Alt er ånd

Tenk deg at du lever i år 1800. TV og radio finnes ikke. Selv damptoget ligger ennå noen år inn i fremtiden. All kommunikasjon foregår via brev som bruker uker, kanskje måneder, på sin ferd. Mens du vandrer gjennom bygatene, ser du hester, smeder og vannmøller.

Tenk deg de samme bygatene 200 år senere. Moderne biler. Trikker. I vinduene hos Elkjøp ser du flere TV-kanaler på én gang. Du tar frem mobilen og sender en melding som bare bruker et par sekunder på å nå frem.

Hva skjedde i denne perioden på 200 år? Hva var det som fikk utviklingen til å akselerere så voldsomt?

James Clerk Maxwell tok utgangspunkt i Michael Faradays ideer om elektromagnetisme og klarte ved hjelp av matematiske modeller i 1865 å konkludere med at lys er elektromagnetiske bølger. Denne oppdagelsen førte til en revolusjon innen kommunikasjon og teknologi generelt. Bare noen tiår senere ble radiosignaler sendt over Atlanteren. Og noen tiår etter det ble menneskets kunnskap om elektromagnetisme brukt til å overføre TV-bilder.

Hadde noen kommet til deg på 1800-tallet og fortalt hvordan bygatene ville se ut 200 år senere, ville du blånektet. Og hvis datidens vitenskapsmenn hadde blitt konfrontert med en slik fremtidsvisjon, ville også de ha nektet og kanskje svart: «Dette strider mot etablert fysikk», «Det finnes ingen empirisk evidens for at noe slikt i det hele tatt er mulig» eller «Dette er bare fjås.»

Likevel bruker de fleste av oss i dag Wi-Fi og mobiltelefoner i en eller annen sammenheng. Så hva var det egentlig som skjedde på veien?

For å få svar på dette må vi se nærmere på mediene bølger opererer i. Når bølger opptrer i vann og fører lyd over lange avstander, som for eksempel når gigantiske hvaler kommuniserer med hverandre, sier vi at vann er et medium for lydbølger. Når en fugl kvitrer i en tretopp, er det luften som er medium.

Da Maxwell beskrev elektromagnetiske bølger, mente han at det måtte eksistere et underliggende medium, og han antok at eteren kunne ha en slik rolle. Noen har sett dette som støtte for forestillingen om at eteren eksisterer, mens andre har kommet til den oppfatning at elektromagnetiske bølger ikke trenger et materielt medium og dermed kan forplante seg gjennom vakuum.

Hensikten min her er ikke å gå i dybden på fysikken rundt elektromagnetiske bølger. I stedet ønsker jeg å rette oppmerksomheten mot hva det betydde for menneskeheten at elektromagnetismen som medium i det hele tatt ble oppdaget.

Rundt oss har vi mange ulike medier eller systemer, blant annet luft, væsker, faste stoffer, elektromagnetiske felt, gravitasjonsfelt og kvantefelt. Det som virkelig er interessant, er at vi kan bruke mange av de samme matematiske modellene når vi studerer bølger i ulike medier og systemer. Jeg skal ikke bli for teknisk her, men likheter finner vi når vi studerer amplitude, frekvens, periode, bølgelengde, fase, interferens og resonans. Det finnes flere eksempler, men dette er egenskaper ved bølger som de fleste av oss har et visst forhold til.

Kort oppsummert var det som virkelig drev den teknologiske utviklingen i det 20. og 21. århundre, oppdagelsen av bølger i det som tidligere hadde vært et ukjent system. Da vi lærte å forstå og utnytte dette systemet, nærmest eksploderte den teknologiske utviklingen i samfunnet vårt.

Legg også merke til at det var mangelen på kunnskap om dette mediet som ville ha fått datidens vitenskapsmenn til å fornekte teknologiske muligheter som likevel materialiserte seg bare noen tiår senere. Dette til tross for at de kjente til mange av de matematiske modellene som beskrev bølger i for eksempel vann og luft. Det var oppdagelsen av elektromagnetismen og muligheten til å utnytte den som medium som fremtvang den teknologiske revolusjonen.

La oss se på jordens historie i et fugleperspektiv. Mange av dagens historikere hevder at dette er første gang mennesket har nådd dagens teknologiske nivå. Andre mener at menneskenes historie på jorden er syklisk, og at kunnskap langt utover det dagens vitenskap besitter, har eksistert tidligere. Det er denne bloggens generelle syn at kunnskap har gått tapt og blitt gjenfunnet mange ganger, og at denne utviklingen har fulgt sykluser langt utenfor vår kunnskap.

