Tavle 3: Nøkkelen til visdom

Innledning

I denne tavlen deler Thoth sin visdom om menneskets åndelige utvikling, den indre ildens natur og de universelle lovene som styrer tilværelsen. Han beskriver hvordan mennesket kan frigjøre seg fra mørkets bindinger gjennom kunnskap, kjærlighet, indre balanse og utviklingen av bevissthetens skapende kraft.

En sentral del av undervisningen handler om de syv mesterne i Amenti, som bærer titlene Tre, Fire, Fem, Seks, Syv, Åtte og Ni. Thoth beskriver deres forskjellige oppgaver og forteller at tallene er nøkler til skjult visdom. Gjennom meditasjon og indre arbeid kan mennesket gradvis lære å forstå og anvende prinsippene de representerer.

Undervisningen følger en bestemt rekkefølge:

  • Vers 1–13: Visdom og menneskets livsførsel – forholdet mellom visdom og makt, betydningen av kjærlighet, ydmykhet, stillhet og hvordan vi møter andre mennesker.

  • Vers 14–21: Den indre ilden og bevissthetens natur – forholdet mellom det materielle og det immaterielle, sjelens evige ild, jordens motstand og bevissthetens utvikling gjennom forskjellige eksistensformer.

  • Vers 22–24: Loven og den skjulte visdommen – de universelle lovene, menneskets åndelige oppvåkning og søken etter livets mysterier.

  • Vers 25–32: Amenti og visdommens mestere – Thoths utforskning av Amentis haller, den skjulte kunnskapen og de syv mesternes opprinnelse, natur og oppgaver.

  • Vers 33–39: De syv mesternes krefter – Tre, Fire, Fem, Seks, Syv, Åtte og Ni beskrives som representanter for forskjellige prinsipper knyttet til binding, frigjøring, skapende kraft, Lys, rom, tid, balanse og formdannelse.

  • Vers 40–47: Nøklene til Lysets rike – hvordan mennesket gjennom meditasjon, visualisering og forståelsen av symbolene kan utvikle sin bevissthet og la den indre ilden komme stadig sterkere til uttrykk.


1

I, Thoth, the Atlantean, give of my wisdom, give of my knowledge, give of my power. Freely I give to the children of men. Give that they, too, might have wisdom to shine through the world from the veil of the night.

Jeg, Thoth, atlantideren, gir av min visdom, gir av min kunnskap, gir av min makt. Fritt gir jeg til menneskenes barn. Jeg gir for at også de kan oppnå visdom og skinne gjennom verden, frem fra nattens slør.

Thoth innleder den tredje tavlen med å fortelle at han fritt deler sin visdom, kunnskap og makt med menneskene. Hensikten er at også de skal utvikle visdom og bli i stand til å skinne frem fra nattens slør.

Dette viderefører avslutningen av tavle 2, hvor Thoth valgte å bli menneskenes lærer etter å ha oppnådd frihet fra den vanlige syklusen med fødsel og død.

I tavle 2, vers 44–46, forteller han hvordan han valgte å undervise menneskene og vende tilbake som en Lysets sol, en ild blant menneskene.

Nå begynner han å dele den kunnskapen han har tilegnet seg.

Det interessante er at Thoth skiller mellom visdom, kunnskap og makt.

Kunnskap kan forstås som innsikt i lovene og prinsippene som styrer tilværelsen. Makt er evnen til å anvende denne kunnskapen og frembringe bestemte virkninger. Visdom innebærer å forstå hvordan kunnskapen og makten bør brukes.

Disse egenskapene henger sammen, men er ikke nødvendigvis identiske.

Et menneske kan ha omfattende kunnskap uten å ha utviklet tilsvarende visdom. Det kan også ha stor makt uten å forstå konsekvensene av hvordan den anvendes.

Innenfor Thoths undervisning synes derfor visdommen å være avgjørende for at kunnskap og makt skal bidra til bevissthetens utvikling.

Det er også betydningsfullt at Thoth gir fritt.

Han fremstiller ikke visdom som noe som bare skal tjene hans egen utvikling. Kunnskapen skal videreføres, slik at også andre kan oppnå større frihet og bevissthet.

Innenfor vår modell om Ånd som medium kan undervisningen forstås som en hjelp til å utvikle menneskets evne til å motta og uttrykke høyere grader av Lys.

Thoth kan vise veien og formidle kunnskap, men mennesket må selv gjennomgå den utviklingen som gjør visdommen til en del av dets egen bevissthet.

Uttrykket «skinne gjennom verden, frem fra nattens slør» beskriver dermed mer enn frigjøring fra uvitenhet.

Det antyder at mennesket gjennom sin utvikling selv kan bli en kilde til Lys blant andre mennesker.

Slik innleder Thoth tavlen med et grunnleggende prinsipp: Visdommens verdi ligger ikke bare i hva den gjør for den som mottar den, men også i hvordan den kan videreføres og bidra til andres utvikling.


2

Wisdom is power and power is wisdom, one with each other, perfecting the whole.

Visdom er makt, og makt er visdom; ett med hverandre fullkommengjør de helheten.

Thoth beskriver visdom og makt som to sider av den samme helheten. De står ikke i motsetning til hverandre, men utfyller hverandre og blir fullkomne gjennom sin forening.

Det interessante er at han ikke bare sier at visdom gir makt. Han sier også at makt er visdom.

Dette antyder en dypere sammenheng enn den vi vanligvis legger i begrepene.

Vi forbinder gjerne makt med evnen til å påvirke omgivelsene, mens visdom handler om innsikt, forståelse og evnen til å gjøre riktige valg.

Innenfor Thoths undervisning kan begge egenskapene springe ut av kunnskap om de universelle lovene.

Visdom innebærer å forstå hvordan lovene virker og hvordan de forskjellige kreftene inngår i en større sammenheng. Makt innebærer å kunne anvende denne forståelsen og frembringe bestemte virkninger.

Dermed kan visdom uten evne til å handle forbli en uutnyttet mulighet, mens makt uten tilstrekkelig forståelse kan føre til handlinger som motarbeider utviklingen.

Når visdom og makt forenes, blir kunnskapen både forstått og virkeliggjort.

Innenfor vår modell om Ånd som medium kan dette innebære at en høyt utviklet bevissthet ikke bare erkjenner de lovmessige sammenhengene i mediet, men også har utviklet evnen til å virke gjennom dem.

Vi kan se en forbindelse til Thoths egen utvikling. Han oppnådde gradvis større kunnskap om livet, døden og de kosmiske lovene. Denne innsikten ga ham samtidig større frihet og evne til å påvirke sin egen eksistens.

Men han valgte å bruke makten til å undervise og hjelpe menneskene videre mot Lyset.

Dette viser hvorfor visdommen er avgjørende for hvordan makten kommer til uttrykk.

Verset kan også forstås i lys av prinsippet om enhet. Egenskaper som på et lavere utviklingsnivå fremstår som atskilte, kan på et høyere nivå vise seg å være forskjellige uttrykk for den samme grunnleggende sammenhengen.

Visdom gir forståelse av lovene, mens makt gjør det mulig å virke gjennom dem. Når de forenes, blir forståelse og handling deler av den samme helheten.


3

Be thou not proud, O man, in thy wisdom. Discourse with the ignorant as well as the wise. If one comes to thee full of knowledge, listen and heed, for wisdom is all.

Vær ikke stolt, o menneske, av din visdom. Samtal med de uvitende så vel som med de vise. Hvis noen kommer til deg full av kunnskap, så lytt og gi akt, for visdom er alt.

Thoth advarer mennesket mot å bli hovmodig over sin egen visdom. Han oppfordrer oss til å samtale med både de uvitende og de vise, og til å lytte når noen deler sin kunnskap.

Dette er en viktig videreføring av de foregående versene, hvor Thoth beskrev forholdet mellom visdom og makt.

Når mennesket utvikler større kunnskap og forståelse, øker også muligheten til å påvirke sine omgivelser. Men dersom denne utviklingen fører til stolthet og en følelse av overlegenhet, kan den samtidig bli et hinder for videre vekst.

Det interessante er at Thoth ikke bare oppfordrer oss til å lytte til de vise. Han ber oss også samtale med de uvitende.

Dette antyder at visdom ikke bare handler om å tilegne seg kunnskap fra dem som har kommet lenger, men også om å forstå og møte mennesker som befinner seg på andre utviklingsstadier.

Selv et menneske med begrenset kunnskap kan ha erfaringer og innsikt som andre kan lære av.

Innenfor vår forståelse av bevissthetens utvikling vil det alltid finnes noen som har gått veien før oss, og andre som følger etter.

Den som har oppnådd større visdom, bør derfor ikke betrakte seg som hevet over andre, men som en del av en større sammenheng hvor kunnskap og erfaringer stadig utveksles.

Vi har tidligere sammenlignet bevisstheten med et dynamisk filter. Gjennom nye erfaringer og perspektiver kan filterets egenskaper forandres, slik at vi blir i stand til å forstå sider av virkeligheten som tidligere var utilgjengelige.

Stolthet kan virke motsatt. Når vi tror at vi allerede kjenner sannheten, kan vi bli mindre mottakelige for ny innsikt.

Dette er også relevant for Thoths egen utvikling. Selv etter at han ble en Livets mester, fortsatte han å motta undervisning fra bevisstheter som hadde nådd høyere utviklingsnivåer.

Verset minner oss dermed om at visdom også innebærer å erkjenne begrensningene i vår egen forståelse.

Den virkelig vise er ikke den som mener å vite alt, men den som fortsetter å søke kunnskap, lytte og lære – uansett hvem han møter.


4

Keep thou not silent when evil is spoken for Truth like the sunlight shines above all. He who over-steppeth the Law shall be punished, for only through Law comes the freedom of men. Cause thou not fear for fear is a bondage, a fetter that binds the darkness to men.

La ikke ondskap stå uimotsagt, for sannheten skinner som sollyset over alle. Den som bryter loven, skal bli straffet, for kun gjennom loven kommer menneskets frihet. Skap ikke frykt, for frykt er trelldom, en lenke som binder mørket til mennesket.

Thoth fremhever her sammenhengen mellom sannhet, lov, frihet og frykt. Han oppfordrer mennesket til å stå imot ondskap, leve i samsvar med loven og unngå å skape frykt hos andre.

Det interessante er at Thoth knytter frihet direkte til loven. Ved første øyekast kan dette virke motstridende. Vi forbinder gjerne frihet med fravær av begrensninger, mens lover setter grenser for våre handlinger.

Men innenfor Thoths undervisning handler loven ikke bare om regler som mennesker har vedtatt. Den kan forstås som de universelle prinsippene som styrer årsak og virkning, livets utvikling og samspillet mellom forskjellige former for bevissthet.

Å bryte loven innebærer dermed å handle i strid med de grunnleggende sammenhengene som opprettholder ordenen.

Straffen behøver ikke nødvendigvis å komme fra en ytre dommer. Den kan også forstås som konsekvensene av handlingene selv.

Et menneske som handler i strid med lovene, skaper årsaker som senere kan føre til lidelse og nye bindinger. Gjennom disse erfaringene kan det gradvis lære hvorfor lovene må følges.

Innenfor vår forståelse av bevissthetens utvikling blir dermed lovbrudd, konsekvens og læring en del av den samme prosessen.

Det betyr ikke at all lidelse skyldes den enkeltes egne lovbrudd. Mennesker kan også rammes av andres handlinger og omstendigheter de ikke selv har valgt.

Thoth advarer samtidig mot frykten og beskriver den som en lenke som binder mørket til mennesket.

Dette er særlig interessant fordi frykt har vært nødvendig for overlevelsen gjennom vår lange utvikling på Det store mentale plan. Den har beskyttet oss mot farer og hjulpet oss til å reagere raskt.

Men den samme frykten kan bli en begrensning når den får styre bevisstheten og hindrer oss i å utvikle større forståelse og frihet.

Innenfor vår modell om Ånd som medium kan frykt forstås som en tilstand som påvirker hvilke sider av bevisstheten som kommer til uttrykk. Når frykten dominerer, kan den begrense vår evne til å handle med kjærlighet, visdom og klarhet.

Oppfordringen om ikke å skape frykt hos andre får dermed en dypere betydning. Den handler ikke bare om hvordan vi behandler våre medmennesker, men også om ikke å bidra til de bindingene de forsøker å frigjøre seg fra.

Slik beskriver Thoth en vei mot frihet som bygger på sannhet, forståelse av lovene og gradvis frigjøring fra fryktens makt.

Frihet oppnås ikke ved å sette seg over lovene, men ved å forstå dem og leve i samsvar med dem.


5

Follow thine heart during thy lifetime. Do thou more than is commanded of thee. When thou hast gained riches, follow thou thine heart, for all these are of no avail if thine heart be weary. Diminish thou not the time of following thine heart. It is abhorred of the soul.

Følg ditt hjerte gjennom livet. Gjør mer enn det som er befalt deg. Når du har oppnådd rikdom, følg fortsatt ditt hjerte, for alt dette er til ingen nytte dersom hjertet er tynget. La ikke tiden du bruker på å følge hjertet, bli mindre. Det er noe sjelen avskyr.

Thoth oppfordrer mennesket til å følge sitt hjerte gjennom livet og ikke la plikter, rikdom eller ytre forventninger overskygge det som gir livet dypere mening.

Det interessante er at han ikke oppfordrer oss til å forsømme våre oppgaver. Tvert imot sier han at vi skal gjøre mer enn det som forventes av oss. Men samtidig må vi ikke glemme hjertet.

Dette antyder at menneskets utvikling ikke bare handler om å tilegne seg kunnskap, oppfylle plikter og oppnå materielle resultater. Det handler også om å leve i samsvar med sin indre natur.

Rikdom kan gi trygghet og større handlefrihet, men den kan ikke nødvendigvis gi tilfredshet dersom mennesket mister forbindelsen med det som virkelig betyr noe.

Innenfor vår forståelse av mennesket som en sammensatt skapning kan hjertet representere forbindelsen mellom den fysiske tilværelsen og den åndelige bevisstheten.

Vi har tidligere undersøkt hjertechakraets plass som sentrum mellom de tre lavere og de tre høyere chakraene. I denne symbolske modellen kan hjertet forstås som et forbindelsespunkt mellom de mer jordiske behovene og de høyere åndelige egenskapene.

Dette gir en interessant forståelse av Thoths oppfordring.

Å følge hjertet behøver ikke bety å følge enhver følelse eller impuls. Det kan snarere innebære å utvikle evnen til å skille mellom kortvarige begjær og det som skaper varig harmoni mellom våre tanker, følelser og handlinger.

Innenfor vår modell om Ånd som medium kan kjærlighet, glede og indre harmoni forstås som tilstander som påvirker hvordan bevisstheten uttrykker sitt Lys.

Når vi lever i vedvarende konflikt med våre dypere verdier, kan vi oppleve at livet mister noe av sin mening, selv om vi har oppnådd ytre suksess.

Thoth understreker derfor betydningen av å sette av tid til det hjertet søker.

Det er særlig interessant at han avslutter med å si at sjelen avskyr det når denne tiden blir redusert.

Dette kan antyde at hjertets dypere behov ikke bare er knyttet til den fysiske personligheten, men også til sjelens egen utvikling.

Slik minner verset oss om at den åndelige utviklingen ikke bare skjer gjennom kunnskap og disiplin, men også gjennom kjærlighet, glede og evnen til å leve i samsvar med sitt indre.

Å følge hjertet kan dermed forstås som å la den indre bevisstheten få en større plass i hvordan vi lever livet vårt.


6

They that are guided go not astray, but they that are lost cannot find a straight path. If thou go among men, make for thyself, Love, the beginning and end of the heart.

De som blir veiledet, går ikke vill, men de som er fortapt, finner ikke en rett vei. Når du ferdes blant menneskene, gjør kjærligheten til hjertets begynnelse og slutt. 

Thoth fortsetter undervisningen om hjertets betydning og forteller at mennesket trenger veiledning for ikke å gå seg vill på utviklingsveien. Samtidig gir han oss et grunnleggende prinsipp for hvordan vi skal møte andre mennesker: La kjærligheten være hjertets begynnelse og slutt.

Dette viderefører det foregående verset, hvor Thoth oppfordret oss til å følge hjertet og ikke la materielle verdier eller ytre forpliktelser overskygge det som har dypere betydning for sjelen.

Det interessante er at han nå knytter hjertet direkte til kjærligheten.

Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan kjærlighet betraktes som en tilstand som fremmer forbindelsen mellom individuelle bevisstheter.

Vi har tidligere sammenlignet denne forbindelsen med resonans. Når mennesker møtes gjennom kjærlighet, forståelse og medfølelse, kan det oppstå en samklang som gjør grensene mellom dem mindre fremtredende.

Dette er en mulig måte å forstå kjærlighetens betydning i bevissthetens utvikling på, ikke en påvist fysisk mekanisme.

Vi har også undersøkt hjertechakraets plass som sentrum mellom de tre lavere og de tre høyere chakraene. I vår symbolske modell kan hjertet representere forbindelsen mellom menneskets fysiske og åndelige sider.

Når Thoth ber oss gjøre kjærligheten til hjertets begynnelse og slutt, kan dette derfor forstås som en oppfordring til å la kjærligheten være det grunnleggende prinsippet som styrer våre handlinger.

Det innebærer ikke at vi ukritisk skal følge alle følelser eller gi etter for andres ønsker. Kjærlighet kan også kreve klokskap, tydelige grenser og vilje til å stå imot det som er skadelig.

Versets første del får dermed en dypere betydning. Den som lar seg veilede av kunnskap og visdom, kan lettere finne veien. Men kjærligheten avgjør hvordan denne innsikten kommer til uttrykk i møte med andre.

Dette passer med Thoths egen oppgave som menneskenes lærer. Han har oppnådd større frihet og visdom, men vender tilbake for å hjelpe dem som ennå befinner seg på tidligere utviklingsstadier.

Slik forenes veiledning, visdom og kjærlighet i ett prinsipp: Vi utvikler ikke bare vår egen bevissthet, men bidrar også til andres utvikling gjennom måten vi møter dem på.



