Tavle 11: Nøkkelen til det over og det under

Innledning

I denne tavlen gir Thoth en undervisning om de store kosmiske syklusene og hvordan bevisstheten utvikler seg gjennom forskjellige nivåer av eksistens. Han beskriver hvordan alle syklusene inngår i en større Orden, hvor hver bevissthet har sin egen oppgave og bidrar til en felles utvikling mot større kunnskap, visdom og enhet.

Gjennom undervisningen fra Mester Ni får Thoth innblikk i hvordan syklusene er forbundet gjennom loven om årsak og virkning, hvordan utviklingen på forskjellige nivåer påvirker hverandre, og hvordan erfaringene fra de mange bevissthetene kan bidra til utviklingen av den større helheten.

Undervisningen følger en bestemt rekkefølge:

  • Vers 1–5: Thoths oppgave og den gamle visdommen – hvordan han gjennom tidsaldrene har veiledet menneskene, og hvordan hans eget folk mottok kunnskap fra stjernefødte raser og visdommens mestre.

  • Vers 6: Pyramidens skjulte hemmeligheter – Thoths beskrivelse av en underjordisk inngang til kunnskap som ble bevart for fremtidige generasjoner.

  • Vers 7–10: De kosmiske syklusene og deres mestre – hvordan syklusene beveger seg mot en fremtidig forening, og hvordan selv Thoth bare utgjør en liten del av en langt større utviklingsprosess.

  • Vers 11–15: Bevissthetens utvikling og syklusenes hensikt – hvordan hver bevissthet følger sin egen vei, hvordan utviklingen på forskjellige nivåer påvirker hverandre, og hvordan syklusene skaper erfaringer som kan tilføre den større helheten ny kunnskap og visdom.

  • Vers 16–20: Det over og det under – hvordan forskjellene mellom syklusene ligger i deres evne til å anvende de universelle lovene, og hvordan alle bevisstheter, uavhengig av utviklingsnivå, har sitt opphav i den samme Kilden.

  • Vers 21–23: Sjelens utvikling og det endelige målet – hvordan selv syklusenes mestre fortsetter sin vekst, og hvorfor bevissthetens utvikling mot større harmoni og fullendelse er viktigere enn den forgjengelige fysiske tilværelsen.

  • Vers 24–27: Thoths tilbakevending til Amenti og menneskets videre vei – hvordan visdommen lever videre, hvordan menneskets fremtid formes gjennom årsak og virkning, og hvordan sjelen kan utvikle seg mot større frihet og bli en Lysets sol.


1

Hear ye and list ye, O children of Khem, to the words that I give that shall bring ye to the Light. Ye know, O men, that I knew your fathers, aye, your fathers in a time long ago. Deathless have I been through all the ages, living among ye since your knowledge began.

Hør og lytt, dere Khems barn, til ordene jeg gir, som skal føre dere til lyset. Vit, o menneske, at jeg kjente deres fedre, ja, deres fedre fra en fjern fortid. Udødelig har jeg vært gjennom alle tidsaldre, levd blant dere siden deres kunnskap begynte.

Thoth henvender seg til Khems barn, menneskene i det gamle Egypt, og minner dem om at hans undervisning skal føre dem mot lyset.

Khem er et gammelt navn knyttet til Egypt, og forbindes gjerne med landets mørke, fruktbare jord.

Thoth forteller at han kjente deres forfedre i en fjern fortid, og at han har levd blant menneskene gjennom alle tidsaldre, helt siden deres kunnskap begynte.

Innenfor tavlenes fortelling understreker dette hans særegne stilling. Han er ikke bare en lærer som viderefører kunnskap fra tidligere generasjoner, men fremstiller seg som et levende vitne til menneskenes utvikling gjennom svært lange tidsrom.

Når han sier at han har vært udødelig gjennom alle tidsaldre, kan dette også sees i sammenheng med tavlenes beskrivelser av hvordan mennesket kan overvinne den vanlige dødens begrensninger.

Thoth har tidligere fortalt om sin tilgang til Amentis haller og om hvordan han kan forlate og vende tilbake til den fysiske eksistensen.