Historikere blir stadig oftere utfordret av nye arkeologiske funn. For å forsvare dagens bilde av historien blir skapelsen av mange historiske monumenter tidfestet langt senere enn det mange anser som reelt.

Eksempler på dette er Göbekli Tepe, Karahan Tepe, Yonaguni, Gunung Padang, Den store sfinksen i Giza, Osireion i Abydos, megalittemplene på Malta, Baalbek, Sacsayhuamán og Ollantaytambo. Listen er mye lengre. Felles for disse er at det reiser seg mange spørsmål om hvem som skapte dem, og når dette skjedde.

Går vi til beretninger fra urkulturene, som vi ofte tilskriver æren for de historiske monumentene som er nevnt ovenfor, finner vi et fellestrekk. Disse beretningene forteller at monumentene enten allerede var der da deres kultur oppsto, eller at de fikk kunnskap om byggemetoder fra tidligere kulturer. Med andre ord kan vi anta at det fantes kulturer som var mer avanserte enn de som oppsto senere.

Innenfor teosofien snakker man om «root-races» – generasjoner av mennesker som oppstår og forsvinner i enorme sykluser som strekker seg over tusener og millioner av år.

Thoth i Emerald Tablets snakker om generasjoner av mennesker som for lengst er forsvunnet, og som han kjente gjennom sine mange inkarnasjoner i mektige Atlantis.

I den store byen Keor på øya Undal, i en fordums tid, begynte jeg denne inkarnasjonen. Ikke slik de små menneskene i denne tid, levde og døde de mektige i Atlantis, men fra eon til eon fornyet de sine liv i Amentis haller hvor livets elv renner evig videre.Ja, i det landet dere kaller Khem, skal menneskeslekter reise seg og falle. De skal bli glemt av menneskenes barn.

Generasjoner av mennesker betyr i denne sammenhengen ikke det samme som det vi vanligvis forbinder med en generasjon, men større utviklingsepoker med mennesker som hadde et helt annet utseende og andre fysiske mål enn menneskene som lever på jorden i dag.

Når vi går videre i tankerekken om kunnskap om medier, er det viktig å ha et slikt perspektiv på historien. Denne bloggen bygger på den oppfatningen at det på jorden har eksistert sivilisasjoner med kunnskap langt utover den vi besitter i dag. De kjente til de store syklusene og til eteren som medium.

Han delte kongedømmene inn i seksjoner.

Det eksisterte ti slike, styrt av menneskenes barn.

I et annet bygde han et tempel, bygget men ikke av menneskenes barn.

Ut av Ether hentet han byggesteinene, støpt og formet av kraften i Ytolan til former like bildene han skapte i sitt sinn.

Kilometer etter kilometer dekket den øya og økte stadig i omfang og skjønnhet.

På samme måte som det eksisterer sykluser innenfor sykluser – slik en døgnsyklus er en del av en årssyklus – eksisterer det medier innenfor medier. Det er muligens derfor senere vitenskap har valgt å se bort fra eteren som medium for elektromagnetisme. Men både elektromagnetisme og eteren eksisterer og er en del av et langt mer altomfattende medium – Ånd. Det store hav består av ett lys – Ånd.

Innenfor hermetismen lærer vi om prinsippet om polaritet. Det forteller oss at alt har sine poler, og at motsetninger er av samme natur, men i forskjellig grad.

Slik er det også med Ånd. I den store syklusen som denne bloggen kaller Himmelens hjertepuls, transformeres Ånd til materie og deretter tilbake til Ånd. Ånd og materie er av samme natur, bare i forskjellig grad. Faktisk er alt som er skapt, en grad av Ånd. Det gjelder materie, eteren, energi, biologisk liv i alle dets former og hærskarene av engler.

Vi startet med å se på elektromagnetisme som et medium og hva det gjorde med samfunnet vårt da vi endelig ble kjent med det. Om eteren i det hele tatt eksisterer som et medium, blir diskutert i vitenskapelige kretser. Men at Ånd er et medium som favner både eteren og elektromagnetismen, er foreløpig utenkelig i de fleste vitenskapelige miljøer. Men det er faktisk det Ånd gjør. På samme måte som større sykluser favner mindre, favner Ånd alle de andre mediene – både de vi kjenner til, og de vitenskapen ennå ikke har oppdaget. Samtidig er Ånd bevissthet.

