DAOs bønn

DAOs bønn. Bønnen som får oss til å bevege oss i riktig retning. Ikke en bønn som ramser opp en masse ord. Heller ikke en som gjør oss rigide eller fremmer ekstremisme. Nei, men en bønn som innbyr til lek og eksperimentering. For kraften i bønnen ligger ikke i ordene som blir sagt, men i intensjonen som ligger bak. Intensjonen som blir til en årsak som bringer frem en virkning i fremtiden.   

Vit dette, o menneske, at fremtiden er som en åpen bok for den som kan lese. Alle årsaker vil bringe frem deres virkninger, på samme måte som alle virkninger frembringes av den første årsak. Vit at fremtiden ikke er forutbestemt eller uforanderlig, men varierer med årsakene som bringer frem sin virkninger. Se på årsakene du selv skaper, og du vil med sikkerhet se at alt er virkninger.

Men siden retningen er så vanskelig å få øye på, vil ikke intensjonen alene hjelpe oss. Det er først når vi kjenner retningen, at intensjonen kan føre oss dit vi skal – tilbake til det hav vi en gang oppsto fra.

Derfor ber Emerald Tablets oss om å sette en intensjon for fremtiden. En intensjon som fører oss til et sted hvor vi har forutsetninger for å sette en ny og bedre intensjon. En intensjon som igjen vil føre oss til et enda bedre sted. Og så videre.

For vi er som små celler i et stort og uoversiktlig univers som styres av lover vår vitenskap gradvis forstår mer av. Religionene, og den veien de har pekt ut – veien til en evig fortapelse i helvete eller evig lykke i paradis – gir oss ikke veien vi må gå. De vidner ikke om det sykliske, det feminine aspekt av Guds skapelse, som de i stedet så iherdig fornekter. Men en gang i fremtiden skal religion og vitenskap forenes.

Vit dette at kunnskap oppnås kun ved praktisering, og visdom oppnås kun ved kunnskap, og på den måten er syklusene skapt ved lov. De er et redskap for å oppnå kunnskap om planet som inneholder loven som er kilden til Altet.

DAOs bønn hjelper oss med å sette en intensjon for fremtiden. Men det betinger som nevnt at vi kjenner retningen. Så la oss se litt nærmere på den. Her er det nødvendig med en oppsummering av det vi vet om himmelens hjertepuls. For det eksisterer en slik hjertepuls i himmelen – rytmisk og syklisk, alltid i bevegelse. Og retningen vi må gå og som vi skal se nærmere på nå, avhenger av hvilken fase av denne hjertepulsen vi befinner oss i.

Så, o menneske, sørg for at virkningene du skaper, alltid er årsaker til stadig mer fullkomne virkninger. Vit at fremtiden aldri er forutbestemt, men følger menneskets frie vilje mens det beveger seg gjennom tid og rom mot målet hvor tiden begynner på nytt.

Altet består av et hav av bevissthet. Et stort og uendelig hav. Denne universelle og allestedsnærværende bevisstheten skaper store sykluser - univers, som beveger seg majestetisk gjennom dette havet. I en av disse eksisterer vi. Det er i disse universene vi kan observere himmelens hjertepuls hvor Ånd får anledning til å gå igjennom en uendelighet av stadier. Materie - energi, ether, planter og alle tenkelige skapninger på dyrets nivå. Menneskene og alle englene. Det er ikke bare englene vi ikke kan se, men også skapninger som fremkommer i sagn og eventyr.

Jeg så syklusene rotere som store hjul over himmelen. Jeg visste da at alt som er skapt, vokser mot en forening med annet som er skapt i fjerne samlinger av rom og tid.

Vårt univers er ikke uendelig. Det er omkranset av barrierer for å beskytte oss mot lyset utenfor.

Lytt, o menneske, til dybden i min visdom. Jeg taler om kunnskap skjult for mennesket. Langt har jeg reist på min ferd gjennom rom og tid, ja til og med til enden av alt rom rom i denne syklus. Ja, jeg skimtet barrierens voktere, liggende på lur etter de som vil passere dem. I det rom hvor tiden ikke finnes, sanset jeg svakt syklusenes voktere som beveger seg kun i vinkler. Frie er de ikke fra de buede dimensjoner.

Himmelens hjertepuls har, i likhet med vårt eget hjerte, en ekspanderende og en kontraherende fase. Det er den kontraherende fasen vi skal fokusere på. For det er i denne fasen vi befinner oss. Men la oss likevel innledningsvis se på hele syklusen.

Den universelle bevisstheten skapte en intensjon – en årsak – og en virkning kom til: en syklus som rommer alt som har eksistert, eksisterer nå og vil eksistere i vårt univers, før det igjen smelter sammen med Altets store hav av bevissthet. Frekvensene i et komplekst medium ble senket, og det som en gang var forent, ble fragmentert til de minste byggeklosser. Da den ekspanderende fasen var over og den kontraherende fasen begynte, begynte det som var fragmentert, igjen å forenes. Frekvensene begynte å stige, og vår verden – ja, hele vårt univers – ble til.