Hans udødelighet trenger derfor ikke å innebære at det samme biologiske legemet har vært uforandret gjennom alle tidsaldrene. Den kan også forstås som en kontinuitet i bevisstheten, hvor han behersker overgangen mellom forskjellige eksistensformer.

Verset knytter dermed Thoths autoritet til både hans kunnskap og hans egen erfaring. Han underviser ikke bare om veien mot lyset, men fremstiller seg som en som selv har vandret denne veien og bevart sin bevissthet gjennom tidsaldrene.


2

Leading ye upward to the Light of the Great Soul have I ever striven, drawing ye from out of the darkness of night.

Jeg har alltid strebet etter å lede dere opp mot Den store sjelens lys, trekke dere ut av nattens mørke.

Thoth forteller at han gjennom alle tidsaldre har arbeidet for å lede menneskene ut av mørket og opp mot Den store sjelens lys.

Uttrykket «Den store sjelen» er særlig interessant. Det kan forstås som en henvisning til den større bevisstheten som alle individuelle sjeler har sitt opphav i.

I denne forståelsen er ikke menneskets utvikling bare en bevegelse fra uvitenhet til kunnskap, men også en gradvis tilbakevending til den bevisstheten det opprinnelig kommer fra.

Thoths oppgave har vært å hjelpe menneskene gjennom denne utviklingen. Han kan vise veien og formidle kunnskap, men mennesket må selv følge den.

Verset understreker dermed både menneskets forbindelse til en større sjel og Thoths langvarige arbeid for å hjelpe det tilbake mot lyset.


3

Know ye, O people amongst whom I walk, that I, Thoth, have all of the knowledge and all of the wisdom known, to man since the ancient days. Keeper have I been of the secrets of the great race, holder of the key that leads into life. Bringer up have I been to ye, O my children, even from the darkness of the Ancient of Days. List ye now to the words of my wisdom. List ye now to the message I bring. Hear ye now the words I give thee, and ye shall be raised from the darkness to Light.

Vit dette, o folk blant hvem jeg vandrer, at jeg, Thoth, besitter all kunnskap og all visdom som har vært kjent for menneskene siden fordums dager. Vokter har jeg vært av den store rasens hemmeligheter, bærer av nøkkelen som leder til livet. Jeg har løftet dere opp, o mine barn, fra mørket i fordums tid. Lytt nå til mine visdomsord. Lytt nå til budskapet jeg bringer. Hør nå ordene jeg gir dere, og dere skal løftes fra mørket til Lyset.

Thoth forteller at han besitter all kunnskap og visdom som har vært kjent for menneskene siden fordums dager.

Han beskriver seg selv som vokter av den store rasens hemmeligheter og bærer av nøkkelen som leder til livet.

Dette knytter hans undervisning til den kunnskapen han tidligere har fortalt at han mottok og bevarte fra den gamle sivilisasjonen.

Thoth fremstiller dermed ikke sin undervisning som noe som først oppstod blant menneskene han nå henvender seg til, men som en videreføring av en langt eldre kunnskapstradisjon.

Han forteller videre at han har løftet menneskene opp fra mørket i fordums tid.

Dette kan forstås i sammenheng med hans tidligere beretning om hvordan han møtte mennesker som levde i huler, og hvordan han gjennom undervisning bidro til å utvikle deres bevissthet.

Mørket kan her representere en tilstand hvor menneskets kunnskap og evne til å uttrykke lyset ennå var begrenset.

Når Thoth avslutningsvis oppfordrer menneskene til å lytte til hans ord, lover han at de gjennom undervisningen kan løftes fra mørket til lyset.

Dette innebærer mer enn å tilegne seg kunnskap om den fysiske verden. Gjennom visdommen han formidler, skal menneskene få mulighet til å utvikle sin bevissthet og gradvis åpne seg for mer lys.

Slik viderefører Thoth sin oppgave som veileder for menneskene, med det samme overordnede målet som tidligere: å hjelpe dem videre på deres lange vandring mot lyset.


