
Tavle 8: Nøkkelen til mysteriene
Innledning
I denne tavlen gir Thoth en undervisning om tilværelsens skjulte mysterier og de universelle lovene som styrer form, bevissthet og overgangen mellom forskjellige sykluser. Han beskriver hvordan mennesket kan utvikle sitt indre Lys, hvordan kunnskap kan anvendes til både godt og ondt, og hvilke farer som oppstår når bevisstheten forsøker å overskride syklusenes grenser uten å ha utviklet de nødvendige forutsetningene.
Undervisningen følger en bestemt rekkefølge:
Vers 1–7: Visdommen fra høyere plan – forholdet mellom form og det formløse, de syv mestrenes makt og menneskets utvikling mot Lyset.
Vers 8–11: Jordens livsflamme og menneskets indre Lys – de universelle lovene, den trehjørnede veien og transformasjonen hvor mennesket kan frigjøre seg fra den biologiske formens begrensninger.
Vers 12–16: Atlantis og Skyggenes rike – hvordan mennesker påkalte vesener fra andre plan av eksistens, og hvordan mestrene lærte dem å avsløre og fordrive disse vesenene.
Vers 17–20: Mørkets påvirkning og fryktens begrensninger – de periodiske forbindelsene mellom forskjellige plan, skillet mellom den hvite og svarte kunsten og betydningen av å utvikle indre balanse.
Vers 21–27: Barrierens vokterhunder – Thoths reise til rom-tidens ytterste grense, møtet med vokterne og de geometriske prinsippene som ifølge Thoth kan beskytte bevisstheten.
Vers 28–33: Veien til høyere sykluser – hvorfor mennesket ikke skal forsøke å bryte opp de ytre barrierene, men heller utvikle sitt eget Lys og gjennom indre transformasjon gjøre seg rede til å gå videre.
Unto thee, O man, have I given my knowledge. Unto thee have I given of Light. Hear ye now and receive my wisdom brought from space planes above and beyond.
Til deg, o menneske, har jeg gitt min kunnskap. Til deg har jeg gitt av Lyset. Hør nå og ta imot min visdom, brakt fra plan over og hinsides.
Thoth innleder tavle 8 med å minne mennesket om kunnskapen og Lyset han allerede har formidlet. Nå oppfordrer han det til å motta ytterligere visdom, hentet fra plan av eksistens som ligger over og hinsides menneskets vanlige erfaringsverden.
Dette skaper en naturlig forbindelse til tavle 7, hvor Thoth beskrev sitt møte med de syv mesterne og undervisningen han mottok gjennom lange tidsaldre.
Der fikk vi høre hvordan mestrene eksisterer i høyere sykluser og har utviklet en langt større frihet i forhold til form, liv, død og tid enn den mennesket vanligvis kjenner.
Thoth fortalte også hvordan han gjennom denne undervisningen gradvis lærte veien mot Altet.
Når han nå sier at visdommen er brakt fra plan over og hinsides, kan dette derfor vise til kunnskap han har mottatt fra bevisstheter som har gjennomgått langt mer omfattende utvikling enn mennesket.
Det er særlig interessant at han skiller mellom kunnskap, Lys og visdom.
Kunnskap kan tilegnes gjennom undervisning, mens visdom også innebærer erfaring, forståelse og evnen til å anvende kunnskapen.
Lyset representerer noe enda mer grunnleggende. Innenfor vår forståelse er Lyset knyttet til den underliggende Ånd som gjennomstrømmer hele tilværelsen og forbinder alle eksistensformer med Altet.
Når Thoth forteller at han har gitt mennesket av Lyset, kan dette derfor innebære mer enn å formidle kunnskap. Hans undervisning kan bidra til å utvikle menneskets evne til å erkjenne og uttrykke den indre flammen det allerede bærer.
Vi har tidligere undersøkt hvordan menneskets bevissthet kan forstås som et dynamisk filter i Ånd. Gjennom erfaring, kunnskap og visdom forandres filterets egenskaper, slik at bevisstheten gradvis kan motta og uttrykke høyere tilstander av Ånd.
Men vi har også undersøkt hvordan denne utviklingen inngår i en langt større sammenheng.
Materiens organisering og bevissthetens utvikling kan forstås som parallelle uttrykk for den samme underliggende loven. Gjennom skapelsens sykluser inngår mindre enheter i større helheter, og bevisstheter kan gjennom virkelige sammensmeltninger forenes til én ny og større bevissthet.
Innenfor denne modellen er ikke høyere plan nødvendigvis uten form. Bevisstheter som har frigjort seg fra den biologiske livssyklusen, kan fortsatt manifestere seg gjennom forskjellige former og fortsette sin utvikling gjennom stadig større foreninger.
Uttrykket «plan over og hinsides» kan dermed vise til tilstander av eksistens hvor både bevissthetens organisering og dens forhold til form er vesentlig forskjellig fra menneskets.
Thoths undervisning kan derfor forstås som en gradvis innføring i de lovene som virker gjennom hele skapelsen, fra de minste bestanddelene til de største kosmiske helhetene.
Verset innleder Tavle 8 med å knytte Thoths undervisning til visdommen han har mottatt fra høyere plan av eksistens. Han skiller mellom kunnskap, Lys og visdom, som sammen bidrar til bevissthetens utvikling. Innenfor vår forståelse handler denne utviklingen ikke bare om å tilegne seg informasjon, men om å forandre bevissthetens egne egenskaper og gradvis erkjenne de universelle lovene som forbinder alle former og bevisstheter. Gjennom denne innsikten åpnes veien mot stadig større visdom, frihet og forening med Altet.
Not as man am I for free have I become of dimensions and planes. In each, take I on a new body. In each, I change in my form. Know I now that the formless is all there is of form.
Jeg er ikke som et menneske, for jeg er ikke lenger bundet til dimensjoner og plan. På hvert plan antar jeg en ny kropp. På hvert plan endrer jeg min form. Nå vet jeg at det formløse er alt som finnes av form.
Thoth forteller nå at han ikke lenger er bundet til dimensjoner og plan slik mennesket er. Han kan anta forskjellige kropper og forandre sin form etter hvilket plan han befinner seg på. Deretter avslutter han med en tilsynelatende selvmotsigelse: Det formløse er alt som finnes av form.
Dette er en viktig videreføring av undervisningen i tavle 7, hvor de syv mesterne beskrev hvordan bevisstheten kan frigjøre seg fra den fysiske formens begrensninger.
Men verset gir oss også en viktig presisering.
Å være frigjort fra formen betyr ikke nødvendigvis at bevisstheten aldri mer kan eksistere gjennom en kropp.
Thoth forteller tvert imot at han antar nye kropper på forskjellige plan av eksistens.
Her finner vi en forbindelse til vår tidligere undersøkelse av Livets blomst og forholdet mellom bevissthet og form.
I tavle 13 beskriver Thoth hvordan jorden lever i en kropp, på samme måte som mennesket lever i sin egen kropp. Han forteller også hvordan Ånden strømmer gjennom jorden og opprettholder dens form.
Vi har tidligere undersøkt muligheten for at jordens samlede bevissthet representerer en langt større forening enn menneskets, selv om den manifesteres gjennom en fysisk planet.
Dette åpner for at bevissthetens utviklingsnivå ikke nødvendigvis bestemmes av hvilken type kropp den uttrykker seg gjennom.
En høyt utviklet bevissthet kan dermed eksistere på Det store åndelige plan og samtidig manifestere seg gjennom en form som tilhører den fysiske virkeligheten.
Det avgjørende er ikke nødvendigvis om bevisstheten har en kropp, men om den er avhengig av denne kroppen for å opprettholde sin eksistens og fortsette sin utvikling.
Dette bringer oss tilbake til Thoths avsluttende formulering: «Det formløse er alt som finnes av form.»
Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som det underliggende mediet hvor alle former manifesteres gjennom forskjellige mønstre og tilstander.
Innenfor denne modellen kan det formløse representere den grunnleggende virkeligheten som gjør alle former mulige.
En bølge i vannet kan illustrere dette. Bølgen fremstår som en bestemt form, men eksisterer ikke som noe selvstendig adskilt fra vannet. Den er en midlertidig organisering av mediet.
På tilsvarende måte kan alle eksistensformer forstås som forskjellige organiseringer av Ånd.
Her finner vi en forbindelse til prinsippet om bevissthet og prinsippet om vibrasjon i Kybalion.
Men vår siste undersøkelse av Livets blomst åpner også for en videre forståelse.
Dersom Livets blomst representerer et universelt prinsipp som organiserer og opprettholder former på forskjellige nivåer, kan den samme grunnleggende loven virke både i menneskekroppen, i jordens større bevissthet og i enda større kosmiske helheter.
Gjennom skapelsens sykluser kan mindre bevisstheter forenes til én ny og større bevissthet, som igjen kan manifestere seg gjennom andre former.
Formene forandres, mens erfaringene og egenskapene videreføres gjennom bevissthetens utvikling.
Dette gir oss også en mer presis forståelse av overgangen fra Det store mentale plan til Det store åndelige plan.
Mennesket frigjøres fra avhengigheten av den biologiske livssyklusen, men ikke nødvendigvis fra enhver mulighet til å manifestere seg gjennom form.
Det stemmer godt med Thoths egen beskrivelse av hvordan han kan anta forskjellige kropper uten lenger å være bundet til dimensjoner og plan.
Verset understreker at frigjøring fra form ikke nødvendigvis betyr at enhver form opphører. Thoth beskriver en tilstand hvor bevisstheten kan eksistere uavhengig av én bestemt kropp og manifestere seg gjennom forskjellige former på ulike plan av eksistens. Innenfor vår forståelse kan alle disse formene være midlertidige organiseringer av den samme underliggende Ånd. Livets blomst kan representere et universelt prinsipp som opprettholder forbindelsen mellom bevissthet og form gjennom skapelsens forskjellige nivåer. Overgangen til Det store åndelige plan innebærer dermed ikke at bevisstheten mister enhver form, men at den frigjøres fra avhengigheten av den biologiske eksistensformen og kan fortsette sin utvikling gjennom stadig større visdom og foreninger.
Great is the wisdom of the Seven. Mighty are THEY from beyond. Manifest THEY through their power, filled by force from beyond.
Stor er de syvs visdom. Mektige er de fra det hinsidige. De manifesterer seg gjennom sin makt, fylt av kraft fra det hinsidige.
Thoth vender igjen oppmerksomheten mot de syv mesterne og beskriver deres omfattende visdom og makt. De har evnen til å manifestere seg gjennom sin egen kraft, samtidig som de fylles av en kraft fra det hinsidige.
Dette knytter undervisningen direkte til tavle 7, hvor vi fikk høre om mestrenes opprinnelse, deres forhold til de store syklusene og deres eksistens hinsides menneskets vanlige begrensninger.
Der beskrev NI hvordan mestrene eksisterer utenfor tiden, og hvordan deres tilværelse ikke lenger er underlagt de samme betingelsene for liv og død som menneskets.
ÅTTE fortalte dessuten hvordan hans formløse eksistens ble manifestert som en kropp av Lys.
I det foregående verset beskrev Thoth hvordan også han kan anta forskjellige kropper på ulike plan av eksistens.
Når han nå forteller at de syv mesterne manifesterer seg gjennom sin makt, kan dette derfor forstås i sammenheng med deres evne til å organisere og uttrykke Ånd gjennom forskjellige former.
Vi har tidligere undersøkt hvordan alle former kan forstås som bestemte mønstre og tilstander i Ånd som medium.
Innenfor denne modellen kan mestrenes makt innebære en langt større evne enn menneskets til å påvirke og forme slike mønstre.
Det er imidlertid viktig å merke seg at Thoth skiller mellom mestrenes egen makt og kraften de mottar fra det hinsidige.
Dette åpner for en interessant forståelse av forholdet mellom individuell bevissthet og den større virkeligheten.
Vi har tidligere benyttet analogien om mennesket som et dynamisk filter i Ånd. Gjennom erfaring, kunnskap og visdom utvikles filterets egenskaper, slik at bevisstheten gradvis kan motta og uttrykke høyere tilstander av Ånd.
Det samme prinsippet kan tenkes å gjelde for de syv mesterne, men på et langt høyere utviklingsstadium.
Deres omfattende visdom kan ha gitt dem en tilsvarende større evne til å motta, anvende og uttrykke kraften som strømmer gjennom den underliggende Ånd.
På denne måten kan mestrenes makt forstås som et resultat av både deres egen utvikling og forbindelsen med den større helheten.
Her finner vi også en forbindelse til vår siste undersøkelse av Livets blomst.
Vi har undersøkt muligheten for at Livets blomst representerer et universelt organiserende prinsipp, som virker gjennom forskjellige plan av eksistens og gjør det mulig for bevisstheter å manifestere seg gjennom former.
Dersom dette prinsippet virker på alle nivåer, kan mestrenes evne til å manifestere seg forstås som en langt mer utviklet mestring av de samme grunnleggende lovene som organiserer materie, energi og bevissthet.
Dette betyr ikke at mestrene står utenfor lovene. Tvert imot kan deres makt nettopp springe ut fra en dypere forståelse av dem.
Det minner oss om Thoths tidligere undervisning om at mennesket selv er mesteren, og at veien mot Lyset begynner i dets eget indre.
Forskjellen ligger ikke nødvendigvis i at mestrene har tilgang til en helt annen grunnleggende virkelighet, men i hvor langt deres bevissthet har utviklet seg, og hvilke krefter de dermed kan motta og uttrykke.
Samtidig betyr ikke deres store makt at de har nådd den endelige foreningen med Altet.
Vi har tidligere undersøkt hvordan også høyt utviklede bevisstheter på Det store åndelige plan fortsetter sin utvikling gjennom erfaringer, visdom og stadig større foreninger.
Verset understreker at de syv mestrenes omfattende makt springer ut fra både deres egen utviklede bevissthet og forbindelsen med høyere tilstander av Ånd. Innenfor vår forståelse kan deres evne til å manifestere seg skyldes en langt større mestring av de universelle lovene som organiserer og opprettholder forskjellige former. Livets blomst kan representere et uttrykk for dette organiserende prinsippet, som virker gjennom skapelsens forskjellige nivåer. Men selv mestrenes store makt innebærer ikke at deres utvikling er fullført. Også de fortsetter sin vandring mot stadig større visdom, foreninger og den endelige resonansen med Altet.
Hear ye these words of wisdom. Hear ye and make them thine own. Find in them the formless. Mystery is but hidden knowledge. Know and ye shall unveil. Find the deep buried wisdom and be master of darkness and Light.
Hør disse visdommens ord. Hør og gjør dem til dine egne. Finn i dem det formløse. Mysteriet er kun skjult kunnskap. Forstå, og du skal avdekke det. Finn den dypt begravde visdommen og bli mester over Mørket og Lyset.
De syv mesterne fra suklusene over
2:15-20;
3:27-47;
5:58;
5:64;
5:70;
6:30-39;
7:1-30;
8:1-4;
9:15;
9:25-34;
10:5;
11:7-23;
Åndens sykliske reise fra mørket til lyset
1:6-8;
1:31-34;
1:43-44;
2:7;
2:17-19;
2:22-24;
2:28-39;
2:44;
3:41;
4:11-14;
4:23;
4:27-30;
4:39-44;
5:22-24;
5:31-34;
5:39-45;
5:59-62;
5:66;
6:1-26;
7:1-7;
7:21-28;
8:4-7;
8:11;
8:33;
9:1-6;
9:10-11;
9:19-23;
9:36;
10:15-18;
10:37-41;
11:1-3;
11:26-27;
12:5-27;
13:1-3;
14:1-6;
14:28-32;
14:42;
15:4;
Thoth oppfordrer nå mennesket til å lytte til visdommens ord, gjøre dem til sine egne og søke det formløse som skjuler seg bak dem. Han forteller at mysterier bare er skjult kunnskap, og at mennesket gjennom forståelse kan avdekke denne kunnskapen og bli mester over Mørket og Lyset.
Dette er en videreføring av de foregående versene, hvor Thoth har beskrevet hvordan forskjellige former manifesteres gjennom Ånd, og hvordan de syv mesterne har utviklet evnen til å anvende kreftene som virker gjennom den.
Nå vender han oppmerksomheten mot selve erkjennelsen.
Det er særlig interessant at han oppfordrer mennesket til å finne det formløse i visdommens ord.
Vi har tidligere undersøkt hvordan alle former kan forstås som forskjellige organiseringer av Ånd som medium. Det formløse kan dermed representere den underliggende virkeligheten som gjør alle former mulige.
Når Thoth ber mennesket finne det formløse i ordene, kan dette innebære å søke de grunnleggende prinsippene bak det som beskrives.
Ordene er uttrykksformen, mens visdommen ligger i den innsikten de kan vekke.
Dette får en særlig interessant betydning i lys av vår siste undersøkelse av Livets blomst.
Vi har undersøkt muligheten for at Livets blomst representerer et universelt organiserende prinsipp som virker gjennom alle plan av eksistens, fra materiens minste bestanddeler til stadig større kosmiske helheter.
Innenfor denne forståelsen kan forskjellige former være uttrykk for de samme underliggende lovene, selv om de manifesteres på svært forskjellige nivåer.
Her finner vi en forbindelse til prinsippet om sammenheng i Kybalion: Nedenfor som ovenfor.
Å finne det formløse kan dermed innebære å erkjenne de universelle lovene som ligger bak de forskjellige formene, og forstå hvordan materie og bevissthet inngår i den samme større orden.
Thoth fortsetter med en bemerkelsesverdig påstand: «Mysteriet er kun skjult kunnskap.»
Dette antyder at det som fremstår som mystisk, ikke nødvendigvis er uforklarlig. Det kan ganske enkelt ligge utenfor menneskets nåværende forståelse.
Gjennom erfaring, kunnskap og visdom kan bevisstheten gradvis utvikle evnen til å erkjenne sammenhenger som tidligere var skjult.
Men Thoth understreker også at visdommen må gjøres til ens egen. Det er ikke tilstrekkelig å gjenta andres ord. Mennesket må selv utvikle den forståelsen som gjør kunnskapen til en del av dets egen bevissthet.
Det er også interessant at han avslutter med å oppfordre mennesket til å bli mester over både Mørket og Lyset.
Her finner vi en forbindelse til prinsippet om polaritet, hvor tilsynelatende motsetninger kan forstås som forskjellige grader eller tilstander innenfor den samme underliggende virkeligheten.
Å bli mester over Mørket og Lyset behøver derfor ikke å innebære at mennesket skal søke Mørket, men at det utvikler tilstrekkelig forståelse av begge tilstandene til ikke lenger å være underlagt deres begrensninger.
Dette harmonerer med Thoths tidligere undervisning om betydningen av indre balanse og hvordan kunnskap om tilværelsens lover kan gjøre mennesket stadig friere.
Verset understreker at visdom ikke bare består i å kjenne ordene, men i å erkjenne den underliggende virkeligheten de beskriver. Det formløse kan forstås som grunnlaget for alle former, mens mysterier representerer kunnskap som ennå ikke er avdekket. Gjennom erfaring og forståelse kan mennesket gradvis erkjenne de universelle lovene som forbinder materie, Ånd og bevissthet. Når Thoth oppfordrer mennesket til å bli mester over Mørket og Lyset, peker han mot en tilstand hvor bevisstheten forstår og mestrer disse kreftene, uten å miste sin orientering mot Lyset.
Deep are the mysteries around thee, hidden the secrets of Old. Search through the KEYS of my WISDOM. Surely shall ye find the way. The gateway to power is secret, but he who attains shall receive. Look to the LIGHT! O my brother. Open and ye shall receive. Press on through the valley of darkness. Overcome the dweller of night. Keep ever thine eyes of the LIGHT-PLANE, and thou shalt be One with the LIGHT.
Dype er mysteriene omkring deg, skjulte er de eldgamle hemmelighetene. Søk gjennom nøklene i min visdom. Sannelig skal du finne veien. Porten til makt er hemmelig, men den som når frem, skal motta. Se mot Lyset, o min bror. Åpne deg, og du skal motta. Vandre videre gjennom Mørkets dal. Overvinn den som dveler i natten. Hold alltid blikket rettet mot Lysets plan, og du skal bli ett med Lyset.
Åndens sykliske reise fra mørket til lyset
1:6-8;
1:31-34;
1:43-44;
2:7;
2:17-19;
2:22-24;
2:28-39;
2:44;
3:41;
4:11-14;
4:23;
4:27-30;
4:39-44;
5:22-24;
5:31-34;
5:39-45;
5:59-62;
5:66;
6:1-26;
7:1-7;
7:21-28;
8:4-7;
8:11;
8:33;
9:1-6;
9:10-11;
9:19-23;
9:36;
10:15-18;
10:37-41;
11:1-3;
11:26-27;
12:5-27;
13:1-3;
14:1-6;
14:28-32;
14:42;
15:4;
Thoth forteller at mennesket er omgitt av dype mysterier og eldgamle hemmeligheter. Gjennom nøklene til hans visdom kan veien til denne kunnskapen finnes, men mennesket må selv utvikle forutsetningene for å motta den. Han oppfordrer derfor mennesket til å åpne seg for Lyset, overvinne Mørkets hindringer og holde oppmerksomheten rettet mot Lysets plan.