I den andre fasen av Himmelens hjertepuls vandrer Ånd gjennom ulike tilstander, fra å være materie til å nå en tilstand hvor den igjen kan smelte sammen med Det store havet. Å være en menneskelignende skapning er bare én av mange tilstander på denne lange reisen.

Når teosofien snakker om ulike «root-races» som har eksistert på jorden, snakker den om ulike bølger av Ånd som på sin reise mot lyset i en viss periode oppholder seg på jorden i en tilstand som menneske. Hver gang disse har passert menneskestadiet, «resettes» jorden. Polene skifter plass, og tektoniske plater som før lå under vann, bytter plass med dem som lå over. Og så videre.

Dere, mine barn, har steget fra en tilstand litt over det å være ville dyr, til å bli de mest eksellente av alle mennesker. Likevel var det før dere mennesker større enn dere. Og likevel forteller jeg dere at på samme måte som andre før dere har falt, så skal også dere nå en slutt.

Og i det land dere bor i, skal villmenn slå seg ned og i sin tur bevege seg mot lyset. Fordums visdom skal bli glemt, men likevel leve, dog skjult for mennesket.

Ja, i det landet dere kaller Khem, skal menneskeslekter reise seg og falle. De skal bli glemt av menneskenes barn. Dog har de flyttet til en plass blant stjernene bortenfor denne og dermed forlatt den plassen hvor de har dvelt.

Lys forenes i løpet av denne reisen. En forelskelse er bare ett blant en uendelighet av eksempler på tiltrekning som oppstår mellom lys i alle de tilstandene det kan forekomme i på reisen.

Lys eksisterer i en biologisk struktur som vandrer i Det store mentale plan. På et tidspunkt, når den mentale kraften er stor nok – noe som først skjer når den biologiske strukturen har utviklet seg til et menneske – kan den med sin mentale kraft be lyset forlate kroppen. Lyset trer da inn på Det store åndelige plan.

Når vi nå etter hvert blir en del av Vannmannens tidsalder, vil det eksisterende falle. Opp fra asken vil ny kunnskap komme. Kunnskap om Ånd. Mennesket vil ikke lenger se seg selv som en kropp med en begrenset livslengde. Det vil se på seg selv som Ånd – et medium med frekvenser som intellektet og den mentale kraften kan endre. Den mentale kraften vil øke, og menneskene vil arbeide i grupper for å nå og overvinne barrieren mellom Det store mentale plan og Det store åndelige plan.

Konspirasjonsteoretikere kaller dagens samfunn for Matrix. De ser på det som et fengsel hvor eksisterende maktstrukturer må bekjempes. I sin iver etter å unnslippe Matrix blir de selv en del av det. De ser ikke at kampen mot dagens makteliter bare forsterker fundamentet som Matrix er bygd på.

Mørket vet dette og søker hele tiden å sette menneskene opp mot hverandre. På den måten senkes frekvensene, og avstanden til barrieren som skal overvinnes, øker. Det meste av det vi har rundt oss, er der for å distrahere vår mentale kraft og nettopp senke våre frekvenser.

Det er to ting mennesket trenger. Det ene er kunnskap. Det andre er viljen – den mentale kraften som skal til for å endre frekvensene. Stadig flere spirituelle miljøer arbeider nettopp med dette. På samme måte som kunnskap om elektromagnetisme endret samfunnet vårt, vil kunnskap om Ånd gi oss visdom til å vandre videre mot lyset og forsere barrierene som ligger foran oss.

«Min formløse form ble formet som en kropp av lys. Jeg kjenner verken liv eller død, og likevel er jeg mester over alt som eksisterer. Søk å finne veien gjennom barrierene. Vandre den vei som leder til lyset.» 

Igjen talte Ni til meg og sa: «Søk veien som fører til sfærene ovenfor. Det er ikke umulig å vokse til en høyere bevissthet. For når to er blitt én, og én er blitt Altet, da skal du vite at barrieren er løftet, og du er gjort fri fra veien. Voks fra form til det formløse. Fri kan du være fra veien.»

Vit dette: Jorden er ikke annet enn en portal, bevoktet av krefter ukjente for mennesket. Dog skjuler mørkets mestere inngangen som leder til det himmelfødte landet. Vit at veien til Arulus sfærer er bevoktet av barrierer som kun åpnes for den som er født av lyset.