Tavle 7: De syv mesterne

Hark ye O man, and list to my Voice. Open thy mind-space and drink of my wisdom. Dark is the pathway of LIFE that ye travel. Many the pitfalls that lie in thy way. Seek ye ever to gain greater wisdom. Attain and it shall be light on thy way.

Hør, o menneske, og lytt til min røst. Åpne ditt sinn og drikk av min visdom. Mørk er livets vei som du vandrer. Mange er fallgruvene som ligger på din vei. Søk alltid å oppnå større visdom. Oppnå den, og den skal bli et lys på din vei.

Livets vei er mørk og full av fallgruver. Men livet fører oss til visdom. Og gradvis vil våre bølger bli mer koherente med bølgene i Det store hav. Med visdom kan vi skjelne veien dit. Og gradvis sterkere vil lyset i Det store hav komme til uttrykk gjennom den vi er.

Open thy SOUL, O man, to the Cosmic and let it flow in as one with thy SOUL. LIGHT is eternal and darkness is fleeting. Seek ye ever, O man, for the LIGHT. Know ye that ever as Light fills thy being, darkness for thee shall soon disappear.

Åpne din sjel, o menneske, mot det kosmiske, og la det strømme inn og bli ett med din sjel. Lyset er evig, og mørket er flyktig. Søk alltid, o menneske, etter Lyset. Vit at etter hvert som Lyset fyller ditt vesen, skal mørket i deg forsvinne. 

Open thy souls to the BROTHERS OF BRIGHTNESS. Let them enter and fill thee with LIGHT. Lift up thine eyes to the LIGHT of the Cosmos. Keep thou ever thy face to the goal. Only by gaining the light of all wisdom, art thou one with the Infinite goal. Seek ye ever the Oneness eternal. Seek ever the Light into One.

Åpne din sjel for Lysets brødre. La dem tre inn og fylle deg med Lys. Løft dine øyne mot lyset fra Kosmos. Hold alltid ditt ansikt vendt mot målet. Kun ved å oppnå lyset i all visdom blir du ett med det uendelige målet. Søk alltid den evige enhet. Søk alltid Lyset mot enhet.

I en materialistisk og travel hverdag vet vi ofte ikke hvor vi skal rette blikket – om vi i det hele tatt har en idé om at det finnes noe mer å betrakte enn livets mange trivialiteter. Men i oss, og i kosmos, finnes det et lys.

Når vi har som intensjon å bli kjent med dette lyset – når vi holder det i tankene og begynner å søke etter det – stiller vi oss inn på noe større, som en radio som justeres til en annen kanal med høyere frekvens. For det er slik vår bevissthet virker.

Kommersialismen har lenge kjent til dette og benytter det bevisst. Konflikt, konkurranse og et forvrengt selvbilde, bare for å nevne noe, skaper behov for ytre stimuli som kan kjøpes i nærmeste butikk eller på nett. Men bevisstheten kan også stille seg inn på lyset. Den kan, om så bare for en stund, forlate trivialitetene og søke etter noe større.

For det er dette lyset som metter sjelen. Det er dette lyset som gir fred – som fører oss videre og oppover.

Mennesket er en stjerne bundet til en kropp, men til slutt blir det frigjort gjennom sitt strev. Bare ved å kjempe og slite til det ytterste kan den indre stjernen i deg blomstre ut til nytt liv. Den indre stjernen hos den som kjenner begynnelsen av alt, er fri fra nattens rike.

Hear ye, O man, list to my Voice singing the song of Light and of Life. Throughout all space, Light is prevalent, encompassing ALL with its banners it flames. Seek ye forever in the veil of the darkness, somewhere ye shall surely find Light. Hidden and buried, lost to man's knowledge, deep in the finite the Infinite exists. Lost, but existing, flowing through all things, living in ALL is the INFINITE BRAIN.

Hør, o menneske, lytt til min røst som synger sangen om Lys og Liv. Gjennom alt rom er Lyset rådende og favner ALT med sine flammende bannere. Søk alltid i mørkets slør; et sted skal du visselig finne Lys. Skjult og begravd, tapt for menneskets kunnskap, finnes det uendelige dypt i det endelige. Tapt, men likevel eksisterende, flyter det gjennom alle ting; levende i ALT er den UENDELIGE HJERNE.

In all space, there is only ONE wisdom. Through seeming decided, it is ONE in the ONE. All that exists comes forth from the LIGHT, and the LIGHT comes forth from the ALL.

I alt rom finnes det kun én visdom. Selv om den synes å være adskilt, er den ett i den Ene. Alt som finnes, strømmer ut fra Lyset, og Lyset strømmer ut fra Altet.

Det er lyset som er den skapende kraften. Det er lyset som skaper materie, og som har evnen til å lytte til en bevissthets intensjon. Derfor finnes dette lyset i all materie – fordi det er dens kilde.

I vår materialistiske forståelse ser vi ofte ikke den åndelige verden. Vi forstår ikke at det er fra denne verdenen, og fra lyset som finnes der, at all materie oppstår. Det er den åndelige verden som styrer den fysiske, ikke omvendt.

Materie er ikke annet enn lys som har tatt form på et mer fysisk plan. Våre tanker påvirker dette lyset. Med vår bevissthet skaper vi form. Når vi retter oppmerksomheten og intensjonen mot noe, skjer det en form for materialisering: lyset beveger seg fra mer subtile plan og tar form på et mer fysisk nivå.

Everything created is based upon ORDER: LAW rules the space where the INFINITE dwells. Forth from equilibrium came the great cycles, moving in harmony toward Infinity's end.

