vesenene er forpliktet til å adlyde, eller om Thoth bare forsøker å utøve sin vilje overfor dem.
Det viser likevel at kunnskap om navn, ord og uttale fremstilles som en del av den makten som gjør det mulig å påvirke forholdet mellom forskjellige eksistensplan.
Lit I then with flame my circle and called HER in the space-planes beyond. Daughter of Light return from ARULU.
Jeg tente så sirkelen min med flammer og kalte på henne i planene av rom i det hinsidige: «Lysets datter, vend tilbake fra Arulu.»
Thoth fortsetter ritualet som skal åpne forbindelsen til Arulu og frigjøre kvinnen som holdes fanget der.
Han har tidligere beskrevet en sirkel av sinober rundt seg. Nå forteller han at han tenner sirkelen med flammer. Dette antyder at sirkelen inngår i en bestemt fremgangsmåte, hvor ild spiller en rolle.
Ilden kan ha hatt en praktisk funksjon i ritualet, men den kan også ha symbolisert lys, forvandling eller en overgang mellom forskjellige eksistenstilstander. Verset forklarer ikke hvordan flammene virker, og vi kan derfor ikke fastslå hvilken betydning de hadde.
Det er interessant at Thoth først påkaller mørkets mestre og de som skinner ved deres hemmelige navn, før han vender seg direkte til kvinnen han ønsker å frigjøre.
Dette kan antyde at han først forsøker å åpne eller sikre forbindelsen mellom planene, og deretter kaller henne frem gjennom denne forbindelsen.
«Lysets datter» er den viktigste nye betegnelsen i verset.
Tidligere har Thoth omtalt henne som fagrere enn menneskenes døtre og fortalt at hun skulle skinne som et lys i menneskenes verden. Nå knytter han henne direkte til lyset gjennom betegnelsen «Lysets datter».
I tavlenes virkelighetsforståelse er lys mer enn vanlig fysisk lys. Det er knyttet til liv, bevissthet og menneskets åndelige opphav.
Betegnelsen kan derfor antyde at kvinnen tilhører en eksistensform hvor lyset kommer tydeligere til uttrykk enn hos menneskene.
Samtidig bør vi merke oss ordet «vend tilbake».
Thoth ber henne ikke bare om å komme til menneskenes verden. Han ber henne om å vende tilbake fra Arulu.
Dette kan bety at hun tidligere har befunnet seg utenfor Arulu, og at oppholdet der ikke er hennes naturlige eller opprinnelige tilstand.
Det passer med den tidligere opplysningen om at hun holdes fanget.
Verset styrker dermed forståelsen av at ritualet handler om frigjøring, ikke bare om å hente et vesen fra en annen verden.
Det åpner også for et spørsmål som de neste versene kanskje kan besvare: Hvordan kunne en Lysets datter bli holdt fanget i Arulu, og hvilke lover gjorde dette mulig?
Seven times and seven times have I passed through the fire. Food have I not eaten. Water have I not drunk. I call thee from ARULU, from the realms of EKERSHEGAL. I summon thee, lady of Light.
Syv ganger og syv ganger har jeg passert gjennom ilden. Mat har jeg ikke spist. Vann har jeg ikke drukket. Jeg kaller på deg fra Arulu, fra Ekershegals sfærer. Jeg kaller på deg, Lysets dronning.
Thoth fortsetter påkallelsen av kvinnen som holdes fanget i Arulu. Han beskriver nå hvordan han gjentatte ganger har passert gjennom ilden, samtidig som han har avstått fra både mat og vann.
Dette kan tyde på at ritualet ikke bare besto av bestemte ord og ytre hjelpemidler, men også stilte krav til Thoths egen tilstand.
Ilden har en sentral plass i tavlenes beskrivelse av lys og forvandling. Å passere gjennom ilden kan derfor forstås som en form for renselse eller overgang, hvor noe ved den som gjennomgår prosessen, blir forandret.
Det er likevel ikke sikkert at ilden bare er symbolsk. Thoth har nettopp fortalt at han tente sirkelen sin med flammer. Beskrivelsen kan derfor også vise til en konkret handling innenfor ritualet.
At han ikke har spist eller drukket, kan antyde at faste inngikk som en del av forberedelsen. I forskjellige åndelige tradisjoner har faste vært brukt for å redusere oppmerksomheten mot kroppens behov og rette bevisstheten mot andre sider av tilværelsen.
Det er imidlertid ikke klart hvor lenge Thoth fastet, eller om avholdenheten fra mat og vann skulle ha en bestemt virkning utover selve forberedelsen.