7

If one cometh unto thee for council, let him speak freely, that the thing for which he hath come to thee may be done. If he hesitates to open his heart to thee, it is because thou, the judge, doeth the wrong.

Hvis noen kommer til deg for å få råd, la ham tale fritt, slik at det han søker hjelp til, kan bli løst. Hvis han nøler med å åpne sitt hjerte for deg, er det fordi du som skal bedømme saken, handler galt.

Thoth gir oss her en viktig undervisning om hvordan vi skal møte mennesker som søker vår hjelp. Vi skal la dem tale fritt og åpne sitt hjerte, slik at vi kan forstå hva de trenger hjelp til.

Det interessante er at Thoth legger ansvaret for den andres tilbakeholdenhet hos den som skal gi råd eller bedømme saken.

Dette kan virke strengt, men det peker på et viktig prinsipp: Den som søker hjelp, må kunne føle seg trygg nok til å fortelle det som er vanskelig.

Dersom vi møter andre med fordømmelse, utålmodighet eller en følelse av overlegenhet, kan de lukke seg. Da risikerer vi å miste den innsikten vi trenger for å kunne hjelpe dem.

Dette viderefører undervisningen i det foregående verset, hvor Thoth oppfordret oss til å gjøre kjærligheten til hjertets begynnelse og slutt.

Kjærligheten får her en praktisk betydning. Den handler ikke bare om hva vi føler, men om hvordan vi lytter, forstår og møter andre mennesker.

Vi kan også se en forbindelse til vers 3, hvor Thoth oppfordret oss til å samtale med både de uvitende og de vise, uten å la stolthet over egen kunnskap stå i veien.

Den som gir råd, må derfor være villig til å lytte før han trekker konklusjoner.

Innenfor vår forståelse av bevissthetens utvikling er dette viktig. Alle mennesker befinner seg på forskjellige stadier av erfaring, kunnskap og visdom. Den som har kommet lenger på ett område, har ikke dermed rett til å betrakte andre som mindreverdige.

Å hjelpe et annet menneske innebærer å forsøke å forstå situasjonen fra vedkommendes ståsted, ikke bare fra sitt eget.

Det er likevel verdt å skille mellom det ansvaret Thoth pålegger rådgiveren, og den enkeltes grunner til å holde noe tilbake. Et menneske kan nøle av mange årsaker, også når den som lytter, opptrer med omtanke. Verset kan derfor først og fremst forstås som en oppfordring til å undersøke vår egen holdning før vi legger ansvaret på den andre.

Slik viser Thoth hvordan visdom og kjærlighet må forenes i handling.

Den som virkelig ønsker å hjelpe, må først skape rom for at den andre kan åpne sitt hjerte og bli hørt uten frykt for fordømmelse.


8

Repeat thou not extravagant speech, neither listen thou to it, for it is the utterance of one not in equilibrium. Speak thou not of it, so that he before thee may know wisdom.

Gjenta ikke overdreven tale, ei heller lytt til den, for slik taler en som ikke er i balanse. Unngå en slik talemåte, slik at den som lytter til deg, kan oppnå visdom.

Thoth advarer oss mot overdreven tale og knytter denne til mangel på indre balanse. Han oppfordrer oss til å være varsomme med både det vi sier, og det vi velger å lytte til.

Det interessante er forbindelsen mellom tale og likevekt.

I de foregående versene har Thoth understreket betydningen av ydmykhet, kjærlighet og evnen til å lytte. Nå retter han oppmerksomheten mot hvordan vi selv uttrykker oss.

Overdreven tale kan forstås som utsagn hvor følelser, stolthet eller ønsket om å påvirke andre får større plass enn sannhet og forståelse.

Det kan dreie seg om overdrivelser, unødvendig sterke påstander eller ord som vekker frykt og uro.

Thoth antyder at slike uttrykk kan være tegn på at mennesket har mistet sin indre balanse.

Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan tanker, følelser og ord betraktes som forskjellige uttrykk for bevissthetens tilstand. Når vi er preget av sterke følelsesmessige reaksjoner, kan dette påvirke både hvordan vi oppfatter virkeligheten, og hvordan vi formidler vår forståelse til andre.

Vi har tidligere diskutert betydningen av balanse mellom menneskets fysiske, mentale og åndelige sider. Dersom én side dominerer på bekostning av de andre, kan det oppstå en ubalanse som også kommer til uttrykk gjennom talen.

Dette betyr ikke at sterke følelser eller engasjement i seg selv er uttrykk for manglende visdom. Det avgjørende er om vi lar dem styre ordene våre uten ettertanke.

Det er også verdt å merke seg at Thoth advarer mot å lytte til overdreven tale.

Det vi stadig retter oppmerksomheten mot, kan påvirke våre egne tanker og følelser. Ved ukritisk å ta imot og videreformidle overdrevne påstander kan vi bidra til å spre den samme ubalansen.

Oppfordringen om å unngå slik tale handler derfor ikke bare om personlig disiplin, men også om ansvaret vi har overfor dem som lytter til oss.

Dette knytter verset til tavlens innledning, hvor Thoth beskrev forholdet mellom visdom og makt.

Ord kan påvirke andre mennesker. Evnen til å uttrykke seg er dermed også en form for makt, som bør ledsages av visdom.

Slik minner Thoth oss om at visdom ikke bare viser seg gjennom hva vi vet, men også gjennom måten vi taler, lytter og påvirker andre på.


9

Silence is of great profit. An abundance of speech profiteth nothing. Exalt not thine heart above the children of men, lest it be brought lower than the dust.

Stillhet er av stor verdi. En overflod av ord har ingen. Opphøy ikke ditt hjerte over menneskenes barn, så det ikke blir senket lavere enn støvet. 

Thoth fortsetter undervisningen om betydningen av våre ord og advarer samtidig mot hovmod. Stillhet kan være mer verdifull enn en overflod av ord, særlig når talen ikke springer ut av kunnskap og visdom.

Dette viderefører det foregående verset, hvor Thoth knyttet overdreven tale til mangel på indre balanse.

Det interessante er at han nå setter stillhet opp mot tale.

Stillhet behøver ikke bare å bety fravær av ord. Den kan også representere en tilstand hvor tankene og følelsene faller til ro, slik at bevisstheten blir mer mottakelig for innsikt.

Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan vi sammenligne dette med et dynamisk filter. Når oppmerksomheten stadig trekkes mot ytre inntrykk, tanker og følelsesmessige reaksjoner, kan det bli vanskeligere å rette den mot de mer subtile sidene av vår bevissthet.

Gjennom stillhet og meditasjon kan vi øve oss på å rette oppmerksomheten innover og bli bedre kjent med den indre flammen som Thoth beskriver.

Men verset handler også om forholdet mellom visdom og ydmykhet.

Thoth advarer oss mot å opphøye vårt eget hjerte over andre mennesker. Dette kan forstås som en advarsel mot å betrakte seg selv som mer verdifull enn andre fordi man har oppnådd større kunnskap, makt eller åndelig innsikt.

I vers 3 oppfordret han oss til å samtale med både de uvitende og de vise. Her understreker han den samme holdningen gjennom et kraftigere bilde: Den som opphøyer seg selv over andre, risikerer å bli senket lavere enn støvet.

Innenfor vår modell om bevissthetens utvikling har alle sin opprinnelse i den samme Ånd. Forskjellene mellom oss ligger i hvilke erfaringer og egenskaper vi har utviklet, ikke i vår grunnleggende verdi.

Hovmod kan derfor bli et hinder for videre utvikling. Når vi mener oss hevet over andre, kan vi miste evnen til å lytte, lære og ta imot ny innsikt.

Det interessante er at Thoth knytter dette til hjertet. I de foregående versene har hjertet vært forbundet med kjærlighet og evnen til å møte andre mennesker med forståelse.

Et hjerte som opphøyer seg over andre, beveger seg bort fra nettopp disse egenskapene.

Slik understreker Thoth at stillhet og ydmykhet ikke er tegn på svakhet, men egenskaper som kan åpne for større visdom og videre utvikling av bevisstheten.


10

If thou be great among men, be honoured for knowledge and gentleness. If thou seeketh to know the nature of a friend, ask not his companion, but pass a time alone with him. Debate with him, testing his heart by his words and his bearing.

Hvis du er stor blant menneskene, bli beæret for din kunnskap og mildhet. Hvis du ønsker å kjenne en venns sanne vesen, spør ikke hans følgesvenn, men tilbring tid alene med ham. Samtal med ham, og prøv hans hjerte gjennom hans ord og væremåte.

Thoth fortsetter undervisningen om visdom, ydmykhet og hvordan vi skal møte andre mennesker. Han fremhever kunnskap og mildhet som egenskaper som bør kjennetegne den som har oppnådd en høy posisjon blant menneskene.

Det interessante er at han ikke fremhever makt, rikdom eller autoritet som grunnlaget for respekt. Det er kunnskapen og måten vi behandler andre på, som skal gjøre oss verdige til anerkjennelse.

Dette viderefører undervisningen i vers 3 og 9, hvor Thoth advarer mot stolthet og hovmod.

Han gir oss deretter et råd om hvordan vi kan lære et annet menneske å kjenne.

Vi skal ikke først og fremst bygge vår oppfatning på hva andre forteller om vedkommende, men selv tilbringe tid sammen med mennesket og legge merke til dets ord og handlinger.

Dette er et viktig prinsipp fordi vår oppfatning av andre lett kan påvirkes av rykter, fordommer og andres personlige erfaringer.

Gjennom direkte kontakt får vi muligheten til å danne oss et mer selvstendig bilde.

Men Thoth ber oss også om å prøve hjertet gjennom ordene og væremåten.

Innenfor vår forståelse av mennesket som en sammensatt skapning kan dette innebære at den indre bevissthetens egenskaper kommer til uttrykk gjennom hvordan vi tenker, taler og handler.

Et menneskes ord kan fortelle oss hva det mener og ønsker å være, mens væremåten kan vise hvordan disse verdiene faktisk kommer til uttrykk i livet.

Når ord og handlinger stemmer overens, kan det være et tegn på indre balanse.

Vi har tidligere undersøkt hjertets betydning som et mulig forbindelsespunkt mellom menneskets fysiske og åndelige sider. I denne symbolske forståelsen kan hjertet representere de dypere egenskapene som ligger bak våre handlinger, blant annet kjærlighet, medfølelse og oppriktighet.

Det er likevel viktig å skille mellom å forsøke å forstå et menneske og å dømme det ut fra enkelte utsagn eller handlinger. Mennesker kan opptre forskjellig under forskjellige omstendigheter, og virkelig kjennskap krever både tid og åpenhet.

Thoths råd kan derfor forstås som en oppfordring til å møte andre med både innsikt og mildhet.

Vi lærer ikke et menneskes sanne vesen å kjenne gjennom andres beskrivelser alene, men gjennom samvær, samtale og oppmerksomhet på hvordan det møter verden.


11

That which goeth into the store-house must come forth, and the things that are thine must be shared with a friend.

Det som går inn i forrådskammeret, må også komme ut igjen, og det som er ditt, må deles med en venn.

Thoth fortsetter undervisningen om vennskap og forholdet mellom mennesker. Han bruker forrådskammeret som et bilde på noe vi samler og oppbevarer, men som også må kunne gis videre.

På det konkrete planet kan dette forstås som en oppfordring til gavmildhet. Materielle verdier har ikke bare betydning gjennom det vi selv eier, men også gjennom hvordan vi bruker dem til å hjelpe andre.

Men verset kan ha en dypere betydning.

I begynnelsen av tavlen fortalte Thoth at han fritt gir av sin visdom, kunnskap og makt til menneskenes barn. Han betrakter ikke kunnskapen som noe han skal beholde for seg selv, men som noe som skal videreføres.

Vi kan derfor også forstå forrådskammeret som et bilde på menneskets oppsamlede erfaringer, kunnskap og visdom.

Gjennom livet mottar vi stadig noe fra andre. Vi lærer av dem som har gått veien før oss, og bygger videre på deres erfaringer. Etter hvert får vi selv muligheten til å dele det vi har tilegnet oss.

Det interessante er at Thoth knytter dette til vennskap.

I det foregående verset oppfordret han oss til å lære en venn å kjenne gjennom samtale og samvær. Nå understreker han betydningen av å dele det vi har.

Dette antyder at vennskap ikke bare handler om å kjenne og forstå hverandre, men også om gjensidighet.

Innenfor vår forståelse av bevissthetens utvikling kan dette betraktes som en større sammenheng hvor kunnskap, erfaringer og visdom stadig overføres mellom mennesker på forskjellige utviklingsstadier.

Den som bare samler kunnskap, men aldri deler den, begrenser dens mulighet til å komme andre til gode.

Samtidig kan det å dele vår kunnskap føre til at vår egen forståelse utvikles. Gjennom samtaler og undervisning møter vi nye perspektiver som kan gi oss større innsikt.

Slik får Thoths bilde av forrådskammeret en betydning som strekker seg utover materielle eiendeler.

Det vi mottar gjennom livet, skal ikke bare samles og oppbevares. Det skal også brukes og deles, slik at det kan bidra til både vår egen og andres utvikling.


12

Knowledge is regarded by the fool as ignorance, and the things that are profitable are to him hurtful. He liveth in death. It is therefore his food.

Kunnskap blir av dåren betraktet som uvitenhet, og det som er gagnlig, er skadelig for ham. Han lever i døden. Den er derfor hans føde.

Thoth beskriver hvordan menneskets egen tilstand av bevissthet kan avgjøre hvordan det oppfatter kunnskap og visdom. Det som er verdifullt for den vise, kan fremstå som meningsløst eller til og med skadelig for den som mangler forståelse.

Det interessante er at Thoth ikke bare beskriver mangel på kunnskap, men en tilstand hvor mennesket forveksler kunnskap med uvitenhet og oppfatter det gagnlige som skadelig.

Dette kan forstås som en grunnleggende forstyrrelse i evnen til å skille mellom det som fremmer utviklingen, og det som holder mennesket bundet.

Innenfor vår modell om Ånd som medium kan dette sammenlignes med et dynamisk filter. Bevissthetens egenskaper avgjør hvilke sider av virkeligheten vi er i stand til å oppfatte og forstå.

Dersom menneskets oppmerksomhet og verdier er sterkt bundet til de lavere fysiske behovene, kan kunnskap som utfordrer disse bindingene, bli oppfattet som en trussel snarere enn en mulighet.

Det mest interessante er likevel uttrykket «Han lever i døden. Den er derfor hans føde.»

Her synes Thoth å bruke døden i en annen betydning enn den vanlige fysiske døden.

I tavle 2 beskrev han døden som en overgang mellom forskjellige livsformer, hvor sjelen fortsetter sin utvikling. Her kan døden snarere forstås som en tilstand av åndelig uvitenhet, hvor mennesket lever uten å erkjenne sitt eget indre Lys.

Når døden omtales som hans føde, kan det bety at mennesket stadig nærer og opprettholder denne tilstanden gjennom sine tanker, handlinger og valg.

Det oppstår dermed en selvforsterkende sammenheng: Uvitenhet fører til valg som opprettholder uvitenheten, og mennesket blir stadig sterkere bundet til det samme mønsteret.

Dette minner oss om Thoths tidligere undervisning om loven og friheten. Handlinger har konsekvenser, og gjennom disse kan mennesket gradvis lære å skille mellom det som fremmer utviklingen, og det som hindrer den.

Men vi bør også huske undervisningen i vers 3, hvor Thoth oppfordret oss til å samtale med både de uvitende og de vise.

Den som ennå ikke forstår, skal derfor ikke fordømmes eller avvises. Også denne bevisstheten bærer det samme grunnleggende Lyset og har mulighet til å utvikle større innsikt.

Verset beskriver dermed hvordan uvitenhet kan holde mennesket fanget i mørket, men også hvorfor kunnskap og visdom er nødvendige for å bryte denne bindingen.


Mørket vil bli foretrukket fremfor lyset, og døden vil bli ansett som mer lønnsom enn livet; ingen vil løfte blikket mot himmelen; de fromme vil bli ansett som gale, og de ugudelige som vise; den gale vil bli ansett som en modig mann, og den onde vil bli aktet som god. Når det gjelder sjelen og troen på at den er udødelig av natur, eller kan håpe på å oppnå udødelighet, slik jeg har lært dere, vil de spotte alt dette og til og med overbevise seg selv om at det er falskt. Ingen ord om ærbødighet eller fromhet, ingen ytring verdig himmelen og himmelens guder, vil bli hørt eller trodd.

Trismegistus; Asclepius III


13

The wise man lets his heart overflow but keeps silent his mouth. O man, list to the voice of wisdom; list to the voice of light.

Den vise lar sitt hjerte strømme over, men holder sin munn lukket. O menneske, lytt til visdommens røst; lytt til lysets røst. 

Thoth beskriver den vise som et menneske med et rikt indre liv, men som samtidig kjenner verdien av stillhet. Hjertet får strømme over, mens munnen forblir lukket.

Det interessante er motsetningen mellom hjertets overflod og munnens stillhet.

I de foregående versene har Thoth advart mot overdreven tale, stolthet og uvitenhet. Nå viser han at stillhet ikke behøver å være et uttrykk for tomhet eller mangel på innsikt. Tvert imot kan den springe ut av en dypere forståelse.

Et menneske kan bære stor kjærlighet, kunnskap og visdom uten å ha behov for stadig å uttrykke dette gjennom ord.

Vi kan også forstå verset i sammenheng med undervisningen om hjertet i vers 5–6. Der oppfordret Thoth oss til å følge hjertet og gjøre kjærligheten til dets begynnelse og slutt.

Når den vise lar hjertet strømme over, kan dette derfor forstås som en indre overflod av kjærlighet og visdom, som ikke nødvendigvis trenger å komme til uttrykk gjennom tale.

Det betyr ikke at den vise alltid skal tie. Thoth har tidligere oppfordret oss til å tale når ondskap blir ytret. Visdommen ligger dermed også i å forstå når vi skal tale, og når stillheten er mer verdifull.

