Tavle 6: Nøkkelen til magi

Innledning

I denne tavlen gir Thoth en undervisning om magiens visdom og den eldgamle striden mellom mørket og Lyset. Han beskriver hvordan Mørkets brødre gjennom tidsaldrene har forsøkt å binde menneskenes sjeler, mens Lysets brødre arbeider for å frigjøre dem. Vi får innblikk i hvordan skjulte krefter kan anvendes til forskjellige formål, og hvordan kunnskap, visdom og indre balanse er avgjørende for menneskets utvikling.

Thoth beskriver også hvordan mennesket kan frigjøre seg fra nattens bindinger gjennom forståelse av vibrasjonens lover og forbindelsen med Lysets Ånd. Han avslutter med en magisk fremgangsmåte hvor de syv mesterne i Amentis haller påkalles, og hvor mennesket får kunnskap som også skal brukes til å hjelpe andre.

Undervisningen følger en bestemt rekkefølge:

  • Vers 1–5: Den eldgamle striden mellom mørket og Lyset – hvordan kampen begynte i menneskehetens tidligste dager, og hvordan skjulte krefter anvendes av bevisstheter som tjener forskjellige formål.

  • Vers 6–10: Mørkets brødre og nattens slør – hvordan Mørkets brødre ifølge Thoth arbeider i det skjulte, påvirker menneskenes sinnsrom og forsøker å binde sjelene til mørket.

  • Vers 11–17: Veien til frigjøring – betydningen av kunnskap, visdom og indre balanse, farene ved å følge mørkets vei og erkjennelsen av at Lyset til slutt skal seire.

  • Vers 18–23: Lysets brødre og Morgenens mestere – deres kunnskap om de universelle lovene, deres oppgave som menneskenes voktere og deres forbindelse med Altet, de høyere syklusene og det formede og formløse.

  • Vers 24–27: Mesterens vei – hvordan mennesket må overvinne frykten og møte det ukjente, tilegne seg kunnskap om tilværelsens hemmeligheter og fortsette sin utvikling mot Lyset.

  • Vers 28–30: Kunnskap, vibrasjon og bevissthetens frigjøring – hvordan mennesket skal undersøke sine egne tanker, arbeide med vibrasjoner og utvikle visdom som gjør det mulig å mestre mørkets bindinger.

  • Vers 31–36: Den magiske påkallelsen – sirkelen, Lysets Ånd, Livets blomst og de syv mesterne i Amentis haller. Thoth beskriver hvordan navnene og deres vibrasjoner kan anvendes for å frigjøre mennesket fra nattens trelldom.

  • Vers 37–39: Visdommens ansvar og veien til en høyere syklus – menneskets oppgave med å hjelpe andre, overføringen av Thoths magiske kunnskap og muligheten for selv å bli en Sol i syklusen ovenfor.


1

Hark ye, O man, to the wisdom of magic. Hark the knowledge of powers forgotten. Long ago in the days of the first man, warfare began between darkness and light. Men then as now, were filled with both darkness and light; and while in some darkness held sway, in other light filled the soul.

Lytt, o menneske, til magiens visdom. Lytt til kunnskapen om krefter som er blitt glemt. For lenge siden, i de første menneskenes dager, begynte striden mellom mørket og Lyset. Menneskene den gang, som nå, var fylt av både mørke og Lys. Mens mørket hersket i noen, var andres sjeler fylt av Lyset.

Thoth innleder den sjette tavlen med å oppfordre menneskene til å lytte til magiens visdom og kunnskapen om krefter som gjennom tidsaldrene er blitt glemt.

Deretter forteller han at striden mellom mørket og Lyset begynte allerede i de første menneskenes dager.

Dette knytter menneskehetens historie til en langt større utviklingsprosess.

I den foregående tavlen så vi hvordan enkelte av de høytstående menneskene i Atlantis falt fra Lyset. Gjennom sin omfattende kunnskap hadde de utviklet store evner, men stolthet og maktbegjær førte dem til å åpne forbindelser til lavere eksistensplan.

Nå får vi vite at motsetningen mellom mørket og Lyset eksisterte lenge før Atlantis' undergang.

Det er særlig interessant at Thoth beskriver menneskene som fylt av både mørke og Lys.

Vi har tidligere undersøkt hvordan alle eksistensformer innenfor vår modell bærer det samme grunnleggende Lyset, fordi alt er uttrykk for Ånd. Forskjellene ligger i bevissthetens utvikling og dens evne til å motta og uttrykke Lyset.

Dette kan bidra til å forklare hvorfor Thoth beskriver mørket og Lyset som noe som eksisterer side om side i menneskene.

Mørket behøver ikke å representere en selvstendig skapende kraft som står utenfor Altet. Det kan også forstås som tilstander hvor bevissthetens forbindelse med Lyset er begrenset, eller hvor dens egenskaper hindrer Lyset i å komme til uttrykk.

Her finner vi en interessant forbindelse til polaritetsprinsippet i Kybalion.

Innenfor dette prinsippet kan tilsynelatende motsetninger forstås som forskjellige grader av den samme underliggende virkeligheten.

Dette betyr imidlertid ikke at forskjellen mellom mørket og Lyset er uten betydning. Bevissthetens tilstand får konsekvenser for både dens handlinger og videre utvikling.

Vi har tidligere brukt analogien om mennesket som et dynamisk filter i Ånd. Gjennom erfaring, kunnskap, kjærlighet og visdom kan filterets egenskaper utvikles slik at mer Lys kommer til uttrykk.

Men som fortellingen om Atlantis viser, kan også stolthet, frykt og maktbegjær få overtaket og svekke forbindelsen med Lyset.

Thoths beskrivelse av den eldgamle striden kan derfor forstås både som en kamp mellom forskjellige bevisstheter og som en indre motsetning i mennesket selv.

Det er også verdt å merke seg at han innleder tavlen med å omtale glemte magiske krefter.

Dette antyder at striden mellom mørket og Lyset ikke bare handler om menneskenes tanker og handlinger, men også om kunnskapen til å anvende de kreftene som virker gjennom Ånd.

Vi har tidligere undersøkt hvordan magi innenfor den hermetiske forståelsen kan betegne anvendelsen av universelle lover. Den samme kunnskapen kan dermed tjene forskjellige formål, avhengig av bevisstheten som anvender den.

Verset innleder Tavle 6 med å beskrive striden mellom mørket og Lyset som en del av menneskehetens historie helt fra dens tidligste dager. Begge tilstander finnes i mennesket, men hvilken som får overtaket, avhenger av bevissthetens utvikling og egenskaper. Samtidig antyder Thoth at den glemte kunnskapen om magiens krefter har en viktig forbindelse til denne striden. Slik blir tavlen en videreføring av lærdommen fra Atlantis: Kunnskap gir muligheter, men det er visdommen og bevissthetens forhold til Lyset som avgjør hvordan disse mulighetene blir brukt.


2

Aye, age old in this warfare, the eternal struggle between darkness and light. Fiercely is it fought all through the ages, using strange powers hidden to man.

Ja, eldgammel er denne striden – den evige kampen mellom mørket og Lyset. Voldsomt har den rast gjennom alle tidsaldre, med bruk av underlige krefter som er skjult for menneskene.

Thoth fortsetter å beskrive den eldgamle striden mellom mørket og Lyset. Han forteller at kampen har pågått gjennom alle tidsaldre, og at det er blitt benyttet underlige krefter som er skjult for menneskene.

I det foregående verset fikk vi vite at striden begynte allerede i de første menneskenes dager, og at menneskene den gang, som nå, var fylt av både mørke og Lys.

Nå utvider Thoth perspektivet.

Striden synes ikke bare å handle om menneskets indre utvikling, men også om en kamp hvor forskjellige bevisstheter anvender krefter som menneskeheten i stor grad har glemt eller aldri fått kjennskap til.

Det er særlig interessant at Thoth beskriver disse kreftene som skjult for menneskene.

Vi har tidligere undersøkt hvordan magi innenfor den hermetiske forståelsen kan betegne anvendelsen av universelle lover som virker gjennom tilværelsen.

Innenfor vår modell, hvor Ånd forstås som et medium, kan slike krefter være knyttet til tilstander og frekvensområder som menneskets vanlige sanser ikke kan oppfatte.

Dette kan innebære at bevisstheter med større kunnskap og utviklede evner er i stand til å påvirke forhold som for andre mennesker fremstår som utilgjengelige eller uforklarlige.

Vi har allerede sett et eksempel på dette i fortellingen om Atlantis.

Der benyttet høytstående mennesker sin kunnskap til å åpne forbindelser til lavere eksistensplan, mens Mesteren av Unal anvendte kreftene til de syv mesterne for å gjenopprette jordens balanse.

Begge handlingene innebar bruk av krefter som lå langt utenfor den vanlige menneskelige erfaringen, men hensikten og konsekvensene var forskjellige.

Dette bringer oss tilbake til skillet mellom kunnskap og visdom.

De samme universelle lovene kan i prinsippet anvendes med forskjellige hensikter. Kunnskap om lovene gir muligheter, men det er bevissthetens egenskaper og mål som avgjør hvordan mulighetene brukes.

Det er også verdt å merke seg at Thoth beskriver striden som evig.

Dette behøver ikke nødvendigvis bety at mørket og Lyset er to likeverdige og uavhengige krefter. Innenfor vår forståelse springer alt ut fra Altet, og mørket kan representere tilstander hvor Lyset kommer svakere til uttrykk.

Striden kan dermed forstås som en vedvarende del av bevissthetens utvikling, hvor forskjellige tilstander og retninger møtes gjennom de store syklusene.

Verset viser at kampen mellom mørket og Lyset ikke bare foregår i menneskets indre, men også kan omfatte anvendelsen av krefter og lover som er skjult for vår vanlige forståelse. Gjennom tidsaldrene har slike krefter kunnet brukes både til å fremme utviklingen mot Lyset og til å utøve makt og kontroll. Thoths beskrivelse understreker derfor at kunnskap om tilværelsens skjulte lover ikke er tilstrekkelig i seg selv. Det avgjørende er hvilken bevissthet og visdom som styrer bruken av dem.


3

Adepts has there been filled with the blackness, struggling always against the light; but others there are who, filled with brightness, have ever conquered the darkness of night. Where e'er ye may be in all ages and plane, surely, ye shall know of the battle with night. Long ages ago, The SUNS of the Morning descending, found the world filled with night, there in that past, began the struggle, the age old Battle Darkness & Light.

Det har vært innvidde som var fylt av mørket, og som alltid kjempet mot Lyset. Men det finnes også andre som, fylt av Lyset, alltid har seiret over nattens mørke. Hvor enn dere måtte befinne dere, gjennom alle tidsaldre og på alle plan, skal dere visselig kjenne til kampen mot natten. For lenge siden, da Morgenens soler steg ned, fant de verden fylt av mørke. Der, i den fjerne fortiden, begynte kampen – den eldgamle striden mellom mørket og Lyset.

Thoth fortsetter å beskrive den eldgamle striden mellom mørket og Lyset. Han forteller at det gjennom tidsaldrene har eksistert innvidde som har brukt sine kunnskaper og evner i mørkets tjeneste, men også andre som har fulgt Lyset og overvunnet mørket.

Det er særlig interessant at han omtaler dem som var fylt av mørket, som innvidde.

Dette understreker noe vi tidligere har undersøkt: Stor kunnskap og utviklede evner er ikke nødvendigvis ensbetydende med visdom eller en høyere forbindelse med Lyset.

I den foregående tavlen så vi hvordan høytstående mennesker i Atlantis hadde tilegnet seg omfattende kunnskap, men gjennom stolthet og maktbegjær vendte seg bort fra Lyset.

De hadde evnen til å anvende krefter som vanlige mennesker ikke kjente, men benyttet denne kunnskapen til å åpne forbindelser til lavere eksistensplan.

Det nye i dette verset er at Thoth beskriver striden som noe som foregår gjennom alle tidsaldre og på alle plan.

Dette antyder at kampen mellom mørket og Lyset ikke bare er knyttet til menneskehetens utvikling, men også gjør seg gjeldende blant andre eksistensformer.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et medium kan forskjellige plan romme bevisstheter som har fulgt ulike utviklingsveier og oppnådd forskjellige egenskaper.

Selv om alle eksistensformer har sitt opphav i Altet og bærer det samme grunnleggende Lyset, kan deres utvikling og forhold til Lyset være svært forskjellig.

Det mest bemerkelsesverdige er imidlertid omtalen av Morgenens soler.

Thoth forteller at de steg ned til en verden som allerede var fylt av mørke, og at den eldgamle striden begynte i denne fjerne fortiden.

Hvem var disse Morgenens soler?

Vi har tidligere undersøkt hvordan Mesteren av Unal kom fra en høyere syklus og trådte ned blant menneskene for å lede dem mot Lyset.

Det er derfor nærliggende å undersøke om Morgenens soler kan representere tilsvarende høyt utviklede bevisstheter, som kom fra høyere eksistensplan for å bringe Lyset til en verden hvor mørket hadde overtaket.

Her finner vi også en interessant forbindelse til profetien i tavle 12, hvor Morgenens sønner skal tre frem etter den store striden mellom Lyset og mørket.

Det er ikke sikkert at Morgenens soler og Morgenens sønner betegner de samme bevissthetene, men likheten i uttrykkene og deres tilknytning til Lyset er bemerkelsesverdig.

Dersom det finnes en forbindelse, kan det antyde at høyt utviklede bevisstheter trer inn i menneskenes verden ved bestemte vendepunkter i de store syklusene.

Dette harmonerer med vår tidligere forståelse av hvordan Lyset kan vende tilbake etter lange tidsaldre hvor forbindelsen med den høyere visdommen har vært svekket.

Det er også verdt å merke seg at Thoth beskriver Morgenens soler som noen som steg ned.

Innenfor vår modell kan dette innebære at bevisstheter fra høyere eksistensplan trådte inn i en lavere tilstand av Ånd for å virke blant menneskene.

Vi har tidligere undersøkt hvordan en slik nedstigning ikke nødvendigvis betyr at bevisstheten mister sin høyere utvikling, men at den tar i bruk en eksistensform som gjør det mulig å handle på et lavere plan.

Dermed kan Morgenens soler forstås som bevisstheter som brakte høyere visdom inn i menneskenes verden, på samme måte som Mesteren av Unal senere gjorde i Atlantis.

Verset utvider den eldgamle striden mellom mørket og Lyset til å omfatte alle tidsaldre og eksistensplan. Selv innvidde med omfattende kunnskap kan vende seg mot mørket, mens andre bruker sine evner til å tjene Lyset. Omtalen av Morgenens soler åpner samtidig for muligheten om at høyt utviklede bevisstheter fra høyere eksistensplan har steget ned til menneskenes verden for å bidra til dens utvikling. Dette kan være en del av en større syklisk prosess hvor Lyset igjen og igjen trer frem for å overvinne mørket.


4

Many in the time were so filled with darkness that only feebly flamed the light from the night.

Mange på den tiden var så fylt av mørke at bare et svakt Lys flammet i natten.

Thoth beskriver nå hvordan mørket hadde fått så stort overtak blant menneskene at Lyset bare flammet svakt i natten.

I det foregående verset fikk vi vite hvordan Morgenens soler steg ned til en verden som allerede var fylt av mørke, og hvordan den eldgamle striden mellom mørket og Lyset begynte.

Nå får vi et tydeligere bilde av tilstanden blant menneskene på denne tiden.

Det er særlig interessant at Thoth ikke sier at Lyset var fullstendig slukket.

Selv blant dem som var sterkt preget av mørket, fantes det fortsatt en svak flamme.

Dette samsvarer med vår tidligere forståelse av at alt som eksisterer, er uttrykk for den samme underliggende Ånd og bærer det samme grunnleggende Lyset.

Innenfor denne modellen kan Lyset aldri være fullstendig fraværende fra en bevissthet. Men det kan komme til uttrykk i svært forskjellige grader, avhengig av bevissthetens utvikling og egenskaper.

Vi har tidligere benyttet bildet av mennesket som et dynamisk filter i Ånd. Når filteret er preget av frykt, uvitenhet og andre begrensende egenskaper, kan bare en liten del av Lyset komme til uttrykk.

Dette betyr imidlertid ikke at muligheten for videre utvikling er borte.

Den svake flammen representerer fortsatt en forbindelse med Lyset, og dermed også muligheten for at bevisstheten gjennom erfaring, kunnskap og visdom gradvis kan utvikle større mottakelighet.

Her finner vi også en forbindelse til Morgenens soler.

Dersom disse representerer høyt utviklede bevisstheter som steg ned for å hjelpe menneskene, kan deres oppgave ha vært å styrke det Lyset som allerede fantes, snarere enn å tilføre noe som menneskene fullstendig manglet.

Dette er et viktig skille.

Innenfor vår forståelse av bevissthetens utvikling handler veien mot Lyset ikke nødvendigvis om å motta noe fremmed utenfra, men om gradvis å frigjøre og uttrykke det som allerede finnes i bevissthetens innerste natur.

Verset understreker at selv når mørket har fått et nesten fullstendig overtak, er Lyset fortsatt til stede som en svak flamme. Fordi alle bevisstheter har sitt opphav i den samme Ånd, finnes også muligheten for videre utvikling. Morgenens solers oppgave kan dermed forstås som å hjelpe menneskene med å styrke forbindelsen med Lyset, slik at den svake flammen gradvis kan vokse og fordrive mørket.


5

Some they were, masters of darkness, who sought to fill all with their darkness: Sought to draw others into their night. Fiercely withstood they, the masters of brightness: fiercely fought they from the darkness of night. Sought ever to tighten the fetters, the chains that bind men to the darkness of night. Used they always the dark magic, brought into men by the power of darkness magic that enshrouded man's soul with darkness.

Noen var Mørkets mestere, som søkte å fylle alt med sitt mørke og trekke andre inn i natten. Med stor kraft stod Lysets mestere imot og kjempet mot nattens mørke. Mørkets mestere søkte stadig å stramme lenkene som bandt menneskene til nattens mørke. De benyttet mørk magi og brakte gjennom mørkets krefter en magi inn blant menneskene som innhyllet deres sjeler i mørke.

Thoth beskriver nå hvordan Mørkets mestere forsøkte å trekke menneskene inn i mørket, mens Lysets mestere kjempet for å motstå denne påvirkningen.

Dette gir oss et tydeligere bilde av den eldgamle striden som ble introdusert i begynnelsen av tavlen.

I de foregående versene har vi sett hvordan kampen mellom mørket og Lyset har pågått gjennom tidsaldrene og på forskjellige eksistensplan. Nå får vi vite at denne kampen også handlet om å påvirke menneskenes bevissthet.

Det er særlig interessant at Mørkets mestere ikke bare ønsket å beholde sin egen tilstand. De forsøkte aktivt å trekke andre inn i den.

Dette antyder at mørket kunne spre seg gjennom påvirkning fra én bevissthet til en annen.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som et medium hvor forskjellige bevisstheter eksisterer og uttrykker seg gjennom ulike tilstander og frekvensområder.