«Syv ganger og syv ganger» er også verdt å merke seg. Tallet syv opptrer flere steder i tavlene og er blant annet knyttet til de syv mesterne og til kosmiske ordninger. Gjentakelsen kan derfor ha en symbolsk eller strukturell betydning, men verset gir ikke grunnlag for å avgjøre dette.
En ny opplysning er at Arulu nå knyttes til Ekershegals sfærer.
Dette kan være en henvisning til Ereshkigal, som i mesopotamisk mytologi er herskerinne over dødsriket. Sammenhengen er interessant fordi Arulu også minner om det mesopotamiske navnet Arallu, som er forbundet med underverdenen.
Det kan antyde en forbindelse mellom fortellingens Arulu og eldre forestillinger om et dødsrike eller en skjult verden. Navnelikheten alene er likevel ikke tilstrekkelig til å fastslå at de er identiske.
Thoth avslutter med å påkalle kvinnen som «Lysets frue». Tidligere kalte han henne «Lysets datter».
De to betegnelsene kan utfylle hverandre. «Lysets datter» fremhever hennes tilhørighet til lyset, mens «Lysets frue» kan uttrykke hennes verdighet eller stilling.
Vi vet fortsatt ikke hvem hun er, hvorfor hun holdes fanget, eller hvilken rolle hun skal få i menneskenes verden.
Men ritualet fremstår nå som en sammensatt prosess hvor lyd, påkallelse, ild, faste og kunnskap om bestemte vesener og eksistensområder inngår.
Det reiser et interessant spørsmål: Er det ritualets ytre handlinger som åpner forbindelsen, eller er handlingene først og fremst nødvendige for å bringe Thoth selv i den tilstanden som gjør forbindelsen mulig?
Begge mulighetene er foreløpig åpne.
Then before me rose the dark figures; aye, the figures of the Lords of Arulu. Parted they before me and forth came the Lady of Light.
Da reiste mørke skikkelser seg foran meg – ja, skikkelsene til Arulus mestre. De trådte til side foran meg, og frem trådte Lysets frue.
Thoth beskriver nå resultatet av ritualet. Etter påkallelsen viser Arulus mestre seg som mørke skikkelser. De trer til side, og kvinnen han har kalt på, kommer frem.
Dette er en viktig utvikling i fortellingen. Thoth har tidligere forklart at forskjellige verdener eksisterer inne i hverandre, men er adskilt av loven. Han har deretter beskrevet hvordan han åpnet en forbindelse til Arulu gjennom et ritual med bestemte ord, symboler og handlinger.
Nå ser vi at forbindelsen faktisk blir åpnet innenfor fortellingens egen virkelighetsforståelse.
Det er interessant at Arulus mestre trer til side. Thoth beskriver ingen kamp eller direkte konfrontasjon. Etter påkallelsen gir de plass for kvinnen.
Dette kan antyde at Thoth har anvendt en kunnskap eller myndighet som mesterne må forholde seg til. Han har tidligere påkalt dem ved deres hemmelige navn og befalt dem å adlyde hans vilje.
Hendelsen kan derfor forstås som et eksempel på at kunnskap om loven gir makt til å påvirke forholdet mellom forskjellige eksistensplan.
Samtidig vet vi ikke om mesterne handler fordi de er bundet av bestemte lover, fordi de anerkjenner Thoths myndighet, eller fordi ritualet på en annen måte gjør frigjøringen mulig.
Kontrasten mellom de mørke skikkelsene og Lysets frue er også tydelig.
Kvinnen kommer frem fra et område som beskrives som dunkelt og skjult, og hvor hun tidligere ble holdt fanget. Likevel har hun beholdt sin tilknytning til lyset.
Dette samsvarer med et prinsipp som kommer frem flere steder i tavlene: Lyset kan være skjult eller bundet av mørket uten at det dermed opphører å eksistere.
Verset gir oss dermed et konkret bilde på frigjøring fra mørket. Det som tidligere var skjult og holdt tilbake, kan igjen tre frem.
Fortellingen sier foreløpig ikke om kvinnen nå er fullstendig frigjort fra Arulu, eller om det gjenstår flere trinn før hun kan tre inn i menneskenes verden.
Free was she now from the LORDS of the night, free to live in the Light of the earth Sun, free to live as a child of the Light.
Fri var hun nå fra nattens mestere, fri til å leve i lyset fra jordens sol, fri til å leve som et Lysets barn.