4

Far in the past, when first I came to thee, found I thee in caves of rocks. Lifted I thee by my power and wisdom until thou didst shine as men among men. Aye, found I thee without any knowing. Only a little were ye raised beyond beasts. Fanned I ever the spark of thy consciousness until at last ye flamed as men.

For lenge siden, da jeg først kom til dere, fant jeg dere i huler i fjellet. Med min kraft og visdom løftet jeg dere opp, inntil dere skinte som mennesker blant mennesker. Ja, jeg fant dere uten kunnskap; bare litt var dere hevet over dyrenes nivå. Alltid næret jeg gnisten i deres bevissthet, inntil dere til slutt var menn som skinte som lyset fra flammer.

Thoth forteller om sitt første møte med menneskene, som på denne tiden levde i huler og ennå hadde begrenset kunnskap.

Han beskriver dem som bare litt hevet over dyrenes nivå, men understreker samtidig at de allerede bar en gnist av bevissthet i seg.

Dette er et viktig skille. Thoth sier ikke at han skapte menneskenes bevissthet. Han forteller at han næret en gnist som allerede eksisterte.

I lys av sjelens lange vandring gjennom eksistensformene kan denne gnisten forstås som et uttrykk for den samme bevisstheten som har vært med gjennom hele utviklingen, fra de minste byggeklossene i Det store fysiske plan.

Etter hvert som eksistensformene blir mer komplekse, får bevisstheten større muligheter til å uttrykke seg. Mennesket representerer dermed ikke begynnelsen på sjelens utvikling, men et nytt stadium i en langt eldre prosess.

Thoths rolle blir å hjelpe menneskene videre. Gjennom sin kraft og visdom bidrar han til at den eksisterende bevisstheten utvikles og kommer tydeligere til uttrykk.

Bildet av gnisten som vokser til en flamme, beskriver denne utviklingen på en enkel og treffende måte.

Gnisten er der allerede. Thoth tilfører kunnskap og forståelse som gjør at den kan vokse, inntil mennesket begynner å skinne av sitt eget lys.

Verset viser dermed hvordan Thoths undervisning inngår i en større utvikling som begynte lenge før mennesket og fortsetter videre mot lyset.


5

Now shall I speak to thee knowledge ancient beyond the thought of thy race. Know ye that we of the Great Race had and have knowledge that is more than man's. Wisdom we gained from the star-born races, wisdom and knowledge far beyond man. Down to us had descended the masters of wisdom as far beyond us as I am from thee. List ye now while I give ye wisdom. Use it and free thou shalt be.

Jeg skal nå fortelle dere om gammel kunnskap som ligger langt utenfor det deres folk kan forestille seg. Vit at vi av den store rasen hadde og har mer kunnskap enn menneskene. Vi mottok visdom fra rasene som var født blant stjernene, visdom og kunnskap langt utover det menneskene besitter. Ned til oss steg visdommens mestere, med en innsikt like høyt hevet over vår som vår er hevet over deres. Lytt nå mens jeg gir dere visdom. Bruk den, og dere skal bli fri.

Thoth forteller at hans eget folk, som han omtaler som den store rasen, hadde tilgang til kunnskap og visdom langt utover det menneskene på jorden kjente til.

Men han understreker samtidig at denne kunnskapen ikke utelukkende kom fra dem selv. De hadde mottatt visdom fra raser som var født blant stjernene, og fra visdommens mestere som steg ned til dem.

Dette beskriver en kunnskapsoverføring gjennom flere nivåer. Menneskene mottar undervisning fra Thoth, mens Thoth og hans eget folk tidligere mottok undervisning fra vesener som hadde kommet langt lenger i sin utvikling.

Sammenligningen er særlig interessant: Visdommens mestere hadde en innsikt like høyt hevet over Thoths folk som Thoths egen innsikt var hevet over menneskenes.

Det innebærer at selv Thoths folk ikke representerte det høyeste nivået av kunnskap og bevissthet.

I lys av sjelens vandring mot lyset kan dette forstås som et uttrykk for at utviklingen fortsetter gjennom stadig høyere eksistensformer. De som har kommet lenger, kan hjelpe dem som følger etter.