Dette er en videreføring av det foregående verset, hvor Thoth fortalte at mysterier bare er skjult kunnskap.
Nå beskriver han hvordan denne kunnskapen kan avdekkes.
Det er særlig interessant at han viser til nøklene i sin visdom.
Gjennom tavlene har Thoth formidlet prinsipper og metoder som skal hjelpe mennesket til å forstå tilværelsens lover. Men disse nøklene representerer ikke bare kunnskap som kan læres utenat. De må forstås og anvendes.
Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten kan forstås som et dynamisk filter i Ånd. Gjennom erfaring, kunnskap og visdom forandres filterets egenskaper, slik at bevisstheten gradvis blir mottakelig for høyere tilstander av Ånd.
Når Thoth sier «Åpne deg, og du skal motta», kan dette derfor forstås som en oppfordring til å utvikle den indre mottakeligheten som gjør større innsikt mulig.
Porten til makt er hemmelig, men ikke nødvendigvis fordi kunnskapen holdes tilbake. Den kan være utilgjengelig for bevisstheter som ennå ikke har utviklet forutsetningene for å forstå og anvende den.
Her finner vi en forbindelse til de syv mestrenes undervisning i tavle 7, hvor vi undersøkte hvordan bevissthetens utvikling gradvis åpner veien gjennom barrierene mellom forskjellige plan av eksistens.
Men Thoth forteller også at mennesket må vandre gjennom Mørkets dal og overvinne den som dveler i natten.
Dette minner oss om undervisningen i tavle 6, hvor Mørkets brødre forsøkte å påvirke menneskets bevissthet og hindre dets utvikling mot Lyset.
Innenfor denne sammenhengen kan den som dveler i natten representere en av Mørkets bevisstheter eller krefter.
Men uttrykket kan også forstås på et indre plan.
Vi har tidligere undersøkt hvordan frykt, uvitenhet, stolthet og maktbegjær kan binde menneskets bevissthet til begrensende tilstander.
Å overvinne den som dveler i natten kan dermed også innebære å frigjøre seg fra slike egenskaper i sitt eget indre.
Thoth avslutter med å oppfordre mennesket til alltid å holde blikket rettet mot Lysets plan.
Dette understreker at utviklingens retning er avgjørende. Selv omfattende kunnskap og store evner er ikke nødvendigvis uttrykk for visdom dersom bevisstheten mister forbindelsen med Lyset.
Når Thoth lover at mennesket skal bli ett med Lyset, kan dette innenfor vår forståelse representere overgangen fra Det store mentale plan til Det store åndelige plan.
Det innebærer frigjøring fra avhengigheten av den biologiske livssyklusen, men ikke nødvendigvis fra enhver form.
Vi har tidligere undersøkt hvordan Livets blomst kan representere et universelt prinsipp som organiserer og opprettholder former gjennom forskjellige plan av eksistens. Den samme grunnleggende loven kan dermed fortsette å virke også etter at mennesket har frigjort seg fra sin tidligere eksistensform.
Verset beskriver hvordan mennesket gjennom Thoths visdom kan finne nøklene til skjult kunnskap og høyere tilstander av Ånd. Men nøklene må forstås og anvendes gjennom bevissthetens egen utvikling. Mørkets hindringer må overvinnes, både gjennom forståelse av kreftene som virker utenfra, og gjennom frigjøring fra begrensningene i menneskets eget indre. Ved å holde oppmerksomheten rettet mot Lysets plan kan bevisstheten gradvis utvikle større resonans med sin åndelige natur og frigjøre seg fra den biologiske formens begrensninger. Dette åpner veien til Det store åndelige plan, hvor utviklingen fortsetter gjennom stadig større visdom og foreninger, frem mot den endelige sammensmeltningen med Altet.
Man is in process of changing to forms that are not of this world. Grows he in time to the formless, a plane on the cycle above. Know ye, ye must become formless before ye are with the LIGHT.
Mennesket er i ferd med å forandres til former som ikke er av denne verden. Med tiden vokser det mot det formløse, et plan i syklusen ovenfor. Vit dette: Du må bli formløs før du kan bli ett med Lyset.
Åndens sykliske reise fra mørket til lyset
1:6-8;
1:31-34;
1:43-44;
2:7;
2:17-19;
2:22-24;
2:28-39;
2:44;
3:41;
4:11-14;
4:23;
4:27-30;
4:39-44;
5:22-24;
5:31-34;
5:39-45;
5:59-62;
5:66;
6:1-26;
7:1-7;
7:21-28;
8:4-7;
8:11;
8:33;
9:1-6;
9:10-11;
9:19-23;
9:36;
10:15-18;
10:37-41;
11:1-3;
11:26-27;
12:5-27;
13:1-3;
14:1-6;
14:28-32;
14:42;
15:4;
Thoth forteller nå hvordan mennesket gjennom sin utvikling gradvis forandres mot eksistensformer som ikke tilhører vår verden. Med tiden vil det kunne nå det formløse, som han beskriver som et plan i syklusen ovenfor. Han understreker at mennesket må bli formløst før det kan bli ett med Lyset.
Dette er en viktig videreføring av de foregående versene, hvor Thoth har beskrevet hvordan bevisstheten gjennom kunnskap og visdom kan frigjøre seg fra Mørkets begrensninger og utvikle større forbindelse med Lyset.
Det er særlig interessant at han beskriver utviklingen som en gradvis forandring.
Mennesket beveger seg gjennom forskjellige eksistensformer før det når den tilstanden han omtaler som det formløse.
Vi har tidligere undersøkt hvordan bevissthetens utvikling kan forstås som en vandring gjennom stadig større foreninger, hvor mindre bevisstheter gjennom erfaring og sammensmeltning blir én ny og større bevissthet.
Innenfor denne modellen følger materiens organisering og bevissthetens utvikling parallelle bevegelser gjennom skapelsens store sykluser.
Men verset gir oss også grunn til å skille mellom bevissthetens utviklingsnivå og den formen den manifesteres gjennom.
I tavle 8, vers 2, fortalte Thoth at han ikke lenger er bundet til dimensjoner og plan, men likevel kan anta forskjellige kropper.
Vi har dessuten undersøkt hvordan jorden ifølge tavle 13, vers 6, lever i en kropp, på samme måte som mennesket. Dette åpner for at en høyt utviklet samlet bevissthet kan manifestere seg gjennom en fysisk form uten å være begrenset til menneskets biologiske livssyklus.
Hva betyr det da å bli formløs?
Innenfor vår forståelse kan det bety at bevisstheten frigjøres fra avhengigheten av én bestemt eksistensform, snarere enn at enhver mulighet til å manifestere seg gjennom form opphører.
Dette passer med undervisningen i tavle 7, hvor SYV ble knyttet til overgangen mellom form og det formløse.
Vi har tidligere undersøkt hvordan denne terskelen kan representere overgangen fra Det store mentale plan til Det store åndelige plan.
Menneskestadiet kan dermed forstås som avslutningen på den utviklingen hvor bevisstheten er avhengig av biologiske former og deres sykluser av fødsel og død.
Når den nødvendige tilstanden er nådd, kan bevisstheten frigjøre seg fra denne avhengigheten og fortsette sin utvikling på et høyere plan.
Her får vår siste undersøkelse av Livets blomst en særlig betydning.
Vi har undersøkt muligheten for at Livets blomst representerer et universelt organiserende prinsipp som virker gjennom alle plan av eksistens, og som opprettholder forbindelsen mellom Ånd, bevissthet og form.
Menneskets frigjøring fra den biologiske livssyklusen innebærer derfor ikke nødvendigvis at dette prinsippet opphører å virke.
Det kan fortsette å organisere og opprettholde andre former gjennom de høyere syklusene.
Når Thoth sier at mennesket må bli formløst før det kan bli ett med Lyset, kan dette dermed beskrive en avgjørende transformasjon hvor bevisstheten frigjøres fra den tidligere formens begrensninger.
Men det å bli ett med Lyset er ikke nødvendigvis det samme som den endelige sammensmeltningen med Altet.
På Det store åndelige plan fortsetter bevissthetens utvikling gjennom stadig større erfaringer, visdom og virkelige foreninger med andre bevisstheter.
Verset beskriver hvordan mennesket gjennom sin utvikling gradvis beveger seg mot eksistensformer som ligger hinsides vår verden. Overgangen til det formløse kan forstås som frigjøringen fra avhengigheten av den biologiske formen, ikke nødvendigvis som opphøret av enhver form. Innenfor vår modell representerer dette terskelen mellom Det store mentale plan og Det store åndelige plan. Der kan bevisstheten fortsette sin utvikling og manifestere seg gjennom nye former, mens det universelle prinsippet vi har knyttet til Livets blomst, fortsatt virker gjennom skapelsens forskjellige nivåer. Å bli ett med Lyset åpner dermed en ny fase i bevissthetens lange vandring mot stadig større visdom, foreninger og den endelige sammensmeltningen med Altet.
List ye, O man, to my voice, telling of pathways to Light, showing the way of attainment when ye shall be One with the Light.
Lytt, o menneske, til min røst som forteller om veiene som fører til Lyset og viser veien til den tilstanden hvor du skal bli ett med Lyset.
Åndens sykliske reise fra mørket til lyset
1:6-8;
1:31-34;
1:43-44;
2:7;
2:17-19;
2:22-24;
2:28-39;
2:44;
3:41;
4:11-14;
4:23;
4:27-30;
4:39-44;
5:22-24;
5:31-34;
5:39-45;
5:59-62;
5:66;
6:1-26;
7:1-7;
7:21-28;
8:4-7;
8:11;
8:33;
9:1-6;
9:10-11;
9:19-23;
9:36;
10:15-18;
10:37-41;
11:1-3;
11:26-27;
12:5-27;
13:1-3;
14:1-6;
14:28-32;
14:42;
15:4;
Thoth oppfordrer mennesket til å lytte til undervisningen om veiene som fører til Lyset. Han vil vise hvordan mennesket kan utvikle seg til en tilstand hvor det blir ett med Lyset.
Dette er en direkte videreføring av det foregående verset, hvor Thoth fortalte at mennesket gradvis utvikler seg mot former som ikke tilhører vår verden, og videre mot det formløse.
Nå retter han oppmerksomheten mot veien som fører til denne overgangen.
Det er særlig interessant at han omtaler veiene til Lyset i flertall.
Vi har tidligere undersøkt hvordan bevissthetens utvikling skjer gjennom erfaring, kunnskap og visdom. Kjærlighet, meditasjon og selvinnsikt kan også bidra til å utvikle egenskapene som bringer mennesket nærmere Lyset.
Disse veiene behøver ikke å være adskilte. De kan utfylle hverandre og bidra til den samme grunnleggende utviklingen.
Innenfor vår forståelse kan mennesket betraktes som et dynamisk filter i Ånd. Gjennom erfaring og bevisst utvikling forandres filterets egenskaper, slik at bevisstheten gradvis blir mottakelig for høyere tilstander av Ånd.
Men vår siste undersøkelse av Livets blomst har også gitt oss et større perspektiv på denne utviklingen.
Vi har undersøkt muligheten for at Livets blomst representerer et universelt organiserende prinsipp som virker gjennom alle plan av eksistens. Gjennom dette prinsippet kan mindre bevisstheter inngå i stadig større helheter, samtidig som deres erfaringer og egenskaper videreføres i én ny, samlet bevissthet.
Menneskets utvikling mot Lyset kan dermed forstås som en del av en langt større bevegelse, hvor materiens organisering og bevissthetens forening følger parallelle mønstre gjennom skapelsens sykluser.
Her finner vi en forbindelse til prinsippet om sammenheng i Kybalion: Nedenfor som ovenfor.
De samme grunnleggende lovene kan komme til uttrykk på forskjellige nivåer, selv om formene og bevissthetens tilstander er forskjellige.
Men Thoth sier ikke bare at mennesket skal nærme seg Lyset.
Han forteller at det skal bli ett med Lyset.
I tavle 7 undersøkte vi hvordan NI beskrev overgangen fra form til det formløse, og hvordan to skulle bli én før barrieren kunne løftes.
Vi knyttet dette til en indre transformasjon hvor den formbundne bevisstheten forenes med sin dypere åndelige natur.
Innenfor vår forståelse kan dette representere overgangen fra Det store mentale plan til Det store åndelige plan.
Mennesket har da nådd en tilstand hvor det ikke lenger er avhengig av den biologiske livssyklusen for å fortsette sin utvikling.
Men det betyr ikke at enhver form opphører.
Som Thoth fortalte i vers 2, kan bevisstheten fortsatt manifestere seg gjennom forskjellige kropper på ulike plan av eksistens.
Å bli ett med Lyset kan derfor representere en frigjøring fra den tidligere formens begrensninger, samtidig som bevisstheten fortsetter sin utvikling gjennom nye former og stadig større foreninger.
Dette er heller ikke den endelige sammensmeltningen med Altet. Den finner først sted når bevisstheten etter sin lange vandring gjennom Det store åndelige plan når den siste terskelen.
Verset understreker at det finnes forskjellige veier mot Lyset, men at de leder mot en grunnleggende transformasjon av bevisstheten. Gjennom erfaring, kunnskap, kjærlighet og visdom kan mennesket gradvis utvikle større resonans med sin åndelige natur. Når den nødvendige tilstanden er nådd, kan bevisstheten frigjøre seg fra avhengigheten av den biologiske formen og tre inn på Det store åndelige plan. Der fortsetter utviklingen gjennom nye former og stadig større foreninger, som uttrykk for den samme universelle loven som virker gjennom hele skapelsen, frem mot den endelige sammensmeltningen med Altet.
Search ye the mysteries of Earth's heart. Learn of the LAW that exists, holding the stars in their balance by the force of the primordial mist. Seek ye the flame of the EARTH'S LIFE. Bathe in the glare of its flame. Follow the three-cornered pathway until thou, too, art a flame.
Søk mysteriene i jordens hjerte. Lær om loven som eksisterer, og som holder stjernene i balanse gjennom kraften i urtåken. Søk flammen i jordens liv. Bad i gløden fra dens flamme. Følg den trehjørnede veien inntil også du er en flamme.
Thoth oppfordrer nå mennesket til å søke mysteriene i jordens hjerte og forstå loven som holder stjernene i balanse gjennom kraften i urtåken. Deretter beskriver han hvordan mennesket skal søke jordens livsflamme, bade i dens glød og følge den trehjørnede veien inntil det selv blir en flamme.
Her finner vi en tydelig forbindelse til prinsippet om sammenheng i Kybalion: Nedenfor som ovenfor.
Thoth synes å beskrive en universell lov som virker både i jordens indre og gjennom de større kosmiske strukturene.
Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som det underliggende mediet hvor materie, energi og bevissthet kommer til uttrykk. Innenfor denne modellen kan urtåken representere en opprinnelig tilstand av Ånd, hvorfra forskjellige former og bevegelser oppstår gjennom de universelle lovene.
Det er særlig interessant at Thoth knytter denne loven til jordens hjerte.
I tavle 13 beskriver han hvordan Livets blomst befinner seg dypt i jordens indre, og hvordan Ånden strømmer gjennom jorden på samme måte som menneskets Ånd strømmer gjennom kroppen.
Vi har tidligere undersøkt muligheten for at Livets blomst representerer et universelt organiserende prinsipp som virker gjennom alle plan av eksistens.
Innenfor denne forståelsen kan blomsten være knyttet til den prosessen hvor mindre enheter organiseres til større helheter, samtidig som tidligere adskilte bevisstheter gjennom virkelige sammensmeltninger blir én ny og større bevissthet.
Materiens organisering og bevissthetens utvikling kan dermed forstås som parallelle uttrykk for den samme underliggende loven.
Dette gir også jordens livsflamme en særlig betydning.
Hvis jorden representerer en større samlet bevissthet som manifesteres gjennom planetens fysiske kropp, kan flammen i dens indre være knyttet til den kraften som opprettholder forbindelsen mellom jordens bevissthet og form.
Å søke denne flammen kan derfor innebære å søke kontakt med en bevissthet som har gjennomgått en langt mer omfattende utvikling enn menneskets.
Men hva betyr den trehjørnede veien?
En interessant forbindelse finner vi i Merkaba-symbolikken, hvor to sammenflettede tetraedre representerer en geometrisk helhet. I nyere esoterisk tradisjon beskrives dette som et lyslegeme knyttet til bevissthetens utvikling og overgang mellom forskjellige dimensjoner.
Tetraedrenes motsatte orienteringer kan også minne oss om prinsippet om polaritet, hvor tilsynelatende motsetninger inngår i en større sammenheng.
Selv om vi ikke kan fastslå at Thoth viser direkte til Merkaba, åpner symbolikken for en forståelse av den trehjørnede veien som en prosess hvor forskjellige krefter bringes i balanse og forening.
Dette harmonerer med vår tidligere undersøkelse av hvordan bevissthetens utvikling følger de universelle lovene gjennom skapelsens sykluser.
Ved bestemte terskler kan eksisterende former gjennomgå transformasjoner, og bevisstheten kan frigjøres fra tidligere begrensninger og inngå i større helheter.
Thoth avslutter med å fortelle at mennesket selv skal bli en flamme.
Dette kan antyde at målet ikke bare er å erkjenne jordens livsflamme, men å utvikle en tilstand hvor menneskets egen bevissthet i større grad uttrykker den samme underliggende Ilden.
Verset knytter jordens indre liv til den universelle loven som opprettholder balansen i kosmos. Innenfor vår forståelse kan Livets blomst og jordens livsflamme representere uttrykk for det organiserende prinsippet som virker gjennom materie og bevissthet på stadig større nivåer. Den trehjørnede veien kan ha en forbindelse til Merkaba-symbolikken, hvor polaritet, balanse og forening inngår i en større helhet. Når Thoth forteller at mennesket selv skal bli en flamme, kan dette beskrive en transformasjon hvor bevisstheten frigjøres fra den biologiske formens begrensninger og utvikler større resonans med den Ilden som virker gjennom hele skapelsen.
Speak thou in words without voice to those who dwell down below. Enter the blue-litten temple and bathe in the fire of all life.
Tal med ord uten røst til dem som bor der nede. Gå inn i tempelet opplyst av blått lys, og bad i alt livs ild.
Thoth oppfordrer nå mennesket til å kommunisere gjennom ord uten røst med dem som bor der nede. Deretter skal det tre inn i et tempel opplyst av blått lys og bade i alt livs ild.
Dette er en direkte videreføring av det foregående verset, hvor Thoth beskrev jordens hjerte, jordens livsflamme og den trehjørnede veien som mennesket skal følge inntil det selv blir en flamme.
Det er særlig interessant at han nå beskriver kommunikasjon med dem som bor der nede.
Vi har tidligere undersøkt hvordan de syv mesterne kommuniserte med Thoth gjennom ord uten lyd. Innenfor vår forståelse kan dette representere direkte kommunikasjon mellom bevisstheter gjennom Ånd som medium, uten at vanlige fysiske sanser eller tale er nødvendige.
Men hvem er disse bevissthetene?
Siden Thoth nettopp har oppfordret mennesket til å søke jordens hjerte, er det naturlig å undersøke om han viser til bevisstheter knyttet til jordens indre og dens livgivende krefter.
I tavle 13 forteller Thoth at jorden lever i en kropp, på samme måte som mennesket. Han beskriver også hvordan Livets blomst befinner seg dypt i jordens hjerte, og hvordan Ånden strømmer gjennom planeten og opprettholder dens former.
Vi har tidligere undersøkt hvordan jordens samlede bevissthet kan representere en langt større forening av bevisstheter enn menneskets.
Dermed behøver ikke «dem som bor der nede» å vise til bevisstheter på lavere utviklingsstadier. Uttrykket kan beskrive deres plassering i forhold til mennesket, mens deres bevissthet kan tilhøre langt høyere plan av eksistens.
Thoth fortsetter med å beskrive et tempel opplyst av blått lys.
Vi har tidligere møtt Amentis haller som et sted hvor Livets blomst og de syv mesterne er knyttet til jordens indre. Det er derfor interessant å undersøke om tempelet representerer et område hvor mennesket kan komme i forbindelse med jordens større bevissthet og dens livgivende kraft.
Det mest betydningsfulle er likevel oppfordringen om å bade i alt livs ild.
Vi har nylig undersøkt muligheten for at Livets blomst representerer et universelt organiserende prinsipp som virker gjennom alle plan av eksistens.
Innenfor denne modellen kan Ilden være knyttet til den kraften som opprettholder former og gjør det mulig for mindre bevisstheter å inngå i større helheter.
Mennesket har sin indre flamme, jorden har sin livsflamme, og tilsvarende prinsipper kan tenkes å virke gjennom soler, galakser og enda større kosmiske strukturer.