Thoth bekrefter nå at kvinnen er frigjort fra nattens mestere og kan leve i menneskenes verden.
Gjennom de foregående versene har han beskrevet hvordan han åpnet forbindelsen til Arulu, påkalte dets mestre og fikk dem til å tre til side slik at kvinnen kunne komme frem.
Nå får vi vite at hun ikke lenger er underlagt deres myndighet.
Det er interessant at Thoth skiller mellom å leve i lyset fra jordens sol og å leve som et Lysets barn.
Solens lys kan forstås som det fysiske lyset som gjør livet på jorden mulig. Betegnelsen «Lysets barn» har derimot en dypere betydning i tavlene og er knyttet til menneskets åndelige opphav og utvikling.
Kvinnen får dermed frihet til å eksistere i jordens verden samtidig som hun kan leve i samsvar med sin tilhørighet til lyset.
Dette er også en viktig presisering av forholdet mellom lys og mørke. Tidligere har Thoth forklart at det iboende lyset fortsatt eksisterer selv når det er bundet i mørket.
Kvinnens frigjøring kan forstås som et konkret eksempel på dette prinsippet. Hun har vært holdt fanget i Arulu, men hennes tilhørighet til lyset har ikke gått tapt.
Når bindingen oppheves, kan hun igjen leve fritt som et Lysets barn.
Verset viser dermed at fangenskap i mørket ikke nødvendigvis innebærer at lyset er ødelagt eller forsvunnet. Det kan være til stede hele tiden, men forhindret fra å komme til uttrykk.
Frigjøringen består da ikke i at kvinnen får et nytt lys, men i at hun igjen kan leve og uttrykke det lyset hun allerede bærer.
Hear ye and listen, O my children. Magic is knowledge and only is Law. Be not afraid of the power within thee for it follows Law as the stars in the sky.
Lytt og hør, o mine barn. Magi er kunnskap og intet annet enn lov. Frykt ikke kraften i deg, for den følger loven på samme måte som stjernene på himmelen.
Etter å ha beskrevet hvordan han frigjorde Lysets datter fra Arulu, vender Thoth seg igjen til menneskene og forklarer prinsippet bak handlingene sine.
Han sier at magi er kunnskap og intet annet enn lov.
Dette er en viktig presisering. Det Thoth tidligere har beskrevet som åpning av forbindelser mellom eksistensplan, påkallelse gjennom hemmelige navn og frigjøring fra nattens mestere, fremstilles ikke som brudd på naturens orden.
Tvert imot hevder han at slike handlinger er mulige nettopp fordi de følger loven.
I denne forståelsen er magi ikke en kraft som står over loven, men et uttrykk for kunnskap om lover som menneskene vanligvis ikke kjenner eller behersker.
Dette knytter verset direkte til den tidligere beskrivelsen av verdener inne i verdener, adskilt av loven.
Dersom loven bestemmer hvordan de forskjellige eksistensplanene er adskilt, kan kunnskap om den samme loven også tenkes å gjøre det mulig å åpne forbindelser mellom dem.
Det er derfor ikke nødvendigvis noen motsetning mellom at en grense er opprettholdt av loven, og at den kan passeres. Det avgjørende er om betingelsene for overgangen er oppfylt.
Thoth oppfordrer deretter mennesket til ikke å frykte kraften i seg selv.
Denne kraften kan forstås som en del av den samme grunnleggende virkeligheten som alt annet eksisterer innenfor. Den er ikke løsrevet fra loven, men følger den, akkurat som stjernene på himmelen.
Sammenligningen med stjernene er særlig virkningsfull. Stjernene beveger seg ikke vilkårlig, men inngår i en større orden.
På samme måte antyder Thoth at menneskets indre kraft har sine egne lovmessigheter. Den kan utvikles, forstås og anvendes, men ikke uavhengig av de prinsippene som styrer den.
Dette gir også en viktig forbindelse mellom kunnskap og ansvar.
Jo større forståelse mennesket får av loven, desto større mulighet får det til å påvirke sin egen tilværelse. Men kunnskapen opphever ikke konsekvensene av handlingene. Den gjør det snarere mulig å forstå dem bedre.
Versets hovedbudskap kan derfor sammenfattes slik:
Det som fremstår som magi for den som ikke kjenner loven, kan være en naturlig anvendelse av loven for den som forstår den.
Know ye that to be without knowledge, wisdom is magic and not of the Law. But know ye that ever ye by your knowledge can approach closer to a place in the Sun.
