Tavle 1: Historien om Thoth, atlantideren

Innledning

I denne tavlen forteller Thoth historien om sitt liv i Atlantis, sin undervisning hos Mesteren og hvordan han gjennom kunnskap og visdom oppnådde frihet fra den vanlige syklusen med fødsel og død.

Han beskriver Atlantis' storhet og undergang, flukten til Egypt og hvordan den gamle visdommen ble bevart og videreført til menneskene. Vi får også en beskrivelse av Amenti, byggingen av den store pyramiden og Thoths oppgave som lærer og veileder for menneskeheten.

Fortellingen følger en bestemt rekkefølge:

  • Vers 1–8: Thoths opprinnelse og løfte om tilbakekomst – hans liv i Atlantis, fornyelsen av livet i Amenti og ansvaret han gir dem som skal bevare undervisningen hans.

  • Vers 9–12: Atlantis og Lysets barn – atlantidernes visdom, Den evige ild, de ti øyene og Thotmes rolle som bindeledd mellom Lysets barn og menneskene.

  • Vers 13–20: Thoths innvielse og åndelige utvikling – undervisningen hos Mesteren, visdommens ild, Livets nøkkel og frigjøringen fra dødens binding til livets sirkel.

  • Vers 21–25: Bevissthetens sykluser og Atlantis' undergang – nye bølger av bevissthet, atlantidernes åndelige tilbakegang og katastrofen som senket Atlantis i havet.

  • Vers 26–34: Flukten til Egypt og videreføringen av visdommen – de overlevendes ankomst til Khem, Thoths undervisning og spredningen av den atlantiske kunnskapen til andre deler av verden.

  • Vers 35–42: Pyramiden og forbindelsen til Amenti – Thoths tilbaketrekning, pyramidens konstruksjon, dens kamre og kraftsystemer, og muligheten for innvielse og videre inkarnasjoner.

  • Vers 43–46: Mesterens budskap og Thoths avskjed – menneskets forbindelse med Altet, oppfordringen om å søke Lyset og Thoths løfte om fortsatt veiledning.


1

I, THOTH, the Atlantean, master of mysteries, keeper of records, mighty king, magician, living from generation to generation, being about to pass into the halls of Amenti, set down for the guidance of those that are to come after, these records of the mighty wisdom of Great Atlantis.

Jeg, Thoth, atlantideren, mysterienes mester, opptegnelsenes vokter, mektig konge og magiker, som lever fra generasjon til generasjon og snart skal tre inn i Amentis haller, nedtegner disse opptegnelsene om den mektige visdommen fra det storslåtte Atlantis til veiledning for dem som kommer etter meg.

Thoth presenterer seg som atlantider, mysterienes mester, opptegnelsenes vokter, konge og magiker.

Han forteller at han lever fra generasjon til generasjon, men nå forbereder seg på å tre inn i Amentis haller.

Før han forlater den jordiske tilværelsen, ønsker han å bevare den mektige visdommen fra Atlantis og gjøre den tilgjengelig for menneskene som kommer etter ham.

Det interessante er at Thoth beskriver seg selv som en som lever gjennom generasjonene.

Dette kan antyde at han har oppnådd en form for kontroll over sin egen eksistens som gjør det mulig å opprettholde livet langt utover den vanlige menneskelige levetiden.

Gjennom de senere tavlene beskriver han hvordan de store mesterne kan opprettholde sine fysiske former gjennom kunnskap om livets grunnleggende lover.

Det er derfor mulig at Thoths lange eksistens har forbindelse med denne undervisningen.

Han forteller også at han snart skal tre inn i Amentis haller.

Senere i tavlene beskrives Amenti som et eksistensområde hvor høyt utviklede bevisstheter kan oppholde seg, og hvor kunnskap om livet, døden og de høyere eksistensplanene blir bevart.

Det er dermed nærliggende å forstå Thoths kommende overgang som noe annet enn en vanlig fysisk død.

Han synes å beskrive en bevisst overgang til en annen eksistensform.

Men dette første verset forklarer ennå ikke hva overgangen innebærer.

Et annet viktig forhold er at Thoth omtaler seg selv som opptegnelsenes vokter.

Dette kan innebære at han ikke bare formidler sin egen kunnskap, men også bevarer en eldre visdomstradisjon fra Atlantis.

Slik kan opptegnelsene forstås som et forsøk på å overføre kunnskap gjennom lange tidsrom, også etter at kulturen som opprinnelig utviklet eller bevarte den, har forsvunnet.

Det er også interessant at Thoth beskriver denne kunnskapen som en veiledning for fremtidige mennesker.

Hensikten er dermed ikke bare å fortelle om fortiden, men å gi menneskene kunnskap som kan hjelpe dem i deres videre utvikling.

Dette blir et gjennomgående tema i tavlene, hvor Thoth forklarer hvordan mennesket gjennom kunnskap, visdom og forståelse av loven kan frigjøre seg fra mørkets begrensninger og gradvis bevege seg mot Lyset.

Slik etablerer det første verset rammen for hele undervisningen: Thoth ønsker å bevare og videreføre en gammel visdomstradisjon som kan hjelpe fremtidige generasjoner med å forstå livet og sin egen plass i skapelsen.


2

In the great city of KEOR on the island of UNDAL, in a time far past, I began this incarnation. Not as the little men of the present age did the mighty ones of Atlantis live and die, but rather from aeon to aeon did they renew their life in the Halls of Amenti where the river of life flows eternally onward.

I den store byen Keor på øya Undal, i en fordums tid, begynte jeg denne inkarnasjonen. De mektige i Atlantis levde og døde ikke slik de små menneskene i vår tid gjør, men fra eon til eon fornyet de livet sitt i Amentis haller, hvor livets elv renner evig videre.

Thoth forteller at hans nåværende inkarnasjon begynte i byen Keor på øya Undal i fordums Atlantis.

Han beskriver hvordan de mektige atlantiderne levde på en annen måte enn menneskene i hans samtid. I stedet for å følge den vanlige livssyklusen kunne de fornye livet sitt fra eon til eon i Amentis haller, hvor livets elv renner evig videre.

Dette gir oss en viktig opplysning om forholdet mellom den individuelle bevisstheten og dens fysiske eksistensform.

Thoth omtaler livet sitt som en inkarnasjon. Det kan innebære at han skiller mellom den bevisstheten han er, og den kroppen han lever gjennom.

Dette passer med hans senere undervisning om at sjelen kan eksistere uavhengig av den fysiske formen og fortsette sin utvikling gjennom forskjellige eksistenstilstander.

Det interessante er at han beskriver en metode som gjorde det mulig for de mektige i Atlantis å fornye livet sitt.

Han sier ikke at de stadig måtte fødes på nytt i nye kropper. Han forteller at de fornyet livet i Amentis haller.

Dette kan antyde at de hadde tilgang til en prosess som gjorde det mulig å opprettholde den samme fysiske eksistensformen gjennom svært lange tidsrom.

I tavle 13 beskriver Thoth hvordan de store mesterne kunne opprettholde sine fysiske former gjennom kunnskap om polaritet, balanse og livets grunnleggende lover.

Vi kan derfor undersøke om livsfornyelsen i Amenti bygger på de samme prinsippene.

Men verset gir oss ennå ikke en forklaring på hvordan fornyelsen foregikk.

Thoth forteller også at livets elv renner evig videre i Amentis haller.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et grunnleggende medium kan denne elven representere en kontinuerlig strøm av livgivende kraft.

Det kan tenkes at forbindelsen med denne kraften gjør det mulig å fornye eller opprettholde de fysiske formene.

Samtidig bør vi holde åpent om livets elv beskriver en konkret struktur i Amenti, en strøm av subtil energi eller et symbol på livets kontinuitet.

Vi bør heller ikke uten videre anta at livets elv er identisk med Lysets fontener som Thoth senere beskriver i tavle 14, selv om det kan finnes en forbindelse mellom dem.

Et annet interessant forhold er forskjellen mellom de mektige atlantiderne og de små menneskene i Thoths samtid.

Denne forskjellen kan handle om kunnskap og evnen til å anvende livets lover.

Det er mulig at de mektige hadde oppnådd en høyere grad av kontroll over sin egen eksistens, mens menneskene i den senere tidsalderen hadde mistet denne kunnskapen.

Dette passer med den større fortellingen om hvordan gammel visdom går tapt gjennom tidsaldrene og må bevares for fremtidige generasjoner.

Slik etablerer Thoth allerede i det andre verset en viktig forbindelse mellom Atlantis, Amenti og kunnskapen om hvordan livet kan opprettholdes gjennom svært lange tidsrom.


3

A hundred times ten have I descended the dark way that led into light, and as many times have I ascended from the darkness into the light my strength and power renewed.

Hundre ganger ti har jeg steget ned den mørke veien som førte til lys, og like mange ganger har jeg steget opp fra mørket og inn i lyset, med fornyet styrke og makt.

Thoth forteller at han tusen ganger har fulgt den mørke veien ned til Amenti, hvor han har mottatt det livgivende lyset, og like mange ganger har vendt tilbake til jordens overflate med fornyet styrke og makt.

Dette utdyper det foregående verset, hvor han beskrev hvordan de mektige i Atlantis fornyet livet sitt fra eon til eon i Amentis haller.

I tavle 2 får vi en nærmere beskrivelse av hvordan denne livsfornyelsen foregår.

Dypt under jordskorpen, i Amentis haller, finnes Livets blomst. I sentrum av blomsten er det plassert en mektig stråle som gir Liv og Lys og fyller dem som kommer nær den, med kraft.

Rundt strålen er det plassert 32 troner hvor Lysets barn kan motta det livgivende Lyset.

Thoth forteller også at mesterne plasserer sine opprinnelige legemer i hallene, slik at de kan fylles med Livets Ånd og opprettholdes gjennom svært lange tidsrom.

Mens kroppene deres ligger sovende i Amenti, kan sjelene bevege seg fritt og inkarnere blant menneskene for å undervise og veilede dem.

Men mesterne kan også våkne og komme opp fra dypet for selv å virke blant menneskene.

Dette gir oss en viktig forklaring på Thoths gjentatte ferd til Amenti.

Den mørke veien fører ned gjennom jorden til hallene hvor det livgivende lyset finnes. Der kan han fornye sine krefter før han igjen vender tilbake til jordens overflate og dagslyset.

Mørket i dette verset representerer dermed først og fremst den mørke veien ned til Amenti, mens lyset han møter i dypet, er kilden som gjør livsfornyelsen mulig.

Når han deretter stiger opp fra mørket og inn i dagslyset, har han fått sin styrke og makt fornyet.

Det interessante er at Thoth beskriver denne prosessen som noe han har gjennomført tusen ganger.

Dette antyder at livsfornyelsen er en gjentakende prosess som gjør det mulig å opprettholde den samme inkarnasjonen gjennom svært lange tidsrom.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan det livgivende Lyset representere en kraft som opprettholder eller gjenoppretter de betingelsene som er nødvendige for kroppens fortsatte eksistens.

I tavle 13 beskriver Thoth hvordan polaritet og balanse kan brukes til å opprettholde den fysiske formen. Det kan være en forbindelse mellom denne undervisningen og den livgivende kraften i Amenti.

Men vi bør foreløpig skille mellom kraften som tilføres gjennom Livets blomst, og mekanismene som gjør det mulig for kroppen å motta og nyttiggjøre seg den.

Thoths beskrivelse viser dermed hvordan de mektige i Atlantis kunne bevare sine fysiske legemer gjennom gjentatte opphold i Amenti, hvor det livgivende Lyset fornyet deres styrke og makt.


4

Now for a time I descend, and the men of KHEM (Khem is alchemy in ancient Egypt) shall know me no more.

Nå, for en tid, stiger jeg ned, og menneskene i Khem skal ikke lenger kjenne meg. 

Thoth forteller at han nå skal stige ned for en tid, og at menneskene i Khem ikke lenger skal kjenne ham.

Khem er betegnelsen teksten bruker om Egypt, hvor Thoth har virket blant menneskene etter tiden i Atlantis.

I de foregående versene har han beskrevet hvordan de mektige i Atlantis kunne fornye livet sitt i Amentis haller, og hvordan han selv hadde gjennomført denne prosessen tusen ganger.

Nå forbereder han en ny nedstigning.

Sammenhengen antyder at han igjen skal vende tilbake til Amenti, men denne gangen synes oppholdet å innebære et lengre fravær fra menneskene.

Det interessante er at Thoth uttrykkelig sier «for en tid».

Han beskriver dermed ikke nedstigningen som en endelig avslutning på sin eksistens, men som en midlertidig tilbaketrekning.

Dette passer med hans senere undervisning om at de store mesterne kan oppholde seg i Amenti gjennom lange tidsrom, samtidig som deres åndelige bevissthet fortsetter å eksistere.

I tavle 14 forteller Thoth at hans ånd skal forbli i det skjulte landet gjennom mørkets tidsaldre, og at han kan påkalles av dem som har gjennomgått de nødvendige prøvelsene.

Vi kan derfor se en mulig forbindelse mellom nedstigningen han nå beskriver og den senere undervisningen om hans fortsatte arbeid fra Amenti.

Det er også interessant at han sier at menneskene i Khem ikke lenger skal kjenne ham.

Dette kan innebære at hans direkte tilstedeværelse blant menneskene opphører, selv om kunnskapen og undervisningen hans fortsatt blir bevart.

Dermed blir opptegnelsene han etterlater seg særlig viktige.

De skal gjøre det mulig for fremtidige generasjoner å motta hans visdom også når han ikke lenger er fysisk til stede.

Slik markerer verset begynnelsen på Thoths tilbaketrekning fra menneskene i Egypt, samtidig som det understreker at denne tilbaketrekningen ikke nødvendigvis er endelig.


5

But in a time yet unborn will I rise again, mighty and potent, requiring an accounting of those left behind me.

Men i en tid som ennå ikke er kommet, vil jeg igjen stige opp, mektig og full av kraft, og kreve dem jeg etterlot meg, til regnskap.

Thoth forteller at han en gang i fremtiden skal vende tilbake fra Amenti, mektig og full av kraft, og kreve dem han etterlot seg, til regnskap.

Dette viderefører det foregående verset, hvor han fortalte at han for en tid skulle trekke seg tilbake fra menneskene i Khem.

Nå gjør han det klart at tilbaketrekningen ikke er endelig.

Det interessante er at Thoth beskriver en tilbakekomst på et fremtidig tidspunkt, uten å fortelle når den skal finne sted.

I tavle 14 knytter han sitt arbeid til mørkets tidsalder og tidspunktet da hjulet skal snu. Dette gir oss en viktig forbindelse til Det store år, den astronomiske syklusen på omtrent 26 000 år som oppstår som følge av jordaksens presesjon.

Innenfor vår forståelse av Thoths undervisning representerer Det store år en syklus hvor menneskehetens forhold til mørket og Lyset forandres. I én fase kan den åndelige kunnskapen gradvis svekkes, mens den i en annen fase igjen blir mer tilgjengelig.

Når Thoth forteller at han skal vende tilbake i en fremtidig tid, er det derfor nærliggende å undersøke om tilbakekomsten er knyttet til overgangen fra mørkets til Lysets tidsalder.

En slik overgang behøver ikke å innebære avslutningen på hele Det store år. Den kan representere et vendepunkt innenfor syklusen, hvor utviklingen går inn i en ny fase.

Samtidig må vi ta hensyn til at Det store år inngår i enda større kosmiske sykluser.

Disse større syklusene kan ha betydning for hvorfor forskjellige 26 000-årsperioder ikke nødvendigvis utvikler seg likt.

Dette er særlig relevant for historien om Atlantis, hvor Thoth beskriver store omveltninger som ikke uten videre kan forklares gjennom Det store år alene.

Det er derfor viktig å skille mellom de sykliske forandringene i menneskehetens åndelige utvikling


6

Then beware, O men of KHEM, if ye have falsely betrayed my teaching, for I shall cast ye down from your high estate into the darkness of the caves from whence ye came.

Så gi akt, o Khems menn, hvis dere har forrådt det jeg har lært dere, for da vil jeg styrte dere ned fra deres opphøyde stilling og inn i mørket i grottene dere en gang kom fra.

Thoth advarer menneskene i Khem mot å forråde undervisningen han har gitt dem. Han forteller at dersom de svikter læren hans, vil han ved sin tilbakekomst styrte dem ned fra deres opphøyde stilling og tilbake til mørket i grottene de en gang kom fra.

Dette er en videreføring av det foregående verset, hvor Thoth fortalte at han en gang i fremtiden skal vende tilbake og kreve dem han etterlot seg, til regnskap.

Nå får vi vite at dette regnskapet også kan få alvorlige konsekvenser.

Det interessante er at Thoth beskriver en tilbakevending til en tidligere eksistensform. Menneskene skal miste sin opphøyde stilling og føres tilbake til mørket de opprinnelig kom fra.

Dette kan forstås i sammenheng med menneskets utvikling gjennom de store kosmiske syklusene.

Gjennom tavlene beskriver Thoth hvordan bevisstheten gradvis utvikler seg gjennom forskjellige eksistensformer, fra de lavere fysiske tilstandene mot stadig høyere grader av Lys.

I denne prosessen gjennomgår mennesket forskjellige utviklingsstadier, hvor erfaring, kunnskap og visdom gradvis gjør det mulig å frigjøre seg fra den fysiske tilværelsens begrensninger.

Det store år, den astronomiske presesjonssyklusen på omtrent 26 000 år, kan innenfor vår forståelse av Thoths undervisning representere en viktig rytme i denne utviklingen.

Gjennom syklusens forskjellige faser forandres betingelsene for menneskets åndelige utvikling. I mørkere perioder kan mennesket miste forståelsen av sin åndelige natur, mens en ny fase med økende Lys kan åpne for større innsikt og videre utvikling.

Når Det store år går inn i en ny fase, kan det dermed oppstå muligheter for at bevisstheter som har oppnådd den nødvendige modenheten, beveger seg videre mot høyere eksistensplan.

Men dette behøver ikke å gjelde alle.

Thoths advarsel kan innebære at de som har forrådt undervisningen og misbrukt kunnskapen de har fått, ikke er klare til å gå videre.

I stedet kan de måtte fortsette sin utvikling gjennom en ny syklus, hvor de igjen må gjennomgå erfaringer og prøvelser for å oppnå den nødvendige forståelsen.

Dette er en mulig forklaring på hvorfor Thoth truer med å føre dem tilbake til grottenes mørke.

Grottene kan representere en tidligere og mer begrenset tilværelse, hvor mennesket i større grad var bundet til den fysiske eksistensen og ennå ikke hadde oppnådd kunnskapen og visdommen som kjennetegner et høyere utviklingsnivå.

Samtidig bør vi beholde muligheten for at Thoth også beskriver en konkret tilbakegang i menneskenes livsform og sivilisasjon.

Det er en viktig forskjell mellom å miste kunnskap og muligheten til å anvende den, og å miste de erfaringene sjelen allerede har tilegnet seg.

Innenfor vår modell kan vi tenke oss at erfaringene fortsatt eksisterer i Ånd, selv om den individuelle bevisstheten midlertidig mister tilgangen til dem.

Tilbakegangen behøver dermed ikke innebære at all tidligere utvikling blir utslettet.

Vi finner en interessant parallell i Kybalions undervisning om rytme og årsak og virkning. Her beskrives tilværelsen som underlagt lovmessige bevegelser og konsekvenser, hvor menneskets forståelse av lovene har betydning for dets mulighet til å påvirke sin egen utvikling.

En annen parallell finner vi i Jesaja 14:12–17, hvor en opphøyd skikkelse beskrives som styrtet ned fra sin høye stilling til dødsrikets dyp.

Begge tekstene inneholder forestillingen om at en opphøyd posisjon kan gå tapt når makt anvendes i strid med den grunnleggende ordenen.

Dette betyr ikke nødvendigvis at tekstene beskriver den samme hendelsen, men de kan uttrykke et beslektet prinsipp.

Det interessante er også at Thoth selv sier at han vil utføre tilbakeføringen.