Alt som er skapt, er grunnlagt på orden. Loven råder i det rom hvor det uendelige bor. Frem fra likevekt sprang de store syklusene, i bevegelse og i harmoni mot uendelighetens mål.

Det er likevekt, eller balanse, som danner grunnlaget for all skapelse. Det er her uendeligheten dveler. Ut fra denne likevekten oppstår sykluser som tillater og rommer polaritet. En syklus kan forstås som en innkapslet form for eksistens, hvor bevisst energi kan vandre — ved å følge lovene — fra en lavere tilstand til en høyere.

Å bevege seg mot lyset innebærer å forene og balansere det som en gang ble splittet og fikk en dualistisk natur. Selv tantrisk seksualitet kan forstås i et slikt perspektiv, som et uttrykk for forening og balanse.

Se Litt om vårt univers.

Know ye, O man, that far in the space-time, INFINITY itself shall pass into change. Hear ye and list to the Voice of Wisdom: Know that ALL is of ALL evermore. Know that through time thou may pursue wisdom and find ever more light on the way. Aye, thou shall find that ever receding, thy goal shall elude thee from day unto day.

Vit, o menneske, at langt ute i rom og tid skal selv uendeligheten endres. Hør og lytt til visdommens røst: Vit at Altet alltid er av Altet. Vit at du gjennom tiden kan søke visdom og stadig finne mer Lys på veien. Ja, du skal oppdage at målet stadig trekker seg tilbake og unndrar seg deg fra dag til dag.

Long time ago, in the HALLS OF AMENTI, I, Thoth, stood before the LORDS of the cycles. Mighty, THEY in their aspects of power; mighty, THEY in the wisdom unveiled.

For lenge siden, i Amentis haller, sto jeg, Thoth, foran syklusenes mestre. Mektige var de i sine aspekter av kraft; mektige var de i sin utilslørte visdom.

Led by the Dweller, first did I see them. But afterwards free was I of their presence, free to enter their conclave at will. Oft did I journey down the dark pathway unto the HALL where the LIGHT ever glows.

Jeg så dem først da Mesteren ledet meg. Men siden sto det meg fritt å oppsøke dem, fritt til å tre inn i deres forsamling etter eget ønske. Ofte vandret jeg ned den mørke veien til hallen hvor Lyset alltid skinner.

Learned I of the Masters of cycles, wisdom brought from the cycles above. Manifest THEY in this cycle as guides of man to the knowledge of ALL. Seven are they, mighty in power, speaking these words through me to men. Time after time, stood I before them listening to words that came not with sound.

Av syklusenes mestre lærte jeg visdom, brakt fra syklusene ovenfor. De manifesterer seg i denne syklusen som menneskenes veiledere for å føre dem til kunnskapen om Altet. Syv er de, mektige i kraft, og de taler disse ordene gjennom meg til menneskene. Gang etter gang sto jeg foran dem og lyttet til ord som kom uten lyd. 

Å lytte til ord uten lyd betyr sjelelig kommunikasjon.

Once said THEY unto me: O man, wouldst thou gain wisdom? Seek for it in the heart of the flame. Wouldst thou gain knowledge of power? Seek ye it in the heart of the flame. Wouldst be one with the heart of the flame? Seek then within thine own hidden flame.

En gang sa de til meg: «O menneske, ønsker du å oppnå visdom? Søk den i hjertet av flammen. Ønsker du å få kunnskap om makt? Søk den i hjertet av flammen. Vil du bli ett med hjertet av flammen? Søk da i din egen skjulte flamme.»

Igjen viser Emerald Tablets oss veien på vår videre reise. Den går gjennom å bli kjent med vår indre ild: ved å utøve Tai Chi og kjenne energiene i kroppen følge de langsomme bevegelsene; ved å vende blikket innover i meditasjon; ved å benytte forestillingsevnen, fantasien, og legge merke til hvordan vår indre flamme magnetisk følger vår bevissthet.

Benytt øvelsen med energiballen. Hold en imaginær fotball bestående av sprakende lyn og energi som slår gnister. La ballen bli mindre og større. Eller frembring de beste og mest edle følelser, og kjenn hvordan ilden i oss påvirkes. Eller frembring en følelse av god helse, og kjenn kampen mellom mørket og lyset som oppstår – mellom sykdom og sunnhet.

Oppdag at alt rundt oss er «elastisk» og følger en bestemt flyt; at det følger vår bevissthet med en lovmessighet det kan være vanskelig å oppfatte; at vi er mestere med en indre, fullkommen ild. Likevel blir vi fortalt at vi er «dåsemikler» som må kjempe om kjøttbeinet. Men ja, vi har vært der – som dyr. Nå er vi mennesker, og vår videre reise står for tur.

Å bli kjent med vår indre ild gjennom øvelser gjør at lyset i oss trekkes mot et felles lys. Det som er av jorden, forenes med det som er av jorden, og det som er av lys, forenes med det som er av lys. La oss bli lys. Fysikken understøtter tanken om en slik transformasjon.

Many the times spoke THEY to me, teaching me wisdom not of the world; showing me ever new paths to brightness; teaching me wisdom brought from above. Giving knowledge of operation, learning of LAW, the order of ALL.

Mange ganger talte de til meg og lærte meg visdom som ikke er av denne verden; de viste meg stadig nye veier til lyset; de underviste meg i visdom brakt fra oven. De ga meg kunnskap om hvordan ting henger sammen, om loven og om Altets orden.