Vit dette: For den som mangler kunnskap, fremstår visdom som magi og som noe utenfor loven. Men vit også dette: Gjennom din kunnskap kan du stadig komme nærmere en plass i solen.
Thoth viderefører forklaringen om forholdet mellom magi, kunnskap og loven.
I det foregående verset sa han at magi er kunnskap og intet annet enn lov. Nå forklarer han at visdom kan fremstå som magi for den som ikke har tilstrekkelig kunnskap til å forstå den.
Dette er et viktig skille mellom hvordan noe oppfattes, og hva det faktisk er.
En handling kan virke uforklarlig for den som ikke kjenner prinsippene bak den. Men det betyr ikke at handlingen bryter loven.
Thoth synes dermed å beskrive magi som et relativt begrep. Det som fremstår som magi på ett kunnskapsnivå, kan fremstå som en naturlig anvendelse av loven på et høyere nivå.
Dette gir også en mulig forklaring på ritualet han nettopp har beskrevet. For et menneske uten kjennskap til de lovene Thoth hevder å beherske, vil frigjøringen av Lysets datter fra Arulu fremstå som magi.
For Thoth er handlingen derimot et resultat av kunnskap.
Den siste delen av verset knytter denne forståelsen til menneskets egen utvikling.
Gjennom kunnskap kan mennesket stadig nærme seg en plass i solen.
Solen kan her forstås som et bilde på en høyere tilstand av lys og bevissthet. Dette samsvarer med de tidligere beskrivelsene av menneskets utvikling mot å bli en Lysets sol.
Det er verdt å merke seg at Thoth sier at mennesket kan komme nærmere. Han sier ikke at kunnskap alene automatisk fører frem til målet.
Kunnskap kan åpne muligheter, men hvordan den anvendes, og hvilken forståelse mennesket utvikler gjennom sine erfaringer, kan fortsatt være avgjørende.
Verset knytter dermed sammen tre sentrale prinsipper i tavlene: Kunnskap gjør loven forståelig, visdom gjør kunnskapen anvendelig, og menneskets utvikling bringer det nærmere lyset.
List ye, my children, follow my teaching. Be ye ever seeker of Light. Shine in the world of men all around thee, a Light on the path that shall shine among men.
Lytt, mine barn, følg mine instruksjoner. Søk alltid lyset. Skinn i menneskenes verden omkring deg – et lys på veien som skal stråle blant menneskene.
Thoth oppfordrer menneskene til å følge hans lære og aldri slutte å søke lyset.
Dette er en videreføring av undervisningen om at mennesket gjennom kunnskap og visdom gradvis kan nærme seg en høyere tilstand av lys og bevissthet.
Det er interessant at han ikke bare oppfordrer mennesket til å finne lyset, men til alltid å være en som søker det.
Dette antyder at søken etter lyset ikke nødvendigvis avsluttes når mennesket når et bestemt utviklingstrinn. Hvert nytt nivå av forståelse kan åpne for videre utvikling.
Den siste delen av verset fremhever en annen side ved denne prosessen: Mennesket skal ikke bare søke lyset for sin egen del, men også la det skinne blant andre mennesker.
Dette samsvarer med Thoths egen rolle. Han har tidligere beskrevet hvordan han vendte tilbake til menneskene for å undervise og dele av sin visdom.
Å være «et lys på veien» kan dermed forstås som å hjelpe andre mennesker med å finne sin egen vei mot større kunnskap og forståelse.
I tavlenes virkelighetsforståelse bærer mennesket allerede lyset i seg. Utviklingen handler derfor ikke nødvendigvis om å motta noe helt fremmed utenfra, men om å gjøre det iboende lyset stadig mer tilgjengelig og virksomt.
Når mennesket selv utvikler større forståelse, kan dette lyset også komme tydeligere til uttrykk gjennom dets handlinger og forhold til andre.
Verset beskriver dermed to sider av den samme utviklingen: Å søke lyset i seg selv og å la det skinne i verden.
Follow ye and learn of my magic. Know that all force is thine if thou wilt. Fear not the path that leads thee to knowledge, but rather shun ye the dark road.
Følg meg og lær om min magi. Vit at all kraft er din, om du vil. Frykt ikke veien som fører deg til kunnskap, men sky heller den mørke veien.
Thoth oppfordrer menneskene til å følge hans lære og tilegne seg kunnskapen han selv har anvendt.