Disse forskjellige uttrykkene for Ilden kan dermed være knyttet til den samme underliggende loven som styrer materiens organisering og bevissthetens utvikling.
Når Thoth oppfordrer mennesket til å bade i alt livs ild, kan dette derfor innebære mer enn å motta livgivende energi.
Det kan representere en prosess hvor menneskets bevissthet bringes i forbindelse med en større bevissthet og den kraften som organiserer og opprettholder dens form.
Dette får særlig betydning i lys av det foregående verset, hvor målet var at mennesket selv skulle bli en flamme.
Innenfor vår forståelse kan denne prosessen være knyttet til overgangen fra Det store mentale plan til Det store åndelige plan, hvor bevisstheten frigjøres fra avhengigheten av den biologiske formen, men fortsatt kan manifestere seg gjennom andre former.
Verset kan beskrive en forbindelse mellom menneskets individuelle bevissthet og jordens større samlede bevissthet. Gjennom ord uten røst søker mennesket kontakt med dem som er knyttet til jordens indre, før det trer inn i et tempel hvor alt livs ild kommer til uttrykk. Innenfor vår forståelse kan denne Ilden være knyttet til det universelle prinsippet som organiserer og forener bevisstheter gjennom skapelsens forskjellige nivåer. Å bade i Ilden kan dermed representere en transformasjon hvor mennesket utvikler større resonans med sin åndelige natur og nærmer seg overgangen til Det store åndelige plan.
Know, O man, thou art complex, a being of earth and of fire. Let thy flame shine out brightly. Be thou only the fire.
Vit, o menneske, at du er kompleks, en skapning av jord og av ild. La din flamme skinne klart. Vær kun ilden.
Thoth beskriver nå mennesket som en sammensatt skapning av jord og ild. Han oppfordrer mennesket til å la sin indre flamme skinne klart og avslutter med en bemerkelsesverdig befaling: «Vær kun ilden.»
Dette er en direkte videreføring av de foregående versene, hvor Thoth oppfordret mennesket til å søke jordens livsflamme, følge den trehjørnede veien og bade i alt livs ild.
Nå synes han å beskrive målet med denne prosessen.
Det er særlig interessant at han skiller mellom jord og ild.
Jorden kan representere den materielle formen som bevisstheten manifesteres gjennom, mens Ilden kan representere den underliggende bevisstheten og dens forbindelse med Ånd.
Innenfor vår forståelse er mennesket dermed en forening av to sider ved den samme eksistensen: Den fysiske kroppen og den bevisstheten som virker gjennom den.
Men forbindelsen mellom jord og ild kan også forstås i en større sammenheng.
I tavle 13 beskriver Thoth hvordan jorden lever i en kropp, på samme måte som mennesket. Han forteller dessuten hvordan Livets blomst befinner seg dypt i jordens hjerte, og hvordan Ånden strømmer gjennom planeten og opprettholder dens former.
Vi har tidligere undersøkt muligheten for at Livets blomst representerer et universelt organiserende prinsipp som virker gjennom alle plan av eksistens.
Innenfor denne modellen kan mindre enheter organiseres til større helheter, samtidig som tidligere adskilte bevisstheter gjennom virkelige sammensmeltninger blir én ny og større bevissthet.
Dette åpner for at menneskets indre flamme, jordens livsflamme og tilsvarende krefter i større kosmiske helheter kan være forskjellige uttrykk for det samme grunnleggende prinsippet.
Det er også interessant å undersøke forbindelsen mellom Ilden og de fysiske formenes indre energi.
Menneskekroppen opprettholder sin organisering gjennom kontinuerlig energiomsetning og varme. Jorden har sin indre varme, mens solen uttrykker en langt mer omfattende energi gjennom sin kjerne.
Disse fysiske prosessene er forskjellige, men innenfor vår filosofiske modell kan de likevel være uttrykk for et mer grunnleggende organiserende prinsipp i Ånd.
Det betyr ikke nødvendigvis at Ilden er identisk med fysisk varme. Den kan representere den underliggende kraften som gjør det mulig for bevisstheten å opprettholde og manifestere seg gjennom forskjellige former.
Når Thoth sier «Vær kun ilden», kan dette derfor innebære at mennesket skal frigjøre seg fra avhengigheten av sin materielle kropp og fortsette sin eksistens gjennom den underliggende bevisstheten.
Her finner vi igjen forbindelsen til overgangen fra Det store mentale plan til Det store åndelige plan.
Vi har tidligere undersøkt hvordan menneskestadiet representerer terskelen hvor bevisstheten kan frigjøre seg fra den biologiske livssyklusen og fortsette sin utvikling gjennom andre former.
Men dette innebærer ikke at enhver form opphører.
Som Thoth tidligere har forklart, kan en høyt utviklet bevissthet fortsatt manifestere seg gjennom forskjellige kropper på ulike plan av eksistens.
Det avgjørende er derfor ikke at mennesket aldri mer skal ha en form, men at det ikke lenger er avhengig av den biologiske kroppen for å opprettholde sin eksistens.
Verset beskriver mennesket som en forening av materie og Ild, hvor kroppen representerer en midlertidig form, mens Ilden uttrykker den underliggende bevisstheten. Innenfor vår forståelse kan den samme grunnleggende Ilden komme til uttrykk gjennom mennesket, jorden og større kosmiske helheter, som en del av det universelle prinsippet vi har knyttet til Livets blomst. Når Thoth sier «Vær kun ilden», kan dette representere transformasjonen hvor mennesket frigjøres fra avhengigheten av den biologiske formen og trer inn på Det store åndelige plan. Der fortsetter bevissthetens utvikling gjennom nye former, stadig større visdom og virkelige foreninger, frem mot den endelige sammensmeltningen med Altet.
Wisdom is hidden in darkness. When lit by the flame of the Soul, find thou the wisdom and be LIGHT-BORN, a Sun of the Light without form. Seek thee ever more wisdom. Find it in the heart of the flame. Know that only by striving and Light pour into thy brain. Now have I spoken with wisdom. List to my Voice and obey. Tear open the Veils of the darkness. Shine a LIGHT on the WAY.
Visdom er skjult i mørket. Når den blir opplyst av sjelens flamme, finn da visdommen og bli født av lyset, en Lysets sol uten form. Søk alltid mer visdom. Finn den i hjertet av flammen. Vit at bare ved å streve kan lys strømme inn i hjernen. Nå har jeg talt med visdom. Lytt til min røst og adlyd. Riv vekk Mørkets slør. Lys opp veien.
Den evige ild
1:10;
1:13;
1:16;
1:20;
1:24;
2:1;
2:30;
3:14-18;
3:26;
3:40-42;
5:28-35;
8:8-11;
9:29-36;
10:30;
13:3;
14:28-32;
Overgangen til Det store åndelige plan;
1:13;
1:16;
2:2;
2:14;
2:28;
2:37;
2:40;
3:14;
3:44-45;
4:20-22;
6:24;
6:39;
8:11;
9:2-7;
9:21-22;
9:33;
9:36;
10:16;
11:26-27;
12:10;
12:21;
13:1-3;
Åndens sykliske reise fra mørket til lyset
1:6-8;
1:31-34;
1:43-44;
2:7;
2:17-19;
2:22-24;
2:28-39;
2:44;
3:41;
4:11-14;
4:23;
4:27-30;
4:39-44;
5:22-24;
5:31-34;
5:39-45;
5:59-62;
5:66;
6:1-26;
7:1-7;
7:21-28;
8:4-7;
8:11;
8:33;
9:1-6;
9:10-11;
9:19-23;
9:36;
10:15-18;
10:37-41;
11:1-3;
11:26-27;
12:5-27;
13:1-3;
14:1-6;
14:28-32;
14:42;
15:4;
Thoth forteller at visdommen ligger skjult i Mørket, men kan avdekkes når den blir opplyst av sjelens flamme. Han oppfordrer mennesket til å søke visdommen i flammens hjerte og understreker at bare gjennom vedvarende anstrengelse kan Lyset strømme inn i hjernen. Målet er å bli født av Lyset – en formløs sol av Lys.
Dette er en direkte videreføring av de foregående versene, hvor Thoth beskrev mennesket som en skapning av jord og ild og avsluttet med oppfordringen: «Vær kun ilden.»
Nå synes han å beskrive hvordan denne transformasjonen kan finne sted.
Det er særlig interessant at Thoth knytter bevissthetens åndelige utvikling til hjernen. Han beskriver ikke bare en forandring i menneskets forståelse, men en prosess hvor Lyset skal strømme inn i et bestemt område av kroppen.
Her finner vi en viktig forbindelse til Hellig Sekresjon, hvor menneskets åndelige utvikling undersøkes i sammenheng med fysiologiske prosesser i hjernen, nervesystemet og ryggraden.
I denne esoteriske forståelsen beskrives en syklisk prosess hvor en hellig olje beveger seg fra hjernen og nedover gjennom ryggmargen. Den knyttes til et frø som fødes ved solar plexus, før oljen igjen skal stige mot hodet. Under oppstigningen beskrives en forandring av dens energetiske egenskaper, som til slutt skal bidra til å aktivere høyere funksjoner i hjernen.
Særlig viktige er forbindelsene til pinealkjertelen, hypofysen og thalamus, som innenfor denne tradisjonen tillegges både fysiologiske og åndelige funksjoner.
Her blir ryggraden et interessant bindeledd mellom menneskets fysiske og åndelige utvikling.
Vi vet at hjernen og ryggmargen utgjør sentralnervesystemet, og at cerebrospinalvæsken sirkulerer omkring disse strukturene. Hellig Sekresjon knytter en videre åndelig betydning til dette systemet gjennom forestillingen om at en indre kraft kan gjennomgå en transformasjon og vende tilbake mot hjernen.
Denne tolkningen åpner for å undersøke om eldre tradisjoners beskrivelser av oppadgående Lys kan være symbolske fremstillinger av forholdet mellom kroppens fysiologi og bevissthetens utvikling.
Vi har tidligere undersøkt hvordan mennesket kan forstås som et dynamisk filter i Ånd. Gjennom erfaring, kunnskap, visdom og meditasjon kan filterets egenskaper gradvis forandres, slik at bevisstheten blir mottakelig for høyere tilstander av Ånd.
Hellig Sekresjon tilfører modellen en mulig forbindelse til kroppens egne rytmer.
Den beskriver hvordan bestemte perioder i en større syklus kan være særlig betydningsfulle for den indre transformasjonen. Dette minner oss om prinsippet om rytme i Kybalion, hvor utviklingen skjer gjennom tilbakevendende bevegelser og overganger.
Innenfor vår modell kan vi dermed undersøke om menneskets åndelige utvikling ikke bare er avhengig av erfaring og visdom, men også har et samspill med kroppens fysiologiske rytmer.
Det er samtidig interessant at Thoth sier at mennesket må streve.
I Hellig Sekresjon understrekes betydningen av selvdisiplin, meditasjon, pusteteknikker og et balansert levesett. Disse fremstilles som måter å støtte den indre prosessen på.
Thoths ord kan derfor forstås som at utviklingen krever en aktiv innsats hvor mennesket gradvis bringer sin kroppslige og mentale tilstand i større harmoni med Lyset.
Når Lyset til slutt strømmer inn i hjernen, kan dette symbolisere at bevissthetens åndelige natur får et stadig større gjennomslag.
Her finner vi også en forbindelse til forestillingen om det tredje øyet, som i Hellig Sekresjon knyttes til pinealkjertelen og muligheten for å erkjenne tilstander som ligger utenfor menneskets vanlige sanseverden.
Thoth avslutter med å beskrive mennesket som en formløs sol av Lys.
Innenfor vår forståelse kan dette representere overgangen fra Det store mentale plan til Det store åndelige plan, hvor bevisstheten frigjøres fra avhengigheten av den biologiske formen.
Men dette er ikke den endelige sammensmeltningen med Altet. Bevisstheten fortsetter sin utvikling gjennom høyere sykluser og stadig større foreninger.
Verset knytter menneskets åndelige utvikling til en prosess hvor Lyset gradvis får større gjennomslag i hjernen og bevisstheten. Hellig Sekresjon gir oss en mulig tolkningsnøkkel gjennom beskrivelsen av en syklisk, oppadgående prosess langs ryggraden, hvor kroppens fysiologiske strukturer tillegges åndelig betydning. Innenfor vår modell kan dette representere et samspill mellom kroppens rytmer og bevissthetens utvikling. Når den nødvendige tilstanden er nådd, kan mennesket frigjøres fra den biologiske formens begrensninger og bli en formløs sol av Lys. Dette markerer overgangen til Det store åndelige plan, hvor utviklingen fortsetter mot stadig større visdom og forening med Altet.

Det første bildet er hentet fra Kristushvelvet i Oslo domkirke og viser den kjempende og seirende Kristus. Han står over en drage med korset hevet som et sverd, mens en due og et strålende Lys befinner seg over hodet hans.
I den kristne tradisjonen representerer dragen ondskapens makter, mens Kristus fremstilles som den som overvinner dem.
Men motivet åpner også for en interessant esoterisk fortolkning.
I Hellig Sekresjon undersøkes menneskets åndelige utvikling gjennom en forbindelse mellom kroppens fysiologiske strukturer og en oppadgående strøm av åndelig kraft.
Her beskrives ryggraden som en forbindelse mellom menneskets lavere kroppslige funksjoner og hjernen, hvor høyere bevissthetstilstander kan komme til uttrykk.
Den nederste delen av ryggraden knyttes symbolsk til kroppens grunnleggende behov, reproduksjon og sanselige drifter. Dette er funksjoner som er nødvendige for det biologiske livet, men som også kan binde menneskets oppmerksomhet til den fysiske eksistensen.
I esoteriske tradisjoner blir en latent indre kraft tidvis fremstilt som en sammenrullet slange eller drage ved ryggradens nederste del.
Innenfor denne forståelsen kan dragen i maleriet representere menneskets bundne livskraft, mens Kristi seier kan symbolisere at denne kraften ikke lenger er begrenset til kroppens grunnleggende behov.
Det er særlig interessant at Kristus løfter korset over dragen.
Korset kan i denne sammenhengen representere menneskets arbeid med å bringe de forskjellige sidene av sin eksistens i balanse. Det kan også knyttes til forestillingen om ryggraden som en oppadgående forbindelse mellom den fysiske kroppen og hodet.
I Hellig Sekresjon beskrives en hellig olje som beveger seg nedover fra hjernen og deretter vender tilbake opp gjennom ryggraden. Denne oppstigningen knyttes til en indre transformasjon hvor kraften til slutt når hjernens høyere områder.
Det er derfor interessant å undersøke om Kristi kamp med dragen kan forstås som en symbolsk fremstilling av den samme utviklingen.
Dragen representerer da ikke nødvendigvis en kraft som skal ødelegges, men en tilstand hvor livskraften ennå er bundet til menneskets tidligere utviklingsstadium.
Når denne bindingen overvinnes, kan den samme kraften tenkes å få et høyere uttrykk.
Her finner vi også en forbindelse til Hellig Sekresjons fortolkning av korsfestelsen.
I denne tradisjonen symboliserer korsfestelsen en indre transformasjon hvor den tidligere, kroppsbundne bevissthetstilstanden må opphøre for at en ny tilstand skal kunne oppstå.
Korsfestelsen og oppstandelsen blir dermed ikke bare ytre hendelser, men også symboler på en prosess som kan finne sted i menneskets eget indre.
Duen over Kristi hode representerer Den hellige ånd i kristen ikonografi. Innenfor vår filosofiske modell kan den samtidig symbolisere forbindelsen med høyere tilstander av Ånd.
Det strålende Lyset omkring hodet kan da forstås som resultatet av den oppadgående transformasjonen, hvor bevisstheten gradvis utvikler større mottakelighet for Lyset.
Dette gir oss en forbindelse til Thoths undervisning i vers 11, hvor han forteller at bare gjennom strev kan Lyset strømme inn i hjernen.
Kampen mot dragen kan representere denne anstrengelsen, mens Lyset over hodet uttrykker målet.
Det innebærer ikke at maleriet opprinnelig var ment som en anatomisk fremstilling av Hellig Sekresjon. Men det er interessant hvordan bildets komposisjon kan leses parallelt med den esoteriske forståelsen av kroppens og bevissthetens utvikling.
Bildet kan forstås som et symbol på den indre transformasjonen hvor mennesket gradvis frigjør sin bevissthet fra bindingen til kroppens grunnleggende behov. Gjennom Hellig Sekresjon finner vi en mulig forbindelse mellom denne kampen, ryggradens symbolske rolle og forestillingen om en oppadgående strøm av åndelig kraft. Kristi seier over dragen representerer da ikke en ødeleggelse av livskraften, men en forvandling av dens uttrykk. Korset symboliserer arbeidet som må gjennomføres, mens duen og Lyset over hodet kan representere en tilstand hvor den indre kraften har nådd hjernen og åpnet for større åndelig bevissthet.

Det andre bildet er hentet fra Skapelseshvelvet i Oslo domkirke og viser Kristus i skapelsen. Han står sentralt i motivet med utstrakte armer og et kraftig strålende Lys omkring hodet. Over ham ser vi en due, mens to skikkelser står på hver sin side.
I kristen sammenheng fremstiller bildet Kristus som en del av skapelsens guddommelige orden. Lyset omkring hodet uttrykker hans guddommelige natur, mens duen representerer Den hellige ånd.
Men bildet får en særlig interessant betydning når vi sammenligner det med det foregående motivet og vår forståelse av Hellig Sekresjon.
I det første bildet kjemper Kristus mot dragen og overvinner Mørkets bindinger. I dette bildet fremstår han ikke som en kjempende skikkelse, men som en bevissthet hvor Lyset allerede har fått et omfattende uttrykk.
Innenfor vår esoteriske fortolkning kan dette representere to stadier i den samme prosessen.
Først må mennesket gjennomgå den indre transformasjonen hvor livskraften frigjøres fra kroppens tidligere begrensninger. Deretter kan denne kraften nå hodet og bidra til en større åndelig oppvåkning.
Dette er nettopp den prosessen som beskrives i Hellig Sekresjon.
Her knyttes menneskets åndelige utvikling til en hellig olje som først beveger seg nedover fra hjernen og deretter skal vende tilbake opp gjennom ryggraden.
Under den oppadgående bevegelsen beskrives en gradvis forandring av kraftens energetiske egenskaper.
Når oljen når hodet, knyttes transformasjonen til thalamus og pinealkjertelen, som i denne tradisjonen representerer viktige sentre for menneskets høyere åndelige funksjoner.
Thalamus beskrives symbolsk som et område hvor en indre oppstandelse finner sted, mens pinealkjertelen forbindes med det tredje øyet og muligheten for å erkjenne høyere tilstander av Ånd.
Dette gir oss en interessant parallell til det kraftige Lyset som stråler fra Kristi hode.
Innenfor vår modell kan Lyset representere en tilstand hvor bevisstheten har utviklet større resonans med sin underliggende åndelige natur.
Det er også interessant at Hellig Sekresjon knytter denne prosessen til Kristi død og oppstandelse.
Den tidligere kroppsbundne tilstanden må gjennomgå en transformasjon før en ny tilstand kan tre frem.
På denne måten blir oppstandelsen et symbol på bevissthetens gjenfødelse, hvor den ikke lenger er begrenset til sitt tidligere utviklingsstadium.
Her finner vi en direkte forbindelse til Thoths ord om at mennesket skal bli født av Lyset og bli en formløs sol av Lys.
Det er særlig bemerkelsesverdig at Thoth uttrykkelig sier at Lyset skal strømme inn i hjernen.
Når vi sammenholder dette med Hellig Sekresjon og maleriets fremstilling av et strålende Lys omkring hodet, får vi tre forskjellige beskrivelser som kan undersøkes gjennom den samme symbolske modellen.
Thoth beskriver den åndelige transformasjonen.
Hellig Sekresjon forsøker å knytte denne transformasjonen til prosesser i menneskets kropp.
Maleriet gir oss en visuell fremstilling av en bevissthet hvor Lyset synes å ha fått sitt gjennombrudd.
Vi har tidligere undersøkt hvordan mennesket kan forstås som et dynamisk filter i Ånd. Når filterets egenskaper utvikles gjennom erfaring, kunnskap og visdom, kan bevisstheten gradvis bli mottakelig for høyere tilstander av Ånd.
Hellig Sekresjon åpner for å undersøke om kroppens egne rytmer og fysiologiske strukturer også inngår i denne utviklingen.
Det er samtidig viktig at vi ikke forveksler en slik åndelig tolkning med en dokumentert forklaring på hjernens fysiologi. Det interessante er at kroppens faktiske strukturer kan danne grunnlag for symbolske forestillinger om en indre transformasjon.
Kristi utstrakte armer kan dessuten symbolisere en tilstand hvor Lyset ikke bare mottas, men også uttrykkes videre.
Dette harmonerer med Thoths undervisning om at mennesket ikke bare skal søke den indre flammen, men selv bli en flamme.
