Tavle 10: Nøkkelen til tiden

List ye, O Man. Take of my wisdom. Learn of his deep hidden mysteries of space. Learn of the THOUGHT that grew in the abyss, bringing Order and Harmony in space.

Lytt, o menneske. Ta del i min visdom. Lær om rommets dypt skjulte mysterier. Lær om Tanken som vokste frem i Avgrunnen og som brakte Orden og harmoni i rom.

Thoth vender igjen oppmerksomheten mot Avgrunnen. Denne gangen introduseres et nytt begrep: Tanken. Han forteller om Tanken som vokste frem i Avgrunnen og brakte Orden og harmoni i rom.

Dette verset bør sees i direkte sammenheng med det Thoth nettopp har fått se og lære. I Avgrunnen så han Orden formes ut av kaoset. Han så Lyset springe frem fra Orden og Flammen sende frem Orden og Lys. Deretter fikk han vite at Flammen er kilden til alle ting og rommer alle ting som potensial, og at Ordenen som sendte frem Lyset er Ordet.

Nå får vi vite at en Tanke vokste frem i den samme Avgrunnen og brakte Orden og harmoni i rom. Det er derfor nærliggende å spørre om Tanken og Ordet beskriver forskjellige sider av den samme skapende prosessen.

En tanke eksisterer før den uttrykkes. Ordet kan forstås som det som gir tanken uttrykk og gjør den virksom. Innenfor denne modellen kan Tanken representere det skapende innholdet eller intensjonen, mens Ordet representerer prinsippet som bringer dette innholdet inn i Orden og manifestasjon. Teksten sier imidlertid ikke uttrykkelig at forholdet er slik, så dette bør foreløpig behandles som en mulig tolkning.

Det interessante er at Tanken ikke beskrives som kommende utenfra Avgrunnen. Den «vokste frem i Avgrunnen». Igjen finner vi altså det ordnende prinsippet midt i det som tidligere er beskrevet som kaos og mørke.

Dette passer godt med forståelsen vi allerede har utviklet av Flammen. Avgrunnen er ikke bare mørke og mangel på Orden. I dens dyp finnes Flammen, og fra dette dypet oppstår også det som bringer Orden inn i skapelsen. Selv i en tilstand med svært liten koherens finnes dermed muligheten til større Orden.

Her blir ordet «harmoni» særlig viktig. Tidligere har teksten hovedsakelig brukt Orden. Nå kobles Orden direkte sammen med harmoni. Det antyder at Orden ikke bare handler om struktur eller organisering, men om at forskjellige deler bringes inn i et forhold hvor de virker sammen.

Dette ligger svært nær det vi har omtalt som koherens. Når forskjellige deler eller krefter ikke lenger virker tilfeldig eller mot hverandre, men inngår i en større sammenheng, oppstår harmoni. Orden og harmoni kan derfor beskrive to sider av den samme utviklingen.

Det samme prinsippet finner vi igjen i mennesket. Mester Ni har nettopp sagt at mennesket skal skape balanse og Orden i sitt eget liv og bringe kaoset i følelsene under kontroll. Det kosmiske prinsippet gjentas dermed på menneskets nivå. På samme måte som Tanken bringer Orden og harmoni i rom, skal mennesket bringe Orden og harmoni inn i sitt eget vesen.

Dette kan også ses i sammenheng med bølgene av bevissthet som i tavle 12 strømmer opp fra den store Avgrunnen og beveger seg mot Lyset. Dersom bevisstheten begynner sin lange reise med liten koherens, blir utviklingen mot større Orden samtidig en utvikling mot større harmoni.

Flammen finnes allerede i dypet, men visdommen og harmonien må gradvis komme til uttrykk. Gjennom erfaring lærer bevisstheten hvilke handlinger som skaper disharmoni og hvilke som bringer den i større samsvar med Loven. Slik kan kaos gjennom lange tidsaldre gradvis erstattes av større Orden.

Dette passer også med Himmelens hjertepuls. Når grunnlaget for skapelsen er lagt og bevissthetens lange ferd tilbake begynner, finnes allerede den indre drivkraften som trekker utviklingen mot større Orden. Tanken som vokser frem i Avgrunnen kan være enda et uttrykk for dette grunnleggende skapende og ordnende prinsippet.

Verset tilfører dermed en viktig brikke til modellen. I Avgrunnen finner vi ikke bare kaos og mørke. Der finnes Flammen, der vokser Tanken frem, og derfra oppstår Orden og harmoni. Det som senere skal utvikles gjennom hele skapelsen finnes på en eller annen måte allerede som mulighet ved dens dyp.

Det samme gjelder mennesket. Selv når mennesket befinner seg i indre kaos, finnes Flammen og muligheten til Orden allerede i det. Gjennom tanke, erfaring og visdom kan stadig større harmoni utvikles.

Igjen ser vi derfor den samme forbindelsen mellom kosmos og mennesket: Den prosessen Thoth beskriver i Avgrunnen gjentas i mindre skala i menneskets egen utvikling.

Know ye, O man, that all exists has being only because of the LAW. Know ye the LAW and ye shall be free, never be bound by the fetters of night.

Vit dette, o menneske: Alt som eksisterer, eksisterer kun på grunn av Loven. Kjenn Loven, og du skal bli fri, aldri bundet av nattens lenker.

Thoth knytter nå den foregående undervisningen om Flammen, Ordet, Orden og harmoni til enda et grunnleggende prinsipp: Loven. Alt som eksisterer, eksisterer på grunn av Loven.

Dette er en sterkere formulering enn at skapelsen bare styres av lover etter at den har oppstått. Loven synes å være en forutsetning for at noe overhodet kan eksistere som en ordnet virkelighet.

Dette passer godt med det Thoth nettopp har sett i Avgrunnen. Han så Orden oppstå av kaoset, Lyset springe frem fra Orden og Livet tre frem. Deretter fortalte han om Tanken som vokste frem i Avgrunnen og brakte Orden og harmoni i rommet. Nå får vi vite at hele eksistensen hviler på Loven.

Loven, Ordenen og harmonien synes dermed å være nært forbundet. Loven kan forstås som de grunnleggende prinsippene som gjør Orden mulig, mens harmoni oppstår når det som eksisterer virker i samsvar med disse prinsippene.

Dette kan sammenlignes med naturens lover. Materie og energi oppfører seg ikke tilfeldig. Atomer, stjerner, planeter og levende organismer kan eksistere fordi det finnes stabile sammenhenger som gjør struktur mulig. Dersom de grunnleggende forholdene i universet var fullstendig tilfeldige fra øyeblikk til øyeblikk, ville varige former vanskelig kunne eksistere.

Innenfor Thoths kosmologi synes Loven imidlertid å omfatte mer enn den fysiske naturen. Også bevissthetens utvikling følger Loven. Årsak og virkning, sykluser, Orden og bevegelsen mot større Lys inngår alle i den større sammenhengen.

Dette gir også en dypere betydning til utsagnet «Kjenn Loven, og du skal bli fri». Frihet betyr her neppe å bli fri fra Loven. Tvert imot synes friheten å oppstå gjennom forståelse av den.

Et menneske som ikke kjenner Loven møter konsekvensene av sine handlinger uten nødvendigvis å forstå hvorfor de oppstår. Det kan gjenta de samme handlingene og igjen møte de samme konsekvensene. Etter hvert som bevisstheten forstår sammenhengen mellom årsak og virkning, kan den handle annerledes.

Friheten vokser dermed gjennom forståelse.

Dette passer godt med bevissthetens lange utvikling fra Avgrunnen. I begynnelsen finnes Flammen og potensialet, men svært liten visdom. Gjennom erfaring møter bevisstheten konsekvensene av sine handlinger og lærer gradvis hvordan Loven virker. Erfaring kan dermed omformes til kunnskap, og kunnskap kan etter hvert bli til visdom.