Han beskriver dermed ikke bare en automatisk virkning av de kosmiske syklusene, men en handling som synes å være knyttet til hans myndighet og ansvaret han har for menneskenes utvikling.

Vi kan derfor undersøke om Thoth opptrer som en vokter av loven, hvor hans handlinger bidrar til å opprettholde den ordenen som styrer overgangen mellom forskjellige utviklingsstadier.

Slik kan verset forstås som en advarsel om at den oppnådde utviklingen medfører ansvar. Mennesket må ikke bare tilegne seg kunnskap, men også anvende den i samsvar med loven.

Når Det store år går inn i en ny fase, kan de som er klare, fortsette sin utvikling mot høyere tilstander av Lys, mens andre må gjennomgå ytterligere sykluser før de kan følge etter.

Å, at du er falt fra himmelen,
du morgenstjerne, morgenrødens sønn!
At du er slengt til jorden,
du som seiret over folkeslag!

Det var du som sa med deg selv:
«Til himmelen vil jeg stige opp;
høyt over Guds stjerner reiser jeg min trone.
Jeg tar plass på tingfjellet lengst i nord.

Jeg vil stige opp over de høye skyer
og gjøre meg lik Den Høyeste.»

Nei, til dødsriket er du støtt ned,
lengst ned i den dype hulen.

De som ser deg, stirrer på deg,
undres over deg og sier:
«Er dette den mannen som rystet jorden
og fikk kongerikene til å skjelve,

han som gjorde verden til ødemark,
la byene i grus
og aldri lot fanger vende hjem?»

For å beskytte disse skapningene mot lyset, mot skyldfølelsen, vil de ikke få anledning til å reise videre. De vil måtte gå syklusen om igjen. Men vi finner ikke noe sted i Emerald Tablets antydning om et evig brennende helvete. I stedet presenteres tanken om et evig syklisk løp.


7

Betray not my secrets to the men of the North or the men of the South lest my curse fall upon ye.

Forråd ikke mine hemmeligheter til menneskene i nord eller menneskene i sør, så ikke min forbannelse rammer dere.

Thoth advarer sine etterfølgere mot å røpe hemmelighetene hans for menneskene i nord eller sør. Dersom de bryter dette forbudet, risikerer de å bli rammet av hans forbannelse.

Dette viderefører advarselen i det foregående verset, hvor Thoth fortalte at han ved sin tilbakekomst ville kreve menneskene i Khem til regnskap dersom de hadde forrådt undervisningen hans.

Nå understreker han at kunnskapen ikke skal overføres til hvem som helst.

Det interessante er at han uttrykkelig nevner menneskene i nord og sør.

En nærliggende forståelse er at han sikter til bestemte geografiske områder eller folkegrupper som menneskene i Khem kjente til.

Dette kan innebære at Thoths etterfølgere fikk ansvar for å bevare kunnskapen innenfor en bestemt tradisjon, og at den ikke skulle spres til andre grupper uten videre.

Men det er også mulig at nord og sør har en symbolsk betydning.

Gjennom de senere tavlene beskriver Thoth polaritet som et grunnleggende prinsipp for opprettholdelsen av den fysiske formen. Nord og sør blir dermed også betegnelser som kan knyttes til motstående krefter.

Det gir oss en mulig forbindelse til undervisningen om balanse og polaritet, men dette verset alene gir ikke grunnlag for å fastslå en slik tolkning.

Vi bør derfor foreløpig forstå nord og sør som geografiske betegnelser, samtidig som vi holder muligheten for en dypere betydning åpen.

I tavle 14 utdyper Thoth hvorfor den hemmelige visdommen må beskyttes.

Han forklarer at mysteriene skal skjules i symboler, at veien skal være vanskelig for den som søker, og at bare mennesker som har oppnådd den nødvendige modenheten, skal få tilgang til den dypere undervisningen.

Dette kan bidra til å forklare forbudet i dette verset.

Det er mulig at Thoth ikke ønsker at kunnskapen skal overføres til mennesker som ennå ikke har utviklet forståelsen som er nødvendig for å anvende den riktig.

Samtidig er det viktig å merke seg at han her ikke begrunner forbudet med mottakernes manglende modenhet. Han nevner bestemte grupper, og vi vet ennå ikke hvorfor nettopp disse skal holdes utenfor.

Det er også interessant at Thoth truer med en forbannelse.

Dette understreker alvoret i ansvaret han har gitt dem som skal bevare hemmelighetene.

Kunnskapen fremstilles ikke som noe de fritt kan disponere, men som noe de er betrodd og må forvalte i samsvar med hans undervisning.

Slik understreker Thoth at bevaringen av den gamle visdommen også innebærer begrensninger på hvem den kan overføres til, og at brudd på dette ansvaret kan få alvorlige konsekvenser.


8

Remember and heed my words, for surely will I return again and require of thee that which ye guard. Aye, even from beyond time and from beyond death will I return, rewarding or punishing as ye have requited your trust.

Husk og gi akt på mine ord, for sannelig vil jeg igjen vende tilbake og kreve av dere det dere vokter. Ja, selv fra hinsides tiden og hinsides døden vil jeg vende tilbake, og belønne eller straffe dere etter hvordan dere har forvaltet tilliten som ble vist dere.

Thoth understreker at han en gang i fremtiden skal vende tilbake og kreve dem som har fått ansvar for hemmelighetene hans, til regnskap.

Han forteller at han vil komme tilbake selv fra hinsides tiden og hinsides døden, og belønne eller straffe etter hvordan de har forvaltet tilliten som ble vist dem.

Dette viderefører advarslene i de foregående versene, hvor Thoth forklarte at hans tilbaketrekning til Amenti bare skulle være midlertidig.

Det interessante er at han nå beskriver tilbakekomsten som mulig selv fra en eksistens hinsides tiden og døden.

Gjennom tavlene har Thoth forklart hvordan den individuelle bevisstheten kan frigjøre seg fra den fysiske kroppen og fortsette sin eksistens på høyere plan.

I tavle 10 utdyper han tidens natur og beskriver hvordan tiden holder hendelser atskilt, mens bevisstheten beveger seg fra én hendelse til en annen.

Når Thoth nå forteller at han kan vende tilbake fra hinsides tiden, kan dette innebære at han har oppnådd adgang til en eksistenstilstand hvor bevisstheten ikke lenger er underlagt tidens begrensninger på samme måte som i den fysiske verden.

Tilsvarende kan uttrykket «hinsides døden» vise til en tilstand hvor den vanlige fysiske døden ikke lenger begrenser bevissthetens fortsatte eksistens.

Dette passer med hans tidligere beskrivelse av Amenti, hvor de store mesterne kan opprettholde sine legemer gjennom svært lange tidsrom, mens deres sjeler kan bevege seg uavhengig av den fysiske formen.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette bety at bevisstheten kan eksistere i forskjellige tilstander, hvor forholdet til tid, rom og fysisk form ikke nødvendigvis er det samme.

Men vi bør skille mellom å eksistere hinsides tidens vanlige begrensninger og å eksistere i en tilstand hvor tid overhodet ikke finnes. Verset avgjør ikke dette spørsmålet.

Thoth forteller videre at han vil belønne eller straffe sine etterfølgere etter hvordan de har forvaltet den kunnskapen de fikk ansvar for.

Dette understreker at visdommen ikke bare representerer en mulighet, men også et ansvar.

De som mottok hemmelighetene, fikk tillit til å bevare og videreføre dem i samsvar med hans undervisning.

I tavle 14 beskriver Thoth hvordan mysteriene skal skjules i symboler og bevares gjennom mørkets tidsaldre, frem til hjulet snur og en ny fase begynner.

Innenfor vår forståelse av Det store år, den omtrent 26 000 år lange presesjonssyklusen, kan dette innebære at kunnskapen skal bevares gjennom en mørkere fase av menneskehetens utvikling og igjen gjøres tilgjengelig når syklusen går inn i en lysere fase.

Thoths varslede tilbakekomst kan ha forbindelse med denne overgangen.

Det interessante er at han beskriver belønning og straff som konsekvenser av hvordan menneskene har forvaltet tilliten.

Dette kan knyttes til loven om årsak og virkning, hvor menneskets handlinger får konsekvenser for dets videre utvikling.

Samtidig bør vi merke oss at Thoth uttrykkelig sier at han selv vil belønne eller straffe. Han fremstår dermed ikke bare som en formidler av kunnskap, men også som en som har myndighet til å holde sine etterfølgere ansvarlige.

Slik understreker verset at den gamle visdommen må forvaltes med ansvar og troskap mot de grunnleggende prinsippene, og at Thoths fravær ikke innebærer at dette ansvaret opphører.


9

Great were my people in the ancient days, great beyond the conception of the little people now around me; knowing the wisdom of old, seeking far within the heart of infinity knowledge that belonged to Earth's youth.

Stort var mitt folk i fordums tid, større enn de små menneskene som nå omgir meg, kan forestille seg. De kjente den urgamle visdommen og søkte dypt i uendelighetens hjerte etter kunnskap som tilhørte jordens barn.

Atlantis; Et fordums imperium
1:1-2; 1:9-12; 1:14; 1:30-32; 2:1; 4:3; 5:1-22;

Thoth; Som barn;
1:9-16; 4:3-4; 5:27-32;

Thoth beskriver sitt folk i fordums Atlantis som langt mer utviklet enn menneskene i hans samtid kunne forestille seg.

Han forteller at atlantiderne kjente den urgamle visdommen og søkte dypt i uendelighetens hjerte etter kunnskap som tilhørte jordens ungdomstid.

Dette gir oss et interessant innblikk i hvordan kunnskap ble forstått og tilegnet i Atlantis.

Thoth beskriver ikke bare et folk som hadde utviklet avansert kunnskap gjennom egne erfaringer. Han forteller også at de kjente en visdom som allerede var gammel, og at de søkte etter kunnskap fra en langt tidligere fase i jordens historie.

Det kan innebære at atlantiderne hadde tilgang til kunnskap som var blitt bevart gjennom svært lange tidsrom.

Men formuleringen om at de søkte i uendelighetens hjerte, åpner også for en annen forståelse.

Innenfor vår modell om Ånd som et felles medium kan uendelighetens hjerte representere en grunnleggende kilde til kunnskap og bevissthet.

Vi har tidligere diskutert muligheten for at erfaringer og kunnskap ikke nødvendigvis forsvinner når de fysiske formene som frembrakte dem, opphører.

Dersom kunnskapen bevares i Ånd, kan den i prinsippet fortsatt eksistere selv om sivilisasjonene som opprinnelig utviklet den, for lengst er borte.

Atlanternes søken i uendelighetens hjerte kan dermed forstås som et forsøk på å få tilgang til en kunnskap som allerede eksisterer i det større mediet.

Dette passer med vår radioanalogi, hvor bevisstheten fungerer som en mottaker som gjennom sin egen utvikling kan få tilgang til forskjellige deler av et kontinuerlig kunnskapsspekter.

Jo større innsikt og forståelse mennesket oppnår, desto mer av denne kunnskapen kan bli tilgjengelig.

Det interessante er at Thoth knytter søkenen til jordens ungdomstid.

Dette kan antyde at jorden har gjennomgått tidligere utviklingsfaser hvor forskjellige former for liv, bevissthet eller sivilisasjoner har eksistert under andre betingelser enn dem vi kjenner i dag.

Innenfor vår forståelse av de kosmiske syklusene kan dette ha forbindelse med de store forandringene som gjennom svært lange tidsrom påvirker jordens utvikling.

Det store år, presesjonssyklusen på omtrent 26 000 år, kan representere én slik rytme i menneskehetens utvikling. Men uttrykket «jordens ungdomstid» synes å peke mot et langt eldre tidsperspektiv.

Her bør vi derfor også ta hensyn til de større syklusene som Det store år inngår i.

Disse kan innenfor modellen innebære at forskjellige epoker i jordens historie har hatt ulike betingelser for livets og bevissthetens utvikling.

Det er også interessant at Thoth omtaler atlantidernes kunnskap som noe menneskene i hans samtid knapt kunne forestille seg.

Dette passer med fortellingen om at menneskeheten kan miste deler av sin kunnskap gjennom store omveltninger og mørkere tidsaldre.

Dermed behøver ikke menneskehetens utvikling å følge en ubrutt linje fra mindre til større kunnskap.

Sivilisasjoner kan oppnå betydelig innsikt, miste den og senere begynne å gjenoppdage det som tidligere var kjent.

Slik beskriver Thoth Atlantis som en sivilisasjon som ikke bare hadde utviklet omfattende kunnskap, men som også søkte etter visdom fra en langt eldre fortid, muligens gjennom en forbindelse med den universelle Ånd hvor kunnskapen fortsatt kunne være bevart.

ifølge teosofien var atlantiderne betydelig større enn dagens mennesker og tilhørte den 4. menneskerase. (Root race).

Her er en oversikt over teosofiens lære om disse menneskerasene:

1. menneskerase (Den polare): Rent åndelige og eteriske vesener uten fast fysisk kropp. De levde på et hellig, uforgjengelig landområde rundt Nordpolen.

2. menneskerase (Den hyperboreiske): Halv-fysiske, skyggeaktige skapninger med en gyllen farge. De levde i en varm, paradisisk region i de nordligste delene av verden.

3. menneskerase (Den lemuriske): De første med helt tette, fysiske kropper. De utviklet seg til å bli gigantiske kjemper og var de første som ble delt inn i to kjønn (mann og kvinne).

4. menneskerase (Den atlantiske): Høytvoksende kjemper med store psykiske og teknologiske evner. Deres sivilisasjon nådde et enormt materielt høydepunkt før kontinentet Atlantis sank i en stor flom.

5. menneskerase (Den aryiske/moderne): Dagens menneskehet. Fokus for denne rasen er å utvikle fornuft, intellekt og logisk tekning på det fysiske planet.

6. menneskerase (Fremtidig): En kommende rase som vil utvikle sterk intuisjon, samhold og åndelige evner. De vil skape et harmonisk samfunn uten krig.

7. menneskerase (Den siste): Menneskehetens siste og høyeste stadium på jorden. Vi blir igjen helt åndelige og eteriske vesener, og fullfører dermed evolusjonssyklusen.


10

Wise were we with the wisdom of the Children of Light who dwelt among us. Strong were we with the power drawn from the eternal fire.

Vise var vi takket være visdommen fra Lysets barn som dvelte blant oss. Sterke var vi takket være kraften hentet fra Den evige ild.

Thoth forteller at atlantiderne mottok visdom fra Lysets barn som levde blant dem, og at de hentet sin styrke fra Den evige ild.

Dette gir oss en viktig forklaring på hvorfor Atlantis ifølge Thoth hadde oppnådd et så høyt kunnskapsnivå.

I det foregående verset beskrev han sitt folk som langt mer utviklet enn menneskene i hans samtid kunne forestille seg. Nå får vi vite at denne utviklingen hadde to viktige forutsetninger: Visdommen som ble formidlet av Lysets barn, og kraften som ble hentet fra Den evige ild.

Det interessante er at Thoth beskriver Lysets barn som vesener som levde blant atlantiderne.

Gjennom tavlene forteller han om bevisstheter som befinner seg på forskjellige utviklingsnivåer. Noen er fortsatt sterkt bundet til den fysiske tilværelsen, mens andre har oppnådd en langt større forståelse av livet og lovene som styrer skapelsen.

Innenfor denne forståelsen kan Lysets barn representere høyt utviklede bevisstheter som hadde valgt å leve blant menneskene for å undervise dem og bidra til deres videre utvikling.

Dette passer med den senere beskrivelsen av presteskapet i Atlantis, hvor kunnskapen ble bevart og videreført gjennom templene.

Det er dermed mulig at mye av atlantidernes visdom ikke opprinnelig var utviklet av dem selv, men ble overført fra bevisstheter som allerede hadde nådd et høyere utviklingsstadium.

Vi har tidligere diskutert hvordan mennesker på forskjellige utviklingstrinn kan eksistere samtidig.

Også i vår egen verden finnes det store forskjeller i kunnskap, teknologiske ferdigheter og levesett mellom forskjellige samfunn. Disse forskjellene sier ikke nødvendigvis noe om menneskenes medfødte evner eller verdi, men om hvilke kunnskaper, erfaringer og ressurser som er tilgjengelige.

Forskjellen mellom atlantiderne og Lysets barn kan innenfor Thoths undervisning ha vært langt større enn slike forskjeller vi kjenner fra vår egen tid.

Dette gir oss også et interessant perspektiv på hvordan gammel kunnskap kan gå tapt.

Et menneske som møter teknologi det ikke forstår, vil ikke nødvendigvis være i stand til å gjenkjenne dens funksjon.

En viking som hadde funnet en moderne radio, ville neppe forstått hvordan den kunne motta informasjon gjennom elektromagnetiske bølger. Uten kunnskap om prinsippene bak teknologien kunne den fremstå som en ubrukelig eller uforklarlig gjenstand.

Det store år, presesjonssyklusen på omtrent 26 000 år, kan innenfor vår tolkningsmodell være en viktig ramme for hvordan menneskehetens tilgang til åndelig kunnskap varierer gjennom tidsaldrene.

Men en sivilisasjons teknologiske utvikling avhenger også av mange andre forhold. Det er derfor ikke gitt at et samfunn som har oppnådd større åndelig innsikt, nødvendigvis har den samme typen teknologi som vi kjenner i dag.

Dette bringer oss til den andre delen av verset: Den evige ild.

Thoth forteller at atlantidernes styrke kom fra kraften de hentet fra denne ilden.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et grunnleggende medium kan Den evige ild representere en konsentrert eller virksom tilstand av Ånd, hvor kraften bak skapelsen kommer til uttrykk.

Vi har tidligere diskutert hvordan Ånd kan forstås som det mediet hvor alle former eksisterer, og hvor bevisstheten gjennom vilje og intensjon kan påvirke hvordan former oppstår og forandres.

I tavle 5 beskriver Thoth hvordan Mesteren hentet byggeklossene til et tempel ut av Ether og formet dem gjennom kraften i Ordet og bildene han skapte i sitt sinn.

Dette er en særlig interessant forbindelse til verset vi nå undersøker.

Dersom Ether og Ånd beskriver det samme grunnleggende mediet, kan Den evige ild representere en kraft som gjør det mulig å påvirke dette mediet og frembringe former.

Innenfor denne modellen kan skapelse forstås som en prosess hvor bevissthet, vilje og kraft virker sammen.

Viljen uttrykker en intensjon, mens kraften gjør det mulig å virkeliggjøre den. Resultatet blir en virkning som følger av den etablerte årsaken.

Dette gir oss en mulig forbindelse til loven om årsak og virkning, som står sentralt i Thoths undervisning.

Det er imidlertid viktig å skille mellom Ånd som medium, Den evige ild som kraftkilde og Ordet som et mulig skapende prinsipp. Selv om de kan inngå i den samme prosessen, behøver de ikke å være identiske.

Det interessante er også at Thoth knytter visdom og styrke sammen.

Kraft uten visdom kan føre til at kunnskapen anvendes på måter som bryter med loven. Visdom uten tilgang til kraft kan på sin side begrense evnen til å virkeliggjøre det mennesket har forstått.

Dette kan være en del av forklaringen på hvorfor Lysets barn hadde en så viktig rolle i Atlantis.

De formidlet ikke nødvendigvis bare kunnskap om hvordan kreftene kunne anvendes, men også forståelsen som var nødvendig for å anvende dem riktig.

Gjennom tavlene beskriver Thoth menneskets utvikling som en vandring fra mørket mot Lyset, hvor bevisstheten gradvis tilegner seg større kunnskap, visdom og evne til å anvende skapelsens lover.

Målet er ikke bare å beherske stadig større krefter, men å utvikle den åndelige modenheten som gjør det mulig å bruke dem i samsvar med loven.

Slik kan verset forstås som en beskrivelse av hvordan Atlantis hadde tilgang til både høyere visdom og en kraftkilde som gjorde det mulig å omsette denne visdommen i handling.