Verset antyder dermed en sammenhengende utviklingsvei hvor kunnskap og visdom overføres fra høyere til lavere nivåer, slik at også de som befinner seg tidligere på veien, kan fortsette sin vandring mot lyset.

Thoth avslutter med å understreke at kunnskapen må brukes. Det er ikke tilstrekkelig å motta undervisningen. Først når mennesket anvender visdommen, kan den bidra til å frigjøre det fra begrensningene som holder det tilbake.


6

Know ye that in the pyramid I builded are the Keys that shall show ye the Way into life. Aye, draw ye a line from the great image I builded, to the apex of the pyramid, built as a gateway. Draw ye another opposite in the same angle and direction. Dig ye and find that which I have hidden. There shall ye find the underground entrance to the secrets hidden before ye were men.

Vit dette: I pyramiden jeg bygde, finnes nøklene som skal vise dere veien til livet. Ja, trekk en linje fra det store bildet jeg bygde til toppunktet på pyramiden som ble bygd som en portal. Trekk så en annen linje på motsatt side, i samme vinkel og retning. Grav og finn det jeg har gjemt. Der skal dere finne en underjordisk inngang til hemmelighetene som ble skjult før dere var mennesker.

Thoth forteller at han har skjult nøkler til livet i pyramiden han bygde. Han beskriver også hvordan en underjordisk inngang kan finnes ved hjelp av bestemte geometriske anvisninger.

Dette skiller seg fra mange av de foregående versene, hvor veien mot lyset først og fremst har vært beskrevet gjennom kunnskap, bevissthet og åndelig utvikling.

Her synes Thoth å vise til et konkret sted hvor gammel kunnskap er bevart.

Han omtaler både pyramiden og et stort bilde han selv skal ha bygget. Det er nærliggende å undersøke om dette kan være en henvisning til pyramidene og den store sfinksen på Gizaplatået, men teksten identifiserer ikke disse byggverkene uttrykkelig.

Thoth sier at hemmelighetene ble skjult før menneskene hadde nådd det utviklingsstadiet han nå henvender seg til. Dette kan forstås i sammenheng med hans tidligere beskrivelse av hvordan han fant menneskene med en svak gnist av bevissthet og hjalp dem videre gjennom kunnskap og visdom.

Nøklene som er skjult i pyramiden, kan derfor representere kunnskap fra en langt eldre sivilisasjon, bevart for mennesker som senere skulle bli i stand til å forstå og anvende den.

I tavlenes fortelling inngår dette i en større sammenheng hvor kunnskap overføres gjennom tidsaldre og mellom forskjellige nivåer av utvikling.

Thoths anvisninger antyder at noe av denne kunnskapen ikke bare ble overført muntlig eller gjennom undervisning, men også bevart på et fysisk sted for fremtidige generasjoner.


7

Tell ye I now of the mystery of cycles that move in movements that are strange to the finite, for infinite are they beyond knowledge of man. Know ye that there are nine of the cycles; aye, nine above and fourteen below, moving in harmony to the place of joining that shall exist in the future of time.

Jeg forteller dere nå om mysteriet knyttet til syklusene som beveger seg i mønstre ukjente for det endelige, for de er uendelige, hinsides menneskets kunnskap. Vit at det eksisterer 9 sykluser; ja, ni ovenfor og fjorten nedenfor, som beveger seg i harmoni mot en fremtidig forening. 

Thoth beskriver sykluser som beveger seg etter mønstre mennesket ennå ikke har kunnskap til å forstå.

Disse syklusene er ikke isolerte bevegelser, men inngår i en større orden hvor de beveger seg i harmoni mot et fremtidig punkt for forening.

Dette kan forstås som en beskrivelse av tilværelsen som en sammenhengende prosess, hvor forskjellige sykluser har sine egne bevegelser og utviklingsforløp, men likevel følger en felles overordnet retning.

Thoth omtaler ni sykluser, men nevner samtidig ni ovenfor og fjorten nedenfor. Det er uklart hvordan disse tallene skal forstås i forhold til hverandre. De kan representere forskjellige nivåer i en større kosmologisk struktur.