Jo større forståelsen av Loven blir, desto mindre trenger bevisstheten å lære gjennom konflikt og smerte. Den kan i stadig større grad handle i samsvar med den Orden som ligger til grunn for Livet.

Dette forklarer også forbindelsen mellom Loven og nattens lenker. Mørket har gjennom opptegnelsen vært knyttet til uvitenhet, frykt og binding. Når mennesket ikke forstår de prinsippene det lever under, blir det lettere bundet av konsekvensene av egne handlinger, følelser og begjær.

Kunnskap om Loven gir derimot mulighet til å velge mer bevisst.

Dette betyr ikke at mennesket blir stående utenfor årsak og virkning. Friheten består snarere i å forstå årsakene godt nok til å påvirke hvilke virkninger som følger.

Her ser vi igjen hvorfor visdom er så viktig. Kunnskap om Loven gir mennesket større handlingskraft, men visdom gjør det i stand til å bruke denne kunnskapen på en måte som skaper Orden og harmoni fremfor nytt kaos.

Verset binder dermed sammen mye av undervisningen i denne delen av tavlen. Tanken bringer Orden og harmoni. Ordet er knyttet til Orden. Livet bærer Ordet. Mennesket skal skape Orden i sitt eget liv. Og bak hele denne sammenhengen finnes Loven som gjør den ordnede eksistensen mulig.

Å kjenne Loven blir derfor samtidig å forstå noe av strukturen i den skapelsesprosessen mennesket selv er en del av.

Og jo bedre mennesket forstår denne strukturen, desto mindre blir det bundet av mørket som følger av uvitenhet.

Far, through strange spaces, have I journeyed into the depth of the abyss of time, until in the end all was revealed. Know ye that mystery is only mystery when it is knowledge unknown to man. When ye have plumbed the heart of all mystery, knowledge and wisdom will surely be thine.

Langt gjennom ukjente rom har jeg vandret, inn i tidens dype avgrunn, inntil alt til slutt ble åpenbart. Vit dette: Et mysterium er kun et mysterium så lenge kunnskapen er ukjent for mennesket. Når du har trengt inn til kjernen av alle mysterier, vil kunnskap og visdom visselig bli dine. 

Thoth vender her tilbake til sine egne reiser gjennom rom og tid. Han har beveget seg langt utenfor menneskets vanlige erfaringsområde og trengt inn i «tidens dype avgrunn», inntil det som tidligere var skjult gradvis ble åpenbart for ham.

Deretter kommer en viktig påstand: Et mysterium er bare et mysterium så lenge kunnskapen bak det er ukjent.

Mysteriet representerer dermed ikke nødvendigvis noe som i sin natur er uforståelig. Det representerer noe mennesket ennå ikke har utviklet kunnskapen eller evnen til å forstå. Når denne kunnskapen blir tilgjengelig, opphører mysteriet å være et mysterium.

Dette passer godt med den lange utviklingen av bevissthet som beskrives gjennom opptegnelsen. Mennesket befinner seg på ett bestemt stadium og kan derfor bare oppfatte en begrenset del av virkeligheten. Det som ligger utenfor dette området kan fremstå som skjult, uforklarlig eller utilgjengelig, men det betyr ikke nødvendigvis at det for alltid vil være det.

Vi kan sammenligne dette med menneskets egen kunnskapshistorie. Fenomener som lyn, sykdom, planetenes bevegelser eller elektromagnetiske bølger var en gang mysterier. Fenomenene eksisterte hele tiden, men mennesket manglet kunnskapen som gjorde dem forståelige. Etter hvert som forståelsen økte, ble deler av det ukjente til kunnskap.

Innenfor Thoths modell gjelder dette også områder som ligger langt utenfor det vi i dag kan undersøke gjennom våre vanlige sanser og instrumenter. Han beskriver rom, plan, sykluser og former for bevissthet som mennesket ennå ikke kjenner. Poenget hans synes likevel å være det samme: Det ukjente er ikke nødvendigvis det samme som det uforståelige.

Dette passer også godt med bildet av mennesket som et dynamisk filter. Det vi kan oppfatte av virkeligheten avhenger av hvilke områder vi er i stand til å motta og forstå. Etter hvert som bevisstheten utvikles, kan dette området utvides. Det som tidligere lå utenfor filterets rekkevidde, kan etter hvert bli tilgjengelig.

Men Thoth avslutter ikke med kunnskap alene. Når mennesket trenger inn til kjernen av mysteriene, skal både kunnskap og visdom bli dets.

Skillet er viktig. Kunnskap innebærer å forstå hvordan noe er eller virker. Visdom innebærer også å forstå hvordan denne kunnskapen bør anvendes og hvordan den inngår i en større sammenheng. Gjennom hele tavlen har vi sett at kunnskap uten tilsvarende visdom kan føre til søken etter makt og i ytterste konsekvens tilbake mot mørket.

Thoths egen reise illustrerer forskjellen. Han søker ikke bare informasjon om Avgrunnen. Han forsøker å forstå hva det han ser betyr. Han ser Flammen, kaoset, Ordenen og Lyset, men må deretter få forklart sammenhengen mellom Flammen, Ordet, Livet og Loven. Observasjonen blir først til visdom når sammenhengen blir forstått.

Dette kan også være betydningen av å «trenge inn til kjernen» av et mysterium. Det er ikke tilstrekkelig å observere fenomenet. Man må forstå prinsippene som ligger bak det og hvordan det inngår i helheten.

Verset uttrykker dermed en grunnleggende optimisme omkring bevissthetens utvikling. Menneskets nåværende kunnskap setter ikke den endelige grensen for hva som kan forstås. Mysteriene markerer snarere grensen mellom det vi allerede kjenner og det vi ennå ikke har lært.

Etter hvert som denne grensen flyttes, kan mysterium bli til kunnskap. Og når kunnskapen settes inn i en større sammenheng og anvendes i samsvar med Loven, kan kunnskapen utvikles til visdom.

Seek ye and learn that TIME is the secret whereby ye may be free of this space.

Søk, og lær at tiden er hemmeligheten som kan gjøre deg fri fra dette rom.  

Thoth har nettopp sagt at et mysterium bare er et mysterium så lenge kunnskapen bak det er ukjent for mennesket. Nå avslører han en del av denne skjulte kunnskapen: Tiden er hemmeligheten som kan gjøre mennesket fri fra «dette rom».

Tid og rom synes dermed ikke å være to helt uavhengige størrelser. For å frigjøre seg fra begrensningene i det rommet mennesket befinner seg i, må man forstå tiden.

Dette passer godt med tidligere vers i tavlen. Thoth har fortalt at rommet ikke er grenseløst, men avgrenset av vinkler og kurver. Han har også beskrevet andre rom som er sammenvevd med vårt eget, men likevel adskilt i sine egne rom. Senere sier han at rom er oppdelt fordi tiden skiller disse rommene fra hverandre, og at mennesket må søke nøkkelen til tid og rom for å kunne åpne porten mellom dem.

Tiden synes derfor å fungere som mer enn bare en målestokk for hendelser. Innenfor teksten er tiden en del av selve strukturen som holder forskjellige rom, plan og tilstander adskilt.

Dette kan også forklare hvorfor Thoth tidligere beskriver steder hvor tiden ikke eksisterer på samme måte som i menneskets verden. Ved barrieren beveger han seg mot «tidens utenkelige slutt», og barrierens voktere befinner seg i et område hvor tiden ikke eksisterer. Å bevege seg utenfor menneskets vanlige rom synes dermed samtidig å innebære et annet forhold til tiden.