Lysets barn bidro med kunnskapen, mens Den evige ild ga tilgang til kraften som kunne anvendes gjennom forståelsen av skapelsens grunnleggende lover.


11

And of all these, greatest among the children of men was my father, THOTME, keeper of the great temple, link between the Children of Light who dwelt within the temple and the races of men who inhabited the ten islands.

Og blant alle disse var min far, Thotme, den fremste blant menneskenes barn, vokter av det store tempelet og bindeledd mellom Lysets barn, som dvelte i tempelet, og menneskene som bodde på de ti øyene.

Thoth forteller at hans far, Thotme, var den fremste blant menneskenes barn i Atlantis. Han var vokter av det store tempelet og fungerte som bindeledd mellom Lysets barn, som dvelte i tempelet, og menneskene som bodde på de ti øyene.

Dette viderefører beskrivelsen av Thoths oppvekst i Atlantis, hvor han i sin nåværende inkarnasjon ble født i byen Keor på øya Undal.

I de foregående versene har han fortalt at atlantiderne hadde tilgang til en urgammel visdom, og at mye av denne kunnskapen kom fra Lysets barn som levde blant dem.

Nå får vi en nærmere beskrivelse av hvordan denne kunnskapen ble formidlet.

Thotme hadde en sentral rolle som forbindelsesledd mellom Lysets barn og menneskene i Atlantis.

Det interessante er at Thoth beskriver sin far som den fremste blant menneskenes barn, men samtidig skiller ham fra Lysets barn.

Dette kan innebære at Atlantis var et samfunn hvor bevisstheter på forskjellige utviklingsnivåer levde samtidig.

Noen hadde fortsatt sin utvikling gjennom den menneskelige eksistensformen, mens andre hadde oppnådd en høyere tilstand av Lys.

Innenfor vår forståelse av menneskets åndelige utvikling kan Lysets barn representere bevisstheter som allerede hadde oppnådd den tilstanden menneskene selv gradvis beveger seg mot.

Gjennom tavlene beskriver Thoth hvordan mennesket gjennom erfaring, kunnskap og visdom kan frigjøre seg fra mørkets begrensninger og utvikle evnen til å motta og uttrykke stadig høyere grader av Lys.

Vi kan derfor undersøke om forskjellen mellom menneskenes barn og Lysets barn først og fremst handler om utviklingsnivå, fremfor at de nødvendigvis tilhører to grunnleggende forskjellige former for bevissthet.

Det er samtidig viktig å holde åpent om Lysets barn også hadde andre egenskaper eller eksistensformer enn menneskene de underviste.

Thotmes rolle som vokter av tempelet får dermed en særlig betydning.

Han var ikke bare ansvarlig for en bygning, men synes også å ha hatt ansvar for forbindelsen mellom den høyere visdommen og menneskene som skulle motta den.

Tempelet kan dermed ha fungert som et sentrum for kunnskapsoverføring, undervisning og åndelig utvikling.

Det er interessant å sammenligne dette med Thoths egen rolle i de senere tavlene.

Han forteller hvordan han valgte å bli en lærer for menneskene og lede dem fremover og oppover inntil også de kunne bli lys blant menneskene.

Det kan dermed finnes en forbindelse mellom oppgaven Thotme utførte i Atlantis, og den undervisningen Thoth senere skulle føre videre blant menneskene i Egypt.

Verset gir oss også en viktig geografisk opplysning.

Thoth forteller at menneskene i Atlantis bebodde ti øyer.

Dette antyder at Atlantis innenfor fortellingen ikke bare besto av én øy eller én by, men av et større samfunn fordelt på flere landområder.

Det store tempelet kan ha hatt en sentral funksjon for menneskene på disse øyene, med Thotme som forbindelsesledd mellom dem og Lysets barn.

Men vi vet ennå ikke hvordan de ti øyene var organisert, eller om de representerte selvstendige samfunn innenfor en større atlantisk kultur.

Dette er interessant for vår undersøkelse av Atlantis' mulige geografiske utbredelse, selv om fortellingen alene ikke gir oss grunnlag for å fastslå hvor øyene lå.

Slik beskriver Thoth et Atlantis hvor mennesker på forskjellige utviklingsnivåer levde side om side, og hvor Lysets barn gjennom templet formidlet kunnskap og visdom til menneskene.

Hans far, Thotme, hadde en sentral rolle i denne forbindelsen og bidro til at den høyere visdommen kunne overføres til menneskene på de ti øyene.


12

Mouthpiece, after the Three, of the Dweller of NAL, speaking to the Kings with the voice that must be obeyed.

Nest etter de tre var han talerør for Mesteren i Nal og talte til kongene med en røst som måtte adlydes.

Thoth fortsetter beskrivelsen av sin far, Thotme, som var vokter av det store tempelet i Atlantis.

Han forteller at Thotme var talerør for Mesteren i Nal, og at han sto etter tre andre i den ordenen som styrte eller ledet Atlantis.

Gjennom sin posisjon talte Thotme til kongene med en myndighet som måtte adlydes.

Dette utdyper det foregående verset, hvor Thotme ble beskrevet som bindeleddet mellom Lysets barn i tempelet og menneskene som bebodde de ti øyene.

Nå får vi et tydeligere bilde av hvordan denne forbindelsen fungerte.

Thotme synes ikke bare å ha vært en lærer eller formidler av kunnskap. Han hadde også myndighet til å overbringe Mesterens befalinger til kongene.

Det interessante er at Thoth skiller mellom kongene og den høyere myndigheten som Thotme representerte.

Dette kan antyde at Atlantis hadde en organisering hvor den verdslige makten var underordnet en høyere åndelig autoritet.

Kongene kunne ha ansvar for å styre menneskene på de forskjellige øyene, mens Mesteren og Lysets barn representerte kunnskapen og forståelsen av lovene som styrer skapelsen.

Thotme fungerte som forbindelsesledd mellom disse nivåene.

Han kunne dermed ha en avgjørende rolle i å sikre at kongenes beslutninger var i samsvar med den visdommen som ble formidlet gjennom tempelet.

Thoth forteller også at Thotme sto etter «de tre».

Dette antyder en rangordning hvor tre bestemte personer eller vesener hadde en høyere posisjon enn ham.

Men vi vet foreløpig ikke hvem disse tre var, eller hvilken funksjon de hadde.

Gjennom de senere tavlene beskriver Thoth flere former for tredeling, både i skapelsens grunnleggende prinsipper og i organiseringen av de høyere eksistensplanene.

Det kan finnes en forbindelse mellom disse beskrivelsene og de tre som nevnes her, men vi bør ikke identifisere dem uten tydeligere holdepunkter.

Det interessante er også uttrykket «en røst som måtte adlydes».

Dette kan bety at Thotme ikke talte på egne vegne, men videreformidlet Mesterens ord med den myndigheten som fulgte med oppgaven.

Vi har tidligere diskutert Ordet som en virksom kraft innenfor Thoths undervisning.

Her bør vi likevel skille mellom ord som har myndighet fordi de uttrykker en høyere vilje, og Ordet som et grunnleggende skapende prinsipp.

Verset beskriver først og fremst en myndighet som kongene måtte respektere.

Slik gir Thoth oss et bilde av Atlantis som et samfunn hvor åndelig visdom og verdslig makt var forbundet gjennom en bestemt orden.

Thotme hadde en sentral posisjon i denne strukturen. Som Mesterens talerør formidlet han befalinger til kongene og bidro til å opprettholde forbindelsen mellom Lysets barn og menneskene på de ti øyene.


13

Grew I there from a child into manhood, being taught by my father the elder mysteries, until in time there grew within the fire of wisdom, until it burst into a consuming flame.

Der vokste jeg fra barn til mann, undervist av min far i de eldgamle mysteriene, inntil visdommens ild med tiden vokste i mitt indre og brøt ut i en fortærende flamme.

Thoth forteller hvordan han vokste opp i Atlantis og ble undervist av sin far, Thotme, i de eldgamle mysteriene.

Gjennom undervisningen vokste visdommens ild i hans indre, inntil den til slutt brøt ut i en fortærende flamme.

Dette er interessant fordi Thoth ikke bare beskriver en gradvis tilegnelse av kunnskap, men en indre forandring som synes å nå et avgjørende punkt.

I de foregående versene har han forklart hvordan Lysets barn formidlet sin visdom til menneskene i Atlantis, og hvordan hans far fungerte som bindeledd mellom dem.

Nå beskriver han hvordan denne kunnskapen påvirket hans egen utvikling.

Visdommens ild begynte å vokse i ham. Etter hvert ble den så sterk at den brøt ut i en fortærende flamme.

Dette kan innebære at Thoth gradvis utviklet sin bevissthet gjennom kunnskap og erfaring, inntil den nådde en tilstand hvor en mer omfattende transformasjon ble mulig.

Vi finner en viktig forbindelse til tavle 3, vers 14, hvor Thoth forteller at den som kjenner ilden i sitt indre, skal stige opp til Den evige ild og bli ett med den.

Der beskriver han hvordan det materielle og det immaterielle tilhører forskjellige tilstander, og hvordan ilden søker tilbake til sin egen kilde.

Dette gir oss en mulig forklaring på det som skjer med Thoth i dette verset.

Visdommens ild kan være et uttrykk for den åndelige bevisstheten som gradvis vokser frem når mennesket retter oppmerksomheten mot sin indre natur.

Gjennom kunnskap, visdom og erfaring blir mennesket stadig bedre kjent med den delen av sin eksistens som ikke er begrenset til den fysiske kroppen.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette beskrives som en gradvis forandring av bevissthetens evne til å motta og uttrykke høyere tilstander av Lys.

Vi har tidligere sammenlignet mennesket med et dynamisk filter som gjennom erfaring, kunnskap, kjærlighet og meditasjon forandrer sine egenskaper.

Når filterets egenskaper forandres, kan nye deler av Åndens kunnskapsspekter bli tilgjengelige.

Denne prosessen behøver imidlertid ikke å fortsette som en jevn og uavbrutt utvikling.

Det kan finnes terskler hvor bevissthetens tilstand forandres så mye at den ikke lenger kan opprettholde sin tidligere eksistensform på samme måte.

Dette minner om en faseovergang, hvor en gradvis forandring av betingelsene fører til en mer grunnleggende forandring av tilstanden.

Den fortærende flammen kan være et uttrykk for at Thoth nærmet seg en slik terskel.

Vi har tidligere diskutert hvordan bevisstheten beveger seg gjennom Det store fysiske plan og etter hvert kan nå en tilstand som gjør overgangen til Det store åndelige plan mulig.

Innenfor denne modellen kan flammen representere en gradvis utvikling av Thoths åndelige natur, hvor hans forbindelse med Lyset blir stadig sterkere.

Det er likevel viktig å skille mellom at flammen vokser, og at overgangen til et nytt eksistensplan faktisk er gjennomført.

I de neste versene forteller Thoth at han blir ført frem for Mesteren og mottar videre undervisning. Dette antyder at hans utvikling fortsetter, og at den fortærende flammen ikke nødvendigvis betyr at han allerede har forlatt det fysiske planet.

Den kan snarere markere en avgjørende modning som gjør ham klar for neste fase.

Det interessante er også at Thoth omtaler flammen som visdommens ild.

Dette kan antyde at kunnskap alene ikke er tilstrekkelig. Kunnskapen må gjennom erfaring og forståelse bli til en del av bevissthetens egen natur.

Da er den ikke lenger bare noe mennesket vet, men noe som forandrer dets måte å eksistere på.

Slik kan Thoths oppvekst og undervisning i Atlantis beskrive en utviklingsprosess hvor visdommen gradvis vekker og styrker den indre ilden, inntil bevisstheten nærmer seg en ny tilstand av Lys.


14

Naught desired I but the attainment of wisdom. Until on a great day the command came from the Dweller of the Temple that I be brought before him. Few there were among the children of men who had looked upon that mighty face and lived, for not as the sons of men are the Children of Light when they are not incarnate in a physical body.

Jeg traktet ikke etter annet enn visdom, inntil det en stor dag kom befaling fra Mesteren i templet om at jeg skulle føres frem for ham. Få blant menneskenes barn hadde sett dette mektige ansiktet og overlevd, for Lysets barn er ikke som menneskene når de ikke er inkarnert i en fysisk kropp.

Thoth forteller at han ikke ønsket annet enn å oppnå visdom. Gjennom undervisningen fra sin far hadde visdommens ild vokst i hans indre, inntil den brøt ut i en fortærende flamme.

Så kom dagen da Mesteren i templet befalte at Thoth skulle føres frem for ham.

Dette var en uvanlig hendelse. Thoth forteller at svært få blant menneskenes barn hadde sett Mesterens mektige ansikt og overlevd.

Han forklarer dette med at Lysets barn er forskjellige fra menneskene når de ikke er inkarnert i en fysisk kropp.

Dette gir oss en viktig opplysning om forholdet mellom bevissthetens utviklingsnivå og den fysiske formen den eksisterer gjennom.

Å inkarnere innebærer innenfor vår forståelse at sjelen trer inn i en fysisk kropp og får sin bevissthet uttrykt gjennom kroppens biologiske og mentale funksjoner.

Den fysiske kroppen gir dermed både muligheter og begrensninger.

Gjennom kroppen kan sjelen gjøre erfaringer i den fysiske verden, tilegne seg kunnskap og utvikle sin forståelse. Samtidig begrenses bevissthetens uttrykk av kroppens egenskaper og de betingelsene som gjelder på det fysiske planet.

Mennesket inngår også i et samfunn hvor det møter bestemte forventninger, normer og regler. Disse forholdene kan påvirke hvilke erfaringer sjelen gjør, og hvordan dens egenskaper kommer til uttrykk.

Når en høyt utviklet bevissthet velger å inkarnere, kan den dermed få anledning til å virke blant menneskene gjennom en form som er tilpasset deres eksistensplan.

Men Thoth understreker at Lysets barn er annerledes når de ikke er inkarnert.

Dette kan innebære at den fysiske kroppen begrenser eller tilpasser hvordan den åndelige bevissthetens Lys kommer til uttrykk.

Når kroppen ikke lenger fungerer som mellomledd, kan den samme bevisstheten fremtre i en langt mer direkte og kraftfull tilstand.

Innenfor vår modell om Ånd som et felles medium kan forskjellige bevisstheter representere forskjellige tilstander eller grader av Lys.

Vi har tidligere diskutert hvordan mennesket gradvis utvikler evnen til å motta og uttrykke høyere grader av Lys gjennom kunnskap, visdom og erfaring.

Det kan derfor tenkes at møtet med en langt høyere utviklet bevissthet krever at mennesket selv har nådd en bestemt tilstand.

Dette kan bidra til å forklare hvorfor så få hadde overlevd møtet med Mesterens ansikt.

I tavle 14, vers 30, beskriver Thoth et tilsvarende fenomen. Der står han foran Den Hellige, som er tilslørt av mørkets lyn. Thoth forklarer at hans egen sjel ellers ville blitt knust av Den Helliges herlighet.

Disse beskrivelsene kan vise til samme grunnleggende mekanisme: Et møte mellom bevisstheter med svært forskjellige tilstander av Lys kan være overveldende eller ødeleggende for den som ennå ikke har utviklet den nødvendige kapasiteten.

Innenfor denne forståelsen kan den fysiske kroppen ha en beskyttende funksjon ved å begrense hvor direkte den åndelige bevisstheten kommer til uttrykk.

Dette er imidlertid en metafysisk forklaringsmodell. Thoth sier at møtet var livsfarlig, men forklarer ikke hvordan påvirkningen virker på den biologiske kroppen eller sjelen.

Det interessante er også at Thoth nå blir kalt frem for Mesteren etter at visdommens ild har vokst seg sterk i hans indre.

Dette kan antyde at hans utvikling har nådd et stadium hvor han er klar til å møte en høyere bevissthet og motta videre undervisning.

Det er derfor nærliggende å se verset i sammenheng med overgangen fra Det store fysiske plan til Det store åndelige plan.

Thoth beskriver ikke at han allerede har gjennomført denne overgangen. Men han synes å ha utviklet egenskaper som gjør det mulig for ham å nærme seg en bevissthet som eksisterer i en langt høyere tilstand av Lys.

Verset gir oss også en viktig forbindelse til undervisningen om inkarnasjon og hukommelse.

I tavle 13, vers 19–20, forteller Thoth at de store sjelene kan bevege seg fra liv til liv etter egen vilje. Han beskriver også hvordan Avataren kan velge både sin død og sin tilbakevending til en fysisk form.

Dette kan innebære at høyt utviklede bevisstheter frivillig kan inkarnere for å utføre bestemte oppgaver blant menneskene.

Men en ny inkarnasjon reiser også spørsmålet om hva som skjer med minnene fra tidligere liv.

I tavle 13, vers 21–25, forklarer Thoth hvordan mesterne kan bevare minnene gjennom overgangen mellom liv og død.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan erfaringene fra tidligere liv fortsatt eksistere, selv om den nye kroppens biologiske bevissthet ikke umiddelbart har tilgang til dem.

En høyt utviklet sjel kan ha oppnådd evnen til å bevare denne forbindelsen, slik at kunnskap og erfaringer fra tidligere eksistenser fortsatt kan komme til uttrykk gjennom den nye inkarnasjonen.

Slik kan verset forstås som en beskrivelse av hvordan Thoth, gjennom sin egen utvikling, nærmer seg et stadium hvor han kan møte Mesteren og motta undervisning fra en langt høyere tilstand av bevissthet.

Samtidig gir det oss en viktig forklaring på hvorfor Lysets barn kan leve blant menneskene i fysisk form, mens deres egentlige åndelige tilstand kan være vanskelig eller farlig for vanlige mennesker å møte direkte.


15

Chosen was I from the sons of men, taught by the Dweller so that his purposes might be fulfilled, purposes yet unborn in the womb of time.

Utvalgt var jeg blant menneskenes barn, undervist av Mesteren slik at hans hensikter kunne bli oppfylt, hensikter som ennå lå ufødte i tidens skjød.

Thoth forteller at han ble utvalgt blant menneskenes barn og undervist av Mesteren for å kunne virkeliggjøre oppgaver som ennå lå skjult i fremtiden.

Dette viderefører beskrivelsen av hvordan visdommens ild vokste i Thoths indre, inntil han ble ført frem for Mesteren i templet.

Nå får vi vite at undervisningen ikke bare hadde som formål å utvikle Thoths egen bevissthet. Han ble også forberedt på å utføre oppgaver som skulle få betydning langt inn i fremtiden.

Det interessante er at Thoth beskriver seg selv som utvalgt blant menneskenes barn.

Selv om han senere skulle oppnå en høy grad av kunnskap, visdom og makt, begynte også hans utvikling gjennom undervisning fra en som hadde gått veien før ham.

Dette gir oss et viktig prinsipp i forståelsen av bevissthetens utvikling.

På vår vei mot Lyset vil vi både være elever og lærere.

Thoth ble selv undervist av Mesteren, men fremstår senere som en mester for menneskene han underviser.

Innenfor vår forståelse av bevissthetens utvikling vil det alltid finnes bevisstheter som har kommet lenger, og andre som ennå befinner seg på tidligere utviklingsstadier.

De som har oppnådd større kunnskap og visdom, kan bidra til å lede dem som følger etter.

Slik kan kunnskap og visdom videreføres gjennom en sammenhengende strøm av bevisstheter som beveger seg fra mørket mot Lyset, fra uvitenhet mot forståelse og fra kaos mot orden.

Dette passer med Thoths senere undervisning om hvordan han selv valgte å bli en lærer for menneskene.

I tavle 2, vers 43–45, forteller han at han fikk friheten til å velge hvilket arbeid han ville utføre blant menneskenes barn. Han valgte da å undervise dem og lede dem fremover og oppover, inntil også de kunne bli lys blant menneskene.

Vi kan dermed se en sammenheng mellom Mesterens undervisning av Thoth og Thoths senere undervisning av menneskeheten.

Kunnskapen overføres fra en høyere utviklet bevissthet til en annen, som etter hvert selv kan bli i stand til å veilede andre.