Spoke to me again, the Seven, saying: From far beyond time are WE, come, O man, Traveled WE from beyond SPACE-TIME, aye, from the place of Infinity's end. When ye and all of thy brethren were formless, formed forth were WE from the order of ALL. Not as men are WE, though once WE, too, were as men. Out of the Great Void were WE formed forth in order by LAW. For know ye that which is formed truly is formless, having form only to thine eyes.

Igjen talte de syv til meg og sa: «Fra langt bortenfor tiden er vi kommet, o menneske. Vi har reist fra bortenfor rom-tid, ja, fra stedet ved uendelighetens mål. Da du og alle dine brødre var uten form, ble vi dannet frem fra Altets orden. Ikke som mennesker er vi, selv om også vi en gang var som mennesker. Ut av Det store tomrommet ble vi dannet frem i orden og i henhold til loven. For vit at det som er formet, i sannhet er uten form og har form kun for dine øyne.»

I forhold til lyset vi har på himmelen en sen kveld, er lyset på en solrik dag langt sterkere. Men i forhold til en mørk natt er himmelen den sene kvelden lys. Slik er det også med materie. Vi har form nå, og det vil vi også ha når vi blir lys – men da med lavere tetthet. Alt er relativt. Men selv nå er våre kropper ikke annet enn vibrerende energi, og våre fysiske sanser skaper en illusjon av form. 

And again, unto me spoke the Seven, saying: Child of the LIGHT, O THOTH, art thou, free to travel the bright path upward until at last ALL ONES become ONE.

Og igjen talte de syv til meg og sa: «Et Lysets barn er du, o Thoth, fri til å vandre lysets vei oppover, inntil alle til slutt blir én.»

Alt er ånd – materie av ånd som forenes når vibrasjonene er i harmoni med hverandre. Vi ser det hver dag: i en forelskelse, i et godt vennskapsforhold. Men vi finner dette fenomenet på alle plan. En forening av ånd til stadig større enheter, inntil det til slutt smelter sammen med Kilden. 

Forth were WE formed after our order: THREE, FOUR, FIVE, SIX, SEVEN, EIGHT--NINE. Know ye that these are the numbers of cycles that WE descend from unto man. Each having here a duty to fulfill; each having here a force to control.

«Vi ble formet i henhold til vår orden: Tre, Fire, Fem, Seks, Sju, Åtte og Ni. Vit at dette er numrene på syklusene vi stammer fra når vi stiger ned til mennesket. Hver av oss har her en oppgave å utføre; hver av oss har her en kraft å kontrollere.»

Yet are we ONE with the SOUL of our cycle. Yet are WE, too, seeking a goal. Far beyond man's conception, Infinity extends into a greater than ALL. There, in a time that is yet not a time, we shall ALL become ONE with a greater than ALL. Time and space are moving in circles. Know ye their law, and ye too, shall be free. Aye, free shall ye be to move through the cycles -- pass the guardians that dwell at the door.

«Likevel er vi ett med sjelen i vår syklus. Likevel søker også vi et mål. Langt utover menneskets forestillingsevne strekker uendeligheten seg inn i noe større enn Altet. Der, i en tid som ennå ikke er en tid, skal vi alle bli ett med noe større enn Altet. Tid og rom beveger seg i sirkler. Kjenn deres lov, og også du skal bli fri. Ja, fri skal du være til å vandre gjennom syklusene – og passere vokterne som dveler ved døren.»

De syv mesterne er ett med sjelen til sine respektive sykluser, men befinner seg fortsatt i en utvikling mot et større mål. Dette viser at sammensmeltning og integrasjon ikke opphører på menneskets nivå, men fortsetter gjennom stadig større enheter av bevissthet. Selv det teksten omtaler som Altet fremstår ikke her som det endelige nivået, ettersom uendeligheten strekker seg mot noe «større enn Altet», som mesterne en gang skal bli ett med.

Tid og rom beskrives som sykliske, og friheten til å bevege seg mellom syklusene knyttes til kunnskap om loven som styrer dem. Vokterne ved døren fremstår dermed som en del av denne kosmiske ordenen. Passasje mellom nivåene synes ikke å skje ved å bryte loven eller omgå barrierene, men ved å forstå og være i samsvar med loven som regulerer dem.

Then to me spoke HE of NINE saying: Aeons and aeons have I existed, knowing not LIFE and tasting not death. For know ye. O man, that far in the future, life and death shall be one with the ALL.

Da talte Ni til meg og sa: «Æoner og æoner har jeg eksistert, uten å erfare Livet og uten å smake døden. For vit, o menneske, at langt inn i fremtiden skal liv og død bli ett med Altet.»

Ni beskriver en eksistens som ikke synes å være bundet av motsetningen mellom liv og død. Han har eksistert gjennom æoner uten å erfare Livet eller smake døden, noe som antyder at eksistens kan fortsette på nivåer hvor disse tilstandene ikke lenger fungerer slik de gjør for mennesket.

Verset beskriver samtidig en fremtidig sammensmeltning hvor liv og død blir ett med Altet. Det kan tyde på at liv og død er komplementære tilstander innenfor en større orden, og at forskjellen mellom dem gradvis opphører ved integrasjon i en større helhet.

Each so perfected by balancing the other that neither exists in the Oneness of ALL. In men of this cycle, the life force is rampant, but life in its growth becomes one with them ALL.

«Hver av dem fullkommengjøres gjennom balanse med den andre, slik at ingen av dem eksisterer i Altets enhet. Blant menneskene i denne syklusen er livskraften uhemmet, men livet blir gjennom sin vekst ett med Altet.»