Verset kan også ses i sammenheng med syklusene. Tid beskrives gjennom hele opptegnelsen som rytmisk og syklisk. Bevisstheten beveger seg gjennom forskjellige sykluser, og bestemte tilstander synes å bli tilgjengelige når syklusene endrer fase. Å forstå tiden kan derfor også innebære å forstå rytmen og strukturen i disse syklusene.

Dette passer med Himmelens hjertepuls. Dersom skapelsen gjennomgår store perioder av ekspansjon og tilbakevending, er tiden ikke bare noe skapelsen beveger seg gjennom. Tiden uttrykker selve rytmen i denne bevegelsen. Mindre sykluser kan inngå i større sykluser, på samme måte som døgn, år og Det store år kan forstås som forskjellige rytmer innenfor en større helhet.

Det er derfor mulig at «hemmeligheten» Thoth omtaler ikke først og fremst handler om å kontrollere tiden, men om å forstå dens struktur. Den som forstår hvordan tid, rom og sykluser henger sammen, kan også forstå hvordan grensene mellom forskjellige rom og tilstander oppstår.

Dette gir uttrykket «fri fra dette rom» en videre betydning. Mennesket er ikke nødvendigvis fanget fordi det finnes en fysisk vegg rundt det. Det er bundet til en bestemt del av rom-tiden og oppfatter virkeligheten gjennom de betingelsene som gjelder der.

Når Thoth sier at tiden er hemmeligheten som kan gjøre mennesket fri fra dette rom, antyder han derfor at veien til andre rom ikke først og fremst går gjennom å tilbakelegge store fysiske avstander. Den kan innebære å endre selve forholdet mellom bevisstheten, tiden og rommet.

Dette passer med et gjennomgående tema i tavlen: Det som fremstår som absolutte grenser for mennesket, kan i stedet være grenser for menneskets nåværende kunnskap og bevissthet. Når kunnskapen øker, kan også forståelsen av disse grensene forandre seg.

Long have I, WISDOM, sought wisdom; aye, and shall seek of eternity's end for know that ever before me receding shall move the goal I seek to attain. Even the LORDS of the CYCLES know that not yet have THEY reached the goal, For with all of their wisdom, they know that TRUTH ever grows.

Lenge har jeg søkt etter visdom, ja, og jeg skal søke til evighetens slutt. For vit dette: Målet jeg søker, flytter seg alltid foran meg. Selv syklusenes mestre vet at de ennå ikke har nådd målet, for med all sin visdom vet de at sannheten alltid vokser.

Thoth beskriver her visdom som en søken uten noe endelig sluttpunkt. Uansett hvor langt han kommer, flytter målet seg videre foran ham. Enda mer bemerkelsesverdig er det at dette også gjelder syklusenes mestre. Selv disse høyt utviklede bevissthetene vet at de ennå ikke har nådd målet.

Dette forteller oss noe viktig om bevissthetens utvikling. Mennesket synes ikke å bevege seg mot et bestemt nivå hvor all utvikling opphører. Etter hvert som ett nivå nås, åpnes nye områder for erfaring, kunnskap og visdom. Det som fra menneskets perspektiv kan fremstå som nærmest fullkomne vesener, befinner seg selv på en videre reise.

Menneskestadiet blir dermed bare ett av svært mange nivåer i en utvikling som strekker seg langt utover vår nåværende forståelse. Dette passer godt med beskrivelsen av bølgene av bevissthet som stiger opp fra den store Avgrunnen og beveger seg mot stadig større lys. Reisen fortsetter også etter de stadiene mennesket i dag kan forestille seg.

Den siste formuleringen er særlig interessant: «sannheten alltid vokser».

Den nærliggende tolkningen er at bevissthetens forståelse av sannheten stadig vokser. Jo mer utviklet bevisstheten blir, desto større del av virkeligheten blir tilgjengelig for den. Dette passer godt med det Thoth nettopp har sagt om mysterier. Det som er et mysterium på ett utviklingsnivå, kan bli kunnskap på et annet.

Men formuleringen åpner også for et større spørsmål. Thoth sier ikke uttrykkelig at bare vår forståelse av sannheten vokser. Han sier at sannheten vokser. Vi bør derfor holde åpent om teksten kan romme en tanke om at erfaring og visdom på et eller annet nivå faktisk er i kontinuerlig utvikling.

Dette må sees i sammenheng med at Flammen tidligere ble beskrevet som kilden til alle ting og som noe som rommer alle ting som potensial. Det kan bety at mulighetene allerede finnes i Kilden. Men det er ikke nødvendigvis det samme som at alle erfaringer allerede er gjennomlevd. Muligheten til erfaring og den faktisk gjennomlevde erfaringen kan være to forskjellige ting.

Her oppstår et interessant spørsmål omkring Det store hav og de store syklusene. Bevissthet strømmer ut i manifestasjonen, gjennomlever utallige former og nivåer og utvikler gradvis større kunnskap og visdom. Dersom denne bevisstheten senere vender tilbake til sitt opphav, kan vi spørre om den også bringer erfaringene fra reisen med seg.

I så fall kan syklusene ha en betydning som går utover utviklingen av den enkelte bevissthet. De kan også være en prosess hvor erfaring gjennomleves og siden tilbakeføres til den større helheten. Det store hav kan da være uforanderlig i sin fundamentale natur, samtidig som dets erfaringsinnhold eller visdom på en eller annen måte vokser.

Dette trenger ikke å stå i motsetning til tanken om en substansiell virkelighet som omfatter tid, rom og alle forandringer. Det fundamentale kan være evig uten at vi dermed må konkludere med at visdom og erfaring er statiske. Det kan eksistere et skille mellom det som alltid finnes som potensial og det som gradvis virkeliggjøres gjennom erfaring.

En slik mulighet kan også gi Himmelens hjertepuls en dypere betydning. Når bevisstheten går ut i manifestasjonen, oppstår muligheten til erfaring gjennom mangfold, valg, årsak og virkning. Når bevisstheten senere beveger seg tilbake mot større enhet, kan den tenkes å bringe denne erfaringen med seg. Den tilbakegående bevegelsen blir da ikke bare en hjemreise for bevisstheten, men kanskje også en tilbakeføring av erfaring og visdom.

Vi vet imidlertid ikke om teksten faktisk mener dette. En annen mulighet er at Det store hav allerede rommer all visdom, og at det bare er den enkelte bevissthetens tilgang til denne visdommen som vokser. Formuleringen «sannheten alltid vokser» er ikke tilstrekkelig til å avgjøre spørsmålet.

Thoths egen begrensning er derfor viktig. Selv han søker videre, og selv syklusenes mestre erkjenner at de ikke har nådd målet. Det kan bety at spørsmålet om hva som skjer på det aller høyeste nivået ligger utenfor selv deres kunnskap.

Dette minner også om spørsmålet om hvorfor Det store hav overhodet frembringer sykluser og universer. Dersom selv svært høyt utviklede bevisstheter ikke kjenner den endelige sannheten, kan årsaken til hele denne prosessen ligge på et nivå de ennå ikke kan overskue.

Vi bør derfor holde flere muligheter åpne. Kanskje er den fundamentale virkeligheten fullstendig og uforanderlig, mens bevissthetenes forståelse av den vokser. Kanskje utvikles også den samlede visdommen gjennom erfaringene som skapes i syklusene. Eller kanskje begge deler er sanne på forskjellige nivåer.

Det vi med større sikkerhet kan hente ut av verset, er at utviklingen ikke synes å ha noe synlig endepunkt. Jo mer bevisstheten lærer, desto større blir horisonten foran den. Selv syklusenes mestre søker videre.

Sann visdom kan derfor også innebære erkjennelsen av at det alltid finnes mer å forstå.