Versets avslutning peker mot en annen form for lytting: «Lytt til visdommens røst; lytt til lysets røst.»

Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan dette tolkes som en oppfordring til å rette oppmerksomheten innover, mot den delen av bevisstheten som ikke er bundet til den ytre verdens stadige inntrykk.

Vi har tidligere sammenlignet bevisstheten med et dynamisk filter. Gjennom stillhet og meditasjon kan vi øve oss på å dempe den mentale støyen og bli mer oppmerksomme på vår egen indre tilstand.

Visdommens røst kan dermed forstås som den innsikten som blir tilgjengelig når vi ikke lenger lar tanker, begjær og følelsesmessige reaksjoner dominere oppmerksomheten.

Slik viser Thoth at den åndelige utviklingen ikke bare handler om å samle kunnskap, men også om å utvikle evnen til å lytte.

Når den ytre talen stilner, kan vi lettere bli oppmerksomme på den visdommen og det Lyset vi bærer i vårt indre.


14

Mysteries there are in the Cosmos that unveiled fill the world with their light. Let he who would be free from the bonds of darkness first divine the material from the immaterial, the fire from the earth; for know ye that as earth descends to earth, so also fire ascends unto fire and becomes one with fire. He who knows the fire that is within himself shall ascend unto the eternal fire and dwell in it eternally.

Det finnes mysterier i kosmos som, når de avdekkes, fyller verden med sitt lys. La den som ønsker å bli fri fra mørkets trelldom, først skjelne det materielle fra det immaterielle, ilden fra jorden; for vit at slik jorden synker ned til jorden, stiger også ilden opp til ilden og blir ett med ilden. Den som kjenner ilden i sitt indre, skal stige opp til den evige ild og dvele i den i all evighet.

Thoth beskriver her et grunnleggende prinsipp for menneskets frigjøring fra mørkets bindinger: Vi må lære å skjelne mellom det materielle og det immaterielle, mellom jorden og ilden.

Jorden kan forstås som den fysiske delen av mennesket, mens ilden representerer den åndelige bevisstheten.

Det interessante er at Thoth beskriver hvordan begge vender tilbake til sitt eget opphav. Jorden synker ned til jorden, mens ilden stiger opp til ilden og blir ett med den.

Dette kan forstås som en beskrivelse av hva som skjer når mennesket dør. Det fysiske legemet vender tilbake til naturens kretsløp, mens den åndelige delen fortsetter sin eksistens og søker tilbake mot sin opprinnelse.

Vi finner en viktig forbindelse til tavle 2, vers 33–36, hvor Thoth beskriver sjelene som flammer som vokser og forandres gjennom forskjellige liv. Døden avslutter en fysisk eksistensform, men sjelens grunnleggende lys består.

Her går Thoth imidlertid et skritt videre. Han beskriver ikke bare sjelens fortsatte eksistens, men også dens mulighet til å stige opp og bli ett med Den evige ild.

Innenfor vår modell om Ånd som medium kan den individuelle bevisstheten forstås som en organisert tilstand i det samme mediet som alle bevisstheter springer ut fra.

Ilden i menneskets indre representerer da den individuelle bevissthetens forbindelse med dette større fellesskapet.

Når Thoth forteller at ilden stiger opp og blir ett med ilden, kan det beskrive en gradvis forening mellom den individuelle bevisstheten og dens universelle opphav.

Dette berører et spørsmål vi tidligere har diskutert: Hva skjer med individualiteten når bevisstheten forenes med Altet?

Det er ikke nødvendigvis slik at den individuelle bevisstheten straks opphører. Foreningen kan også forstås som en tilstand hvor grensene mellom det individuelle og det universelle gradvis mister sin betydning.

Et annet viktig poeng er at Thoth sier at vi må kjenne ilden i vårt indre.

Det er altså ikke tilstrekkelig å ha teoretisk kunnskap om den åndelige delen av mennesket. Vi må utvikle en bevisst forbindelse med den.

Innenfor vår forståelse kan meditasjon og indre oppmerksomhet være måter å utforske denne forbindelsen på.

Versets sentrale budskap er at menneskets frigjøring begynner med erkjennelsen av dets egen åndelige natur. Ved å kjenne ilden i sitt indre kan mennesket gradvis nærme seg Den evige ild som alle bevisstheter har sitt opphav i.


15

Fire, the inner fire, is the most potent of all force, for it overcometh all things and penetrates to all things of the Earth. Man supports himself only on that which resists. So Earth must resist man else he existeth not.

Ilden, den indre ilden, er den mektigste av alle krefter, for den overvinner alt og gjennomtrenger alt på jorden. Mennesket kan bare støtte seg på det som yter motstand. Derfor må jorden yte mennesket motstand, ellers kan det ikke eksistere.

Thoth beskriver den indre ilden som den mektigste av alle krefter. Den gjennomtrenger og overvinner alt på jorden. Samtidig forteller han at mennesket er avhengig av jordens motstand for å kunne eksistere.

Dette gir oss en interessant forbindelse mellom menneskets åndelige og fysiske natur.

I det foregående verset skilte Thoth mellom jorden og ilden, det materielle og det immaterielle. Jorden vender tilbake til jorden, mens ilden stiger opp mot Den evige ild.

Nå utdyper han forholdet mellom disse to prinsippene.

Ilden kan forstås som den åndelige bevisstheten, mens jorden representerer den fysiske formen og de lovene som virker på Det store fysiske plan.

Det interessante er at menneskets eksistens beskrives som avhengig av motstand.

I den fysiske verden er dette lett å forstå. Når vi står eller går, er vi avhengige av at underlaget yter en motkraft. Uten denne motstanden ville vi ikke kunne bevege oss på samme måte.

Men prinsippet kan også ha en dypere betydning.

Innenfor vår modell om Ånd som medium kan den fysiske verden forstås som et plan hvor bevisstheten møter begrensninger og motstand. Gjennom møtet med disse betingelsene får den mulighet til å erfare, handle og utvikle nye egenskaper.

Motstand er dermed ikke nødvendigvis bare et hinder for utviklingen. Den kan også være en forutsetning for den.

Vi kan sammenligne dette med hvordan et menneske utvikler fysisk styrke gjennom å arbeide mot en belastning. På tilsvarende måte kan bevisstheten utvikle kunnskap, vilje og visdom gjennom erfaringene den gjør i møte med livets utfordringer.

Dette betyr ikke at all motgang er nødvendig eller ønskelig, men at begrensninger og motstand kan bidra til læring.

Det åpner også for en interessant forståelse av hvorfor den åndelige bevisstheten gjennomgår lange utviklingsperioder på Det store mentale plan.

Dersom ilden representerer bevisstheten og jorden den fysiske formen, kan samspillet mellom dem være avgjørende for utviklingen.

Den fysiske verden gir motstand og erfaringer, mens den indre ilden representerer kraften som gjør det mulig å bearbeide erfaringene og gradvis frigjøre seg fra begrensningene.

Slik kan vi forstå et tilsynelatende paradoks i Thoths undervisning: Mennesket må lære å frigjøre seg fra den fysiske verdens bindinger, men det er samtidig gjennom møtet med denne verden at mye av utviklingen finner sted.

Jordens motstand gir bevisstheten mulighet til å utvikle seg, mens den indre ilden gir den kraft til gradvis å overvinne begrensningene.


16

All eyes do not see with the same vision, for to one an object appears of one form and color and to a different eye of another. So also the infinite fire, changing from color to color, is never the same from day to day.

Ikke alle øyne ser på samme måte, for den ene ser en gjenstand med én form og farge, og den andre med en annen. Slik er det også med den uendelige ilden; den skifter fra farge til farge og er aldri den samme fra dag til dag.

Thoth forteller oss at ikke alle mennesker oppfatter virkeligheten på samme måte. Selv når vi betrakter den samme gjenstanden, kan vi oppfatte dens form og farge forskjellig.

Dette kan forstås som et uttrykk for at vår opplevelse av virkeligheten ikke bare bestemmes av det vi betrakter, men også av egenskapene til den som betrakter.

Vi har tidligere sammenlignet menneskets bevissthet med et dynamisk filter. Gjennom våre sanser, erfaringer, kunnskap og bevissthetstilstand får vi tilgang til forskjellige sider av virkeligheten.

Det interessante er at Thoth overfører dette prinsippet til den uendelige ilden.

I de foregående versene beskrev han den indre ilden som menneskets åndelige natur og Den evige ild som det større opphavet den søker å forenes med.

Nå forteller han at den uendelige ilden stadig skifter farge og aldri er den samme fra dag til dag.

Dette åpner for flere interessante tolkninger.

Den første er at den uendelige ilden i seg selv er uforanderlig, men at den fremstår forskjellig avhengig av bevisstheten som betrakter den. Når menneskets indre egenskaper utvikles, forandres også dets opplevelse av den samme åndelige virkeligheten.

Den andre muligheten er at Thoth beskriver en faktisk forandring i den uendelige ilden. Dersom ilden representerer den universelle bevisstheten, kan dens skiftende farger være et bilde på en levende helhet som stadig utvikler og utfolder nye egenskaper.

Her finner vi en interessant parallell til I Ching, den kinesiske Forvandlingenes bok, hvor tilværelsen forstås som et kontinuerlig samspill mellom skiftende krefter og tilstander. Ingenting eksisterer fullstendig isolert fra forandringen, og enhver tilstand bærer i seg muligheten for å gå over i en annen.

Også astrologien bygger på en forestilling om at hvert øyeblikk har sin egen kvalitet, uttrykt gjennom himmellegemenes stadig skiftende innbyrdes posisjoner. Innenfor denne tradisjonen betraktes disse forholdene som uttrykk for større kosmiske mønstre. 

Begge tradisjonene gir oss dermed interessante paralleller til Thoths beskrivelse av en ild som aldri er den samme fra dag til dag.

Dette berører også et spørsmål vi tidligere har undersøkt: Er Altet uforanderlig, eller blir også Altet påvirket av erfaringene som oppstår gjennom de individuelle bevissthetene?

En tredje mulighet er at begge perspektivene har gyldighet. Den grunnleggende Ånd kan være uforanderlig, mens dens uttrykk og tilstander stadig forandres.

Vi bør likevel merke oss at Thoth ikke bare sier at ilden ser forskjellig ut. Han sier at den skifter farge og aldri er den samme fra dag til dag. Teksten åpner dermed for mer enn en rent subjektiv forklaring.

Den uendelige ilden kan slik forstås som en levende helhet i kontinuerlig forandring, hvor hvert øyeblikk representerer en særegen tilstand, samtidig som alle tilstandene springer ut fra den samme grunnleggende Ånd.


17

Thus, speak I, THOTH, of my wisdom, for a man is a fire burning bright through the night; never is quenched in the veil of the darkness, never is quenched by the veil of the night.

Således taler jeg, Thoth, om min visdom, for et menneske er en ild som brenner klart gjennom natten; aldri slukkes den av mørkets slør, aldri slukkes den av nattens slør.

Thoth vender tilbake til et av de sentrale temaene i sin undervisning: Mennesket bærer en indre ild som aldri kan slukkes av mørket.

Ilden kan forstås som menneskets sjel, den individuelle bevisstheten som fortsetter sin eksistens gjennom forskjellige liv og utviklingsstadier. Natten og mørkets slør representerer tilstandene hvor mennesket ennå ikke har erkjent sin egen åndelige natur.

Det interessante er at Thoth ikke sier at ilden må tennes. Den brenner allerede.

Dette samsvarer med vår forståelse av at mennesket ikke trenger å skape sitt indre Lys, men gradvis bli bevisst det som allerede finnes der.

Vanligvis knytter vi vår identitet til den fysiske kroppen og oppfatter gjerne bevisstheten som tankene som oppstår i hjernen. Men innenfor den åndelige forståelsen Thoth formidler, er det et viktig skille mellom tankene og den bevisstheten som observerer dem.

Vi kan legge merke til våre egne tanker, følelser og kroppslige fornemmelser. Men hvem er det som observerer?

Dette er et grunnleggende spørsmål i mange åndelige tradisjoner. I vår tolkningsmodell er ikke menneskets egentlige identitet den fysiske kroppen, men sjelen – den indre ilden som gir seg til kjenne gjennom den.

Vi er ikke kroppen. Vi er Lyset som fyller den.

En viktig øvelse innen flere meditative tradisjoner er derfor å betrakte seg selv som en observatør. Vi kan rette oppmerksomheten mot kroppen og tankene uten å identifisere oss fullstendig med dem. Slik kan vi utforske forskjellen mellom det vi opplever, og den som opplever.

Dette innebærer ikke nødvendigvis å se kroppen utenfra i bokstavelig forstand, men å utvikle en bevissthet om at vår opplevelse av hvem vi er, kan være dypere enn kroppens og tankenes skiftende tilstander. 

Vi kan også sammenligne dette med vår modell av mennesket som et dynamisk filter i Ånd som medium. Kroppen, sansene og tankene utgjør deler av det filteret som former vår opplevelse av tilværelsen. Når filterets egenskaper endres, kan stadig mer av det indre Lyset komme til uttrykk.

I tavle 2 beskrev Thoth sjelene som flammer med forskjellig lysstyrke. Noen skinte svakt, mens andre hadde utviklet et langt sterkere lys. Han fortalte også hvordan hans egen sjels flamme vokste, inntil han ble frigjort fra mørkets bindinger.

Dette gir oss et viktig skille mellom ildens eksistens og dens utvikling. Den grunnleggende ilden kan være evig, samtidig som dens styrke og uttrykk forandres gjennom erfaringene sjelen gjør.

Mørket behøver dermed ikke å representere fravær av Lys, men en tilstand hvor Lyset er tilslørt.

Menneskets indre ild er ikke noe det skal skape, men noe det skal erkjenne. Når vi lærer å skille mellom kroppen, tankene og den bevisstheten som observerer dem, kan vi gradvis nærme oss en dypere forståelse av vår egen identitet.


18

Into men's hearts, I looked by my wisdom, found them not free from the bondage of strife. Free from the toils, thy fire, O my brother, lest it be buried in the shadow of night!

Inn i menneskenes hjerter så jeg med min visdom og oppdaget at de ikke var fri fra stridens fangenskap. Frigjør din ild fra slitet, o min bror, så den ikke blir begravet i nattens skygge!

Thoth forteller at han gjennom sin visdom har sett inn i menneskenes hjerter og oppdaget at de fremdeles er fanget i strid. Han oppfordrer oss til å frigjøre vår indre ild fra dette slitet, slik at den ikke blir begravet i nattens skygge.

Men hva er egentlig stridens fangenskap?

Vi forbinder gjerne strid med konflikter mellom mennesker, grupper og nasjoner. Men striden kan også finnes i vårt eget indre, gjennom frykt, begjær, misunnelse, sinne og motstridende ønsker.

Det interessante er hvordan slike indre konflikter kan prege vår oppfatning av verden.

Se rundt deg. Har vi tilstrekkelig perspektiv til å skille mellom det som fører oss mot Lyset, og det som binder oss til mørket? Eller kan mørket ha fått veve sine tråder inn i våre tanker og verdier, slik at vi etter hvert oppfatter det som normalt?

Dette spørsmålet blir særlig viktig når handlinger som skaper lidelse, begrunnes med gode hensikter.

Gjennom historien har både krig og undertrykkelse blitt forsvart med henvisning til fred, sikkerhet, fremskritt og menneskenes beste. Det betyr ikke at alle slike begrunnelser alltid er falske, men at vi må lære å skille mellom uttalte intensjoner og faktiske konsekvenser.

Det er ikke alltid gjennom ordene vi gjenkjenner mørket, men gjennom handlingene og fruktene de bærer.

Dette bringer oss tilbake til Thoths undervisning om visdom og lovmessighet. Kunnskap er ikke tilstrekkelig dersom vi mangler evnen til å gjennomskue hvordan frykt, maktbegjær og egne interesser påvirker våre vurderinger.

Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan vi betrakte menneskets tanker og emosjoner som uttrykk for forskjellige tilstander i bevisstheten. Strid kan da symbolisere mangel på indre samklang, mens kjærlighet, forståelse og visdom representerer en bevegelse mot større harmoni.

Vi har tidligere brukt begrepene resonans og koherens som analogier for slike tilstander. Når Thoth ber oss frigjøre vår ild fra slitet, kan det derfor forstås som en oppfordring til å bryte med de tankemønstrene og emosjonelle bindingene som holder bevisstheten fanget i strid.

Det innebærer ikke at vi skal unngå enhver konflikt. Noen ganger er det nødvendig å stå imot urett. Forskjellen ligger i om våre handlinger styres av hat og frykt eller av kjærlighet, innsikt og ønsket om å skape noe bedre.

Den indre ilden slukkes ikke av mørket, slik Thoth understreket i det foregående verset. Men den kan bli tilslørt av strid. Når vi frigjør oss fra disse bindingene, får Lyset større mulighet til å komme til uttrykk gjennom oss.


19

Hark ye, O man, and list to this wisdom: where do name and form cease? Only in consciousness, invisible, an infinite force of radiance bright. The forms that ye create by brightening they vision are truly effects that follow thy cause.

Hør, o menneske, og lytt til denne visdommen: Hvor opphører navn og form? Kun i bevisstheten – usynlig, en uendelig kraft av strålende lys. Det du skaper ved å frembringe bilder i dine tanker, er i sannhet virkninger som følger av din årsak.

Thoth fører oss nå inn i et av de grunnleggende prinsippene i sin undervisning: forholdet mellom bevissthet, skapelse og loven om årsak og virkning.

Han begynner med et spørsmål: Hvor opphører navn og form?

Navn og form tilhører den verden vi oppfatter gjennom sansene og tankene. Men bak disse forskjellene peker Thoth mot bevisstheten – usynlig og beskrevet som en uendelig kraft av strålende lys.

Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan navn og form betraktes som forskjellige organiserte tilstander i det samme grunnleggende mediet.

Det mest interessante kommer i versets avslutning, hvor Thoth knytter forestillingsevnen til loven om årsak og virkning.