Verset utdyper forholdet mellom liv og død som to motpoler som fullkommengjøres gjennom balansen med hverandre. Ved fullkommen balanse opphører de å eksistere som adskilte tilstander i Altets enhet. Målet synes dermed ikke å være at livet beseirer døden, men at motsetningen mellom dem til slutt oppløses gjennom balanse og integrasjon.

I menneskene i denne syklusen beskrives livskraften som svært sterk. Samtidig fremstilles livet som en kraft i utvikling mot større enhet. Verset gir dermed et konkret eksempel på hvordan to motpoler gjennom balanse kan miste sin adskilte karakter og inngå i en større helhet.

Here, I manifest in this your cycle, but yet am I there in your future of time. Yet to me, time exists not, for in my world time exists not, for formless are WE. Life have WE not but yet have existence, fuller and greater and freer than thee.

«Her manifesterer jeg meg i denne din syklus, og likevel er jeg også der i din fremtid. For meg finnes ikke tid, for i min verden finnes ingen tid, siden vi er formløse. Liv har vi ikke, og likevel har vi en eksistens – fyldigere, større og friere enn din.»

Ni beskriver en formløs eksistenstilstand som ikke er bundet av tiden slik mennesket opplever den. Han kan derfor manifestere seg i menneskets nåtid og samtidig eksistere i det mennesket oppfatter som fremtid. Form og tid synes her å være knyttet til bestemte eksistensnivåer, snarere enn å være absolutte egenskaper ved all virkelighet.

Verset skiller også tydelig mellom liv og eksistens. Ni og de andre mesterne har ikke liv slik mennesket kjenner det, men eksisterer likevel i en tilstand som beskrives som fyldigere, større og friere. Liv fremstår dermed som én bestemt form for eksistens, mens bevisst eksistens kan fortsette utenfor både fysisk form og den vanlige motsetningen mellom liv og død.

Man is a flame bound to a mountain, but WE in our cycle shall ever be free. Know ye, O man, that when ye have progressed into the cycle that lengthen above, life itself will pass to the darkness and only the essence of Soul shall remain.

«Mennesket er en flamme bundet til et fjell, men vi skal i vår syklus alltid være frie. Vit, o menneske, at når du har steget inn i syklusen ovenfor, vil selve livet gå over i mørket, og kun sjelens essens bli tilbake.»

Mennesket beskrives som «en flamme bundet til et fjell». Flammen er lyset og den åndelige essensen i mennesket, mens fjellet representerer den fysiske kroppen. Bildet beskriver menneskets tilstand som en bevissthet bundet til en tung, biologisk struktur. Kroppen setter grenser for hva bevisstheten kan erfare og uttrykke, men er samtidig et nødvendig redskap for utvikling. Gjennom livet i den fysiske formen møter mennesket erfaringene som gradvis gir sjelen større visdom.

Når mennesket har utviklet seg tilstrekkelig til å tre inn i syklusen ovenfor, opphører den formen for liv som er knyttet til den biologiske kroppen. Det er dette som ligger i formuleringen om at «selve livet går over i mørket». Bevisstheten opphører ikke, for sjelens essens består. De syv mesterne har allerede beskrevet sin egen tilstand på denne måten: De har ikke liv slik mennesket kjenner det, men eksisterer likevel i en større og friere tilstand.

Dette skiller den vanlige døden fra den dypere transformasjonen som finner sted når mennesket forlater den biologiske eksistensformen. Ved vanlig død frigjøres bevisstheten fra én kropp, men fortsetter sin utvikling gjennom nye former og inkarnasjoner. Når den nødvendige utviklingen er nådd, skjer en mer grunnleggende transformasjon. Mennesket frigjøres fra selve bindingen til biologisk liv og kan fortsette sin utvikling i en annen eksistensform. Dette er den overgangen teksten andre steder beskriver som en «død som er Liv, ild og Lys».

Mørket får dermed en langt bredere betydning enn ondskap eller fravær av lys. Her mottar mørket den livsformen som ikke lenger skal bestå, mens sjelens essens fortsetter. Lys og mørke inngår i en større polaritet hvor frembringelse og tilbakeføring, form og formløshet, liv og død er forskjellige tilstander innenfor den samme kosmiske ordenen.

Verset beskriver derfor mennesket som en midlertidig forbindelse mellom to verdener: en biologisk form som tilhører livet i denne syklusen, og en indre flamme som kan fortsette når denne formen ikke lenger er nødvendig. Utviklingen handler ikke om å bevare kroppen for alltid, men om å utvikle den indre tilstanden inntil bevisstheten kan eksistere friere uten den.

Then to me spoke the LORD of the EIGHT saying: All that ye know is but part of little. Not as yet have ye touched on the Great. Far out in space where LIGHT beings supreme, came I into the LIGHT. Formed was I also but not as ye are.

Da talte Mester Åtte og sa: «Alt du vet, er kun en liten del. Ennå har du ikke berørt det store. Langt ute i rommet, der Lyset hersker suverent, trådte jeg inn i Lyset. Også jeg ble formet, men ikke slik som du ble.»

Mester Åtte understreker at selv den omfattende kunnskapen Thoth har oppnådd, bare berører en liten del av en langt større virkelighet. Utvikling innebærer derfor ikke bare å samle stadig mer kunnskap innenfor den verden mennesket allerede kjenner. Når bevisstheten beveger seg gjennom høyere sykluser, åpnes nye nivåer av virkeligheten og dermed også nye områder av kunnskap.