Once, in a past time, I spoke to the Dweller. Asked of the mystery of time and space. Asked him the question that surged in my being, saying: O Master, what is time?

En gang, i en svunnen tid, talte jeg til mesteren. Jeg spurte om mysteriet omkring tid og rom, og jeg stilte ham spørsmålet som fylte meg: «O mester, hva er tid?» 

Thoth vender nå tilbake til Mesteren med et av de mest grunnleggende spørsmålene i hele opptegnelsen: Hva er tid?

Spørsmålet kommer ikke tilfeldig. Like før har Thoth sagt at tiden er hemmeligheten som kan gjøre mennesket fri fra dette rommet. Tid synes derfor å være langt mer enn en måte å måle forandring på. Den inngår i selve strukturen som skiller rom, plan og sykluser fra hverandre.

Dette er interessant også sett fra moderne fysikk. Før relativitetsteorien ble tid og rom vanligvis behandlet som separate størrelser, med en universell tid som gikk likt overalt. I relativitetsteorien er rom og tid derimot deler av én geometrisk struktur – romtiden. Hvor mye tid som går mellom hendelser avhenger blant annet av bevegelse og gravitasjon. Det finnes derfor ikke én universell klokke som alle observatører i universet nødvendigvis vil være enige om.

På dette ene punktet finnes det en interessant parallell til teksten. Thoth behandler heller ikke tid som en enkel, absolutt bakgrunn. Tid og rom synes å være forbundet, og forskjellige områder av virkeligheten beskrives som å ha forskjellige forhold til tiden. Dette betyr naturligvis ikke at teksten beskriver relativitetsteorien, men begge perspektivene bryter med den intuitive forestillingen om tid som en ensartet strøm som går likt overalt.

Spørsmålet «Hva er tid?» er fortsatt vanskelig også innen moderne fysikk. Vi kan beskrive svært presist hvordan tid inngår i fysiske teorier og hvordan klokker oppfører seg, men spørsmålet om hva tid egentlig er på det mest fundamentale nivået er langt mindre avklart. Enkelte tilnærminger til kvantegravitasjon undersøker til og med om tid slik vi kjenner den kan være en fremvoksende egenskap snarere enn en grunnleggende bestanddel av virkeligheten.

Thoths spørsmål åpner derfor et nytt og viktig tema. Dersom tiden er nøkkelen til å forstå grensene mellom forskjellige rom og tilstander, blir Mesterens svar avgjørende for hvordan resten av denne delen av tavlen skal forstås.

Then to me spoke HE, the Master: Know ye, O Thoth, in the beginning there was VOID and nothingness, a timeless, spaceless, nothingness. And into the nothingness came a thought, purposeful, all-pervading, and It filled the VOID. There existed no matter, only force, a movement, a vortex, or vibration of the purposeful thought that filled the VOID.

Da talte Mesteren til meg og sa: «Vit dette, o Thoth: I begynnelsen var det tomt rom og ingenting eksisterte – et tidløst, romløst intet. Og i dette intet oppsto en tanke, målrettet og altgjennomtrengende, og den fylte det tomme rommet. Materie eksisterte ikke; kun kraft, bevegelse, en virvel eller vibrasjon fra den målrettede tanken som fylte tomrommet.»

Mesteren svarer på spørsmålet «Hva er tid?» ved å gå tilbake til en tilstand før både tid, rom og materie eksisterte. Tid blir altså ikke fremstilt som noe som alltid har eksistert, men som noe som på en eller annen måte må ha oppstått som en del av den manifesterte virkeligheten.

I begynnelsen beskrives bare et tidløst og romløst intet. Deretter oppstår Tanken. Den er ikke tilfeldig, men målrettet og altgjennomtrengende. Dette gir mer innhold til Tanken som Thoth tidligere beskrev som voksende frem i Avgrunnen og bringende Orden og harmoni i rommet. Vi får nå vite at Tanken eksisterer før materien og synes å være et grunnleggende skapende prinsipp.

Samtidig bør vi være forsiktige med å lage en for enkel rekkefølge mellom Flammen, Tanken, Ordet, Orden og Lyset. Tidligere fikk Thoth vite at Flammen er kilden til alle ting og rommer alt som potensial. Nå beskrives en målrettet Tanke som oppstår i det tidløse og romløse intet. Det kan være at teksten beskriver forskjellige sider eller stadier av den samme skapelsesprosessen, uten at vi ennå har tilstrekkelig grunnlag for å fastslå det nøyaktige forholdet mellom dem.

Det neste som skjer er særlig interessant. Materien eksisterer fortsatt ikke. Det som finnes er kraft, bevegelse, en virvel eller vibrasjon som springer ut av den målrettede Tanken. Den materielle verden synes dermed ikke å være skapelsens utgangspunkt. Før formen finnes, finnes bevegelsen.

Dette kan være avgjørende for spørsmålet Thoth stilte Mesteren: «Hva er tid?» Mesteren har foreløpig ikke gitt noen definisjon av tiden. I stedet beskriver han en opprinnelig tilstand hvor tid ikke eksisterer, og deretter fremveksten av bevegelse og vibrasjon.

Det åpner for muligheten for at tid i denne modellen er knyttet til forandring. Dersom ingenting beveger seg, vibrerer eller endrer tilstand, finnes det heller ingen hendelser som kan stå i et forhold av før og etter. Først når noe begynner å bevege seg eller forandre seg, kan en sekvens oppstå.

Virvelen kan også være viktig. En virvel innebærer ikke bare bevegelse, men organisert bevegelse. Den har retning og struktur. Det passer godt med det vi tidligere har sett om at Tanken bringer Orden og harmoni inn i rommet. Den første bevegelsen beskrives altså ikke nødvendigvis som tilfeldig uro, men som en bevegelse knyttet til en målrettet Tanke.

Vi bør likevel vente på de neste versene før vi konkluderer. Mesteren er midt i sitt svar. Foreløpig synes teksten å etablere at den opprinnelige tilstanden er uten tid, rom og materie, og at en målrettet Tanke deretter frembringer kraft, bevegelse, virvel og vibrasjon. Det kan være nettopp gjennom denne overgangen vi etter hvert skal forstå hvordan tiden oppstår.

Sett i lys av dagens vitenskap

Det finnes interessante paralleller, men også klare grenser for sammenligningen. Moderne fysikk betrakter heller ikke materien vi ser omkring oss som nødvendigvis det mest fundamentale nivået i naturen. I kvantefeltteori beskrives elementærpartikler som eksitasjoner i underliggende kvantefelt. Et fysisk vakuum er derfor heller ikke et absolutt «intet», men en fysisk tilstand med egenskaper og felt.

Det er også interessant at Mesteren begynner forklaringen av tiden med en tilstand hvor tid og rom ikke finnes. I moderne kosmologi er Big Bang ikke forstått som en eksplosjon inn i et allerede eksisterende tomt rom. Rom og tid inngår selv i den kosmologiske utviklingen. Når fysikken forsøker å beskrive de aller tidligste forholdene, møter den dessuten grensen mellom generell relativitet og kvantefysikk, og enkelte teorier undersøker om rom og tid kan være fremvoksende egenskaper av en mer fundamental struktur.

Også forbindelsen mellom tid og forandring har en interessant vitenskapelig og filosofisk parallell. Fysikken måler tid gjennom regelmessige fysiske prosesser – svingninger, bevegelser og endringer. En atomklokke måler eksempelvis tid gjennom en bestemt overgangsfrekvens i atomer. Det betyr ikke at fysikken dermed har bevist at bevegelse skaper tid, men det viser hvor nært vår fysiske beskrivelse av tid er knyttet til periodiske prosesser og forandring.