Når vi frembringer et bilde i tankene, har vi allerede skapt en forestilling om noe som ennå ikke eksisterer i den fysiske verden. Tanken kan dermed være begynnelsen på en årsakskjede.

Men Thoths undervisning åpner også for en langt mer omfattende forståelse av tankens skapende kraft.

Vi har tidligere undersøkt en modell hvor menneskestadiet representerer den siste delen av bevissthetens utvikling før den trer inn på Det store åndelige plan. I denne forståelsen har menneskelivet en særlig oppgave: Å lære å bruke den skapende kraften som finnes i Lyset.

Dette krever mer enn kunnskap. Det forutsetter utvikling av mental styrke, konsentrasjon og evnen til å rette bevisstheten mot et bestemt mål.

Her finner vi en interessant parallell til Kybalion, hvor menneskets mentale plan deles i syv utviklingsgrader. Gjennomsnittsmennesket beskrives som værende omkring den fjerde graden, mens de høyere gradene representerer en langt mer utviklet mental kapasitet.

Innenfor denne modellen kan vi forestille oss at mennesket gradvis lærer å samle sin mentale kraft, slik at tankene ikke lenger spres mellom motstridende ønsker, frykt og tilfeldige inntrykk.

Fortellingen om Mesteren som skapte det store tempelet på en av Atlantis' øyer, kan forstås som et bilde på hva en slik utviklet bevissthet skulle kunne utrette gjennom loven om årsak og virkning.

Her er tanken ikke bare en forløper til fysisk handling, men en kraft som innenfor fortellingens metafysiske verdensbilde kan påvirke selve formdannelsen.

Dette gir oss et interessant perspektiv på hvorfor menneskets utvikling legger så stor vekt på visdom, indre balanse og kontroll over tankene.

Det er også verdt å merke seg at Thoth tidligere har advart mot frykt, hovmod og strid. Slike tilstander kan forstås som hindringer for en samlet og målrettet bevissthet.

Hvis mennesket en gang skal lære å bruke tankens skapende kraft i langt større utstrekning, må denne evnen nødvendigvis ledsages av visdom og kjærlighet.

Menneskestadiet kan dermed forstås som en læretid hvor bevisstheten gradvis utvikler den mentale styrken som er nødvendig for å bruke Lysets skapende kraft. Vi lærer ikke bare å forstå årsak og virkning, men også å bli bevisste på vår egen rolle som skapende årsak.


20

Man is a star bound to a body, until in the end, he is freed through his strife. Only by struggle and toiling thy utmost shall the star within thee bloom out in new life. He who knows the commencement of all things, free is his star from the realm of night.

Mennesket er en stjerne bundet til en kropp, men til slutt blir det frigjort gjennom sitt strev. Bare ved å streve og slite til det ytterste skal den indre stjernen i deg blomstre til nytt liv. Hos den som kjenner begynnelsen til alt, er stjernen fri fra nattens rike.

Thoth beskriver mennesket som en stjerne bundet til en fysisk kropp. Gjennom strev og utvikling kan denne stjernen til slutt frigjøres og blomstre til nytt liv.

Stjernen kan forstås som menneskets sjel, den indre ilden som Thoth har beskrevet i de foregående versene. Den fysiske kroppen representerer formen som sjelen er knyttet til under sin vandring gjennom Det store mentale plan.

Det interessante er at Thoth knytter denne tilværelsen til nattens rike.

Andre steder i teksten har han beskrevet mørket som en tilstand hvor bevisstheten er bundet til den fysiske eksistensen. Mørket behøver dermed ikke å representere ondskap, men kan også betegne de begrensningene som følger av å eksistere gjennom en fysisk kropp.

Vi har tidligere diskutert hvordan menneskets sanser, tanker og følelser fungerer som et dynamisk filter i Ånd som medium. Gjennom dette filteret opplever vi verden, men samtidig begrenses vår tilgang til den større virkeligheten som vi er en del av.

Det interessante er at Thoth ikke beskriver frigjøringen som noe som skjer automatisk. Stjernen må utvikles gjennom strev og anstrengelser.

Dette knytter verset til undervisningen om jordens motstand i vers 15. Der fortalte Thoth at mennesket ikke kan eksistere uten motstand. Her ser vi en mulig dypere betydning av dette prinsippet.

Den fysiske tilværelsen gir sjelen erfaringer gjennom begrensninger, utfordringer og motsetninger. Gjennom disse erfaringene utvikles egenskaper som kunnskap, vilje, kjærlighet og visdom.

Motstanden er dermed ikke bare noe mennesket må overvinne. Den er også en del av selve utviklingsprosessen.

Innenfor vår modell om de store syklusene kan menneskestadiet forstås som den avsluttende delen av bevissthetens utvikling på veien mot Det store åndelige plan. Her skal mennesket gradvis lære å beherske sine tanker, følelser og den skapende kraften som finnes i Lyset.

Men det er også verdt å skille mellom å utvikle sjelens egenskaper og å avdekke det som allerede finnes i den.

Når Thoth sier at den indre stjernen skal blomstre til nytt liv, kan dette innebære både utvikling og utfoldelse. Erfaringene tilfører sjelen nye egenskaper, samtidig som dens opprinnelige natur gradvis kommer tydeligere frem.

Versets avslutning tilfører enda en dimensjon: Den som kjenner begynnelsen til alt, har frigjort sin stjerne fra nattens rike.

Dette kan forstås som mer enn kunnskap om hvordan universet oppstod. Det handler om å erkjenne sitt eget opphav og forbindelsen mellom den individuelle bevisstheten og den universelle Ånd.

Når mennesket virkelig kjenner sitt opphav, kan identifikasjonen med den fysiske kroppen gradvis miste sitt grep.

Mennesket er ikke stjernen fordi det en dag skal bli lys. Det er allerede en stjerne, men bundet til en fysisk form. Gjennom erfaring, strev og økende erkjennelse kan den indre stjernen blomstre, inntil den ikke lenger er bundet til nattens rike.


21

Remember, O man, that all which exists is only another form of that which exists not. Everything that has being is passing into yet other being and thou thyself are not an exception.

Husk, o menneske, at alt som eksisterer, kun er en annen form av det som ikke eksisterer. Alt som har eksistens, går over i enda en annen form for eksistens, og du selv er intet unntak.

Thoth beskriver her et av de grunnleggende prinsippene ved tilværelsen: Alt som eksisterer, er i stadig forandring. Det som har form, går over i nye former, og mennesket er intet unntak.

Men hva mener han når han sier at alt som eksisterer, bare er en annen form av det som ikke eksisterer?

Vi kan forstå dette som et uttrykk for forholdet mellom det manifesterte og det umanifesterte. Det som eksisterer i en form vi kan oppfatte gjennom våre fysiske sanser, kan ha sitt opphav i noe som eksisterer utenfor sansenes rekkevidde.

Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan materie, energi og bevissthet betraktes som forskjellige tilstander eller uttrykk for den samme grunnleggende virkeligheten.

Det som synes å oppstå eller forsvinne, behøver dermed ikke å bli skapt av intet eller opphøre fullstendig. Det kan være en overgang mellom forskjellige former for eksistens.

Dette fører oss tilbake til Thoths undervisning om den indre ilden. Mennesket er ikke bare sitt fysiske legeme, men bærer en bevissthet som gjennomgår en langt større utvikling.

Det interessante er at Thoth understreker at heller ikke mennesket er unntatt fra denne forvandlingen.

Vi har tidligere diskutert hvordan bevisstheten vandrer gjennom forskjellige stadier og sykluser. Hvert stadium gir muligheter for erfaring, utvikling og utfoldelse, men ingen av formene er nødvendigvis permanente.

Her finner vi en viktig forbindelse til tavle 7, vers 23, hvor Mester Ni forteller Thoth:

«For når to er blitt én, og én er blitt Altet, da skal du vite at barrieren er løftet, og du er gjort fri fra veien. Voks fra form til det formløse.»

Dette gir oss en mulig nøkkel til å forstå verset.

Vi har tidligere arbeidet med en modell hvor mennesket har en fysisk og en åndelig side av sin bevissthet. Gjennom utviklingen nærmer disse seg hverandre, inntil de kan forenes.

Når to blir én, kan dette representere en tilstand hvor den menneskelige bevisstheten er blitt ett med sin åndelige natur. Dermed faller en barriere, og bevisstheten kan tre inn i en ny form for eksistens.

Men også denne tilstanden inngår i en større sammenheng. Mester Ni beskriver en videre bevegelse hvor én blir Altet.

Dette peker mot en gradvis forening av individuelle bevisstheter i stadig større helheter, inntil de til slutt vender tilbake til sitt felles opphav.

Det interessante er forskjellen mellom form og eksistens. Å miste en bestemt form behøver ikke å bety at eksistensen opphører. Det kan tvert imot være en forutsetning for å tre inn i en mer omfattende tilstand av bevissthet.

Slik kan vi forstå Thoths ord som en beskrivelse av en universell forvandlingsprosess. Det som eksisterer, skifter stadig form, mens bevisstheten utvikles gjennom disse overgangene. Ved hver overgang oppstår en forening av bevissthet som til slutt resulterer i én.


22

Consider the Law, for all is Law. Seek not that which is not of the Law, for such exists only in the illusions of the senses. Wisdom cometh to all her children even as they cometh unto wisdom.

Gransk loven, for loven er alt. Ikke søk noe som ikke er av loven, for slikt finnes kun i illusjonene skapt av sansene. Visdom kommer alle sine barn i møte når de vender seg til henne.

Thoth understreker her et av de mest grunnleggende prinsippene i sin undervisning: Alt som eksisterer, er underlagt universelle lover. Ingenting eksisterer uavhengig av disse lovene, selv om vi ikke alltid forstår hvordan de virker.

Det interessante er formuleringen «loven er alt».

Dette kan forstås som mer enn at universet styres av bestemte regler. Lovene er ikke nødvendigvis noe som er pålagt tilværelsen utenfra, men kan betraktes som en del av selve dens natur.

Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan lovene beskrive de grunnleggende prinsippene som bestemmer hvordan forskjellige tilstander oppstår, virker sammen og forandres.

Dette bringer oss tilbake til det foregående verset, hvor Thoth beskrev hvordan alt som eksisterer, stadig går over i nye former for eksistens.

Forvandlingen skjer ikke tilfeldig, men følger lovmessigheter som mennesket gradvis kan lære å forstå.

Thoth advarer oss deretter mot å søke det som ikke er av loven, fordi slikt bare finnes i sansenes illusjoner.

Våre sanser gir oss et begrenset bilde av virkeligheten. De viser oss former, bevegelser og hendelser, men ikke nødvendigvis de underliggende sammenhengene som skaper dem.

Vi kan derfor oppfatte hendelser som tilfeldige, motstridende eller uforklarlige, selv om de inngår i større årsakssammenhenger.

Dette minner oss om forholdet mellom årsak og virkning, som Thoth har omtalt tidligere i tavlen.

Når vi ikke kjenner årsakene, ser vi bare virkningene. Etter hvert som forståelsen utvikles, kan vi begynne å oppdage lovmessighetene bak det vi tidligere oppfattet som tilfeldigheter.

Det samme prinsippet kan også anvendes på menneskets åndelige utvikling.

Vi har tidligere diskutert hvordan bevisstheten beveger seg gjennom forskjellige stadier og sykluser. Hvert stadium gir nye erfaringer, og gjennom disse utvikles evnen til å forstå stadig større deler av tilværelsens lovmessigheter.

I denne sammenhengen får versets avslutning en særlig betydning: «Visdom kommer alle sine barn i møte når de vender seg til henne.»

Thoth beskriver her et gjensidig forhold mellom mennesket og visdommen.

Det er ikke bare mennesket som søker visdom. Visdommen kommer også mennesket i møte når det begynner å søke den.

Vi kan forstå dette gjennom vår tidligere modell om bevisstheten som et dynamisk filter. Kunnskapen kan allerede være tilgjengelig som en del av den større virkeligheten, men menneskets evne til å oppfatte den avhenger av dets egen utvikling.

Når vi gjennom erfaring, ettertanke og indre arbeid blir mer mottakelige, kan innsikt som tidligere var utilgjengelig, gradvis tre frem.

Dette betyr ikke nødvendigvis at visdommen først oppstår når vi søker den. Det kan også bety at vi utvikler evnen til å erkjenne det som hele tiden har vært der.

Slik viser Thoth oss at veien mot visdom går gjennom forståelsen av lovene. Når mennesket lærer å se forbi sansenes begrensninger og søker de grunnleggende sammenhengene i tilværelsen, åpner det samtidig for en dypere erkjennelse av sin egen natur og plass i helheten.


23

All through the ages, the light has been hidden. Awake, O man, and be wise.

Gjennom alle tider har lyset vært skjult. Våkne, o menneske, og bli vis. 

Thoth forteller at Lyset har vært skjult gjennom alle tider, og oppfordrer mennesket til å våkne og bli vis.

Det interessante er at han ikke sier at Lyset har vært fraværende, men at det har vært skjult. Dette samsvarer med vår forståelse av at mennesket allerede bærer den indre ilden, men ennå ikke har lært å erkjenne sin egen åndelige natur.

I det foregående verset fortalte Thoth at visdommen kommer sine barn i møte når de vender seg til henne.

Dette kan forstås i sammenheng med loven om årsak og virkning. Når mennesket utvikler en oppriktig intensjon om å søke visdom, blir denne intensjonen begynnelsen på en årsakskjede. Oppmerksomheten endres, nye spørsmål oppstår, og kunnskap som tidligere gikk ubemerket hen, kan gradvis bli tilgjengelig.

Vi har tidligere sammenlignet dette med å stille inn en mottaker på forskjellige frekvenser. Kunnskapen behøver ikke å være ny, men menneskets evne til å motta og forstå den kan utvikles.

Likevel lever mange mennesker store deler av livet uten å stille spørsmål ved sin egen eksistens. Dagene fylles med arbeid, økonomiske forpliktelser og underholdning. Oppmerksomheten rettes mot den ytre verden, mens spørsmålene om sjelens natur og tilværelsens dypere sammenhenger ofte blir liggende ubesvart.

Samfunnets verdier, institusjoner og etablerte forestillinger kan bidra til at bestemte spørsmål får liten oppmerksomhet. Men menneskets indre søken forsvinner ikke nødvendigvis av den grunn. Mange opplever før eller siden en fornemmelse av at tilværelsen rommer noe mer enn det rent materielle.

Thoths oppfordring om å våkne kan derfor forstås både som en individuell og en kollektiv prosess.

Innenfor vår modell om de store kosmiske syklusene kan menneskehetens tilgang til åndelig kunnskap variere gjennom lange tidsperioder. Kunnskap som tidligere var tilgjengelig, kan gradvis gå tapt når menneskehetens oppmerksomhet vendes mot andre sider av tilværelsen.

Når syklusen igjen beveger seg mot Lyset, kan gammel innsikt bli gjenoppdaget og videreutviklet.

Vi kan forestille oss dette som en ny soloppgang. Ikke en sol som varmer den fysiske kroppen, men et voksende Lys som gjør mennesket mer bevisst på sin egen sjel og dens forbindelse med Altet.

I en slik utvikling kan kunnskap som tidligere var forbeholdt noen få innvidde, gradvis bli tilgjengelig for stadig flere mennesker. Nye generasjoner kan bygge videre på innsikten fra dem som gikk foran, og bringe forståelsen enda lenger.

Men oppvåkningen trenger ikke å vente på en bestemt kosmisk begivenhet. Den begynner også i det enkelte mennesket, i det øyeblikket det vender oppmerksomheten innover og oppriktig søker større visdom.

Lyset har ikke forsvunnet. Det er vår evne til å erkjenne det som har vært begrenset. Når mennesket våkner og begynner å søke, kan det gradvis gjenfinne den visdommen som lenge har ligget skjult bak nattens slør.


24

Deep in the mysteries of life have I traveled, seeking and searching for that which is hidden.

Jeg har reist dypt inn i livets mysterier, søkt og lett etter det som er skjult.

Thoth forteller at han har reist dypt inn i livets mysterier på leting etter kunnskap som ennå er skjult for menneskene.

Det interessante er at han beskriver sin søken som en reise. Dette kan forstås både som en utforskning av forskjellige eksistensplan og som en indre reise gjennom stadig høyere tilstander av bevissthet.

I tavle 2 fortalte Thoth om sine opplevelser i Amentis haller, hvor han møtte mestrene fra de høyere syklusene og fikk innsikt i livets og dødens mysterier. Han fikk også anledning til å utforske tilstander som lå utenfor den vanlige menneskelige erfaringen.

Men selv for Thoth var ikke kunnskapen noe som kom uten videre. Han måtte søke, utforske og lære.

Dette er et viktig poeng i vår forståelse av bevissthetens utvikling.

Vi har tidligere diskutert at kunnskap kan eksistere som et sammenhengende spekter, mens vår tilgang til den avhenger av bevissthetens egenskaper. Etter hvert som disse utvikles, kan nye deler av virkeligheten bli tilgjengelige.

Thoths reise kan dermed forstås som en gradvis utvidelse av bevissthetens rekkevidde.

Det er også interessant å se verset i sammenheng med det foregående, hvor Thoth oppfordret mennesket til å våkne og bli vis.

Her viser han gjennom sitt eget eksempel hva denne oppvåkningen innebærer. Den begynner med en erkjennelse av at vår nåværende forståelse er begrenset, og fortsetter gjennom en aktiv søken etter det som ennå er skjult.

Innenfor vår modell om de store syklusene kan denne søken også innebære å gjenfinne kunnskap som tidligere har vært tilgjengelig, men som senere har gått tapt.

Samtidig må vi skille mellom å gjenoppdage eksisterende kunnskap og å utvikle ny innsikt gjennom egne erfaringer. Begge deler kan være nødvendige for bevissthetens videre utvikling.

Thoths ord minner oss om at visdom ikke er en endelig tilstand hvor alle spørsmål er besvart. Den er også en vedvarende søken, hvor hvert mysterium som avdekkes, kan åpne døren til en enda større forståelse av tilværelsen.