Åtte forteller at han kommer fra et område langt ute i rommet hvor Lyset hersker suverent, og at han der trådte inn i Lyset. Lyset fremstår dermed ikke bare som noe som finnes inne i mennesket, men også som en eksistenstilstand eller sfære som bevisstheten kan tre inn i. Dette samsvarer med tekstens gjentatte beskrivelse av utviklingen som en vandring mot stadig større grad av Lys.

Samtidig forteller Åtte at også han ble formet, men ikke på samme måte som mennesket. Form er derfor ikke begrenset til den biologiske kroppen. Bevissthet kan manifestere seg gjennom forskjellige former avhengig av hvilken syklus og eksistenstilstand den befinner seg i. Den menneskelige kroppen representerer én slik manifestasjonsform, tilpasset livet i vår nåværende syklus.

Verset viser dermed en utvikling hvor både kunnskap, form og forholdet til Lyset endres når bevisstheten beveger seg mellom sykluser. Menneskets nåværende eksistensform er ikke målestokken for hvordan bevisst liv må fremtre. Den er ett stadium i en langt større utvikling hvor stadig nye former og tilstander blir mulige.

Body of Light was my formless form formed. Know I not LIFE and know I not DEATH, yet master am I of all that exists. Seek ye to find the path through the barriers. Travel the road that leads to the LIGHT.

«Min formløse form ble formet som en kropp av Lys. Jeg kjenner verken liv eller død, og likevel er jeg mester over alt som eksisterer. Søk å finne veien gjennom barrierene. Vandre den vei som leder til Lyset.»

Mester Åtte beskriver sin eksistensform som en «kropp av Lys» og samtidig som en «formløs form». Dette viser at formløshet ikke nødvendigvis betyr fravær av struktur eller individuell eksistens. Det beskriver snarere en tilstand som ikke lenger er bundet til den fysiske og biologiske formen mennesket kjenner. Bevisstheten kan fortsatt eksistere som en organisert enhet, men i en kropp eller tilstand bestående av Lys.

Åtte kjenner verken liv eller død. På samme måte som Ni beskriver han dermed en eksistens utenfor polariteten mellom biologisk liv og død. Dette innebærer ikke at bevisstheten har opphørt. Tvert imot beskrives eksistensen på dette nivået som friere og med tilgang til langt større kraft og kunnskap. Liv og død synes derfor å være tilstander som tilhører bestemte stadier av utviklingen, ikke grunnleggende betingelser for all bevisst eksistens.

Dette gir også et klarere bilde av transformasjonen som finner sted når mennesket frigjøres fra den biologiske eksistensformen. Den indre flammen forsvinner ikke når livet i kroppen opphører. Bevisstheten kan transformeres fra en fysisk og formbundet tilstand til en friere eksistens som teksten beskriver som en kropp av Lys. Den «andre døden», som andre steder beskrives som Liv, ild og Lys, kan forstås som en slik overgang mellom grunnleggende forskjellige eksistensformer.

Barrierene markerer grensene mellom disse tilstandene. De kan ikke passeres bare ved fysisk bevegelse, men krever at individet har utviklet en tilstand som gjør overgangen mulig. Derfor følger oppfordringen om å finne veien gjennom barrierene umiddelbart av oppfordringen om å vandre veien som leder til Lyset. Søken etter Lyset i mennesket blir dermed selve utviklingsveien mot en tilstand hvor bevisstheten ikke lenger er bundet til den biologiske kroppen og polariteten mellom liv og død.

Spoke again to me the NINE saying: Seek ye to find the path to beyond. Not impossible is it to grow to a consciousness above. For when TWO have become ONE and ONE has become the ALL, know ye the barrier has lifted, and ye are made free of the road. Grow thou from form to the formless. Free may thou be of the road.

Igjen talte Ni til meg og sa: «Søk veien til det hinsidige. Det er ikke umulig å vokse til en høyere bevissthet. For når to er blitt én, og én er blitt Altet, da skal du vite at barrieren er løftet, og du er frigjort fra veien. Voks fra form til det formløse. Fri kan du være fra veien.»

Ni beskriver utviklingen mot en høyere bevissthet som en overgang fra dualitet til enhet: To skal bli én, og én skal bli Altet. De foregående versene har vist hvordan motpoler som liv og død gjennom fullkommen balanse mister sin adskilte eksistens i en større enhet. Det samme prinsippet kan forstås mer generelt som en utvikling hvor motsetninger gradvis bringes i balanse og integreres.

Mennesket bærer selv en grunnleggende dualitet. Det lever gjennom en biologisk kropp med de begrensningene som følger formen, samtidig som det bærer en indre flamme og et Lys med sitt opphav i en større åndelig virkelighet. Gjennom erfaring, visdom og en stadig sterkere orientering mot Lyset kan disse sidene bringes i større samsvar. Når den indre splittelsen opphører, fremstår mennesket ikke lenger som flere motstridende deler, men som en mer koherent enhet.

Denne enheten er likevel ikke utviklingens endelige mål. «Én» skal igjen bli ett med Altet. Utviklingen beveger seg dermed fra adskillelse til indre enhet og videre til integrasjon i en større bevissthetsenhet. Det samme prinsippet gjentas på flere nivåer: Mange blir én, og den nye enheten kan igjen inngå i noe større.

Barrieren som skiller eksistenstilstandene oppheves når denne transformasjonen har funnet sted. Den fremstår derfor ikke bare som en ytre grense, men som en grense som henger sammen med individets egen tilstand. Når bevisstheten har oppnådd den nødvendige balansen og koherensen, kan den passere fra form til det formløse.