Derimot finnes det ikke vitenskapelig belegg for tekstens påstand om en målrettet, altgjennomtrengende Tanke som eksisterer før materien og setter skapelsen i bevegelse. Her beveger teksten seg fra fysikkens område over i metafysikken.

Likevel er parallellen interessant: Både teksten og moderne fysikk utfordrer den intuitive forestillingen om et univers hvor fast materie ganske enkelt befinner seg i et ferdig rom mens en universell klokke tikker i bakgrunnen. Hos Mesteren synes både materie, rom og tid å være deler av noe som blir til. Hva teksten mener er den underliggende årsaken til denne tilblivelsen, er derimot et langt større spørsmål.

And I questioned the Master, saying: Was this thought eternal? And answered me the DWELLER, Saying: In the beginning, there was eternal thought, and for thought to be eternal, time must exist. So into the all-pervading thought grew the LAW of TIME. Aye time which exists through all space, floating in a smooth, rhythmic movement that is eternally in a state of fixation.

Og jeg spurte mesteren og sa: «Var denne tanken evig?» Og mesteren svarte meg: «I begynnelsen eksisterte en evig tanke, og for at en tanke skal være evig, må tiden eksistere. Så i den altgjennomtrengende tanke vokste loven om tid. Ja, tid som eksisterer i alt rom, flytende i en jevn, rytmisk bevegelse, evig i en tilstand av uforanderlig tilstedeværelse.» 

Thoth spør Mesteren om Tanken som fylte det opprinnelige intet var evig. Svaret virker ved første øyekast paradoksalt. I det foregående verset ble det sagt at Tanken oppsto i et tidløst og romløst intet. Nå sier Mesteren at det i begynnelsen eksisterte en evig Tanke, og at tiden nødvendigvis må eksistere dersom Tanken skal være evig.

Dette paradokset kan kanskje forstås dersom vi ikke betrakter skapelsen som en enkelt hendelse med en absolutt begynnelse, men som en syklisk prosess. Tanken kan være evig som prinsipp eller potensial uten at den nødvendigvis er aktivt uttrykt til enhver tid. I en tilstand uten manifestasjon kan bevisstheten ganske enkelt være. Når den igjen begynner å kontemplere, kommer Tanken til uttrykk, og med denne Tanken vokser også loven om tid frem.

Dette passer med forestillingen om Himmelens hjertepuls. Mellom de store skapelsessyklusene kan Det store hav tenkes å befinne seg i en tilstand uten den differensieringen som kjennetegner et manifestert univers. Når en ny skapelsessyklus begynner, oppstår igjen Tanke, bevegelse, vibrasjon og etter hvert form. «I begynnelsen» trenger dermed ikke bety begynnelsen på all eksistens, men begynnelsen på en ny manifestert syklus.

Formuleringen «loven om tid vokste frem» blir da særlig viktig. Tiden synes ikke å være en absolutt bakgrunn som alltid eksisterer uavhengig av skapelsen. Den fremtrer som en lov som vokser frem i den altgjennomtrengende Tanken. Dersom skapelsen er syklisk, åpner dette også for muligheten for at loven om tid ikke uttrykkes på samme måte – eller kanskje overhodet – i den motsatte fasen av syklusen. Teksten sier ikke dette direkte her, men muligheten følger naturlig av modellen og bør holdes åpen.

Dette kan også løse noe av motsetningen mellom en «tidløs» opprinnelig tilstand og en «evig» Tanke. Evigheten kan tilhøre Tanken som potensial, mens tiden tilhører dens aktive uttrykk. Når bevisstheten kontemplerer og Tanken blir virksom, oppstår den rytmiske bevegelsen som kjennetegner den manifesterte virkeligheten.

Det er interessant at Mesteren nettopp beskriver tiden som en «jevn, rytmisk bevegelse». Dette knytter tiden til det foregående verset, hvor det ennå ikke fantes materie, men hvor Tanken frembrakte kraft, bevegelse, virvel og vibrasjon. Vi begynner dermed å se et mønster hvor manifestasjon ikke først beskrives gjennom materie, men gjennom dynamiske tilstander.

Det gir også en mulig forbindelse til det teksten andre steder omtaler som vibrasjon. «Frekvens» trenger i denne sammenhengen ikke nødvendigvis forstås som én enkel fysisk svingningsfrekvens. Det kan være et forenklet uttrykk for en langt mer sammensatt tilstand som omfatter bevegelse, energi, organisering, polaritet og koherens.

Vann gir en nyttig analogi. Is, flytende vann og vanndamp består av de samme molekylene, men fremtrer som svært forskjellige former fordi den indre dynamikken og organiseringen er forskjellig. Overgangen mellom tilstandene skjer ikke fordi vannet beveger seg raskere gjennom rommet, men fordi forholdene mellom byggeklossene endres. På tilsvarende måte kan vi holde åpent om tekstens forskjellige plan og former representerer forskjellige tilstander av noe mer grunnleggende.

Dette kan senere bli viktig når teksten omtaler overgang mellom eksistensformer. I stedet for å forestille oss at en fysisk kropp ganske enkelt må bevege seg stadig raskere gjennom rommet, kan vi undersøke om teksten beskriver en transformasjon av selve tilstanden kroppen eller bevisstheten befinner seg i. Da blir begreper som vibrasjon, Orden, balanse, polaritet og koherens potensielt forskjellige sider av den samme større mekanismen.

Også uttrykket «evig i en tilstand av uforanderlig tilstedeværelse» blir interessant i denne sammenhengen. Tiden beskrives både som rytmisk bevegelse og som noe som samtidig befinner seg i en uforanderlig tilstand. Det kan antyde et skille mellom selve Loven og de forandringene Loven muliggjør. Rytmen kan være stabil selv om innholdet i syklusene stadig forandres.

Dette minner igjen om Himmelens hjertepuls. Den fundamentale rytmen kan bestå mens hele universer oppstår, utvikles og vender tilbake. Tiden kan da være en egenskap ved den manifesterte delen av denne pulsen, mens den dypeste hviletilstanden ligger utenfor tiden slik den oppleves innenfor syklusen.

Sett i lys av dagens vitenskap

Moderne fysikk gir ingen støtte for en kosmisk Tanke som skaper tiden, men den gir interessante paralleller til forestillingen om at tid, rom og materie ikke nødvendigvis er uavhengige, evige bakgrunner. Relativitetsteorien knytter rom og tid sammen, og moderne forsøk på å forene gravitasjon og kvantefysikk undersøker blant annet om romtid kan være en fremvoksende egenskap av en mer fundamental struktur.

Fysikken kjenner også mange eksempler på at kvalitativt forskjellige egenskaper oppstår når et system passerer en kritisk tilstand. Faseoverganger er et enkelt eksempel. Det interessante er ikke at dette beviser tekstens kosmologi, men at naturen allerede viser oss at en endring i underliggende organisering kan frembringe egenskaper som ikke gir mening på samme måte på den andre siden av overgangen.

Dette gjør det relevant å undersøke tekstens gjentatte bruk av vibrasjon, Orden, polaritet og balanse som mulige beskrivelser av tilstander snarere enn bare som poetiske bilder. Dersom materie i tekstens modell selv er en bestemt organisert tilstand av noe mer grunnleggende, kan overgang til en annen eksistensform tenkes som en faseovergang snarere enn som vanlig bevegelse gjennom rommet.

Her må vi samtidig skille vår undersøkelsesmodell fra etablert fysikk. Moderne vitenskap har ikke dokumentert at mennesker kan dematerialisere kroppen eller bli vektløs gjennom endring av vibrasjon eller koherens. Innenfor vår lesning av teksten behandler vi mesternes evne til slike transformasjoner som et premiss og spør derfor hvilken underliggende mekanisme teksten kan beskrive.