Han har tidligere forklart at magi er kunnskap og intet annet enn lov. Når han nå tilbyr å lære menneskene sin magi, kan dette derfor forstås som en oppfordring til å lære de lovene som gjør det mulig å anvende krefter som ellers fremstår som utilgjengelige.
«Vit at all kraft er din, om du vil» er en særlig interessant formulering.
Den antyder at menneskets tilgang til kraft ikke bare avhenger av kunnskap, men også av viljen til å tilegne seg og anvende den.
Dette betyr ikke nødvendigvis at mennesket umiddelbart kan utøve enhver tenkelig kraft bare ved å ønske det. I sammenheng med de foregående versene må viljen forstås innenfor lovens rammer.
Viljen kan være det som setter utviklingen i gang, mens kunnskap og forståelse gjør det mulig å anvende kraften.
Thoth advarer samtidig mot den mørke veien.
Dette skaper et viktig skille mellom kraft og retning. Kraften kan i seg selv være underlagt loven, men mennesket må fortsatt velge hvordan det vil anvende den.
Den mørke veien kan forstås som en utvikling hvor mennesket lar seg styre av egenskaper som binder det sterkere til mørket, fremfor å søke større forståelse og lys.
I tavlene er menneskets vilje sentral for dets skjebne. Thoth har tidligere forklart at mennesket kan godta eller avvise etter egen vilje, og at det gjennom sin utvikling kan få større kontroll over sin egen tilværelse.
Dette verset viderefører det samme prinsippet.
Kunnskap åpner muligheten til å anvende kraft, men viljen bestemmer hvilken vei mennesket søker å gå.
Dermed blir Thoths undervisning ikke bare en lære om hvordan kraft kan oppnås, men også om hvordan mennesket skal forholde seg til den.
Light is thine, O man, for the taking. Cast off the fetters and thou shalt be free. Know ye that they Soul is living in bondage fettered by fears that hold ye in thrall.
O menneske, det står deg fritt å gripe lyset. Kast av deg lenkene, og du skal bli fri. Vit at sjelen lever i fangenskap, fastlåst i fryktens lenker.
Åndens sykliske reise fra mørket til lyset
1:6-8;
1:31-34;
1:43-44;
2:7;
2:17-19;
2:22-24;
2:28-39;
2:44;
3:41;
4:11-14;
4:23;
4:27-30;
4:39-44;
5:22-24;
5:31-34;
5:39-45;
5:59-62;
5:66;
6:1-26;
7:1-7;
7:21-28;
8:4-7;
8:11;
8:33;
9:1-6;
9:10-11;
9:19-23;
9:36;
10:15-18;
10:37-41;
11:1-3;
11:26-27;
12:5-27;
13:1-3;
14:1-6;
14:28-32;
14:42;
15:4;
Thoth forteller at lyset allerede er tilgjengelig for mennesket, men at det selv må velge å gripe det.
Dette samsvarer med den tidligere undervisningen om at mennesket bærer lyset i seg. Utviklingen handler derfor ikke nødvendigvis om å få tilført lys utenfra, men om å frigjøre det lyset som allerede finnes.
Det som hindrer denne frigjøringen, er ifølge Thoth frykten.
Frykt har en viktig funksjon i menneskets biologiske eksistens. Den bidrar til å beskytte kroppen mot farer og har vært nødvendig for overlevelsen gjennom menneskets utvikling.
Men den samme frykten kan også begrense menneskets bevissthet.
Når oppmerksomheten stadig rettes mot mulige trusler, blir det vanskeligere å vende den innover og utforske de sidene av tilværelsen som ligger utenfor den umiddelbare kampen for overlevelse.
I tavlenes virkelighetsforståelse er sjelen knyttet til det evige lyset, mens menneskets biologiske eksistens er underlagt frykt, behov og begrensninger.
Dette åpner for en forståelse hvor det ikke nødvendigvis er sjelens egentlige natur som er bundet, men dens mulighet til å komme til uttrykk gjennom mennesket.
Når mennesket gradvis lærer å forstå og mestre frykten, kan oppmerksomheten frigjøres fra de begrensningene som tidligere holdt den fanget.
Det betyr ikke at mennesket skal miste evnen til å oppfatte fare. Det handler snarere om at frykten ikke lenger skal styre bevisstheten når det ikke foreligger noen reell trussel.
Thoths oppfordring om å kaste av seg lenkene kan derfor forstås som en oppfordring til å overvinne de indre bindingene som hindrer mennesket i å leve i samsvar med sitt åndelige opphav.
Lyset er allerede til stede. Friheten består i å overvinne det som hindrer det i å skinne.