Dette er også nøkkelen til oppfordringen om å søke Lyset i seg selv. Veien til det hinsidige går gjennom en forandring av menneskets egen indre tilstand. Når den indre flammen får dominere og menneskets forskjellige sider bringes i harmoni med den, endres betingelsene for bevissthetens eksistens. Barrieren løftes, den tidligere formen kan forlates, og bevisstheten kan fortsette sin utvikling i en friere og formløs tilstand.

Thus, through ages I listened, learning the way to the ALL. Now Lift I my thoughts to the ALL-THING. List ye and hear when it calls.

Således lyttet jeg gjennom tidsaldre og lærte veien til Altet. Nå løfter jeg mine tanker mot Altets helhet. Lytt, og hør når det kaller.

Thoth forteller at han gjennom tidsaldre har lyttet til de høyere mestrene og lært veien til Altet. Veien består dermed ikke bare i å forstå Altet intellektuelt, men i en lang utvikling hvor bevisstheten gradvis bringes nærmere den tilstanden som gjør større enhet mulig.

Når Thoth løfter tankene mot Altet, viser teksten samtidig hvilken rolle det mentale spiller i denne prosessen. Tankene kan orienteres mot den fysiske og biologiske siden av menneskets eksistens, men de kan også vendes mot Lyset og den større bevisstheten mennesket har sitt opphav i. Oppmerksomheten blir dermed en forbindelse mellom menneskets begrensede bevissthet og en langt større virkelighet.

Oppfordringen om å «lytte» når Altet kaller viser at forbindelsen går begge veier. Mennesket skaper ikke nødvendigvis kunnskapen det søker, men kan utvikle en tilstand hvor kunnskap som allerede eksisterer blir tilgjengelig. Dette kan sammenlignes med en mottaker som bringes i resonans med et signal: informasjonen eksisterer allerede, men mottakeren må være riktig innstilt for å kunne motta den.

Verset understreker dermed betydningen av å vende oppmerksomheten innover og mot Lyset. Gjennom erfaring, meditasjon og utvikling endres menneskets evne til å motta og forstå. Å «huske» kan i denne sammenhengen forstås som gradvis tilgang til en større kunnskap som hele tiden har vært til stede, men som den formbundne bevisstheten bare har hatt begrenset tilgang til.

O LIGHT, all prevading, One with ALL and ALL with ONE, flow thou to me through the channel. Enter thou so that I may be free. Make me One with the ALL-SOUL, shining from the blackness of night. Free let me be of all space-time, free from the Veil of the night. I, a child of LIGHT, command: Free from the darkness to be.

O Lys, altgjennomtrengende, ett med Altet og Altet med den Ene, strøm til meg gjennom kanalen. Tre inn i meg, så jeg kan bli fri. Gjør meg ett med Altets sjel, skinnende fra nattens mørke. La meg være fri fra all rom-tid, fri fra nattens slør. Jeg, et Lysets barn, befaler: La meg være fri fra mørket.

Lyset beskrives som altgjennomtrengende og som ett med Altet. Det eksisterer dermed ikke bare på bestemte steder eller i bestemte vesener, men gjennomstrømmer hele eksistensen. Forskjellen mellom mennesket og høyere bevissthetsformer ligger derfor ikke nødvendigvis i om Lyset er til stede, men i hvor stor grad individet kan motta, bære og uttrykke det.

Thoth ber Lyset strømme til ham «gjennom kanalen» og tre inn i ham. Mennesket kan dermed forstås som et dynamisk filter eller en mottaker hvor forbindelsen til Lyset kan være mer eller mindre åpen. Gjennom utvikling, meditasjon og orientering mot den indre flammen endres menneskets tilstand slik at stadig mer av Lyset kan strømme gjennom. Frigjøringen skjer ikke ved å søke noe som er fullstendig adskilt fra mennesket, men ved å åpne forbindelsen til det Lyset som allerede gjennomtrenger alt.

Målet beskrives som å bli ett med Altets sjel. Dette inngår i et større mønster hvor individuelle bevisstheter integreres i stadig større enheter. Teksten har tidligere beskrevet de syv mesterne som ett med sjelen i sine sykluser, samtidig som de fortsatt eksisterer som individuelle bevisstheter. Sammensmeltning innebærer derfor ikke nødvendigvis utslettelse av individet, men en integrasjon hvor den enkelte blir del av en større bevissthetsenhet.

Denne integrasjonen knyttes samtidig til frigjøring fra rom og tid. Den biologiske kroppen tilhører en formbundet eksistens hvor bevisstheten opererer innenfor rom-tidens begrensninger. Når bevisstheten utvikles fra form mot det formløse og forbindelsen til Lyset blir sterkere, kan den tre inn i en friere eksistenstilstand hvor de samme begrensningene ikke lenger gjelder.

Lyset beskrives samtidig som skinnende frem fra nattens mørke. Mørket kan derfor ikke bare forstås som fravær av Lys eller som noe negativt. Lys og mørke inngår i en større polaritet, samtidig som mennesket må frigjøre seg fra den formen for mørke som binder bevisstheten til lavere tilstander. Veien mot frihet går gjennom Lyset: fra adskillelse mot enhet, fra form mot det formløse og fra en begrenset individuell bevissthet mot stadig større integrasjon med Altet.

Formless am I to the Light-Soul, formless yet shining with light. Know I the bonds of the darkness must shatter and fall before light.

Uten form er jeg for Lysets sjel, uten form, men likevel skinnende av lys. Jeg vet at mørkets lenker må briste og falle i møte med Lyset.

