Kybalion - en introduksjon.

Det er en stor glede for oss å kunne presentere dette lille verket for studenter og granskere av de hemmelige doktriner. Et verk basert på de gamle Hermetiske læresetninger. Til tross for de utallige referansene til læresetningene i de mange verkene om okkultisme, er det skrevet lite om dette emnet. Derfor vil mange av de som seriøst søker etter de okkulte hemmeligheter, utvilsomt glede seg over at dette bindet er kommet ut.

Hensikten med dette verket er ikke å forkynne noen spesiell filosofi eller doktrine. I stedet er hensikten å gi eleven en fremstilling av sannheten som kan tjene til å forene de mange fragmentene av okkult kunnskap som han kan ha tilegnet seg, men som tilsynelatende står i motsetning til hverandre. Motsetninger som ofte bare tjener til å ta motet fra og støte vekk nybegynneren. Vår hensikt er derfor ikke å etablere en ny tradisjon, men snarere å gi eleven en nøkkel han kan bruke til å åpne de mange dørene i Mysterienes Tempel.

Ikke noe av den okkulte læren som verden besitter i dag, har vært så godt bevart som de fragmentene av den Hermetiske læren som er overlevert oss i løpet av de titalls århundrene som er gått siden den store grunnleggeren, Hermes Trismegistos, «gudenes skribent» levde. Mesteren som levde i det gamle Egypt på den tiden da den nåværende generasjon av mennesker var i sin spede begynnelse.

Hermes levde samtidig med Abraham og hvis legendene er sanne, var han lærer for den ærverdige vismannen. Og Hermes var og er den Store Sentrale Solen innenfor okkultismen, hvis stråler har tjent til å opplyse de utallige læresetningene som er blitt forkynt siden hans tid. Alle de fundamentale og grunnleggende læresetningene som er innbakt i alle verdens esoteriske lære, kan spores tilbake til Hermes. Selv den eldste tradisjonen i India har utvilsomt sine røtter i den opprinnelige Hermetiske læren.

Fra områdene rundt Ganges vandret mange avanserte okkultister til Egypt for å sitte ved Mesterens føtter hvor de fikk overlevert nøkkelen til fullkommenhet. Ved hans føtter fikk de oppklart og forent deres forskjellige perspektiv og på denne måten ble den hemmelige doktrinen solid grunnfestet. 

Lærde kom også fra andre land hvor alle betraktet Hermes som mesternes Mester. Hans innflytelse var så stor at til tross for de utallige skritt gått av lærde gjennom århundrene etterpå, kan man fremdeles finne spor av den opprinnelige læren blant alle de mange og ofte ganske forskjellige teoriene blant okkultister i disse ulike landene i dag. 

Den som studerer komparativ religion, vil kunne se innflytelsen fra den hermetiske læren i enhver religion som er verdig en slik betegnelse, enten det dreier seg om en som er død eller en som er i full aktivitet i vår egen tid. Det er alltid en viss overensstemmelse til tross for de motstridende trekkene, og de Hermetiske læresetningene fungerer som den store forsoneren.

Hermes' livsverk synes å ha gått ut på å plante sannhetens frø som siden har vokst og blomstret i så mange underlige former, snarere enn å etablere en filosofisk skole som skulle dominere verdens tenkning. Men ikke desto mindre har de opprinnelige sannhetene han lærte oss, blitt bevart intakte i sin opprinnelige renhet av noen få mennesker i hver tidsalder.  Disse har, i mangel av et stort antall halvutviklede elever og tilhengere, fulgt den hermetiske skikken å servere sannheten for de få som var klare til å forstå og mestre den. 

Fra munn til øre har sannheten blitt overlevert blant de få. Det har alltid vært noen få innviede i hver generasjon i de forskjellige land på jorden, som har holdt liv i den hermetiske læres hellige flamme. Disse har alltid vært villige til å bruke sine lamper til å tenne omverdenens mindre lamper på nytt, når sannhetens lys ble svakt og tåkete på grunn av forsømmelse. Når vekene ikke lenger fungerte på grunn av forurensning. 

Det er alltid noen få som trofast pleier sannhetens alter, på hvilket visdommens evige lampe holdes tent. Disse menneskene vier sine liv til det kjærlighetsarbeidet som dikteren har beskrevet så godt i sine linjer:

"Å, la ikke flammen dø ut! 
Kjært bevart gjennom tidene, 
i sin mørke hule —
i sine hellige templer bevart. 
Næret av kjærlighetens rene tjenere — 
la ikke flammen dø ut!"

Disse menneskene har aldri søkt menneskenes bifall eller mengder av tilhengere. De har vært likegyldige til slikt, for de har vist hvor få det er i hver generasjon som er klare for sannheten. Som ville gjenkjenne den, om den ble presentert for dem.

De gir «kjøtt til voksne», og «melk til barn». De forbeholder visdommens perler for de få utvalgte som erkjenner deres verdi og som vil bære dem med verdighet. De kaster dem ikke til grisene som vil tråkke dem ned i søla og blande dem med sine egne tanker og ideer. Men likevel har disse menneskene aldri glemt eller oversett Hermes' opprinnelige lære om å gi sannhetens ord videre til dem som er rede til å ta imot den, en lære som er gjengitt i Kybalion på følgende måte:

«Der hvor Mesterens fotspor går, åpnes ørene på vidt gap for dem som er rede til å ta imot hans undervisning.» Og igjen: «Når elevens ører er klare til å høre, da kommer leppene for å fylle dem med visdom.» Men deres vanlige holdning har alltid vært helt i samsvar med den andre hermetiske aforismen som også er å finne i Kybalion: «Visdommens lepper er lukket, unntatt for ørene som har evne til å forstå.»

Det finnes de som har kritisert hermetikernes holdning og som har hevdet at de ikke har utvist den rette ånd i sin tilbaketrukkethet og tilbakeholdenhet. Men et kort tilbakeblikk på historien vil vise mesternes visdom i dette. For de visste hvor tåpelig det ville være å forsøke å lære verden noe den verken var klar for eller villig til å ta imot. 

Hermetikerne har aldri søkt å bli martyrer. I stedet har de sittet stille med et medlidende smil på sine lukkede lepper. Mens de villfarne ildsjeler innbilte seg at de kunne påtvinge et folk av barbarer en sannhet som bare kunne forstås av de få, raste barbarene høylytt omkring i sin sedvanlige fornøyelse med å ta livet av dem. 

Og forfølgelsens ånd har ennå ikke opphørt. Det finnes visse hermetiske læresetninger som, hvis de ble offentliggjort, ville føre til et stort skrik av hån og forakt fra folkemengden som igjen ville rope «Korsfest! Korsfest!»

I dette lille verket har vi forsøkt å gi deg en idé om den grunnleggende læren i Kybalion. Vi har bestrebet oss på å gi deg de grunnleggende prinsippene i stedet for å forsøke å utdype dem i detalj. Du er derfor overlatt til deg selv å anvende dem. Hvis du er en sann elev, vil du være i stand til å utarbeide og anvende disse prinsippene. Hvis ikke, må du utvikle deg til å bli det. For ellers vil den hermetiske læren bare være «ord, ord, ord».

De Tre Initierte