Open thy eyes and see the great SUN-LIGHT. Be not afraid for all is thine own. Fear is the LORD of the dark ARULU to he who never faced the dark fear. Aye, know that fear has existence created by those who are bound by their fears.
Åpne dine øyne og se lyset fra den store sentrale solen. Vær ikke redd for ditt eget lys. Mesteren av det mørke Arulu er frykten til den som aldri har gjennomskuet mørkets frykt. Ja, vit at frykt er skapt av de som er bundet av deres egen frykt.
Åndens sykliske reise fra mørket til lyset
1:6-8;
1:31-34;
1:43-44;
2:7;
2:17-19;
2:22-24;
2:28-39;
2:44;
3:41;
4:11-14;
4:23;
4:27-30;
4:39-44;
5:22-24;
5:31-34;
5:39-45;
5:59-62;
5:66;
6:1-26;
7:1-7;
7:21-28;
8:4-7;
8:11;
8:33;
9:1-6;
9:10-11;
9:19-23;
9:36;
10:15-18;
10:37-41;
11:1-3;
11:26-27;
12:5-27;
13:1-3;
14:1-6;
14:28-32;
14:42;
15:4;
Thoth fortsetter undervisningen om hvordan frykten holder mennesket i fangenskap og hindrer det i å leve i samsvar med lyset.
Han oppfordrer mennesket til å åpne øynene og se mot den store sentrale solen. I tavlenes språk representerer solen ikke bare fysisk lys, men kan også symbolisere en høyere tilstand av bevissthet og forståelse.
Når han sier «Vær ikke redd, for alt er ditt eget», kan dette forstås i lys av den tidligere undervisningen om at mennesket selv er av lys, og at lyset er av mennesket.
Lyset er dermed ikke noe fullstendig fremmed som mennesket må nærme seg utenfra. Det er en del av dets eget opphav og vesen.
Deretter kommer en særlig viktig formulering:
«Frykten er mesteren over det mørke Arulu for den som aldri har møtt mørkets frykt.»
Dette kan antyde at Arulus makt over mennesket er nært forbundet med menneskets egen frykt.
Tidligere har Thoth beskrevet Arulu som et skjult område med egne mestre og porter. Han har også fortalt hvordan han frigjorde Lysets datter fra fangenskap der.
Nå introduserer han muligheten for at fangenskapet ikke bare handler om ytre makter, men også om bevissthetens forhold til frykten.
Det er likevel viktig å merke seg at han sier «for den som aldri har møtt mørkets frykt».
Dette kan bety at fryktens herredømme ikke er absolutt. Den har makt over den som ikke har lært å møte og overvinne den.
Den siste setningen utdyper dette prinsippet. Thoth sier at fryktens eksistens er skapt av dem som selv er bundet av frykten.
Dette kan forstås som en selvforsterkende prosess: Frykten binder mennesket, og gjennom menneskets reaksjoner blir frykten opprettholdt.
Jo mer mennesket lar seg styre av frykten, desto større plass får den i bevisstheten.
Dermed oppstår en sirkel hvor frykten både er årsak til og resultat av fangenskapet.
I tavlenes virkelighetsforståelse kan menneskets utvikling mot lyset derfor også innebære en gradvis frigjøring fra de forestillingene og reaksjonene som opprettholder frykten.
Dette betyr ikke nødvendigvis at all frykt er uten grunnlag. Frykt kan være en nødvendig reaksjon på reelle farer. Men frykten kan også fortsette å styre mennesket lenge etter at faren er borte, eller oppstå gjennom forestillinger om farer som aldri blir virkelige.
Når mennesket lærer å møte frykten uten å la seg beherske av den, kan fryktens makt gradvis svekkes.
Verset kan dermed leses som en forklaring på hvordan mennesket selv bidrar til å opprettholde de bindingene det ønsker å frigjøre seg fra.
Shake off thy bondage, O children, and walk in the Light of the glorious day. Never turn they thoughts to the darkness and surely ye shall be One with the Light.
Rist av dere lenkene, o barn, og vandre i lyset fra den strålende dag. Vend aldri deres tanker mot mørket, og sannelig skal dere bli ett med lyset.