Innenfor denne modellen kan påvirkning fra en høyt utviklet bevissthet endre betingelsene for hvordan andre bevisstheter mottar og uttrykker Lyset.

Men påvirkningen behøver ikke nødvendigvis å føre mot høyere tilstander.

Thoth beskriver hvordan Mørkets mestere benyttet magi til å innhylle menneskenes sjeler i mørke.

Dette kan forstås som en form for påvirkning som begrenser bevissthetens forbindelse med Lyset og gjør det vanskeligere å utvikle seg videre.

Her blir bildet av lenkene særlig betydningsfullt.

Lenkene kan representere de egenskapene og tilstandene som binder mennesket til mørket, eksempelvis frykt, uvitenhet, begjær og avhengighet av makt.

Men innenfor fortellingens ramme kan de også vise til mer direkte påvirkning gjennom krefter som menneskene selv ikke kjenner eller forstår.

Vi har tidligere undersøkt hvordan magi i den hermetiske tradisjonen kan forstås som anvendelse av universelle lover. Dersom disse lovene kan brukes til å påvirke bevissthetens tilstand, kan magien også anvendes til å begrense menneskets frihet.

Dette gir en interessant forbindelse til den foregående tavlen, hvor høytstående atlantidere åpnet forbindelser til lavere eksistensplan for å hente kunnskap.

Deres handlinger viste hvordan omfattende kunnskap uten tilstrekkelig visdom kunne åpne for påvirkning fra andre eksistensformer.

Nå beskriver Thoth en tilsvarende kamp, men med menneskets sjel som det sentrale området for påvirkningen.

Det er også verdt å merke seg at Lysets mestere aktivt stod imot.

De representerer dermed ikke bare bevisstheter som selv hadde nådd høyere tilstander, men også krefter som arbeidet for å beskytte menneskenes mulighet til å utvikle seg mot Lyset.

Her finner vi et viktig skille mellom de to retningene.

Mørkets mestere forsøkte å binde andre til sin egen tilstand, mens Lysets mestere kjempet mot denne bindingen.

Innenfor vår forståelse av bevissthetens utvikling kan frihet nettopp innebære å frigjøre seg fra begrensninger som hindrer videre vekst.

Verset beskriver den eldgamle striden mellom mørket og Lyset som en kamp om menneskets bevissthet og frihet. Mørkets mestere forsøkte gjennom magi å binde menneskenes sjeler til lavere tilstander, mens Lysets mestere kjempet for å motvirke denne påvirkningen. Lenkene kan forstås som både indre begrensninger og påvirkning fra fremmede bevisstheter. Dermed blir kampen mot mørket også en kamp for å frigjøre mennesket, slik at det igjen kan utvikle seg gjennom visdom og nærme seg Lyset.


6

Banded together as in order, BROTHERS OF DARKNESS, they through the ages, antagonist they to the children of men. Walked they always secret and hidden, found, yet not found by the children of men.

Gjennom tidsaldrene har de stått samlet i en orden – Mørkets brødre – og motarbeidet menneskenes barn. Alltid har de vandret i hemmelighet og i skjul, sett – og likevel ikke sett – av menneskenes barn.

Thoth forteller nå at Mørkets mestere hadde sluttet seg sammen i en orden som han omtaler som Mørkets brødre. Gjennom tidsaldrene hadde de motarbeidet menneskene, samtidig som de holdt sin virksomhet skjult.

Dette gir oss en ny opplysning om den eldgamle striden mellom mørket og Lyset.

I det foregående verset så vi hvordan Mørkets mestere benyttet magi til å binde menneskenes bevissthet til mørket, mens Lysets mestere kjempet for å motvirke denne påvirkningen.

Nå får vi vite at Mørkets mestere ikke handlet som enkeltstående individer, men hadde organisert seg i en orden eller forbund.

Det er særlig interessant at Thoth beskriver virksomheten som noe som har fortsatt gjennom tidsaldrene.

Dette kan antyde at ordenen hadde en kontinuitet som strakte seg langt utover den enkelte sivilisasjons levetid.

Vi har tidligere undersøkt hvordan kunnskap kan bevares og videreføres gjennom innvielse, undervisning og organiserte tradisjoner. I Atlantis fikk Thoth nettopp i oppgave å bevare visdommen gjennom mørkets tidsaldre.

Her møter vi en tilsvarende form for organisering, men med motsatt hensikt.

Mens Thoth og Lysets mestere arbeidet for å frigjøre menneskene fra mørket, forsøkte Mørkets brødre å opprettholde og forsterke de begrensningene som bandt menneskenes bevissthet.

Det mest gåtefulle er likevel at de beskrives som «sett – og likevel ikke sett».

Dette uttrykket får en særlig betydning når vi ser det i sammenheng med Thoths senere beskrivelse av hvordan Mørkets brødre trengte inn i regjeringene og overtok plassene til dem som opprinnelig styrte.

Innenfor fortellingens ramme kan dette innebære at Mørkets brødre ikke bare arbeidet i det skjulte, men også kunne opptre åpent blant menneskene uten at deres egentlige identitet ble avslørt.

Menneskene kan se sine ledere, men de er ikke nødvendigvis klar over hvilke bevisstheter eller krefter som står bak maktutøvelsen.

Her åpner teksten for flere mulige forståelser.

Det kan dreie seg om mennesker som gjennom hemmelige forbindelser og organisert virksomhet overtar maktposisjoner. Men det kan også vise til en mer direkte påvirkning av menneskets bevissthet.

Innenfor vår modell, hvor Ånd forstås som et medium, kan vi undersøke muligheten for at bevisstheter fra andre eksistensplan er i stand til å påvirke eller overta kontrollen over mennesker på Det store mentale plan.

Dersom dette er riktig, får uttrykket «sett – og likevel ikke sett» en nærmest bokstavelig betydning. Den fysiske personen er synlig, men den bevisstheten som styrer handlingene, kan være en annen enn det menneskene tror.

Det interessante er at Thoth knytter den skjulte virksomheten til kampen om menneskenes frihet.

Dersom Mørkets brødre kan påvirke dem som styrte samfunnene, vil de også kunne påvirke lover, institusjoner og betingelsene for menneskenes videre utvikling.

Dermed kunne mørkets innflytelse strekke seg langt utover det enkelte individ.

Verset beskriver Mørkets brødre som en organisert orden som gjennom tidsaldrene har arbeidet i det skjulte for å binde menneskene til mørket. Uttrykket «sett – og likevel ikke sett» kan forstås i lys av den senere beskrivelsen av hvordan de infiltrerte regjeringene og overtok herskernes plasser. Innenfor fortellingens ramme åpner dette for muligheten om at menneskene kunne se sine ledere uten å kjenne den egentlige makten eller bevisstheten bak dem. Slik utvides striden mellom mørket og Lyset fra menneskets indre til også å omfatte samfunnets maktstrukturer og menneskehetens frihet.


7

Forever, they walked and worked in darkness, hiding from the light in the darkness of night. Silently, secretly use they their power, enslaving and binding the soul of men.

Gjennom alle tidsaldre vandret og virket de i mørket, skjult for Lyset i nattens mørke. Stille og hemmelig benyttet de sine krefter til å slavebinde menneskenes sjeler og holde dem fanget.

Thoth fortsetter å beskrive hvordan Mørkets brødre gjennom tidsaldrene har arbeidet i det skjulte for å slavebinde menneskenes sjeler og holde dem fanget i mørket.

I det foregående verset fikk vi vite at de hadde organisert seg i en orden som motarbeidet menneskene. Vi undersøkte også uttrykket «sett – og likevel ikke sett» i sammenheng med den senere beskrivelsen av hvordan de trengte inn i maktstrukturene og overtok plassene til dem som styrte.

Nå blir hensikten med deres virksomhet tydeligere.

De ønsket ikke bare makt over menneskenes samfunn, men også over selve bevisstheten.

Det er særlig interessant at Thoth omtaler sjelene som noe som kan slavebindes.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevissthetens utvikling kan forstås som en gradvis frigjøring fra begrensende tilstander, hvor erfaring, kunnskap og visdom gjør det mulig å uttrykke stadig mer av Lyset.

Innenfor denne forståelsen kan slavebinding av sjelen innebære at bevissthetens utvikling blir hindret, slik at den forblir bundet til bestemte tilstander av Ånd.

Vi har også tidligere benyttet analogien om mennesket som et dynamisk filter i Ånd.

Dersom filterets egenskaper påvirkes av frykt, uvitenhet, begjær eller andre begrensende tilstander, kan forbindelsen med Lyset svekkes.

Her kan vi undersøke om Mørkets brødres virksomhet nettopp hadde til hensikt å frembringe og opprettholde slike tilstander.

Men teksten antyder også noe mer enn vanlig psykologisk påvirkning.

Thoth beskriver hvordan de benyttet skjulte krefter til å binde menneskenes sjeler. Innenfor vår modell kan dette åpne for muligheten om at de hadde kunnskap om hvordan bevisstheter kunne påvirkes direkte gjennom forskjellige tilstander og frekvensområder av Ånd.

Det interessante er at virksomheten foregikk stille og hemmelig.

Dette kan bety at menneskene ikke nødvendigvis var klar over påvirkningen de ble utsatt for.

Dersom vi også trekker inn den senere beskrivelsen av hvordan Mørkets brødre fikk innflytelse over herskerne, kan vi se to mulige nivåer av påvirkning.

Det ene handler om kontroll over samfunnets ytre strukturer, hvor makt og myndighet kan brukes til å begrense menneskenes frihet.

Det andre handler om påvirkning av menneskets indre tilstand, hvor frykt, uvitenhet og andre bindinger kan hindre bevissthetens utvikling.

Innenfor fortellingens ramme kan disse formene for påvirkning ha virket sammen.

Det er også verdt å merke seg at Mørkets brødre beskrives som noen som skjuler seg for Lyset.

Dette antyder at deres virksomhet er avhengig av tilstander hvor den høyere innsikten ikke kommer til uttrykk.

Når mennesket utvikler større bevissthet og forståelse, kan det derfor også bli vanskeligere å opprettholde slike bindinger.

Verset viser hvordan Mørkets brødre gjennom skjult virksomhet forsøkte å slavebinde menneskenes sjeler og hindre deres utvikling mot Lyset. Innenfor vår forståelse kan dette omfatte både ytre kontroll gjennom samfunnets maktstrukturer og indre påvirkning av bevissthetens tilstand. Deres makt var knyttet til mørket og menneskenes manglende innsikt. Dermed blir utviklingen av kunnskap, visdom og bevissthet også en vei til frigjøring fra de bindingene som holder mennesket fanget.


8

Unseen they come, and unseen they go. Man, in his ignorance calls THEM from below.

Usynlige kommer de, og usynlige forsvinner de. Mennesket påkaller dem fra dypet i sin uvitenhet.

Thoth forteller nå hvordan Mørkets brødre kan komme og forsvinne uten å bli sett av menneskene. Det mest bemerkelsesverdige er imidlertid at menneskene selv, gjennom sin uvitenhet, kan påkalle dem fra dypet.

I de foregående versene har vi sett hvordan Mørkets brødre arbeidet i det skjulte for å påvirke menneskenes bevissthet og binde sjelene til mørket.

Nå får vi en viktig opplysning om hvordan forbindelsen mellom menneskene og disse bevissthetene kan oppstå.

Det er ikke nødvendigvis Mørkets brødre som alltid tar initiativet. Menneskene kan selv åpne for kontakten.

Vi har tidligere undersøkt hvordan de høytstående atlantiderne brukte sin kunnskap til å åpne forbindelser til lavere eksistensplan. Deres søken etter større kunnskap førte dem til krefter de ikke hadde tilstrekkelig visdom og balanse til å mestre.

Her beskriver Thoth noe tilsvarende, men understreker at også uvitenhet kan føre til at slike forbindelser oppstår.

Det er særlig interessant at Mørkets brødre beskrives som usynlige.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et medium kan forskjellige eksistensplan representere tilstander og frekvensområder som menneskets vanlige sanser ikke kan oppfatte.

Bevisstheter som eksisterer i slike tilstander, kan derfor tenkes å være til stede uten at mennesket kan observere dem direkte.

Dette kan gi en mulig forklaring på hvordan de kommer og forsvinner uten å bli sett.

Men hvordan kan mennesket påkalle dem uten å være klar over det?

Vi har tidligere benyttet analogien om bevisstheten som et dynamisk filter i Ånd. Filterets egenskaper avgjør hvilke tilstander og frekvensområder mennesket kan motta og uttrykke.

Innenfor denne modellen kan sterke følelser, tanker og hensikter påvirke bevissthetens tilstand og dermed hvilke former for resonans som oppstår.

Dersom mennesket gjennom frykt, hat, maktbegjær eller andre begrensende tilstander beveger seg bort fra Lyset, kan det også bli mer mottakelig for påvirkning fra bevisstheter som eksisterer i tilsvarende tilstander.

Påkallelsen trenger dermed ikke nødvendigvis å være en bevisst magisk handling.

Den kan også forstås som at mennesket gjennom sin egen tilstand åpner for påvirkning det verken forstår eller er klar over.

Dette er en mulig metafysisk tolkning av teksten, ikke en fastslått mekanisme for usynlig påvirkning.

Det gir samtidig en viktig forbindelse til Thoths tidligere undervisning om balanse.

Den som beveger seg mot lavere eksistensplan, må ha tilstrekkelig indre balanse for ikke å bli bundet av mangelen på Lyset.

Her møter vi den motsatte situasjonen: Mennesket kan gjennom uvitenhet åpne for forbindelser uten å ha utviklet den nødvendige balansen.

Verset beskriver hvordan Mørkets brødre kan komme og forsvinne uten å bli sett, og hvordan mennesket selv kan påkalle dem gjennom uvitenhet. Innenfor vår forståelse av Ånd som et medium kan dette tolkes som forbindelser mellom bevisstheter som eksisterer i forskjellige tilstander og frekvensområder. Menneskets egen bevissthetstilstand kan dermed få betydning for hvilken påvirkning det er mottakelig for. Thoths advarsel understreker behovet for kunnskap, visdom og indre balanse, slik at mennesket ikke uforvarende åpner forbindelser som kan binde det til mørket.


9

Dark is the way of the DARK BROTHERS travel, dark of the darkness not of the night, traveling o'er Earth they walk through man's dreams. Power they have gained from the darkness around them to call other dwellers from out of their plane, in ways that are dark and unseen by man. Into man's mind-space reach the DARK BROTHERS.

Mørk er veien Mørkets brødre vandrer – et mørke som ikke er nattens mørke. Over jorden ferdes de og vandrer gjennom menneskenes drømmer. Fra mørket omkring seg har de hentet kraft til å påkalle andre vesener fra deres egne eksistensplan, på mørke og for menneskene usynlige måter. Inn i menneskets sinn trenger Mørkets brødre.

Thoth fortsetter å beskrive Mørkets brødres virksomhet og forteller nå hvordan de beveger seg gjennom menneskenes drømmer og trenger inn i deres sinn.

Dette gir oss en mer detaljert beskrivelse av hvordan de ifølge fortellingen kan påvirke menneskenes bevissthet uten å være fysisk til stede.

I det foregående verset fikk vi vite at Mørkets brødre kommer og forsvinner usynlig, og at menneskene gjennom sin uvitenhet kan påkalle dem fra dypet.

Nå får vi en mulig forklaring på hvordan denne kontakten foregår.

Det er særlig interessant at Thoth skiller mellom mørket Mørkets brødre ferdes i, og nattens vanlige mørke.

Dette antyder at han ikke beskriver en fysisk tilstand hvor sollyset er fraværende, men et mørke knyttet til andre eksistensplan eller bevissthetstilstander.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som et medium hvor forskjellige tilstander og frekvensområder gjør det mulig for ulike eksistensformer å eksistere.

Innenfor denne modellen kan Mørkets brødre ha tilgang til områder av Ånd som menneskene normalt ikke kan oppfatte gjennom sine fysiske sanser.

Men det mest bemerkelsesverdige er at de beskrives som vandrende gjennom menneskenes drømmer.

Drømmetilstanden skiller seg fra den våkne bevisstheten ved at opplevelser ikke lenger er begrenset av de vanlige sanseinntrykkene fra omgivelsene.

Innenfor vår modell kan dette åpne for spørsmålet om bevisstheten under søvn blir mottakelig for andre tilstander av Ånd enn dem den vanligvis erfarer i våken tilstand.

Thoths beskrivelse kan dermed forstås som at Mørkets brødre hadde kunnskap om hvordan de kunne påvirke menneskets indre opplevelsesverden gjennom drømmer.

Det betyr ikke nødvendigvis at enhver drøm representerer påvirkning utenfra. Drømmer kan også oppstå gjennom menneskets egne erfaringer, minner og følelsesmessige prosesser. Her undersøker vi den særlige påvirkningen Thoth beskriver innenfor fortellingens metafysiske ramme.

Det er også interessant at Mørkets brødre skal ha tilegnet seg evnen til å påkalle andre vesener fra deres egne eksistensplan.

Dette antyder at de ikke bare kunne bevege seg mellom forskjellige tilstander av Ånd, men også etablere forbindelser som gjorde det mulig for andre bevisstheter å virke gjennom dem.

Her finner vi en parallell til hendelsene i Atlantis, hvor høytstående mennesker åpnet forbindelser til lavere eksistensplan for å hente kunnskap.

Forskjellen er at Mørkets brødre her beskrives som aktive formidlere av påvirkning fra slike plan.

Uttrykket «sinn» er særlig interessant i denne sammenhengen.

Vi har tidligere benyttet analogien om mennesket som et dynamisk filter i Ånd. Gjennom dette filteret mottar og bearbeider bevisstheten inntrykk og uttrykker sine egne tanker og hensikter.

Dersom andre bevisstheter kan påvirke sinnet, kan de innenfor fortellingens modell også påvirke hvilke tanker, forestillinger og opplevelser mennesket erfarer.

Det kan gi en mulig forklaring på hvordan Mørkets brødre forsøkte å binde menneskenes sjeler uten at menneskene selv var klar over påvirkningen.

Samtidig blir Thoths tidligere undervisning om kunnskap og indre balanse viktig. En bevissthet som har utviklet større forståelse av sin egen natur, kan innenfor denne modellen også være bedre i stand til å skille mellom egne opplevelser og påvirkning den oppfatter som fremmed.

Verset beskriver hvordan Mørkets brødre ifølge Thoth kan virke gjennom tilstander av Ånd som ligger utenfor menneskets vanlige sanseområde. De beveger seg gjennom drømmer, påkaller andre vesener fra sine eksistensplan og forsøker å påvirke menneskets sinn. Innenfor vår forståelse kan dette representere en form for påvirkning hvor bevissthetens mottakelighet blir avgjørende. Dermed understrekes betydningen av kunnskap, visdom og indre balanse som grunnlag for menneskets frihet og videre utvikling mot Lyset.


10

Around it, they close the veil of their night. There through it's lifetime that soul dwells in bondage, bound by the fetters of the VEIL of the night. Mighty are they in the forbidden knowledge forbidden because it is one with the night.