Men verset forteller også noe viktig om tid.

Thoth sier at Mesterens hensikter ennå lå ufødte i tidens skjød.

Dette kan innebære at Mesteren allerede hadde kunnskap om eller planer for hendelser som først skulle virkeliggjøres langt inn i fremtiden.

I tavle 10 beskriver Thoth hvordan tiden holder hendelser atskilt, hver på sin rette plass, mens bevisstheten beveger seg fra én hendelse til en annen.

Innenfor denne forståelsen kan en høyere utviklet bevissthet tenkes å ha tilgang til et større område av tiden enn det mennesket vanligvis opplever.

Det kan gi oss en mulig forklaring på hvordan Mesteren kunne forberede Thoth på oppgaver som ennå ikke hadde funnet sted.

Men vi bør skille mellom å kjenne fremtidige muligheter og å kjenne fremtidige hendelser som allerede er endelig bestemt.

Dette er viktig for vår forståelse av fri vilje.

At Mesteren hadde hensikter for Thoths fremtidige arbeid, betyr ikke nødvendigvis at Thoths valg allerede var avgjort.

I tavle 2, vers 45, beskriver Thoth nettopp hvordan han fikk friheten til selv å velge sin oppgave.

Det kan derfor være at Mesteren forberedte ham på fremtidige muligheter, mens Thoth selv måtte velge hvordan han ville anvende kunnskapen han hadde mottatt.

Vi kan også se verset i sammenheng med de store kosmiske syklusene.

Gjennom tavlene beskriver Thoth hvordan kunnskap kan gå tapt gjennom mørke tidsaldre og senere bli tilgjengelig igjen når de større syklusene går inn i nye faser.

Det store år, presesjonssyklusen på omtrent 26 000 år, kan innenfor vår tolkningsmodell være en viktig ramme for denne utviklingen.

Mesterens undervisning av Thoth kan dermed ha inngått i en langsiktig plan om å bevare og videreføre kunnskap gjennom kommende tidsaldre.

I tavle 14 beskriver Thoth hvordan hemmelighetene skal skjules i symboler og bevares frem til hjulet snur.

Det kan være en del av virkeliggjøringen av de hensiktene Mesteren allerede hadde da han valgte ut Thoth.

Men verset sier ikke uttrykkelig hvilke fremtidige oppgaver Mesteren hadde i tankene, eller hvilke sykluser de var knyttet til.

Slik beskriver Thoth en undervisning som både skulle fremme hans egen åndelige utvikling og forberede ham på et større arbeid for fremtidige generasjoner.

Han ble selv en elev av Mesteren, for senere å bli en lærer for menneskene og videreføre den visdommen han hadde mottatt.


16

Long ages I dwelt in the Temple, learning ever and yet ever more wisdom, until I, too, approached the light emitted from the great fire.

Gjennom lange tidsaldre dvelte jeg i tempelet og tilegnet meg stadig mer visdom, inntil også jeg nærmet meg lyset som strålte ut fra den store ilden.

Thoth forteller at han gjennom lange tidsaldre dvelte i tempelet og stadig tilegnet seg mer visdom, inntil han selv nærmet seg lyset som strålte ut fra den store ilden.

Dette viderefører beskrivelsen av hans åndelige utvikling gjennom undervisningen fra faren og senere Mesteren.

I vers 13 fortalte han hvordan visdommens ild vokste i hans indre, inntil den brøt ut i en fortærende flamme. Nå beskriver han hvordan den lange undervisningen førte ham stadig nærmere lyset fra den store ilden.

Vi kan dermed se en forbindelse mellom den indre ilden som vokser i mennesket, og den større kilden som denne ilden synes å være forbundet med.

I tavle 3 beskriver Thoth hvordan den som blir kjent med ilden i sitt indre, kan stige opp til Den evige ild og bli ett med den.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette beskrive en utvikling hvor den individuelle bevisstheten gradvis oppnår større resonans med høyere tilstander av Lys.

Gjennom erfaring, kunnskap, visdom og meditasjon forandres bevissthetens egenskaper, slik at den kan motta og uttrykke stadig mer av den åndelige virkeligheten den selv er en del av.

Vi har tidligere sammenlignet mennesket med et dynamisk filter. Gjennom utviklingen forandres filterets egenskaper, og dermed også hvilke deler av Åndens kunnskapsspekter bevisstheten kan få tilgang til.

Denne utviklingen kan samtidig innebære at mennesket gradvis oppnår større kontroll over sine egne tanker, følelser og handlinger.

Uten en slik forståelse kan bevisstheten lett bli styrt av de skiftende påvirkningene den møter. Mennesket blir som en værhane som stadig skifter retning etter vinden.

Gjennom økende innsikt kan det derimot bli mer bevisst på hvilke krefter som påvirker det, og utvikle evnen til å bestemme sin egen retning.

Det interessante er at Thoth knytter denne utviklingen til visdom.

Han beskriver ikke en plutselig forvandling som oppstår uten forberedelse, men en langvarig prosess hvor kunnskapen gradvis blir en del av hans egen bevissthet.

Dette kan være en nødvendig forutsetning for å nærme seg lyset fra den store ilden.

I de foregående versene fikk vi vite at svært få mennesker hadde overlevd møtet med Mesterens egentlige tilstand.

Det kan antyde at menneskets evne til å tåle og motta høyere grader av Lys avhenger av dets egen utvikling.

Gjennom den lange undervisningen kan Thoth ha nådd en tilstand hvor han gradvis kunne nærme seg en kraft som tidligere ville vært utilgjengelig for ham.

Dette gir oss en viktig forbindelse til overgangen fra Det store fysiske plan til Det store åndelige plan.

Vi har tidligere diskutert muligheten for at en slik overgang ikke bare innebærer en gradvis økning i kunnskap, men en grunnleggende transformasjon av bevissthetens tilstand.

Når den nødvendige modenheten er nådd, kan det oppstå en terskel hvor bevisstheten blir i stand til å eksistere på et høyere plan.

Vi kan sammenligne dette med en faseovergang, hvor en gradvis forandring av betingelsene fører til at noe går over i en ny tilstand.

Innenfor denne modellen kan målet være at mennesket etter hvert utvikler evnen til å frigjøre bevisstheten fra den fysiske kroppens begrensninger og eksistere som Lys.

I de senere tavlene beskriver Thoth også hvordan høyt utviklede mestere kan beherske forholdet mellom bevisstheten og den fysiske formen.

Dette åpner for en mulig videre utvikling hvor bevisstheten ikke bare frigjør seg fra kroppen, men oppnår større evne til å påvirke og forandre den.

Vi bør likevel skille mellom å eksistere som Lys og å kunne transformere den biologiske kroppen til Lys etter egen vilje. Det siste er en mer omfattende evne som dette verset ikke uttrykkelig beskriver.

Det er også viktig å legge merke til at Thoth sier at han nærmet seg lyset, ikke at han allerede var blitt ett med det.

Dette antyder at hans lange utvikling hadde ført ham nærmere en høyere tilstand, men at selve overgangen ennå ikke nødvendigvis var gjennomført.

Slik beskriver verset en langvarig utvikling hvor kunnskap og visdom gradvis forandrer bevisstheten, inntil den nærmer seg lyset fra den store ilden og muligheten for en ny eksistenstilstand.


17

Taught me he, the path to Amenti, the underworld where the great king sits upon his throne of might.

Han lærte meg veien til Amenti, underverdenen hvor den store kongen sitter på sin mektige trone.

Thoth forteller at Mesteren lærte ham veien til Amenti, underverdenen hvor den store kongen sitter på sin mektige trone.

Dette er en viktig begivenhet i Thoths utvikling. Gjennom lange tidsaldre hadde han mottatt undervisning i templet og gradvis nærmet seg lyset fra den store ilden.

Nå fikk han kunnskap om veien til Amenti, hvor han senere skulle lære å beherske noen av livets og dødens grunnleggende mysterier.

Amenti har en sentral plass i Thoths undervisning.

I de første versene av tavlen fortalte han hvordan de mektige atlantiderne fornyet livet sitt i Amentis haller, hvor livets elv renner evig videre.

Han beskrev også hvordan han selv tusen ganger hadde fulgt den mørke veien ned til Amenti og vendt tilbake til jordens overflate med fornyet styrke og makt.

Her får vi vite hvordan han opprinnelig lærte å finne veien dit.

Det interessante er at Thoth beskriver Amenti som en underverden, samtidig som det er et sted hvor livgivende Lys finnes.

I tavle 2 får vi en nærmere beskrivelse av Amentis haller, som befinner seg dypt under jorden.

Der finnes Livets blomst, med en mektig lysstråle som gir liv, styrke og kraft til dem som kommer nær den.

Thoth beskriver også hvordan Lysets barn kan opprettholde sine fysiske legemer gjennom lange tidsrom ved hjelp av den livgivende kraften i Amenti.

Dermed blir det tydelig at Amenti ikke bare kan forstås som et vanlig dødsrike.

Det fremstilles som et sted hvor høyt utviklede bevisstheter har tilgang til kunnskap og krefter som gjør det mulig å overskride den vanlige fysiske livssyklusen.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan Amenti representere et møtested mellom den fysiske verden og andre tilstander av bevissthet.

Det interessante er at beskrivelsene inneholder både fysiske og ikke-fysiske forhold.

Thoth forteller om konkrete veier, porter og haller under jorden. Samtidig beskriver han hvordan sjeler kan forlate sine legemer og bevege seg uavhengig av den fysiske formen.

Dette åpner for muligheten for at Amenti både er et geografisk sted og et område hvor forskjellige bevissthetstilstander kan møtes.

Men vi bør ikke uten videre identifisere Amenti med Det store åndelige plan. Beskrivelsene antyder snarere at Amenti kan ha en særlig funksjon som forbindelsesledd mellom forskjellige eksistensformer.

Thoth forteller også at den store kongen sitter på sin mektige trone i Amenti.

Dette antyder at stedet har en bestemt orden og ledelse.

I de foregående versene har Mesteren vært den som har undervist og veiledet Thoth. Det er derfor nærliggende å undersøke om den store kongen er den samme Mesteren, eller en annen høyt utviklet bevissthet med myndighet i Amenti.

Verset gir oss ennå ikke grunnlag for å avgjøre dette.

I det neste verset forteller Thoth at han bøyer seg foran Livets mestere og Dødens mestere og mottar Livets nøkkel.

Dermed får vi også en mulig forklaring på hvorfor kunnskapen om veien til Amenti var så viktig.

Det var her Thoth skulle få tilgang til en undervisning som gjorde ham i stand til å frigjøre seg fra dødens vanlige begrensninger.

Slik markerer verset overgangen fra Thoths lange forberedelse i templet til en ny fase hvor han blir innviet i Amentis mysterier og får tilgang til en langt større forståelse av livet og døden.


18

Deep I bowed in homage before the Lords of Life and the Lords of Death, receiving as my gift the Key of Life.

Dypt bukket jeg i ærbødighet foran Livets mestere og Dødens mestere, idet jeg mottok Livets nøkkel som gave.

Thoth forteller hvordan han bøyde seg i ærbødighet foran Livets mestere og Dødens mestere og mottok Livets nøkkel som gave.

Dette er et avgjørende øyeblikk i hans utvikling.

Gjennom lange tidsaldre hadde han studert de eldgamle mysteriene, utviklet sin visdom og gradvis nærmet seg lyset fra den store ilden.

Deretter hadde Mesteren lært ham veien til Amenti, hvor han nå fikk adgang til en kunnskap som synes å ha gitt ham en langt større forståelse og kontroll over livet og døden.

Det interessante er at Thoth bøyer seg foran både Livets mestere og Dødens mestere.

Vi betrakter vanligvis livet og døden som motsetninger. Livet forbindes med eksistens, vekst og utvikling, mens døden markerer avslutningen på den fysiske tilværelsen.

Men gjennom tavlene beskriver Thoth en virkelighet hvor den individuelle bevisstheten fortsetter sin eksistens selv om den fysiske formen opphører.

Innenfor denne forståelsen blir døden ikke nødvendigvis slutten på livet, men en overgang mellom forskjellige eksistensformer.

Livets og Dødens mestere kan dermed representere kunnskapen om de lovene som styrer både opprettholdelsen av den fysiske formen og overgangen fra én form til en annen.

Vi har tidligere diskutert hvordan menneskets utvikling foregår gjennom forskjellige sykluser, hvor fødsel og død inngår som deler av en større sammenheng.

Den vanlige døden avslutter en fysisk eksistensform, men ikke nødvendigvis den utviklingssyklusen bevisstheten befinner seg i.

Gjennom nye inkarnasjoner kan bevisstheten fortsette å tilegne seg erfaring, kunnskap og visdom.

Men Thoth forteller også om en annen mulighet.

Allerede i begynnelsen av tavlen beskriver han hvordan de mektige atlantiderne fornyet livet sitt i Amentis haller fra eon til eon.

Han hadde selv gjentatte ganger fulgt den mørke veien ned til Amenti og vendt tilbake med fornyet styrke og makt.

Livets nøkkel kan derfor ha forbindelse med kunnskapen som gjør det mulig å opprettholde og fornye livet i den samme fysiske kroppen, fremfor å måtte gjennomgå den vanlige syklusen med død og ny fødsel.

Dette gir oss også en viktig forbindelse til tavle 13, hvor Thoth beskriver hvordan de store mesterne kan beherske forholdet mellom livet, døden og den fysiske formen.

Der knytter han opprettholdelsen av livet til kunnskap om polaritet og balansen mellom de kreftene som virker i kroppen.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et grunnleggende medium kan den fysiske kroppen betraktes som en organisert form som opprettholdes gjennom bestemte lovmessige prosesser.

Dersom en bevissthet oppnår tilstrekkelig kunnskap om disse prosessene, kan den innenfor Thoths modell tenkes å få større kontroll over både opprettholdelsen og oppløsningen av den fysiske formen.

Men vi bør ikke automatisk anta at Livets nøkkel bare handler om å forlenge livet i en biologisk kropp.

Den kan også omfatte kunnskap om hvordan bevisstheten frigjør seg fra kroppens begrensninger og fortsetter sin eksistens på andre plan.

Dette er særlig interessant i lys av vår forståelse av overgangen fra Det store fysiske plan til Det store åndelige plan.

Vi har tidligere diskutert at menneskets utvikling ikke bare innebærer stadig flere inkarnasjoner, men også muligheten for å nå en tilstand hvor den vanlige fysiske livssyklusen ikke lenger er nødvendig.

En slik overgang kan innebære at bevisstheten har oppnådd tilstrekkelig kunnskap og visdom til å eksistere uavhengig av den fysiske formen.

Livets nøkkel kan derfor representere en viktig del av den kunnskapen som gjør denne overgangen mulig.

Det interessante er også at Thoth mottar nøkkelen som en gave.

Han har gjennomgått en lang utvikling og tilegnet seg omfattende visdom, men den avgjørende kunnskapen blir nå gitt ham av mesterne.

Dette kan antyde at bestemte mysterier først blir tilgjengelige når bevisstheten har nådd den nødvendige modenheten.

Innenfor vår modell om mennesket som et dynamisk filter kan dette bety at utviklingen gradvis gjør bevisstheten i stand til å motta og forstå kunnskap som tidligere lå utenfor dens rekkevidde.

Den siste delen av prosessen kan dermed innebære både egen utvikling og undervisning fra bevisstheter som allerede har gått veien.

Men Thoths fortelling gjelder ikke nødvendigvis bare ham selv.

Gjennom tavlene beskriver han hvordan alle mennesker har muligheten til å utvikle seg mot høyere tilstander av Lys.

Han ble selv undervist av Mesteren, men valgte senere å bli en lærer for menneskene og lede dem fremover og oppover.

Innenfor denne forståelsen kan også vi en gang nå det utviklingsstadiet hvor Livets nøkkel blir tilgjengelig.

Andre bevisstheter har gått veien før oss, og andre vil følge etter.

Slik inngår vi alle i en større strøm av bevisstheter som gjennom erfaring, kunnskap og visdom utvikler seg fra mørket mot Lyset, fra kaos mot orden.

Livets nøkkel kan dermed forstås som et uttrykk for at Thoth har nådd et stadium hvor han begynner å beherske lovene som styrer livet og døden, og dermed får muligheten til å fortsette sin utvikling uten å være underlagt den vanlige menneskelige livssyklusen.


19

Free was I of the Halls of Amenti, bound not by death to the circle of life. Far to the stars I journeyed until space and time became as naught.

Fri adgang hadde jeg til Amentis haller, ikke bundet av døden til livets sirkel. Langt ut blant stjernene reiste jeg, til rom og tid ble som intet.

Thoth forteller at han nå hadde fri adgang til Amentis haller og ikke lenger var bundet av døden til livets sirkel. Han kunne reise langt ut blant stjernene, inntil rom og tid ble som intet.

Dette er et avgjørende vendepunkt i fortellingen om hans utvikling.

Vi har fulgt Thoth fra oppveksten i Atlantis, hvor han som barn ble undervist av sin far, Thotme. Senere vokste visdommens ild i hans indre, og han ble ført frem for Mesteren for å motta undervisning gjennom lange tidsaldre.

Til slutt lærte han veien til Amenti og mottok Livets nøkkel.

Nå får vi vite noe om hvilken frihet denne utviklingen hadde gitt ham.

Thoth var ikke lenger bundet av døden til den vanlige livssyklusen. Han kunne fortsette sin eksistens uten nødvendigvis å måtte gjennomgå død og nye inkarnasjoner.

Dette betyr ikke at han hadde opphørt å eksistere i en fysisk kropp. Tidligere i tavlen har han beskrevet hvordan han gjentatte ganger vendte tilbake fra Amenti med fornyet styrke og makt.

Det synes snarere som om han hadde oppnådd en større frihet til å bestemme hvordan og hvor lenge han ville opprettholde sin fysiske eksistens.

I tavle 13 beskriver Thoth hvordan de store mesterne kan opprettholde sine legemer og velge hvordan de vil bevege seg mellom forskjellige eksistensformer.

Vi får dermed et bilde av en utvikling hvor bevisstheten gradvis frigjør seg fra begrensningene som tidligere bestemte dens eksistens.

Det interessante er at Thoth også forteller om reiser langt ut blant stjernene.

Han beskriver ikke bare en frigjøring fra døden, men også en tilstand hvor rom og tid etter hvert ble som intet.

Innenfor vår forståelse av Ånd som det grunnleggende mediet for all eksistens kan dette innebære at den individuelle bevisstheten har utviklet evnen til å bevege seg uavhengig av de begrensningene som gjelder for den fysiske kroppen.

Vi har tidligere diskutert hvordan bevisstheten gradvis kan utvikle seg fra å være sterkt bundet til den biologiske eksistensen, til å bli stadig mer selvstendig i forhold til den.

På denne veien vil både kunnskap, visdom og erfaring bidra til at bevisstheten kan uttrykke stadig høyere tilstander av Lys.

Vi kan forstå dette som en strøm av bevisstheter som beveger seg gjennom forskjellige utviklingsstadier, fra de enkleste formene for organisert liv mot stadig større innsikt og frihet.

Noen har gått veien før oss. Andre følger etter.

Thoth er et eksempel på en bevissthet som ifølge fortellingen selv gjennomgikk denne utviklingen. Han begynte som barn i Atlantis, mottok undervisning og nådde etter hvert en tilstand hvor han ikke lenger var bundet av døden på samme måte som vanlige mennesker.

I dag kjenner vi Thoth først og fremst som en guddom fra det gamle Egypt. Innenfor fortellingen i Emerald Tablets møter vi imidlertid også et annet bilde: et menneske som utviklet seg gjennom undervisning, erfaring og søken etter visdom.

Dette gir oss et viktig perspektiv på mytene om gudene.

Innenfor vår modell kan noen av disse fortellingene tenkes å bevare minner om høyt utviklede bevisstheter som tidligere har levd blant menneskene.