Åndens sykliske reise fra mørket til lyset
1:6-8;
1:31-34;
1:43-44;
2:7;
2:17-19;
2:22-24;
2:28-39;
2:44;
3:41;
4:11-14;
4:23;
4:27-30;
4:39-44;
5:22-24;
5:31-34;
5:39-45;
5:59-62;
5:66;
6:1-26;
7:1-7;
7:21-28;
8:4-7;
8:11;
8:33;
9:1-6;
9:10-11;
9:19-23;
9:36;
10:15-18;
10:37-41;
11:1-3;
11:26-27;
12:5-27;
13:1-3;
14:1-6;
14:28-32;
14:42;
15:4;
Thoth oppfordrer menneskene til å frigjøre seg fra de bindingene som holder dem fanget, og leve i lyset.
I de foregående versene har han forklart hvordan frykten kan holde mennesket i trelldom, og hvordan mennesket selv kan bidra til å opprettholde denne frykten gjennom sine tanker og reaksjoner.
Når han nå sier «Rist av dere lenkene», kan dette forstås som en oppfordring til å bryte med de forestillingene og reaksjonsmønstrene som binder bevisstheten til mørket.
Det interessante er at han knytter frigjøringen direkte til hvor mennesket retter tankene sine.
Dette samsvarer med tavlenes tidligere undervisning om tankens skapende og organiserende kraft. Tankene er ikke bare passive observasjoner, men inngår i de prosessene som former menneskets bevissthet og utvikling.
Når mennesket stadig retter oppmerksomheten mot mørket, kan det bidra til å opprettholde de tilstandene det ønsker å frigjøre seg fra.
Når oppmerksomheten i stedet rettes mot lyset, kan mennesket gradvis utvikle større forståelse og frigjøre seg fra fryktens begrensninger.
Dette betyr ikke at mennesket skal fornekte mørket eller ignorere virkelige problemer. Det handler snarere om å ikke la mørket bli det som styrer tankene og bestemmer retningen for utviklingen.
Den siste delen av verset beskriver målet:
«Og sannelig skal dere bli ett med lyset.»
Å bli ett med lyset kan også forstås som en transformasjon hvor menneskets materielle form opphører å eksistere i sin tidligere tilstand.
Dersom materie er en organisert tilstand av Ånd som medium, kan dematerialisering innebære at denne organiseringen oppløses og vender tilbake til en mer grunnleggende tilstand av lys.
Frigjøringen fra mørkets bindinger kan da være en nødvendig del av prosessen. Når mennesket har overvunnet frykten og utviklet den nødvendige tilstanden av bevissthet, kan det bli mulig å overskride begrensningene som følger med den materielle eksistensen.
Å bli ett med lyset kan dermed representere mer enn en indre opplevelse av enhet. Det kan også innebære en virkelig forandring av menneskets eksistensform, hvor det materielle legemet ikke lenger opprettholdes som en separat organisert tilstand.
Man is only what he believeth, a brother of darkness or a child of the Light. Come though into the Light my Children. Walk in the pathway that leads to the Sun.
Mennesket er kun hva det selv tror, en bror av mørket eller et Lysets barn. Kom inn i lyset, mine barn. Vandre på stien som leder til solen.
Åndens sykliske reise fra mørket til lyset
1:6-8;
1:31-34;
1:43-44;
2:7;
2:17-19;
2:22-24;
2:28-39;
2:44;
3:41;
4:11-14;
4:23;
4:27-30;
4:39-44;
5:22-24;
5:31-34;
5:39-45;
5:59-62;
5:66;
6:1-26;
7:1-7;
7:21-28;
8:4-7;
8:11;
8:33;
9:1-6;
9:10-11;
9:19-23;
9:36;
10:15-18;
10:37-41;
11:1-3;
11:26-27;
12:5-27;
13:1-3;
14:1-6;
14:28-32;
14:42;
15:4;
Thoth understreker at menneskets egen overbevisning har betydning for dets utvikling.
Når han sier «Mennesket er kun hva det selv tror», kan dette forstås som at menneskets forestilling om sin egen natur påvirker hvilken side av tilværelsen det identifiserer seg med.
Mennesket kan betrakte seg selv som et vesen som først og fremst tilhører den materielle verden, underlagt frykt, behov og begrensninger. Eller det kan erkjenne at det også bærer lyset i seg, og at dets eksistens strekker seg utover den biologiske kroppen.
Dette betyr ikke nødvendigvis at mennesket kan forandre sin virkelighet uten videre, bare ved å tro noe. I tavlenes undervisning er både kunnskap, erfaring og forståelse av loven nødvendig for utviklingen.
Men overbevisningen kan ha stor betydning for hvilken retning mennesket velger.
Den som identifiserer seg med mørket, kan fortsette å rette oppmerksomheten mot frykt og de bindingene som følger med den materielle eksistensen.