Thoth beskriver igjen en tilstand hvor bevisstheten er formløs, men samtidig eksisterende og skinnende av lys. Formløshet betyr derfor ikke at individet opphører eller blir til ingenting. Det beskriver en friere eksistenstilstand hvor bevisstheten ikke lenger er bundet til den biologiske formen. Dette samsvarer med beskrivelsen av en «kropp av Lys» som samtidig kan være en «formløs form».

Teksten knytter på denne måten Lys, formløshet og frihet sammen. Menneskets nåværende tilstand kjennetegnes derimot av binding. Den indre flammen er bundet til kroppen, mennesket er bundet til kjødet, og her omtales «mørkets lenker». Den biologiske formen gir bevisstheten mulighet til å erfare og utvikle seg, men begrenser samtidig dens frihet så lenge den eksisterer innenfor denne formen.

Mørkets lenker brytes i møte med Lyset. Lyset er derfor ikke bare målet for utviklingen, men også selve den transformerende kraften. Når mennesket vender oppmerksomheten mot den indre flammen og åpner seg for Lyset, endres gradvis den tilstanden som binder bevisstheten til den formbundne eksistensen. Utviklingen mot Lyset er dermed samtidig en utvikling mot større frihet.

Dette forklarer hvorfor søken etter Lyset i mennesket står så sentralt i teksten. Barrieren mellom form og det formløse kan ikke passeres bare gjennom kunnskap om at den finnes. Menneskets egen tilstand må forandres. Når Lyset får stadig større gjennomslag, brytes bindingene som holder bevisstheten fast i den tidligere eksistensformen, og den kan tre inn i en tilstand hvor den fortsatt eksisterer og skinner, men ikke lenger er bundet til den biologiske kroppen.

Now give I this wisdom. Free may ye be, O man, living in light and in brightness. Turn not they face from the Light. Thy soul dwells in realms of brightness. Ye are a child of the Light.

Nå gir jeg deg denne visdom. Fri kan du bli, o menneske, og leve i lys og klarhet. Vend ikke ditt ansikt bort fra lyset. Din sjel dveler i sfærer av lys. Du er et Lysets barn. 

Thoth minner mennesket om at friheten finnes gjennom Lyset. Oppfordringen om ikke å vende ansiktet bort fra Lyset handler derfor om mer enn å velge mellom gode og dårlige handlinger. Den handler om hvilken retning menneskets bevissthet orienterer seg mot: den ytre og formbundne verden, eller den indre forbindelsen til sjelen og Lyset.

Når Thoth sier at menneskets sjel allerede dveler i sfærer av lys, beskriver han en forbindelse som eksisterer mens mennesket fortsatt lever i den biologiske kroppen. Sjelen synes dermed ikke å være fullstendig innelukket i kroppen. Den fysiske eksistensen kan forstås som et begrenset uttrykk for en større bevissthet som samtidig har sin forankring i Lyset.

Dette gir også begrepet «Lysets barn» en konkret betydning. Mennesket har sitt åndelige opphav i Lyset, selv om det gjennom inkarnasjonen lever i en form som begrenser hvor mye av dette Lyset som kan uttrykkes. Utviklingen handler derfor ikke om å skape Lyset i mennesket, men om å åpne forbindelsen til det som allerede finnes der.

Meditasjon og søken innover får dermed en sentral funksjon. Når oppmerksomheten vendes mot den indre flammen, styrkes forbindelsen mellom den formbundne bevisstheten og sjelens dypere eksistens. Etter hvert som denne forbindelsen blir sterkere, kan mer av Lyset gjennomstrømme mennesket og forandre dets indre tilstand.

Friheten Thoth beskriver oppstår derfor gjennom en gradvis gjenforening med menneskets egen åndelige natur. Kroppen tilhører den midlertidige, biologiske eksistensen, mens sjelen allerede har sin tilhørighet i Lyset. Å vende seg mot Lyset er dermed samtidig å vende seg mot sitt eget dypere opphav.

Turn thy thoughts inward not outward. Find thou the Light-Soul within. Know that thou art the MASTER. All else is brought from within. Grow thou to realms of brightness. Hold thou thy thought on the Light. Know thou art one with the Cosmos, a flame and a Child of the Light.

Vend dine tanker innover, ikke utover. Finn Lysets sjel i ditt indre. Vit at du er mesteren. Alt annet bringes frem innenfra. Voks inn i sfærer av lys. Hold dine tanker rettet mot lyset. Vit at du er ett med kosmos – en flamme og et Lysets barn.

Thoth gir her en direkte instruksjon om hvor mennesket skal søke Lyset: ikke i den ytre verden, men i sitt eget indre. Lysets sjel finnes allerede i mennesket. Utviklingen handler derfor ikke om å skape noe som mangler, men om å oppdage og åpne forbindelsen til en dypere del av bevisstheten som allerede har sitt opphav og sin tilhørighet i Lyset.

Dette forklarer hvorfor tankenes retning er så viktig. Det mentale kan rette oppmerksomheten utover mot den biologiske og materielle verden, eller innover mot den indre flammen. Når oppmerksomheten holdes på Lyset, styrkes forbindelsen mellom den formbundne menneskelige bevisstheten og den større åndelige bevisstheten. Meditasjon blir dermed en metode for gradvis å endre menneskets indre tilstand og åpne kanalen for mer Lys.

Når Thoth sier at mennesket selv er mesteren, understrekes samtidig betydningen av fri vilje. Ingen ytre kraft kan gjennomføre denne utviklingen på menneskets vegne. Individet bestemmer selv hvilken retning oppmerksomheten skal vende, og dermed også hvilke sider av dets egen natur som skal få dominere og utvikles.