25

List ye, O man, and be wise. Far 'neath the earth crust, in the Halls of Amenti, mysteries I saw that are hidden from men.

Lytt, o menneske, og bli vis. Langt under jordens overflate, i Amentis haller, så jeg mysterier som er skjult for menneskene.

Thoth fortsetter beretningen om sin søken etter livets skjulte mysterier. Denne gangen fører han oss tilbake til Amentis haller, langt under jordens overflate.

I tavle 2 fikk vi en omfattende beskrivelse av disse hallene. Her møtte Thoth mestrene fra de høyere syklusene, fikk kjennskap til Livets blomst og ble innviet i mysteriene omkring liv, død og sjelens fortsatte utvikling.

Men Amenti representerer noe mer enn et sted hvor hemmelig kunnskap blir oppbevart.

Vi har tidligere undersøkt muligheten for at Amenti også kan forstås som en bestemt tilstand av bevissthet, hvor mennesket får tilgang til sider av virkeligheten som normalt er skjult.

Dette er særlig interessant fordi Thoth beskriver hallene som beliggende dypt under jordens overflate. I vår vanlige forestilling om åndelig utvikling beveger vi oss oppover, mot høyere plan og større Lys.

Her er bevegelsen den motsatte.

Thoth stiger ned i jordens dyp, men får samtidig tilgang til kunnskap og tilstander som ligger langt over den vanlige menneskelige erfaringen.

Det antyder at fysisk plassering og åndelig utviklingsnivå ikke nødvendigvis følger hverandre. Det som geografisk beskrives som en nedstigning, kan samtidig representere en utvidelse av bevisstheten.

Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan vi også betrakte Amenti som et område hvor bestemte tilstander av Ånd er tilgjengelige. Det fysiske stedet og bevissthetstilstanden behøver da ikke å utelukke hverandre.

Det interessante er dessuten at Thoth sier at mysteriene er skjult for menneskene. Han sier ikke at de er utilgjengelige for alltid.

Dette knytter verset til undervisningen om at kunnskap gradvis blir tilgjengelig etter hvert som bevisstheten utvikles.

Vi har tidligere sammenlignet dette med en mottaker som gjennom endret innstilling får tilgang til nye deler av et allerede eksisterende spekter.

Amentis mysterier kan dermed forstås som kunnskap menneskeheten ennå ikke har utviklet forutsetningene for å erkjenne.

Thoths nedstigning i Amenti viser at veien til større visdom ikke nødvendigvis følger våre forestillinger om opp og ned. Det avgjørende er hvilke tilstander av bevissthet vi kan tre inn i, og hvilken kunnskap vi gjennom disse blir i stand til å motta og forstå.


26

Oft have I journeyed the deep hidden passage, looked on the Light that is Life among men. There 'neath the flowers of Life ever living, searched I the hearts and the secrets of men. Found I that man is but living in darkness, light of the great fire is hidden within.

Jeg har ofte reist gjennom den dype, skjulte passasjen og sett Lyset som er Liv blant menneskene. Der, under den evig levende Livets blomst, gransket jeg menneskenes hjerter og hemmeligheter. Jeg fant at mennesket lever i mørket, men at lyset fra den store ilden er skjult i dets indre.

Thoth forteller at han gjentatte ganger har reist gjennom den skjulte passasjen til Amentis haller. Her har han betraktet Lyset som gir liv til menneskene, og utforsket deres innerste natur.

Vi kjenner Livets blomst fra tavle 2, hvor Thoth beskrev hvordan dens lys opprettholdt livet til mestrene som oppholdt seg i Amenti.

Nå knytter han dette Lyset til en annen erkjennelse: Mennesket lever i mørket, men bærer samtidig lyset fra den store ilden i sitt indre.

Dette er et gjennomgående tema i Thoths undervisning. Mennesket er ikke bare sin fysiske kropp, men en åndelig bevissthet som ennå ikke fullt ut har erkjent sitt eget opphav.

Vi har tidligere diskutert hvordan mennesket vanligvis finner sin identitet i kroppen, tankene og den materielle tilværelsen. Gjennom denne identifikasjonen kan vi miste forbindelsen med vår dypere natur.

Mørket kan dermed forstås som en tilstand av begrenset bevissthet, hvor oppmerksomheten i hovedsak er rettet mot den ytre verden.

Men Thoth understreker at Lyset fremdeles finnes i menneskets indre. Det er skjult, ikke utslettet.

Innenfor vår modell om Ånd som medium kan mennesket betraktes som et dynamisk filter som gradvis utvikler evnen til å motta og uttrykke stadig mer av det Lyset som allerede er til stede.

Dette gir også meditasjonen en viktig plass. Når vi retter oppmerksomheten innover, kan vi gradvis bli kjent med den indre ilden og lære å skille mellom kroppens og tankenes skiftende tilstander og den bevisstheten som observerer dem.

Vi har dessuten undersøkt muligheten for at menneskehetens åndelige utvikling følger store kosmiske sykluser, hvor perioder med større innsikt avløses av perioder hvor denne kunnskapen gradvis går tapt.

I vår sykliske modell kan vi forestille oss at menneskeheten nå beveger seg mot en fase hvor det indre Lyset igjen får større betydning. Den nye soloppgangen blir da et bilde på en kollektiv oppvåkning etter en lang periode med åndelig mørke.

Det er likevel interessant at Thoth beskriver sin egen søken som gjentatte reiser. Selv om Lyset finnes i alle mennesker, krever forståelsen av det en vedvarende utforskning.

Her finner vi også forbindelsen mellom individuell og kollektiv utvikling. Når stadig flere mennesker blir bevisste på sin indre ild, kan dette påvirke hvilke verdier og hvilken kunnskap som får prege samfunnet.

Mennesket lever i mørket så lenge det bare kjenner seg selv gjennom den materielle tilværelsen. Men i dets indre finnes lyset fra den store ilden. Gjennom erfaring, visdom og indre erkjennelse kan dette Lyset gradvis tre frem og bli en stadig sterkere del av menneskets bevisste liv.


27

Before the Lords of hidden Amenti learned I the wisdom I give unto men.

Foran mesterne i det skjulte Amenti lærte jeg den visdommen jeg nå gir videre til menneskene.

Thoth forteller at visdommen han nå deler med menneskene, er den samme som han selv mottok gjennom undervisningen fra mesterne i Amenti.

Det ligger et viktig prinsipp i dette: Thoth ble undervist, og han valgte selv å undervise. For en visdom det ligger i denne videreføringen!

Vi er alle på en reise hvor vi gradvis utvikler større kunnskap og forståelse. Underveis møter vi mennesker og lærere som har innsikt vi ennå ikke har oppnådd. Gjennom deres erfaringer kan vi selv komme videre.

Samtidig kan vi dele vår egen kunnskap med dem som ennå ikke har gjort de samme erfaringene.

Slik oppstår en sammenhengende kjede hvor visdom overføres fra én bevissthet til en annen, gjennom forskjellige utviklingsstadier og sykluser.

I tavle 2 fortalte Thoth hvordan han fikk velge sin videre oppgave. Han kunne ha fortsatt sin egen utvikling uten å vende tilbake til menneskene, men valgte å bli deres lærer.

Dette viser at åndelig utvikling ikke nødvendigvis handler om å frigjøre seg fra andre. Den kan også innebære et voksende ønske om å hjelpe dem som følger etter.

Men det er en annen interessant side ved denne undervisningen: Betydningen av å søke og være mottakelig.

Vi har tidligere diskutert hvordan intensjonen om å oppnå større visdom kan betraktes som en årsak, mens den innsikten som følger, blir en virkning.

Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan vi sammenligne dette med en mottaker som stilles inn på bestemte frekvenser. Kunnskapen kan allerede eksistere, men vår evne til å motta og forstå den avhenger av vår egen bevissthetstilstand.

Den som oppriktig søker større visdom, begynner samtidig å utvikle forutsetningene for å erkjenne den.

Dette kan også forklare hvorfor undervisning ikke alltid har samme virkning på alle mennesker. Kunnskap som gis før mottakeren er klar til å forstå den, kan miste mye av sin betydning.

En klok lærer må derfor ikke bare vite hva som skal formidles, men også forstå når og hvordan mottakeren er klar til å ta imot det.

Vi kan se en forbindelse til Thoths tidligere ord om at visdommen kommer sine barn i møte når de vender seg til henne.

Innenfor vår sykliske modell kan denne overføringen av kunnskap strekke seg langt utover ett menneskeliv. Visdom kan bevares gjennom perioder hvor den er lite kjent, for senere å bli gjenoppdaget når nye generasjoner er klare til å motta den.

Og kanskje er det nettopp dette Thoth selv forsøker å gjøre gjennom tavlene: Å bevare og videreføre en kunnskap som skal bli tilgjengelig for menneskene når tiden er inne.

Vi mottar visdom fra dem som har gått foran oss, utvikler den gjennom våre egne erfaringer og gir den videre til dem som følger etter. Slik blir undervisning en del av bevissthetens uendelige utvikling.


28

Masters are they of the great Secret Wisdom, brought from the future of infinity's end. Seven are they, the Lords of Amenti, overlords they of the Children of Morning, Suns of the Cycles, Masters of Wisdom.

De er den store hemmelige visdommens mestere, kommet fra fremtiden ved uendelighetens ende. De er syv – Amentis mestere, stormestere over Morgenens barn, syklusenes soler, visdommens mestere.

Thoth vender igjen oppmerksomheten mot de syv mesterne i Amenti. Han beskriver dem som bærere av en hemmelig visdom, kommet fra fremtiden ved uendelighetens ende.

Det mest bemerkelsesverdige er nettopp denne beskrivelsen av deres opprinnelse.

Hva betyr det at mesterne kommer fra fremtiden ved uendelighetens ende? Uendeligheten har jo ingen ende i vår vanlige forståelse av begrepet.

Men dersom vi betrakter tilværelsen som bestående av store sykluser, kan uttrykket få en annen betydning.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten gjennomgår stadig nye utviklingsstadier, hvor hver syklus representerer en utvidelse av erfaring, kunnskap og visdom.

Innenfor en slik modell kan mesterne ha sitt opphav i sykluser som ligger langt foran menneskehetens nåværende utviklingsstadium. Det som for oss fremstår som en fjern fremtid, kan for dem være en tilstand de allerede har gjennomgått.

Dette åpner også for et interessant spørsmål om tidens natur.

Hvis bevisstheten på høyere utviklingsnivåer ikke er bundet til tid på samme måte som mennesket, kan fortid, nåtid og fremtid ha en annen betydning enn den vi vanligvis legger i begrepene.

Mesternes opprinnelse behøver dermed ikke bare å beskrive et tidspunkt, men kan også betegne deres plass i en langt større kosmisk utviklingsprosess.

Thoth omtaler dem videre som «syklusenes soler».

Solen er en kilde til lys, og innenfor vår symbolske forståelse kan mesterne representere bevisstheter som har utviklet en så omfattende visdom at de selv blir kilder til Lys for andre.

Dette minner oss om Thoths egen utvikling. Etter undervisningen i Amenti vendte han tilbake til menneskene som en Lysets sol, med oppgaven å videreføre den visdommen han hadde mottatt.

Mesterne fremstår dermed som deltakere i en større sammenheng hvor bevisstheter på forskjellige utviklingsnivåer hjelper dem som følger etter.

Betegnelsen «Morgenens barn» er også interessant. Morgenen representerer overgangen fra natt til dag, fra mørke til lys.

Den kan derfor symbolisere bevisstheter som tilhører eller arbeider for en ny fase av oppvåkning. De syv mesterne beskrives som deres overordnede veiledere.

Vi får dermed et bilde av en kosmisk orden hvor visdom ikke bare samles gjennom utviklingen, men også videreføres mellom syklusene.

De syv mesterne kan forstås som bevisstheter som har gjennomgått utviklingsstadier langt utenfor menneskets nåværende rekkevidde. Som syklusenes soler bærer de Lyset videre og bidrar til at nye bevisstheter kan våkne, utvikles og en gang selv bli kilder til visdom.


29

Formed are not they as the children of men? THREE, FOUR, FIVE AND SIX, SEVEN, EIGHT, NINE are the titles of the Masters of men.

Er de ikke formet som menneskenes barn? Tre, Fire, Fem og Seks, Syv, Åtte, Ni er titlene på menneskenes mestere.

Thoth fortsetter beskrivelsen av de syv mesterne i Amenti og forteller oss at de bærer titlene Tre, Fire, Fem, Seks, Syv, Åtte og Ni.

Det interessante er at han først stiller spørsmål ved deres form. Er de formet som menneskene?

Spørsmålet kan antyde at disse mesterne ikke lenger har den samme eksistensformen som mennesket, selv om de tidligere kan ha gjennomgått tilsvarende utviklingsstadier.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten gradvis frigjør seg fra bindingen til den fysiske kroppen og beveger seg videre gjennom høyere eksistensplan. Dersom mesterne har gjennomgått en slik utvikling, kan deres form være bestemt av helt andre betingelser enn dem vi kjenner fra menneskelivet.

Men hvorfor bærer de tall som titler?

Tallene kan representere forskjellige utviklingsnivåer eller funksjoner innenfor en større kosmisk orden. De behøver ikke å beskrive individuelle navn, men kan betegne bestemte posisjoner eller egenskaper som mesterne representerer.

Her finner vi en interessant parallell til vår tidligere undersøkelse av de syv chakraene.

Vi har sett på muligheten for å knytte de syv mesterne til syv sentre i menneskets energisystem, med Tre som det nederste og Ni som det øverste.

I denne modellen får Seks en særlig betydning som det midterste nivået, tilsvarende hjertechakraet.

Da oppstår også en interessant symmetri: Tre og Ni, Fire og Åtte, Fem og Syv, med Seks som sentrum.

Dette kan betraktes som et mulig uttrykk for forholdet mellom de lavere og høyere sidene av bevisstheten, hvor hjertet representerer et forbindelsespunkt.

Vi skal imidlertid ikke uten videre forutsette at Thoths tallbetegnelser viser til chakraene. Parallellen er først og fremst et interessant utgangspunkt for å undersøke hvordan forskjellige kunnskapstradisjoner beskriver bevissthetens oppbygning og utvikling.

Det er også verdt å merke seg at tallrekken begynner med Tre og slutter med Ni. Hvorfor finnes det ingen mestere med titlene Én og To?

Dette kan antyde at de syv mesterne representerer bestemte nivåer innenfor en enda større struktur, hvor de to første tallene har en annen funksjon eller betydning.

Thoth presenterer dermed de syv mesterne som mer enn individuelle lærere. Gjennom tallene antyder han en ordnet struktur hvor hvert nivå kan representere en bestemt egenskap eller funksjon i bevissthetens utvikling.


30

Far from the future, formless yet forming, came they as teachers for the children of men. Live they forever, yet not of the living, bound not to life and yet free from death.

Fra en fjern fremtid kom de, uten form, men likevel kunne de skape form. De kom som lærere for menneskenes barn. De lever evig, men hører likevel ikke til blant de levende. De er ikke bundet til livet, men er samtidig fri fra døden.

Thoth fortsetter beskrivelsen av de syv mesterne i Amenti. Han forteller at de kommer fra en fjern fremtid, at de er uten form, men likevel formskapende, og at de eksisterer uten å være bundet til verken livet eller døden.

Dette gir oss et bemerkelsesverdig bilde av bevissthetens muligheter på høyere utviklingsstadier.

I de foregående versene beskrev Thoth mesterne som «syklusenes soler» og fortalte at de kommer fra fremtiden ved uendelighetens ende. Nå utdyper han dette ved å beskrive en eksistensform som tilsynelatende ligger utenfor de betingelsene vi forbinder med menneskelivet.

Det interessante er uttrykket «uten form, men likevel formskapende».

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten gradvis frigjør seg fra bindingen til den fysiske kroppen. Men frigjøringen behøver ikke å innebære at bevisstheten mister evnen til å uttrykke seg gjennom form.

Tvert imot kan Thoths ord antyde at mesterne har utviklet en slik beherskelse av den skapende kraften at de ikke lenger er avhengige av en bestemt form, men selv kan frembringe de formene de trenger.

Dette knytter verset til undervisningen om tankens skapende kraft og loven om årsak og virkning. Vi har tidligere diskutert at menneskestadiet kan være en viktig læretid hvor bevisstheten gradvis utvikler evnen til å bruke denne kraften mer målrettet.

Mesterne kan i så fall representere et langt høyere stadium av den samme utviklingen.

Men Thoth forteller også at de lever evig uten å høre til blant de levende.

Dette tilsynelatende paradokset kan forstås dersom vi skiller mellom livet slik vi kjenner det, og bevissthetens eksistens.

Det vanlige menneskelivet er knyttet til en bestemt form, med fødsel, utvikling og død. Mesterne beskrives derimot som bevisstheter som ikke lenger er avhengige av denne syklusen.

De er ikke bundet til livet fordi de ikke trenger å opprettholde en bestemt fysisk eksistensform. Samtidig er de fri fra døden fordi deres eksistens ikke opphører når en form forsvinner.

Dette betyr ikke nødvendigvis at all utvikling har opphørt. Vi har tidligere sett at også bevisstheter på høyere plan fortsetter sin vandring gjennom stadig større sykluser.

Det er også verdt å merke seg hvorfor mesterne kommer til menneskene. De kommer som lærere.

Til tross for sin frigjøring vender de oppmerksomheten mot bevisstheter på lavere utviklingsstadier. Dette viderefører prinsippet vi tidligere har undersøkt: Den som har oppnådd større visdom, kan bidra til utviklingen hos dem som følger etter.

De syv mesterne kan dermed forstås som bevisstheter som har frigjort seg fra nødvendigheten av en bestemt form, men som samtidig har utviklet evnen til å skape og bruke form. De står utenfor den vanlige syklusen av fødsel og død, men deltar fortsatt i den større kosmiske utviklingen gjennom sin undervisning av menneskene.


31

Rule they forever with infinite wisdom, bound yet not bound to the dark Halls of Death. Life they have in them, yet life that is not life, free from all are the Lords of the ALL.