De minste byggeklossene passerer tre former for tilstander i den kontraherende delen av himmelens hjertepuls før de igjen kan smelte sammen med Altets store hav av bevissthet. Disse tilstandene kalles Det store fysiske plan, Det store mentale plan og Det store åndelige plan. Se Kybalion.

Menneskerasene, både de som har eksistert og den som eksisterer nå, er et resultat av en forening av de minste byggeklossene og representerer bare én av mange tilstander på denne lange reisen, hvor hver tilstand har sin egen frekvens.

Det å være menneske utgjør det syvende og siste underplanet i Det store fysiske plan. Det er det siste underplanet i dette hovedplanet før bevisstheten beveger seg videre inn på Det store åndelige plan.

Den mentale kraften i oss vil stige inntil vi, ved viljens kraft, kan frigjøre lyset i oss og ikke lenger er underlagt reinkarnasjonens lenker. Vi trer da inn blant englenes rekker.

For husk at de minste byggesteinene også er lys. De bærer en annen frekvens enn havet de en gang sprang ut fra, men er likevel det samme. Deres tilstand endres. De transformeres, og transformeres på nytt. Liv oppstår. Englene i Det store åndelige plan trer frem. Alt transformeres, inntil tiden opphører og lyset, som har vært på reise, igjen smelter sammen med Altets store hav av lys.

Det er dette lyset som forenes i en menneskekropp. Med den mentale kraften vi tilegner oss i Det store mentale plan, bryter det forenede lyset fri fra menneskekroppen mens den ennå er i live. På den måten kan vi forklare levitasjon, dematerialisering og andre evner vår vitenskap ennå ikke er i stand til å forklare. Ferdigheter som foreløpig bare ligger innenfor våre mesteres rekkevidde.

Så vi har en vei å gå. Den veien kalles DAO. Den må vi kjenne til. Tro på. Vi må se vår plass i den og forstå vitenskapen bak. For det finnes mange eksempler på det som her omtales selv i de enkleste skoleeksperimenter.

DAOs bønn bygger på den grunntanken at lyset i oss søker en forening med det havet av bevissthet det en gang sprang ut fra. En forening som forutsetter transformasjon etter transformasjon i den andre fasen av himmelens hjertepuls. En transformasjon som består av endringer i frekvens. For mediet er det samme. Bare frekvensen er forskjellig. Når vi retter vår oppmerksomhet mot havet av lys, vil frekvensene i oss automatisk heve seg mot frekvensene som eksisterer i det store universelle havet. 

Vi må huske at vi hver dag sameksisterer med, og ofte er helt avhengige av, mange ulike tilstander av dette fantastiske universelle mediet. Å se inn i øynene til en hengiven hund er ett eksempel. Å nære kroppen vår med korn fra bondens åker er et annet.

DAOs bønn, slik jeg presenterer den, består av tre deler. Men om du får den til å bestå av femten, er det bare fint. Det viktige er ikke antallet, men at den hjelper deg i riktig retning. Min versjon består likevel av tre.

Stå. Gjerne i et mørkt rom. I den første delen av DAOs bønn samler du hendene med håndflatene mot hverandre i brysthøyde og viser dyp ærbødighet for den reisen du nå skal begi deg ut på. For du skal ut på en reise. Du vil merke det. Og jo mer du praktiserer, desto mer virkelig vil reisen bli. Det viktige er ikke hvordan du holder hendene, men den ærbødighet du klarer å fremme i ditt indre.

Dette er ikke en bønn som bes fra tid til annen, men en bønn som praktiseres regelmessig. For du skal heve frekvensene og motta en stor gave, på samme måte som larven som bryter seg løs fra puppen og blir til en sommerfugl. Fra å ligge omsluttet i en trang puppe, forvandles den til en vakker skapning som kan fly.

Så, idet du samler hendene i dyp ærbødighet, ser du for deg hele himmelens hjertepuls. Fra syklusen oppstår i det uendelige havet av bevissthet, til frekvensene begynner å falle og bli til de minste byggesteinene, til lyset igjen begynner å forenes og blir til stadig mer komplekse livsformer, til lyset bryter løs fra natten, til det igjen smelter sammen med Altets hav av bevissthet.

Se deg selv som en del av denne syklusen. At du er forent lys med en lang historie bak deg i den kontraherende fasen av himmelens hjertepuls. Se at din destinasjon igjen er Altets hav av bevissthet. Se mot det. Lengt etter det. Lenge. Kjenn hva som skjer med ditt indre lys.  