Det betyr ikke at alle mytologiske gudeskikkelser nødvendigvis var mennesker som hadde nådd et høyere utviklingsstadium. Men Thoths egen fortelling åpner for at slike skikkelser kan ha en annen opprinnelse enn vi vanligvis forestiller oss.

Det interessante er også at han senere valgte å bli en lærer for menneskene.

Han hadde selv mottatt undervisning fra bevisstheter som hadde gått veien før ham, og ønsket nå å hjelpe andre med å oppnå den samme innsikten og friheten.

Slik kan kunnskap og visdom videreføres gjennom generasjoner og mellom forskjellige utviklingsnivåer.

Innenfor denne forståelsen har også vi en plass i den større strømmen av bevissthet.

Gjennom vår utvikling kan vi gradvis nærme oss de tilstandene Thoth beskriver. Livets nøkkel fremstår dermed ikke nødvendigvis som et privilegium forbeholdt én bestemt skikkelse, men som en kunnskap som kan bli tilgjengelig når bevisstheten har nådd den nødvendige modenheten.

Dette gir oss også et annet perspektiv på jordens betydning.

Dersom den fysiske tilværelsen er en viktig del av bevissthetens utvikling, er jorden ikke bare et sted hvor biologiske organismer kjemper for å overleve. Den er også et sted hvor bevisstheten gjennom livet kan tilegne seg erfaringer og utvikle sine egenskaper.

Innenfor modellen vår er den fysiske verden en del av den samme Ånd som de høyere eksistensplan.

Det betyr at forholdet mellom mennesket og naturen får en dypere betydning. Når vi ødelegger livsgrunnlaget gjennom forurensning og hensynsløs utnyttelse av naturressursene, påvirker vi også betingelsene for den utviklingen som finner sted her.

Den moderne vitenskapen beskriver utviklingen av materie, liv og bevissthet gjennom fysiske og biologiske prosesser. Den har derimot ikke etablert at disse prosessene er uttrykk for en universell strøm av bevissthet i Ånd.

Dette er en grunnleggende forskjell mellom den etablerte vitenskapelige forståelsen og modellen vi undersøker gjennom Thoths undervisning.

Innenfor vår modell kan de fysiske prosessene betraktes som uttrykk for en dypere virkelighet, hvor Ånd gjennom forskjellige tilstander gir opphav til de formene vi kjenner.

Dersom denne forståelsen er riktig, vil bevissthetens utvikling kunne fortsette langt utover den biologiske tilværelsen.

Vi får dermed en mulig forbindelse mellom livets enkleste former, menneskets utvikling og de høyt utviklede bevissthetene som Thoth beskriver.

Det mest interessante er likevel at Thoth ikke fremstår som ferdig utviklet når han mottar Livets nøkkel.

Selv etter å ha oppnådd frihet fra dødens vanlige begrensninger fortsatte han sin søken etter kunnskap.

I det neste verset forteller han at han etter sine omfattende reiser vendte oppmerksomheten mot menneskenes hjerter, hvor han oppdaget enda større mysterier.

Dette antyder at frigjøringen fra den fysiske livssyklusen ikke er slutten på bevissthetens utvikling, men begynnelsen på nye muligheter.

Slik beskriver Thoth en utviklingsvei hvor mennesket gjennom kunnskap og visdom gradvis oppnår større frihet, inntil det ikke lenger er bundet av døden til livets sirkel og kan utforske tilværelsen langt utover den fysiske verdens vanlige begrensninger.


20

Then having drunk deep of the cup of wisdom, I looked into the hearts of men and there found I greater mysteries and was glad. For only in the Search for Truth could my Soul be stilled and the flame within be quenched.

Etter å ha drukket dypt av visdommens beger, så jeg inn i menneskenes hjerter, og der fant jeg større mysterier og ble glad. For bare gjennom søken etter sannhet kunne min sjel finne ro og min indre flamme bli tilfreds.

Thoth forteller at han hadde drukket dypt av visdommens beger. Han hadde mottatt Livets nøkkel, frigjort seg fra dødens binding til livets sirkel og reist langt ut blant stjernene, inntil rom og tid ble som intet.

Likevel var det først da han vendte oppmerksomheten mot menneskenes hjerter, at han oppdaget enda større mysterier.

Dette er en interessant vending i fortellingen.

Gjennom de foregående versene har Thoth beskrevet en utvikling hvor han gradvis oppnådde større kunnskap om skapelsens lover. Han lærte å beherske livet og døden og fikk tilgang til eksistenstilstander som vanlige mennesker ennå ikke hadde nådd.

Men etter å ha utforsket universets vidder oppdaget han at menneskenes indre rommet mysterier som var enda større.

Dette kan antyde at bevisstheten selv er et av skapelsens mest grunnleggende mysterier.

Vi har tidligere diskutert mennesket som en sammensatt skapning med en fysisk, en mental og en åndelig side.

Den biologiske bevisstheten er nært knyttet til kroppens overlevelse og behov, mens den åndelige bevisstheten innenfor vår modell har sin opprinnelse i det store hav av Lys.

Det mentale fungerer som et mellomledd mellom disse sidene og kan rette oppmerksomheten både mot den fysiske verden og mot menneskets indre åndelige natur.

Når Thoth forteller at han så inn i menneskenes hjerter, kan dette derfor forstås som en undersøkelse av menneskets indre liv, hvor tanker, følelser, vilje og åndelig bevissthet møtes.

Hjertet behøver her ikke å vise til det fysiske organet alene. Det kan også representere sentrum for menneskets følelsesliv og indre bevissthet.

Innenfor vår forståelse av Ånd som medium har vi tidligere beskrevet mennesket som en portal for Lyset.

Gjennom våre tanker, følelser og handlinger kan vi påvirke hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk gjennom oss.

Vi har også brukt radioanalogien, hvor bevisstheten fungerer som et dynamisk filter som gjennom erfaring, kunnskap og visdom gradvis endrer hvilke deler av Åndens kunnskapsspekter den kan motta.

Det interessante er at dette ikke bare handler om å samle mer informasjon.

Gjennom vår utvikling forandrer vi også selve mottakeren.

Bevisstheten tilegner seg nye erfaringer og utvikler evnen til å forstå sammenhenger som tidligere lå utenfor dens rekkevidde.

Dermed kan menneskets indre romme et mysterium som er minst like omfattende som det ytre universet.

Begge kan være uttrykk for den samme grunnleggende Ånd, men gjennom forskjellige former og tilstander.

Dette gir oss en mulig forbindelse til det hermetiske prinsippet «som ovenfor, så nedenfor».

Dersom de samme grunnleggende lovene virker både i universet og i mennesket, kan en dypere forståelse av menneskets bevissthet samtidig gi innsikt i skapelsens større sammenhenger.

Det er derfor interessant at Thoth fant glede i oppdagelsen av disse mysteriene.

Han hadde nådd en tilstand hvor han kunne bevege seg langt ut blant stjernene, men oppdagelsen av menneskets indre åpnet et nytt område for hans søken.

Dette forteller oss noe viktig om forholdet mellom visdom og sannhet.


21

Down through the ages I lived, seeing those around me taste of the cup of death and return again in the light of life.

Gjennom tidsaldrene levde jeg og så dem rundt meg smake av dødens beger og igjen vende tilbake i livets lys.

Thoth forteller hvordan han levde gjennom lange tidsaldre, mens menneskene rundt ham døde og senere vendte tilbake til livet.

I de foregående versene har han beskrevet hvordan han mottok Livets nøkkel i Amenti og dermed ble frigjort fra dødens binding til livets sirkel.

Nå får vi et tydeligere bilde av hva denne frigjøringen innebar.

Mens Thoth fortsatte sin eksistens gjennom tidsaldrene, gjennomgikk menneskene omkring ham den vanlige syklusen med fødsel, liv, død og ny inkarnasjon.

Det interessante er at han beskriver døden som å smake av et beger, etterfulgt av en tilbakevending i livets lys.

Dette antyder at døden ikke er slutten på bevissthetens eksistens, men en overgang hvor den fysiske formen opphører og bevisstheten senere vender tilbake gjennom en ny form.

Vi har tidligere diskutert hvordan mennesket kan forstås som en sammensatt skapning med en fysisk kropp, en mental side og en åndelig bevissthet.

Innenfor vår modell er den åndelige bevisstheten ikke begrenset til den biologiske kroppen, men har sin opprinnelse i det store hav av Lys.

Når kroppen dør, opphører dens biologiske funksjoner, men den åndelige bevisstheten kan fortsette sin eksistens og senere tre inn i en ny fysisk form.

Slik kan den individuelle bevisstheten gjennomgå en rekke inkarnasjoner og gradvis tilegne seg erfaring, kunnskap og visdom.

Hver inkarnasjon gir nye muligheter for utvikling.

I tavle 13 beskriver Thoth hvordan bevisstheten kan bevege seg gjennom forskjellige liv, og hvordan de store mesterne kan lære å bevare minnene fra tidligere eksistenser.

Dette gir oss en viktig forbindelse til spørsmålet om hva som skjer med erfaringene når et menneske dør.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan erfaringene fortsatt være bevart, selv om den nye kroppens biologiske bevissthet ikke umiddelbart har tilgang til dem.

Vi kan sammenligne dette med vår radioanalogi.

Kunnskapen kan fortsatt eksistere i mediet, mens den enkelte mottaker bare har tilgang til de delene den er i stand til å motta.

Når en bevissthet utvikler seg, kan den gradvis få større tilgang til erfaringer og kunnskap som tidligere lå utenfor dens rekkevidde.

Det betyr at en ny inkarnasjon ikke nødvendigvis innebærer at utviklingen begynner på nytt.

Selv om mennesket ikke husker sine tidligere liv, kan erfaringene ha bidratt til å forandre bevissthetens egenskaper og dermed påvirke dens videre utvikling.

Dette passer med vår forståelse av livets sykluser som en bevegelse fra de lavere fysiske eksistensformene mot stadig høyere tilstander av Lys.

Den vanlige døden avslutter den fysiske formen, men ikke nødvendigvis den større utviklingssyklusen individet befinner seg i.

Gjennom gjentatte inkarnasjoner kan bevisstheten fortsette sin utvikling inntil den når en tilstand hvor den ikke lenger er bundet til den vanlige syklusen med fødsel og død.

Thoth beskriver seg selv som en som allerede hadde nådd et slikt stadium.

Han kunne leve videre gjennom tidsaldrene og betrakte hvordan menneskene rundt ham døde og vendte tilbake til livet.

Det er likevel viktig å skille mellom å fornye livet i den samme kroppen og å vende tilbake gjennom en ny inkarnasjon.

Thoth har tidligere fortalt hvordan han selv gjentatte ganger vendte tilbake fra Amenti med fornyet styrke og makt. Dette beskriver en videreføring av hans eksisterende inkarnasjon.

Menneskene omkring ham synes derimot å gjennomgå den vanlige syklusen hvor én fysisk eksistens avsluttes og en ny begynner.

Vi får dermed et bilde av to forskjellige forhold til livet og døden.

Den ene bevisstheten er fortsatt bundet til den gjentatte syklusen med fødsel og død, mens den andre har oppnådd kunnskap og evner som gjør det mulig å fortsette sin eksistens uten å være underlagt de samme begrensningene.

Dette betyr ikke nødvendigvis at Thoth hadde nådd slutten på sin egen utvikling.

Som vi har sett i de foregående versene, fortsatte han å søke etter visdom og sannhet selv etter at han hadde mottatt Livets nøkkel.

Frigjøringen fra dødens binding kan dermed forstås som en viktig overgang, men ikke som slutten på bevissthetens utviklingsvei.

Slik beskriver Thoth livet og døden som deler av en større prosess, hvor den individuelle bevisstheten gjennom gjentatte eksistenser gradvis utvikler seg mot høyere tilstander av Lys, inntil den en gang kan oppnå den samme friheten som Thoth selv hadde fått.


22

Gradually from the Kingdoms of Atlantis passed waves of consciousness that had been one with me, only to be replaced by spawn of a lower star.

Gradvis forsvant fra kongedømmene i Atlantis bølger av bevissthet som hadde vært ett med meg, kun for å bli erstattet av bølger fra en lavere stjerne.

Thoth forteller at bølger av bevissthet som tidligere hadde vært ett med ham, gradvis forlot kongedømmene i Atlantis og ble erstattet av bølger fra en lavere stjerne.

Her får vi en mulig forklaring på begynnelsen til Atlantis' fall. Menneskene som hadde utviklet en høy grad av visdom og forståelse av lovene, ble gradvis erstattet av bevisstheter på et lavere utviklingsnivå.

Dette kan ha bidratt til at kunnskapen og evnen til å etterleve lovene gradvis ble svekket. I de påfølgende versene forteller Thoth hvordan atlantidernes tanker vendte seg mot mørket, inntil Mesteren grep inn.

Vi finner en viktig parallell i tavle 12, vers 10, hvor Thoth beskriver hvordan mennesket har reist seg og falt, mens nye bølger av bevissthet stadig strømmer fra den store avgrunnen mot solen som er deres mål.

Dette kan forstås som en kontinuerlig utviklingsprosess hvor forskjellige bølger av bevissthet passerer gjennom den menneskelige eksistensformen på sin vandring fra mørket mot Lyset.

Mennesket er dermed bare ett stadium på en langt større reise. Noen bevisstheter har gått veien før oss, mens andre følger etter.

I tavle 11, vers 20, sammenlignes bevissthetens sykluser med barn på forskjellige utviklingstrinn, som alle kommer fra den samme kilden og vender tilbake til den.

Dette styrker forståelsen av at forskjellene mellom bevissthetsbølgene først og fremst kan handle om utviklingsnivå.

Uttrykket «en lavere stjerne» er imidlertid fortsatt åpent for tolkning. Det kan vise til en annen kosmisk opprinnelse, et lavere utviklingsnivå eller begge deler.

Innenfor vår modell om Ånd som medium er alle disse bevissthetene uttrykk for den samme grunnleggende virkeligheten, men befinner seg på forskjellige stadier av utviklingen.

Det interessante er at et samfunn dermed kan oppleve åndelig tilbakegang selv om bevissthetens samlede utvikling fortsetter. Når én bølge beveger seg videre, kan en ny overta og begynne sin egen utvikling gjennom menneskestadiet.

Atlantis' fall kan i dette perspektivet ses i sammenheng med de store sykliske bevegelsene av bevissthet, hvor stadig nye generasjoner trer inn på scenen.

Vi er selv en del av en slik bølge, på vandring fra kaos mot orden og fra mørket mot Lyset.


23

In obedience to the law, the word of the Master grew into flower. Downward into the darkness turned the thoughts of the Atlanteans, Until at last in this wrath arose from his AGWANTI, the Dweller, speaking The Word, calling the power.

I lydighet mot loven blomstret Mesterens ord. Mot mørket vendte atlantidernes tanker seg, inntil Mesteren, i sin vrede, steg frem fra sin Agwanti, uttalte Ordet og påkalte kraften.

Thoth beskriver hvordan atlantidernes tanker gradvis vendte seg mot mørket, inntil Mesteren grep inn og påkalte kraften gjennom Ordet.

Dette viderefører det foregående verset, hvor bølger av bevissthet som hadde vært ett med Thoth, gradvis forlot Atlantis og ble erstattet av bølger fra en lavere stjerne.

Vi får dermed et mulig bilde av hvordan Atlantis' åndelige tilbakegang utviklet seg. Menneskene mistet gradvis forståelsen av lovene og vendte oppmerksomheten bort fra Lyset.

Innenfor vår modell kan dette også sees i sammenheng med de store kosmiske syklusene, hvor forskjellige krefter til ulike tider får større innflytelse på menneskets bevissthet.

Det store år, presesjonssyklusen på omtrent 26 000 år, kan være én slik rytme. Vi har tidligere diskutert muligheten for at skiftende astronomiske forhold påvirker betingelsene for menneskets åndelige utvikling. En slik påvirkning er imidlertid en hypotese innenfor vår modell, ikke en etablert vitenskapelig sammenheng.

Det interessante er at Mesteren griper inn gjennom Ordet.

Hva er Ordet, og hvordan kan det frembringe kraft?

I tavle 5, vers 11–15, beskriver Thoth hvordan Mesteren former et tempel fra Ether ved hjelp av Ordet og de bildene han skaper i sitt sinn.

Dette antyder en forbindelse mellom bevissthet, intensjon, vilje og skapende kraft.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et altgjennomtrengende medium kan Ordet representere en virksom intensjon som påvirker mediet og frembringer en bestemt virkning. Viljens styrke kan tenkes å ha betydning for hvor kraftfullt denne intensjonen kommer til uttrykk.

Vi kan sammenligne dette med en bølge hvor amplituden uttrykker styrken, men sammenligningen er foreløpig en metafysisk modell, ikke en påvist fysisk mekanisme.

Vi finner også en interessant parallell i Johannesevangeliet 1:1, hvor Ordet beskrives som et grunnleggende skapende prinsipp.

Mesteren handler imidlertid ikke uavhengig av loven. Thoth understreker at hans ord blomstrer i lydighet mot den.

Dette kan innebære at selv de høyest utviklede bevissthetene må handle i samsvar med skapelsens grunnleggende lover.

Når Mesteren nå uttaler Ordet og påkaller kraften, innledes hendelsene som fører til Atlantis' undergang. I tavle 5 beskrives også hvordan atlantidernes misbruk av kunnskap bidro til katastrofen.

Verset knytter dermed sammen to grunnleggende prinsipper: Menneskets bevissthet og handlinger har konsekvenser, og skapende kraft må anvendes i samsvar med loven.


24

Deep in Earth's heart, the sons of Amenti heard, and hearing, directing the changing of the flower of fire that burns eternally, changing and shifting, using the LOGOS, until that great fire changed its direction.

Dypt i hjertet av jorden lyttet Amentis sønner, og mens de lyttet, dirigerte de endringene i ildens blomst som brenner evig, stadig skiftende og foranderlig, ved hjelp av Logos, inntil Den store ilden forandret sin retning. 

Mesteren har uttalt Ordet og påkalt kraften. Dypt i jordens indre hører Amentis sønner hans befaling og griper inn ved å påvirke ildens blomst gjennom Logos. Resultatet blir at den store ilden forandrer retning.

Dette er en viktig beskrivelse av hvordan skapende kraft kan anvendes innenfor Thoths undervisning.

I tavle 13, vers 6–7, beskrives Livets blomst som kilden til den ånden som opprettholder jordens form. Ånden strømmer gjennom jorden på samme måte som den strømmer gjennom menneskets kropp, gir liv og bidrar til å forme og opprettholde den fysiske eksistensen.

Dette antyder at ildens blomst har en grunnleggende funksjon i jordens livsprosesser.

I verset vi nå undersøker, får vi vite at Amentis sønner kan påvirke denne kraften gjennom Logos.

Vi har tidligere diskutert Ordet som et skapende prinsipp, hvor en intensjon danner grunnlaget for en årsak som fører til en virkning.

Innenfor vår modell om Ånd som medium kan Logos representere den organiserende eller styrende intensjonen som gjør det mulig å påvirke Åndens tilstand og dermed dens uttrykk i den fysiske verden.

Det interessante er at Amentis sønner ikke beskrives som skapere av ilden. De påvirker en kraft som allerede eksisterer og brenner evig.

Dette kan innebære at selv høyt utviklede bevisstheter ikke skaper kraften fra intet, men behersker lovene som gjør det mulig å styre dens virkning.

Vi finner en parallell i tavle 5, hvor Mesteren former et tempel fra Ether gjennom Ordet og sine mentale bilder.

Her får den samme mulige mekanismen langt større konsekvenser.

Når den store ilden forandrer retning, innledes en omveltning som i de neste versene fører til Atlantis' undergang.

Slik viser verset hvordan Ordet, Logos og den evige ilden kan inngå i en sammenhengende skapende prosess, hvor bevissthetens intensjon gjennom lovmessig anvendelse av kraft kan forandre den fysiske verden.


25

Over the world then broke the great waters, drowning and sinking, changing Earth's balance until only the Temple of Light was left standing on the great mountain on UNDAL still rising out of the water; some there were who were living, saved from the rush of the fountains.