De regjerer evig med uendelig visdom, bundet, men likevel ikke bundet til de mørke Dødens haller. De har liv i seg, dog et liv som ikke er liv. Altets mestere er fri fra alt.

Thoth fortsetter beskrivelsen av de syv mesterne i Amenti. Han forteller at de regjerer med uendelig visdom, og at de både er bundet og ikke bundet til Dødens haller. De bærer et liv som ikke er liv slik vi kjenner det, og er samtidig fri fra alle bindinger.

Det interessante er at Thoth bruker flere tilsynelatende motsetninger for å beskrive mesternes eksistens.

Hvordan kan de være bundet og samtidig frie? Og hvordan kan de ha liv i seg når dette livet ikke er liv?

Vi har tidligere undersøkt forskjellen mellom livet slik det utfolder seg gjennom de biologiske formene, og bevissthetens mulige eksistens uavhengig av slike former.

Innenfor vår forståelse er liv i sin dypeste betydning knyttet til bevissthet, ikke nødvendigvis til en bestemt biologisk struktur.

Det store fysiske plan omfatter materie, eter og energi, mens livet slik vi kjenner det, hører til Det store mentale plan. Gjennom dette planet utvikler bevisstheten seg i stadig mer sammensatte former.

Når bevisstheten etter hvert frigjør seg fra de bindingene som kjennetegner menneskestadiet, kan den tre inn på Det store åndelige plan. Her kan eksistensen anta former som ligger langt utenfor vår vanlige forståelse av liv.

Dette kan forklare hvorfor Thoth sier at mesterne har «et liv som ikke er liv».

De eksisterer som bevisstheter, men er ikke avhengige av den formen for liv som innebærer fødsel, biologisk opprettholdelse og død.

I tavle 2 fortalte Thoth hvordan mestrene kunne la sine legemer hvile i Amenti mens deres bevisstheter beveget seg fritt og utførte oppgaver andre steder.

Dette gir oss en mulig forklaring på hvorfor de beskrives som både bundet og ubundet til Dødens haller.

De kan ha en forbindelse til Amenti gjennom de formene de benytter, samtidig som deres egentlige eksistens ikke er begrenset til disse formene.

Her finner vi også en forbindelse til vår forståelse av mennesket som en indre ild. Gjennom utviklingen lærer mennesket gradvis å erkjenne at det ikke er identisk med kroppen, men med bevisstheten som uttrykker seg gjennom den.

Mesterne kan representere et utviklingsstadium hvor denne erkjennelsen er fullstendig virkeliggjort.

Vi har tidligere sammenlignet bevissthetens utvikling med en gradvis endring av dens egenskaper og frekvenstilstander i Ånd som medium. Når bevisstheten utvikler evnen til å eksistere på stadig høyere plan, blir den mindre avhengig av de begrensningene som kjennetegner de lavere.

Men det er også interessant at Thoth omtaler mesterne som regjerende. Deres frihet innebærer ikke at de har trukket seg bort fra tilværelsen. De fortsetter å virke som veiledere og opprettholdere av en større kosmisk orden.

Vi kan dermed skille mellom å være bundet av en oppgave og å ha valgt å utføre den. Mesterne kan være knyttet til Amenti gjennom sitt ansvar, uten at dette ansvaret representerer et fangenskap.

Den høyeste friheten behøver ikke å bety at bevisstheten opphører å delta i tilværelsen. Den kan bety at den ikke lenger er tvunget til å eksistere i en bestemt form, men fritt kan velge hvordan den vil virke, skape og hjelpe andre bevisstheter videre på utviklingsveien.


32

Forth from them came forth the Logos, instruments they of the power o'er all. Vast is their countenance, yet hidden in smallness, formed by a forming, known yet unknown.

Fra dem steg LOGOS frem. De er redskaper for makten som råder over alt. Deres fremtoning er mektig, men skjult i det små, formet av en skapende kraft – kjent, men dog ukjent.

Thoth fortsetter beskrivelsen av de syv mesterne i Amenti og forteller at LOGOS springer frem fra dem. De beskrives som redskaper for en makt som råder over alt, og som vesener hvis storhet kan være skjult i det aller minste.

Det mest interessante er omtalen av LOGOS.

Begrepet forbindes gjerne med Ordet, men har også en dypere betydning som et skapende og ordnende prinsipp. Innenfor vår forståelse kan LOGOS representere den kraften som gjør at bevissthetens intensjoner kan komme til uttrykk gjennom form.

Vi har tidligere undersøkt tankens skapende kraft og loven om årsak og virkning. En tanke kan betraktes som begynnelsen på en årsakskjede, hvor det som først eksisterer som en forestilling i bevisstheten, etter hvert kan få en konkret form.

Her antyder Thoth at de syv mesterne har utviklet en langt større beherskelse av dette prinsippet.

De er imidlertid ikke beskrevet som den opprinnelige makten selv, men som dens redskaper.

Dette kan innebære at selv bevisstheter på så høye utviklingsnivåer virker gjennom universelle lover som har sitt opphav i en enda større helhet.

Innenfor vår modell om Ånd som medium kan vi forstå dette som at mesterne har utviklet evnen til å bruke mediets skapende egenskaper på en måte mennesket ennå ikke behersker.

Deres makt ligger dermed ikke nødvendigvis i å overvinne lovene, men i å kjenne og anvende dem.

Thoth beskriver også deres fremtoning som mektig, men skjult i det små.

Dette åpner for en interessant forståelse av forholdet mellom form og bevissthet.

Vi er vant til å forbinde størrelse med fysisk utstrekning. Men dersom bevisstheten ikke er begrenset av de samme betingelsene som materien, behøver ikke dens rekkevidde eller skapende evne å gjenspeiles i størrelsen på formen den uttrykker seg gjennom.

Noe som fremstår som ubetydelig for våre sanser, kan dermed romme langt større egenskaper enn vi er i stand til å erkjenne.

Dette minner oss om Thoths tidligere undervisning om at mennesket er en stjerne bundet til en kropp. Den ytre formen avslører ikke nødvendigvis den indre bevissthetens egentlige natur.

Uttrykket «formet av en skapende kraft – kjent, men dog ukjent» peker mot enda et mysterium.

Vi kan kjenne en form gjennom dens uttrykk og virkninger uten dermed å kjenne den skapende prosessen som ligger bak. På samme måte kan vi erfare virkningen av bevissthetens skapende kraft uten fullt ut å forstå dens opphav.

Verset kan dermed forstås som en beskrivelse av hvordan LOGOS virker gjennom høyt utviklede bevisstheter. Mesterne har lært å anvende den skapende kraften, men også de inngår i en større helhet hvor den opprinnelige makten ligger bak alle former og all forvandling.


33

THREE holds the key of all hidden magic, creator he of the halls of the Dead; sending forth power, shrouding with darkness, binding the souls of the children of men; sending the darkness, binding the soul force; director of negative to the children of men.

TRE holder nøkkelen til all skjult magi, skaperen av Dødens haller; sender ut kraft, innhyller i mørke, binder sjelene til menneskenes barn; sender ut mørket, binder sjelskraften; styrer den negative kraften mot menneskenes barn.

Thoth begynner nå å beskrive de syv mesterne i Amenti hver for seg. Først møter vi Tre, som holder nøkkelen til den skjulte magien, har skapt Dødens haller og utøver en kraft som binder menneskenes sjeler til mørket.

Ved første øyekast kan dette fremstå som en beskrivelse av en mørk eller ond makt. Men vi må huske at Tre er en av de syv mesterne som Thoth tidligere har beskrevet som bærere av stor visdom.

Det interessante er derfor hvilken funksjon Tre har i den større kosmiske ordenen.

Vi har tidligere undersøkt hvordan mørket ikke nødvendigvis representerer ondskap, men også kan betegne de tilstandene hvor bevisstheten er bundet til den fysiske eksistensen.

I denne sammenhengen kan Tre representere kraften som knytter sjelen til de lavere eksistensformene, slik at den kan gjøre erfaringer gjennom et fysisk legeme.

Her blir uttrykket «den negative kraften» særlig interessant.

Innenfor hermetisk filosofi behøver ikke negativ å bety ond. Det kan betegne den ene polen i et forhold hvor to motsatte egenskaper utfyller hverandre.

Vi kan derfor undersøke om Tre representerer en nedadgående, bindende kraft, i motsetning til de kreftene som trekker bevisstheten oppover mot større frihet.

Dette passer med vår modell om de store syklusene, hvor bevisstheten først beveger seg nedover mot stadig mer avgrensede former, før utviklingen gradvis vender oppover mot en ny forening.

Det gir også en interessant forbindelse til vår tidligere sammenligning mellom de syv mesterne og menneskets syv chakraer.

I denne modellen svarer Tre til rotchakraet, som forbindes med menneskets forankring i den fysiske tilværelsen, overlevelse og forholdet til jorden.

Dersom denne parallellen er relevant, kan Tre representere det grunnleggende prinsippet som gjør at bevisstheten kan knyttes til en fysisk form.

Dette bringer oss tilbake til undervisningen om jordens motstand i vers 15. Der fortalte Thoth at mennesket ikke kan eksistere uten motstand. Her kan vi se en mulig forklaring på hvordan denne motstanden inngår i den større utviklingsprosessen.

For at sjelen skal kunne erfare begrensning, må den også kunne bindes til en form hvor begrensningen oppleves som virkelig.

Dødens haller får dermed en dobbel betydning. De representerer bindingene som sjelen etter hvert skal frigjøre seg fra, men kan samtidig inngå i den ordningen som gjør utvikling gjennom forskjellige liv mulig.

Vi bør derfor skille mellom den negative kraften som et nødvendig prinsipp i tilværelsen og den uvitenheten som kan oppstå når mennesket ikke forstår sitt eget opphav.

Tre kan slik forstås som mesteren over den bindende kraften som gjør den fysiske erfaringen mulig. Mørket blir ikke bare et hinder som må overvinnes, men også en del av den kosmiske prosessen som gir sjelen anledning til å utvikle kunnskap, styrke og visdom før den igjen søker mot Lyset.


34

FOUR is he who looses the power. Lord, he, of Life to the children of men. Light is his body, flame is his countenance; freer of souls to the children of men.

FIRE er han som frigjør kraften. Mester over Livet for menneskenes barn. Lyset er hans legeme, flammen hans ansikt; han som frigjør sjelene til menneskenes barn.

Thoth fortsetter beskrivelsen av de syv mesterne i Amenti. Etter å ha presentert Tre som mesteren over den bindende kraften, møter vi nå Fire, som har den motsatte funksjonen: Han frigjør kraften og beskrives som en frigjører av menneskenes sjeler.

Det interessante er hvordan disse to mestrene utfyller hverandre.

Tre binder sjelskraften og knytter bevisstheten til mørkets rike, mens Fire frigjør den samme kraften og åpner for en bevegelse mot Lyset.

Vi kan derfor forstå dem som representanter for to grunnleggende prinsipper i tilværelsen: binding og frigjøring.

Innenfor vår modell om de store syklusene har vi tidligere undersøkt hvordan bevisstheten gjennomgår en nedadgående fase, hvor den knyttes til stadig mer avgrensede former, etterfulgt av en oppadgående fase hvor den gradvis frigjør seg fra begrensningene.

Tre og Fire kan representere forskjellige sider av denne prosessen.

Men frigjøring behøver ikke bare å bety at sjelen forlater den fysiske kroppen ved døden. Den kan også innebære at mennesket gradvis blir mer bevisst sin egen åndelige natur mens det fremdeles lever i en fysisk form.

Det er særlig interessant at Thoth beskriver Fires legeme som Lys og hans ansikt som en flamme.

Vi har tidligere sett hvordan ilden representerer menneskets indre bevissthet. Her fremstår den ikke lenger som en skjult flamme bundet til et fysisk legeme, men som selve formen mesteren uttrykker seg gjennom.

Dette kan antyde en eksistens hvor bevisstheten har utviklet en langt større frihet fra de materielle begrensningene.

Vi kan også trekke inn vår tidligere sammenligning mellom de syv mesterne og menneskets chakraer.

I denne modellen svarer Fire til sakralchakraet, som forbindes med livskraft, bevegelse, forplantning og skapende energi.

Mens rotchakraet representerer forankringen i den fysiske tilværelsen, kan sakralchakraet symbolisere den kraften som setter livet i bevegelse og gjør videre utvikling mulig.

Dette gir en interessant parallell til forskjellen mellom Tre og Fire. Den ene binder kraften til formen, mens den andre frigjør den slik at den kan strømme, skape og utvikle seg.

Vi må likevel se dette som en mulig symbolsk sammenheng, ikke som en direkte forklaring Thoth selv gir på tallene.

Det er også verdt å merke seg at Fire omtales som «Mester over Livet». Dette kan antyde at frigjøringen av sjelskraften ikke er en motsetning til livet, men en nødvendig del av dets utfoldelse.

Livet trenger både stabilitet og bevegelse. Uten binding ville det ikke finnes en avgrenset form å erfare gjennom, men uten frigjøring ville utviklingen kunne stanse.

Tre og Fire kan dermed forstås som to utfyllende krefter i bevissthetens utvikling. Den ene gjør det mulig å tre inn i formens verden, mens den andre åpner for bevegelse, vekst og gradvis frigjøring. Sammen bidrar de til at den indre ilden kan utvikles og etter hvert skinne med stadig større styrke.


35

FIVE is the master, the Lord of all magic - Key to The Word that resounds among men.

FEM er mesteren, mester over all magi – nøkkelen til Ordet som runger blant menneskene.

Thoth fortsetter beskrivelsen av de syv mesterne i Amenti. Etter å ha presentert Tre som den bindende kraften og Fire som den frigjørende, møter vi nå Fem, mesteren over all magi og nøkkelen til Ordet som runger blant menneskene.

Det interessante er forbindelsen mellom magi og Ordet.

I Thoths undervisning kan magi forstås som kunnskapen om og evnen til å anvende de universelle lovene som styrer tilværelsen. Magi handler da ikke nødvendigvis om å bryte naturlovene, men om å forstå sammenhenger som ennå er skjult for mennesket.

Ordet får en særlig betydning innenfor denne forståelsen.

Vi har tidligere undersøkt LOGOS som et skapende og ordnende prinsipp. Ordet kan representere overgangen fra bevissthetens intensjon til et uttrykk som får virkninger i tilværelsen.

Før noe kan skapes, må det finnes en årsak. Innenfor vår modell om tankens skapende kraft kan denne årsaken begynne som en forestilling eller en målrettet intensjon i bevisstheten.

Ordet kan da forstås som et mellomledd hvor intensjonen får et tydeligere uttrykk og kan settes i virksomhet.

Det er også interessant at Thoth beskriver Ordet som noe som runger blant menneskene.

Dette leder tankene mot lyd, vibrasjon og resonans.

Vi har tidligere betraktet Ånd som et medium hvor forskjellige tilstander kan beskrives gjennom bølger og resonans. Innenfor denne modellen kan Ordet symbolisere en organisert påvirkning som setter noe i bevegelse i mediet.

Men Ordet behøver ikke å være begrenset til den hørbare talen. Det kan også representere et skapende prinsipp hvor bevissthet, intensjon og uttrykk virker sammen.

Her finner vi en interessant parallell til vår tidligere sammenligning mellom de syv mesterne og menneskets chakraer.

I denne modellen svarer Fem til solar plexus-chakraet, som forbindes med vilje, personlig kraft og evnen til å handle målrettet.

Dette passer med tanken om at den skapende kraften ikke bare må være tilgjengelig, men også må kunne styres gjennom en samlet vilje.

Tre representerer bindingen til form, Fire frigjør livskraften, mens Fem kan representere evnen til å rette denne kraften mot et bestemt mål.

Vi får dermed en mulig sammenheng mellom form, frigjort kraft og bevisst styring.

Dersom menneskets utvikling innebærer å lære å bruke den skapende kraften i Lyset, kan Fem representere et avgjørende stadium i denne læringen.

Kraften må ikke bare frigjøres. Den må også beherskes.

Dette knytter verset til Thoths tidligere undervisning om forholdet mellom visdom og makt. Uten visdom kan makt brukes på måter som skaper ubalanse og strid. Når makten forenes med visdom, kan den bli et redskap for skapelse og videre utvikling.

Fem kan dermed forstås som mesteren over den målrettede skapende kraften. Gjennom Ordet antyder Thoth en forbindelse mellom bevissthetens intensjon, universelle lovmessigheter og evnen til å frembringe virkninger. Den som lærer å beherske denne sammenhengen, nærmer seg også forståelsen av magiens dypere natur.


36

SIX is the Lord of Light, the hidden pathway, path of the souls of the children of men.

Seks er lysets mester, den skjulte stien, veien for menneskenes barns sjeler. 

Thoth fortsetter beskrivelsen av de syv mesterne i Amenti. Nå møter vi Seks, som omtales som Lysets mester, den skjulte stien og veien for menneskenes sjeler.

Det interessante er at Seks ikke bare beskrives som en mester som kjenner veien, men som selve veien.

Dette antyder at Seks representerer et grunnleggende prinsipp i bevissthetens utvikling, en forbindelse mellom forskjellige tilstander og eksistensplan.

Vi har tidligere undersøkt en mulig sammenheng mellom de syv mesterne og menneskets syv chakraer. Innenfor denne modellen representerer Seks det fjerde chakraet, hjertechakraet, som befinner seg mellom de tre lavere og de tre høyere sentrene.

Dermed får Seks en særlig plass i tallrekken.

Tre, Fire og Fem ligger på den ene siden, mens Syv, Åtte og Ni ligger på den andre. Seks danner sentrum og kan forstås som forbindelsen mellom de to sidene.

I vår symbolske modell representerer de tre lavere sentrene egenskaper knyttet til menneskets fysiske eksistens, livskraft og individuelle vilje. De tre høyere sentrene forbindes med uttrykk, innsikt og åndelig erkjennelse.

Hjertet blir dermed et mulig forbindelsespunkt mellom menneskets lavere og høyere natur.