Innenfor vår forståelse kan en slik tilstand representere overgangen fra Det store mentale plan til Det store åndelige plan, hvor bevisstheten frigjøres fra avhengigheten av den biologiske livssyklusen.
Men dette innebærer ikke den endelige sammensmeltningen med Altet. Utviklingen fortsetter gjennom høyere sykluser, stadig større visdom og virkelige foreninger mellom bevisstheter.
Bildet kan forstås som en symbolsk fremstilling av det neste stadiet etter kampen mot Mørkets bindinger. Gjennom Hellig Sekresjon finner vi en mulig forbindelse mellom ryggradens oppadgående kraft, transformasjonen i hjernens høyere områder og forestillingen om åndelig oppstandelse. Det strålende Lyset omkring Kristi hode kan dermed knyttes til Thoths beskrivelse av hvordan Lyset strømmer inn i hjernen. Innenfor vår modell representerer dette en utvikling hvor mennesket gradvis blir en stadig klarere manifestasjon av sin indre flamme, inntil bevisstheten kan frigjøres fra den biologiske formens begrensninger og fortsette sin vandring på Det store åndelige plan.
Speak I of Ancient Atlantis, speak of the days of the Kingdom of Shadows, speak of the coming of the children of shadows. Out of the great deep were they called by the wisdom of earth-men, called for the purpose of gaining great power.
Nå taler jeg om fordums Atlantis, om dagene da Skyggenes rike eksisterte. Jeg taler om skyggenes barns komme. Ut av det store dypet ble de påkalt gjennom jordmenneskenes visdom, påkalt i den hensikt å oppnå stor makt.
Thoth vender nå tilbake til Atlantis og forteller om tiden da Skyggenes rike eksisterte. Han beskriver hvordan skyggenes barn ble påkalt fra det store dypet av mennesker som søkte kunnskap og makt.
Dette markerer en overgang i tavle 8. I de foregående versene har Thoth beskrevet hvordan mennesket gjennom visdom og indre utvikling kan frigjøre seg fra formens begrensninger og nærme seg Lyset. Nå forteller han om en tidligere sivilisasjon hvor kunnskap om tilværelsens lover ble anvendt i en helt annen hensikt.
Vi har tidligere undersøkt hvordan Atlantis ifølge Thoths fortelling hadde utviklet omfattende kunnskap om Ånd, energi og forskjellige plan av eksistens.
I tavle 1 beskrev Thoth hvordan menneskene i Atlantis etter hvert ble stolte og begynte å søke veier som var forbudt for mennesket. De forsøkte å åpne forbindelser til lavere plan og slapp dermed krefter inn i sin egen verden som de ikke var i stand til å kontrollere.
Her synes han å utdype hvordan dette kunne skje.
Det er særlig interessant at skyggenes barn ble påkalt gjennom menneskenes visdom.
Dette antyder at de atlantiske prestene hadde utviklet tilstrekkelig forståelse av de universelle lovene til å etablere forbindelse med bevisstheter på andre plan.
Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som et medium hvor forskjellige bevisstheter eksisterer gjennom ulike tilstander og vibrasjoner.
Innenfor denne modellen kan påkallelsen ha innebåret at prestene anvendte sin kunnskap til å skape resonans med bestemte tilstander av Ånd, og dermed åpnet en forbindelse til bevisstheter som normalt ikke kunne manifestere seg på menneskets plan.
Men det er viktig å skille mellom kunnskap og visdom.
Selv om prestene hadde utviklet omfattende kunnskap om de universelle lovene, betyr ikke dette at de hadde utviklet tilsvarende visdom.
Thoth forteller uttrykkelig at hensikten var å oppnå stor makt.
Her finner vi en forbindelse til prinsippet om årsak og virkning i Kybalion. Kunnskap om lovene gjør det mulig å anvende dem, men fritar ikke mennesket fra konsekvensene av handlingene.
Vi har tidligere undersøkt hvordan bevissthetens utvikling følger en større orden, hvor stadig større foreninger oppstår gjennom skapelsens sykluser.
Men vi har også sett hvordan Kybalion beskriver muligheten for at høyt utviklede bevisstheter som misbruker sine evner, kan bli ført tilbake til tidligere utviklingsstadier.
Dette gir oss et interessant perspektiv på hendelsene i Atlantis.
Prestene synes å ha forsøkt å oppnå større makt uten å ha utviklet den nødvendige indre balansen og visdommen. De anvendte dermed sin kunnskap til å åpne forbindelser som kunne forstyrre den etablerte ordenen.
Det er også interessant at Thoth omtaler skyggenes barn som bevisstheter som kom fra det store dypet.
Vi bør ikke uten videre forstå dette som jordens indre. Vi har tidligere undersøkt hvordan jordens samlede bevissthet kan representere en høyere utviklet bevissthet, og hvordan Livets blomst i jordens hjerte kan være knyttet til den livgivende Ånden som virker gjennom denne planeten.
Det store dypet kan derimot vise til eksistensområder som befinner seg utenfor menneskets vanlige erfaringsverden, og som i fortellingen forbindes med Mørkets krefter.
Dette skillet er viktig fordi en fysisk plassering nedenfor jordoverflaten ikke nødvendigvis innebærer et lavere åndelig utviklingsnivå.
Det avgjørende er hvilken tilstand av Ånd og bevissthet Thoth beskriver.
Verset innleder en ny undervisning om Atlantis og hvordan omfattende kunnskap om de universelle lovene ble anvendt til å oppnå makt. Gjennom påkallelser åpnet menneskene forbindelser til skyggenes barn, bevisstheter som kom fra det store dypet. Innenfor vår forståelse kan dette representere kontakt mellom forskjellige tilstander av Ånd, hvor kunnskap om vibrasjon og resonans gjorde slik kommunikasjon mulig. Men hendelsene understreker også forskjellen mellom kunnskap og visdom. Når kunnskapen anvendes uten nødvendig balanse og forståelse av de universelle lovene, kan konsekvensene bli omfattende og føre bevisstheten bort fra dens naturlige utvikling mot Lyset.
Far in the past before Atlantis existed, men there were who delved into darkness, using dark magic, calling up beings from the great deep below us. Forth came they into this cycle. Formless were they of another vibration, existing unseen by the children of earth-men. Only through blood could they have formed being. Only through man could they live in the world.
Langt tilbake i tid, før Atlantis eksisterte, var det mennesker som fordypet seg i Mørket. De brukte mørk magi og påkalte vesener fra det store dyp under oss. Frem kom de inn i denne syklusen, uten form og av en annen vibrasjon, usynlige for menneskene på jorden. Kun gjennom blod kunne de få form. Kun gjennom mennesket kunne de leve i verden.
Thoth forteller nå at menneskene allerede før Atlantis eksisterte, hadde utviklet kunnskap om mørk magi og hvordan de kunne påkalle vesener fra det store dyp. Disse vesenene eksisterte i en annen vibrasjonstilstand og var derfor usynlige for menneskene. For å kunne manifestere seg og leve i vår verden var de avhengige av blod og en forbindelse med mennesket.
Dette er en viktig utdyping av det foregående verset, hvor Thoth beskrev hvordan skyggenes barn ble påkalt av mennesker som ønsket å oppnå stor makt.
Det er særlig interessant at han nå plasserer opprinnelsen til denne praksisen i en tid før Atlantis.
Dette antyder at kunnskapen om forskjellige plan av eksistens og muligheten til å kommunisere med andre bevisstheter kan ha eksistert gjennom flere tidligere sivilisasjonssykluser.
Men det mest interessante er vesenenes forhold til vibrasjon og form.
Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som et medium hvor forskjellige bevisstheter eksisterer gjennom ulike mønstre og vibrasjonstilstander.
Innenfor denne modellen kan vesenene fra det store dyp ha eksistert i en tilstand som ikke kunne oppfattes gjennom menneskets vanlige sanser.
Deres usynlighet behøver dermed ikke å bety at de manglet eksistens, men at deres tilstand lå utenfor det frekvensområdet mennesket normalt kunne oppfatte.
Dette harmonerer med Thoths tidligere beskrivelse av hvordan han selv kan anta forskjellige kropper på ulike plan av eksistens.
Men her finner vi en avgjørende forskjell.
Thoth beskriver sin egen frihet til å manifestere seg gjennom forskjellige former. Vesenene fra det store dyp synes derimot å være avhengige av mennesket for å kunne eksistere i vår verden.
Her får blodets rolle en særlig betydning.
Blodet er en grunnleggende del av menneskets biologiske system. Det transporterer oksygen, næringsstoffer, hormoner og andre stoffer som er nødvendige for å opprettholde kroppens funksjoner.
Innenfor vår filosofiske modell kan blodet derfor representere en forbindelse til den biologiske formen og dens livgivende prosesser.
Vi har tidligere undersøkt hvordan Livets blomst kan forstås som et universelt organiserende prinsipp, hvor Ånd opprettholder forskjellige former og gjør det mulig for bevisstheter å manifestere seg gjennom dem.
Dersom vesenene manglet evnen til å organisere en selvstendig kropp i vår verden, kan Thoths beskrivelse antyde at de forsøkte å benytte menneskets allerede eksisterende biologiske system som grunnlag for sin manifestasjon.
Blodet kan dermed ha representert en nødvendig forbindelse til menneskets livskraft, mens menneskekroppen gjorde det mulig for vesenene å komme til uttrykk på vårt plan.
Dette er imidlertid en mulig tolkning av fortellingen. Teksten forklarer ikke hvordan blodet skulle gjøre en slik manifestasjon mulig.
Det er også interessant at Thoth beskriver kontakten som et resultat av menneskenes egen påkallelse.
Dette minner oss om prinsippet om årsak og virkning. Menneskene anvendte kunnskap om tilværelsens lover til å etablere forbindelser med bevisstheter som ellers ikke kunne manifestere seg i deres verden.
Dermed åpner verset for et viktig spørsmål: Hva skjer når en bevissthet får adgang til en eksistensform som den ikke selv har utviklet gjennom skapelsens naturlige sykluser?
Dette kan være nøkkelen til å forstå hvorfor Thoth senere beskriver slike forbindelser som en trussel mot jordens balanse.
Verset beskriver hvordan mennesker allerede før Atlantis påkalte formløse vesener fra andre vibrasjonstilstander. Innenfor vår forståelse kan deres usynlighet skyldes at de eksisterte utenfor menneskets vanlige sanseområde. Deres avhengighet av blod og mennesket antyder at de ikke selv kunne manifestere en egnet kropp i vår verden, men måtte benytte menneskets biologiske form som mellomledd. Dette gir en interessant forbindelse til vår modell om Ånd, Livets blomst og de lovene som organiserer bevissthet gjennom forskjellige former. Samtidig viser verset hvordan kunnskap om disse lovene kunne anvendes til å åpne forbindelser som fikk alvorlige konsekvenser for balansen mellom forskjellige plan av eksistens.
In ages past were they conquered by Masters, driven below to the place whence they came. But some there were who remained, hidden in spaces and planes unknown to man. Lived they in Atlantis as shadows, but at times they appeared among men. Aye, when the blood was offered, for then came they to dwell among men.
I svunne tider ble de beseiret av mestere og drevet ned til stedet hvorfra de kom. Men noen ble igjen, skjult i rom og plan ukjente for mennesket. De levde i Atlantis som skygger, men tidvis viste de seg blant menneskene. Ja, når blod ble ofret, kom de for å bo blant menneskene.
Thoth forteller nå hvordan vesenene fra det store dyp tidligere ble beseiret av mestere og drevet tilbake til stedet de kom fra. Noen klarte imidlertid å bli igjen, skjult på plan av eksistens som menneskene ikke kjente. I Atlantis levde de som skygger, men når blod ble ofret, kunne de manifestere seg og oppholde seg blant menneskene.
Dette er en videreføring av det foregående verset, hvor Thoth beskrev vesenene som formløse og av en annen vibrasjon enn mennesket.
Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som et medium hvor forskjellige bevisstheter manifesteres gjennom ulike vibrasjonstilstander.
Innenfor denne modellen kan vesenene ha eksistert i tilstander som normalt ikke var tilgjengelige for menneskets sanser. Deres usynlighet behøver dermed ikke å bety at de manglet eksistens, men at de ikke kunne manifestere seg gjennom en form mennesket kunne oppfatte.
Det er særlig interessant at Thoth forteller hvordan noen av vesenene ble værende i Atlantis etter at de øvrige var drevet tilbake.
Dette antyder at de kunne opprettholde en forbindelse med menneskenes verden uten å være kontinuerlig manifestert gjennom en fysisk kropp.
Men når blod ble ofret, kunne de tre frem blant menneskene.
Vi har tidligere undersøkt hvordan blodet er en del av kroppens livgivende system, og hvordan Livets blomst kan representere et universelt prinsipp som opprettholder forbindelsen mellom Ånd, bevissthet og form.
Innenfor denne forståelsen kan blodofringen ha vært et forsøk på å gjøre menneskets livskraft tilgjengelig for bevisstheter som ikke selv kunne manifestere en fysisk kropp i vår verden.
Dette åpner også for en interessant forbindelse til senere tiders blodofringer.
Gjennom historien har forskjellige kulturer praktisert ofringer av både mennesker og dyr. Slike ritualer har hatt ulike begrunnelser, blant annet å ære guddommer, opprettholde kosmisk orden eller søke beskyttelse og gunst fra åndelige makter.
Men innenfor Atlantis-modellen kan vi undersøke en annen mulighet.
Kan enkelte blodofringer opprinnelig ha vært knyttet til forestillingen om at blod gjorde det mulig for bestemte bevisstheter å manifestere seg i menneskenes verden?
Og kan slike ritualer senere ha blitt videreført gjennom religiøse tradisjoner, selv om kunnskapen om deres opprinnelige hensikt gradvis gikk tapt?
Vi har tidligere undersøkt hvordan kunnskap kan videreføres gjennom sivilisasjonenes oppgang og fall, samtidig som dens opprinnelige betydning forandres.
Innenfor denne forståelsen kan et ritual fortsette å eksistere lenge etter at menneskene har glemt hvorfor det opprinnelig ble utført.
Det betyr ikke at alle historiske blodofringer hadde denne bakgrunnen, eller at vi har dokumentasjon for en direkte forbindelse til Atlantis. Men Thoths fortelling gir oss en hypotese som kan undersøkes gjennom sammenligning av gamle ritualer og forestillinger om blodets forhold til livskraft og åndelige vesener.
Det er også interessant at vesenene tidligere ble beseiret av mestere. Dette minner oss om hvordan de universelle lovene ifølge Thoth opprettholder balansen mellom forskjellige plan av eksistens.
At vesenene senere kunne vende tilbake gjennom menneskenes handlinger, kan antyde at de samme lovene også kunne anvendes til å åpne forbindelser som tidligere var blitt lukket.
Verset beskriver hvordan formløse bevisstheter fra andre plan kunne oppholde seg skjult i Atlantis og manifestere seg når blod ble ofret. Innenfor vår modell kan blodet ha representert en forbindelse til menneskets biologiske livskraft og dermed gjort det mulig for disse vesenene å få en form i vår verden. Dette åpner for en interessant hypotese om at enkelte senere blodofringer kan ha hatt en tilsvarende opprinnelig hensikt, eller blitt videreført som ritualer etter at deres betydning var glemt. Samtidig understreker fortellingen hvordan menneskets anvendelse av kunnskap om de universelle lovene kan få konsekvenser for balansen mellom forskjellige plan av eksistens.
In the form of man they amongst us, but only to sight were they as are men. Serpent-headed when the glamour was lifted but appearing to man as men among men. Crept they into the Councils, taking forms that were like unto men. Slaying by their arts the chiefs of the kingdoms, taking their form and ruling o'er man. Only by magic could they be discovered. Only by sound could their faces be seen. Sought they from the Kingdom of shadows to destroy man and rule in his place.
I menneskeskikkelse var de blant oss, men kun for øyet var de som mennesker. De hadde reptilhoder når fortryllelsen ble løftet, men fremstod for menneskene som mennesker blant mennesker. De snek seg inn i rådene og antok skikkelser som lignet menneskets. Ved sine kunster drepte de lederne i kongerikene, tok deres skikkelser og hersket over menneskene. Bare ved magi kunne de avsløres. Bare ved lyd kunne deres ansikter ses. Fra Skyggenes rike søkte de å ødelegge mennesket og herske i dets sted.
Thoth beskriver nå hvordan vesenene fra Skyggenes rike kunne opptre blant menneskene uten å avsløre sin egentlige natur. De fremstod som mennesker, men når fortryllelsen ble løftet, viste de seg med reptillignende hoder. Han forteller også hvordan de infiltrerte Atlantis' maktstrukturer, drepte ledere og overtok deres skikkelser for å herske over menneskene.
Dette viderefører de foregående versene, hvor vesenene ble beskrevet som formløse og av en annen vibrasjon, og hvor blodofringer gjorde det mulig for dem å manifestere seg i menneskenes verden.
Det er særlig interessant at Thoth forteller hvordan deres egentlige fremtoning kunne avsløres gjennom lyd.
Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som et medium hvor forskjellige former og bevisstheter manifesteres gjennom ulike vibrasjonstilstander.
Innenfor denne modellen kan den menneskelige fremtoningen ha vært opprettholdt gjennom en bestemt vibrasjon. En annen vibrasjon, frembrakt gjennom lyd, kunne da tenkes å forstyrre denne tilstanden og bryte fortryllelsen.
Dette minner oss om prinsippet om vibrasjon i Kybalion og Thoths tidligere undervisning om Ordets kraft.
Men hva om disse vesenene fortsatt kan eksistere blant menneskene?
Det er interessant at Thoth i vers 17 forteller at reptilene ennå lever på et sted som tidvis åpner seg mot verden. De kan ifølge fortellingen opptre usynlig hvor bestemte ritualer er utført, og senere igjen anta menneskeskikkelse.
Dette antyder at forbindelsen mellom planene kan være avhengig av både sykliske tidsvinduer og bestemte betingelser.
I moderne tid finner vi en tilsvarende forestilling hos David Icke, som beskriver reptillignende bevisstheter som skal kunne anta menneskelig form og påvirke samfunnets maktstrukturer.
Innenfor Thoths fortelling kan en slik fortsatt tilstedeværelse undersøkes som en mulighet. Det foreligger imidlertid ikke etterprøvbare bevis for at slike vesener faktisk styrer mennesker i vår tid.
Men fortellingen åpner også for en større filosofisk forståelse.
Vi har tidligere undersøkt hvordan hele skapelsen følger universelle lover, og hvordan bevisstheten utvikler seg gjennom sykluser med perioder av stabilitet og transformasjon.
Innenfor denne modellen eksisterer heller ikke Mørkets krefter utenfor den større kosmiske ordenen. Deres virksomhet kan være begrenset av de samme lovene som styrer alle andre bevisstheter.
Her blir prinsippet om polaritet særlig interessant.
Hvordan skulle mennesket fullt ut kunne forstå Lyset dersom det aldri hadde erfart Mørket?
Det åpner for muligheten for at møtet med Mørkets krefter også kan fungere som en prøvelse hvor mennesket utvikler evnen til å skille mellom kunnskap og visdom, makt og kjærlighet, underkastelse og frihet.
Dette betyr ikke nødvendigvis at Mørkets handlinger er ønskelige, eller at de er pålagt en oppgave av de høyere mestrene.
Men innenfor en større kosmisk orden kan også erfaringene fra slike møter bidra til bevissthetens utvikling.
Her finner vi igjen forbindelsen til Thoths undervisning om menneskets frie vilje.
Mennesket må selv lære å erkjenne Mørket, forstå dets virkemåter og velge Lyset.
Det er kanskje nettopp derfor Thoth formidler denne kunnskapen. Ikke for å skape frykt, men for å gjøre mennesket i stand til å gjenkjenne og overvinne de kreftene som forsøker å begrense dets utvikling.
Verset beskriver hvordan vesenene fra Skyggenes rike kunne skjule sin egentlige natur og overta menneskenes maktstrukturer. Thoths senere advarsel om periodiske åpninger mellom planene gir fortellingen en mulig forbindelse til større kosmiske sykluser. Innenfor vår filosofiske modell kan fortellingen samtidig forstås som en beskrivelse av menneskets møte med Mørket som en del av bevissthetens utvikling. De universelle lovene omfatter også Mørkets krefter, og gjennom erfaring, kunnskap og visdom kan mennesket lære å gjennomskue deres påvirkning og bevisst velge veien mot Lyset.
But, know ye, the Masters were mighty in magic, able to lift the Veil from the face of the serpent, able to send him back to his place. Came they to man and taught him the secret, the WORD that only a man can pronounce. Swift then they lifted the Veil from the serpent and cast him forth from the place among men.
Men vit at mesterne var mektige i magi, i stand til å fjerne sløret fra reptilets ansikt og sende det tilbake til sitt sted. Mesterne kom til menneskene og lærte dem hemmeligheten, Ordet som bare et menneske kan uttale. Raskt fjernet de da sløret fra reptilet og drev det bort fra sin plass blant menneskene.