Se mot lyset, o min bror. Åpne deg, og du skal motta. Kjemp deg fri fra nattens rike. Overvinn nattens mester. Hold alltid dine øyne vendt mot planet av lys, og du skal bli ett med Lyset.

Se aldri mot mørket. Løft ditt blikk mot sfærene over. La ditt Lys flamme oppover, og du skal bli et Lysets barn.

Vi er som en stemmegaffel. Men i motsetning til en stemmegaffel som er laget for én bestemt frekvens, kan frekvensen vi utstråler variere. Vi kan rette blikket mot mørket, eller vi kan rette det mot lyset. Og våre frekvenser blir deretter. Vi bærer et indre lys. Når vi hever våre frekvenser, nærer vi dette lyset.

O menneske, se deg omkring og se refleksjonene av ditt eget Lys. Ja, selv i mørket rundt deg skinner ditt eget lys gjennom sløret.

Rist av dere lenkene, o barn, og vandre i Lyset fra den strålende dag. Vend aldri deres tanker mot mørket, og sannelig skal dere bli ett med Lyset.

Mennesket er kun hva det selv tror, en bror av mørket eller et Lysets barn. Kom inn i Lyset, mine barn. Vandre på stien som leder til solen.

La oss gå over til den andre delen av DAOs bønn.

Etter å ha vært gjennom den første delen, vil du kjenne lyset i deg. Intensjonen med den andre delen er å bli bedre kjent med dette lyset. Ha oppmerksomheten rettet mot lyset gjennom hele denne delen. Selv om du ikke umiddelbart kjenner det, se for deg at du er omgitt av et lys. Etter hvert vil du kjenne det. Du vil merke at det består av en substans, på samme måte som kroppen din. Men likevel mer subtil.

La armene henge rett ned. Vend håndflatene utover samtidig som du sakte hever venstre arm i en stor bue ut fra kroppen. Husk å ha oppmerksomheten rettet mot ditt indre lys. Om du ikke kjenner dette lyset, så rett likevel oppmerksomheten mot det. Se for deg at du er fylt med et sterkt lys. Ha som intensjon å bli kjent med det.

Beveg armen sakte oppover til den peker rett opp, med håndflaten vendt mot høyre. Senk deretter armen sakte til den er i brysthøyde. La den bli værende der inntil høyre hånd kommer i samme posisjon.

La høyre arm bevege seg oppover på samme måte som den venstre, til den peker rett opp med håndflaten vendt mot venstre. Senk deretter armen til håndflaten er på høyde med den venstre. Senk så begge armene sammen, med håndflatene nesten inntil hverandre, helt til armene henger rett ned.

Rett på nytt håndflatene ut fra kroppen. I stedet for å bevege én og én arm, løfter du begge armene sakte, med strake armer, i en stor bue ut fra kroppen. Når håndflatene nærmer seg en posisjon over hodet, kanskje når armene danner en vinkel på rundt 30 grader i forhold til hverandre, kan du kjenne en kraft som motarbeider bevegelsen. Du kjenner lyset fra auraen over hodet. Se for deg at dette lyset blusser opp og skinner som en sol. Vær ved dette lyset. Ha ærbødighet for dette lyset. Det er en del av deg.

Ha som intensjon å bli ett med dette lyset mens du fortsatt er i kroppen.

Mennesket er i ferd med å endres til en form som ikke er av denne verden. På et fremtidig tidspunkt vil han bli formløs - i en syklus ovenfor. Vit dette, du må bli uten form før du er ett med lyset.

Visdom er skjult i mørket. Når den blir tent av sjelens flammer, finn da visdommen og bli født av lyset, en sol av lyset uten form. Søk alltid mer visdom. Finn den i hjertet av flammen. Vit at bare ved å streve kan lys strømme inn i hjernen. Nå har jeg talt med visdom. Lytt til min røst og adlyd. Riv vekk mørkets slør. Vær et lys på veien.

Lytt nå, menneske, til dette ordet jeg etterlater deg. Bruk det, og du skal finne kraft i dets klang. Si ordet: ZIN-URU, og kraft skal du finne. Men du må forstå at mennesket er av lys, og lyset er av mennesket.

Beveg hendene mot hverandre til de nesten berører hverandre. Hold dem slik mens du sakte senker armene, og kjenn lyset idet hendene passerer hodet, halsen, brystet og magen. Når armene er senket helt ned, lar du dem hvile et øyeblikk før du begynner på nytt.

Del 3 av denne bønnen er nesten som del 1. Rett oppmerksomheten mot Altets store hav av lys, og lengt etter å bli en del av det. Se det foran deg. Se at universet du er en del av, bare er en celle i dette enorme havet av lys. Se at du er på vei tilbake og en dag vil bli en del av det. Ikke en bevegelse fra ett sted til et annet, men en bevegelse fra én tilstand til en annen, hvor alt lys som en gang ble senket ned, igjen skal stige opp og bli ett med lyset i Altets store hav.