Den som erkjenner sin tilhørighet til lyset, kan i stedet begynne å utvikle de egenskapene som gjør det mulig å frigjøre seg fra disse bindingene.
Thoth beskriver dette som et valg mellom å være en bror av mørket eller et Lysets barn.
Dette kan forstås som to forskjellige retninger for menneskets utvikling, snarere enn to uforanderlige kategorier av mennesker.
Når han deretter oppfordrer menneskene til å vandre på stien som leder til solen, viser han tilbake til målet om å bli ett med lyset.
Denne vandringen kan innebære en gradvis forandring av menneskets bevissthet og eksistensform.
I lys av tavlenes beskrivelser av materie som en organisert tilstand av lys, kan den endelige overgangen også forstås som en transformasjon hvor mennesket frigjør seg fra den materielle formen.
Å vandre mot solen kan dermed representere en utvikling fra identifikasjon med den fysiske eksistensen til en tilstand hvor mennesket igjen kan bli ett med lyset.
Verset fremhever at denne utviklingen begynner med menneskets egen forståelse av hvem og hva det er.
Hark ye now, and list to the wisdom. Use thou the word I have given unto thee. Use it and surely though shalt find power and wisdom and Light to walk in the way. Seek thee and find the key I have given and ever shalt thou be a Child of the Light.
Hør nå, og lytt til visdommen. Bruk ordet jeg har gitt deg. Bruk det, og sannelig skal du finne kraft, visdom og lys til å vandre på veien. Søk, og finn nøkkelen jeg har gitt deg, og du skal for evig være et Lysets barn.
Åndens sykliske reise fra mørket til lyset
1:6-8;
1:31-34;
1:43-44;
2:7;
2:17-19;
2:22-24;
2:28-39;
2:44;
3:41;
4:11-14;
4:23;
4:27-30;
4:39-44;
5:22-24;
5:31-34;
5:39-45;
5:59-62;
5:66;
6:1-26;
7:1-7;
7:21-28;
8:4-7;
8:11;
8:33;
9:1-6;
9:10-11;
9:19-23;
9:36;
10:15-18;
10:37-41;
11:1-3;
11:26-27;
12:5-27;
13:1-3;
14:1-6;
14:28-32;
14:42;
15:4;
Thoth vender tilbake til betydningen av ZIN-URU, ordet han tidligere har gitt menneskene.
Han har forklart at bestemte ord inneholder kraften til å åpne skjulte eksistensplan, og har selv beskrevet hvordan han benyttet påkallelser og hemmelige navn for å frigjøre Lysets datter fra Arulu.
Nå oppfordrer han mennesket til å bruke ordet han har gitt det, slik at det kan finne kraft, visdom og lys på sin vei.
Dette kan antyde at ordet ikke bare formidler kunnskap gjennom sin betydning, men også har en virkning når det anvendes.
Tidligere har Thoth fremhevet kraften i ordenes klang. Dersom Ånd forstås som et grunnleggende medium, kan ordets virkning tenkes å være knyttet til resonans mellom menneskets egen tilstand og bestemte tilstander av Ånd.
Det er likevel ikke sikkert at ordets lyd alene er tilstrekkelig. I tavlenes undervisning er kunnskap, vilje og forståelse av loven også nødvendige for menneskets utvikling.
Det er særlig interessant at Thoth sier:
«Søk, og finn nøkkelen jeg har gitt deg.»
Han har allerede gitt mennesket nøkkelen, men det må fortsatt søke for å finne den.
Dette kan forstås som et skille mellom å motta kunnskap og å virkelig forstå og beherske den.
Mennesket kan kjenne ordet uten å forstå hvordan det skal anvendes. Gjennom erfaring, søken og utvikling kan det gradvis oppdage den kunnskapen som ligger skjult i det.
Dermed blir nøkkelen ikke nødvendigvis noe mennesket mangler, men noe det ennå ikke har lært å bruke.
Den siste delen av verset knytter denne søken til menneskets tilhørighet til lyset.
Å være et Lysets barn kan forstås som mer enn en betegnelse på menneskets opphav. Det kan også beskrive en tilstand hvor mennesket lever og handler i samsvar med sin indre natur.
Verset kan dermed leses som en oppfordring til å omsette den kunnskapen Thoth har gitt, til virkelig forståelse og erfaring.
Det er gjennom denne prosessen mennesket kan finne den kraften, visdommen og det lyset som gjør det mulig å fortsette utviklingen mot en høyere eksistensform.