Thoth forteller nå hvordan mestrene hadde utviklet tilstrekkelig kunnskap og makt til å avsløre vesenene fra Skyggenes rike og sende dem tilbake til stedet de kom fra. De lærte også menneskene et hemmelig Ord som kunne bryte fortryllelsen og avsløre reptilenes egentlige fremtoning.
Dette er en direkte videreføring av det foregående verset, hvor Thoth beskrev hvordan vesenene infiltrerte Atlantis' maktstrukturer ved å anta menneskelige skikkelser.
Det er særlig interessant at mestrene ikke bare bekjempet vesenene selv, men også overførte kunnskapen som gjorde menneskene i stand til å avsløre dem.
Her finner vi igjen et gjennomgående tema i Thoths undervisning: Mennesket skal gjennom kunnskap og visdom utvikle evnen til selv å mestre de kreftene som påvirker dets eksistens.
Men hvorfor var det nettopp et Ord som kunne bryte fortryllelsen?
Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som et medium hvor forskjellige former og bevisstheter manifesteres gjennom bestemte mønstre og vibrasjonstilstander.
Innenfor denne modellen kan reptilenes menneskelige fremtoning ha vært opprettholdt gjennom en bestemt vibrasjon.
Et Ord som frembrakte en annen vibrasjon, kunne da tenkes å forstyrre denne tilstanden og avsløre den underliggende formen.
Her finner vi en forbindelse til prinsippet om vibrasjon i Kybalion, hvor alle tilstander og former inngår i en større virkelighet preget av bevegelse og vibrasjon.
Det er også interessant å sammenligne dette med Thoths tidligere undervisning om Ordets kraft.
Gjennom tavlene har han flere ganger beskrevet hvordan bestemte ord og lyder kan anvendes til å påvirke bevisstheten og frigjøre den fra Mørkets bindinger.
I tavle 6 beskrev han dessuten påkallelser og metoder som skulle beskytte mennesket mot Mørkets brødre.
Innenfor denne forståelsen kan det hemmelige Ordet representere kunnskap om en bestemt resonans som gjorde det mulig å bryte forbindelsen mellom reptilenes egentlige bevissthetstilstand og den menneskelige formen de hadde antatt.
Men Thoth understreker også at bare et menneske kunne uttale dette Ordet.
Dette er en bemerkelsesverdig presisering.
Vi har tidligere undersøkt hvordan forskjellige bevisstheter kan eksistere på ulike plan og være underlagt forskjellige betingelser for manifestasjon.
Innenfor vår modell kan menneskets særlige evne være knyttet til den biologiske kroppen og dens mulighet til å frembringe bestemte lyder og vibrasjoner.
Det kan også være at Ordet krevde en bestemt bevissthetstilstand, og at det derfor ikke var tilstrekkelig å gjengi lyden alene.
Thoth forklarer ikke hva som gjorde Ordet unikt for mennesket, men formuleringen antyder at mennesket besitter egenskaper som vesenene fra Skyggenes rike ikke selv kunne anvende.
Dette åpner for en interessant forbindelse til vår forståelse av bevissthetens utvikling.
Vi har tidligere undersøkt hvordan menneskestadiet representerer en avgjørende terskel mellom Det store mentale plan og Det store åndelige plan.
Mennesket bærer dermed både en biologisk form og en indre flamme som kan utvikles mot høyere tilstander av Ånd.
Innenfor denne modellen kan det hemmelige Ordet representere en evne som oppstår gjennom nettopp denne forbindelsen mellom form, bevissthet og Ånd.
Men den viktigste betydningen av verset ligger kanskje i at mestrene lærer menneskene å frigjøre seg selv.
Kunnskapen blir ikke forbeholdt de høyere bevissthetene. Den overføres til menneskene, slik at de kan anvende de universelle lovene til å gjenopprette balansen i sin egen verden.
Verset beskriver hvordan mestrene anvendte sin kunnskap om tilværelsens lover til å avsløre og fordrive vesenene fra Skyggenes rike. Det hemmelige Ordet kan innenfor vår forståelse representere en bestemt vibrasjon eller resonans som brøt fortryllelsen og gjorde vesenenes egentlige fremtoning synlig. At bare mennesket kunne uttale Ordet, antyder at menneskets forbindelse mellom biologisk form og åndelig bevissthet gir det særlige muligheter. Det viktigste er likevel at mestrene overførte kunnskapen til menneskene, slik at de selv kunne anvende lovene til å avsløre Mørkets påvirkning og gjenopprette balansen.
Yet, beware, the serpent still liveth in a place that is open at times to the world. Unseen they walk among thee in places where the rites have been said. Again as time passes onward shall they take the semblance of men.
Dog, gi akt, reptilene lever ennå på et sted som tidvis åpner seg mot verden. Usynlige vandrer de blant deg på steder hvor ritene er blitt fremsagt. På nytt, etter hvert som tiden går, skal de anta menneskers skikkelse.
Thoth advarer nå mennesket om at vesenene fra Skyggenes rike fortsatt eksisterer på et sted som tidvis åpner seg mot vår verden. Han forteller at de kan vandre usynlig blant menneskene på steder hvor bestemte ritualer er utført, og at de med tiden igjen vil kunne anta menneskelig skikkelse.
Dette er en videreføring av de foregående versene, hvor Thoth beskrev hvordan mestrene avslørte vesenene og lærte menneskene Ordet som kunne bryte deres fortryllelse.
Det er særlig interessant at han nå knytter forbindelsen mellom de forskjellige planene til tid.
Vi har tidligere undersøkt hvordan hele skapelsen følger universelle lover, og hvordan utviklingen skjer gjennom store og små sykluser med perioder av stabilitet og transformasjon.
Innenfor denne forståelsen kan forbindelser mellom forskjellige plan av eksistens tenkes å være underlagt tilsvarende rytmer.
Her finner vi en mulig forbindelse til zodiaken og jordaksens presesjon.
Jordaksens retning gjennomgår en langsom kretsbevegelse med en periode på omtrent 26 000 år. Denne bevegelsen fører til at vårjevndøgnspunktet gradvis forskyves i forhold til stjernehimmelen.
I esoteriske tradisjoner forbindes denne syklusen med forskjellige tidsaldre, hvor dyrekretsens tolv tegn representerer ulike faser av menneskehetens utvikling.
Hver tidsalder kan innenfor en slik forståelse være preget av forskjellige betingelser for kunnskap, visdom og menneskets forbindelse med Lyset.
Dette minner oss om prinsippet om rytme i Kybalion, hvor alle tilstander inngår i større bevegelser mellom forskjellige ytterpunkter.
Vi har tidligere undersøkt hvordan perioder med større åndelig innsikt kan etterfølges av perioder hvor kunnskapen om de universelle lovene gradvis går tapt.
Det er derfor interessant å undersøke om zodiakens tidsaldre kan representere en større rytme hvor menneskehetens mottakelighet for Lyset og Mørket forandres.
Her finner vi også en forbindelse til symbolikken i frimureriske og andre esoteriske tradisjoner.
I enkelte frimureriske templer og andre bygninger knyttet til esoterisk undervisning finner vi zodiakens tegn fremstilt på vegger og i takdekorasjoner.
Disse fremstillingene kan forstås som symbolske kart over himmelens orden, årets gang og de større tidsrytmene mennesket inngår i.
Innenfor vår modell kan det være interessant å undersøke om slike fremstillinger også uttrykker forestillingen om større kosmiske perioder, hvor bestemte betingelser for åndelig utvikling og transformasjon gjør seg gjeldende.
Dette innebærer ikke at zodiakens tegn dokumenterer åpninger mellom forskjellige plan, eller at de er bevis for vesenenes tilstedeværelse. Men de viser hvordan himmelens rytmer har fått en sentral plass i esoterisk symbolikk.
Thoth omtaler også ritualer som kan gjøre det mulig for vesenene å opptre usynlig blant menneskene.
Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan slike ritualer i fortellingens egen logikk være knyttet til anvendelse av bestemte vibrasjoner og resonanser.
Dette gir oss en mulig sammenheng mellom de periodiske åpningene Thoth beskriver, og menneskenes forsøk på å etablere forbindelser gjennom ritualer.
Men den større betydningen kan ligge i forholdet mellom de universelle lovene og menneskets utvikling.
Selv om Mørkets krefter ifølge fortellingen kan påvirke menneskene, eksisterer de ikke nødvendigvis utenfor den kosmiske ordenen.
Også deres virksomhet må være underlagt de lovene som styrer skapelsens forskjellige sykluser.
Dette åpner for en forståelse hvor menneskets møte med Mørket inngår i de erfaringene som kan utvikle større kunnskap, dømmekraft og visdom.
Mørket behøver ikke å ha som hensikt å tjene Lyset. Men erfaringene mennesket gjør gjennom møtet med Mørket, kan likevel bidra til dets videre utvikling.
Verset beskriver hvordan forbindelsen mellom menneskenes verden og Skyggenes rike tidvis kan åpnes, og hvordan bestemte ritualer ifølge Thoth kan gjøre vesenene i stand til å opptre blant menneskene. Innenfor vår modell kan dette undersøkes i sammenheng med de store kosmiske syklusene og prinsippet om rytme. Zodiaken og jordaksens presesjon gir oss et interessant symbolsk rammeverk for å forstå forestillingen om tidsaldre med forskjellige betingelser for åndelig utvikling. Men også Mørkets krefter må innenfor denne forståelsen være underlagt de universelle lovene. Menneskets oppgave er derfor å utvikle tilstrekkelig kunnskap og visdom til å erkjenne Mørket uten å la seg binde av det, og fortsette sin vandring mot Lyset.
Called may they be by the master who knows the white or the black, but only the white master may control and bind them while in the flesh.
De kan påkalles av mesteren som kjenner den hvite eller den svarte kunsten, men kun den hvite mesteren kan kontrollere og binde dem mens de er i kjødet.
Thoth forteller nå at vesenene fra Skyggenes rike kan påkalles av mestere som kjenner enten den hvite eller den svarte kunsten. Men bare den hvite mesteren kan kontrollere og binde dem mens de er manifestert i fysisk form.
Dette utdyper de foregående versene, hvor Thoth beskrev hvordan vesenene tidvis kunne få adgang til menneskenes verden, og hvordan bestemte ritualer gjorde det mulig for dem å opptre blant menneskene.
Det er særlig interessant at Thoth skiller mellom evnen til å påkalle og evnen til å kontrollere.
Vi har tidligere undersøkt hvordan kunnskap om tilværelsens lover kan gjøre det mulig å påvirke forskjellige tilstander av Ånd gjennom vibrasjon og resonans.
Innenfor denne modellen kan både den hvite og den svarte mesteren ha utviklet kunnskap om hvordan forbindelser mellom forskjellige plan av eksistens kan etableres.
Men denne kunnskapen innebærer ikke nødvendigvis at mesteren har utviklet den visdommen og den indre balansen som kreves for å mestre kreftene som blir tilgjengelige.
Her finner vi en forbindelse til prinsippet om årsak og virkning i Kybalion.
Alle handlinger inngår i den større lovmessigheten som styrer skapelsen. Kunnskap om lovene kan gi større handlefrihet, men fritar ikke bevisstheten fra konsekvensene av hvordan kunnskapen anvendes.
Dette kan forklare hvorfor Thoth skiller mellom den hvite og den svarte kunsten.
Den hvite mesteren kan forstås som en bevissthet som har utviklet sin kunnskap i harmoni med Lyset og de universelle lovene, mens den svarte mesteren anvender tilsvarende kunnskap for å oppnå makt uten den nødvendige åndelige balansen.
Det betyr ikke nødvendigvis at den hvite mesteren kjenner helt andre lover. Forskjellen kan ligge i hvor langt bevisstheten har utviklet evnen til å forstå og anvende dem.
Dette harmonerer med vår tidligere undersøkelse av hvordan kunnskap og visdom ikke er det samme.
Det er også interessant at Thoth presiserer at vesenene kan bindes «mens de er i kjødet».
I vers 13 fortalte han at de bare kunne få form gjennom blod og eksistere i vår verden gjennom mennesket.
Innenfor vår modell kan dette innebære at vesenene, når de manifesterer seg gjennom en biologisk form, samtidig blir underlagt de lovene som gjelder for denne formen.
Den hvite mesteren kan da tenkes å kjenne hvordan disse lovene kan anvendes til å begrense eller bryte vesenenes forbindelse med den fysiske kroppen.
Her finner vi igjen forbindelsen til Livets blomst, som vi tidligere har undersøkt som et mulig universelt prinsipp som organiserer og opprettholder forbindelsen mellom Ånd, bevissthet og form.
Dersom enhver manifestasjon krever bestemte betingelser, kan en mester med tilstrekkelig kunnskap og visdom også forstå hvordan disse betingelsene kan påvirkes.
Men Thoths formulering åpner samtidig for en større filosofisk forståelse.
Vi har tidligere undersøkt hvordan hele skapelsen følger universelle lover, og hvordan verken Lysets eller Mørkets bevisstheter eksisterer utenfor denne ordenen.
Dermed er ikke Mørkets krefter nødvendigvis ubegrensede, selv når de opptrer på menneskets plan.
Deres virksomhet kan være underlagt lovmessigheter som en høyere utviklet bevissthet er i stand til å forstå og anvende.
Verset understreker forskjellen mellom å ha kunnskap om de universelle lovene og å ha utviklet visdommen som kreves for å mestre dem. Både den hvite og den svarte mesteren kan ifølge Thoth påkalle vesenene fra Skyggenes rike, men bare den hvite mesteren kan kontrollere dem mens de er manifestert i fysisk form. Innenfor vår forståelse kan dette skyldes at enhver manifestasjon er underlagt bestemte lover, og at virkelig mestring krever både kunnskap og indre balanse. Slik viser verset hvordan Lysets vei ikke bare handler om å utvikle større evner, men om å anvende dem i harmoni med den større kosmiske ordenen.
Seek not the kingdom of shadows, for evil will surely appear. For only the master of brightness shall conquer the shadow of fear.
Søk ikke Skyggenes rike, for ondskapen vil visselig tre frem. For kun en Lysets mester skal seire over fryktens skygge.
Thoth advarer nå mennesket mot å søke Skyggenes rike, fordi møtet med det kan føre til at ondskapen trer frem. Han understreker at bare en Lysets mester kan overvinne fryktens skygge.
Dette er en videreføring av det foregående verset, hvor Thoth fortalte at både den hvite og den svarte mesteren kunne påkalle vesenene fra Skyggenes rike, men at bare den hvite mesteren kunne kontrollere og binde dem mens de var manifestert i fysisk form.
Nå understreker han faren ved å søke kontakt med slike bevisstheter uten den nødvendige kunnskapen og visdommen.
Det er særlig interessant at han knytter denne faren til frykt.
Vi har tidligere undersøkt hvordan menneskets bevissthet kan forstås som et dynamisk filter i Ånd. Gjennom erfaring, kunnskap og visdom forandres filterets egenskaper, slik at bevisstheten kan motta og uttrykke forskjellige tilstander av Ånd.
Innenfor denne modellen kan frykt representere en tilstand som gjør mennesket mer mottakelig for Mørkets påvirkning.
Dette minner oss om undervisningen i tavle 6, hvor Thoth beskrev hvordan Mørkets brødre forsøkte å påvirke menneskets sinn og legge nattens slør omkring bevisstheten.
Men frykten har også en viktig funksjon i menneskets utvikling.
Gjennom den biologiske livssyklusen har frykten bidratt til å beskytte mennesket og dets forgjengere mot farer. Den har vært nødvendig for å opprettholde livet og sikre artens videre eksistens.
Innenfor vår forståelse av bevissthetens utvikling kan frykten derfor betraktes som en egenskap som har tjent en viktig hensikt på tidligere utviklingsstadier.
Men egenskaper som tidligere var nødvendige, kan senere bli begrensninger.
Når mennesket utvikler større kunnskap og visdom, kan det gradvis lære å forstå og mestre frykten fremfor å være underlagt den.
Her finner vi en forbindelse til prinsippet om polaritet i Kybalion.
Frykt og mot kan forstås som forskjellige tilstander innenfor et større følelsesmessig spekter. Gjennom bevisst utvikling kan mennesket gradvis forandre sitt forhold til disse tilstandene.
Det er derfor interessant at Thoth ikke bare sier at en mester kan beseire vesenene fra Skyggenes rike, men at han kan seire over fryktens skygge.
Dette antyder at virkelig mestring også krever en indre transformasjon.
Vi har tidligere undersøkt hvordan Lysets mestere ikke nødvendigvis besitter andre grunnleggende lover enn Mørkets mestre, men har utviklet større visdom og evne til å anvende lovene i harmoni med den kosmiske ordenen.
En Lysets mester kan dermed forstås som en bevissthet som ikke lenger lar frykten styre sine handlinger, men møter Mørket med kunnskap, balanse og forståelse.
Dette får også betydning i lys av vår tidligere undersøkelse av Mørkets rolle i menneskets utvikling.
Vi har åpnet for at møtet med Mørket kan fungere som en prøvelse hvor mennesket utvikler større evne til å erkjenne og verdsette Lyset.
Men dette betyr ikke at mennesket bør søke Mørket for å utvikle seg.
Thoths advarsel understreker snarere at slike møter kan innebære farer som mennesket ennå ikke har utviklet forutsetninger for å mestre.
Verset understreker at mennesket ikke bør søke Skyggenes rike uten den nødvendige kunnskapen og visdommen. Mørkets påvirkning kan forsterkes gjennom frykt, som tidligere har vært en nødvendig egenskap i menneskets biologiske utvikling, men som også kan bli en begrensning på veien mot høyere bevissthet. Innenfor vår forståelse innebærer virkelig mestring ikke bare å forstå de universelle lovene, men også å utvikle den indre balansen som gjør mennesket i stand til å møte Mørket uten å bli styrt av frykten. Slik kan selv møtet med Mørket bidra til større visdom, men veien videre skal alltid være rettet mot Lyset.
Know ye, O my brother, that fear is an obstacle great. Be master of all in the brightness, the shadow will soon disappear. Hear ye and heed my wisdom, the voice of LIGHT is clear. Seek not the valley of shadow, and LIGHT will only appear.
Vit, o min bror, at frykt er et stort hinder. Vær mester i alt som hører Lyset til, og skyggen vil snart forsvinne. Lytt og gi akt på min visdom, for Lysets røst er klar. Søk ikke skyggenes dal, og kun Lyset vil tre frem.
Thoth understreker nå at frykt er et stort hinder for menneskets utvikling. Han oppfordrer mennesket til å mestre det som hører Lyset til, lytte til Lysets røst og unngå skyggenes dal. Når mennesket utvikler denne mestringen, vil skyggen gradvis forsvinne.
Dette er en direkte videreføring av det foregående verset, hvor Thoth advarte mot Skyggenes rike og fortalte at bare en Lysets mester kunne overvinne fryktens skygge.
Nå utdyper han betydningen av denne indre mestringen.
Vi har tidligere undersøkt hvordan frykten har vært en nødvendig egenskap gjennom menneskets biologiske utvikling. Den har bidratt til å beskytte livet og sikre videre eksistens gjennom utallige generasjoner.
Men en egenskap som har vært nødvendig på ett utviklingsstadium, kan bli en begrensning på et senere stadium.
Når mennesket beveger seg mot høyere tilstander av bevissthet, kan frykten hindre det i å erkjenne og uttrykke Lyset.
Her finner vi igjen forbindelsen til vår forståelse av mennesket som et dynamisk filter i Ånd.
Gjennom erfaring, kunnskap og visdom kan filterets egenskaper gradvis forandres. Frykten behøver da ikke lenger å dominere bevissthetens reaksjoner, men kan erstattes av større forståelse, tillit og indre balanse.
Det er særlig interessant at Thoth ikke oppfordrer mennesket til å bekjempe skyggen direkte.
Han sier at mennesket skal mestre det som hører Lyset til, og at skyggen deretter vil forsvinne.
Dette antyder at frigjøringen fra Mørkets begrensninger først og fremst skjer gjennom en forandring av menneskets egen tilstand.
Her finner vi en forbindelse til prinsippet om polaritet i Kybalion.
Innenfor den hermetiske forståelsen kan forskjellige tilstander på samme skala forandres gjennom en gradvis bevegelse mellom ytterpunktene. Det er ikke nødvendigvis nødvendig å bekjempe den ene tilstanden som om den eksisterte fullstendig adskilt fra den andre.
Ved å utvikle større kjærlighet, kunnskap og visdom kan mennesket gradvis bevege seg bort fra fryktens begrensninger.
Thoth forteller også at Lysets røst er klar.
Vi har tidligere undersøkt hvordan kommunikasjon mellom bevisstheter kan finne sted gjennom Ånd som medium, og hvordan Thoth har beskrevet ord som kommer uten lyd.
Innenfor denne forståelsen kan Lysets røst representere den innsikten som blir tilgjengelig når bevisstheten utvikler større resonans med sin indre flamme.
Men en slik forbindelse krever også at mennesket lærer å skille mellom forskjellige påvirkninger.