Det er foreløpig heller ingen grunn til å identifisere terskelen med lyshastigheten. Relativitetsteoriens lyshastighet gjelder romtidens kausale struktur og kan ikke uten videre sammenlignes med lydmuren i et materiellt medium. Men dersom teksten opererer med flere medier eller eksistensnivåer, blir det interessant å spørre om disse kan ha sine egne terskler hvor en organisert struktur går over i en kvalitativt annen tilstand.

Vi bør derfor foreløpig lete mindre etter én bestemt «lysmur» og mer etter tegn på faseoverganger i teksten. Dersom de samme overgangene gjentatte ganger forbindes med vibrasjon, Orden, koherens, polaritet, Ild og Lys, kan vi etter hvert begynne å se konturene av en mer samlet modell.

Mesterens svar kan dermed være begynnelsen på noe langt større enn en definisjon av tid. Han synes å beskrive hvordan en tidløs tilstand går over i en rytmisk og manifestert tilstand. Dersom Himmelens hjertepuls virkelig er syklisk, kan tiden selv være en del av denne pulsen: Den kommer til uttrykk når den skapende Tanken blir virksom, gjennomtrenger den manifesterte syklusen og kan kanskje igjen opphøre å ha mening når syklusen vender tilbake til sitt opphav.

Time changes not, but all things change in time. For time is the force that holds events separate, each in its own proper place. Time is not in motion, but ye move through time as your consciousness moves from one event to another.

«Tiden forandres ikke, men alle ting forandres i tid. For tiden er kraften som holder hendelser atskilt, hver på sitt rette sted. Tiden er ikke i bevegelse, men du beveger deg i tid etter hvert som din bevisstheten går fra én hendelse til en annen.»  

Aye, by time yet exist, all in all, an eternal ONE existence. Know ye that even though in the time ye are separate, yet still are ONE, in all times existent.»

«Ja, i tid eksisterer likevel ett evig Alt, hvor alt eksisterer i alt. Vit dette: selv om du er adskilt av tiden, er du likevel alltid ett med Den Ene.»  

Ceased then the voice of the DWELLER, and departed I to ponder on time. For knew I that in these words lay wisdom and a way to explore the mysteries of time.

Stemmen fra mesteren opphørte, og jeg ble overlatt til meg selv for å kontemplere over tiden. For jeg visste at i mesterens ord lå visdom og en vei til å utforske tidens mysterier.  

Oft did I ponder the words of the DWELLER. Then sought I to solve the mystery of time. Found I that time moves through strange angles. Yet only by curves could I hope to attain the key that would give me access to the time-space. Found I that only by moving upward and yet again by moving to right-ward could I be free from the time of the movement.

Ofte grunnet jeg over mesterens ord. Deretter søkte jeg å løse tidens mysterier. Jeg oppdaget at tiden beveger seg i underlige vinkler. Likevel, kun gjennom kurver kunne jeg håpe å oppnå nøkkelen som ville gi meg adgang til tid og rom. Jeg erfarte at bare ved å bevege meg oppover, og deretter mot høyre, kunne jeg frigjøre meg fra tidens bevegelse. 

Forth I came from out of my body, moved in the movements that changed me in time. Strange were the sights I saw in my journeys, many the mysteries that opened to view. Aye, saw I man's beginning, learned from the past that nothing is new.

Jeg forlot min kropp og beveget meg med bevegelsene som forandret min posisjon i tiden. Underlige var observasjonene jeg gjorde på mine reiser, og mange mysterier åpnet seg for meg. Ja, jeg så menneskets begynnelse og lærte fra fortiden at intet er nytt.  

Universet er i evig bevegelse. Etter at Thoth forlot kroppen og reiste i tid, oppdaget han at alt er syklisk og repeterende – at ingenting er nytt. Å være menneske er bare et stadium på den reisen bevisstheten gjennomfører.

Det vil komme bevissthet etter oss som skal bli mennesker, og det har vært bevissthet før oss som har vært mennesker. Mennesket er derfor ikke slutten på utviklingen, men et ledd i en større vandring.

Vår oppgave her er å bli lys og dermed forlate stadiet som mennesker. Å heve våre frekvenser ved hjelp av vår mentale gave, slik at vi blir lys. Å forlate Det store mentale plan til fordel for Det store åndelige plan.

Seek ye, O man, to learn the pathway that leads through the spaces that are formed forth in time.

Søk, o menneske, å forstå veien som fører gjennom de rom som er dannet i tidens løp. 

Forget not, O man, with all of thy seeking that Light is the goal ye shall seek to attain. Search ye for the Light on thy pathway and ever for thee the goal shall endure.

Glem ikke, o menneske, at i all din søken er lyset målet du skal nå. Søk lyset på din vei, og du skal nå ditt mål.

Let not thine heart turn ever to darkness. Light let shine Soul be, a Sun on the way. Know ye that eternal brightness, ya shall ever find thy Soul hid in Light, never fettered by bondage or darkness, ever it shines forth a Sun of the Light.

La ikke ditt hjerte vende seg mot mørket. Fyll din sjel med lys og bli en sol på veien. Vit at i det evige lyset vil du alltid finne din sjel skjult i lyset, aldri bundet av trelldom eller mørke, alltid skinnende som en lysets sol. 

Vi har to slags bevissthet: én som eksisterer i kroppen, og som vi identifiserer oss med, og én som tilhører sjelen. «For når to er blitt én, og den ene er blitt alt, da skal du vite at barrieren er løftet, og du er gjort fri fra veien.»  

Aye, know, though hidden in darkness, your Soul, a spark of the true flame, exists. Be ye One with the greatest of all Lights. Find at the SOURCE, the END of thy goal.

Ja, vit at selv om den er skjult i mørket, eksisterer din sjel – en gnist av den sanne flammen. Vær ett med det største av alt lys. Finn ved Kilden enden på ditt mål.  

I vår vandring mot lyset, vil vi i økende grad bli ett med lyset i vår sjel. Dette lyset er et fragment av det store lyset - Kilden. Vårt endelige mål er å bli kjent med dette fragmentet av lys og la det smelte sammen med det store lyset. 

Nå vi ser inn, oppdager vi og blir bevisst vårt iboende fragment av det store lyset.

Mange små blir til færre og større hvor alle de små er bærere av fragmenter av det store lyset. Så samtidig med evolusjonens gang hvor primitive små liv med kort levetid og liten bevissthet utvikles til mer avanserte med lengre levetid og større bevissthet, smelter fragmenter av lys sammen med andre fragmenter av lys og på et tidspunkt skal alt lys smelte sammen med det store lyset.

Light is life, for without the great Light nothing can ever exist. Know ye, that in all formed matter, the heart of Light always exists. Aye, even though bound in the darkness, inherent Light always exists.

Lys er liv, for uten det allestedsnærværende lyset kan ingenting eksistere. Vit dette: I all skapt materie finnes alltid lysets essens. Selv når det er bundet i mørket, eksisterer det iboende lyset alltid. 

Disse versene må sees i sammenheng med det vi finner i Kybalion. I all materie finnes lys. Samtidig er materien byggesteiner til liv. 

Våre minste byggeklosser blir til atomer. Atomer blir til molekyler. Molekyler blir til celler som igjen utvikles til det vi definerer som enkle livsformer. Enkle livsformer blir til mer avanserte. Osv. I denne prosessen blir mange og små til færre og større. Men lyset som eksisterer i atomenes minste byggeklosser (mørket), er hele tiden med i denne evolusjonsprosessen og blir stadig mer konsentrert. 

Vi er ikke lenger mygg med kroppsdeler som suger blod av andre livsformer. Vi er mennesker som søker å forstå – mentale skapninger på vei til å bli engler av lys, og som må ta stilling til om vi skal ha krig eller ikke. Om vi skal leve i fred med hverandre, eller om vi skal tillate at store menneskegrupper settes opp mot hverandre slik mørket ønsker.