Det vesentlige er likevel at syklusene ikke beskrives som tilfeldige eller uavhengige. De beveger seg i harmoni mot en fremtidig forening.

I lys av tavlenes øvrige undervisning kan dette knyttes til sjelens vandring gjennom eksistensplanene. Den enkelte sjel følger sin utvikling, samtidig som den inngår i større sykluser som omfatter mange former for liv og bevissthet.

Det åpner for at også disse større syklusene har en retning og et mål.

Verset antyder dermed at foreningen med lyset ikke bare kan være et mål for den enkelte sjel, men også inngå i en større kosmisk prosess hvor forskjellige sykluser til slutt møtes.


8

Know ye that the Lords of the Cycles are units of consciousness sent from the others to unify This with the All. Highest are They of the consciousness of all the Cycles, working in harmony with the Law. Know They that in time all will be perfected, having none above and none below, but all One in a perfected Infinity, a harmony of all in the Oneness of All.

Vit at syklusenes mestre er enheter av bevissthet sendt fra de andre for å forene dette med Altet. De utgjør den mest eksellente bevissthet blant alle sykluser og virker i harmoni med loven. De vet at i tidens fylde skal alt bli fullendt, ingen over og ingen under, men alle skal forenes i en fullendt uendelighet – en harmoni av alt i Altets enhet.

Thoth forteller at syklusenes mestre er bevissthetsenheter som arbeider for å forene det som ennå er adskilt, med Altet.

De representerer den høyeste bevisstheten innenfor syklusene og handler i harmoni med loven. Deres oppgave synes dermed å være knyttet til den større utviklingen som fører til en fremtidig forening.

Dette gir en ny dimensjon til beskrivelsen av syklusene i det foregående verset. Syklusenes bevegelser er ikke bare uttrykk for en upersonlig orden. Thoth beskriver også bevisstheter som deltar aktivt i prosessen.

Den endelige tilstanden er særlig interessant. Thoth sier at alt skal bli fullendt, og at det da ikke lenger vil finnes noen over eller under.

Gjennom utviklingen eksisterer det forskjellige nivåer av bevissthet. Noen har kommet lenger enn andre, og de som befinner seg høyere, kan hjelpe dem som følger etter.

Men disse forskjellene synes ikke å være permanente.

Når utviklingen er fullendt, skal alle forenes i en uendelighet hvor det ikke lenger finnes noe hierarki.

Dette kan forstås i sammenheng med sjelens lange vandring fra de minste byggeklossene i Det store fysiske plan, gjennom stadig høyere eksistensformer, og frem mot avslutningen i Det store åndelige plan.

Underveis kan lys forenes med lys, samtidig som bevisstheten utvikles mot en stadig større helhet.

Den endelige foreningen beskrives ikke som en tilstand hvor enkelte bevisstheter står over andre, men som en fullendt harmoni hvor alt er ett i Altet.

Verset antyder dermed at hele utviklingen, både for den enkelte sjel og for de større syklusene, har et felles mål: å virkeliggjøre enheten som ligger til grunn for all eksistens.


9

Deep neath the Earth surface in the Halls of Amenti sit the Seven, the Lords of the Cycles, aye, and another, the Lord from below. Yet know thee that in Infinity there is neither above nor below. But ever there is and ever shall be Oneness of All when all is complete. Oft have I stood before the Lords of the All. Oft at the fount of their wisdom have drunken and filled both my body and Soul with their Light.

Dypt under jordens overflate, i Amentis haller, sitter de syv, syklusenes mestere, ja, og én annen, mesteren fra dypet. Men vit at i uendeligheten finnes verken noe over eller under. For det er, og det vil alltid være, enhet i Altet når alt er fullendt. Ofte har jeg stått foran Altets mestre. Ofte har jeg drukket av kilden til deres visdom og fylt både min kropp og sjel med deres lys.

Thoth forteller at syklusenes syv mestre sitter i Amentis haller, dypt under jordens overflate. Sammen med dem befinner det seg ytterligere én mester, som han omtaler som mesteren fra dypet.