Rundt det – menneskets sinn – lukker de nattens slør. Gjennom hele livet dveler sjelen i trelldom, bundet av lenkene i nattens slør. Mektige er de gjennom den forbudte kunnskapen – forbudt fordi den er ett med natten.

Thoth beskriver nå hvordan Mørkets brødre legger nattens slør omkring menneskets sinn, slik at sjelen blir bundet og kan forbli i trelldom gjennom hele livet.

Dette gir oss en viktig utdypning av deres virksomhet.

I det foregående verset fikk vi vite at Mørkets brødre kunne bevege seg gjennom menneskenes drømmer og trenge inn i deres sinn. Nå beskriver Thoth hvordan de forsøker å opprettholde denne påvirkningen.

Det er særlig interessant at han benytter uttrykket «nattens slør».

Et slør skjuler noe som allerede finnes. Det ødelegger ikke nødvendigvis det som befinner seg bak, men hindrer at det kan oppfattes.

Innenfor vår forståelse av bevissthetens utvikling kan dette bety at Mørkets brødre forsøker å hindre mennesket i å erkjenne sin egen forbindelse med Lyset.

Vi har tidligere undersøkt hvordan alle bevisstheter bærer det samme grunnleggende Lyset, men at deres evne til å motta og uttrykke det varierer.

Dersom et slør legges omkring menneskets sinn, kan det innenfor denne modellen påvirke hvilke tilstander av Ånd bevisstheten er i stand til å motta og erfare.

Her finner vi igjen analogien om mennesket som et dynamisk filter i Ånd.

Vi har tidligere sett hvordan filterets egenskaper kan forandres gjennom erfaring, kunnskap, frykt, kjærlighet og visdom.

Men Thoth beskriver nå muligheten for at filterets funksjon også kan påvirkes gjennom kunnskap og krefter som andre bevisstheter besitter.

Nattens slør kan dermed forstås som en begrensning som legges omkring menneskets sinnsrom, slik at forbindelsen med høyere tilstander av Ånd blir vanskeligere å opprettholde.

Det er også interessant at Thoth sier sjelen kan forbli bundet gjennom hele livet.

Dette antyder at påvirkningen ikke nødvendigvis er kortvarig. Den kan bli en vedvarende tilstand som preger menneskets tanker, opplevelser og forståelse av virkeligheten.

Dersom mennesket ikke er klar over begrensningen, kan det også bli vanskelig å erkjenne at det finnes noe utenfor den.

Her ligger kanskje den dypeste betydningen av sløret.

Mennesket kan oppfatte den begrensede virkeligheten det erfarer, som hele virkeligheten, uten å forstå at dets egen bevissthet har langt større muligheter.

Men hvorfor betegnes kunnskapen Mørkets brødre anvender, som forbudt?

I den foregående tavlen så vi hvordan høytstående mennesker i Atlantis åpnet forbindelser til lavere eksistensplan, selv om de manglet den nødvendige visdommen og balansen.

Her synes Thoth å beskrive en kunnskap som ikke bare kan misbrukes, men som har en særlig forbindelse med mørkets egne tilstander og krefter.

Innenfor vår modell kan dette være kunnskap om hvordan bevisstheter kan bindes til bestemte frekvensområder av Ånd, slik at deres videre utvikling blir begrenset.

Dette gir også en mulig forklaring på hvorfor Mørkets brødre omtales som mektige. Deres makt ligger ikke nødvendigvis i fysisk styrke, men i evnen til å påvirke andre bevisstheters oppfatning og tilstand.

Verset beskriver nattens slør som en binding omkring menneskets sinn, hvor sjelen kan holdes fanget gjennom hele livet. Innenfor vår forståelse kan sløret representere en begrensning av bevissthetens evne til å erkjenne og uttrykke Lyset. Mørkets brødres forbudte kunnskap kan dermed være knyttet til evnen til å påvirke menneskets sinnsrom og holde bevisstheten bundet til lavere tilstander av Ånd. Det avgjørende er at Lyset fortsatt finnes bak sløret, selv om mennesket ikke lenger er i stand til å oppfatte det.


11

Hark ye O old man and list to my warning: be ye free from the bondage of night. Surrender not your soul to the BROTHERS OF DARKNESS. Keep thy face ever turned towards the Light. Know ye not, O man, that your sorrow, only has come through the Veil of the night. Aye man, heed ye my warning: strive ever upward, turn your soul toward the LIGHT.

Lytt, o menneske, og gi akt på min advarsel: Frigjør deg fra nattens trelldom. Overgi ikke din sjel til Mørkets brødre. Hold alltid ditt blikk vendt mot Lyset. Vit, o menneske, at din sorg kun har kommet gjennom nattens slør. Ja, menneske, gi akt på min advarsel: Streb alltid oppover, og vend din sjel mot Lyset.

Thoth henvender seg nå direkte til mennesket og advarer mot å overgi sjelen til Mørkets brødre. Han oppfordrer oss til å frigjøre oss fra nattens trelldom og alltid holde oppmerksomheten vendt mot Lyset.

Dette er en viktig videreføring av de foregående versene, hvor han beskrev hvordan Mørkets brødre forsøkte å legge nattens slør omkring menneskets sinn.

Vi har tidligere undersøkt hvordan dette sløret kan forstås som en begrensning som hindrer bevisstheten i å erkjenne og uttrykke det Lyset den allerede bærer.

Nå forteller Thoth hvordan mennesket skal møte denne påvirkningen.

Det er særlig interessant at han ikke først og fremst oppfordrer mennesket til å kjempe mot Mørkets brødre, men til å vende sin egen sjel mot Lyset.

Dette antyder at frigjøringen begynner med bevissthetens egen tilstand.

Vi har tidligere benyttet analogien om mennesket som et dynamisk filter i Ånd. Gjennom erfaring, kunnskap, kjærlighet og visdom kan filterets egenskaper gradvis forandres, slik at mer Lys kommer til uttrykk.

Innenfor denne forståelsen kan det å vende sjelen mot Lyset innebære en bevisst utvikling av de egenskapene som gjør mennesket mindre mottakelig for mørkets påvirkning.

Men Thoth kommer også med en bemerkelsesverdig påstand.

Han sier at menneskets sorg kommer gjennom nattens slør.

Dette kan forstås som at mye av menneskets lidelse har sitt opphav i den begrensede forståelsen av tilværelsen som oppstår når forbindelsen med Lyset svekkes.

Når mennesket identifiserer seg fullstendig med sin midlertidige fysiske eksistens, kan frykten for tap, lidelse og død få stor makt over bevisstheten.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten innenfor vår modell fortsetter sin utvikling gjennom forskjellige eksistensformer, og hvordan den fysiske døden ikke nødvendigvis innebærer slutten på dens eksistens.

Dersom mennesket gradvis erkjenner denne større sammenhengen, kan også forholdet til frykt og lidelse forandres.

Dette betyr ikke at all smerte og motgang skyldes mørkets påvirkning. Men innenfor Thoths fremstilling kan nattens slør representere den uvitenheten som gjør lidelsen større og binder mennesket til begrensende forestillinger om seg selv og tilværelsen.

Det er også interessant at Thoth bruker uttrykket «streb alltid oppover».

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevissthetens utvikling innebærer en gradvis bevegelse gjennom høyere tilstander av Ånd, hvor stadig større forståelse og frihet blir mulig.

Denne utviklingen krever ikke nødvendigvis at mennesket bekjemper mørket direkte.

Når bevisstheten utvikler større evne til å motta og uttrykke Lyset, kan de begrensningene som tidligere bandt den, gradvis miste sin virkning.

Her finner vi et viktig prinsipp i Thoths undervisning.

Frihet oppnås ikke bare ved å vende seg bort fra mørket, men ved å utvikle en tilstand hvor mørket ikke lenger har det samme grepet om bevisstheten.

Verset understreker at menneskets frigjøring fra mørket begynner med dets egen bevissthet. Nattens slør kan begrense vår forståelse av tilværelsen og binde oss til frykt, sorg og uvitenhet. Thoths oppfordring er derfor å vende sjelen mot Lyset og fortsette utviklingen mot høyere tilstander av Ånd. Når bevisstheten gradvis blir mer mottakelig for Lyset, kan sløret miste sin makt, og mennesket kan frigjøre seg fra de bindingene som hindrer dets videre utvikling.


12

The BROTHERS OF DARKNESS seek for their brothers those who traveled the pathway of LIGHT. For well know they that those who have traveled far towards the Sun in their pathway of LIGHT have great and yet greater power to bind with darkness the children of LIGHT.

Mørkets brødre søker sine egne blant dem som har vandret Lysets vei. For de vet godt at de som har kommet langt mot Solen på Lysets vei, besitter stadig større makt, som kan brukes til å binde Lysets barn til mørket.

Thoth forteller nå at Mørkets brødre særlig søker å trekke til seg mennesker som allerede har kommet langt på Lysets vei.

Dette gir oss en viktig innsikt i hvordan Mørkets brødre forsøker å styrke sin makt.

I de foregående versene har vi sett hvordan de anvender skjult kunnskap og magi for å påvirke menneskenes bevissthet og binde sjelene til mørket.

Nå får vi vite at de ikke nødvendigvis først og fremst søker mennesker som allerede befinner seg i mørket.

De er særlig interessert i dem som har utviklet større visdom og kommet langt mot Lyset.

Hvorfor?

Thoth forklarer at slike mennesker besitter stadig større krefter, som kan brukes til å binde andre bevisstheter dersom de vender seg mot mørket.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevissthetens utvikling innebærer en gradvis utvidelse av dens evne til å motta og uttrykke forskjellige tilstander av Ånd.

Gjennom erfaring, kunnskap og visdom kan mennesket utvikle egenskaper som gir tilgang til stadig større innsikt og muligheter.

Men dette verset antyder at evnene som utvikles, ikke nødvendigvis forsvinner dersom bevisstheten senere vender seg bort fra Lyset.

Her finner vi en viktig forbindelse til fortellingen om Atlantis.

I tavle 5 beskrev Thoth hvordan enkelte av de høytstående atlantiderne hadde nådd store høyder, men gjennom stolthet og maktbegjær falt fra Lyset og inn i mørket.

De mistet ikke nødvendigvis kunnskapen og evnene de hadde tilegnet seg. Tvert imot kunne de anvende dem til å åpne forbindelser til lavere eksistensplan.

Dette gir en mulig forklaring på hvorfor Mørkets brødre særlig søker mennesker som har kommet langt på Lysets vei.

Dersom en høyt utviklet bevissthet lar seg trekke mot mørket, kan dens omfattende kunnskap og evner bli et kraftfullt redskap for å påvirke andre.

Det er også interessant at Thoth beskriver utviklingen som en vandring mot Solen.

Solen kan her forstås som et bilde på den høyere kilden til Lyset, som bevisstheten gradvis nærmer seg gjennom sin utvikling.

Jo nærmere bevisstheten kommer denne kilden, desto større kan dens evne til å motta og uttrykke Lyset bli.

Men dersom stolthet og maktbegjær får overtaket, kan de utviklede evnene bli anvendt med en helt annen hensikt.

Dette understreker igjen forskjellen mellom kunnskap, evner og visdom.

Vi har tidligere undersøkt hvordan menneskets bevissthet kan utvikle stadig større muligheter, men at den samtidig må bevare den indre balansen som gjør det mulig å anvende dem i samsvar med Lyset.

Verset kan derfor også forstås som en advarsel til dem som har kommet langt i sin åndelige utvikling.

Jo større evner en bevissthet utvikler, desto større kan konsekvensene bli dersom den vender seg bort fra den visdommen som skulle veilede bruken av dem.

Verset viser hvorfor Mørkets brødre særlig søker å trekke til seg dem som har kommet langt på Lysets vei. Høyt utviklede bevisstheter kan besitte omfattende kunnskap og evner som, dersom de vender seg mot mørket, kan brukes til å binde andre mennesker. Dette minner om de høytstående atlantiderne som falt fra Lyset uten nødvendigvis å miste sine utviklede evner. Thoths advarsel understreker dermed at bevissthetens utvikling må følges av stadig større visdom og indre balanse, slik at dens krefter fortsetter å tjene Lyset fremfor mørket.a


13

List ye, O man, to he who comes to you. But weigh in the balance if his words be of LIGHT. For many there are who walk in DARK BRIGHTNESS and yet are not the children of LIGHT.

Lytt, o menneske, til den som kommer til deg. Men vei hans ord på vektskålen, og vurder om de er av Lyset. For mange er de som vandrer i mørk glans, og likevel ikke er Lysets barn.

Thoth advarer nå mennesket mot å ta enhver som fremstår som vis eller opplyst, for å være en tjener av Lyset. Han oppfordrer oss til å lytte, men samtidig veie ordene og undersøke hvilken innsikt og hensikt de egentlig uttrykker.

Dette er en viktig videreføring av det foregående verset.

Der fikk vi vite at Mørkets brødre særlig søkte å trekke til seg mennesker som hadde kommet langt på Lysets vei, fordi deres utviklede kunnskap og evner kunne brukes til å binde andre til mørket.

Nå får vi en advarsel om hvordan slike mennesker kan fremstå.

Det mest interessante er uttrykket «mørk glans».

Dette antyder at noe kan fremstå lysende og tiltrekkende uten nødvendigvis å være et uttrykk for Lyset.

Vi har tidligere undersøkt hvordan høyt utviklede bevisstheter kan besitte omfattende kunnskap og evner, men likevel vende seg bort fra Lyset dersom stolthet, maktbegjær og ønsket om kontroll får overtaket.

Det er derfor ikke tilstrekkelig å vurdere et menneske ut fra dets kunnskap, fremtoning eller tilsynelatende åndelige innsikt.

Også den som har falt fra Lyset, kan fortsatt besitte evner og kunnskap som virker imponerende på andre.

Her blir Thoths oppfordring om å veie ordene særlig betydningsfull.

Vi har tidligere undersøkt hvordan balanse er en nødvendig egenskap hos bevisstheter som skal kunne bevege seg mellom forskjellige eksistensplan uten å bli bundet av lavere tilstander.

Men balanse har også betydning for menneskets evne til å skille mellom sann visdom og kunnskap som brukes til å påvirke eller kontrollere andre.

Innenfor vår modell kan ordene vurderes ut fra hvilken retning de leder bevisstheten.

Bidrar de til større forståelse, frihet og utvikling mot Lyset? Eller skaper de frykt, avhengighet og underkastelse?

Dette gir oss også en viktig forbindelse til Mørkets brødres tidligere beskrevne virksomhet, hvor de forsøkte å påvirke menneskenes sinnsrom og legge nattens slør omkring bevisstheten.

En slik påvirkning behøver ikke nødvendigvis å fremstå som mørk eller truende. Den kan også komme gjennom ord som virker tiltalende, og gjennom mennesker som fremstår som lærere eller veiledere.

Det avgjørende blir derfor ikke hvordan budskapet presenteres, men hva det faktisk innebærer.

Samtidig oppfordrer Thoth mennesket til å lytte før det vurderer. Dette antyder at visdom ikke handler om å avvise det ukjente, men om å møte det med åpenhet og tilstrekkelig dømmekraft til å skille mellom forskjellige former for påvirkning.

Verset understreker at ikke alt som fremstår lysende, nødvendigvis kommer fra Lyset. Mennesker med omfattende kunnskap og utviklede evner kan også anvende disse til å påvirke og binde andre. Thoth oppfordrer derfor mennesket til å lytte, men samtidig veie ordene med visdom og balanse. Den avgjørende prøven er ikke hvor imponerende en lærer eller et budskap fremstår, men om det fremmer større forståelse, frihet og utvikling mot Lyset, eller fører mennesket mot frykt, avhengighet og mørke.


14

Easy it is to follow their pathway, easy to follow the path that they lead. But yet O man, heed ye my warning: Light comes only to him who strives. Hard is the pathway that leads to the WISDOM, hard is the pathway that leads to the LIGHT. Many shall ye find, the stones in your pathway: many the mountains to climb toward the LIGHT.

Lett er det å følge deres vei, lett å følge stien de viser. Men, o menneske, gi akt på min advarsel: Lyset kommer kun til den som strever. Krevende er veien som fører til visdommen, krevende er veien som fører til Lyset. Mange hindringer skal du møte på din vei, og mange fjell må bestiges på veien mot Lyset.

Thoth fortsetter å advare menneskene mot å følge Mørkets brødres vei. Han forteller at denne veien kan være lett å følge, mens veien mot visdommen og Lyset krever innsats og innebærer mange hindringer.

Dette er en viktig videreføring av det foregående verset, hvor han advarte mot mennesker som vandrer i «mørk glans», men som likevel ikke er Lysets barn.

Nå får vi vite hvorfor deres vei kan være så tiltrekkende.

Den synes å tilby en enklere vei til kunnskap, makt eller tilfredsstillelse, uten at mennesket nødvendigvis må gjennomgå den indre utviklingen som virkelig visdom krever.

Vi har tidligere undersøkt hvordan kunnskap og visdom ikke er det samme.

Kunnskap kan tilegnes gjennom undervisning og erfaring, mens visdom også krever forståelse og evnen til å anvende kunnskapen i samsvar med Lyset.

Her finner vi en viktig forbindelse til fortellingen om Atlantis.

De høytstående atlantiderne hadde tilegnet seg omfattende kunnskap, men deres stolthet og maktbegjær førte dem bort fra Lyset. I stedet for å fortsette sin egen utvikling søkte de stadig større krefter gjennom forbindelser til lavere eksistensplan.

Thoths advarsel kan derfor forstås som at det finnes veier som gir tilgang til kunnskap og makt, men som ikke nødvendigvis fører til høyere bevissthet.

Det er særlig interessant at han understreker at Lyset bare kommer til den som strever.

Innenfor vår modell har vi tidligere undersøkt hvordan mennesket kan forstås som et dynamisk filter i Ånd. Gjennom erfaring, kunnskap, kjærlighet og visdom forandres filterets egenskaper, slik at bevisstheten gradvis kan motta og uttrykke mer av Lyset.

En slik utvikling kan ikke nødvendigvis oppnås ved bare å motta undervisning fra andre.

Mennesket må selv gjennomgå erfaringene og den indre forvandlingen som gjør større forståelse mulig.

Dette kan forklare hvorfor Thoth beskriver veien mot Lyset som krevende.

Hindringene kan representere frykt, uvitenhet, begjær, stolthet og andre egenskaper som begrenser bevissthetens videre utvikling.

Men de kan også være nødvendige erfaringer som bidrar til å utvikle den visdommen mennesket ennå mangler.

Her blir bildet av fjellene særlig betydningsfullt.

Et fjell kan ikke bestiges uten anstrengelse, men for hvert høydedrag som overvinnes, åpner det seg et større utsyn.

På tilsvarende måte kan bevissthetens utvikling innebære at mennesket gradvis overskrider sine tidligere begrensninger og får tilgang til en større forståelse av tilværelsen.

Det er også verdt å merke seg at Thoth ikke lover en enkel vei til Lyset.

Han beskriver utviklingen som en lang vandring hvor mennesket stadig møter nye utfordringer.