For det er nettopp i denne prosessen vi har muligheten til å se lyset skinne i mørket. Det er nå vi kan heve våre frekvenser og la evolusjonen ta enda et kvantesprang.

For evolusjonen stopper ikke med mennesket. Å være menneske er bare et stadium hvor åndematerie – lys – får anledning til å dvele. På samme måte som i en blodtørstig mygg eller i en engel fylt av lys.

Once I stood in the HALLS OF AMENTI and heard the voice of the LORDS of AMENTI, saying in tones that rang through the silence, words of power, mighty and potent. Chanted they the song of the cycles, the words that open the path to beyond. Aye, I saw the great path opened and looked for the instant into the beyond. Saw I the movements of the cycles, vast as the thought of the SOURCE could convey.

En gang sto jeg i Amentis haller og hørte røsten til mesterne av Amenti, uttalt i toner som runget gjennom stillheten – ord av kraft, mektige og virksomme. De sang syklusenes sang, ordene som åpner veien til det hinsidige. Ja, jeg så den store veien åpne seg og skuet et øyeblikk inn i det hinsidige. Jeg observerte syklusenes bevegelser, så mektige som tanken om Kilden kan bære.  

Se Litt om vårt univers.

Knew I then even Infinity is moving on to some unthinkable end. Saw I that the Cosmos is Order and part of a movement that extends to all space, a party of an Order of Orders, constantly moving in a harmony of space.

Da visste jeg at selv uendeligheten beveger seg mot en utenkelig slutt. Jeg observerte at kosmos har en orden og er en del av en bevegelse som strekker seg gjennom alt rom – en del av en orden av ordener, som konstant beveger seg i harmoni med rom.  

Saw I the wheeling of cycles like vast circles across the sky. Knew I then that all that has being is growing to meet yet another being in a far-off grouping of space and of time.

Jeg så syklusene rotere som store hjul over himmelen. Jeg visste da at alt som er skapt, vokser mot en forening med annet som er skapt i fjerne samlinger av rom og tid.  

Knew I then that in Words are power to open the planes that are hidden from man. Aye, that even in Words lies hidden the key that will open above and below.

Jeg visste da at i ordet finnes kraften til å åpne de plan som er skjult for mennesket. Ja, selv i ord ligger nøkkelen skjult – nøkkelen som åpner porten til det ovenfor og det nedenfor. 

Hark ye, now man, this word I leave with thee. Use it and ye shall find power in its sound. Say ye the word: ZIN-URU and power ye shall find. Yet must ye understand that man is of Light and Light is of man.

Lytt nå, menneske, til dette ordet jeg etterlater deg. Bruk det, og du skal finne kraft i dets klang. Si ordet: ZIN-URU, og kraft skal du finne. Men du må forstå at mennesket er av lys, og lyset er av mennesket. 

Når vi uttaler ord, frembringer vi vibrasjoner som påvirker både oss og energi havet rundt oss. 

Her får vi vite et ord som kan hjelpe oss til å tre inn i andre dimensjoner. 

List ye, O man, and hear a mystery stranger than all that lies 'neath the Sun. Know ye, O man, that all space is filled by worlds within worlds; aye, one within the other yet separate by Law.

Lytt, o menneske, og hør om et mysterium merkeligere enn alle de som finnes under solen. Vit dette, o menneske, at alt rom er fylt med verdener inne i verdener – ja, den ene inne i den andre, men adskilt ved lov.  

Once in my search for deep buried wisdom, I opened the door that bars THEM from man. Called I from the other planes of being, one who was fairer than the daughters of men. Aye, I called her from out of the spaces, to shine as a Light in the world of men.

En gang, mens jeg søkte etter visdom som var godt skjult, åpnet jeg dørene som skiller dem fra mennesket. Jeg kalte fra andre plan en som var fagrere enn menneskenes døtre. Ja, jeg kalte henne ut fra rommets dyp for å skinne som et lys i menneskenes verden. 

Used I the drum of the Serpent. Wore I the robe of the purple and gold. Placed on my head, I, the crown of Silver. Around me the circle of cinnabar shone.

Jeg brukte slangens tromme. Jeg bar kappen av purpur og gull. På mitt hodet plasserte jeg kronen av sølv. Rundt meg strålte sirkelen av skinnende sinober. 

Raised I my arms and cried the invocation that opens the path to the planes beyond, cried to the LORDS of the SIGNS in their houses: Lords of the two horizons, watchers of the treble gates, stand ye One at the right and One at the left as the STAR rises to his throne and rules over his sign. Aye, thou dark prince of ARULU, open the gates of the dim, hidden land and release her whom ye keep imprisoned.

Jeg løftet mine armer og ropte ut mantraet som åpner veien til de andre dimensjonene. Jeg ropte til tegnenes mestere i deres hus: «Mestere av de to horisonter, voktere av de tre veier, stå én til høyre og én til venstre mens stjernen stiger opp til sin trone og regjerer over sitt tegn. Ja, du mørkets fyrste av Arulu, åpne porten til det tilslørte og skjulte land, og løslat henne som du holder fanget.»  

Hear ye, hear ye, hear ye, dark Lords and Shining Ones, and by their secret names, names which I know and can pronounce, hear ye and obey my will.

Hør, hør, hør, mørkets mestere og dere strålende stjerner. Ved deres hemmelige navn – navn jeg kjenner og kan uttale – lytt og adlyd min vilje.

Lit I then with flame my circle and called HER in the space-planes beyond. Daughter of Light return from ARULU.

Jeg tente en ring av flammer rundt meg og kalte på henne fra en annen dimensjon: Lysets datter, vend tilbake fra Arulu.

Seven times and seven times have I passed through the fire. Food have I not eaten. Water have I not drunk. I call thee from ARULU, from the realms of EKERSHEGAL. I summon thee, lady of Light.

Syv ganger og syv ganger har jeg passert gjennom ilden. Mat har jeg ikke spist. Vann har jeg ikke drukket. Jeg kaller på deg fra Arulu, fra Ekershegals sfærer. Jeg kaller på deg, Lysets dronning.  

Then before me rose the dark figures; aye, the figures of the Lords of Arulu. Parted they before me and forth came the Lady of Light.

Så, foran meg, reiste de mørke skikkelsene seg – ja, skikkelsene til Arulus mestere. De trådte til side foran meg, og frem trådte Lysets dronning. 

Free was she now from the LORDS of the night, free to live in the Light of the earth Sun, free to live as a child of the Light.

Fri var hun nå fra nattens mestere, fri til å leve i lyset fra solen på jorden, fri til å leve som et Lysets barn.

Hear ye and listen, O my children. Magic is knowledge and only is Law. Be not afraid of the power within thee for it follows Law as the stars in the sky.

Lytt og hør, o mine barn. Magi er kunnskap og intet annet enn lov. Frykt ikke kraften i deg, for den følger loven på samme måte som stjernene på himmelen.

Know ye that to be without knowledge, wisdom is magic and not of the Law. But know ye that ever ye by your knowledge can approach closer to a place in the Sun.

Vit dette: Uten kunnskap er visdom som magi og noe som ikke følger loven. Men vit også dette: Jo større kunnskap du tar til deg, desto nærmere en plass i solen vil du komme.   

En plass i solen betyr å ha blitt lys. Å mestre livet og døden. Å tre ut av rekken av reinkarnasjoner og forlate det fysiske legemet – ikke ved en død som følge av sykdom, alder eller selvmord, men ved en transformasjon til lys mens vi ennå har en kropp, takket være kunnskapen vi gradvis tar til oss gjennom rekken av reinkarnasjoner.