Over jorden skyllet så de store vannmassene, druknet og senket alt, og forandret jordens balanse, inntil bare Lysets tempel sto igjen på det store fjellet på Undal, som fremdeles raget over vannet. Noen hadde overlevd, reddet fra de voldsomme vannmassene.

Thoth beskriver den store katastrofen som rammet Atlantis. Enorme vannmasser skyllet over jorden, landområder sank i havet, og jordens balanse ble forandret. Til slutt sto bare Lysets tempel igjen på et høyt fjell på Undal, hvor noen mennesker hadde overlevd.

I de foregående versene har vi sett hvordan atlantidernes tanker gradvis vendte seg mot mørket, inntil Mesteren grep inn. Gjennom Ordet og Logos fikk Amentis sønner den store ilden til å forandre retning.

Nå får vi vite hvilke konsekvenser dette fikk for den fysiske verden.

Det interessante er at Thoth uttrykkelig forteller at jordens balanse ble forandret. Dette antyder at katastrofen ikke bare skyldtes en lokal oversvømmelse, men en langt mer omfattende forstyrrelse av jordens tilstand.

I tavle 13 beskriver Thoth hvordan jordens form og liv opprettholdes av Åndens strømninger. Vi har tidligere undersøkt hvordan jorden, på samme måte som menneskekroppen, kan forstås som en organisert struktur som opprettholdes gjennom bestemte energimessige forhold.

Innenfor denne modellen kan endringen av den store ildens retning ha forstyrret balansen som opprettholdt jordens fysiske struktur.

Dette åpner for en mulig forbindelse mellom endringer i Åndens tilstand og store geologiske omveltninger. Verset beskriver imidlertid ikke den konkrete fysiske mekanismen.

Vi finner en viktig parallell i tavle 5, vers 59, hvor Thoth forteller at Atlantis sank under havets bølger, og at alle øyene ble ødelagt med unntak av Unal og deler av området hvor Mesterens sønner oppholdt seg.

Dette bekrefter at katastrofen innenfor fortellingen rammet store deler av Atlantis, samtidig som enkelte områder og mennesker overlevde.

Det er også nærliggende å sammenligne beretningen med syndflodfortellingene fra Bibelen og andre gamle kulturer. Likhetene er interessante, men innebærer ikke nødvendigvis at alle fortellingene beskriver den samme historiske hendelsen.

Vi bør dessuten skille mellom de sykliske forandringene som kan ha påvirket menneskenes bevissthet, og den katastrofale hendelsen som Thoth nå beskriver. Det store år kan innenfor vår modell være en del av bakgrunnen, men verset gir ikke grunnlag for å knytte selve oversvømmelsen til én bestemt presesjonssyklus.

Det mest bemerkelsesverdige er at katastrofen fremstilles som en konsekvens av Mesterens inngripen etter at atlantiderne hadde vendt seg bort fra loven.

Slik knytter Thoth Atlantis' undergang til forholdet mellom bevissthet, lovmessighet og de kreftene som opprettholder den fysiske verden.


26

Called to me then the Master, saying: Gather ye together my people. Take them by the arts ye have learned of far across the waters, until ye reach the land of the hairy barbarians, dwelling in caves of the desert. Follow there the plan that ye know of.

Da kalte Mesteren på meg og sa: «Samle sammen mitt folk. Før dem med den kunnskapen dere har fått, langt bortenfor vannene, inntil dere når landet hvor de hårete barbarene bor i grotter i ørkenen. Følg der den planen dere kjenner.»

Etter katastrofen som rammet Atlantis, gir Mesteren Thoth i oppdrag å samle de overlevende og føre dem over havet til et land hvor menneskene lever i grotter i ørkenen.

Der skal Thoth følge en plan som allerede er kjent for ham.

Dette er et viktig vendepunkt i fortellingen. Atlantis er ødelagt, men kunnskapen og visdommen som ble bevart gjennom templene, skal ikke gå tapt.

Det interessante er at Mesteren ber Thoth benytte kunnskapen han har tilegnet seg, for å føre menneskene over vannmassene.

I det neste verset får vi vite at de går om bord i Mesterens store fartøy og stiger opp i luften. Dette antyder at atlantiderne hadde tilgang til teknologi eller kunnskap som gjorde det mulig å forflytte seg på måter som var ukjente for menneskene de senere møtte.

Mesteren forteller også at Thoth skal følge en plan han allerede kjenner.

Dette gir oss en forbindelse til vers 15, hvor Thoth ble utvalgt og undervist for å virkeliggjøre Mesterens hensikter, hensikter som ennå lå ufødte i tidens skjød.

Nå begynner vi å se hva disse hensiktene kan ha omfattet.

Thoth skulle ikke bare redde mennesker fra Atlantis, men også videreføre den gamle visdommen til en ny del av verden.

I de følgende versene får vi vite at reisemålet er Khem, det gamle Egypt.

Vi finner en interessant parallell hos Platon, som i dialogen Timaios forteller hvordan den greske statsmannen Solon besøkte Egypt omkring 600 f.Kr. I byen Sais, i Nildeltaet, møtte han prester som fortalte ham om Atlantis og om store katastrofer som hadde rammet menneskeheten i tidligere tidsaldre.

Prestene forklarte at grekerne hadde mistet mye av sin eldste historie gjennom gjentatte ødeleggelser, mens egypterne hadde bevart kunnskapen i sine hellige opptegnelser.

Dette er særlig interessant i lys av Thoths fortelling. Dersom overlevende fra Atlantis brakte kunnskapen sin til Egypt, kan beretningen om Solon representere et langt senere eksempel på hvordan denne kunnskapen ble bevart og videreformidlet gjennom det egyptiske presteskapet.

Innenfor fortellingen møter dermed overlevende fra en høyt utviklet sivilisasjon mennesker som fortsatt lever i grotter og befinner seg på et annet utviklingsstadium.

Dette kan forklare hvordan kunnskap fra Atlantis senere ble overført til Egypt, og hvorfor Thoth fikk en så sentral rolle i utviklingen av den egyptiske kulturen.

En viktig parallell finner vi i tavle 5, hvor Thoth forteller hvordan atlantiderne etter katastrofen ble sendt i forskjellige retninger, slik at visdommen igjen kunne vokse frem blant menneskene når tiden var inne.

Det antyder at kunnskapsoverføringen var del av en større plan som strakte seg over mange generasjoner.

Slik markerer verset overgangen fra Atlantis' undergang til begynnelsen på en ny fase i menneskehetens historie, hvor Thoth og de overlevende får ansvaret for å bevare og videreføre den gamle visdommen.


27

Gathered I then my people and entered the great ship of the Master. Upward we rose into the morning. Dark beneath us lay the Temple. Suddenly over it rose the waters. Vanished from Earth, until the time appointed, was the great Temple.

Da samlet jeg mitt folk og trådte inn i Mesterens store skip. Oppover steg vi inn i morgenen. Mørkt lå templet under oss. Plutselig steg vannmassene opp over det. Forsvunnet fra jorden, inntil den fastsatte tiden, var det store templet.

Thoth forteller hvordan han samlet de overlevende fra Atlantis og førte dem om bord i Mesterens store skip. De steg opp i luften, og fra høyden kunne de se hvordan vannmassene slukte det siste gjenværende tempelet.

Dermed forsvant det store Lysets tempel fra jordens overflate.

Det interessante er at Thoth beskriver et fartøy som kunne stige opp fra bakken og føre menneskene over store avstander.

I tavle 5, vers 63–67, får vi en mer utførlig beskrivelse av den samme hendelsen. Der omtaler Thoth fartøyet uttrykkelig som et romskip. Han forteller også at han brakte med seg opptegnelsene fra Atlantis og forskjellige redskaper som han senere skulle benytte i Egypt.

Dette er en viktig opplysning innenfor vår Atlantis-hypotese. Ifølge fortellingen hadde atlantiderne tilgang til avansert teknologi eller kunnskap som gjorde luftfart mulig.

Men verset inneholder også et annet mysterium.

Thoth sier at tempelet forsvant fra jorden «inntil den fastsatte tiden».

Dette antyder at tempelets forsvinning ikke nødvendigvis skulle være endelig.

I tavle 5 beskrives hvordan Mesteren skapte tempelet fra Ether gjennom Ordet og sine mentale bilder. Det var dermed ikke en vanlig bygning, men en struktur som ifølge fortellingen var frembrakt gjennom beherskelsen av skapelsens grunnleggende lover.

Vi bør derfor holde åpent om tempelet bare ble oversvømt, eller om det også gjennomgikk en annen form for forandring.

Den fastsatte tiden kan vise til en fremtidig fase hvor tempelet igjen skal bli tilgjengelig. Dette kan ha forbindelse med de store kosmiske syklusene og tidspunktet da menneskene på nytt er klare til å motta den gamle visdommen.

I tavle 14 beskriver Thoth hvordan mysteriene skal bevares gjennom mørkets tidsaldre, frem til hjulet snur.

Det finnes dermed en mulig sammenheng mellom tempelets forsvinning og den langsiktige planen for bevaringen av kunnskapen.

Samtidig må vi merke oss at Thoth ikke uttrykkelig sier at tempelet skal stige fysisk opp av havet igjen. Han sier at det er forsvunnet frem til en fastsatt tid.

Det mest interessante er at Atlantis' undergang ikke førte til at all kunnskapen gikk tapt. Thoth og de overlevende tok den med seg videre til Egypt, hvor en ny fase av undervisningen skulle begynne.

Slik beskriver verset både avslutningen på Atlantis' historie og overføringen av den gamle visdommen til en ny sivilisasjon.


28

Fast we fled toward the sun of the morning, until beneath us lay the land of the children of KHEM. Raging, they came with cudgels and spears, lifted in anger seeking to slay and utterly destroy the Sons of Atlantis.

Raskt flyktet vi mot morgensolen, inntil landet til Khems barn lå under oss. Rasende kom de mot oss med køller og spyd, hevet i sinne for å drepe og tilintetgjøre Atlantis' sønner.

Thoth forteller hvordan de overlevende fra Atlantis flyktet mot morgensolen og nådde landet Khem, det gamle Egypt. Her ble de møtt av mennesker som kom rasende mot dem, bevæpnet med køller og spyd.

Innenfor fortellingen lå Atlantis i Atlanterhavet. Når Thoth beskriver at de reiste mot morgensolen, innebærer det at de beveget seg østover, i retning Egypt.

Dette er et viktig geografisk holdepunkt i vår undersøkelse av Atlantis.

Vi ser også hvordan mennesker på svært forskjellige utviklingsstadier eksisterte samtidig.

Atlantiderne hadde ifølge Thoth omfattende kunnskap om skapelsens lover og behersket krefter som gjorde det mulig å fly gjennom luften. Menneskene i Khem beskrives derimot som grotteboere bevæpnet med enkle våpen.

Forskjellen i teknologi og kunnskap var dermed betydelig. Det forteller imidlertid ikke nødvendigvis hvor langt de enkelte menneskenes åndelige bevissthet hadde utviklet seg.

Det interessante er også hvordan menneskene i Khem reagerte.

Da de fremmede ankom, ble de møtt med frykt og fiendtlighet. Dette kan forstås som en naturlig reaksjon på en hendelse de manglet kunnskap til å forklare.

I de neste versene får vi vite hvordan Thoth anvendte sin kunnskap for å stanse angrepet og deretter forsøkte å skape fred.

Innenfor vår Atlantis-hypotese markerer denne hendelsen begynnelsen på overføringen av atlantisk kunnskap til Egypt.

Thoth skulle senere bli kjent i den egyptiske tradisjonen som en guddom forbundet med visdom, skrift og kunnskap, ofte fremstilt med menneskekropp og hodet til en ibisfugl.

Det er interessant å sammenligne denne tradisjonen med fortellingen om Solon, som ifølge Platon besøkte prestene i Sais i Egypt og fikk høre om Atlantis og tidligere katastrofer.

Begge fortellingene knytter Egypt til bevaringen av kunnskap om en fjern fortid. Dette beviser ikke at beretningene har samme historiske opphav, men gir oss en forbindelse som er verdt å undersøke videre.

Slik markerer verset møtet mellom to svært forskjellige kulturer og begynnelsen på Thoths arbeid med å videreføre den gamle visdommen til menneskene i Khem.


29

Then raised I my staff and directed a ray of vibration, striking them still in their tracks as fragments of stone of the mountain.

Da løftet jeg min stav og sendte en stråle av vibrasjoner mot dem, slik at de ble stående urørlige, som steinblokker fra fjellet.

Thoth forteller hvordan han stanset angrepet fra menneskene i Khem ved å løfte staven sin og rette en stråle av vibrasjoner mot dem. Virkningen var at de ble stående fullstendig urørlige.

Dette er en konkret demonstrasjon av den avanserte kunnskapen som ifølge fortellingen var bevart fra Atlantis.

Det interessante er at Thoth beskriver virkningen som et resultat av vibrasjoner. Han benytter ikke våpen som dreper eller ødelegger, men en kraft som midlertidig setter menneskene ut av stand til å bevege seg.

Innenfor vår modell om Ånd som medium kan dette undersøkes som en mulig påvirkning av de kreftene som opprettholder kroppens funksjoner.

Vi har tidligere diskutert hvordan materien kan forstås som forskjellige organiserte tilstander av Ånd, og hvordan resonans og vibrasjon kan være viktige prinsipper for samspillet mellom disse tilstandene.

Dersom Thoth hadde kunnskap om slike sammenhenger, kan staven ha fungert som et redskap for å rette eller konsentrere en bestemt påvirkning mot menneskene.

Dette er en mulig forklaringsmodell. Verset forteller ikke hvilken type vibrasjon som ble benyttet, eller hvordan den påvirket kroppen.

Vi finner en interessant parallell i tavle 5, hvor Thoth beskriver hvordan Mesteren benytter Ordet til å påvirke Ether og frembringe fysiske former.

Begge beretningene antyder at høyt utviklede bevisstheter kan anvende kunnskap om skapelsens lover til å påvirke den fysiske verden.

Det er også verdt å merke seg hvordan Thoth anvender denne kunnskapen.

Selv om menneskene i Khem forsøker å drepe de overlevende fra Atlantis, velger han å stanse dem uten å beskrive noen varig skade.

I det neste verset forteller han at han deretter taler til dem med rolige og fredelige ord.

Dette understreker et viktig prinsipp i fortellingen: Kunnskap gir makt, men visdommen viser seg også gjennom hvordan makten anvendes.

Thoth bruker sin overlegne kraft til å avverge angrepet og skape muligheten for et fredelig møte mellom to svært forskjellige kulturer.


30

Then spoke I to them in words calm and peaceful, telling them of the might of Atlantis, saying we were children of the Sun and its messengers. Cowed I them by my display of magic-science, until at my feet they groveled, when I released them.

Så talte jeg til dem med rolige og fredfulle ord, fortalte dem om Atlantis' makt og sa at vi var Solens barn og dens budbringere. Jeg kuet dem ved å demonstrere min magiske vitenskap, inntil de krøp for mine føtter da jeg løslot dem.

Thoth forteller hvordan han etter å ha stanset angrepet fra menneskene i Khem, talte til dem med rolige og fredfulle ord. Han fortalte om Atlantis' makt og presenterte de overlevende som Solens barn og dens budbringere.

Gjennom sin magiske vitenskap hadde han demonstrert en kraft som menneskene i Khem ikke forsto. Da han løslot dem fra den lammende virkningen, krøp de for føttene hans.

Dette viser den enorme forskjellen i kunnskap og teknologi mellom de to samfunnene. Mens menneskene i Khem angrep med køller og spyd, hadde Thoth kunnskap om krefter som gjorde ham i stand til å stanse dem uten å drepe.

Det er verdt å merke seg at Thoth valgte å bruke sin overlegne makt til å avverge angrepet. Han søkte ikke å utslette motstanderne, men å etablere en situasjon hvor han kunne tale til dem.

Samtidig legger han ikke skjul på at han kuet dem. Menneskene underkastet seg fordi de fryktet kreftene han demonstrerte. Det er derfor viktig å skille mellom denne første underkastelsen og den forståelsen og visdommen han senere ønsket å formidle.

Thoth beskriver også de overlevende fra Atlantis som Solens barn og dens budbringere.

Gjennom tavlene brukes solen og Lyset som uttrykk for høyere tilstander av bevissthet. Det er derfor mulig at betegnelsen viser til deres åndelige tilhørighet og oppgave, snarere enn at de bokstavelig kom fra solen.

I tavle 3 forteller Thoth hvordan han selv valgte å bli en lærer for menneskene og lede dem fremover og oppover, inntil også de kunne bli lys blant menneskene.

Dette gir oss et viktig perspektiv på oppgaven han nå står overfor.

Menneskene i Khem hadde ennå ikke tilgang til den kunnskapen atlantiderne hadde utviklet. Thoths oppgave var å videreføre visdommen og bidra til deres utvikling.

Innenfor vår forståelse av bevissthetens vandring fra mørket mot Lyset vil det alltid finnes noen som har gått veien før oss, og andre som følger etter.

Vi er både elever og lærere.

Den videre utviklingen kan til slutt føre til at mennesket frigjør seg fra den vanlige syklusen med fødsel og død, slik Thoth tidligere har beskrevet gjennom mottakelsen av Livets nøkkel.

Men det begynner med kunnskap, erfaring og en gradvis forandring av bevisstheten.

Slik viser verset forskjellen mellom makt og visdom. Thoth hadde makten til å tvinge menneskene til underkastelse, men hans større oppgave var å hjelpe dem med å utvikle den forståelsen som en gang kunne gjøre dem i stand til å gå den samme veien som ham.


31

Long dwelt we in the land of KHEM, long and yet long again. Until obeying the commands of the Master, who while sleeping yet lives eternally, I sent from me the Sons of Atlantis, sent them in many directions, that from the womb of time wisdom might rise again in her children.

Lenge dvelte vi i landet Khem, ja, lenge og atter lenge. Inntil jeg, i lydighet mot Mesterens befaling, han som selv mens han sover lever evig, sendte Atlantis' sønner fra meg, sendte dem i mange retninger, slik at visdommen en gang i fremtiden igjen kunne vokse frem blant menneskene.

Thoth forteller at de overlevende fra Atlantis oppholdt seg i Egypt gjennom lange tidsrom. Deretter sendte han Atlantis' sønner ut i forskjellige retninger, i lydighet mot Mesterens befaling, slik at den gamle visdommen en gang i fremtiden igjen kunne vokse frem blant menneskene.

Dette viser at overføringen av kunnskap fra Atlantis til Egypt bare var én del av en langt større plan.

I tavle 1, vers 15, fortalte Thoth at Mesteren hadde undervist ham for å virkeliggjøre hensikter som ennå lå ufødte i tidens skjød. Nå ser vi hvordan denne planen gradvis ble satt ut i livet.

Det interessante er at kunnskapen ikke bare skulle bevares i Egypt, men spres til forskjellige deler av verden.

Dette åpner for muligheten for at senere sivilisasjoner kan ha mottatt deler av sin kunnskap gjennom mennesker som opprinnelig kom fra Atlantis.

Vi finner en parallell hos Platon, som forteller hvordan Solon besøkte Egypt og fikk høre om Atlantis fra prestene i Sais. Innenfor vår hypotese kan dette være et eksempel på hvordan den gamle kunnskapen ble bevart gjennom mange generasjoner.

Vi finner også interessante likheter mellom gamle kulturer i forskjellige verdensdeler, blant annet innenfor arkitektur, astronomi, mytologi og religiøse forestillinger.

Allerede i 1882 undersøkte Ignatius Donnelly slike likheter i boken Atlantis: The Antediluvian World. Han argumenterte for at Atlantis kunne ha vært en felles kilde til kunnskap som senere spredte seg til forskjellige sivilisasjoner.

Donnellys arbeid er interessant som en tidlig, omfattende fremstilling av denne hypotesen. Likhetene mellom kulturene beviser imidlertid ikke en felles opprinnelse; de kan også skyldes uavhengig utvikling eller andre former for kontakt.