I de foregående versene beskrev Thoth hvordan vesenene fra Skyggenes rike kunne skjule sin egentlige natur og påvirke menneskenes oppfatning av virkeligheten.
Det gjør utviklingen av dømmekraft særlig viktig.
Å lytte til Lysets røst kan derfor innebære mer enn å følge en indre opplevelse. Det kan bety å utvikle tilstrekkelig kunnskap, visdom og balanse til å forstå hvilke handlinger som fører bevisstheten mot større enhet, og hvilke som binder den til tidligere begrensninger.
Dette harmonerer med vår tidligere undersøkelse av hvordan bevissthetens utvikling følger de universelle lovene gjennom skapelsens sykluser.
Mennesket kan ikke unngå alle utfordringer, men det kan gradvis utvikle større evne til å møte dem uten å miste sin orientering mot Lyset.
Verset understreker at frykten, som tidligere har vært nødvendig for å beskytte livet, kan bli et hinder for bevissthetens videre utvikling. Thoth oppfordrer derfor mennesket til å utvikle større mestring av de egenskapene som hører Lyset til, fremfor å rette oppmerksomheten mot Mørket. Gjennom kunnskap, kjærlighet, visdom og indre balanse kan bevisstheten gradvis forandre sin egen tilstand, slik at fryktens skygge mister sin makt. Lysets røst kan da forstås som den stadig klarere forbindelsen med menneskets indre flamme og den større virkeligheten av Ånd.
List ye, O man, to the depth of my wisdom. Speak I of knowledge hidden from man. Far have I been on my journey through SPACE-TIME, even to the end of space of this cycle. Aye, glimpsed the HOUNDS of the Barrier, lying in wait for he who would pass them. In that space where time exists not, faintly I sensed the guardians of cycles. Move they only through angles. Free are they not of the curved dimensions.
Lytt, o menneske, til dybden i min visdom. Jeg taler om kunnskap skjult for mennesket. Langt har jeg reist på min ferd gjennom rom-tid, helt til rommets ytterste grense i denne syklusen. Ja, jeg skimtet Barrierens vokterhunder, liggende på lur etter den som forsøker å passere dem. I det rommet hvor tiden ikke finnes, sanset jeg svakt syklusenes voktere. De beveger seg kun gjennom vinkler. De er ikke frigjort fra de buede dimensjonene.
Thoth forteller nå om en reise gjennom rom-tid som førte ham helt til den ytterste grensen for rommet i hans egen syklus. Der skimtet han Barrierens vokterhunder, som ligger på lur etter dem som forsøker å passere. I et område hvor tiden ikke eksisterer, sanset han også syklusenes voktere. Disse beskrives som vesener som bare kan bevege seg gjennom vinkler, og som fortsatt er bundet til de buede dimensjonene.
Dette markerer en overgang i undervisningen. Etter å ha beskrevet Mørkets krefter og betydningen av å utvikle visdom og overvinne frykten, vender Thoth oppmerksomheten mot selve grensene for menneskets eksistens.
Vi har tidligere undersøkt hvordan hele skapelsen inngår i store sykluser, og hvordan bevisstheten gradvis utvikler seg gjennom forskjellige plan av eksistens.
Innenfor vår modell kan hver syklus representere en bestemt tilstand av Ånd, med egne betingelser for hvordan rom, tid, materie og bevissthet kommer til uttrykk.
Når Thoth forteller at han reiste til rommets ytterste grense i denne syklusen, kan dette derfor innebære at han nærmet seg grensen for de betingelsene som gjelder innenfor hans nåværende eksistensområde.
Det er særlig interessant at han beskriver et område hvor tiden ikke eksisterer.
I tavle 7 fortalte NI at tiden ikke eksisterer i hans verden, fordi han og de øvrige mestrene er formløse.
Dette antyder at forholdet til tid kan forandres når bevisstheten utvikler seg gjennom høyere sykluser.
Men Thoth beskriver også voktere ved denne grensen.
Vi har tidligere undersøkt hvordan de universelle lovene styrer bevissthetens utvikling, og hvordan overgangen mellom forskjellige sykluser kan kreve at bestemte betingelser er oppfylt.
Barrierens vokterhunder kan innenfor denne forståelsen representere krefter eller bevisstheter som opprettholder skillet mellom forskjellige eksistensområder.
Det betyr ikke nødvendigvis at de står utenfor den kosmiske ordenen. De kan tvert imot ha en funksjon innenfor lovene som regulerer overgangene mellom syklusene.
Men hvorfor beveger de seg bare gjennom vinkler?
Her får vi en interessant forbindelse til geometri og rommets struktur.
En vinkel beskriver forholdet mellom retninger, mens krumning beskriver hvordan en geometrisk struktur avviker fra det flate. Innenfor moderne fysikk beskrives gravitasjon gjennom rom-tidens geometri, men Thoths formuleringer gir ikke grunnlag for å identifisere vokternes bevegelser med en bestemt fysisk mekanisme.
Innenfor vår filosofiske modell kan vinklene og de buede dimensjonene derimot representere forskjellige betingelser for bevegelse og manifestasjon i Ånd.
Det er særlig bemerkelsesverdig at vokterne ikke er frigjort fra de buede dimensjonene.
Dette antyder at selv bevisstheter som eksisterer ved grensen mellom sykluser, fortsatt kan være underlagt bestemte begrensninger.
Vi har tidligere undersøkt hvordan overgangen til Det store åndelige plan ikke innebærer at bevisstheten blir fri fra alle universelle lover. Også høyt utviklede bevisstheter fortsetter sin utvikling innenfor den større kosmiske ordenen.
Det er derfor mulig at Thoth beskriver voktere som har omfattende evner innenfor bestemte deler av rommets struktur, men som ikke kan bevege seg fritt gjennom alle tilstander av Ånd.
Dette åpner for et interessant spørsmål om forholdet mellom bevissthetens utviklingsnivå og dens frihet til å bevege seg mellom forskjellige dimensjoner.
Verset beskriver hvordan Thoth når grensen for rommet i sin egen syklus og møter voktere som opprettholder barrierene mellom forskjellige eksistensområder. Innenfor vår forståelse kan disse barrierene være knyttet til de universelle lovene som styrer rom, tid og bevissthetens utvikling. Vokternes begrensede bevegelse gjennom vinkler og buede dimensjoner antyder at også de er underlagt bestemte betingelser. Verset åpner dermed for en forståelse hvor stadig høyere sykluser gir adgang til andre tilstander av Ånd, men hvor overgangen mellom dem fortsatt reguleres av lovene som opprettholder den større kosmiske ordenen.
Strange and terrible are the HOUNDS of the Barrier. Follow they consciousness to the limits of space. Think not to escape by entering your body, for follow they fast the Soul through angles. Only the circle will give ye protection, save from the claws of the DWELLERS IN ANGLES.
Underlige og fryktinngytende er Barrierens vokterhunder. De følger bevisstheten til rommets grenser. Tenk ikke å unnslippe ved å vende tilbake til kroppen, for raskt følger de sjelen gjennom vinkler. Kun sirkelen vil gi deg beskyttelse og verne deg mot klørne til dem som dveler i vinklene.
Thoth fortsetter nå beskrivelsen av Barrierens vokterhunder. Han forteller at de følger bevisstheten helt til rommets grenser, og at mennesket ikke kan unnslippe dem ved å vende tilbake til sin fysiske kropp. Vokterne følger sjelen gjennom vinkler, men sirkelen kan ifølge Thoth gi beskyttelse mot dem.
Dette er en direkte videreføring av det foregående verset, hvor Thoth beskrev hvordan han nådde grensen for rommet i sin egen syklus og sanset voktere som bare kunne bevege seg gjennom vinkler.
Nå utdyper han hvordan disse vesenene forholder seg til menneskets bevissthet.
Det er særlig interessant at vokterne følger sjelen også når den forsøker å vende tilbake til kroppen.
Dette antyder at de ikke først og fremst forholder seg til menneskets fysiske form, men til selve bevisstheten.
Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten kan eksistere uavhengig av den biologiske kroppen og bevege seg gjennom forskjellige tilstander av Ånd.
Innenfor denne forståelsen kan vokterne representere bevisstheter eller krefter som virker på et nivå hvor den fysiske kroppens vanlige begrensninger ikke lenger er avgjørende.
Men hvorfor kan de bare bevege seg gjennom vinkler?
Her finner vi igjen forbindelsen til vår forståelse av geometri som et mulig uttrykk for de universelle lovene.
Vi har tidligere undersøkt hvordan forskjellige former kan representere bestemte mønstre og organiseringer av Ånd. Dersom også rommets geometriske egenskaper er knyttet til slike mønstre, kan bestemte former tenkes å ha forskjellige egenskaper når det gjelder bevegelse og resonans.
En vinkel innebærer et møte mellom forskjellige retninger, mens sirkelen representerer en sammenhengende form uten hjørner.
Dette gir oss en mulig forklaring på hvorfor Thoth fremhever sirkelen som beskyttelse.
Dersom vokterne bare kan følge bestemte geometriske forbindelser gjennom vinkler, kan sirkelen representere en struktur som ikke gir dem den samme adgangen.
Her finner vi også en forbindelse til prinsippet om sammenheng i Kybalion.
Innenfor vår modell kan geometriske prinsipper komme til uttrykk på forskjellige nivåer av tilværelsen, fra materiens organisering til større strukturer i Ånd.
Men sirkelen har også en betydelig symbolsk verdi.
Den representerer helhet, kontinuitet og enhet. Uten begynnelse eller slutt kan den forbindes med skapelsens sykliske natur og den større ordenen som opprettholder universets forskjellige former.
Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten utvikler seg gjennom sykluser hvor mindre enheter gradvis inngår i større helheter.
Innenfor denne forståelsen kan sirkelen symbolisere en tilstand av sammenheng og balanse, mens vinklene representerer bestemte overganger eller avgrensninger mellom forskjellige retninger.
Det er også interessant å sammenligne dette med Merkaba-symbolikken, hvor tetraedrenes vinkler og flater inngår i en geometrisk struktur som i esoterisk tradisjon forbindes med bevissthetens bevegelse mellom forskjellige plan.
Men vi bør ikke uten videre sette likhetstegn mellom Merkabaens vinkler og de vinklene Thoth beskriver her. Den ene geometrien knyttes til utvikling og transformasjon, mens den andre beskrives som en mulig ferdselsvei for Barrierens voktere.
Dette antyder at geometriske former kan ha forskjellige funksjoner innenfor de lovene Thoth forsøker å formidle.
Det avgjørende er derfor ikke nødvendigvis formen alene, men hvilke egenskaper og betingelser som gjør seg gjeldende i den aktuelle tilstanden av Ånd.
Verset beskriver hvordan Barrierens vokterhunder kan følge sjelen uavhengig av den fysiske kroppen, men at deres bevegelse er begrenset til vinkler. Sirkelen fremstilles som en beskyttende form som kan hindre dem i å nå bevisstheten. Innenfor vår forståelse kan dette antyde at rommets geometri og forskjellige mønstre i Ånd inngår i de universelle lovene som styrer bevegelse mellom plan av eksistens. Sirkelen kan samtidig symbolisere helhet, balanse og enhet, mens vinklene representerer bestemte geometriske forbindelser som vokterne er bundet til.
Once, in a time past, I approached the great Barrier, and saw on the shores where time exists not, the formless forms of the HOUNDS of the barrier. Aye, hiding in the midst beyond time I found them; and THEY, scenting me afar off, raised themselves and gave the great bell cry that could be heard from cycle to cycle and moved through space toward my soul.
En gang for lenge siden nærmet jeg meg den store barrieren og så, ved breddene hvor tiden ikke eksisterer, Barrierens vokterhunders formløse skikkelser. Ja, jeg fant dem skjult der bortenfor tiden; og da de merket meg på lang avstand, reiste de seg og ga fra seg et kraftig, bjellelignende skrik som kunne høres fra syklus til syklus. Deretter beveget de seg gjennom rommet mot min sjel.
Thoth forteller nå om en tidligere reise til den store barrieren, hvor han fikk øye på Barrierens vokterhunder ved grensen til et område hvor tiden ikke eksisterer. Vesenene oppdaget ham på lang avstand og utstøtte et kraftig, bjellelignende skrik som kunne høres fra syklus til syklus, før de beveget seg gjennom rommet mot hans sjel.
Dette utdyper de foregående versene, hvor Thoth beskrev hvordan vokterne følger bevisstheten gjennom vinkler, men ikke kan bevege seg fritt gjennom alle rommets geometriske strukturer.
Det er særlig interessant at han omtaler dem som formløse skikkelser.
Vi har tidligere undersøkt hvordan det formløse ikke nødvendigvis betyr at enhver manifestasjon opphører. I vers 2 fortalte Thoth at han selv kunne anta forskjellige kropper på ulike plan av eksistens, samtidig som han ikke lenger var bundet til bestemte former.
Innenfor vår forståelse kan vokternes formløse skikkelser derfor representere manifestasjoner av Ånd som ikke er organisert gjennom fysisk materie slik vi kjenner den.
Det mest interessante er likevel stedet hvor Thoth møter dem.
Han beskriver det som breddene av et område hvor tiden ikke eksisterer.
Dette kan antyde at barrieren utgjør en overgang mellom forskjellige sykluser, hvor de vanlige betingelsene for rom og tid ikke lenger gjelder på samme måte.
I tavle 7 fortalte NI at tiden ikke eksisterer i hans verden. Vi har tidligere undersøkt hvordan dette kan være knyttet til bevissthetens frigjøring fra den biologiske formen og dens videre utvikling gjennom Det store åndelige plan.
Men her møter Thoth vesener som synes å være bundet til bestemte geometriske betingelser, selv om de befinner seg ved grensen til et område uten tid.
Dette understreker at forskjellige bevisstheter kan ha svært ulike egenskaper og begrensninger, også på høyere plan av eksistens.
Det er dessuten bemerkelsesverdig at vokterne oppdager Thoth på lang avstand.
Han beskriver dette som om de kunne lukte ham, men det behøver ikke nødvendigvis å innebære en fysisk luktesans.
Innenfor vår modell kan det tenkes at de oppfatter bestemte mønstre eller vibrasjoner i Ånd, på samme måte som vi tidligere har undersøkt hvordan bevisstheter kan kommunisere uten vanlige fysiske sanser.
Deretter utstøter de et skrik som kan høres fra syklus til syklus.
Dette gir oss en interessant forbindelse til prinsippet om vibrasjon.
Dersom Ånd er det underliggende mediet som forbinder forskjellige plan av eksistens, kan lyden Thoth beskriver, tenkes å representere en kraftig vibrasjon som forplanter seg gjennom dette mediet.
Her må vi skille mellom vanlig fysisk lyd, som trenger et materielt medium, og den formen for overføring Thoth synes å beskrive. At skriket kan høres på tvers av sykluser, kan antyde en påvirkning av bevisstheten snarere enn en vanlig lydbølge.
Vi har tidligere undersøkt hvordan de universelle lovene styrer både materiens organisering og bevissthetens utvikling.
Innenfor denne forståelsen kan vokterne ha en funksjon ved grensene mellom syklusene, hvor de reagerer når en bevissthet forsøker å bevege seg inn i områder den ennå ikke har fri adgang til.
Men teksten forklarer ikke om de selv opprettholder barrieren, eller om de bare vokter den.
Verset beskriver hvordan Thoth møter Barrierens vokterhunder ved grensen til et område hvor tiden ikke eksisterer. Deres formløse skikkelser antyder at bevissthet kan manifestere seg gjennom andre former enn fysisk materie, mens deres evne til å oppdage Thoth og frembringe et skrik som høres mellom syklusene, åpner for en forståelse av kommunikasjon og påvirkning gjennom Ånd som medium. Innenfor vår modell kan vokterne være knyttet til de universelle lovene som regulerer overgangen mellom forskjellige sykluser. Selv ved grensene til det tidløse synes dermed bevissthetens bevegelse å være underlagt bestemte betingelser.
Fled I then fast before them, back from time's unthinkable end. But ever after me pursued they, moving in strange angles not known to man. Aye, on the gray shores of TIME-SPACE'S end found I the HOUNDS of the Barrier, ravening for the Soul who attempts the beyond.
Raskt flyktet jeg foran dem, tilbake fra tidens utenkelige slutt. Men uten opphør forfulgte de meg, mens de beveget seg gjennom underlige vinkler ukjente for mennesket. Ja, på de grå strendene ved rom-tidens slutt fant jeg Barrierens vokterhunder, glupske etter sjelen som forsøker å nå det hinsidige.
Thoth forteller hvordan han flyktet fra Barrierens vokterhunder etter å ha nærmet seg tidens ytterste grense. Vesenene fulgte etter ham gjennom underlige vinkler som mennesket ikke kjenner, og han beskriver dem som glupske etter sjelene som forsøker å nå det hinsidige.
Dette er en videreføring av det foregående verset, hvor Thoth fortalte hvordan vokterne oppdaget ham, utstøtte et skrik som kunne høres fra syklus til syklus, og deretter beveget seg mot hans sjel.
Nå får vi et tydeligere bilde av deres bevegelser og forholdet til grensene mellom forskjellige sykluser.
Det er særlig interessant at Thoth beskriver både «tidens utenkelige slutt» og «rom-tidens slutt».
Vi har tidligere undersøkt hvordan skapelsen kan forstås som en omfattende struktur av sykluser, hvor forskjellige plan av eksistens har sine egne betingelser for form, rom og tid.
Innenfor denne modellen kan rom-tidens slutt representere grensen for de betingelsene som gjelder innenfor Thoths nåværende syklus.
Dette behøver ikke å bety at den større virkeligheten opphører. Det kan snarere innebære at rom og tid ikke lenger eksisterer på samme måte hinsides denne grensen.
Her finner vi en forbindelse til undervisningen i tavle 7, hvor NI fortalte at tiden ikke eksisterer i hans verden, fordi han og de øvrige mestrene er formløse.
Men Thoths beskrivelse av vokterne gir oss også en interessant nyansering.
Selv om de befinner seg ved grensen til et område hvor tiden ikke eksisterer, synes de fortsatt å være bundet til bestemte betingelser for bevegelse.
I vers 21 fortalte Thoth at vokterne bare kunne bevege seg gjennom vinkler og ikke var frigjort fra de buede dimensjonene.
Nå beskriver han hvordan de følger ham gjennom vinkler som er ukjente for mennesket.
Dette antyder at rommets geometriske struktur kan ha langt flere egenskaper enn dem mennesket normalt kan erfare.
Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som det underliggende mediet hvor forskjellige former og bevisstheter manifesteres gjennom bestemte mønstre og vibrasjonstilstander.
Innenfor denne forståelsen kan vinklene representere bestemte forbindelser eller bevegelsesmuligheter i Ånd, som bare er tilgjengelige under særlige betingelser.
Men hvorfor er vokterne så glupske etter sjelene som forsøker å passere?
Her finner vi en forbindelse til vår tidligere undersøkelse av de universelle lovene og bevissthetens utvikling.
Vi har lagt til grunn at bevisstheten beveger seg gjennom stadig større sykluser, hvor overgangen til nye tilstander skjer når bestemte betingelser er oppfylt.
Det er derfor mulig at barrierene mellom syklusene har en funksjon som hindrer bevisstheter i å bevege seg inn i tilstander de ennå ikke har utviklet forutsetninger for å mestre.
Vokternes virksomhet kan da forstås som en del av den større kosmiske ordenen, selv om Thoth beskriver dem som fryktinngytende og truende.
Men dette er ikke nødvendigvis hele forklaringen.
Thoths beskrivelse av deres glupskhet antyder også at de kan ha egne egenskaper og motiver. Vi bør derfor ikke uten videre betrakte dem som nøytrale håndhevere av loven.
Det avgjørende er at også de synes å være underlagt begrensninger.
I vers 22 fortalte Thoth at sirkelen kunne beskytte sjelen mot dem, nettopp fordi de bare kunne bevege seg gjennom vinkler.
Dermed kan kunnskap om rommets geometri og de universelle lovene gjøre det mulig å forstå og overvinne selv krefter som virker ved grensene mellom syklusene.
Verset beskriver hvordan Thoth forfølges av Barrierens vokterhunder ved rom-tidens ytterste grense. Deres bevegelser gjennom ukjente vinkler antyder at rommets geometriske struktur kan ha egenskaper som ligger utenfor menneskets vanlige erfaring. Innenfor vår forståelse kan barrieren representere overgangen mellom sykluser med forskjellige betingelser for rom, tid og bevissthet. Vokterne synes å være knyttet til denne grensen, men er selv underlagt bestemte begrensninger. Dette understreker at også ved skapelsens ytterste terskler virker de universelle lovene, og at kunnskap om dem kan være avgjørende for bevissthetens videre vandring.
Fled I through circles back to my body. Fled, and fast after me they followed. Aye, after me the devourers followed, seeking through angles to devour my Soul.
I sirkler flyktet jeg tilbake til min kropp. Jeg flyktet, og raskt fulgte de etter meg. Ja, fortærerne fulgte etter meg og søkte gjennom vinkler å fortære min sjel.