Dette harmonerer med vår tidligere forståelse av at bevisstheten gjennomgår mange stadier og eksistensformer før den når høyere tilstander av Ånd.

Verset understreker forskjellen mellom den tilsynelatende enkle veien som Mørkets brødre tilbyr, og den krevende vandringen mot visdommen og Lyset. Mens kunnskap og makt kan oppnås uten tilsvarende åndelig utvikling, krever virkelig visdom at mennesket selv gjennomgår erfaringene og overvinner begrensningene som hindrer dets vekst. Hindringene på veien er derfor ikke bare vanskeligheter, men også muligheter for utvikling. Gjennom egen innsats kan bevisstheten gradvis løfte seg mot høyere tilstander og komme stadig nærmere Lyset.


15

Yet know ye, O man, to him that o'ercometh, free will he be of the pathway of Light. For ye know, O man, in the END light must conquer and darkness and night be banished from Light.

Men vit, o menneske, at den som overvinner hindringene, skal være fri til å vandre på Lysets vei. For vit, o menneske, at til slutt må Lyset seire, og mørket og natten fordrives fra Lyset.

Thoth forteller nå at den som overvinner hindringene på sin vei, skal bli fri til å vandre mot Lyset. Samtidig kommer han med en viktig erklæring: Til slutt må Lyset seire, og mørket skal fordrives.

I det foregående verset beskrev han hvordan veien mot visdommen og Lyset er krevende, og hvordan mennesket må overvinne mange hindringer underveis.

Nå får vi vite hva denne innsatsen skal føre til.

Frihet.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevissthetens utvikling innebærer en gradvis frigjøring fra de begrensningene som binder den til bestemte tilstander av Ånd.

Innenfor denne forståelsen handler frihet ikke bare om å kunne handle etter eget ønske, men også om å utvikle en bevissthet som ikke lenger er bundet av frykt, uvitenhet og andre egenskaper som hindrer forbindelsen med Lyset.

Det er særlig interessant at Thoth knytter denne friheten til menneskets evne til å overvinne hindringene.

Vi har tidligere sett hvordan erfaringer kan bidra til å forandre bevissthetens egenskaper. Hindringene blir dermed ikke bare noe som står i veien for utviklingen, men også en del av selve utviklingsprosessen.

Men verset inneholder også en langt større erkjennelse.

Thoth erklærer at Lyset til slutt må seire.

Dette kan forstås i sammenheng med vår tidligere undersøkelse av forholdet mellom mørket, Lyset og Altet.

Innenfor vår modell har alle eksistensformer sitt opphav i den samme Ånd og bærer det samme grunnleggende Lyset. Mørket representerer derfor ikke nødvendigvis en selvstendig skapende kraft, men tilstander hvor Lyset kommer svakere til uttrykk.

Dersom dette er riktig, kan mørket heller ikke eksistere fullstendig uavhengig av Lyset.

Her finner vi en mulig forklaring på hvorfor Thoth beskriver Lysets endelige seier som uunngåelig.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevissthetens utvikling gjennom de store syklusene innebærer en bevegelse mot stadig større forståelse, forening og frihet.

Selv om enkelte bevisstheter kan falle tilbake i mørket, kan den samlede utviklingen likevel bevege seg mot høyere tilstander av Ånd.

Dette betyr ikke nødvendigvis at mørket forsvinner fra alle eksistensplan samtidig, eller at utviklingen følger en rett linje.

Men innenfor den større sykliske forståelsen kan mørkets perioder være midlertidige stadier i en utvikling hvor Lyset til slutt får overtaket.

Det er også interessant at Thoth bruker uttrykket «til slutt».

Dette kan vise til en langt større tidshorisont enn det enkelte menneskets liv eller én sivilisasjonssyklus.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheter gjennom lange utviklingsforløp kan forenes til større, samlede bevisstheter og gradvis nærme seg den endelige foreningen med Altet.

Dersom denne utviklingen fortsetter gjennom stadig høyere eksistensplan, kan Lysets endelige seier forstås som en tilstand hvor mørkets begrensninger ikke lenger har noen makt over bevisstheten.

Verset uttrykker både et løfte om menneskets frigjøring og en større erkjennelse om tilværelsens utvikling. Den som overvinner hindringene, kan gradvis frigjøre seg fra mørkets bindinger og vandre videre mot Lyset. Samtidig erklærer Thoth at Lyset til slutt må seire. Innenfor vår forståelse kan dette skyldes at alle bevisstheter har sitt opphav i den samme Ånd, og at deres utvikling gjennom de store syklusene til syvende og sist fører mot større enhet, frihet og forening med Altet.


16

Listen, O man, and heed ye this wisdom; even as darkness, so is the LIGHT.

Lytt, o menneske, og gi akt på denne visdommen: Slik som mørket er, slik er også Lyset.

Thoth kommer nå med en bemerkelsesverdig uttalelse: Slik som mørket er, slik er også Lyset.

Dette kan ved første øyekast virke selvmotsigende.

I de foregående versene har han beskrevet en eldgammmel strid mellom mørket og Lyset, hvor Mørkets brødre forsøker å binde menneskenes bevissthet, mens Lysets mestere arbeider for å frigjøre den.

Han har også erklært at Lyset til slutt må seire.

Hvordan kan han da si at mørket og Lyset er like?

Her kan vi finne en interessant forbindelse til polaritetsprinsippet i Kybalion.

Ifølge dette prinsippet er tilsynelatende motsetninger ofte forskjellige grader eller ytterpunkter av den samme underliggende virkeligheten.

Vi har tidligere undersøkt hvordan alt som eksisterer, er uttrykk for den samme Ånd, og hvordan både materie, energi og bevissthet inngår i Altet.

Innenfor denne forståelsen kan ikke mørket eksistere som en fullstendig uavhengig virkelighet utenfor Altet.

Men det betyr heller ikke nødvendigvis at mørket og Lyset har de samme egenskapene eller fører bevisstheten i samme retning.

Det interessante er at Thoth ikke sier at mørket er Lyset. Han sier at slik som mørket er, slik er også Lyset.

Dette åpner for muligheten om at de to følger tilsvarende grunnleggende lover, selv om de representerer forskjellige tilstander og utviklingsretninger.

Vi har tidligere undersøkt hvordan både Mørkets brødre og Lysets mestere kan besitte omfattende kunnskap og anvende krefter som er skjult for vanlige mennesker.

Begge kan organisere seg, påvirke andre bevisstheter og anvende kunnskap om tilværelsens lover.

Forskjellen ligger i hvordan kunnskapen brukes, og hvilken retning påvirkningen fører bevisstheten.

Mørkets brødre søker å binde menneskene til mørket, mens Lysets mestere søker å frigjøre dem.

Dermed kan Thoths uttalelse også innebære at mørket og Lyset virker gjennom tilsvarende mekanismer, men med motsatte hensikter.

Vi bør samtidig være oppmerksomme på at verset er kort, og at Thoth ennå ikke har forklart nøyaktig hva han mener med denne likheten.

De følgende versene kan derfor bli avgjørende for å forstå om han sikter til polaritet, universelle lover eller en mer konkret likhet mellom mørkets og Lysets virkemåter.

Verset åpner for en dypere forståelse av forholdet mellom mørket og Lyset. Innenfor vår hermetiske modell kan begge være forskjellige uttrykk for den samme underliggende Ånd og dermed være underlagt de samme universelle lovene. Det betyr ikke at de har samme hensikt eller fører bevisstheten i samme retning. Mens mørket binder, søker Lyset å frigjøre. Thoths ord kan dermed antyde at forskjellen ikke nødvendigvis ligger i hvilke lover og krefter som virker, men i hvordan de anvendes og hvilken utvikling de fremmer.


17

When darkness is banished and all Veils are rended, out there shall flash from the darkness, the LIGHT.

Når mørket er fordrevet og alle slør er revet bort, skal Lyset bryte frem fra mørket.

Thoth forteller nå hvordan Lyset skal bryte frem når mørket er fordrevet og alle slørene er revet bort.

Dette er en viktig videreføring av det foregående verset, hvor han kom med den gåtefulle uttalelsen: «Slik som mørket er, slik er også Lyset.»

Nå får vi en mulig nøkkel til å forstå denne sammenhengen.

Det er særlig interessant at Thoth beskriver Lyset som noe som bryter frem fra mørket.

Dette kan antyde at Lyset ikke nødvendigvis har vært fraværende, men skjult bak de begrensningene som mørket representerer.

Vi har tidligere undersøkt hvordan alle eksistensformer innenfor vår modell bærer det samme grunnleggende Lyset, fordi alt er uttrykk for den samme Ånd.

Selv de bevissthetene som har beveget seg langt inn i mørket, har derfor ikke nødvendigvis mistet Lyset som en del av sin innerste natur.

Men deres evne til å uttrykke det kan være sterkt begrenset.

Her finner vi en viktig forbindelse til nattens slør, som Thoth beskrev tidligere i denne tavlen.

Mørkets brødre forsøkte å legge sløret omkring menneskets sinnsrom, slik at sjelen ble bundet til mørket og hindret i sin videre utvikling.

Vi undersøkte hvordan dette kunne forstås gjennom analogien om mennesket som et dynamisk filter i Ånd.

Dersom sløret begrenser hvilke tilstander av Ånd bevisstheten kan motta og uttrykke, vil fjerningen av sløret kunne åpne for at Lyset igjen kommer til uttrykk.

Dette gir også en interessant forståelse av selve frigjøringen.

Mennesket behøver ikke nødvendigvis å få tilført Lys utenfra. Det kan allerede bære Lyset i seg, men være ute av stand til å erkjenne og uttrykke det.

Når begrensningene fjernes, blir forbindelsen med Lyset igjen tilgjengelig.

Her kan vi også vende tilbake til vår tidligere diskusjon om forskjellen mellom utvikling og utfoldelse.

Bevissthetens utvikling kan innebære at den tilegner seg nye erfaringer og egenskaper. Men frigjøringen fra nattens slør kan samtidig forstås som en utfoldelse av noe som allerede finnes i dens innerste natur.

Det er derfor mulig at begge prosessene virker sammen.

Mennesket utvikler seg gjennom erfaring og visdom, samtidig som stadig mer av det grunnleggende Lyset blir frigjort og kommer til uttrykk.

Dette gir en dypere betydning til Thoths tidligere erklæring om at Lyset til slutt må seire.

Dersom mørket først og fremst representerer tilstander som begrenser Lysets uttrykk, kan dets endelige fordrivelse innebære at alle slike begrensninger gradvis opphører.

Verset understreker at Lyset ikke nødvendigvis er fraværende der mørket råder, men kan være skjult bak slørene som begrenser bevisstheten. Når disse slørene fjernes, kan Lyset igjen bryte frem. Innenfor vår forståelse blir frigjøringen dermed både en utvikling av bevisstheten og en utfoldelse av det Lyset som allerede finnes i dens innerste natur. Mørkets makt ligger i evnen til å skjule og begrense, mens Lysets seier innebærer at disse begrensningene til slutt opphører.


18

Even as exist among men the DARK BROTHERS, so there exists the BROTHERS OF LIGHT. Antagonists they of the BROTHERS OF DARKNESS, seeking to free men from the night. Powers have they, mighty and potent. Knowing the LAW, the planets obey. Work they ever in harmony and order, freeing the man-soul from its bondage of night.

Likesom Mørkets brødre finnes blant menneskene, finnes også Lysets brødre. De er Mørkets brødres motstandere og søker å frigjøre menneskene fra nattens mørke. Store og mektige er deres krefter. De kjenner Loven, og planetene adlyder dem. Alltid virker de i harmoni og orden, og frigjør menneskesjelen fra nattens trelldom.

Thoth forteller nå at det, på samme måte som Mørkets brødre, også finnes et organisert fellesskap av høyt utviklede bevisstheter som arbeider for Lyset.

Disse omtales som Lysets brødre, og deres oppgave er å frigjøre menneskenes sjeler fra nattens trelldom.

I de foregående versene har vi sett hvordan Mørkets brødre forsøkte å binde menneskenes bevissthet gjennom skjult kunnskap og magi. Nå beskriver Thoth deres motstandere.

Det er særlig interessant at Lysets brødre ikke bare omtales som lærere eller veiledere, men som bevisstheter med mektige krefter.

Thoth forteller at de kjenner Loven, og at selv planetene adlyder dem.

Dette er en bemerkelsesverdig beskrivelse.

Vi har tidligere undersøkt hvordan magi innenfor den hermetiske forståelsen kan betegne anvendelsen av universelle lover. Krefter som fremstår som overnaturlige for mennesket, kan dermed forstås som uttrykk for en kunnskap om tilværelsens lover som vi ennå ikke besitter.

Når Thoth sier at planetene adlyder Lysets brødre, kan det antyde at deres innsikt omfatter lover som styrer langt mer enn menneskets egen bevissthet.

Innenfor vår modell kan dette innebære at de har nådd et utviklingsnivå hvor de kan påvirke prosesser på Det store fysiske plan gjennom en dypere forståelse av Ånd og dens egenskaper.

Men det er viktig å merke seg at Thoth ikke beskriver dem som bevisstheter som handler vilkårlig eller setter seg over tilværelsens lover.

Tvert imot er det gjennom kjennskap til Loven at deres krefter kommer til uttrykk.

Dette minner oss om Mesteren av Unal, som ved hjelp av de syv mesterne i Amentis haller endret jordens balanse da atlantiderne hadde åpnet forbindelsene til de lavere eksistensplanene.

Også der møtte vi forestillingen om at høyt utviklede bevisstheter kan anvende krefter som påvirker selve planetens tilstand.

Det er dessuten interessant at Lysets brødre alltid virker i harmoni og orden.

Dette kan være en viktig forskjell mellom dem og Mørkets brødre.

Begge grupper besitter kunnskap og evner, men mens Mørkets brødre søker å binde andre bevisstheter, anvender Lysets brødre sine krefter til å frigjøre dem.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevissthetens utvikling innebærer en gradvis bevegelse mot større forståelse, enhet og frihet.

Innenfor denne forståelsen kan harmoni innebære at bevisstheten handler i samsvar med de universelle lovene, fremfor å forsøke å anvende dem utelukkende for egen vinning.

Det er derfor mulig at Lysets brødres store krefter nettopp er et resultat av at de har utviklet en dypere forståelse av sammenhengen mellom sin egen bevissthet og den større helheten de inngår i.

Deres oppgave blir dermed ikke å herske over menneskene, men å hjelpe dem med å frigjøre seg fra de begrensningene som hindrer deres videre utvikling.

Verset beskriver Lysets brødre som høyt utviklede bevisstheter som gjennom sin kjennskap til Loven besitter krefter som selv planetene adlyder. Deres makt utøves i harmoni med den universelle ordenen og brukes til å frigjøre menneskenes sjeler fra mørkets bindinger. Dette viser igjen forskjellen mellom kunnskap som anvendes for å kontrollere andre, og visdom som anvendes for å fremme frihet og utvikling. Lysets brødre representerer dermed bevisstheter som ikke bare har tilegnet seg stor kunnskap, men også har lært å anvende den i samsvar med Lyset og Altets lover.


19

Secret and hidden, walk they also. Known not are they to the children of men. Ever have THEY fought the DARK BROTHERS, conquered and conquering time without end. Yet always LIGHT shall in the end be master, driving away the darkness of night.

Også de vandrer i hemmelighet og i skjul, ukjente for menneskenes barn. Gjennom alle tidsaldre har de kjempet mot Mørkets brødre, seiret og fortsatt å seire i en kamp uten ende. Men til slutt skal Lyset alltid være herre og fordrive nattens mørke.

Thoth forteller nå at også Lysets brødre vandrer i hemmelighet og i skjul, ukjente for de fleste mennesker. Gjennom alle tidsaldre har de kjempet mot Mørkets brødre, og kampen fortsetter uten ende.

Dette gir oss en interessant parallell mellom de to broderskapene.

I de foregående versene har vi sett hvordan Mørkets brødre arbeider i det skjulte for å binde menneskenes bevissthet, mens Lysets brødre søker å frigjøre den.

Nå får vi vite at begge gruppene holder sin egentlige virksomhet skjult for menneskene.

Men hvorfor skulle også Lysets brødre skjule seg?

Vi har tidligere undersøkt hvordan kunnskap om tilværelsens lover kan gi tilgang til omfattende krefter, og hvordan slik kunnskap kan misbrukes dersom bevisstheten mangler den nødvendige visdommen.

Innenfor denne forståelsen kan hemmeligholdet ha en beskyttende funksjon.

Lysets brødre kan besitte kunnskap som menneskene ennå ikke er klare til å motta, og som derfor må bevares inntil bevissthetens utvikling gjør det mulig å anvende den på en forsvarlig måte.

Her finner vi en forbindelse til Thoths egen oppgave etter Atlantis' undergang.

Mesteren av Unal befalte ham å bevare opptegnelsene gjennom mørkets tidsaldre og bare gjøre den høyere visdommen tilgjengelig når menneskene var klare til å motta den.

Det er også mulig at Lysets brødres skjulte virksomhet handler om å kunne motvirke Mørkets brødre uten selv å bli hindret i arbeidet.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheter fra høyere eksistensplan kan tenkes å virke gjennom tilstander av Ånd som menneskets vanlige sanser ikke oppfatter.

Innenfor denne modellen behøver ikke deres usynlighet å innebære at de fysisk skjuler seg. Den kan også være en følge av at de virker gjennom andre tilstander eller frekvensområder av Ånd.

Det mest interessante er likevel at Thoth beskriver en kamp som synes å fortsette gjennom alle tidsaldre, samtidig som han erklærer at Lyset til slutt skal seire.

Hvordan kan kampen være uten ende dersom Lyset skal få det endelige overtaket?

Her kan vi vende tilbake til vår tidligere forståelse av de store syklusene.

Kampen kan fortsette gjennom utallige sivilisasjoner og eksistensplan, mens utviklingen innenfor hver syklus likevel kan føre mot en tilstand hvor Lyset får overtaket.

Det kan også være at Thoth skiller mellom den vedvarende kampen og dens endelige utfall i et langt større perspektiv.

Innenfor vår modell er mørket ikke en selvstendig virkelighet som eksisterer uavhengig av Altet. Alle bevisstheter bærer det samme grunnleggende Lyset, selv om deres evne til å uttrykke det varierer.

Dermed kan mørkets innflytelse forstås som en begrensning som gradvis kan overvinnes gjennom bevissthetens utvikling.

Verset beskriver Lysets brødre som et skjult fellesskap av høyt utviklede bevisstheter som gjennom tidsaldrene har kjempet for menneskenes frigjøring. Deres hemmelighold kan skyldes både behovet for å beskytte den høyere visdommen og evnen til å virke utenfor menneskets vanlige sanseområde. Selv om striden mellom mørket og Lyset fortsetter gjennom de store syklusene, understreker Thoth at Lyset til slutt skal få overtaket. Mørket kan binde og begrense bevisstheten, men det kan ikke for alltid hindre dens utvikling mot Lyset.


20

Aye, man, know ye this knowing: always beside thee walk the Children of Light.

Ja, o menneske, vit dette: Alltid vandrer Lysets barn ved din side.