Et annet viktig poeng er at Mesteren beskrives som en som lever evig, selv mens han sover.

Dette passer med beskrivelsene i tavle 2, vers 8–13, hvor Lysets barn hviler i Amentis haller mens deres fysiske legemer opprettholdes av livgivende kraft.

Verset knytter dermed sammen to sentrale deler av Thoths undervisning: Bevaringen av den individuelle bevisstheten gjennom lange tidsaldre og bevaringen av visdommen gjennom menneskehetens skiftende sivilisasjoner.

Slik kan Atlantis' undergang forstås som avslutningen på én epoke, men ikke på den kunnskapen som hadde blitt utviklet der. Gjennom Thoths utsendinger skulle visdommen leve videre og gradvis vokse frem på nytt blant menneskene.


32

Long time dwelt I in the land of KHEM, doing great works by the wisdom within me. Upward grew into the light of knowledge the children of KHEM, watered by the rains of my wisdom.

Lenge dvelte jeg i landet Khem og utførte store gjerninger ved hjelp av visdommen som var i meg. Oppover vokste Khems barn inn i kunnskapens lys, næret av regnet fra min visdom.

Thoth forteller hvordan han gjennom lange tidsrom underviste menneskene i Khem og utførte store gjerninger ved hjelp av visdommen han hadde tilegnet seg. Gjennom hans undervisning vokste menneskene gradvis oppover mot kunnskapens lys.

Vi ser her hvordan Thoth videreførte oppgaven han selv hadde fått av Mesteren. Han hadde først vært elev i Atlantis, men ble nå lærer for menneskene i Egypt.

Det interessante er at han beskriver kunnskapen som regn som nærer veksten. Visdommen kan formidles gjennom undervisning, men det er menneskene selv som må vokse gjennom erfaring, forståelse og anvendelse av det de lærer.

I tavle 3 forteller Thoth hvordan han valgte å bli en lærer for menneskene og lede dem fremover og oppover, inntil også de kunne bli lys blant menneskene. Dette er den samme utviklingsprosessen vi nå ser begynnelsen på i Khem.

Vi finner også en viktig forbindelse til tavle 12, vers 10–14, hvor Thoth beskriver hvordan nye bølger av bevissthet stadig strømmer fra den store avgrunnen mot Lyset. Mennesket representerer ett stadium på denne lange reisen, hvor bevisstheten gradvis tilegner seg kunnskap og visdom gjennom mange inkarnasjoner.

Innenfor denne modellen kan jordens historie omfatte flere store utviklingssykluser. Sivilisasjoner kan vokse frem, nå høye nivåer av kunnskap og senere forsvinne, mens nye generasjoner begynner sin egen utvikling. 

Noen av bevissthetene som har gått veien før oss, kan innenfor Thoths fortelling velge å vende tilbake som lærere for dem som følger etter.

Thoth valgte nettopp denne rollen.

Slik blir undervisningen i Khem et eksempel på hvordan visdom kan overføres mellom bevisstheter på forskjellige utviklingsnivåer. Målet er ikke bare større kunnskap om den fysiske verden, men en gradvis utvikling av menneskets egen bevissthet, fra mørket mot Lyset.


33

Blasted I then a path to Amenti so that I might retain my powers, living from age to age a Sun of Atlantis, keeping the wisdom, preserving the records.

Så åpnet jeg en vei til Amenti slik at jeg kunne bevare mine krefter og leve fra tidsalder til tidsalder som en Sol fra Atlantis, bevare visdommen og vokte over opptegnelsene.

Thoth forteller hvordan han åpnet en vei til Amenti fra sitt nye tilholdssted i Egypt. Gjennom denne forbindelsen kunne han bevare sine krefter og fortsette å leve fra tidsalder til tidsalder, samtidig som han tok vare på den gamle visdommen og opptegnelsene fra Atlantis.

Dette er en viktig opplysning om hvordan Thoth kunne videreføre sitt arbeid blant menneskene gjennom svært lange tidsrom.

Tidligere i tavlen fortalte han hvordan de mektige atlantiderne fornyet livet sitt i Amentis haller, og hvordan han selv gjentatte ganger hadde fulgt den mørke veien ned til Amenti og vendt tilbake med fornyet styrke og makt.

Etter Atlantis' undergang hadde han mistet sitt tidligere tilholdssted, men nå sørget han for at forbindelsen til Amenti ble opprettholdt fra Egypt.

Det interessante er at Thoth beskriver dette som en vei han selv åpnet. Dette kan innebære at Amenti hadde flere innganger, eller at han behersket kunnskapen som var nødvendig for å etablere en ny forbindelse til hallene under jorden.

I tavle 5, vers 44, beskriver Thoth hvordan han lærte veien til Amenti og loven som balanserer verden. Senere i samme tavle understrekes det at veien til Amenti er åpen for den som har den nødvendige kunnskapen.

Dette antyder at adgangen til Amenti ikke bare handler om å finne et geografisk sted, men også om å beherske bestemte lover og krefter.

Thoth omtaler seg videre som en Sol fra Atlantis.

Innenfor vår forståelse av bevissthetens utvikling kan dette uttrykke at han hadde oppnådd en høy tilstand av Lys og nå fungerte som en kilde til kunnskap og visdom for menneskene i Egypt.

Vi finner en parallell i tavle 2, vers 46, hvor Thoth beskriver seg som en sol av Lys, en ild blant menneskene.

Hans oppgave var ikke bare å bevare sitt eget liv, men å sørge for at den gamle visdommen overlevde Atlantis og kunne videreføres til kommende generasjoner.

Slik knytter verset sammen to former for bevaring: Thoths eget liv gjennom forbindelsen med Amenti og den atlantiske kunnskapen gjennom opptegnelsene han voktet.

Begge var nødvendige for det langsiktige arbeidet Mesteren hadde gitt ham.


34

Great grew the sons of KHEM, conquering the people around them, growing slowly upwards in Soul force.

Khems barn vokste seg mektige, beseiret menneskene rundt dem, vokste sakte oppover i sjelskraft.

Thoth forteller hvordan menneskene i Khem gradvis utviklet seg til et mektig folk som beseiret omkringliggende folkegrupper. Samtidig vokste de langsomt i sjelskraft.

Det interessante er at Thoth beskriver to former for utvikling: økende makt i den fysiske verden og økende kraft i sjelen.

Disse behøver ikke å være det samme. Et samfunn kan oppnå stor militær og teknologisk makt uten at menneskene nødvendigvis har utviklet tilsvarende visdom.

Innenfor vår forståelse av bevissthetens utvikling kan sjelskraft beskrive den individuelle bevissthetens evne til å motta og uttrykke stadig høyere grader av Lys.

Gjennom erfaring, kunnskap og visdom forandres bevissthetens egenskaper. Den blir gradvis mindre bundet av de lavere fysiske behovene og utvikler større evne til å forstå og etterleve lovene.

Vi finner en viktig forbindelse til tavle 12, vers 10, hvor Thoth beskriver hvordan mennesket gjennom tidsaldrene har reist seg og falt, mens nye bølger av bevissthet stadig beveger seg mot Lyset.

Mennesket kan dermed forstås som ett stadium i en langt større utviklingsprosess. Fra de enkleste formene for organisert bevissthet beveger vi oss gradvis mot høyere tilstander, hvor sjelskraften øker og mørkets begrensninger mister sin innflytelse.

Men denne utviklingen skjer ikke nødvendigvis i takt med samfunnets ytre fremgang.

Atlantis hadde selv oppnådd stor makt og omfattende kunnskap, men gikk likevel under da menneskenes tanker vendte seg mot mørket.

Dette gir oss en viktig påminnelse om at virkelig fremgang ikke bare kan måles gjennom makt, erobringer og teknologiske prestasjoner.

Det avgjørende er også hvordan bevisstheten utvikler seg, og i hvilken grad mennesket lærer å anvende sine evner i samsvar med loven.

Slik beskriver Thoth Khems fremvekst som både en politisk og en åndelig utvikling, hvor menneskene gradvis beveget seg mot større kunnskap, visdom og sjelskraft.


35

Now for a time I go from among them into the dark halls of Amenti, deep in the halls of the Earth, before the Lords of the powers, face to face once again with the Dweller.

Nå forlater jeg dem for en tid og går inn i Amentis mørke haller, dypt inne i jordens haller, fremfor maktenes mestre, ansikt til ansikt nok en gang med Mesteren.

Thoth forteller at han nå forlater menneskene i Khem for en tid og vender tilbake til Amentis haller, dypt under jordens overflate. Der skal han igjen møte Mesteren, ansikt til ansikt, i nærvær av maktenes mestre.

Dette fører oss tilbake til begynnelsen av tavlen, hvor Thoth varslet at han skulle trekke seg tilbake til Amenti, men en gang i fremtiden vende tilbake.

Gjennom lange tidsaldre hadde han undervist menneskene i Egypt, bevart visdommen fra Atlantis og bidratt til at Khems barn gradvis vokste i kunnskap og sjelskraft.

Nå overlater han den videre utviklingen til menneskene selv.

Det interessante er at Thoth beskriver sin tilbaketrekning som midlertidig. Han er ikke bundet av den vanlige syklusen med fødsel og død, og kan derfor vende tilbake når tiden er inne.

I tavle 2, vers 10–13, beskriver Thoth hvordan de store mesterne hviler i Amentis haller mens deres fysiske legemer opprettholdes av den livgivende kraften. Samtidig kan bevisstheten fortsette sin virksomhet uavhengig av kroppen.

Dette gir oss en mulig forklaring på hvordan Thoth kan trekke seg tilbake fra menneskene uten at hans arbeid nødvendigvis opphører.

Det er også verdt å merke seg at han vender tilbake til Mesteren og maktenes mestre.

Selv etter å ha oppnådd Livets nøkkel, frigjort seg fra dødens bindinger og undervist menneskene gjennom tidsaldrene, inngår Thoth fortsatt i en større orden av bevisstheter.

Dette understreker et prinsipp vi har møtt flere ganger: Bevissthetens utvikling fortsetter også etter at den har overskredet begrensningene på Det store fysiske plan.

Noen har gått veien før oss, og andre følger etter.

I tavle 14, vers 34, beskriver Thoth hvordan visdommen skal bevares gjennom mørkets tidsaldre, frem til hjulet snur. Hans midlertidige tilbaketrekning kan dermed inngå i en større plan hvor undervisning og direkte inngripen skjer til bestemte tider.

Verset markerer slik avslutningen på én fase av Thoths arbeid i Egypt, men ikke slutten på hans oppgave som Mesterens budbringer blant menneskene.


36

Raised I high over the entrance, a doorway, a gateway leading down to Amenti.

Over inngangen reiste jeg en høy dør, en portal som fører ned til Amenti.

Thoth forteller at han reiste en høy dør eller portal over inngangen til Amenti. Dette var en del av forberedelsene før han trakk seg tilbake fra menneskene i Egypt.

I vers 33 beskrev han hvordan han hadde åpnet en vei til Amenti for å kunne bevare sine krefter og fortsette sitt arbeid gjennom tidsaldrene. Nå får vi vite at han også bygde en inngang til denne forbindelsen.

Det interessante er at Thoth beskriver portalen som en konkret konstruksjon. I de neste versene forteller han hvordan han reiste en mektig pyramide over passasjen, anla kamre og plasserte en krystall som skulle konsentrere kraft mot inngangen til Amenti.

Dette antyder at portalen inngikk i et større anlegg med en bestemt funksjon, ikke bare som en symbolsk åpning til underverdenen.

Innenfor vår Atlantis-hypotese er det nærliggende å undersøke om Thoth her beskriver et anlegg i Egypt som kan ha forbindelse med pyramidene på Gizaplatået. Teksten navngir imidlertid ikke noen bestemt pyramide, så en slik identifikasjon må foreløpig stå åpen.

Vi har tidligere diskutert om Amenti både kan være et fysisk sted dypt under jorden og et område hvor forskjellige tilstander av bevissthet møtes.

Beskrivelsen av en bygget portal styrker den første muligheten innenfor fortellingen. Samtidig antyder de følgende versene at adgangen ikke bare avhenger av en fysisk åpning, men også av kunnskap, kraft og personlig forberedelse.

Dette gir oss en viktig forbindelse til tavle 2, hvor Amentis haller beskrives som et sted dypt under jorden, med livgivende Lys og mestere som kan opprettholde sine fysiske legemer gjennom lange tidsrom.

Slik begynner Thoth å beskrive hvordan forbindelsen mellom Egypt og Amenti ble etablert og beskyttet, slik at den kunne tjene sitt formål også etter at han hadde trukket seg tilbake.


37

Few there would be with courage to dare it, few pass the portal to dark Amenti. Raised over the passage, I, a mighty pyramid, using the power that overcomes Earth force (gravity). Deep and yet deeper place I a force-house or chamber; from it carved I a circular passage reaching almost to the great summit.

Få ville ha mot til å våge seg inn, få ville passere portalen til det mørke Amenti. Over passasjen reiste jeg en mektig pyramide ved hjelp av kraften som overvinner jordkraften (tyngdekraften). Dypt, stadig dypere, anla jeg et kraftsenter eller kammer. Fra dette hugget jeg ut en sirkulær passasje som strakte seg nesten helt opp til den mektige pyramidens topp.

Thoth forteller hvordan han reiste en mektig pyramide over passasjen til Amenti. Han benyttet en kraft som kunne overvinne tyngdekraften, og anla et kraftkammer dypt inne i konstruksjonen. Fra kammeret førte en sirkulær passasje nesten helt opp til pyramidens topp.

Dette er en av tavlens mest konkrete beskrivelser av atlantidernes teknologi. Pyramiden fremstilles ikke bare som et monument, men som en konstruksjon med en bestemt funksjon knyttet til Amenti.

Det er nærliggende å undersøke om beskrivelsen kan ha forbindelse med pyramidene på Gizaplatået i Egypt.

Moderne geofysiske undersøkelser har avdekket flere interessante strukturer i området.

Allerede i 1992 rapporterte forskerne Thomas Dobecki og Robert Schoch om hulrom ved og under sfinksen, basert på seismiske undersøkelser. Senere har georadarundersøkelser vist strukturer som kan tolkes som mulige passasjer i berggrunnen. 

I 2017 påviste ScanPyramids-prosjektet et tidligere ukjent hulrom på minst 30 meters lengde inne i Kheopspyramiden. Oppdagelsen ble gjort ved hjelp av myoner, partikler fra kosmisk stråling. I 2023 ble også en tidligere ukjent korridor på omtrent ni meter undersøkt nær pyramidens nordside. 

I 2024 viste undersøkelser med georadar og elektrisk motstandsmåling en mulig underjordisk konstruksjon i den vestlige gravplassen på Gizaplatået. Forskerne fant en grunn L-formet struktur og en dypere anomali som kan representere et hulrom. 

I 2025 hevdet italienske forskere at satellittbaserte radarmålinger hadde avdekket enorme sjakter og kamre flere hundre meter under pyramidene. 

Undersøkelsene viser at det fortsatt finnes ukjente strukturer og ubesvarte spørsmål ved Giza. Men ingen av funnene dokumenterer foreløpig en forbindelse til Amenti.

Det interessante er likevel at Thoth beskriver en pyramide med et dyptliggende kraftsenter og en passasje som strekker seg mot toppen.

Innenfor vår Atlantis-hypotese gir dette oss konkrete forhold å undersøke videre: pyramidens indre konstruksjon, eventuelle underjordiske forbindelser og hvilken funksjon kamrene opprinnelig kan ha hatt.

Thoths beskrivelse av en kraft som overvinner tyngdekraften, reiser dessuten spørsmålet om atlantiderne behersket fysiske prinsipper som ennå ikke inngår i vår etablerte teknologi.


38

There in the apex, set I the crystal, sending the ray into the Time-Space, drawing the force from out of the ether, concentrating upon the gateway to Amenti.

Der, ved pyramidens topp, plasserte jeg krystallen, som sender strålen inn i tid-rom, trekker kraften ut av eteren og konsentrerer den mot portalen til Amenti.

Thoth forteller hvordan han plasserte en krystall ved pyramidens topp. Krystallen sendte en stråle inn i tid-rom, hentet kraft fra eteren og konsentrerte denne mot portalen til Amenti.

Dette utdyper beskrivelsen i det foregående verset, hvor Thoth fortalte at han hadde anlagt et kraftkammer dypt inne i pyramiden og en sirkulær passasje som strakte seg nesten helt til toppen.

Vi får dermed et bilde av en konstruksjon hvor krystallen, passasjen og kraftkammeret kan ha inngått i et sammenhengende system.

Det interessante er at Thoth beskriver både en stråle som sendes inn i tid-rom, og en kraft som trekkes ut av eteren.

Innenfor vår modell om Ånd som et grunnleggende medium kan eteren forstås som mediet hvor de fysiske formene eksisterer, og hvor kraft kan overføres og anvendes.

Vi har tidligere diskutert hvordan bevissthet, intensjon og resonans kan påvirke Åndens forskjellige tilstander. Krystallen kan innenfor denne modellen ha fungert som en komponent som konsentrerte eller styrte kraften mot et bestemt punkt.

Men verset forteller ikke hvordan dette teknisk foregikk, eller hvilken type stråle Thoth beskriver.

Det er også verdt å undersøke forholdet mellom tid-rom og rom-tid. I tavle 10 beskriver Thoth hvordan tiden holder hendelsene atskilt, mens bevisstheten beveger seg mellom dem.

Dersom tid-rom her betegner en større virkelighet enn den vi vanligvis oppfatter gjennom våre sanser, kan krystallen ha hatt en funksjon knyttet til forbindelsen mellom forskjellige områder eller tilstander av eksistensen.

Det kan bidra til å forklare hvorfor kraften ble konsentrert mot portalen til Amenti.

Vi finner dessuten en interessant parallell i tavle 5, hvor Mesteren former tempelet fra Ether gjennom Ordet og sine mentale bilder. Begge beskrivelsene antyder at atlantiderne behersket kunnskap om hvordan kraft kunne hentes fra og virke gjennom det grunnleggende mediet.

Innenfor fortellingen fremstår pyramiden dermed som mer enn et monument. Den beskrives som en funksjonell konstruksjon som skulle opprettholde eller beskytte forbindelsen til Amenti.

Dette gir oss også et konkret spørsmål i vår undersøkelse av pyramidene i Egypt: Kan deres indre kamre og passasjer ha hatt funksjoner som ennå ikke er fullt forstått?


39

Other chambers I built and left vacant to all seeming, yet hidden within them are the keys to Amenti. He who in courage would dare the dark realms, let him be purified first by long fasting.

Jeg bygde andre kamre og lot dem fremstå som tomme, men skjult i dem er nøklene til Amenti. Den som har mot til å våge seg inn i de mørke sfærene, la ham først renses gjennom langvarig faste.

Thoth forteller at han bygde flere kamre i pyramiden. De fremsto som tomme, men skjult i dem finnes nøklene til Amenti. Den som ønsker å utforske de mørke sfærene, må først gjennomgå en renselse ved langvarig faste.

Dette antyder at adgangen til Amenti ikke bare avhenger av å finne den fysiske inngangen. Den som søker, må også gjennomgå en personlig forberedelse.

Det interessante er at Thoth knytter denne forberedelsen til faste.

Faste har gjennom årtusener vært benyttet i forskjellige åndelige tradisjoner som en del av renselse, meditasjon og innvielse. Når oppmerksomheten ikke stadig rettes mot mat og kroppens behov, kan det bli lettere å vende den innover.

Innenfor vår modell om mennesket som en sammensatt skapning kan fasten forstås som et forsøk på å redusere den biologiske bevissthetens innflytelse, slik at den mentale oppmerksomheten i større grad kan rettes mot den åndelige delen.

Vi har tidligere diskutert hvordan mennesket kan betraktes som et dynamisk filter i Ånd. Gjennom meditasjon, konsentrasjon og indre disiplin kan filterets egenskaper forandres, slik at andre tilstander av bevissthet blir tilgjengelige.