Alt bringes frem innenfra. Det indre fremstår derfor både som stedet hvor mennesket finner Lyset og som utgangspunktet for det som senere uttrykkes gjennom mennesket. Tanker, intensjon og bevissthet blir årsaker som får virkninger i den verden mennesket erfarer. Den indre utviklingen og den ytre manifestasjonen er derfor to sider av samme prosess.

Mennesket er allerede ett med kosmos. Den lange utviklingen mot enhet handler derfor ikke om å etablere en forbindelse som aldri har eksistert, men om gradvis å bli bevisst en forbindelse som hele tiden har vært der. Mennesket er en flamme og et Lysets barn fordi den indre essensen har samme opphav som det Lyset som gjennomtrenger Altet. Når mennesket vender tankene innover og holder dem rettet mot Lyset, begynner den formbundne bevisstheten gradvis å erkjenne og uttrykke denne enheten.

Now to thee gave I warning: Let not the thought turn away. Know that the brightness flows through thy body for aye. Turn not to the DARK-BROTHERS that come from the BROTHERS OF BLACK. But keep thine eyes ever lifted, thy soul in tune with the Light.

Nå gir jeg deg en advarsel: La ikke tankene vende seg bort. Vit at lyset strømmer gjennom din kropp til evig tid. Vend deg ikke mot Mørkets brødre som kommer fra mørkets broderskap, men hold alltid blikket løftet og din sjel i harmoni med lyset.

Thoth understreker at Lyset allerede strømmer gjennom menneskets kropp. Det er derfor ikke Lyset som mangler eller må skapes. Det som varierer, er menneskets evne til å være åpent for Lyset og uttrykke det gjennom sin egen eksistens. Den indre utviklingen handler om å bringe menneskets bevissthet i stadig større samsvar med det Lyset som hele tiden er til stede.

Dette uttrykkes særlig tydelig når Thoth sier at sjelen skal være «i harmoni med Lyset». Sjelen kan forstås som en mottaker som kan være mer eller mindre samstemt med den større åndelige virkeligheten. Når menneskets indre tilstand harmonerer med Lyset, styrkes forbindelsen og Lyset kan få større gjennomslag. Resonans og koherens blir dermed nyttige begreper for å forstå hvordan forbindelsen mellom mennesket og Lyset fungerer.

Tankene spiller en avgjørende rolle i denne prosessen. Thoth advarer mennesket mot å la tankene vende seg bort og ber det holde blikket løftet. Det mentale kan rette seg mot forskjellige sider av tilværelsen, og denne orienteringen påvirker menneskets indre tilstand. Gjentatte tanker, valg og handlinger former over tid hvilken retning bevisstheten utvikler seg i og hva den bringes i harmoni med.

Mørkets brødre representerer bevisstheter som har orientert seg bort fra Lyset. Dette må skilles fra mørket som et mer grunnleggende kosmisk prinsipp. Mørket behøver ikke i seg selv å være ondt, men en bevissthet kan velge en retning som binder den sterkere til mørkere tilstander. På samme måte kan mennesket gjennom fri vilje vende seg mot Lyset og gradvis bringe sin sjel i større harmoni med det.

Verset beskriver dermed utvikling som en prosess hvor mennesket stadig justerer sin egen indre tilstand. Lyset er konstant til stede og strømmer allerede gjennom mennesket. Det avgjørende er hvilken retning bevisstheten vender seg, og hvor samstemt sjelen blir med Lyset. Gjennom denne samstemtheten kan stadig mer av Lyset uttrykkes, inntil bindingene som begrenser bevisstheten til slutt kan brytes.

Take ye this wisdom and heed it. List to my Voice and obey. Follow the pathway to brightness, and thou shall be ONE with the way.

Ta denne visdommen, og gi akt på den. Lytt til min røst og adlyd. Følg veien mot lyset, og du skal bli ett med veien.

Thoth avslutter denne delen med en oppfordring om ikke bare å forstå visdommen, men å leve i samsvar med den. Kunnskap alene forandrer ikke menneskets tilstand. Det er først når kunnskapen omsettes i tanker, valg og handlinger at den gradvis blir en del av individet.

Veien mot Lyset beskriver derfor en indre transformasjon. I begynnelsen må mennesket bevisst rette tankene mot Lyset, søke visdom og velge mellom forskjellige retninger. Den biologiske og mentale naturen trekker ikke nødvendigvis alltid samme vei, og utviklingen krever derfor erfaring, disiplin og gjentatte valg.

Etter hvert blir denne orienteringen stadig mer stabil. Det som først krevde en bevisst anstrengelse, blir gradvis en del av menneskets egen natur. Sjelen bringes i større harmoni med Lyset, motstridende impulser svekkes og en stadig større indre koherens oppstår. Mennesket følger da ikke lenger bare veien mot Lyset – det begynner selv å uttrykke den.

Dette gir formuleringen om å «bli ett med veien» en dypere betydning. Målet er ikke bare å kjenne den kosmiske ordenen eller følge bestemte regler, men å bringe sin egen tilstand i samsvar med den. Lydighet mot loven blir dermed ikke det motsatte av frihet. Når mennesket forstår lovene som styrer utviklingen og lever i samsvar med dem, øker samtidig dets frihet.

Veien og den som vandrer den nærmer seg derfor hverandre gjennom utviklingen. Det mennesket søker utenfor seg selv, finner det til slutt som en stabil tilstand i sitt eget indre. Når tankene, sjelen og den indre flammen er brakt i harmoni med Lyset, er veien ikke lenger bare noe mennesket følger. Mennesket har blitt ett med den.