Dette gir en interessant forståelse av hvorfor Thoth omtaler Seks som den skjulte stien.

Vi har tidligere diskutert hvordan kjærligheten kan representere en kraft som bringer individuelle bevisstheter nærmere hverandre. Når mennesket utvikler kjærlighet, medfølelse og forståelse, kan grensene mellom det individuelle og det universelle gradvis få mindre betydning.

I denne sammenhengen kan hjertet representere overgangen fra en bevissthet som først og fremst er opptatt av sin egen eksistens, til en bevissthet som erkjenner sin forbindelse med andre og med Altet.

Det er også verdt å merke seg at Thoth bruker betegnelsen Lysets mester.

Vi har tidligere forstått Lyset som den grunnleggende åndelige virkeligheten mennesket bærer i sitt indre. Den skjulte stien kan derfor være veien som åpnes når mennesket blir bevisst dette Lyset og lærer å la det komme til uttrykk.

Men hvorfor er stien skjult?

Kanskje fordi den ikke kan finnes gjennom de fysiske sansene alene. Den må oppdages gjennom en utvikling av bevisstheten selv.

Dette knytter verset til Thoths tidligere undervisning om å følge hjertet og gjøre kjærligheten til dets begynnelse og slutt.

Kjærligheten blir da mer enn en følelse. Den kan forstås som en grunnleggende egenskap ved den bevissthetstilstanden som gjør overgangen mot høyere åndelig erkjennelse mulig.

Innenfor vår modell om bevissthetens utvikling kan Seks dermed representere et avgjørende vendepunkt, hvor mennesket gradvis beveger seg fra å være bundet til sin individuelle eksistens mot en større forening med Lyset.

Seks kan slik forstås som forbindelsen mellom menneskets lavere og høyere natur. Den skjulte stien går gjennom hjertet, hvor kjærlighet og visdom åpner veien for sjelens videre utvikling mot Lyset og en stadig større forening med Altet.


37

SEVEN is he who is Lord of the vastness, master of Space and the key of the Times.

Syv er uendelighetens mester, mester over rommet og nøkkelen til tiden.

Thoth fortsetter beskrivelsen av de syv mesterne i Amenti. Nå møter vi Syv, som hersker over de store viddene, er mester over rommet og bærer nøkkelen til tidene.

Det interessante er at Thoth knytter rom og tid til én og samme mester.

Vi oppfatter vanligvis rommet som stedet hvor hendelser finner sted, mens tiden beskriver rekkefølgen og avstanden mellom dem. Men rom og tid er nært forbundet, noe vi også kjenner fra relativitetsteorien.

I Thoths undervisning finner vi en annen forståelse av tid enn den vi vanligvis legger til grunn. Han har tidligere beskrevet tiden som noe som ikke selv beveger seg, men som holder hendelser atskilt, mens bevisstheten beveger seg fra én hendelse til en annen.

Dette åpner for en interessant tolkning av Syvs funksjon.

Dersom tiden kan forstås som en ordning av hendelser, kan nøkkelen til tidene representere kunnskapen som gjør det mulig å bevege bevisstheten gjennom denne ordningen på andre måter enn mennesket vanligvis er i stand til.

Innenfor vår modell om Ånd som medium kan rom og tid betraktes som egenskaper ved bestemte tilstander av tilværelsen. En bevissthet som ikke lenger er bundet til den vanlige menneskelige opplevelsen av rom og tid, kan dermed tenkes å ha tilgang til langt større deler av den kosmiske virkeligheten.

Vi har tidligere undersøkt hvordan mesterne beskrives som vesener som kommer fra en fjern fremtid. Her kan vi ane en mulig forbindelse: Dersom de behersker tidens lovmessigheter, kan deres forhold til fortid og fremtid være et annet enn vårt.

Det er også interessant å se Syv i sammenheng med vår symbolske modell hvor de syv mesterne knyttes til menneskets syv chakraer.

I denne modellen svarer Syv til halschakraet, som forbindes med uttrykk, kommunikasjon og vibrasjon.

Vi har tidligere diskutert hvordan lyd og resonans kan brukes som analogier for forskjellige tilstander i Ånd. Halschakraet kan dermed symbolisere evnen til å gi bevissthetens innhold et uttrykk som virker utover det individuelle mennesket.

Her oppstår også en interessant forbindelse til Fem, som Thoth beskrev som nøkkelen til Ordet.

I vår chakramodell ligger Fem og Syv på hver sin side av Seks, hjertets sentrum. Fem kan representere den målrettede viljen, mens Syv representerer uttrykket som formidler denne viljen videre.

Det kan antyde en sammenheng mellom vilje, kjærlighet og skapende uttrykk, selv om Thoth ikke selv gir denne forklaringen på tallene.

Men Syvs viktigste egenskap i dette verset er beherskelsen av rom og tid.

Syv kan dermed forstås som mesteren over de lovmessighetene som ordner hendelsene i rommet og tiden. Hans nøkkel kan representere en innsikt som gjør det mulig for bevisstheten å frigjøre seg fra den begrensede opplevelsen av tid og rom og få tilgang til en langt større del av tilværelsen.


38

EIGHT is he who orders the progress; weighs and balances the journey of men.

Åtte er han som styrer fremgangen; veier og balanserer menneskenes reise. 

Thoth fortsetter beskrivelsen av de syv mesterne i Amenti. Nå møter vi Åtte, som styrer fremgangen og veier og balanserer menneskenes reise.

Det interessante er at Thoth knytter utviklingen til både fremgang og balanse.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten beveger seg gjennom forskjellige stadier og sykluser. Hvert stadium gir nye erfaringer og muligheter til å utvikle kunnskap, vilje og visdom.

Men utviklingen handler ikke nødvendigvis om å bevege seg raskest mulig fremover. Den kan også kreve at forskjellige egenskaper bringes i balanse før bevisstheten er klar til å tre inn på et nytt nivå.

Her kan Åtte representere et prinsipp som sørger for at utviklingen følger bestemte lovmessigheter.

Uttrykket «veier og balanserer» leder også tankene mot forestillingen om at menneskets handlinger og erfaringer har konsekvenser. Innenfor hermetisk filosofi finner vi dette uttrykt gjennom loven om årsak og virkning.

Det vi tenker, føler og gjør, inngår i årsakssammenhenger som påvirker vår videre utvikling. Erfaringene kan dermed bidra til å gjenopprette balansen der våre handlinger har skapt ubalanse.

Dette behøver ikke å forstås som straff fra en ytre myndighet, men som en del av tilværelsens egen lovmessighet.

Vi kan også se en forbindelse til vår tidligere undersøkelse av de syv chakraene.

I vår symbolske modell svarer Åtte til det tredje øyet, som forbindes med innsikt, intuisjon og evnen til å se større sammenhenger.

Dette passer interessant med Åttes oppgave.

For å kunne veie og balansere menneskets utvikling må man kunne betrakte mer enn den enkelte handlingen eller erfaringen. Man må også kunne se hvordan disse inngår i en større helhet.

Det tredje øyet kan dermed symbolisere en bevissthet som har utviklet evnen til å se bak de umiddelbare inntrykkene og forstå sammenhengene mellom årsak og virkning.

Innenfor denne modellen ligger Åtte også symmetrisk med Fire, med Seks som sentrum.

Fire representerer frigjøringen av livskraften, mens Åtte kan representere innsikten som gjør det mulig å forstå og styre denne kraften i samsvar med den større utviklingen.

Dette gir oss en interessant sammenheng mellom kraft og innsikt. Det er ikke tilstrekkelig å frigjøre bevissthetens potensial dersom vi ennå ikke har utviklet visdommen som skal lede det.

Vi har tidligere diskutert at menneskets utvikling innebærer både utfoldelse av iboende egenskaper og tilegnelse av nye erfaringer. Åttes balanserende funksjon kan forstås som et prinsipp som sørger for at disse prosessene virker sammen.

Åtte kan dermed representere den kosmiske lovmessigheten som balanserer bevissthetens utvikling. Gjennom erfaring og erkjennelse lærer mennesket gradvis å bringe sine tanker, handlinger og egenskaper i større harmoni, slik at det blir klart for neste stadium på sin lange reise mot Lyset.


39

NINE is the father, vast he of countenance, forming and changing from out of the formless.

NI er Faderen, mektig i sitt åsyn, som former og forandrer ut fra det formløse.

Thoth avslutter beskrivelsen av de syv mesterne i Amenti med Ni, som omtales som Faderen. Han beskrives som mektig i sitt åsyn, med evnen til å forme og forandre det som springer ut fra det formløse.

Det interessante er at Ni ikke bare forbindes med visdom eller en bestemt funksjon i menneskets utvikling. Han beskrives som en skapende kraft som bringer form frem fra det formløse.

Vi har tidligere undersøkt forholdet mellom det manifesterte og det umanifesterte. Alt som eksisterer i en bestemt form, kan forstås som et uttrykk for en mer grunnleggende virkelighet som ikke selv er begrenset av formen.

Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan skapelsen betraktes som en prosess hvor forskjellige organiserte tilstander oppstår i et medium som allerede eksisterer.

Ni kan dermed representere en bevissthet som behersker overgangen mellom det formløse og det formbundne.

Her finner vi en forbindelse til undervisningen om LOGOS og tankens skapende kraft. Vi har tidligere diskutert hvordan mennesket gradvis utvikler evnen til å samle sin mentale kraft og bruke den målrettet.

Ni kan representere et utviklingsstadium hvor denne evnen har nådd en langt større fullkommenhet. Han former og forandrer ikke bare eksisterende former, men virker på nivået hvor formene selv oppstår.

Det er også interessant at han omtales som Faderen.

Dette kan antyde at Ni har en overordnet funksjon blant de syv mesterne, som opphav eller samlende prinsipp for de kreftene de øvrige representerer.

Vi har tidligere undersøkt en mulig sammenheng mellom de syv mesterne og menneskets chakraer. I denne modellen svarer Ni til kronechakraet, som forbindes med åndelig erkjennelse og foreningen mellom den individuelle bevisstheten og dens universelle opphav.

Tallrekken begynner med Tre, som binder sjelskraften til mørket, og avsluttes med Ni, som former og forandrer ut fra det formløse.

Dette gir en interessant symmetri.

Tre kan representere bevissthetens binding til form, mens Ni representerer en tilstand hvor bevisstheten har utviklet evnen til å beherske selve formdannelsen.

Mellom disse finner vi de øvrige mesterne, som hver representerer forskjellige funksjoner i utviklingen.

Seks, Lysets mester og den skjulte stien, står i sentrum og kan symbolisere forbindelsen mellom de lavere og høyere sidene av bevisstheten.

Vi får dermed et mulig bilde av en sammenhengende utviklingsvei: Fra bindingen til form, gjennom frigjøring, vilje, kjærlighet, innsikt og visdom, til en tilstand hvor bevisstheten kan virke skapende fra det formløse.

Dette betyr ikke nødvendigvis at Ni er identisk med Altet. Thoth beskriver også mesterne som redskaper for en makt som råder over alt. Selv den høyeste av de syv kan derfor inngå i en enda større kosmisk orden.

Ni kan slik forstås som Faderen blant de syv mesterne, en bevissthet som har oppnådd en omfattende beherskelse av skapelsens lovmessigheter. Der Tre binder bevisstheten til form, representerer Ni muligheten til å forme og forandre fra det formløse. Slik kan tallrekken beskrive en vei fra binding til skapende frihet.


40

Meditate on the symbols I give thee. Keys are they, though hidden from men.

Mediter over symbolene jeg har gitt deg. De er nøkler, selv om deres betydning er skjult for menneskene.

Etter å ha beskrevet de syv mesterne i Amenti oppfordrer Thoth oss til å meditere over symbolene han har gitt oss. De er nøkler til kunnskap som ennå er skjult for menneskene.

Det interessante er at Thoth ikke gir oss en fullstendig forklaring på symbolene. Han overlater til oss å undersøke dem og gradvis avdekke deres betydning.

Dette antyder at kunnskapen ikke nødvendigvis kan overføres gjennom ord alene. Noe må erkjennes gjennom menneskets egen utvikling av bevisstheten.

Vi har nettopp møtt de syv mesterne, Tre, Fire, Fem, Seks, Syv, Åtte og Ni. Hver av dem representerer bestemte krefter eller funksjoner innenfor den større kosmiske ordenen.

Vi har tidligere undersøkt en mulig sammenheng mellom disse syv mesterne og menneskets syv chakraer. I denne modellen danner Seks, som vi forbinder med hjertet, sentrum mellom tre lavere og tre høyere nivåer.

Det oppstår dermed en symmetri mellom Tre og Ni, Fire og Åtte, samt Fem og Syv.

En slik struktur kan romme mer informasjon enn det som umiddelbart kommer frem gjennom ordene. Når vi mediterer over den, kan vi begynne å oppdage sammenhenger mellom de forskjellige prinsippene.

Her finner vi en viktig forskjell mellom å lese et symbol og å forstå det.

Vi kan lære at Tre representerer binding, Fire frigjøring og Ni den skapende kraften som former ut fra det formløse. Men det er først når vi begynner å se hvordan disse prinsippene virker sammen, at symbolene får en dypere betydning.

Dette kan sammenlignes med I Ching, hvor symbolene representerer forskjellige tilstander og forvandlinger. Hvert symbol har sin egen betydning, men inngår samtidig i et større mønster som kan utforskes gjennom meditasjon og ettertanke.

Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan vi også betrakte symbolene som hjelpemidler for å rette bevisstheten mot bestemte sammenhenger i tilværelsen.

Vi har tidligere sammenlignet kunnskapen med et sammenhengende spekter. Gjennom konsentrasjon og meditasjon kan vi gradvis utvikle evnen til å oppfatte sammenhenger som tidligere lå utenfor vår forståelse.

Det er derfor interessant at Thoth omtaler symbolene som nøkler. En nøkkel skaper ikke det som finnes bak en lukket dør. Den gjør det mulig å åpne døren.

På samme måte kan symbolene gi tilgang til innsikt som allerede eksisterer, men som krever en bestemt grad av forståelse før den kan erkjennes.

Thoth oppfordrer oss dermed til å gjøre mer enn å lære symbolenes navn og betydning. Gjennom meditasjon skal vi undersøke sammenhengene mellom dem, slik at det som først fremstår som skjult kunnskap, gradvis kan bli en del av vår egen bevisste forståelse.


41

Reach ever upward, O Soul of the morning. Turn thy thoughts upward to Light and to Life. Find in the keys of the numbers I bring thee, light on the pathway from life unto life.

Søk alltid oppover, o morgenens sjel. Vend dine tanker mot lys og liv. Finn i nøklene som ligger i tallene jeg har gitt deg, lys på veien fra liv til liv.

Thoth oppfordrer oss til å vende oppmerksomheten oppover, mot Lyset og Livet. Samtidig forteller han at tallene han har gitt oss, inneholder nøkler som kan belyse sjelens vandring fra liv til liv.

Dette viderefører undervisningen i det foregående verset, hvor han ba oss meditere over symbolene og søke den skjulte visdommen de inneholder.

Det interessante er at Thoth nå knytter symbolene direkte til bevissthetens utviklingsvei.

De syv mesterne, Tre, Fire, Fem, Seks, Syv, Åtte og Ni, representerer forskjellige krefter og funksjoner i den kosmiske ordenen. Dersom vi forstår forholdet mellom disse kreftene, kan vi også få større innsikt i vår egen utvikling.

Vi har tidligere undersøkt en mulig sammenheng mellom de syv mesterne og menneskets syv chakraer. I denne modellen begynner utviklingsveien med Tre, som representerer bindingen til form, og avsluttes med Ni, som representerer den skapende kraften som virker fra det formløse.

Mellom disse finner vi de øvrige prinsippene, som blant annet omfatter frigjøring, vilje, kjærlighet, uttrykk og innsikt.

Seks, som vi forbinder med hjertet, danner sentrum og kan symbolisere overgangen mellom menneskets lavere og høyere bevissthetstilstander.

Dette gir en mulig forståelse av hvorfor Thoth omtaler tallene som nøkler til veien fra liv til liv.

Sjelens utvikling skjer ikke nødvendigvis gjennom én enkelt tilværelse. Gjennom gjentatte liv får bevisstheten nye erfaringer og muligheter til å utvikle egenskaper som bringer den videre.

Tallene kan dermed representere prinsipper som virker gjennom hele denne utviklingen, uavhengig av hvilken fysisk form sjelen til enhver tid uttrykker seg gjennom.

Men hva betyr det å søke oppover?

Vi har tidligere diskutert at bevissthetens utvikling ikke først og fremst handler om å bevege seg oppover i fysisk rom. Det handler om å utvikle egenskaper som gjør det mulig å tre inn i stadig høyere tilstander av bevissthet.

Dette kan sammenlignes med vår modell om Ånd som medium, hvor bevisstheten gradvis endrer sine egenskaper og dermed hvilke deler av virkeligheten den kan motta, forstå og uttrykke.

Thoths oppfordring om å vende tankene mot Lyset får dermed en praktisk betydning.

Vi retter oppmerksomheten mot det vi ønsker å utvikle. Gjennom intensjon, meditasjon og målrettet arbeid kan vi gradvis styrke de egenskapene som bringer oss nærmere en større erkjennelse av vår egen åndelige natur.

Det er også interessant at Thoth tiltaler oss som «morgenens sjel».

Morgenen representerer overgangen fra natt til dag. I vår forståelse av de store kosmiske syklusene kan dette symbolisere en fase hvor menneskeheten gradvis våkner fra en lang periode med åndelig mørke.

Men oppvåkningen skjer også i det enkelte mennesket, når det begynner å søke den visdommen som tidligere har vært skjult.

Tallene kan dermed forstås som et symbolsk kart over bevissthetens utvikling. Ved å meditere over dem og rette oppmerksomheten mot Lyset kan mennesket gradvis oppdage sammenhengene som leder sjelen videre, fra liv til liv og fra én tilstand av bevissthet til en annen.


42

Seek ye with wisdom. Turn thy thoughts inward. Close not thy mind to the flower of Light.