I enkelte esoteriske tradisjoner beskrives også en sammenheng mellom faste, ryggsøylens energisystem og en oppadgående bevegelse av den indre livskraften. Dette inngår blant annet i forestillingene om hellig sekresjon. 

Det kan være relevant å undersøke om Thoths krav om renselse hadde som formål å forberede bevisstheten på møtet med de langt sterkere åndelige kreftene i Amenti.

I tavle 1, vers 14, fortalte han at svært få mennesker hadde overlevd møtet med Mesterens egentlige tilstand når han ikke var inkarnert i en fysisk kropp.

Dette antyder at adgangen til høyere eksistensplan kan kreve en bestemt grad av åndelig modenhet og forberedelse.

Vi bør likevel skille mellom fastens mulige åndelige funksjon og dens fysiologiske virkninger. 

Det interessante er at Thoth beskriver nøklene til Amenti som skjult i kamre som tilsynelatende er tomme.

Dette kan bety at kamrene inneholder noe som ikke umiddelbart er synlig, men også at nøklene består av kunnskap eller erfaringer som først blir tilgjengelige for den som er tilstrekkelig forberedt.

I det neste verset forteller Thoth hvordan den som søker, skal legge seg i steinsarkofagen i hans kammer, hvor de store mysteriene skal åpenbares.

Slik fremstår pyramiden ikke bare som en inngang til Amenti, men også som et sted for innvielse, hvor fysisk forberedelse og utvikling av bevisstheten inngår i den samme prosessen.


40

Lie in the sarcophagus of stone in my chamber. Then reveal I to him the great mysteries. Soon shall he follow to where I shall meet him, even in the darkness of Earth shall I meet him, I, Thoth, Lord of Wisdom, meet him and hold him and dwell with him always.

Ligg i steinsarkofagen i mitt kammer. Da skal jeg åpenbare de store mysteriene for ham. Snart skal han følge dit hvor jeg vil møte ham; ja, selv i jordens mørke skal jeg møte ham. Jeg, Thoth, Visdommens mester, vil møte ham, holde ham og dvele med ham for alltid.

Thoth forteller at den som søker Amentis mysterier, skal legge seg i steinsarkofagen i hans kammer. Der vil Thoth åpenbare de store mysteriene og senere møte den søkende i jordens mørke.

Dette viderefører beskrivelsen av pyramidens skjulte funksjoner. I de foregående versene har Thoth fortalt om kraftkamre, passasjer, en krystall som henter kraft fra eteren, og nødvendigheten av renselse gjennom faste.

Nå får vi vite at steinsarkofagen også inngår i innvielsen.

Dette er særlig interessant i forbindelse med den store granittsarkofagen i Kongekammeret i Kheopspyramiden. Innenfor vår Atlantis-hypotese kan vi undersøke om slike kamre opprinnelig hadde andre funksjoner enn gravlegging.

Det er imidlertid ikke dokumentert at sarkofagen ble brukt til åndelig innvielse, eller at den inngikk i et system som ga adgang til Amenti.

Det interessante er at Thoth lover å møte den søkende personlig.

Vi har tidligere sett hvordan han selv mottok undervisning fra Mesteren, og hvordan denne undervisningen førte ham til Amenti, hvor han fikk Livets nøkkel.

Nå tilbyr han å føre andre mennesker langs en tilsvarende vei.

Vi finner en viktig parallell i tavle 2, hvor Thoth beskriver hvordan bevisstheten kan frigjøres fra den fysiske formen og bevege seg gjennom Amentis haller.

Innenfor vår forståelse av mennesket som en sammensatt skapning kan steinsarkofagen dermed ha fungert som et sted hvor den fysiske kroppen hvilte, mens bevisstheten gjennomgikk en erfaring eller innvielse.

En slik tolkning kan også forklare hvorfor Thoth først krever renselse og forberedelse. Den søkende må utvikle evnen til å møte tilstander av bevissthet som ligger utenfor den vanlige fysiske erfaringen.

Thoth avslutter med å love at han vil møte, støtte og dvele med den søkende for alltid.

Dette uttrykker et sentralt prinsipp i undervisningen hans: De som har gått veien før oss, kan fortsette å veilede dem som følger etter.

Slik fremstår pyramiden innenfor fortellingen ikke bare som en konstruksjon med forbindelse til Amenti, men også som et sted for innvielse, hvor Thoth selv fungerer som veileder på veien mot større kunnskap, visdom og Lys.


41

Builded I the Great Pyramid, patterned after the pyramid of Earth force, burning eternally so that it, too, might remain through the ages.

Jeg bygde den store pyramiden etter mønster av jordkraftens pyramide som brenner evig, slik at også den kunne bestå gjennom tidsaldrene.

Thoth forteller at han bygde den store pyramiden etter mønster av jordkraftens pyramide, som brenner evig. Hensikten var at også den fysiske pyramiden skulle kunne bestå gjennom tidsaldrene.

Dette antyder at pyramidens form ikke bare ble valgt av arkitektoniske hensyn, men fordi den gjenspeilet et bestemt mønster i jordens kraftfelt.

I de foregående versene har Thoth beskrevet hvordan han benyttet en kraft som overvant tyngdekraften, anla et kraftkammer dypt i pyramiden og plasserte en krystall ved toppen. Krystallen skulle hente kraft fra eteren og konsentrere denne mot portalen til Amenti.

Nå får vi en mulig forklaring på hvorfor konstruksjonen hadde nettopp pyramideformen.

Innenfor vår modell om Ånd som medium kan jordkraftens pyramide forstås som en struktur i det kraftfeltet som bidrar til å opprettholde jordens fysiske form.

Vi finner en interessant forbindelse til tavle 13, vers 9 og 11–14, hvor Thoth beskriver hvordan bestemte former kan opprettholdes gjennom balanse og lovmessige prosesser. Han knytter også menneskets mulighet til å bevare sin form til de samme grunnleggende prinsippene som opprettholder jorden.

Dette gir oss en mulig sammenheng mellom jordens stabilitet, pyramidens form og den kunnskapen som gjør det mulig å opprettholde en fysisk struktur gjennom lange tidsrom.

Dersom pyramiden ble bygget i samsvar med et eksisterende kraftmønster, kan hensikten ha vært å skape en konstruksjon som var i harmoni med de kreftene som virker i jorden, fremfor å motarbeide dem.

Det interessante er også uttrykket «som brenner evig».

Dette kan ha forbindelse med Den evige ild og Livets blomst i Amenti, som tidligere er beskrevet som kilder til kraft og liv. Vi bør likevel holde åpent om Thoth omtaler den samme kraften eller forskjellige uttrykk for et felles prinsipp.

I vår undersøkelse av pyramidene i Egypt gir verset oss dermed et konkret spørsmål: Kan pyramideformen ha vært valgt ut fra en forestilling om hvordan jordens grunnleggende krefter virker?

Det er ikke vitenskapelig påvist at jorden har et slikt pyramideformet kraftfelt. Men innenfor Thoths fortelling fremstår pyramiden som en konstruksjon hvor form, kraft og varighet er nært forbundet.

Slik kan verset forstås som en beskrivelse av hvordan kunnskap om skapelsens lover ble anvendt for å bygge et monument som skulle bevare sin funksjon og bestå gjennom tidsaldrene.


42

In it, I builded my knowledge of Magic-Science so that I might be here when again I return from Amenti, Aye, while I sleep in the Halls of Amenti, my Soul roaming free will incarnate, dwell among men in this form or another. (Hermes, thrice-born.)

I den bygde jeg inn min kunnskap om magisk vitenskap, slik at jeg kan være her når jeg igjen vender tilbake fra Amenti. Ja, mens jeg sover i Amentis haller, skal min sjel vandre fritt, inkarnere og dvele blant menneskene i denne formen eller en annen. (Hermes, den tre ganger fødte.)

Thoth forteller at han bygde sin kunnskap om magisk vitenskap inn i den store pyramiden, slik at den kunne tjene ham når han en gang vendte tilbake fra Amenti.

Han beskriver også hvordan han kan la sitt fysiske legeme hvile i Amentis haller, mens sjelen vandrer fritt og inkarnerer blant menneskene.

Dette gir oss en viktig forklaring på hvordan Thoth kan trekke seg tilbake fra menneskene og likevel fortsette sitt arbeid på jorden.

I tavle 2, vers 10–13, beskrives den samme mekanismen mer detaljert. Der forteller Thoth hvordan Lysets barn lar sine opprinnelige legemer hvile i Amentis haller, hvor de med jevne mellomrom mottar livgivende Lys. Samtidig kan sjelene inkarnere i andre menneskekropper for å undervise og veilede menneskene.

Det er altså ikke kroppen som inkarnerer på nytt. Den opprinnelige kroppen bevares i Amenti, mens sjelen kan tre inn i en annen fysisk form.

Dette er forskjellig fra den vanlige reinkarnasjonssyklusen, hvor mennesket dør og senere fødes på nytt.

Thoth beskriver en tilstand hvor en høyt utviklet bevissthet kan bevare sitt opprinnelige legeme og samtidig fortsette sitt arbeid gjennom andre inkarnasjoner.

Innenfor vår modell om Ånd som medium kan dette forstås som at den individuelle bevisstheten har oppnådd en slik grad av selvstendighet at den ikke lenger er uløselig knyttet til én bestemt fysisk kropp.

En viktig forutsetning synes å være evnen til å bevare bevissthetens kontinuitet og minner gjennom forskjellige eksistensformer. Dette har vi tidligere undersøkt i tavle 13, vers 21–25.

Thoth omtaler også Hermes, den tre ganger fødte. Dette åpner for en mulig forbindelse mellom Thoths forskjellige inkarnasjoner og den senere hermetiske tradisjonen, hvor den egyptiske Thoth ble forbundet med Hermes Trismegistos.

Det interessante er at Thoth dermed kan være virksom blant menneskene uten at de nødvendigvis kjenner hans egentlige identitet.

I perioder hvor mørket dominerer, kan mesterne trekke seg tilbake fra sin synlige tilstedeværelse, samtidig som de fortsetter å undervise gjennom nye inkarnasjoner.

Vi finner en parallell i tavle 14, vers 41, hvor Thoth lover å utsette sin egen rett til å gå videre inntil arbeidet på jorden er fullført og mørkets tidsalder er over.

Slik beskriver verset en bevissthet som har frigjort seg fra den vanlige syklusen med fødsel og død, men som frivillig fortsetter å inkarnere for å hjelpe menneskene på deres vei mot Lyset.


43

Emissary on Earth am I of the Dweller, fulfilling his commands so many might be lifted. Now return I to the halls of Amenti, leaving behind me some of my wisdom. Preserve ye and keep ye the command of the Dweller: Lift ever upwards your eyes toward the light.

Jeg er Mesterens budbringer på jorden, oppfyller hans befalinger slik at mange kan bli løftet. Nå vender jeg tilbake til Amentis haller og etterlater noe av min visdom. Bevar og hold fast ved Mesterens befaling: Løft alltid blikket opp mot lyset.

Thoth forteller at han er Mesterens budbringer på jorden, og at hans oppgave er å hjelpe menneskene med å utvikle seg mot høyere tilstander av Lys.

Nå trekker han seg tilbake til Amenti, men etterlater seg en del av sin visdom. Han avslutter med Mesterens befaling: «Løft alltid blikket opp mot lyset.»

Dette er kanskje den viktigste oppfordringen i hele tavlen.

Gjennom fortellingen har vi fulgt Thoth fra oppveksten i Atlantis, gjennom undervisningen fra sin far og Mesteren, til han mottok Livets nøkkel og ble frigjort fra den vanlige syklusen med fødsel og død.

Han valgte likevel å fortsette sitt arbeid blant menneskene, slik at også andre kunne oppnå den samme friheten.

Vi finner en parallell i tavle 2, vers 44, hvor Thoth ber om å få bli en lærer for menneskene og lede dem fremover og oppover, inntil også de kan bli lys blant menneskene.

Det interessante er at Mesterens siste befaling handler om hvor mennesket retter oppmerksomheten.

Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan mennesket betraktes som en portal for Lyset. Gjennom våre tanker, følelser og handlinger påvirker vi hvilke tilstander av Ånd som kommer til uttrykk gjennom oss.

Vi har tidligere sammenlignet bevisstheten med et dynamisk filter. Når vi retter oppmerksomheten mot det åndelige gjennom meditasjon, kunnskap og visdom, kan filterets egenskaper gradvis forandres, slik at vi blir i stand til å motta og uttrykke høyere grader av Lys.

Retter vi derimot oppmerksomheten utelukkende mot den fysiske verdens behov og begjær, kan vi bli værende i de lavere tilstandene som Thoth forbinder med mørket.

Det betyr ikke at vi skal vende oss bort fra livet, men at vi bør forstå vår fysiske tilværelse som en del av en større utviklingsvei.

I tavle 3, vers 14, oppfordrer Thoth oss også til å bli kjent med ilden i vårt indre. Det er gjennom denne forbindelsen med vår åndelige natur at vi gradvis kan nærme oss Den evige ild.

Mesterens befaling kan derfor forstås som et grunnleggende prinsipp for bevissthetens utvikling: Det vi retter vår oppmerksomhet mot, får betydning for hvilken retning vi utvikler oss i.

Thoth etterlater sin visdom for å hjelpe oss med nettopp dette. Han har gått veien før oss og viser hvordan også vi kan bevege oss fra mørket mot Lyset.


44

Surely in time, ye are one with the Master, surely by right ye are one with the Master, surely by right yet are one with the ALL.

Med sikkerhet vil dere med tiden være ett med Mesteren; med sikkerhet er dere med rette ett med Mesteren; med sikkerhet er dere med rette ett med Altet.

Thoth forteller at mennesket med tiden vil bli ett med Mesteren, men understreker samtidig at vi allerede har en grunnleggende forbindelse med både Mesteren og Altet.

Dette er et viktig skille mellom hva vi er i vår innerste natur, og hva vi gjennom utviklingen blir i stand til å erkjenne og uttrykke.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium er alle bevisstheter allerede en del av den samme grunnleggende virkeligheten. Vi er forskjellige uttrykk for Ånd, men har vår opprinnelse i det samme store hav av Lys.

Forskjellen mellom mennesket og Mesteren kan dermed forstås som en forskjell i utviklingsnivå, ikke nødvendigvis i den grunnleggende åndelige naturen.

Mesteren har oppnådd en tilstand av bevissthet som mennesket ennå beveger seg mot. Men forbindelsen med Altet eksisterer allerede.

Dette gir oss en viktig forbindelse til tavle 3, hvor Thoth beskriver hvordan mennesket gjennom sin indre ild kan stige opp til Den evige ild og bli ett med den.

Vi finner også en parallell i tavle 14, hvor Thoth beskriver hvordan alle former springer ut av den samme grunnleggende kilden.

Innenfor denne forståelsen kan menneskets utvikling betraktes som både utvikling og utfoldelse.

Vi utvikler oss gjennom nye erfaringer, kunnskap og visdom. Samtidig utfolder vi gradvis den åndelige naturen som allerede finnes i oss.

Det interessante er at Thoth ikke bare sier at vi en gang skal bli ett med Mesteren. Han sier også at vi allerede med rette er ett med ham og Altet.

Dermed blir veien mot Lyset ikke bare en reise mot noe utenfor oss selv, men også en gradvis erkjennelse av det vi allerede er.

Vi er en del av Altet, men må gjennom vår utvikling lære å uttrykke denne forbindelsen stadig mer fullkomment.


45

Now, I depart from ye. Know my commandments, keep them and be them, and I will be with you, helping and guiding you into the Light.

Nå forlater jeg dere. Kjenn mine befalinger, ta vare på dem og lev etter dem, så vil jeg være med dere og hjelpe og veilede dere inn i Lyset.

Thoth avslutter sin undervisning med en påminnelse om at han fortsatt vil være til stede for dem som følger hans befalinger. Selv om han trekker seg tilbake til Amenti, lover han å hjelpe og veilede menneskene på deres vei mot Lyset.

Det interessante er at han ikke bare ber oss kjenne befalingene hans, men også leve etter dem.

Kunnskap alene er ikke tilstrekkelig. Først når vi anvender den i våre tanker, handlinger og valg, blir den til en del av vår egen utvikling.

Dette er et gjennomgående prinsipp i Emerald Tablets: Veien mot Lyset innebærer både å forstå lovene og å lære å leve i samsvar med dem.

Vi har tidligere diskutert bevissthetens utvikling som en kontinuerlig strøm hvor noen har gått veien før oss, mens andre følger etter.

Thoth har selv vært elev av Mesteren. Senere valgte han å bli en lærer for menneskene. Nå lover han å fortsette denne oppgaven, selv etter at han har trukket seg tilbake fra sin synlige tilstedeværelse.

Vi finner en viktig parallell i tavle 2, vers 43–45, hvor Thoth får friheten til å velge sitt arbeid blant menneskene og ber om å få lede dem fremover og oppover, inntil også de kan bli lys blant menneskene.

Dette viser hvordan kunnskap og visdom kan overføres mellom bevisstheter på forskjellige utviklingsnivåer.

Alle har vi noen som har gått veien før oss, og alle har vi noen vi selv kan hjelpe videre.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium behøver ikke hjelpen nødvendigvis å være begrenset til møter mellom mennesker i fysisk form. Også bevisstheter på høyere eksistensplan kan tenkes å bidra til vår utvikling.

Men hjelpen innebærer ikke at andre skal gjøre arbeidet for oss. Thoth understreker at vi selv må kjenne, bevare og etterleve undervisningen.

Det er derfor nærliggende å forstå hans løfte som en invitasjon til aktivt å søke kunnskap og veiledning.

Bank på, og det skal åpnes. Søk, og du skal finne.

Det finnes alltid noen som har gått lenger enn oss, og som kan hjelpe oss videre. Samtidig kan vi selv være en veileder for dem som følger etter.

Slik avslutter Thoth tavlen med et grunnleggende budskap: Vi vandrer ikke alene mot Lyset. Vi er del av en større sammenheng hvor bevisstheter hjelper hverandre fremover gjennom kunnskap, visdom og etterlevelse av loven.


46

Now before me opens the portal. Go I down in the darkness of night.

Portalen åpner seg nå foran meg. Jeg vandrer ned i nattens mørke.

Thoth avslutter fortellingen med å tre gjennom portalen og vandre ned i Amentis mørke haller.

Dette bringer oss tilbake til begynnelsen av tavlen, hvor han beskrev hvordan han gjennom lange tidsaldre hadde fulgt den mørke veien ned til Amenti og senere vendt tilbake med fornyet styrke og makt.

Det interessante er at Thoth nå vandrer ned i mørket, selv om hele hans undervisning handler om å bevege seg fra mørket mot Lyset.

Men mørket har ikke nødvendigvis den samme betydningen i begge sammenhenger.

Gjennom tavlene brukes mørket ofte som et bilde på uvitenhet og de lavere tilstandene av bevissthet. Her beskriver det først og fremst veien ned i jordens dyp, hvor Amentis haller befinner seg.

I tavle 2 forteller Thoth at det nettopp i disse underjordiske hallene finnes et mektig, livgivende Lys.

Nedstigningen er derfor ikke en tilbakevending til et lavere utviklingsstadium. Thoth går inn i mørket for å vende tilbake til stedet hvor hans fysiske legeme kan fornyes, mens bevisstheten fortsetter sin utvikling og sitt arbeid.

Han har dessuten lovet å komme tilbake når tiden er inne.

Dermed er dette ikke slutten på Thoths historie, men avslutningen på én fase av hans virksomhet blant menneskene.

Portalen lukker seg bak ham, men forbindelsen mellom Mesteren, Thoth og menneskeheten består.

Slik avsluttes tavlen med et bilde som også uttrykker et sentralt prinsipp i undervisningen: Det ytre mørket behøver ikke å være fravær av Lys. Selv dypt i jordens mørke kan den livgivende kraften som opprettholder og utvikler bevisstheten, være til stede.