Thoth forteller nå at Lysets barn alltid vandrer ved menneskets side.

Dette er en bemerkelsesverdig opplysning, særlig sett i sammenheng med de foregående versene.

Vi har nettopp fått vite hvordan Lysets brødre gjennom alle tidsaldre har kjempet mot Mørkets brødre, samtidig som de holder sin virksomhet skjult for menneskene.

Nå understreker Thoth at mennesket aldri er alene på sin vandring mot Lyset.

Det er særlig interessant at han sier «alltid».

Dette kan antyde at Lysets barn ikke bare griper inn ved bestemte historiske vendepunkter, men også følger menneskets utvikling gjennom dets forskjellige liv og erfaringer.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som et medium hvor bevisstheter eksisterer og virker gjennom forskjellige tilstander og frekvensområder.

Innenfor denne modellen kan høyt utviklede bevisstheter være nærværende uten nødvendigvis å være synlige eller tilgjengelige for menneskets vanlige sanser.

Dette minner om Mesteren av Unal, som gjennom sin Agwanti kunne la sjelen vandre fritt mens kroppen forble i tempelet.

Men det åpner også for et annet spørsmål.

Dersom Lysets barn alltid vandrer ved menneskets side, hvorfor opplever vi da ikke nødvendigvis deres nærvær?

Vi har tidligere benyttet analogien om mennesket som et dynamisk filter i Ånd. Bevissthetens egenskaper avgjør hvilke tilstander og frekvensområder den kan motta og uttrykke.

Det kan derfor tenkes at forbindelsen med Lysets barn ikke først og fremst avhenger av deres nærvær, men av menneskets evne til å oppfatte dem.

Dette gir også en mulig forståelse av hvordan veiledning kan finne sted uten direkte fysisk kontakt.

Gjennom inspirasjon, innsikt og indre erkjennelse kan mennesket oppleve å finne løsninger eller forstå sammenhenger som tidligere var utilgjengelige. Innenfor Thoths fremstilling kan vi undersøke om slike erfaringer noen ganger kan tolkes som uttrykk for veiledning fra høyere bevisstheter, selv om de også kan ha naturlige forklaringer.

Det er likevel viktig at Thoth ikke beskriver mennesket som uten eget ansvar.

I de foregående versene understreket han at veien mot visdommen og Lyset krever egen innsats. Mennesket må selv overvinne hindringene og utvikle sin bevissthet.

Lysets barn kan dermed forstås som veiledere og hjelpere, ikke som noen som skal gjennomføre utviklingen på menneskets vegne.

Verset understreker at mennesket aldri vandrer alene mot Lyset. Innenfor vår forståelse kan Lysets barn representere høyt utviklede bevisstheter som følger og veileder menneskene, selv om deres nærvær normalt ikke kan oppfattes gjennom de fysiske sansene. Deres oppgave er ikke å overta menneskets egen utvikling, men å støtte det på veien mot større visdom, frihet og forståelse. Slik kan forbindelsen med Lyset være til stede også når mennesket selv ikke er klar over den.


21

Masters they of the SUN power, ever unseen yet the guardians of men. Open to all is their pathway, open to he who will walk in the LIGHT. Free are THEY of DARK AMENTI, free of the HALLS, where LIFE reigns supreme.

Mestre er de over Solens kraft, alltid usynlige, men likevel menneskenes voktere. Deres vei er åpen for alle, åpen for den som vil vandre i Lyset. Frie er de fra det mørke Amenti, frie fra hallene hvor Livet hersker.

Thoth fortsetter å beskrive Lysets barn og forteller nå at de er mestre over Solens kraft, menneskenes usynlige voktere og frie fra Amentis haller.

Dette gir oss et nytt innblikk i deres utviklingsnivå og forholdet til de forskjellige eksistensplanene.

I det foregående verset fikk vi vite at Lysets barn alltid vandrer ved menneskets side. Nå understreker Thoth at de besitter omfattende krefter, samtidig som deres vei er åpen for alle som ønsker å vandre i Lyset.

Det er særlig interessant at de omtales som mestre over Solens kraft.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Lyset kan forstås som et grunnleggende uttrykk for Ånd, og hvordan bevisstheten gjennom sin utvikling gradvis kan få større evne til å motta og uttrykke det.

Solen kan i denne sammenhengen representere en høyere kilde til kraft og bevissthet, snarere enn bare den fysiske stjernen som gir jorden lys og varme.

Innenfor vår modell kan det å mestre Solens kraft innebære at disse bevissthetene har utviklet en særlig evne til å anvende de lovene og kreftene som virker gjennom Ånd.

Men den mest bemerkelsesverdige opplysningen finner vi i slutten av verset.

Thoth forteller at Lysets barn er frie fra det mørke Amenti og hallene hvor Livet hersker.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Amentis haller er knyttet til livets og dødens mysterier, og hvordan bevisstheten gjennomgår forskjellige stadier av utvikling før den kan tre inn på høyere eksistensplan.

At Lysets barn beskrives som frie fra Amenti, kan derfor antyde at de har nådd en tilstand hvor de ikke lenger er underlagt de syklusene og begrensningene som gjelder for bevisstheter på tidligere utviklingsstadier.

Dette kan også ses i sammenheng med vår tidligere forståelse av overgangen fra Det store mentale plan til Det store åndelige plan.

Da Thoth ble ett med Lyset i Mesterens tempel, undersøkte vi muligheten for at dette representerte en overgang til Det store åndelige plan.

Lysets barn kan på tilsvarende måte ha nådd en utviklingstilstand hvor de ikke lenger er bundet til de vanlige syklusene mellom liv og død.

Det er imidlertid viktig å skille mellom å være fri fra Amenti og å være uten forbindelse med Amenti.

De høyere mestrene kan fortsatt ha tilgang til hallene og kreftene som virker der, selv om de ikke lenger er underlagt de samme lovene som bevissthetene som ennå gjennomgår sin utvikling gjennom livets sykluser.

Dette minner oss om Mesteren av Unal, som hadde tilgang til Amentis haller og kunne anvende kreftene til de syv mesterne, samtidig som han selv kom fra en høyere syklus.

Det er også interessant at Thoth sier veien til Lysets barn er åpen for alle.

Dette antyder at deres utviklingsnivå ikke representerer et privilegium forbeholdt bestemte bevisstheter, men en mulighet som i prinsippet finnes for alle som fortsetter sin vandring mot Lyset.

Innenfor vår forståelse bærer alle bevisstheter det samme grunnleggende Lyset, og deres forskjeller ligger i hvor langt de har kommet i sin utvikling.

Dermed kan Lysets barn forstås som bevisstheter som har nådd et stadium mennesket selv en gang kan tre inn i.

Verset beskriver Lysets barn som høyt utviklede bevisstheter som mestrer Solens kraft og virker som menneskenes usynlige voktere. At de er frie fra Amentis haller, kan antyde at de har frigjort seg fra de vanlige syklusene mellom liv og død og trådt inn i en høyere eksistensform. Samtidig understreker Thoth at deres vei er åpen for alle som vil vandre i Lyset. Dermed representerer Lysets barn ikke bare menneskehetens veiledere, men også et mulig fremtidig stadium i bevissthetens egen utvikling.


22

SUNS are they and LORDS of the morning, Children of Light to shine among men. Like man are they and yet are unlike, Never divided were they in the past.

Soler er de, og Morgenens mestere – Lysets barn som skinner blant menneskene. De er som menneskene, og likevel forskjellige fra dem. Aldri var de adskilt i fortiden.

Thoth beskriver nå Lysets barn som Soler og Morgenens mestere, bevisstheter som skinner blant menneskene. De ligner menneskene, men er samtidig forskjellige fra dem.

Det mest interessante er imidlertid at han forteller at de aldri var adskilt i fortiden.

I de foregående versene har vi sett hvordan Lysets barn omtales som høyt utviklede bevisstheter som mestrer Solens kraft og virker som menneskenes usynlige voktere.

Nå synes Thoth å gi oss en dypere innsikt i deres opprinnelse og natur.

Det er særlig interessant at han omtaler dem som Soler.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Solen kan representere en høyere kilde til Lys, og hvordan bevisstheter gjennom sin utvikling gradvis kan få større evne til å motta og uttrykke det.

Når Lysets barn selv beskrives som Soler, kan dette antyde at de ikke lenger bare mottar Lyset, men har utviklet seg til bevisstheter som selv utstråler det med stor kraft.

Dette minner oss om Thoths egen utvikling i Mesterens tempel, hvor han til slutt ble ett med Lyset.

Vi undersøkte muligheten for at denne foreningen representerte overgangen fra Det store mentale plan til Det store åndelige plan.

Innenfor denne forståelsen kan Lysets barn ha gjennomgått en tilsvarende utvikling og nådd en eksistensform som ligger langt over menneskets nåværende stadium.

Men hvorfor sier Thoth at de er som menneskene, og likevel forskjellige?

Det kan innebære at de har en grunnleggende forbindelse med mennesket, men at deres bevissthet har utviklet egenskaper som gjør dem forskjellige fra oss.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheter gjennom lange utviklingsforløp kan forenes til større, samlede bevisstheter. Gjennom slike foreninger videreføres erfaringer og egenskaper fra de tidligere eksistensformene til én ny helhet.

Her kan uttrykket «aldri var de adskilt i fortiden» få en særlig betydning.

Det kan antyde at Lysets barn opprinnelig utgjorde en større samlet bevissthet, eller at deres forbindelse med hverandre har vært så grunnleggende at de aldri har eksistert som fullstendig uavhengige vesener.

Innenfor vår modell trenger ikke dette å bety at de bare samarbeider som separate individer. Det kan også vise til en dypere enhet hvor bevissthetene allerede har gjennomgått en forening.

Samtidig kan uttrykket forstås mer universelt.

Dersom alle bevisstheter har sitt opphav i Altet, har de heller aldri vært fullstendig adskilt i sin innerste natur. Forskjellene mellom dem kan da være uttrykk for forskjellige grader og former for utvikling innenfor den samme Ånd.

Det avgjørende blir om Thoth beskriver en konkret forening mellom Lysets barn, eller den grunnleggende enheten som alle bevisstheter springer ut fra.

Verset gir ikke et endelig svar, men åpner for begge forståelsene.

Verset beskriver Lysets barn som høyt utviklede bevisstheter som selv utstråler Lyset og virker blant menneskene. De ligner oss fordi de har del i den samme grunnleggende Ånd, men er forskjellige gjennom sin utvikling og sine evner. At de aldri var adskilt i fortiden, kan antyde en dypere forening mellom deres bevisstheter, hvor mange er blitt til én større helhet. Samtidig minner uttrykket oss om at all bevissthet har sitt opphav i Altet, og at den tilsynelatende adskillelsen mellom eksistensformene ikke nødvendigvis gjelder på de høyeste nivåene av virkeligheten.


23

ONE have they been in ONENESS eternal, throughout all space since the beginning of time. Up did they come in Oneness with the ALL ONE, up from the first-space, formed and unformed.

Ett har de vært i evig enhet, gjennom alt rom siden tidenes begynnelse. De steg opp i enhet med det ene Altet, fra det første rom – formet og formløst.

Thoth fortsetter å beskrive Lysets barn og forteller nå at de har vært ett i en evig enhet gjennom alt rom siden tidenes begynnelse. De steg opp fra det første rom, formet og formløst, i enhet med det ene Altet.

Dette gir oss en langt dypere innsikt i deres opprinnelse og natur.

I det foregående verset fikk vi vite at Lysets barn var som menneskene, men samtidig forskjellige fra dem, og at de aldri hadde vært adskilt i fortiden.

Nå understreker Thoth at de alltid har eksistert i enhet.

Det er særlig interessant at han bruker uttrykket «ett i evig enhet».

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheter gjennom lange utviklingsforløp kan forenes til større, samlede bevisstheter. En slik forening innebærer ikke bare at flere individer samarbeider eller deler en felles forståelse, men at de blir én ny, samlet bevissthet.

Innenfor denne modellen kan Lysets barn representere bevisstheter som allerede har gjennomgått en slik forening.

Men Thoths ord åpner også for en enda mer grunnleggende forståelse.

Dersom de har vært ett siden tidenes begynnelse, kan deres enhet være eldre enn de individuelle eksistensformene vi kjenner. De kan ha sitt opphav i en tilstand hvor adskillelsen mellom bevisstheter ennå ikke hadde oppstått.

Her får uttrykket «det første rom» en særlig betydning.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Altet kan forstås som en uendelig virkelighet som omfatter alle eksistensformer, men som samtidig er større enn alt vi kjenner til.

Det første rom kan innenfor denne forståelsen betegne en opprinnelig tilstand av Ånd, hvor grunnlaget for senere eksistensformer allerede var til stede.

Det mest interessante er imidlertid at Thoth knytter denne opprinnelsen til både det formede og det formløse.

Vi har tidligere undersøkt hvordan de høyeste nivåene av bevissthetens utvikling kan innebære en overgang fra form til det formløse.

Særlig den syvende mesteren i Amentis haller har vi knyttet til denne overgangen, mens NI, den niende, beskrives som Faderen, som skaper og forandrer ut av det formløse.

Dette kan antyde at Lysets barns opprinnelse ikke er begrenset til én bestemt eksistensform.

De kan ha sitt opphav i en tilstand hvor både form og det formløse inngår i en større helhet, og hvor bevisstheten ikke er bundet til de begrensningene som kjennetegner de lavere eksistensplanene.

Her kan vi også vende tilbake til vår tidligere diskusjon om forskjellen mellom utvikling og utfoldelse.

Dersom Lysets barn har eksistert i enhet siden tidenes begynnelse, kan deres fremtreden blant menneskene forstås som en utfoldelse av en enhet som allerede eksisterer på et høyere nivå.

Samtidig kan de gjennom erfaring og virksomhet på forskjellige eksistensplan bidra til en videre utvikling av denne bevisstheten.

Verset gir oss dermed en interessant forbindelse mellom bevissthetens opprinnelse, dens utvikling gjennom form og dens mulighet til å eksistere i formløse tilstander.

Verset beskriver Lysets barn som bevisstheter med opphav i en evig enhet som strekker seg tilbake til tidenes begynnelse. Deres forbindelse med det ene Altet og det første rom antyder en opprinnelse som ligger forut for de eksistensformene vi kjenner. Innenfor vår modell kan dette bety at de representerer en samlet bevissthet som kan uttrykke seg gjennom både formede og formløse tilstander. Dermed blir Lysets barn ikke bare høyt utviklede veiledere for menneskene, men også uttrykk for den grunnleggende enheten som all bevissthet springer ut fra, og som den gjennom sin utvikling søker å vende tilbake til.


24

Given to man have they secrets that shall guard and protect him from all harm. He who would travel the path of the master, free must he be from the bondage of night. Conquer must he the formless and shapeless, conquer must he the phantom of fear.

De har gitt mennesket hemmeligheter som skal vokte og beskytte det mot all skade. Den som vil vandre på Mesterens vei, må være fri fra nattens trelldom. Han må overvinne det formløse og det uten skikkelse, og overvinne fryktens skygge.

Thoth forteller nå at Lysets barn har gitt menneskene hemmeligheter som skal beskytte dem mot farer. Men den som ønsker å vandre på Mesterens vei, må først frigjøre seg fra nattens trelldom og lære å overvinne det formløse, det uten skikkelse og fryktens gjenferd.

Dette gir oss en ny innsikt i hvilke utfordringer mennesket kan møte på sin vei mot høyere eksistensplan.

I de foregående versene har vi sett hvordan Lysets barn beskrives som høyt utviklede bevisstheter som kan virke gjennom både formede og formløse tilstander av Ånd.

Nå får vi vite at mennesket også må lære å mestre møtet med slike tilstander.

Det er særlig interessant at Thoth skiller mellom det formløse og frykten.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevissthetens utvikling innebærer en gradvis utvidelse av dens evne til å motta og uttrykke forskjellige tilstander og frekvensområder av Ånd.

Men menneskets vanlige erfaring er nært knyttet til den fysiske formen. Vi oppfatter verden gjennom sanser som er tilpasset materien, rommet og tiden vi lever i.

Når bevisstheten møter eksistensformer som ikke har en gjenkjennelig fysisk skikkelse, kan dette derfor representere en grunnleggende utfordring.

Innenfor vår modell kan det formløse betegne tilstander av Ånd hvor bevisstheten ikke lenger uttrykker seg gjennom de strukturene vi kjenner fra den fysiske verden.

Her finner vi en forbindelse til vår tidligere undersøkelse av de syv mesterne i Amentis haller.

Vi har særlig knyttet den syvende mesteren til overgangen mellom form og det formløse, mens NI, den niende, beskrives som Faderen, som skaper og forandrer ut av det formløse.

Dersom mennesket skal kunne bevege seg mot slike tilstander, kan det være nødvendig å utvikle evnen til å eksistere og orientere seg uten de vanlige holdepunktene som den fysiske formen gir.

Men hvorfor må det formløse overvinnes?

Det behøver ikke nødvendigvis å bety at slike eksistensformer skal bekjempes eller ødelegges.

Å overvinne kan også innebære å mestre en utfordring, forstå dens natur og frigjøre seg fra de begrensningene som tidligere gjorde den utilgjengelig.

Dette bringer oss til fryktens gjenferd.

Vi har tidligere undersøkt hvordan frykten har hatt en viktig funksjon gjennom bevissthetens utvikling. Den har bidratt til å beskytte levende vesener mot farer og dermed vært nødvendig for overlevelsen.

Men frykten kan også bli en begrensning når bevisstheten skal bevege seg utover de tilstandene den allerede kjenner.

Det ukjente kan fremstå truende nettopp fordi mennesket mangler erfaringen og forståelsen som er nødvendig for å møte det.

Fryktens gjenferd kan derfor representere den frykten som oppstår når bevisstheten møter noe den ikke kan forklare eller kontrollere.

Innenfor denne forståelsen blir frigjøringen fra frykten en nødvendig del av utviklingen mot høyere eksistensplan.

Det er også interessant at Thoth forteller at Lysets barn har gitt menneskene hemmeligheter som skal beskytte dem.

Dette kan antyde at mennesket ikke bare må utvikle mot, men også tilegne seg en bestemt kunnskap om hvordan slike tilstander skal møtes.

Her finner vi igjen betydningen av visdom og indre balanse.

I tavle 5 advarte Thoth om at den som stiger ned til lavere eksistensplan, må ha balanse for ikke å bli bundet av mangelen på Lyset.

Nå møter vi en tilsvarende utfordring på veien mot høyere innsikt.

Verset beskriver hvordan Lysets barn har gitt mennesket kunnskap som skal beskytte det på veien mot høyere eksistensplan. Men denne veien krever også at bevisstheten frigjør seg fra nattens bindinger og lærer å mestre møtet med det formløse og det ukjente. Frykten kan være en av de største hindringene, fordi den binder mennesket til dets tidligere erfaringer og begrensninger. Gjennom kunnskap, visdom og indre balanse kan bevisstheten gradvis overvinne disse hindringene og utvikle evnen til å tre inn i høyere tilstander av Ånd.