Vit at døden ikke er annet enn en svingdør som fører oss tilbake til et nytt liv. Ta imot utfordringene og vit at alt som skjer gir visdom og kunnskap som leder oss mot Det store åndelige plan, hvor død og lidelse ikke lenger kan nå oss. En plass i solen. For det finnes ingen annen vei. Tiden går i sirkel; den venter på oss og gir oss nye sjanser inntil leksen er lært.

Mennesket har ikke målet i sikte. Det kjenner verken meningen med livet, retningen det skal gå eller hva det egentlig er. Religionene har ofte skapt frykt og forvirring. Dagens vitenskap og politikk mangler et større perspektiv enn det hverdagslige og trivielle. Som følge av dette går vi fra dag til dag uten å løfte blikket. Vi løfter ikke våre armer mot himmelen og ber om å bli ett med lyset, om å bli fylt av lyset, om å bli løftet opp av mørket.

Men menneskeheten er i ferd med å våkne. De eksisterende institusjonene vil falle. Konflikter vil oppstå. Men vit at solen er i ferd med å stige over horisonten og at en ny dag gryr. Varmen fra den skal varme våre sjeler, og i lyset fra den skal vi se veien vi må gå. 

List ye, my children, follow my teaching. Be ye ever seeker of Light. Shine in the world of men all around thee, a Light on the path that shall shine among men.

Lytt, mine barn, følg mine instruksjoner. Søk alltid lyset. Skinn i menneskenes verden omkring deg – et lys på veien som skal stråle blant menneskene. 

Follow ye and learn of my magic. Know that all force is thine if thou wilt. Fear not the path that leads thee to knowledge, but rather shun ye the dark road.

Følg og lær av min magi. Vit at all kraft er din, om du vil. Frykt ikke veien som fører deg til kunnskap, men sky heller veien som fører til mørket. 

Light is thine, O man, for the taking. Cast off the fetters and thou shalt be free. Know ye that they Soul is living in bondage fettered by fears that hold ye in thrall.

O menneske, det står deg fritt å gripe lyset. Kast av deg lenkene, og du skal bli fri. Vit at sjelen lever i fangenskap, fastlåst i fryktens lenker.

Emerald Tablets tar opp dette temaet flere ganger. Menneskene i Det store mentale plan begynner å nærme seg et punkt hvor de skal transformeres til lys og dermed tre inn i Det store åndelige plan. Etter hvert som vi nærmer oss denne transformasjonen, blir sjelens fangenskap mer og mer tydelig. Det blir klarere for oss at en større forandring ligger foran oss.

Det kan sammenlignes med en puppe som fornemmer at dens videre skjebne er å bli noe vakkert og bæres gjennom luften på store, fargesprakende vinger. Frykten er en av de kreftene som holder sjelen i fangenskap. 

Vanlig sex i stedet for tantrisk sex, vanlig føde i stedet for åndelig føde, fokus på den fysiske verden i stedet for den åndelige. Kommersielle krefter ser ingen gevinst i at vi transformeres eller at vårt fokus endres. I stedet blir vi fortalt at vi må fråtse, konkurrere, krige og kreve vår rett.

Innsatsen for å holde oss i fangenskap er formidabel. Kanskje det mest alvorlige er at vi oppfatter denne tilstanden som normal. Vi lever i fangenskap uten å vite det, fordi vi ikke kjenner noen annen virkelighet.

Open thy eyes and see the great SUN-LIGHT. Be not afraid for all is thine own. Fear is the LORD of the dark ARULU to he who never faced the dark fear. Aye, know that fear has existence created by those who are bound by their fears.

Åpne dine øyne og se lyset fra den store sentrale solen. Vær ikke redd for ditt eget lys. Mesteren av det mørke Arulu er frykten til den som aldri har gjennomskuet mørkets frykt. Ja, vit at frykt er skapt av de som er bundet av deres egen frykt.

Igjen må vi tilbake til de tre store plan. I Det store mentale plan eksisterer det fysisk liv i en eller annen form. Noen arter lever bare noen dager, mens andre lever i mange tiår. I dyreriket næres de ved å drepe og spise andre arter, noen til og med sin egen art. Men alt liv i dette plan har sin flyt. Fra kortere liv til lengre. Fra fysiske små mål til større. Fra å leve i svermer til å leve i mindre grupper. En slik strøm inneholder alltid unntak, men i det store og hele er det slik.

Liv vandrer gjennom syv plan av eksistenser. Det er sjelen som er på en reise, først i primitive liv, deretter i mer komplekse. Sjeler smelter sammen og inntar større og mer komplekse biologiske strukturer som lever lenger. For sjelens lys har den samme kilden uansett art. På samme måte som den på et langt tidligere stadium ble fragmentert, skal den nå smelte sammen igjen i den grad vi evner det, ved å leve i fred med hverandre og i samsvar med loven.

Se på en katt. I det ene øyeblikket spiser den en mus, i det andre ligger den ved siden av deg i sofaen og maler. I dens natur finner vi både lys og mørke. Denne dualiteten finner vi på en eller annen måte i alt liv. Men gradvis tar vi et større ansvar, både for oss selv og for det rundt oss.

Som mennesker nærmer vi oss avgangshallen i Det store mentale plan. På et stadium oppdager vi lyset – vår evne til å skape og forandre. Vi går gradvis fra å være livets lærlinger til å bli livets mestere, for livet lystrer i stadig større grad oss. Vi oppdager hvor vi er på vei, og bruker lyset til å manifestere den siste biten av veien vi blir fortalt vi må gå. Og i alt dette, forlater vi frykten.

Shake off thy bondage, O children, and walk in the Light of the glorious day. Never turn they thoughts to the darkness and surely ye shall be One with the Light.

Rist av dere lenkene, o barn, og vandre i lyset fra den strålende dag. Vend aldri deres tanker mot mørket, og sannelig skal dere bli ett med lyset. 

Vi har et intellekt. Og en fri vilje. Vi velger hvor vi vender tankene. Men vi tenker ikke over hvor mye tankene betyr. Men de betyr alt. All bevegelse, uansett retning, innledes med tanken.

Man is only what he believeth, a brother of darkness or a child of the Light. Come though into the Light my Children. Walk in the pathway that leads to the Sun.

Mennesket er kun hva det selv tror, en bror av mørket eller et Lysets barn. Kom inn i lyset, mine barn. Vandre på stien som leder til solen. 

Hark ye now, and list to the wisdom. Use thou the word I have given unto thee. Use it and surely though shalt find power and wisdom and Light to walk in the way. Seek thee and find the key I have given and ever shalt thou be a Child of the Light.

Hør nå, og lytt til visdommen. Bruk ordet jeg har gitt deg. Bruk det, og sannelig skal du finne makt, visdom og lys på veien. Søk, og finn nøkkelen jeg har gitt deg, og du skal for evig være et Lysets barn.

Emerald Tablets 10:23: Lytt nå, menneske, til dette ord jeg etterlater deg. Bruk det, og du skal finne makt i dets klang. Si ordet: ZIN-URU, og makt skal du finne. Men du må forstå at mennesket er av lys, og lyset er av mennesket.

I frekvensene som blir brukt når vi uttaler ord, finnes makt. De har egenskaper som påvirker omgivelsene. Det ideelle språket har ord som fremkaller frekvenser som helbreder. Det har i historien eksistert slike språk og vi kan finne rester av dette i dagens moderne språk. 

Uttaler vi ordet ZIN-URU, fremkommer frekvenser som hjelper oss mot lyset. Det er derfor vi samtidig må vite at mennesket er av lys og lyset er av mennesket. Materie kan transformeres til lys på samme måte som en isblokk kan bli til damp og forsvinne opp i luften.