Thoth forteller nå hvordan han flyktet tilbake mot sin fysiske kropp ved å bevege seg i sirkler. Barrierens vokterhunder fulgte raskt etter ham, men forsøkte å nå hans sjel gjennom vinkler. Han omtaler dem nå som fortærere, noe som understreker den faren han opplevde ved møtet med disse vesenene.
Dette er en direkte videreføring av de foregående versene, hvor Thoth beskrev hvordan vokterne fulgte bevisstheten til rom-tidens ytterste grenser.
Det er særlig interessant at han nå anvender sirkelen som en del av sin flukt.
I vers 22 fortalte han at bare sirkelen kunne beskytte sjelen mot dem som dveler i vinklene. Nå synes han å anvende denne kunnskapen i praksis.
Vi har tidligere undersøkt hvordan forskjellige geometriske former kan representere bestemte mønstre og betingelser for bevegelse gjennom Ånd.
Innenfor denne modellen kan vokternes evne til å bevege seg gjennom vinkler innebære at de er bundet til bestemte geometriske forbindelser mellom forskjellige områder av eksistens.
Sirkelen representerer derimot en sammenhengende bevegelse uten hjørner.
Dersom vokterne er avhengige av vinkler for å bevege seg, kan en sirkulær bevegelse tenkes å gjøre det vanskeligere for dem å følge den samme forbindelsen.
Dette gir oss en interessant forbindelse til prinsippet om sammenheng i Kybalion, hvor de samme grunnleggende lovene kan komme til uttrykk på forskjellige nivåer av virkeligheten.
Men sirkelen har også en dypere symbolsk betydning.
Vi har tidligere undersøkt hvordan skapelsen følger store og små sykluser, hvor materie og bevissthet gjennomgår perioder med utvikling, stabilitet og transformasjon.
Sirkelen kan innenfor denne forståelsen representere den kontinuerlige bevegelsen som kjennetegner de universelle syklusene.
Her finner vi også en forbindelse til vår siste undersøkelse av Livets blomst som et mulig universelt organiserende prinsipp.
Vi har undersøkt hvordan mindre enheter gjennom skapelsens sykluser kan inngå i større helheter, og hvordan bevisstheter gjennom virkelige sammensmeltninger kan forenes til én ny og større bevissthet.
Sirkelen kan dermed også symbolisere helheten som oppstår gjennom slike foreninger, hvor de tidligere adskilte delene inngår i en sammenhengende enhet.
Det er imidlertid viktig å skille mellom sirkelens symbolske betydning og den konkrete bevegelsen Thoth beskriver.
Han forteller at han faktisk flyktet i sirkler, og det kan antyde at geometrien hadde en bestemt funksjon innenfor de lovene som regulerte vokternes bevegelser.
Det er også bemerkelsesverdig at han flyktet tilbake til kroppen.
Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten kan bevege seg uavhengig av den biologiske formen, samtidig som den fortsatt kan vende tilbake til den.
Men i dette tilfellet synes ikke kroppen alene å gi tilstrekkelig beskyttelse. Vokterne fortsetter å følge sjelen.
Dette understreker at faren Thoth beskriver, ikke først og fremst er knyttet til den fysiske kroppen, men til bevisstheten selv.
Når han omtaler vokterne som fortærere, åpner det for en forståelse hvor disse vesenene ikke bare hindrer overgangen mellom syklusene, men også kan true den individuelle bevissthetens fortsatte eksistens.
Hva en slik fortæring innebærer, forklarer han foreløpig ikke.
Verset beskriver hvordan Thoth anvender sirkelens beskyttende egenskaper under flukten fra Barrierens vokterhunder. Innenfor vår forståelse kan dette antyde at geometriske former har forskjellige egenskaper i Ånd, og at vokternes bevegelser er begrenset av bestemte universelle lover. Sirkelen kan samtidig symbolisere den større helheten og de sykliske bevegelsene som kjennetegner skapelsen. At vokterne følger Thoth helt tilbake mot kroppen, understreker at de først og fremst søker hans bevissthet, mens betegnelsen fortærere antyder en fare som kan være langt mer omfattende enn vanlig fysisk død.
Aye, know ye man, that the Soul who dares the Barrier may be held in bondage by the HOUNDS from beyond time, held till this cycle is completed and left behind when the consciousness leaves.
Ja, vit, o menneske, at den sjelen som våger seg mot barrieren, kan bli holdt i trelldom av Barrierens vokterhunder fra hinsides tiden – holdt helt til denne syklusen er fullført og etterlatt når bevisstheten går videre.
Thoth advarer nå mennesket om at en bevissthet som våger seg mot den store barrieren, kan bli fanget av Barrierens vokterhunder og holdt tilbake helt til syklusen er fullført. Deretter beskriver han hvordan den blir etterlatt når bevisstheten går videre.
Dette er en viktig videreføring av de foregående versene, hvor Thoth fortalte hvordan vokterne forfulgte ham gjennom rom-tidens ytterste områder og forsøkte å fortære hans sjel.
Nå får vi en antydning om hva som kan skje dersom en bevissthet ikke klarer å unnslippe dem.
Det er særlig interessant at fangenskapet knyttes til avslutningen av en bestemt syklus.
Vi har tidligere undersøkt hvordan hele skapelsen følger store og små sykluser, hvor bevisstheten gradvis utvikler seg gjennom erfaringer og stadig større foreninger.
Innenfor vår modell kan mindre bevisstheter gjennom virkelige sammensmeltninger bli én ny og større bevissthet, hvor de tidligere individuelle bevissthetenes erfaringer og egenskaper videreføres i den nye helheten.
Denne utviklingen fortsetter gjennom stadig større sykluser, hvor de mange gradvis blir til færre og større bevisstheter.
Men hva skjer dersom en bevissthet blir fanget ved syklusens ytterste grense?
Thoths beskrivelse åpner for at den kan bli isolert fra den videre utviklingen og dermed miste muligheten til å inngå i de sammensmeltningene som finner sted når syklusen avsluttes.
Den blir stående igjen mens andre bevisstheter fortsetter inn i nye sykluser og gjennomgår ytterligere foreninger.
Dette gir uttrykket «etterlatt når bevisstheten går videre» en særlig betydning.
Vi behøver ikke å forstå sjelen og bevisstheten som to forskjellige størrelser. Det kan snarere dreie seg om at én bevissthet blir holdt tilbake, mens den større strømmen av bevissthet fortsetter sin vandring.
Den etterlatte bevisstheten kan dermed forstås som et fragment av den større helheten den ellers ville ha inngått i.
Men hva innebærer det å eksistere som et isolert fragment etter at syklusen er avsluttet?
Det vet vi ikke.
Vi har tidligere undersøkt hvordan en bevissthet som inngår i en virkelig sammensmeltning, ikke lenger eksisterer som et selvstendig individ, men videreføres som en del av én større bevissthet.
En bevissthet som holdes tilbake, kan derimot tenkes å bevare sin individuelle tilstand uten å få del i denne videre utviklingen.
Det er også interessant at vokterne selv synes å være bundet til bestemte betingelser ved syklusens grense. De kan bevege seg gjennom vinkler, men er ikke frigjort fra de buede dimensjonene.
Dette åpner for at også deres eksistens er knyttet til den syklusen de vokter. Om de selv blir etterlatt når syklusen avsluttes, eller fortsetter under andre betingelser, forklarer Thoth ikke.
Innenfor vår større forståelse av Altet kan vi likevel undersøke om slike tilstander er midlertidige, selv når de varer gjennom ufattelig lange tidsrom.
Vi har tidligere lagt til grunn at hele skapelsen inngår i en større bevegelse hvor alle bevisstheter til slutt vender tilbake til Altet.
Dersom dette også gjelder de etterlatte bevissthetene, må det på et fremtidig tidspunkt finnes en mulighet for at de igjen kan inngå i den større utviklingen.
Hvordan dette skjer, og hvilken skjebne som venter dem i mellomtiden, gir teksten oss foreløpig ikke grunnlag for å avgjøre.
Verset kan beskrive hvordan en bevissthet som blir fanget av Barrierens vokterhunder, isoleres fra den videre utviklingen gjennom skapelsens sykluser. Når syklusen avsluttes og andre bevisstheter fortsetter gjennom nye sammensmeltninger, kan den fangede bli stående igjen som et isolert fragment av den større helheten. Også vokternes skjebne er uviss, ettersom de selv synes å være bundet til bestemte betingelser. Men innenfor vår forståelse av den kosmiske ordenen kan selv et slikt fangenskap være en midlertidig tilstand i en langt større utvikling, hvor alle bevisstheter til slutt skal vende tilbake til Altet.
Entered I my body. Created the circles that know not angles, created the form that from my form was formed. Made my body into a circle and lost the pursuers in the circles of time. But, even yet, when free from my body, cautious ever must I be not to move through angles, else my soul may never be free.
Jeg trådte inn i min kropp. Jeg skapte sirklene som ikke kjenner vinkler, skapte formen som fra min form ble formet. Jeg gjorde min kropp til en sirkel og mistet forfølgerne i tidens sirkler. Men selv nå, når jeg er fri fra kroppen, må jeg alltid være varsom så jeg ikke beveger meg gjennom vinkler, for ellers kan min sjel aldri bli fri.
Thoth forteller nå hvordan han vendte tilbake til kroppen og skapte sirkler som ikke kjenner vinkler. Han forandret kroppens form til en sirkel og klarte dermed å unnslippe Barrierens vokterhunder. Men selv etter denne hendelsen må han være forsiktig når han beveger seg utenfor kroppen, fordi en bevegelse gjennom vinkler kan føre til at sjelen blir fanget.
Dette er en direkte videreføring av de foregående versene, hvor Thoth beskrev hvordan vokterne forfulgte ham fra rom-tidens ytterste grense.
Det er særlig interessant at han nå anvender kunnskapen om sirkelens egenskaper til å beskytte sin egen bevissthet.
Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som det underliggende mediet hvor alle former manifesteres gjennom forskjellige mønstre og tilstander.
Innenfor denne modellen kan geometrien være mer enn den synlige formen til et objekt. Den kan også representere bestemte betingelser for hvordan bevisstheter og krefter beveger seg gjennom Ånd.
I de foregående versene fortalte Thoth at vokterne bare kunne bevege seg gjennom vinkler, mens sirkelen ga beskyttelse.
Nå synes han å anvende denne forskjellen i praksis.
Men det mest interessante er at han skaper en ny form ut fra sin egen form.
I vers 2 fortalte Thoth at han ikke lenger var bundet til dimensjoner og plan, men kunne anta forskjellige kropper og forandre sin form.
Her får vi et eksempel på hvordan en slik evne kan anvendes.
Thoth synes å ha utviklet kunnskap om hvordan hans egen manifestasjon kan forandres gjennom bestemte geometriske mønstre.
Dette kan også undersøkes i sammenheng med vår forståelse av Livets blomst som et universelt organiserende prinsipp, hvor Ånd kommer til uttrykk gjennom forskjellige former.
Men hvorfor er nettopp sirkelen beskyttende?
Sirkelen er en sammenhengende form uten hjørner. Dersom vokternes bevegelser er avhengige av bestemte vinkler, kan sirkelens geometri representere en struktur som ikke gir dem den samme muligheten til å følge bevisstheten.
Thoth forteller dessuten at han mistet forfølgerne i tidens sirkler.
Dette åpner for en forbindelse til prinsippet om rytme i Kybalion, hvor hele skapelsen gjennomgår sykliske bevegelser og tilbakevendende tilstander.
Det er mulig at Thoth ikke bare beskriver en geometrisk sirkel, men også en bestemt bevegelse gjennom rom-tidens sykliske struktur.
Vi bør imidlertid være varsomme med å trekke dette for langt. Teksten forklarer ikke hvordan sirklene virker, eller hvilke dimensjoner vokterne beveger seg gjennom.
Det er også interessant at Thoth fremdeles må være forsiktig selv etter at han har unnsluppet.
Dette understreker at omfattende kunnskap og evnen til å forandre form ikke nødvendigvis innebærer frihet fra alle begrensninger.
Her finner vi en forbindelse til vår tidligere undersøkelse av forskjellen mellom å forsøke å bryte gjennom en syklus' ytterste grense og å utvikle seg til en høyere syklus.
Thoths erfaring kan antyde at en bevissthet som forsøker å passere de ytre barrierene, utsetter seg for farer som ikke nødvendigvis kan overvinnes gjennom teknisk kunnskap eller mestring av lavere lover alene.
I Kybalion beskrives hvordan høyere lover kan anvendes til å mestre lavere. Innenfor vår modell kan den tryggere veien til høyere sykluser derfor være en indre transformasjon, hvor bevisstheten utvikler større resonans med Lyset og gradvis frigjøres fra den tidligere syklusens begrensninger.
Dette er ikke det Thoth uttrykkelig forklarer i dette verset, men det gir en interessant forbindelse til hans øvrige undervisning.
Verset beskriver hvordan Thoth anvender geometriske prinsipper til å forandre sin egen form og unnslippe Barrierens vokterhunder. Sirkelen gir beskyttelse mot vesener som bare kan bevege seg gjennom vinkler, men Thoths fortsatte forsiktighet viser at selv omfattende mestring ikke innebærer frihet fra alle begrensninger. Innenfor vår forståelse kan hendelsen illustrere forskjellen mellom å forsøke å passere syklusenes ytre barrierer og å utvikle seg gjennom indre transformasjon. Den videre veien mot Lyset kan derfor ligge i å anvende høyere lover fremfor å forsøke å bryte seg gjennom grensene i syklusen bevisstheten befinner seg i.
Know ye, the HOUNDS of the Barrier move only through angles and never through curves of space. Only by moving through curves can ye escape them, for in angles they will pursue thee. O man, heed ye my warning; Seek not to break open the gate to beyond.
Vit dette: Barrierens vokterhunder beveger seg kun gjennom vinkler og aldri gjennom rommets kurver. Kun ved å bevege deg gjennom kurver kan du unnslippe dem, for gjennom vinkler vil de forfølge deg. O menneske, gi akt på min advarsel: Søk ikke å bryte opp porten til det hinsidige.
Thoth forklarer nå at Barrierens vokterhunder bare kan bevege seg gjennom vinkler, og at mennesket derfor kan unnslippe dem ved å følge rommets kurver. Deretter kommer en tydelig advarsel: Mennesket skal ikke forsøke å bryte opp porten til det hinsidige.
Dette er en direkte videreføring av de foregående versene, hvor Thoth beskrev sin egen flukt fra vokterne ved å bevege seg gjennom sirkler og forandre sin kropp til en sirkulær form.
Nå synes han å avslutte denne delen av undervisningen med en presisering av lovene som begrenser vokternes bevegelser.
Det er særlig interessant at han skiller mellom vinkler og kurver.
Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som det underliggende mediet hvor forskjellige former, bevegelser og bevisstheter kommer til uttrykk.
Innenfor denne modellen kan rommets geometri representere bestemte betingelser for hvordan bevisstheter kan bevege seg mellom forskjellige områder av eksistens.
Thoths beskrivelse antyder at vokterne er bundet til bestemte geometriske forbindelser, mens kurvede bevegelser ligger utenfor deres rekkevidde.
Dette kan være et uttrykk for universelle lover som regulerer bevegelse gjennom rom-tidens forskjellige dimensjoner.
Men den viktigste delen av verset er advarselen mot å bryte opp porten til det hinsidige.
Vi har tidligere undersøkt hvordan hele skapelsen følger store og små sykluser, hvor bevisstheten gradvis utvikler seg gjennom erfaringer og stadig større foreninger.
Innenfor vår forståelse består bevisstheten av fragmenter av Lys som gjennom virkelige sammensmeltninger danner stadig større bevisstheter. Men mekanismene som forbinder disse foreningene med den endelige tilbakevendingen til Altet, kjenner vi ennå ikke.
Det er derfor viktig å skille mellom to forskjellige måter å nærme seg en høyere syklus på.
Den ene innebærer å forsøke å bryte gjennom syklusens ytre grense ved å anvende kunnskap og krefter som allerede finnes innenfor den.
Den andre innebærer at bevisstheten selv gjennomgår en transformasjon som gjør den i stand til å eksistere under andre betingelser.
Her finner vi en forbindelse til Kybalions undervisning om at høyere lover kan anvendes til å mestre lavere lover.
En virkelig overgang til en høyere syklus kan dermed kreve at bevisstheten utvikler en høyere tilstand, fremfor å forsøke å overvinne den eksisterende syklusens begrensninger gjennom makt.
Dette harmonerer med Thoths tidligere undervisning om å søke Lyset i sitt eget indre.
Vi har undersøkt hvordan bevisstheten bærer et indre Lys med all kunnskap, mens et dynamisk filter avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.
Gjennom erfaring, visdom og indre utvikling kan filterets egenskaper forandres, slik at bevisstheten gradvis blir mottakelig for høyere tilstander av Ånd.
Det er derfor interessant å undersøke om Thoths advarsel viser at veien til høyere sykluser ikke går gjennom rommets yttergrenser, men gjennom en transformasjon av bevisstheten selv.
Dette kan også forklare hvorfor han advarer mot å forsøke å åpne porten med makt.
I de tidligere versene om Atlantis beskrev han hvordan mennesker anvendte kunnskap om tilværelsens lover til å åpne forbindelser med vesener fra andre plan og sykluser. Resultatet ble en forstyrrelse av den etablerte balansen.
Thoths egen erfaring ved barrieren kan dermed understreke den samme lærdommen fra en annen side: Det er ikke nødvendigvis ønskelig å passere en grense bare fordi man har utviklet evnen til å forsøke.
Verset beskriver hvordan Barrierens vokterhunder er bundet til vinkler, mens kurvede bevegelser gir mulighet til å unnslippe dem. Men Thoths viktigste budskap er advarselen mot å bryte opp porten til det hinsidige. Innenfor vår forståelse kan dette understreke forskjellen mellom å forsøke å overskride syklusenes grenser gjennom anvendelse av lavere lover og å utvikle bevisstheten gjennom høyere lover. Den egentlige veien mot høyere sykluser kan derfor ligge i den indre transformasjonen, hvor bevisstheten gradvis utvikler større resonans med Lyset og oppnår de egenskapene som gjør en naturlig overgang mulig.
Few there are who have succeeded in passing the Barrier to the greater LIGHT that shines beyond. For know ye, ever the dwellers, seek such Souls to hold in their thrall.
Få er de som har lyktes i å passere barrieren til det større Lyset som skinner bortenfor. For vit dette: Vokterne søker alltid å holde slike sjeler i trelldom.
Thoth forteller nå at bare noen få har lyktes i å passere den store barrieren og nå frem mot det større Lyset som skinner hinsides den. Barrierens vokterhunder søker imidlertid å fange slike sjeler og holde dem i trelldom.
Dette er en direkte videreføring av det foregående verset, hvor Thoth advarte mennesket mot å forsøke å bryte opp porten til det hinsidige.
Nå får vi en antydning om hvorfor denne advarselen er så alvorlig.
Det er særlig interessant at Thoth beskriver Lyset hinsides barrieren som større enn det Lyset som finnes innenfor syklusen.
Vi har tidligere undersøkt hvordan skapelsen kan forstås som en omfattende struktur av sykluser, hvor bevisstheten gradvis utvikler seg gjennom stadig større erfaringer og foreninger.
Innenfor vår modell kan hver syklus representere bestemte betingelser for hvordan Ånd, form og bevissthet kommer til uttrykk.
Det større Lyset kan dermed representere en høyere tilstand av Ånd, hvor bevisstheten får tilgang til muligheter som ikke finnes innenfor den tidligere syklusens begrensninger.
Men det er viktig å skille mellom det å nærme seg en slik tilstand og det å ha utviklet forutsetningene for å eksistere i den.
I de foregående versene beskrev Thoth hvordan han selv nærmet seg rom-tidens ytterste grense, men måtte flykte fra vokterne for å unngå å bli fanget.
Dette viser at selv en bevissthet med hans omfattende kunnskap og visdom kan møte begrensninger ved syklusenes yttergrenser.
Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten består av fragmenter av Lys som gjennom virkelige sammensmeltninger inngår i stadig større enheter.
Men vi kjenner ennå ikke mekanismene som forbinder disse foreningene med den endelige tilbakevendingen til Altet.
Det er derfor interessant å undersøke om barrieren representerer en grense som ikke er ment å passeres gjennom ytre bevegelse alene.
Her finner vi en forbindelse til Kybalions undervisning om at høyere lover kan anvendes til å mestre lavere lover.
En naturlig overgang til en høyere syklus kan kreve at bevisstheten selv gjennomgår en transformasjon, slik at den ikke lenger er bundet til de betingelsene som gjelder innenfor den tidligere syklusen.
Dette harmonerer med Thoths gjentatte oppfordring om å søke Lyset i sitt eget indre.
Innenfor vår forståelse bærer bevisstheten et indre Lys med all kunnskap, mens et dynamisk filter avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.