25

Knowing, must he gain of all of the secrets, travel the pathway that leads through the darkness, yet ever before him keep the light of his goal. Obstacles great shall he meet in the pathway, yet press on to the LIGHT of the SUN.

Han må tilegne seg kunnskap om alle hemmelighetene og vandre veien som fører gjennom mørket, men alltid holde Lyset som sitt mål. Store hindringer skal han møte på veien, men likevel fortsette fremover mot Solens Lys.

Thoth fortsetter å beskrive hva som kreves av den som ønsker å vandre på Mesterens vei. Mennesket må tilegne seg kunnskap om tilværelsens hemmeligheter, bevege seg gjennom mørket og overvinne store hindringer, men aldri miste Lyset av syne.

I det foregående verset fikk vi vite at mennesket må frigjøre seg fra nattens trelldom og lære å mestre det formløse, det uten skikkelse og fryktens gjenferd.

Nå understreker Thoth at veien mot høyere innsikt ikke nødvendigvis går utenom mørket, men gjennom det.

Dette er en viktig nyansering.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevissthetens utvikling innebærer en gradvis utvidelse av dens evne til å motta og uttrykke forskjellige tilstander av Ånd.

Men denne utviklingen kan også kreve at mennesket møter tilstander og eksistensformer som ligger utenfor dets tidligere erfaring.

Det er særlig interessant at Thoth knytter denne vandringen til kunnskapen om hemmelighetene.

Vi har tidligere sett hvordan høytstående mennesker i Atlantis åpnet forbindelser til lavere eksistensplan, men manglet den nødvendige balansen til å mestre møtet med kreftene de fant der.

Deres feil lå ikke nødvendigvis i ønsket om kunnskap, men i at stolthet og maktbegjær fikk overtaket over visdommen.

Her beskriver Thoth en annen fremgangsmåte.

Mennesket skal søke kunnskap om tilværelsens hemmeligheter, men samtidig bevare forbindelsen med Lyset.

Dette kan innebære at det også må forstå mørkets natur, uten selv å bli bundet av de tilstandene det undersøker.

Innenfor vår modell kan dette sammenlignes med en bevissthet som beveger seg gjennom forskjellige frekvensområder av Ånd, men som har utviklet tilstrekkelig indre balanse til å bevare sin egen tilstand.

Her blir uttrykket «holde Lyset som sitt mål» særlig betydningsfullt.

Vi har tidligere benyttet analogien om mennesket som et dynamisk filter i Ånd. Gjennom erfaring, kunnskap og visdom forandres filterets egenskaper, slik at bevisstheten gradvis kan motta og uttrykke mer av Lyset.

Men dersom mennesket lar frykt, begjær eller makt få overtaket, kan utviklingen bevege seg i en annen retning.

Å holde Lyset som sitt mål kan derfor innebære å bevare den indre orienteringen som gjør det mulig å møte mørket uten å miste forbindelsen med sin egen høyere natur.

Det er også interessant at Thoth avslutter med å oppfordre mennesket til å fortsette mot Solens Lys.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Solen kan symbolisere en høyere kilde til Lys og bevissthet, og hvordan Lysets barn omtales som Soler og Morgenens mestere.

Innenfor denne forståelsen kan vandringen mot Solens Lys representere en utvikling mot de høyere bevissthetstilstandene som disse mestrene allerede har nådd.

Verset understreker at veien mot visdommen og Lyset også kan føre gjennom mørket. Mennesket må tilegne seg kunnskap om tilværelsens hemmeligheter og lære å møte det ukjente uten å bli bundet av frykt eller lavere tilstander av Ånd. Det avgjørende er å bevare den indre balansen og aldri miste Lyset som mål. Gjennom utholdenhet, erfaring og visdom kan bevisstheten gradvis overvinne hindringene og fortsette sin utvikling mot stadig høyere tilstander av Ånd.


26

Hear ye, O Man, the SUN is the symbol of the LIGHT that shines at the end of thy road. Now to thee give I the secrets: now to meet the dark power, meet and conquer the fear from the night. Only by knowing can ye conquer, Only be knowing can ye have LIGHT.

Hør, o menneske: Solen er symbolet på Lyset som skinner ved enden av din vei. Nå gir jeg deg hemmelighetene som skal gjøre deg i stand til å møte mørkets krefter og overvinne frykten fra natten. Kun gjennom kunnskap kan du seire, kun gjennom kunnskap kan du oppnå Lyset.

Thoth forklarer nå at Solen er et symbol på Lyset som venter ved enden av menneskets vei. Deretter forteller han at han vil åpenbare hemmelighetene som gjør det mulig å møte mørkets krefter og overvinne frykten.

Dette er en viktig presisering av symbolikken vi har møtt gjennom de foregående versene.

Thoth har tidligere omtalt Lysets barn som Soler og Morgenens mestere, og beskrevet hvordan mennesket skal fortsette sin utvikling mot Solens Lys.

Nå får vi uttrykkelig vite at Solen representerer Lyset som er målet for denne vandringen.

Det er særlig interessant at Thoth skiller mellom symbolet og det symbolet representerer.

Solen er en fysisk stjerne som gir lys og energi til jorden. Men innenfor den hermetiske forståelsen kan den samtidig symbolisere en langt større virkelighet – det grunnleggende Lyset som eksisterer gjennom alle tilstander av Ånd.

Dette betyr at menneskets vandring mot Solen ikke nødvendigvis skal forstås som en fysisk reise, men som en utvikling mot høyere bevissthetstilstander.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten gjennom erfaring, kunnskap og visdom gradvis kan utvikle større evne til å motta og uttrykke Lyset.

Solen blir dermed et bilde på målet for denne utviklingen.

Men Thoth forteller også at mennesket må lære å møte mørkets krefter og overvinne frykten.

I de foregående versene har vi sett hvordan Mørkets brødre forsøker å påvirke menneskenes bevissthet og binde sjelene gjennom nattens slør.

Vi har også undersøkt hvordan frykten kan begrense bevissthetens evne til å møte ukjente tilstander og eksistensformer.

Nå understreker Thoth at nøkkelen til å overvinne disse hindringene er kunnskap.

Det er særlig interessant at han gjentar dette to ganger.

«Kun gjennom kunnskap kan du seire, kun gjennom kunnskap kan du oppnå Lyset.»

Vi har tidligere skilt mellom kunnskap og visdom. Kunnskap gir forståelse av tilværelsens lover, mens visdom innebærer evnen til å anvende denne forståelsen på en måte som fremmer bevissthetens utvikling.

Her synes Thoth å understreke at kunnskap også er nødvendig for å frigjøre seg fra frykten.

Det ukjente kan virke truende nettopp fordi mennesket ikke forstår det. Når kunnskapen øker, kan det som tidligere fremstod som uforklarlig og skremmende, gradvis bli forståelig.

Dette kan også gjelde møtet med det formløse og de eksistensplanene mennesket normalt ikke har tilgang til.

Innenfor vår modell kan kunnskap om Ånd som medium, bevissthetens egenskaper og de universelle lovene gjøre det mulig å møte slike tilstander med større forståelse og indre balanse.

Men verset innebærer også en viktig forutsetning.

Kunnskapen må føre mennesket nærmere Lyset, ikke bare gi det større makt.

Vi har tidligere sett hvordan de høytstående atlantiderne hadde omfattende kunnskap, men likevel falt fra Lyset fordi de manglet visdommen til å anvende den riktig.

Thoths undervisning viser derfor at kunnskap er nødvendig, men at dens verdi avhenger av hvilken retning den fører bevisstheten.

Verset forklarer at Solen er et symbol på Lyset som er målet for menneskets lange utvikling. Veien dit krever kunnskap, fordi det er gjennom forståelse av tilværelsens lover at mennesket kan overvinne frykten og frigjøre seg fra mørkets bindinger. Men kunnskapen må også ledsages av visdom, slik at den anvendes i samsvar med Lyset. Dermed blir virkelig frigjøring ikke bare å overvinne mørket, men å forstå dets natur og utvikle en bevissthet som ikke lenger lar seg binde av det.


27

Now I give unto thee the knowledge, known to the MASTERS, the knowing that conquers all the dark fears. Use this, the wisdom I give thee. MASTER thou shalt be of THE BROTHERS OF NIGHT.

Nå gir jeg deg kunnskapen som er kjent blant mesterne – innsikten som overvinner all frykt for mørket. Bruk denne visdommen jeg gir deg. Da skal du bli herre over Nattens brødre.

Thoth forteller nå at han vil overføre en kunnskap som tidligere har vært forbeholdt mesterne. Denne kunnskapen skal gjøre mennesket i stand til å overvinne frykten for mørket og til slutt bli herre over Nattens brødre.

Dette markerer en viktig overgang i tavlen.

I de foregående versene har Thoth beskrevet den eldgamle striden mellom mørket og Lyset, hvordan Mørkets brødre forsøker å binde menneskenes sjeler, og hvorfor kunnskap er nødvendig for å frigjøre seg fra denne påvirkningen.

Nå går han fra å advare mennesket til å tilby det en konkret vei til mestring.

Det er særlig interessant at kunnskapen allerede er kjent blant mesterne.

Dette antyder at Thoth ikke introduserer en ny oppdagelse, men viderefører en innsikt som har vært bevart gjennom lange tidsaldre.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Mesteren av Unal ga Thoth ansvaret for å bevare visdommen gjennom mørkets tidsaldre og gjøre den tilgjengelig når menneskene igjen var klare til å motta den.

Her kan vi se en videreføring av nettopp denne oppgaven.

Men hva innebærer det å bli herre over Nattens brødre?

Vi har tidligere undersøkt hvordan Mørkets brødre ifølge fortellingen anvender skjulte krefter til å påvirke menneskets sinnsrom og legge nattens slør omkring bevisstheten.

Deres makt synes derfor å være nært knyttet til menneskets uvitenhet og manglende forståelse av de lovene som styrer slike påvirkninger.

Dersom mennesket tilegner seg den samme grunnleggende kunnskapen om Ånd og dens egenskaper, kan det også utvikle evnen til å forstå og mestre det som tidligere fremkalte frykt.

Her finner vi igjen betydningen av indre balanse.

I tavle 5 fortalte Thoth at den som beveger seg ned til lavere eksistensplan, må ha balanse for ikke å bli bundet av mangelen på Lyset.

Nå synes han å beskrive en kunnskap som kan gjøre mennesket i stand til å møte mørkets krefter uten å miste denne balansen.

Innenfor vår modell, hvor bevisstheten forstås som et dynamisk filter i Ånd, kan dette innebære at mennesket lærer å mestre sin egen mottakelighet for forskjellige tilstander og frekvensområder.

Når bevisstheten ikke lenger lar seg styre av frykt eller uvitenhet, kan også grunnlaget for mørkets påvirkning bli svekket.

Det er derfor mulig at uttrykket «herre over Nattens brødre» ikke først og fremst innebærer å underlegge seg andre bevisstheter.

Det kan bety å nå en tilstand hvor deres krefter ikke lenger har makt til å binde eller kontrollere mennesket.

Dette harmonerer med Thoths tidligere undervisning om at frihet oppnås gjennom kunnskap, visdom og utvikling mot Lyset.

Verset markerer overgangen fra advarsler om mørkets krefter til undervisning i hvordan mennesket kan mestre dem. Thoth tilbyr nå den kunnskapen som tidligere har vært kjent blant mesterne, og som kan frigjøre mennesket fra frykten og nattens bindinger. Innenfor vår forståelse innebærer virkelig mestring ikke nødvendigvis å herske over andre, men å utvikle en bevissthet som ikke lenger kan bindes av mørkets påvirkning. Gjennom kunnskap, visdom og indre balanse kan mennesket dermed bli herre over det som tidligere holdt det fanget.


28

When unto thee comes a feeling, drawing thee nearer to the darker gate, examine thine heart and find if the feeling thou hast has come from within. If thou shalt find the darkness thine own thoughts, banish them forth from the place in thy mind.

Når en følelse kommer over deg og trekker deg nærmere mørkets port, gransk da ditt hjerte og undersøk om følelsen kommer innenfra. Hvis du oppdager at mørket har sitt opphav i dine egne tanker, fordriv det da fra ditt sinn.

Thoth begynner nå å undervise mennesket i hvordan det kan gjenkjenne og møte mørkets påvirkning.

Han beskriver en situasjon hvor mennesket opplever en følelse som trekker det mot mørkets port. Før det handler, skal det granske sitt eget hjerte og undersøke om følelsen har sitt opphav i dets egne tanker.

Dette er en viktig videreføring av det foregående verset, hvor Thoth lovet å formidle kunnskapen som gjør mennesket i stand til å overvinne frykten og bli herre over Nattens brødre.

Det er særlig interessant at han begynner med menneskets egen bevissthet.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Mørkets brødre ifølge fortellingen kan påvirke menneskets sinnsrom og forsøke å legge nattens slør omkring det.

Men Thoth understreker nå at ikke enhver følelse som trekker mennesket mot mørket, nødvendigvis kommer fra en ytre påvirkning.

Den kan også ha sitt opphav i menneskets egne tanker.

Dette skillet er viktig.

Vi har tidligere benyttet analogien om mennesket som et dynamisk filter i Ånd. Gjennom erfaringer, tanker, følelser og hensikter utvikler filteret egenskaper som påvirker hvilke tilstander av Ånd bevisstheten kan motta og uttrykke.

Innenfor denne modellen kan tanker og følelser bidra til å opprettholde bestemte tilstander av bevissthet.

Frykt, hat, misunnelse og maktbegjær kan eksempelvis føre mennesket inn i tilstander hvor forbindelsen med Lyset svekkes.

Det er derfor interessant at Thoth oppfordrer mennesket til å granske hjertet.

Dette kan forstås som en oppfordring til selvinnsikt, hvor mennesket undersøker sine egne motiver og forsøker å forstå hva som ligger bak følelsene det opplever.

Men han sier også at mennesket skal fordrive mørket dersom det oppdager at dette har sitt opphav i egne tanker.

Her kan vi se en forbindelse til vår tidligere forståelse av bevissthetens utvikling.

Mennesket er ikke nødvendigvis prisgitt enhver tanke eller følelse som oppstår. Gjennom oppmerksomhet, kunnskap og visdom kan det gradvis utvikle større evne til å påvirke sin egen indre tilstand.

Dette innebærer ikke at vanskelige følelser må undertrykkes. Frykt og andre ubehagelige følelser kan også formidle viktig informasjon. Det avgjørende er å forstå dem og unngå at de ukritisk får styre bevissthetens videre retning.

Vi har tidligere undersøkt hvordan frykten opprinnelig hadde en viktig funksjon i bevissthetens utvikling, men også hvordan den kan bli en begrensning når mennesket skal bevege seg mot høyere tilstander.

Innenfor denne forståelsen kan Thoths undervisning handle om å skille mellom følelsene som oppstår, og den retningen mennesket velger å følge.

Verset viser at mestringen av mørket begynner med innsikt i menneskets eget sinn. Før vi søker forklaringen på en påvirkning utenfor oss selv, må vi undersøke våre egne tanker, følelser og hensikter. Når vi blir oppmerksomme på de indre tilstandene som trekker oss bort fra Lyset, får vi også muligheten til å forandre dem. Slik blir selvinnsikt, indre balanse og evnen til å styre sin egen bevissthet viktige forutsetninger for frigjøringen fra mørkets bindinger.


29

Send through thy body a wave of vibration, irregular first and regular second, repeating time after time until free. Start the WAVE FORCE in thy BRAIN CENTER. Direct it in waves from thine head to thy foot.

Send en bølge av vibrasjoner gjennom kroppen din, først uregelmessig og deretter regelmessig. Gjenta dette gang på gang inntil du er fri. La bølgekraften begynne i hjernens sentrum, og led den i bølger fra hodet og ned til føttene.

Thoth begynner nå å beskrive en konkret metode for å frigjøre mennesket fra mørkets påvirkning. Han oppfordrer mennesket til å frembringe bølger av vibrasjoner som skal bevege seg fra hjernens sentrum og gjennom kroppen, helt ned til føttene.

Dette er en viktig overgang i tavlen.

I det foregående verset forklarte Thoth at mennesket først må granske sitt eget hjerte og undersøke om mørket har sitt opphav i egne tanker.

Nå beskriver han en metode som synes å være rettet mot selve bevissthetens tilstand.

Det er særlig interessant at Thoth benytter begrepene vibrasjon, bølger og kraft.

Vi har tidligere undersøkt hvordan vibrasjonsprinsippet i Kybalion beskriver tilværelsen som forskjellige former for bevegelse, hvor ulike tilstander av materie, energi og bevissthet forbindes med forskjellige grader av vibrasjon.

Innenfor vår modell, hvor Ånd forstås som et medium, kan dette gi en mulig forklaring på hvorfor Thoth benytter bølger som en del av sin undervisning.

Vi har tidligere sammenlignet menneskets bevissthet med et dynamisk filter som mottar og uttrykker forskjellige tilstander og frekvensområder av Ånd.

Dersom bevissthetens tilstand kan forandres gjennom bestemte former for indre aktivitet, kan vibrasjonene Thoth beskriver, være ment å påvirke dette filterets egenskaper.

Det er også interessant at bølgene først skal være uregelmessige og deretter regelmessige.

Dette kan antyde en overgang fra en uordnet til en mer harmonisk tilstand.

Innenfor vår forståelse kan regelmessige bølger forbindes med rytme og resonans, hvor forskjellige bevegelser gradvis kommer i et bestemt forhold til hverandre.

Dersom nattens slør representerer en begrensning av bevissthetens forbindelse med Lyset, kan Thoths metode tolkes som et forsøk på å forandre den tilstanden som opprettholder begrensningen.

Her finner vi også en forbindelse til det hermetiske prinsippet om rytme.

Vi har tidligere undersøkt hvordan rytmiske bevegelser inngår i naturens og bevissthetens utviklingsprosesser. Thoths beskrivelse kan innenfor denne modellen forstås som en bevisst anvendelse av rytme for å frembringe en bestemt indre tilstand.

Men hvorfor skal bølgekraften begynne i hjernens sentrum?

Dette kan antyde at Thoth knytter prosessen til et område hvor bevisstheten har en særlig forbindelse med den fysiske kroppen.

Vi har tidligere undersøkt hvordan kroppen kan forstås som et redskap for bevissthetens virksomhet på det fysiske planet.

Innenfor denne forståelsen kan en bevisst styrt bølge fra hodet til føttene representere en prosess hvor hele kroppen gradvis bringes inn i en bestemt tilstand.

Det er likevel viktig å skille mellom den indre opplevelsen av slike vibrasjoner og målbare fysiske bølger. Verset beskriver ikke frekvenser eller andre egenskaper som gjør det mulig å identifisere en bestemt fysisk mekanisme.

Det mest interessante er derfor hensikten med metoden.

Thoth sier at prosessen skal gjentas inntil mennesket er fritt.

Sett i sammenheng med de foregående versene kan dette innebære frigjøring fra de bindingene som nattens slør har lagt omkring bevisstheten.