Søk med visdom. Vend dine tanker innover. Lukk ikke sinnet for Lysets blomst. 

Thoth fortsetter undervisningen om hvordan mennesket kan utvikle større visdom. Etter å ha oppfordret oss til å søke oppover, mot Lyset og Livet, ber han oss nå vende tankene innover.

Det interessante er hvordan disse to oppfordringene utfyller hverandre.

Å søke oppover og å vende oppmerksomheten innover kan ved første øyekast virke som forskjellige retninger. Men dersom mennesket allerede bærer den indre ilden, kan begge veiene føre mot det samme målet.

Vi har tidligere diskutert at mennesket vanligvis finner sin identitet i kroppen, tankene og den materielle tilværelsen. Oppmerksomheten er i stor grad rettet mot den ytre verden, hvor sansene forteller oss hva som skjer rundt oss.

Når vi mediterer og vender oppmerksomheten innover, begynner vi å utforske den bevisstheten som observerer både tankene og sanseinntrykkene.

Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan dette sammenlignes med en mottaker som gradvis stilles inn på andre deler av et eksisterende kunnskapsspekter. Det handler ikke nødvendigvis om å skape noe nytt, men om å utvikle evnen til å erkjenne det som allerede finnes.

Thoth understreker samtidig at vi skal søke med visdom.

Dette kan innebære at den indre utforskningen må ledsages av forståelse, tålmodighet og evnen til å skille mellom forskjellige tilstander av bevissthet. Ikke enhver tanke, følelse eller indre opplevelse representerer nødvendigvis større visdom.

Det mest interessante er likevel oppfordringen om ikke å lukke sinnet for Lysets blomst.

Vi kjenner allerede Livets blomst fra Amentis haller, hvor Thoth beskrev dens betydning for mestrenes eksistens. Her bruker han betegnelsen Lysets blomst, som kan åpne for en videre symbolsk forståelse.

En blomst springer ut fra et indre sentrum og folder gradvis ut sine kronblader. På samme måte kan bevissthetens utvikling forstås som en utfoldelse av egenskaper som tidligere har ligget skjult.

Lysets blomst kan dermed representere den indre bevissthetens mulighet til å åpne seg mot stadig større innsikt.

Vi kan også se en forbindelse til de syv mesterne og symbolene Thoth nettopp har oppfordret oss til å meditere over. Dersom disse representerer forskjellige prinsipper i bevissthetens utvikling, kan deres samspill bidra til at den indre blomsten gradvis folder seg ut.

Det avgjørende er at mennesket ikke lukker seg for denne muligheten gjennom frykt, fastlåste forestillinger eller ensidig identifikasjon med den fysiske tilværelsen.

Å vende tankene innover er dermed ikke å vende seg bort fra livet, men å søke dets dypere opphav. Når mennesket åpner sinnet for Lysets blomst, kan det gradvis bli bevisst den indre ilden og la dens egenskaper folde seg ut.


43

Place in thy body a thought-formed picture. Think of the numbers that lead thee to Life.

Skap et bilde i tankene dine og plasser det i kroppen. Tenk på tallene som leder deg til livet. 

Thoth gir oss nå en mer konkret veiledning i hvordan vi skal arbeide med symbolene han tidligere har presentert. Vi skal skape et bilde gjennom tankens kraft, plassere det i kroppen og meditere over tallene som leder oss mot Livet.

Det interessante er at han ikke lenger bare ber oss betrakte eller granske symbolene. Han oppfordrer oss til å bruke forestillingsevnen aktivt og knytte det mentale bildet til kroppen.

Dette bringer oss tilbake til undervisningen om tankens skapende kraft. Vi har tidligere undersøkt hvordan en målrettet tanke kan forstås som en årsak som setter en større prosess i bevegelse.

Her synes Thoth å beskrive en praktisk anvendelse av dette prinsippet.

Gjennom visualisering skaper mennesket en indre forestilling som det deretter retter mot et bestemt område i kroppen. Innenfor vår modell om Ånd som medium kan vi undersøke om en slik konsentrert oppmerksomhet bidrar til å endre bevissthetens tilstand og dens forbindelse med den fysiske formen.

Det er særlig interessant å se dette i sammenheng med de syv mesterne, Tre, Fire, Fem, Seks, Syv, Åtte og Ni.

Vi har tidligere undersøkt muligheten for at disse tallene svarer til menneskets syv chakraer. Dersom denne sammenhengen er riktig, kan Thoths oppfordring forstås som en meditasjonsøvelse hvor vi visualiserer de forskjellige sentrene i kroppen og retter oppmerksomheten mot prinsippene de representerer.

Tallene blir dermed ikke bare betegnelser på mestrene, men også nøkler til å utforske vår egen bevissthet.

I denne modellen representerer Tre forankringen i den fysiske tilværelsen, mens Ni forbindes med den høyeste åndelige erkjennelsen. Mellom dem finner vi forskjellige egenskaper som gradvis kan utvikles og bringes i balanse.

Seks, som vi tidligere har knyttet til hjertet, får en særlig betydning som forbindelsen mellom de tre lavere og de tre høyere sentrene.

Dette gir oss en mulig forklaring på hvorfor Thoth først presenterer de syv mesterne, deretter oppfordrer oss til å meditere over symbolene og til slutt ber oss plassere et tankeskapt bilde i kroppen.

Undervisningen beveger seg fra kunnskap til praktisk anvendelse.

Vi kan også trekke en parallell til de taoistiske tradisjonene, hvor konsentrert oppmerksomhet og visualisering benyttes i arbeid med kroppens indre energisystem.

Det sentrale er likevel ikke å fastslå nøyaktig hvilken øvelse Thoth beskriver, men å forstå prinsippet: Mennesket skal lære å bruke sin bevissthet målrettet, slik at kunnskapen om de universelle lovene gradvis blir en del av dets egen erfaring.

Tallene kan dermed forstås som nøkler til en indre utviklingsvei. Gjennom visualisering, konsentrasjon og meditasjon kan mennesket utforske forbindelsen mellom kropp og bevissthet og gradvis lære å anvende den skapende kraften som finnes i dets indre.


44

Clear is the pathway to he who has wisdom. Open the door to the Kingdom of Light.

Veien er tydelig for den som har visdom. Åpne døren til Lysets rike.

Thoth forteller at veien mot Lyset er tydelig for den som har visdom. Samtidig oppfordrer han oss til å åpne døren til Lysets rike.

Det interessante er at veien ikke nødvendigvis er skjult fordi noen holder den hemmelig, men fordi mennesket ennå ikke har utviklet den forståelsen som er nødvendig for å se den.

Dette bringer oss tilbake til undervisningen om de syv mesterne og tallene Tre, Fire, Fem, Seks, Syv, Åtte og Ni. Thoth har beskrevet dem som nøkler og oppfordret oss til å meditere over deres betydning.

I det foregående verset gikk han enda lenger. Han ba oss skape et bilde i tankene og plassere det i kroppen, samtidig som vi skulle rette oppmerksomheten mot tallene som leder til Livet.

Dette antyder at kunnskapen om symbolene ikke bare skal forstås intellektuelt. Den skal også brukes i en indre utviklingsprosess.

Innenfor vår modell om mennesket som et dynamisk filter i Ånd som medium kan visdom forstås som noe som gradvis forandrer bevissthetens egenskaper.

Når mennesket utvikler større innsikt, kan det begynne å oppfatte sammenhenger som tidligere var skjult. Veien blir dermed tydeligere, ikke nødvendigvis fordi omgivelsene har forandret seg, men fordi menneskets egen bevissthet har utviklet seg.

Men Thoth sier også: «Åpne døren til Lysets rike.»

Dette er en aktiv oppfordring. Det er ikke tilstrekkelig å kjenne veien dersom vi ikke også velger å følge den.

Vi har tidligere undersøkt hvordan menneskestadiet kan forstås som en forberedelse til overgangen til Det store åndelige plan. Gjennom erfaring, meditasjon, kjærlighet og utvikling av mental styrke lærer bevisstheten gradvis å frigjøre seg fra begrensningene som kjennetegner den menneskelige eksistensen.

Lysets rike kan i denne sammenhengen representere de høyere bevissthetstilstandene som blir tilgjengelige når mennesket har utviklet de nødvendige egenskapene.

Det er også interessant at Thoth omtaler overgangen som en dør.

En dør markerer grensen mellom to områder. Den kan være lukket selv om det som finnes på den andre siden, allerede eksisterer.

Vi kan sammenligne dette med vår tidligere forståelse av kunnskap som et sammenhengende spekter. Mennesket trenger ikke å skape den virkeligheten som ligger utenfor dets nåværende rekkevidde. Det må utvikle evnen til å få tilgang til den.

I vår symbolske modell kan de syv mesterne representere forskjellige nøkler som gradvis åpner denne forbindelsen. Særlig interessant er Seks, Lysets mester, som Thoth tidligere beskrev som den skjulte stien for menneskenes sjeler.

Her finner vi igjen betydningen av hjertet som forbindelsespunkt mellom menneskets lavere og høyere natur.

Visdom gjør veien synlig, men mennesket må selv åpne døren. Gjennom utviklingen av bevisstheten kan det gradvis frigjøre seg fra de begrensningene som holder det bundet til mørket, og tre nærmere Lysets rike.


45

Pour forth thy flame as a Sun of the morning. Shut out the darkness and live in the day.

La din flamme strømme som en Morgenens sol. Hold mørket ute og lev i lyset.

Thoth oppfordrer mennesket til å la sin indre flamme strømme frem som en morgensol. Mørket skal holdes ute, slik at mennesket kan leve i Lyset.

Det interessante er at han ikke lenger bare ber oss søke Lyset eller åpne døren til Lysets rike. Nå skal vi selv la Lyset strømme frem.

Dette markerer en viktig overgang i undervisningen.

I de foregående versene har Thoth beskrevet hvordan mennesket kan utvikle større visdom gjennom meditasjon, konsentrasjon og forståelsen av de universelle lovene. Han har gitt oss symbolene og tallene som nøkler til en indre utviklingsvei.

Nå beskriver han hva denne utviklingen skal føre til: Den indre ilden skal ikke lenger være skjult, men skinne ut gjennom mennesket.

Vi har tidligere sammenlignet mennesket med et dynamisk filter i Ånd som medium. Gjennom erfaring, kunnskap, kjærlighet og visdom endres filterets egenskaper, slik at stadig mer av det indre Lyset kan komme til uttrykk.

Når Thoth ber oss la flammen strømme frem, kan dette forstås som en tilstand hvor bevisstheten ikke lenger bare mottar Lyset, men også blir en aktiv formidler av det.

Her finner vi en interessant forbindelse til Thoths egen utvikling. I tavle 2 vendte han tilbake fra Amenti som en Lysets sol, en ild blant menneskene. Han hadde mottatt visdom fra mesterne og valgte deretter å dele den med andre.

Nå oppfordrer han oss til å følge den samme utviklingsveien.

Men hvorfor sammenligner han flammen med en Morgenens sol?

Morgenen representerer overgangen fra natt til dag. I vår forståelse av de store kosmiske syklusene kan dette symbolisere en periode hvor Lyset igjen begynner å dominere etter en lang fase med åndelig mørke.

Vi har tidligere undersøkt muligheten for at menneskehetens tilgang til åndelig kunnskap varierer gjennom slike sykluser. Når det store hjulet vender, kan kunnskap som lenge har vært skjult, gradvis bli tilgjengelig igjen.

Men morgensolen kan også representere en individuell oppvåkning.

Når mennesket begynner å erkjenne sin egen åndelige natur, mister mørket gradvis sin innflytelse. Frykt, uvitenhet og bindingen til den materielle tilværelsen trenger ikke lenger å styre bevisstheten på samme måte.

Å holde mørket ute innebærer derfor ikke nødvendigvis å vende seg bort fra verden, men å møte den fra en annen tilstand av bevissthet.

Vi kan fortsatt erfare motgang og utfordringer, men de behøver ikke å overskygge den indre forbindelsen med Lyset.

Det er også viktig at Thoth bruker bildet av en flamme som strømmer frem. Lyset skal ikke bare oppleves som noe indre og personlig. Det skal også komme til uttrykk gjennom våre tanker, ord og handlinger.

Mennesket skal ikke bare søke Lyset, men gradvis bli en kilde til Lys for andre. Når den indre flammen får strømme fritt, kan mennesket selv bli som en morgensol – et uttrykk for visdom, kjærlighet og den skapende kraften som finnes i Ånd.


46

Take thee, O man! As part of thy being, the Seven who are but are not as they seem. Opened, O man! Have I my wisdom. Follow the path in the way I have led.

Ta imot, o menneske, de syv som en del av ditt vesen, de som er, men likevel ikke er slik de synes. Jeg har åpnet min visdom for deg, o menneske. Følg stien slik jeg har vist deg.

Thoth avslutter undervisningen om de syv mesterne i Amenti med en bemerkelsesverdig oppfordring: Vi skal ta imot de syv som en del av vårt eget vesen.

Dette gir oss en ny forståelse av det han har fortalt i de foregående versene.

Hittil har Thoth beskrevet de syv som mektige mestere med forskjellige oppgaver i den kosmiske ordenen. Men nå antyder han at de også representerer noe som finnes i mennesket selv.

Det interessante er at Thoth ikke bare ber oss lære om de syv, men om å gjøre dem til en del av vårt eget vesen.

Vi har tidligere undersøkt en mulig sammenheng mellom de syv mesterne og menneskets syv chakraer. I denne modellen representerer tallene forskjellige funksjoner og utviklingsnivåer i bevisstheten.

Tre og Fire forbindes med binding og frigjøring, Fem med viljen og den skapende kraften, Seks med hjertet og veien mot Lyset, Syv med rom og tid, Åtte med innsikt og balanse, og Ni med overgangen fra det formløse til form.

Dersom denne sammenhengen er riktig, kan Thoths oppfordring forstås som en invitasjon til å erkjenne disse prinsippene som virksomme i oss selv.

Det er også interessant at han beskriver de syv som noen «som er, men likevel ikke er slik de synes».

Dette kan antyde at mesterne ikke bare skal forstås som individuelle vesener med bestemte navn og oppgaver. De kan samtidig representere universelle prinsipper som virker gjennom både mennesket og den større kosmiske helheten.

Vi har tidligere diskutert hvordan mennesket kan forstås som et dynamisk filter i Ånd som medium. Gjennom utviklingen endres filterets egenskaper, slik at stadig flere sider av den grunnleggende virkeligheten blir tilgjengelige.

I denne sammenhengen kan de syv representere forskjellige egenskaper som mennesket gradvis skal lære å erkjenne, utvikle og bringe i harmoni.

Det gir også en dypere betydning til Thoths tidligere oppfordring om å skape et tankebilde og plassere det i kroppen.

Symbolene skal ikke bare studeres som kunnskap om noe utenfor oss. De skal brukes som nøkler til en indre utforskning av vår egen bevissthet.

Når Thoth sier at han har åpnet sin visdom for oss, understreker han samtidig at undervisningen nå er gitt. Det videre arbeidet må vi selv utføre.

Dette bringer oss tilbake til et grunnleggende prinsipp i vår forståelse av utvikling og utfoldelse. Mennesket kan bære egenskaper som ennå ikke er fullt bevisste eller utviklede. Gjennom erfaring, meditasjon og målrettet indre arbeid kan disse gradvis tre frem.

Thoths avsluttende oppfordring kan dermed forstås som en nøkkel til hele undervisningen om de syv mesterne: Det vi søker i den større kosmiske ordenen, må vi også lære å gjenkjenne i vårt eget vesen. Veien mot Lyset går gjennom erkjennelsen og utviklingen av de kreftene vi allerede bærer i vårt indre.


47

Masters of Wisdom, SUN of the MORNING LIGHT and LIFE to the children of men.

Visdommens mestere, morgenens sol, lys og liv for menneskenes barn.

Thoth avslutter tavlen med en hyllest til visdommens mestere, som han beskriver som morgenens sol, lys og liv for menneskenes barn.

Gjennom tavlen har vi blitt kjent med de syv mesterne i Amenti og de forskjellige kreftene og lovmessighetene de representerer. Nå samler Thoth undervisningen i et enkelt, men betydningsfullt bilde: Morgensolen.

Solen gir lys og varme og er en forutsetning for livet på jorden. På samme måte kan visdommens mestere forstås som kilder til åndelig Lys, som gjør det mulig for menneskene å utvikle større bevissthet og forståelse.

Det interessante er at Thoth knytter dette Lyset til morgenen.

Morgenen markerer overgangen fra natt til dag. Innenfor vår forståelse av de store kosmiske syklusene kan den representere begynnelsen på en ny fase, hvor bevisstheten gradvis frigjør seg fra mørket og får tilgang til kunnskap som lenge har vært skjult.

Vi har tidligere undersøkt hvordan kunnskap kan gå tapt gjennom lange perioder, for senere å bli gjenoppdaget når menneskeheten igjen utvikler forutsetningene for å forstå den.

Mesternes oppgave kan i denne sammenhengen være å bevare og videreføre visdom gjennom slike sykluser.

Men vi må også se verset i sammenheng med Thoths oppfordring om å ta imot de syv som en del av vårt eget vesen.

Dersom mesterne samtidig representerer universelle prinsipper som virker i menneskets bevissthet, kan morgensolen også symbolisere en indre oppvåkning.

Lyset kommer da ikke bare fra mestere utenfor oss. Det finnes allerede som en indre ild som gradvis kan utvikles og komme tydeligere til uttrykk.

Dette bringer oss tilbake til tavlens begynnelse, hvor Thoth fortalte at han fritt gir av sin visdom, kunnskap og makt for at også menneskenes barn skal kunne skinne gjennom verden, frem fra nattens slør.

Dermed knyttes begynnelsen og avslutningen sammen.

Visdommens mestere bringer Lys til menneskene, men målet er ikke at vi for alltid skal være avhengige av deres Lys. Gjennom undervisning, erfaring og indre utvikling skal også vår egen flamme vokse, inntil vi selv kan bli som morgensolen og bringe Lys videre til dem som følger etter.