Gjennom erfaring, visdom og indre utvikling kan filterets egenskaper gradvis forandres.
Den egentlige veien mot høyere sykluser kan dermed ligge i å utvikle bevissthetens egen tilstand, fremfor å forsøke å bryte gjennom en ytre grense.
Men Thoth forteller også at vokterne søker å holde sjelene i trelldom.
I vers 8:26 beskrev han hvordan en bevissthet som blir fanget, kan holdes tilbake helt til syklusen avsluttes og bli etterlatt når den større strømmen av bevissthet går videre.
Innenfor vår modell kan dette innebære at den fangede bevisstheten isoleres fra muligheten til å inngå i de videre sammensmeltningene som finner sted gjennom nye sykluser.
Dette gjør forsøket på å passere barrieren særlig alvorlig.
Bevisstheten risikerer ikke bare å mislykkes i å nå det større Lyset, men også å bli stående igjen mens andre fortsetter sin utvikling.
Verset understreker hvor vanskelig og risikabelt det kan være å forsøke å passere den store barrieren mot det større Lyset. Barrierens vokterhunder søker å fange bevisstheter som nærmer seg grensen, og et slikt fangenskap kan innebære at de isoleres fra den videre utviklingen gjennom skapelsens sykluser. Innenfor vår forståelse kan dette vise hvorfor den egentlige veien mot høyere tilstander ikke nødvendigvis går gjennom å bryte syklusens ytre grenser, men gjennom en indre transformasjon hvor bevisstheten utvikler evnen til å anvende høyere lover. Slik kan den gradvis nærme seg det større Lyset uten å forsøke å tvinge frem en overgang den ennå ikke er klar for.
Listen, O man, and heed ye my warning; seek ye to move not in angles but curves, And if while free from thy body, though hearest the sound like the bay of a hound ringing clear and bell-like through thy being, flee back to thy body through circles, penetrate not the midst mist before.
Lytt, o menneske, og gi akt på min advarsel. Søk å bevege deg i kurver, ikke i vinkler. Og dersom du, mens du er fri fra din kropp, hører inne i deg en lyd lik hylet fra en hund – klar og klokkelignende – flykt da tilbake til din kropp gjennom sirkler. Tre ikke inn i tåken som ligger foran deg!
Thoth advarer nå mennesket mot å bevege seg gjennom vinkler når bevisstheten er frigjort fra kroppen. Dersom det hører et klart, klokkelignende hyl fra Barrierens vokterhunder, skal det straks vende tilbake til kroppen gjennom sirkler og unngå tåken som ligger foran det.
Dette er en videreføring av de foregående versene, hvor Thoth beskrev sin egen flukt fra vokterne ved rom-tidens ytterste grense.
Nå gir han mennesket den samme advarselen på bakgrunn av sine egne erfaringer.
Det er særlig interessant at lyden ikke bare beskrives som noe som høres, men som noe som runger gjennom hele menneskets vesen.
Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheter kan kommunisere gjennom Ånd som medium, uten at vanlige fysiske sanser nødvendigvis er involvert.
Innenfor denne modellen kan vokternes skrik representere en vibrasjon som oppfattes direkte av bevisstheten.
Dette minner oss om prinsippet om vibrasjon i Kybalion, hvor forskjellige former og tilstander inngår i en større virkelighet preget av bevegelse og vibrasjon.
Men Thoth understreker også betydningen av rommets geometri.
Vokterne kan følge bevisstheten gjennom vinkler, mens kurvede bevegelser gir beskyttelse. I de foregående versene beskrev han hvordan han selv forandret sin form til en sirkel og unnslapp forfølgerne gjennom tidens sirkler.
Innenfor vår forståelse kan dette antyde at forskjellige geometriske mønstre i Ånd er underlagt bestemte lover som regulerer bevegelse mellom plan av eksistens.
Det mest interessante er likevel advarselen mot å trenge inn i tåken.
Vi har tidligere undersøkt hvordan syklusene kan representere forskjellige områder av eksistens, hvor bevissthetens utvikling skjer under bestemte betingelser.
Tåken kan innenfor denne forståelsen representere grenseområdet mellom sykluser, hvor de vanlige betingelsene for rom og tid gradvis opphører.
Thoths advarsel kan dermed innebære at mennesket ikke skal forsøke å overskride en grense det ennå ikke har utviklet forutsetninger for å passere.
Her finner vi også en forbindelse til vår siste undersøkelse av Barrierens voktere.
Vi har åpnet for at vokterne kan ha en nødvendig funksjon innenfor den større kosmiske ordenen, selv om Thoth beskriver dem som fryktinngytende.
Dersom syklusenes grenser beskytter de betingelsene som gjør bevissthetens utvikling mulig, kan vokternes virksomhet være knyttet til opprettholdelsen av denne ordenen.
Vi har tidligere sett hvordan åpningen av forbindelser mellom forskjellige plan fikk omfattende konsekvenser for Atlantis.
Innenfor vår modell kan dette antyde at grensene mellom syklusene ikke bør brytes opp gjennom anvendelse av krefter som hører til den eksisterende syklusen.
I Kybalion beskrives hvordan høyere lover kan anvendes til å mestre lavere lover. En virkelig overgang til en høyere syklus kan derfor kreve en indre transformasjon av bevisstheten, fremfor et forsøk på å bryte gjennom den ytre barrieren.
Dette harmonerer med Thoths gjentatte undervisning om å søke Lyset i sitt eget indre.
Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten bærer et indre Lys med all kunnskap, mens et dynamisk filter avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.
Gjennom erfaring, visdom og indre utvikling kan bevissthetens egenskaper gradvis forandres, slik at den blir mottakelig for høyere tilstander av Ånd.
Thoths advarsel kan dermed forstås som en påminnelse om at veien til større frihet ikke nødvendigvis går gjennom rommets yttergrenser, men gjennom utviklingen av bevissthetens egen tilstand.
Verset beskriver hvordan Thoth advarer mennesket mot å nærme seg syklusenes yttergrense og gir anvisninger for å unnslippe Barrierens vokterhunder. Innenfor vår forståelse kan vokternes bevegelser og den beskyttende sirkelen være uttrykk for universelle lover som regulerer forbindelsene mellom forskjellige plan av eksistens. Men den viktigste lærdommen er kanskje at mennesket ikke skal forsøke å bryte gjennom grensene før det har utviklet de nødvendige forutsetningene. Dersom barrierene beskytter skapelsens større orden, kan den naturlige veien til høyere sykluser ligge i en indre transformasjon hvor bevisstheten gradvis utvikler større resonans med Lyset og lærer å anvende høyere lover.
When thou hath entered the form thou hast dwelt in, use thou the cross and the circle combined. Open thy mouth and use thou thy Voice. Utter the WORD and thou shalt be free. Only the one who of LIGHT has the fullest can hope to pass by the guards of the way. And then must he move through strange curves and angles that are formed in direction not know to man.
Når du har vendt tilbake til den formen du har dvelt i, bruk da korset og sirkelen sammen. Åpne din munn og bruk din røst. Uttal Ordet, og du skal bli fri. Kun den som er fylt av Lyset i høyeste grad, kan håpe å passere vokterne på veien. Og selv da må han bevege seg gjennom underlige kurver og vinkler, formet i retninger ukjente for mennesket.
Thoth forteller nå hvordan mennesket kan beskytte seg etter å ha vendt tilbake til kroppen. Han oppfordrer det til å anvende korset og sirkelen sammen og uttale et bestemt Ord. Deretter understreker han at bare den som er fylt av Lyset i høyeste grad, kan håpe å passere Barrierens voktere.
Dette er en videreføring av de foregående versene, hvor Thoth beskrev hvordan han unnslapp vokterne ved å bevege seg gjennom sirkler og unngå vinklene de kunne følge.
Nå introduserer han ytterligere to elementer: Korset og det talte Ordet.
Det er særlig interessant at han kombinerer korset med sirkelen.
Vi har tidligere undersøkt hvordan sirkelen kan representere helhet, kontinuitet og den sykliske bevegelsen som kjennetegner skapelsen.
Korset kan på sin side symbolisere møtet mellom forskjellige retninger eller plan. Den vertikale aksen kan representere forbindelsen mellom det som finnes nedenfor og ovenfor, mens den horisontale aksen kan representere bevissthetens eksistens innenfor et bestemt plan.
Når korset og sirkelen forenes, kan de dermed symbolisere forholdet mellom den større helheten og de forskjellige retningene og kreftene som virker innenfor den.
Her finner vi en forbindelse til prinsippet om sammenheng i Kybalion: Nedenfor som ovenfor.
Men Thoth beskriver også en konkret anvendelse av det talte Ordet.
I de tidligere versene om Atlantis fortalte han hvordan mestrene lærte menneskene et hemmelig Ord som kunne avsløre og fordrive vesenene fra Skyggenes rike.
Vi har tidligere undersøkt hvordan Ordets kraft kan forstås i sammenheng med prinsippet om vibrasjon, hvor bestemte lyder og mønstre i Ånd kan tenkes å påvirke forskjellige manifestasjoner.
Innenfor denne modellen kan korset, sirkelen og Ordet representere tre forskjellige uttrykk for de samme underliggende lovene: Geometrisk struktur, syklisk bevegelse og vibrasjon.
Men det mest betydningsfulle er Thoths presisering av hvem som kan passere vokterne.
Han sier at bare den som er fylt av Lyset i høyeste grad, kan håpe å lykkes.
Dette er en viktig forskjell fra å forsøke å bryte opp porten til det hinsidige gjennom makt.
Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten bærer et indre Lys med all kunnskap, mens et dynamisk filter avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.
Gjennom erfaring, visdom og indre utvikling kan filterets egenskaper gradvis forandres, slik at bevisstheten blir mottakelig for høyere tilstander av Ånd.
Når Thoth beskriver en bevissthet som er fylt av Lyset i høyeste grad, kan dette derfor representere en tilstand hvor filterets begrensninger er blitt betydelig redusert.
Her finner vi også en forbindelse til Kybalions undervisning om at høyere lover kan anvendes til å mestre lavere lover.
Den egentlige overgangen til høyere sykluser kan kreve at bevisstheten har utviklet en tilstand hvor den ikke lenger er bundet til de samme begrensningene som tidligere.
Det er likevel interessant at Thoth avslutter med å beskrive underlige kurver og vinkler i retninger mennesket ikke kjenner.
Dette antyder at selv en høyt utviklet bevissthet kan måtte forholde seg til bestemte geometriske betingelser ved syklusenes grenser.
Men vi bør ikke uten videre forstå dette som en oppfordring til å forsøke å passere barrieren. Thoth har nettopp advart mot å bryte opp porten til det hinsidige.
Det kan snarere være en beskrivelse av hvilke betingelser som gjelder for de få bevissthetene som allerede har utviklet de nødvendige egenskapene.
Verset beskriver hvordan korset, sirkelen og det talte Ordet kan anvendes som beskyttelse mot Barrierens voktere. Innenfor vår forståelse kan disse symbolene representere geometriske og vibrasjonsmessige prinsipper som virker gjennom Ånd. Men Thoth understreker samtidig at bare en bevissthet som er fylt av Lyset i høyeste grad, kan håpe å passere vokterne. Dette antyder at virkelig frihet ikke oppnås gjennom anvendelse av kunnskap og makt alene, men gjennom en indre transformasjon hvor bevisstheten utvikler større resonans med Lyset og gradvis blir i stand til å anvende høyere lover.
List ye, O man, and heed ye my warning: attempt not to pass the guards on the way. Rather should ye seek to gain of thine own Light and make thyself ready to pass on the way.
Lytt, o menneske, og gi akt på min advarsel: Forsøk ikke å passere vokterne på veien. Søk heller å utvikle ditt eget Lys og gjør deg rede til å gå videre på veien.
Thoth avslutter nå undervisningen om Barrierens voktere med en tydelig advarsel: Mennesket skal ikke forsøke å passere dem, men heller søke å utvikle sitt eget Lys og gjøre seg rede til å gå videre.
Dette er kanskje den viktigste lærdommen fra de foregående versene.
Thoth har beskrevet hvordan han selv nådde rom-tidens ytterste grense og møtte vokterne som hindrer bevisstheter i å passere mellom forskjellige sykluser. Selv med sin omfattende kunnskap og visdom måtte han flykte for å unngå å bli fanget.
Nå forklarer han hvilken vei mennesket i stedet skal følge.
Det er særlig interessant at Thoth ikke oppfordrer mennesket til å utvikle større makt over vokterne, men til å utvikle sitt eget Lys.
Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten bærer et indre Lys med all kunnskap, mens et dynamisk filter avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.
Gjennom erfaring, kunnskap, kjærlighet og visdom kan filterets egenskaper gradvis forandres, slik at bevisstheten blir mottakelig for stadig høyere tilstander av Ånd.
Innenfor denne forståelsen innebærer utviklingen ikke nødvendigvis at mennesket må hente Lyset fra en ytre kilde. Det handler også om å frigjøre og uttrykke mer av det Lyset som allerede finnes i dets egen natur.
Her finner vi en forbindelse til de syv mestrenes undervisning i tavle 7, hvor Thoth ble oppfordret til å søke i sin egen skjulte flamme for å finne veien til flammens hjerte.
Men verset får også en større betydning når vi ser det i sammenheng med vår forståelse av skapelsens sykluser.
Vi har tidligere undersøkt hvordan fragmenter av Lys gjennom virkelige sammensmeltninger kan bli én ny og større bevissthet. Denne utviklingen fortsetter gjennom stadig større sykluser, hvor de mange gradvis blir til færre og større enheter.
De konkrete mekanismene som forbinder disse foreningene med den endelige tilbakevendingen til Altet, kjenner vi ennå ikke.
Men Thoths advarsel antyder at overgangen mellom sykluser ikke bør forsøkes gjennom å bryte opp deres ytre grenser.
En slik handling kan forstyrre den ordenen som gjør bevissthetens utvikling mulig.
Her finner vi en forbindelse til hendelsene i Atlantis, hvor menneskene ifølge Thoth åpnet forbindelser til andre plan og dermed forstyrret jordens balanse.
Vi har også undersøkt muligheten for at Barrierens voktere har en nødvendig funksjon i å beskytte skapelsens sykluser, selv om de fremstår som fryktinngytende for bevisstheter som møter dem.
Dermed kan barrieren forstås som mer enn et hinder. Den kan være en del av den lovmessige ordenen som beskytter utviklingen innenfor hver syklus.
Dette bringer oss til Kybalions undervisning om at høyere lover kan anvendes til å mestre lavere lover.
En virkelig overgang til en høyere syklus kan kreve at bevisstheten selv utvikler en høyere tilstand, fremfor å forsøke å overvinne den eksisterende syklusens begrensninger gjennom makt.
Når den nødvendige tilstanden er nådd, kan overgangen finne sted som en naturlig transformasjon.
Dette er også en viktig forskjell mellom kunnskap og visdom.
Kunnskap kan gjøre mennesket i stand til å påvirke de universelle kreftene, men visdom innebærer også å forstå når og hvordan disse kreftene bør anvendes.
Thoths advarsel kan derfor forstås som en oppfordring til å respektere de universelle lovene og la bevissthetens utvikling skje i harmoni med dem.
Verset understreker at veien til høyere sykluser ikke går gjennom å bryte opp de ytre barrierene, men gjennom utviklingen av bevissthetens eget Lys. Innenfor vår forståelse bærer bevisstheten allerede et indre Lys med all kunnskap, mens et dynamisk filter avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk. Gjennom erfaring, kunnskap og visdom kan filterets begrensninger gradvis reduseres, slik at bevisstheten utvikler større resonans med sin åndelige natur. Når den nødvendige tilstanden er nådd, kan overgangen til en høyere syklus finne sted gjennom en naturlig transformasjon, i harmoni med de universelle lovene som styrer hele skapelsen.
LIGHT is thine ultimate end, O my brother. Seek and find ever the Light on the way.
Lyset er ditt endelige mål, o min bror. Søk og finn alltid Lyset på veien.
Åndens sykliske reise fra mørket til lyset
1:6-8;
1:31-34;
1:43-44;
2:7;
2:17-19;
2:22-24;
2:28-39;
2:44;
3:41;
4:11-14;
4:23;
4:27-30;
4:39-44;
5:22-24;
5:31-34;
5:39-45;
5:59-62;
5:66;
6:1-26;
7:1-7;
7:21-28;
8:4-7;
8:11;
8:33;
9:1-6;
9:10-11;
9:19-23;
9:36;
10:15-18;
10:37-41;
11:1-3;
11:26-27;
12:5-27;
13:1-3;
14:1-6;
14:28-32;
14:42;
15:4;
Thoth avslutter tavle 8 med å fortelle mennesket at Lyset er dets endelige mål, og oppfordrer det til alltid å søke og finne Lyset på veien.
Dette er en naturlig avslutning på undervisningen om Barrierens voktere og farene ved å forsøke å overskride syklusenes yttergrenser.
I det foregående verset understreket Thoth at mennesket ikke skal forsøke å passere vokterne, men heller utvikle sitt eget Lys og gjøre seg rede til å gå videre.
Nå sammenfatter han denne undervisningen i én grunnleggende erkjennelse: Det avgjørende er ikke hvor langt bevisstheten kan bevege seg gjennom rom-tid, men hvilken tilstand den selv har utviklet.
Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten bærer et indre Lys med all kunnskap, mens et dynamisk filter avgjør hvor mye av dette Lyset som kommer til uttrykk.
Gjennom erfaring, kunnskap, kjærlighet og visdom kan filterets egenskaper gradvis forandres, slik at bevisstheten blir mottakelig for stadig høyere tilstander av Ånd.
Dette innebærer at Lyset ikke bare er et fjernt mål. Det er også til stede gjennom hele utviklingen, som den underliggende forbindelsen mellom den individuelle bevisstheten og Altet.
Det er særlig interessant at Thoth oppfordrer mennesket til å finne Lyset på veien.
Dette antyder at utviklingen ikke bare handler om å nå en bestemt tilstand ved avslutningen av en syklus. Hver erfaring og hver erkjennelse kan bidra til at bevisstheten uttrykker mer av sitt indre Lys.
Vi har tidligere undersøkt hvordan fragmenter av Lys gjennom virkelige sammensmeltninger kan danne stadig større bevisstheter, hvor tidligere erfaringer og egenskaper videreføres i én ny og større enhet.
Innenfor denne modellen kan hele skapelsens utvikling forstås som en bevegelse hvor de mange gradvis blir til færre og større bevisstheter.
Men mekanismene som forbinder disse foreningene med den endelige tilbakevendingen til Altet, kjenner vi ennå ikke.
Det vi kan undersøke, er hvordan de universelle lovene synes å styre denne utviklingen gjennom stadig større sykluser.
Her finner vi igjen forbindelsen til Kybalions prinsipp om rytme og prinsipp om årsak og virkning.
Bevisstheten gjennomgår forskjellige perioder med utvikling og transformasjon, men dens videre tilstand er samtidig knyttet til erfaringene og handlingene den har gjennomgått.
Thoths undervisning om Barrierens voktere viser at det ikke nødvendigvis er ønskelig å forsøke å fremskynde utviklingen gjennom å bryte opp syklusenes grenser.
Den naturlige veien kan i stedet være å utvikle de egenskapene som gjør bevisstheten i stand til å anvende høyere lover og tre inn i nye sykluser når den nødvendige tilstanden er nådd.
Innenfor vår forståelse representerer overgangen fra Det store mentale plan til Det store åndelige plan en slik grunnleggende transformasjon.
Men utviklingen fortsetter også etter denne overgangen, gjennom nye former, større erfaringer og virkelige foreninger mellom bevisstheter.
Det endelige målet ligger derfor langt hinsides menneskestadiet og de første høyere syklusene.
Først ved den siste terskelen kan den individuelle bevisstheten nå den nødvendige resonansen for å inngå i den endelige enheten med Altet.
Verset sammenfatter Thoths undervisning om at Lyset er både målet og den grunnleggende retningen for bevissthetens utvikling. Veien mot høyere sykluser går ikke gjennom å bryte opp de ytre barrierene, men gjennom å utvikle sitt eget Lys i harmoni med de universelle lovene. Gjennom erfaring, kunnskap og visdom kan bevisstheten gradvis uttrykke mer av det Lyset den allerede bærer. Denne utviklingen fortsetter gjennom stadig større sykluser og foreninger, frem til den endelige tilbakevendingen til Altet, hvor de mange blir én.
Veien
Det finnes en vei.
Men vi ser den ikke,
for vi har aldri hørt om den.
Likevel finnes den.
En vei vi alle går.
Vi tror livet er alt,
og så ingenting.
Men slik er det ikke.
For veien ligger der,
alltid klar
til å føre oss videre.
Vi er Ånd.
Ånd i så mange former.
I så mange tilstander.
Vi forandrer oss hele tiden
mens vi går veien.
Noen kaller den DAO.
Andre kaller den noe annet.
Men veien er den samme.
Mørket vil ikke
at vi skal vite om veien.
Men den er der.
Den som fører til Lyset.