Verset beskriver en metode hvor mennesket gjennom bevisst styrte vibrasjoner og bølger skal søke å frigjøre seg fra mørkets bindinger. Innenfor vår hermetiske modell kan dette forstås gjennom prinsippene om vibrasjon, rytme og resonans, hvor bevissthetens tilstand gradvis forandres. Overgangen fra uregelmessige til regelmessige bølger kan symbolisere en bevegelse fra ubalanse mot harmoni. Thoths undervisning knytter dermed frigjøringen fra nattens slør til menneskets evne til å påvirke sin egen indre tilstand gjennom kunnskap og bevisst handling.


30

But if thou findest thine heart is not darkened, be sure that a force is directed to thee. Only by knowing can thou overcome it. Only be wisdom can thou hope to be free. Knowledge brings wisdom and wisdom is power. Attain and ye shall have power o'er all.

Men hvis du finner at ditt hjerte ikke er formørket, kan du være viss på at en kraft er rettet mot deg. Bare gjennom kunnskap kan du overvinne den. Bare gjennom visdom kan du håpe å bli fri. Kunnskap bringer visdom, og visdom er makt. Oppnå dette, og du skal få makt over alt.

Thoth fortsetter nå undervisningen om hvordan mennesket kan frigjøre seg fra mørkets påvirkning. Han forteller at dersom mennesket gransker sitt eget hjerte og ikke finner mørket der, kan det være en kraft utenfra som forsøker å påvirke det.

Dette er en viktig videreføring av de foregående versene.

Thoth har først oppfordret mennesket til å undersøke sine egne tanker og følelser. Deretter beskrev han en metode hvor vibrasjoner og bølger skulle brukes til å frigjøre bevisstheten fra mørkets bindinger.

Nå understreker han betydningen av kunnskap og visdom.

Det er særlig interessant at Thoth skiller mellom mørket som oppstår i menneskets egne tanker, og påvirkning som ifølge fortellingen kan komme fra andre bevisstheter.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Mørkets brødre beskrives som vesener som kan virke gjennom menneskets sinnsrom, og hvordan nattens slør kan forstås som en begrensning av bevissthetens forbindelse med Lyset.

Innenfor vår modell, hvor Ånd forstås som et medium, har vi undersøkt muligheten for at forskjellige bevisstheter kan påvirke hverandre gjennom tilstander og frekvensområder som ikke nødvendigvis oppfattes av de fysiske sansene.

Thoths beskrivelse kan forstås innenfor denne modellen, men en opplevelse av påvirkning er ikke i seg selv tilstrekkelig til å fastslå at en ytre bevissthet står bak.

Det mest sentrale i verset er likevel forholdet mellom kunnskap, visdom og makt.

Thoth sier uttrykkelig: «Kunnskap bringer visdom, og visdom er makt.»

Vi har tidligere undersøkt hvordan kunnskap og visdom ikke nødvendigvis er det samme.

Kunnskap kan gi innsikt i tilværelsens lover, mens visdom også innebærer forståelse av sammenhengene og evnen til å anvende kunnskapen riktig.

Her beskriver Thoth en utviklingsprosess hvor kunnskapen danner grunnlaget for visdommen, og hvor visdommen igjen gir mennesket større evne til å mestre sin egen tilværelse.

Det er verdt å merke seg at han ikke sier at kunnskap alene er makt.

Det er visdommen som gir denne makten.

Dette minner oss om fortellingen om Atlantis, hvor høytstående mennesker hadde tilegnet seg omfattende kunnskap, men manglet den nødvendige visdommen og balansen til å anvende den uten å skade seg selv og andre.

Thoths undervisning peker dermed mot en annen form for mestring.

Gjennom forståelse av de lovene som virker i Ånd, og gjennom utvikling av sin egen bevissthet, kan mennesket gradvis frigjøre seg fra de begrensningene som tidligere bandt det.

Innenfor vår forståelse kan uttrykket «makt over alt» derfor vise til en stadig større mestring av de kreftene og tilstandene mennesket møter på sin vei, uten at det nødvendigvis innebærer at den individuelle bevisstheten blir allmektig.

Verset understreker at menneskets frigjøring bygger på kunnskap som utvikles til visdom. Thoth skiller mellom mørket som kan ha sitt opphav i menneskets egne tanker, og påvirkning som innenfor fortellingens ramme kan komme utenfra. Men uansett hvor utfordringene oppstår, er det gjennom innsikt, forståelse og indre balanse at mennesket kan utvikle større frihet. Kunnskap åpner veien til visdom, og visdom gir makt til å mestre de begrensningene som tidligere holdt bevisstheten bundet til mørket.

Bildet over viser to stemmegafler som står ved siden av hverandre. Stemmegaffelen til høyre er stemt til 440 Hz, og en liten ball henger inntil den. Stemmegaffelen til venstre kan byttes ut med ulike varianter som er stemt til forskjellige frekvenser.

Personen på bildet slår på den venstre stemmegaffelen. Det er kun når begge stemmegaflene har samme frekvens, at ballen begynner å bevege seg. Først da kan energien fra den venstre stemmegaffelen påvirke den høyre.

Vi må forstå at vi er bevissthet med vibrerende energi, hvor frekvensen styres av våre tanker og følelser. Tavle 6, vers 31 til 34 viser hvordan vi kan unngå at krefter som er rettet mot oss, påvirker oss og våre liv.

Krefter kan i denne sammenheng være menneskeskapte, dersom intensjonen er å oppnå nettopp dette. Men de kan også komme fra andre energetiske vesener.

Vi kan sammenlignes med en stemmegaffel, hvor frekvensen vi er stilt inn på, kan justeres dersom vi ønsker det og er i stand til det.

Hvis vi tenker oss at vi er stemmegaffelen til høyre, og at kraften som påvirker oss, kommer fra den til venstre, vil vi og våre liv bare bli påvirket når vi har samme frekvens.

Når vi retter hendene over hodet og ber om å bli fylt med lys, vil vår frekvens øke. Da forlater vi 440 Hz, og kraften fra den venstre stemmegaffelen vil ikke lenger ha innflytelse over oss.

Eksempelet er en forenkling, men de fysiske lovene gjelder både i enkle og i mer komplekse energetiske systemer.

Søk etter en slik orden i ditt liv. Skap balanse og orden i livet. Fortreng alt kaos i følelsene og du skal finne orden i livet. Orden som frembringes av kaos, vil gi deg ordet som utgår fra Kilden og dermed makt til å passere barrierene mellom syklusene. Orden vil forøke sjelens kraft gjennom tidsaldre og gjøre den til en fullkommen sol utgått fra Kilden.

Når våre frekvenser øker, forlater vi kaoset til fordel for orden. På samme måte har ikke mørket makt over lyset. Jo høyere frekvenser vi velger å bære, desto større evne får vi til å bruke Ordet, slik det også omtales i Johannes 1:1–5.

Ordet kan forstås som intensjonen til en bevisst energi som har økt sine frekvenser og dermed fjernet seg fra mørke og kaos. Slik kan den skape – enten det er hele universer eller rosekledde byer av gull.

Reisen tilbake til KILDEN skjer først og fremst gjennom frekvenser. Derfor ber Emerald Tablets oss om å søke lyset i oss selv.


31

Seek ye first a place bound by darkness. Place ye a circle around about thee. Stand erect in the midst of the circle. Use thou this formula, and you shalt be free. Raise thou thine hands to the dark space above thee. Close thou thine eyes and draw in the LIGHT.

Søk først et sted omgitt av mørke. Tegn en sirkel rundt deg, og stå oppreist i dens sentrum. Benytt denne formelen, og du skal bli fri. Løft hendene mot det mørke rommet over deg. Lukk øynene, og trekk Lyset inn i deg.

Thoth begynner nå å beskrive en konkret fremgangsmåte for hvordan mennesket kan frigjøre seg fra mørkets bindinger. Han ber mennesket finne et mørkt sted, etablere en sirkel omkring seg og stå oppreist i dens sentrum. Deretter skal det løfte hendene, lukke øynene og trekke Lyset inn i seg.

Dette markerer en ny fase i undervisningen.

I de foregående versene har Thoth forklart hvordan kunnskap og visdom kan gjøre mennesket i stand til å mestre mørkets krefter. Nå går han videre fra den filosofiske forståelsen til en praktisk anvendelse av denne kunnskapen.

Det er særlig interessant at øvelsen skal utføres i mørket.

Vi har tidligere undersøkt hvordan mørket ikke nødvendigvis innebærer at Lyset er fraværende. Det kan også representere en tilstand hvor Lyset er skjult eller ikke kommer til uttrykk.

Når mennesket lukker øynene og retter oppmerksomheten innover, reduseres samtidig de visuelle inntrykkene fra den fysiske verden.

Dette kan gjøre det lettere å rette oppmerksomheten mot de indre opplevelsene som vanligvis overskygges av sanseinntrykkene omkring oss.

Vi har tidligere undersøkt hvordan mennesket kan forstås som et dynamisk filter i Ånd, hvor bevissthetens egenskaper avgjør hvilke tilstander og frekvensområder det kan motta og uttrykke.

Innenfor denne modellen kan Thoths øvelse forstås som et forsøk på å forandre bevissthetens mottakelighet gjennom konsentrasjon og en bevisst orientering mot Lyset.

Men hvorfor skal mennesket stå i sentrum av en sirkel?

Sirkelen har en særlig betydning i mange esoteriske tradisjoner. Den kan representere helhet, enhet og en avgrensning mellom det indre og det ytre.

Innenfor vår forståelse kan den også symbolisere en tilstand av balanse, hvor mennesket søker å opprettholde sin egen indre orden uavhengig av påvirkningene omkring seg.

Dette minner oss om Thoths tidligere undervisning om nødvendigheten av balanse ved kontakt med andre eksistensplan.

Det er derfor mulig at sirkelen både har en symbolsk funksjon og inngår som et element i den magiske fremgangsmåten Thoth beskriver.

Det mest betydningsfulle er likevel den siste handlingen.

Mennesket skal lukke øynene og trekke Lyset inn i seg.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Lyset ikke nødvendigvis må forstås som noe som kommer utenfra, men som en grunnleggende egenskap ved den Ånd menneskets bevissthet allerede er en del av.

Å trekke Lyset inn kan dermed også innebære å rette bevisstheten mot denne forbindelsen og utvikle større evne til å motta og uttrykke det Lyset som allerede finnes.

Dette gir øvelsen en dypere betydning.

Mennesket plasserer seg i mørket, men vender sin oppmerksomhet mot Lyset. Det er ikke mørket som skal bekjempes gjennom fysisk kraft, men bevissthetens egen tilstand som skal forandres.

Verset beskriver begynnelsen på en magisk og meditativ fremgangsmåte hvor mennesket søker å frigjøre seg fra mørkets bindinger. Sirkelen kan representere helhet og indre balanse, mens mørket og de lukkede øynene gjør det mulig å rette oppmerksomheten bort fra den ytre verden. Ved å trekke Lyset inn i seg søker mennesket å styrke forbindelsen med sin egen høyere natur. Slik blir øvelsen et uttrykk for Thoths grunnleggende undervisning: At frigjøringen fra mørket begynner med bevissthetens egen orientering mot Lyset.


32

Call to the SPIRIT OF LIGHT through the Space-Time, using these words and thou shalt be free: Fill thou my body, O SPIRIT OF LIFE, fill thou my body with SPIRIT OF LIGHT. Come from the FLOWER that shines through the darkness. Come from the HALLS where the Seven Lords rule.

Kall på Lysets Ånd gjennom rom-tid. Bruk disse ordene, og du skal bli fri: «Fyll mitt legeme, o Livets Ånd, fyll mitt legeme med Lysets Ånd. Kom fra blomsten som skinner gjennom mørket. Kom fra Amentis haller, hvor de syv mesterne råder.»

Thoth fortsetter nå å beskrive den magiske fremgangsmåten som skal frigjøre mennesket fra mørkets bindinger. Etter å ha etablert en sirkel, løftet hendene og rettet oppmerksomheten mot Lyset, skal mennesket påkalle Lysets Ånd gjennom rom-tid.

Dette er en viktig videreføring av det foregående verset, hvor mennesket ble oppfordret til å trekke Lyset inn i seg.

Nå får vi ordene som skal brukes i denne påkallelsen.

Det er særlig interessant at Thoth skiller mellom Livets Ånd og Lysets Ånd.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan forstås som det grunnleggende mediet som gjennomstrømmer alle eksistensplan. Innenfor denne modellen kan Livets Ånd og Lysets Ånd representere forskjellige egenskaper eller uttrykk for den samme underliggende virkeligheten.

Livets Ånd kan knyttes til den kraften som opprettholder og utvikler levende eksistensformer, mens Lysets Ånd kan representere den høyere visdommen og bevissthetens forbindelse med sin opprinnelse.

Når mennesket ber om å bli fylt av Lysets Ånd, kan dette derfor forstås som et ønske om å bringe hele sin eksistens i større harmoni med Lyset.

Det er også interessant at påkallelsen skal skje gjennom rom-tid.

Vi har tidligere undersøkt hvordan rom og tid kan forstås som begrensninger som gjelder for bestemte eksistensplan, mens Ånd som medium kan omfatte langt mer enn den fysiske virkeligheten vi vanligvis erfarer.

Innenfor denne forståelsen kan påkallelsen representere et forsøk på å etablere forbindelse med høyere tilstander av Ånd, uavhengig av den avstanden som eksisterer i fysisk rom.

Men det mest gåtefulle er omtalen av blomsten som skinner gjennom mørket.

Vi har tidligere møtt blomsten i beskrivelsene av Amentis haller, hvor Livets blomst spiller en sentral rolle i opprettholdelsen og fornyelsen av livet.

Det er derfor nærliggende å forstå denne blomsten som den samme kraftkilden Thoth tidligere har beskrevet.

Blomsten som skinner gjennom mørket, kan representere Livets og Lysets vedvarende nærvær, selv på eksistensplan hvor mørket dominerer.

Her finner vi også en forbindelse til den tidligere undervisningen om nattens slør.

Vi har undersøkt hvordan mørket kan forstås som tilstander som begrenser bevissthetens evne til å motta og uttrykke Lyset, uten at Lyset dermed opphører å eksistere.

Blomsten kan innenfor denne modellen symbolisere en kilde som fortsetter å utstråle Lys uavhengig av de begrensningene som omgir den.

Det er også interessant at Thoth påkaller kraften fra Amentis haller, hvor de syv mesterne råder.

Vi har tidligere undersøkt hvordan disse mesterne er knyttet til de grunnleggende lovene som styrer liv, død og bevissthetens utvikling.

Påkallelsen kan derfor forstås som et forsøk på å bringe menneskets egen bevissthet i forbindelse med den større ordenen som virker gjennom Amenti.

Her blir forskjellen mellom Mørkets og Lysets magi særlig tydelig.

Mens Mørkets brødre ifølge fortellingen benytter skjulte krefter til å binde menneskenes sjeler, søker mennesket her å frigjøre seg gjennom en forbindelse med Livets og Lysets Ånd.

Verset beskriver en påkallelse hvor mennesket søker å fylle sin eksistens med Lysets Ånd gjennom en forbindelse som strekker seg gjennom rom-tid. Livets blomst og de syv mesterne i Amentis haller representerer innenfor vår forståelse kilder til den kraften og visdommen som opprettholder bevissthetens utvikling. Påkallelsen kan dermed forstås som et forsøk på å bringe menneskets egen bevissthet i resonans med høyere tilstander av Ånd, slik at nattens bindinger svekkes og forbindelsen med Lyset styrkes.


33

Name them by name, I, the Seven: THREE, FOUR, FIVE, and SIX, SEVEN, EIGHT--Nine.

Jeg nevner de syv ved navn: Tre, Fire, Fem og Seks, Syv, Åtte – Ni.

Thoth nevner nå navnene til de syv mesterne i Amentis haller: Tre, Fire, Fem, Seks, Syv, Åtte og Ni.

Dette er en videreføring av påkallelsen i det foregående verset, hvor mennesket ble oppfordret til å søke Lysets Ånd fra Livets blomst og hallene hvor de syv mesterne råder.

Det er særlig interessant at mesterne omtales med tall fremfor personlige navn.

Vi har tidligere undersøkt hvordan de syv mesterne representerer forskjellige egenskaper og nivåer av bevissthet, og hvordan deres tall kan ha en dypere betydning enn bare å skille dem fra hverandre.

I beskrivelsene av Amentis haller har vi sett hvordan de syv er knyttet til lovene som styrer livets sykluser og bevissthetens utvikling.

Vi har også undersøkt betydningen av den syvende mesteren, som er knyttet til overgangen mellom form og det formløse, og NI, den niende, som omtales som Faderen, stor i sitt åsyn, som skaper og forandrer ut av det formløse.

Dette antyder at tallene ikke nødvendigvis er tilfeldig valgte betegnelser, men kan uttrykke bestemte funksjoner innenfor en større orden.

Her finner vi også en interessant forbindelse til vår tidligere undersøkelse av nøkkelen til de syv.

I tavle 5 beskrev Thoth hvordan denne nøkkelen kunne åpne en skjult vei til Livet. Vi undersøkte muligheten for at nøkkelen representerte kunnskap om overgangen mellom forskjellige eksistensplan, og særlig mellom form og det formløse.

Nå møter vi de samme syv mesterne i en påkallelse som skal frigjøre mennesket fra mørkets bindinger.

Det kan derfor være en sammenheng mellom nøkkelen til de syv og den kunnskapen Thoth nå formidler.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et medium kan tallene også tenkes å representere forskjellige tilstander eller prinsipper som bevisstheten søker å komme i forbindelse med.

Men verset forklarer ikke hvordan tallene virker, eller hvorfor nettopp disse betegnelsene er valgt.

Det vi kan merke oss, er at Thoth knytter påkallelsen til de samme mestrene som tidligere ble beskrevet som forvaltere av grunnleggende krefter i Amentis haller.

Verset viser hvordan Thoth påkaller de syv mesterne gjennom deres tallbetegnelser. Innenfor vår forståelse kan tallene representere bestemte egenskaper, funksjoner eller nivåer av bevissthet som inngår i den større ordenen i Amentis haller. Forbindelsen til nøkkelen til de syv antyder at kunnskapen om disse mesterne kan ha betydning både for frigjøringen fra mørkets bindinger og for bevissthetens videre utvikling mot høyere eksistensplan.


34

By their names I call them to aid me, free me and save me from the darkness of night: UNTANAS, QUERTAS, CHIETAL, and GOYANA, HUERTAL, SEMVETA--ARDAL. By their names I implore thee, free me from darkness and fill me with LIGHT.

Ved deres navn påkaller jeg dem til å hjelpe meg, frigjøre meg og redde meg fra nattens mørke: UNTANAS, QUERTAS, CHIETAL og GOYANA, HUERTAL, SEMVETA – ARDAL. Ved deres navn bønnfaller jeg dem: Frigjør meg fra mørket og fyll meg med Lyset.

Thoth fortsetter nå påkallelsen av de syv mesterne i Amentis haller. Denne gangen nevner han deres individuelle navn og ber dem om hjelp til å frigjøre seg fra mørket og bli fylt med Lyset.

I det foregående verset ble mesterne omtalt gjennom tallene Tre, Fire, Fem, Seks, Syv, Åtte og Ni.

Nå får vi ytterligere syv betegnelser: Untanas, Quertas, Chietal, Goyana, Huertal, Semveta og Ardal.

Det er særlig interessant at Thoth benytter både tall og navn i den samme påkallelsen.

Vi har tidligere undersøkt hvordan tallene kan representere bestemte funksjoner eller nivåer av bevissthet, knyttet til de grunnleggende lovene som virker gjennom tilværelsen.

Navnene kan derimot ha en mer direkte forbindelse med de enkelte mestrenes identitet eller de kreftene de representerer.

Her kan vi også undersøke navnene i lys av prinsippet om vibrasjon i Kybalion.

Vi har tidligere sett hvordan vibrasjon og resonans kan forstås som grunnleggende egenskaper ved Ånd som medium.

Innenfor denne modellen kan bestemte lyder og ord tenkes å inngå i en påkallelse som har til hensikt å bringe menneskets bevissthet i resonans med bestemte tilstander av Ånd.

Det er derfor mulig at navnene ikke bare skal forstås som betegnelser, men også som lyder med en særlig funksjon i den magiske fremgangsmåten Thoth beskriver.

Vi har imidlertid ikke grunnlag for å fastslå at navnene har bestemte frekvenser eller at uttalen alene frembringer en slik virkning.

Det interessante er at Thoth ikke påkaller mesterne for å oppnå makt over andre mennesker.

Han ber om hjelp til å bli frigjort fra mørket og fylt med Lyset.

Dette gir oss en viktig forbindelse til skillet mellom Mørkets og Lysets magi, som har vært et gjennomgående tema i denne tavlen.

Mørkets brødre forsøkte å binde andre bevisstheter, mens Lysets mestere arbeidet for å frigjøre dem.

Thoths påkallelse følger den siste retningen.

Han søker ikke å underlegge seg andre, men å bringe sin egen bevissthet i større harmoni med de kreftene som representerer Lyset.

Det er også verdt å merke seg at påkallelsen består av både en henvendelse og en bønn.

Dette kan antyde at mennesket ikke nødvendigvis kan kreve tilgang til høyere krefter, men må søke forbindelsen gjennom den nødvendige forståelsen og indre tilstanden.

Verset beskriver hvordan de syv mesterne påkalles gjennom sine individuelle navn, med det formål å frigjøre mennesket fra mørket og fylle det med Lyset. Innenfor vår forståelse kan navnene være knyttet til bestemte egenskaper eller tilstander av Ånd, og deres uttale kan tenkes å ha en funksjon i den magiske fremgangsmåten. Det avgjørende er likevel hensikten med påkallelsen: Ikke å oppnå makt over andre, men å frigjøre bevisstheten fra nattens bindinger og styrke dens forbindelse med Lyset.


35

Know ye, O man, that when ye have done this, ye shall be free from the fetters that bind ye, cast off the bondage of the brothers of night.

Vit, o menneske, at når du har gjort dette, skal du være fri fra lenkene som binder deg, og ha kastet av deg Nattens brødres trelldom.

Thoth forteller nå hva mennesket skal oppnå gjennom påkallelsen av de syv mesterne i Amentis haller: Frigjøring fra lenkene som binder bevisstheten til mørket.

I de foregående versene har han beskrevet en fremgangsmåte hvor mennesket først skal undersøke sitt eget sinn, deretter arbeide med vibrasjoner og til slutt påkalle Livets og Lysets Ånd gjennom navnene til de syv mesterne.

Nå beskriver han resultatet av denne prosessen.

Det er særlig interessant at Thoth igjen benytter bildet av lenkene.

Tidligere i tavlen fortalte han hvordan Mørkets brødre forsøkte å legge nattens slør omkring menneskets sinnsrom, slik at sjelen ble bundet gjennom livet.

Vi har undersøkt hvordan dette innenfor vår modell kan forstås som en begrensning av bevissthetens evne til å motta og uttrykke Lyset.

Når Thoth nå beskriver frigjøringen fra lenkene, kan det derfor innebære at denne begrensningen opphører.

Det er også interessant at frigjøringen knyttes til de syv mesterne.

Vi har tidligere undersøkt hvordan disse representerer forskjellige funksjoner og nivåer av bevissthet, og hvordan de er forbundet med de grunnleggende lovene som styrer tilværelsen.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et medium kan påkallelsen tolkes som et forsøk på å bringe menneskets bevissthet i forbindelse med høyere tilstander av Ånd.

Her kan vi også vende tilbake til vibrasjonene Thoth beskrev tidligere.

Dersom nattens slør forstås som en tilstand som begrenser bevissthetens mottakelighet, kan den samlede fremgangsmåten være ment å forandre denne tilstanden gjennom konsentrasjon, rytme og en bevisst orientering mot Lyset.

Det er verdt å merke seg at Thoth beskriver frigjøringen som noe mennesket selv kan oppnå ved å anvende kunnskapen han har gitt.

Dette harmonerer med hans tidligere undervisning om at kunnskap bringer visdom, og at visdom gir makt.

Samtidig kan verset forstås på et indre plan, hvor lenkene representerer frykt, uvitenhet og andre begrensende forestillinger som mennesket gradvis kan frigjøre seg fra gjennom større selvinnsikt.

Det avgjørende er ikke nødvendigvis å bekjempe mørket direkte, men å nå en tilstand hvor mørkets bindinger ikke lenger har det samme grepet om bevisstheten.

Verset beskriver fullbyrdelsen av den frigjørende påkallelsen Thoth har undervist i. Gjennom kunnskap, indre balanse og forbindelsen med Lysets Ånd skal mennesket kunne frigjøre seg fra nattens lenker. Innenfor vår forståelse kan dette innebære at bevisstheten utvikler en tilstand hvor mørkets begrensninger ikke lenger hindrer dens forbindelse med Lyset. Dermed blir friheten ikke bare fraværet av bindinger, men en ny grad av mestring over menneskets egen bevissthet og dens videre utvikling.


36

See ye not that the names have the power to free by vibration the fetters that bind? Use them at need to free thou thine brother so that he, too, may come forth from the night.

Ser du ikke at navnene gjennom sine vibrasjoner har kraft til å bryte lenkene som binder? Bruk dem ved behov for å frigjøre din bror, slik at også han kan tre frem fra nattens mørke.

Thoth forklarer nå at navnene til de syv mesterne har kraft til å frigjøre mennesket fra nattens lenker gjennom vibrasjon. Han oppfordrer samtidig mennesket til å bruke denne kunnskapen for å hjelpe andre med å frigjøre seg fra mørket.

Dette gir oss en viktig utdypning av den magiske fremgangsmåten han har beskrevet i de foregående versene.

Vi har sett hvordan Thoth først oppfordret mennesket til å undersøke sitt eget sinn, deretter arbeide med vibrasjoner gjennom kroppen og til slutt påkalle de syv mesterne ved deres navn.

Nå knytter han uttrykkelig navnenes virkning til vibrasjon.

Det er særlig interessant fordi vi tidligere har undersøkt vibrasjonsprinsippet i Kybalion, hvor alle eksistensformer beskrives som forskjellige tilstander av bevegelse og vibrasjon.

Innenfor vår modell, hvor Ånd forstås som et medium, kan navnene tenkes å frembringe bestemte vibrasjonsmønstre som påvirker bevissthetens tilstand.

Her finner vi også en forbindelse til vår tidligere analogi om resonans.

Når en radio stilles inn på en bestemt frekvens, kan den motta signaler som allerede eksisterer i mediet. På tilsvarende måte kan vi undersøke om Thoths påkallelse er ment å bringe menneskets bevissthet i resonans med de tilstandene av Ånd som de syv mesterne representerer.

Dersom nattens slør forstås som en begrensning av bevissthetens mottakelighet, kan vibrasjonene innenfor denne modellen være ment å forandre tilstanden som opprettholder bindingen.

Det er likevel ikke nødvendigvis ordenes betydning alene som er avgjørende.

Thoth synes å legge vekt på selve vibrasjonen som navnene frembringer. Dette åpner for spørsmålet om uttalen, rytmen og lydkombinasjonene kan ha en bestemt funksjon i påkallelsen.

Verset forteller imidlertid ikke hvilke frekvenser eller lydlige egenskaper som eventuelt er nødvendige. Vi kan derfor ikke uten videre fastslå hvordan den beskrevne virkningen skulle oppstå.

Men Thoth gir oss også en annen viktig opplysning.

Kunnskapen skal ikke bare brukes til å frigjøre en selv.

Den skal også brukes til å hjelpe andre.

Dette er en naturlig videreføring av den oppgaven Thoth selv fikk av Mesteren av Unal: Å bevare visdommen og videreføre den til menneskene.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevissthetens utvikling gjennom Lyset ikke bare innebærer større kunnskap og evner, men også en gradvis forståelse av forbindelsen mellom alle bevisstheter.

Når mennesket bruker sin innsikt til å hjelpe andre, kommer denne forståelsen til uttrykk gjennom handling.

Det er samtidig en viktig forskjell mellom å hjelpe en annen bevissthet mot frigjøring og å forsøke å overta kontrollen over den.

Mørkets brødre søkte å binde menneskenes sjeler, mens Lysets vei innebærer å støtte deres mulighet til selv å utvikle større frihet.

Verset knytter navnene til de syv mesterne direkte til vibrasjonens kraft. Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan dette tolkes som en metode hvor bestemte vibrasjoner søker å bringe bevisstheten i resonans med høyere tilstander av Ånd og dermed løse nattens bindinger. Men Thoth understreker også at kunnskapen ikke bare skal tjene den enkelte. Den som har oppnådd større frihet og innsikt, skal bruke sin visdom til å hjelpe andre ut av mørket. Slik blir frigjøringen av menneskets egen bevissthet også grunnlaget for å bidra til andres vandring mot Lyset.


37

Thou, O man, art thy brother's helper. Let him not lie in the bondage of night.

Du, o menneske, er din brors hjelper. La ham ikke forbli i nattens trelldom.

Thoth understreker nå at mennesket har et ansvar for å hjelpe andre med å frigjøre seg fra mørkets bindinger.

I det foregående verset beskrev han hvordan navnene til de syv mesterne gjennom vibrasjon kunne brukes til å løse nattens lenker. Han oppfordret mennesket til å anvende denne kunnskapen, ikke bare for sin egen frigjøring, men også for å hjelpe sin bror.

Nå uttrykker han dette ansvaret enda tydeligere.

Det er særlig interessant at Thoth omtaler mennesket som sin brors hjelper.

Vi har tidligere undersøkt hvordan alle bevisstheter har sitt opphav i den samme Ånd og bærer det samme grunnleggende Lyset.

Innenfor denne forståelsen er ikke menneskene fullstendig adskilte eksistensformer, men deler av en større helhet hvor den enkeltes utvikling også har betydning for andre.

Dette gir en dypere mening til oppfordringen om å hjelpe sin bror.

Den som har utviklet større kunnskap og visdom, har ikke bare fått muligheter til å frigjøre sin egen bevissthet. Vedkommende kan også bidra til at andre får tilgang til den innsikten som er nødvendig for deres videre utvikling.

Her finner vi en forbindelse til Thoths egen oppgave.

Mesteren av Unal ga ham ansvaret for å bevare visdommen gjennom mørkets tidsaldre og være en lærer for menneskene.

Nå fører Thoth dette ansvaret videre til dem som mottar hans undervisning.

Men det er også viktig å skille mellom å hjelpe og å overta ansvaret for en annens utvikling.

Vi har tidligere sett hvordan Mørkets brødre forsøkte å binde andre bevisstheter og begrense deres frihet.

Lysets vei innebærer det motsatte.

Å hjelpe sin bror betyr derfor ikke nødvendigvis å styre hans tanker eller handlinger, men å bidra til at han selv kan frigjøre seg gjennom kunnskap, visdom og større forståelse.

Verset understreker at menneskets utvikling mot Lyset også innebærer et ansvar for andre. Den som har tilegnet seg kunnskap og visdom, skal ikke bare bruke den til sin egen frigjøring, men også hjelpe sin bror ut av nattens trelldom. Innenfor vår forståelse springer alle bevisstheter ut fra den samme Ånd, og deres utvikling inngår i en større helhet. Å hjelpe andre mot Lyset blir dermed også et uttrykk for den enheten som forbinder oss alle.


38

Now unto thee, give I my magic. Take it and dwell on the pathway of LIGHT.

Til deg gir jeg nå min magi. Ta imot den, og vandre på Lysets vei.

Thoth erklærer nå at han overfører sin magi til mennesket, og oppfordrer det til å anvende denne kunnskapen på sin videre vandring mot Lyset.

Dette markerer en naturlig avslutning på undervisningen om hvordan mennesket kan frigjøre seg fra mørkets bindinger.

I de foregående versene har Thoth beskrevet hvordan kunnskap om vibrasjon, påkallelsen av de syv mesterne og forbindelsen med Lysets Ånd kan benyttes til å frigjøre menneskets bevissthet fra nattens trelldom.

Han har også understreket at denne kunnskapen skal brukes til å hjelpe andre.

Nå omtaler han kunnskapen som sin magi.

Det er særlig interessant fordi magi gjennom hele tavlen har vært knyttet til anvendelsen av krefter som menneskene i stor grad har glemt.

Vi har tidligere undersøkt hvordan magi innenfor den hermetiske forståelsen ikke nødvendigvis innebærer handlinger som bryter med universets lover, men snarere en dypere kunnskap om hvordan disse lovene kan anvendes.

Innenfor vår modell, hvor Ånd forstås som et medium, kan magi dermed representere evnen til bevisst å påvirke forskjellige tilstander og frekvensområder av Ånd.

Men Thoth gir ikke denne kunnskapen uten samtidig å angi hvilken retning den skal brukes i.

Mennesket skal vandre på Lysets vei.

Dette er en viktig presisering.

I fortellingen om Atlantis så vi hvordan høytstående mennesker tilegnet seg omfattende kunnskap, men vendte seg bort fra Lyset og anvendte sine evner til å åpne forbindelser til lavere eksistensplan.

Kunnskapen var stor, men visdommen og balansen manglet.

Thoths undervisning viser derfor at magiens verdi ikke bare ligger i hvilke krefter mennesket kan mestre, men også i hensikten med å anvende dem.

Vi har tidligere undersøkt hvordan virkelig frihet innebærer at bevisstheten gradvis frigjør seg fra de begrensningene som hindrer dens utvikling.

Innenfor denne forståelsen skal Thoths magi ikke brukes til å binde andre mennesker, men til å frigjøre bevisstheten og styrke forbindelsen med Lyset.

Det er også verdt å merke seg at Thoth nå viderefører den oppgaven han selv fikk av Mesteren av Unal.

Han skulle bevare visdommen gjennom mørkets tidsaldre og formidle den når menneskene var klare til å motta den.

Når han nå gir sin magi videre, blir mennesket selv en del av denne undervisningstradisjonen.

Verset markerer overføringen av Thoths magiske kunnskap til mennesket. Denne kunnskapen skal ikke brukes til å oppnå makt og kontroll over andre, men til å fremme frigjøring og utvikling mot Lyset. Dermed viderefører Thoth den oppgaven han selv fikk av Mesteren av Unal: Å bevare visdommen gjennom mørkets tidsaldre og gi den videre til dem som er klare til å motta den. Mennesket får nå både kunnskapen og ansvaret for å anvende den med visdom.


39

LIGHT unto thee, LIFE unto thee, SUN may thou be on the cycle above.

Lys skjenker jeg deg. Liv skjenker jeg deg. Må du bli en Sol i syklusen ovenfor.

Thoth avslutter nå sin undervisning med å skjenke mennesket Lys og Liv, og uttrykker et ønske om at det en gang skal bli en Sol i syklusen ovenfor.

Dette er en naturlig videreføring av det foregående verset, hvor Thoth overførte sin magiske kunnskap til mennesket og oppfordret det til å vandre på Lysets vei.

Nå løfter han perspektivet fra menneskets frigjøring fra mørket til det endelige målet for dets utvikling.

Det er særlig interessant at han omtaler menneskets fremtidige tilstand som en Sol.

Tidligere i denne tavlen beskrev Thoth Lysets barn som Soler og Morgenens mestere. De var høyt utviklede bevisstheter som hadde frigjort seg fra de begrensningene som bandt menneskene til nattens mørke.

Nå åpner han for muligheten om at mennesket selv kan nå en tilsvarende tilstand.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevissthetens utvikling gjennom lange tidsaldre kan føre til stadig større evne til å motta og uttrykke Lyset.

Men å bli en Sol antyder noe mer enn bare å motta Lyset.

Det kan innebære at bevisstheten har nådd en tilstand hvor den selv utstråler Lyset med en slik kraft at den blir en kilde til visdom og utvikling for andre.

Her finner vi en forbindelse til vår tidligere forståelse av hvordan mange bevisstheter gjennom utvikling og forening kan bli én større, samlet bevissthet.

En slik forening innebærer ikke bare at erfaringene videreføres, men at det oppstår en ny helhet med egenskaper og muligheter som strekker seg utover dem de tidligere bevissthetene hadde hver for seg.

Innenfor denne modellen kan en Sol representere en slik høyt utviklet, samlet bevissthet.

Det er også interessant at Thoth knytter denne tilstanden til «syklusen ovenfor».

Vi har tidligere undersøkt hvordan de store eksistensplanene rommer forskjellige stadier av utvikling, og hvordan overgangen mellom dem kan innebære en grunnleggende forandring av bevissthetens eksistensform.

I tavle 5 beskrev Thoth hvordan Mesteren av Unal kom fra en høyere syklus, og hvordan han selv gjennom sin lange innvielse til slutt ble ett med Lyset.

Vi undersøkte muligheten for at dette representerte overgangen fra Det store mentale plan til Det store åndelige plan.

Når Thoth nå ønsker at mennesket skal bli en Sol i syklusen ovenfor, kan det vise til en tilsvarende overgang.

Menneskets nåværende stadium er dermed ikke slutten på dets utvikling, men en del av en langt større vandring gjennom eksistensformene.

Det er også verdt å merke seg at Thoth skjenker både Lys og Liv.

Innenfor vår forståelse kan Livet representere den fortsatte utviklingen av bevisstheten, mens Lyset uttrykker den retningen utviklingen følger og den større enheten den søker mot.

Verset uttrykker et løfte om menneskets fremtidige muligheter. Gjennom kunnskap, visdom og utvikling mot Lyset kan bevisstheten en gang nå en tilstand hvor den selv blir en Sol – en høyt utviklet bevissthet som utstråler Lys og bidrar til andres videre utvikling. Innenfor vår forståelse kan dette representere overgangen til en høyere syklus og en ny eksistensform, hvor menneskets tidligere begrensninger er overvunnet. Slik blir Thoths avsluttende ord ikke bare en velsignelse, men også en påminnelse om det store målet for bevissthetens vandring: Å vokse gjennom Lyset mot stadig større enhet med Altet.