Dette knytter syklusenes mestre til Amenti, hvor Thoth tidligere har beskrevet møter med høyt utviklede bevisstheter og tilegnelse av kunnskap og visdom.

Det er interessant at han omtaler syv mestre og én ytterligere mester. Dette kan antyde at mesteren fra dypet har en annen funksjon eller tilhører et annet nivå enn de syv. Teksten forklarer imidlertid ikke forskjellen nærmere.

Thoth understreker deretter at det i uendeligheten ikke finnes noe over eller under.

Dette kan forstås som et skille mellom den relative ordenen innenfor syklusene og den endelige tilstanden hvor alt er forent.

Så lenge utviklingen pågår, eksisterer forskjellige nivåer av bevissthet og forskjellige eksistensplan. Noen befinner seg høyere enn andre, og de som har kommet lenger, kan hjelpe dem som følger etter.

Men når alt er fullendt, opphører disse forskjellene i den større enheten.

Thoth forteller også at han ofte har stått foran Altets mestre og drukket av kilden til deres visdom.

Han beskriver hvordan han har fylt både kropp og sjel med deres lys.

Dette kan antyde at lyset ikke bare påvirker menneskets bevissthet, men også dets materielle eksistensform.

Innenfor tavlenes forståelse av lys som en grunnleggende del av tilværelsen kan dette knyttes til en gradvis transformasjon hvor både kropp og sjel utvikles mot høyere tilstander.

Thoths egen utvikling blir dermed et eksempel på hvordan kunnskap, visdom og lys kan overføres fra høyere bevisstheter til dem som følger etter på veien.

Verset viser samtidig at selv Thoth fortsatt mottar undervisning. Han er en lærer for menneskene, men også selv en elev av bevisstheter som har kommet lenger i utviklingen.


10

Spake they to me and told me of cycles and the Law that gives them the means to exist. Aye, spake to me the Lord of the Nine saying: «O, Thoth, great are ye among Earth children, but mysteries exist of which ye know not. Ye know that ye came from a space-time below this and know ye shall travel to a space-time beyond. But little ye know of the mysteries within them, little ye know of the wisdom beyond. Know ye that ye as a whole in this consciousness are only a cell in the process of growth.»

De talte til meg og lærte meg om syklusene og loven som danner grunnlaget for deres eksistens. Ja, mesteren over de ni talte til meg og sa: «O Thoth, stor er du blant jordens barn, men det eksisterer mysterier selv ikke du kjenner til. Du vet at du kom fra en rom-tid under denne, og at du skal reise videre til en rom-tid hinsides denne. Men lite vet du om mysteriene som eksisterer i dem, lite vet du om visdommen utenfor. Vit at du, som en helhet innenfor denne bevisstheten, bare er en celle i en vekstprosess.»

Thoth forteller at syklusenes mestre underviste ham om syklusene og loven som gjør deres eksistens mulig.

En av mesterne forklarer at selv Thoth, som har oppnådd stor kunnskap og visdom blant menneskene, fortsatt kjenner lite til de større mysteriene.

Han har kommet fra en rom-tid under den han nå eksisterer i, og skal senere bevege seg videre til en rom-tid hinsides denne.

Dette beskriver en utvikling hvor bevisstheten beveger seg gjennom forskjellige tilstander av rom og tid. Hver tilstand representerer et bestemt stadium i en langt større prosess.

Thoth kjenner sin egen utviklingsvei, men vet fortsatt lite om mysteriene som finnes innenfor de forskjellige tilstandene, og om den visdommen som ligger hinsides dem.

Mesteren sammenligner deretter Thoth med en celle i en vekstprosess.

Denne sammenligningen åpner for en forståelse hvor den individuelle bevisstheten ikke bare utvikler seg for sin egen del, men også inngår i utviklingen av en større bevissthet.

En celle er en selvstendig enhet med sine egne funksjoner, men den er samtidig en del av en større helhet.

På samme måte kan den individuelle sjelen følge sin egen utvikling, samtidig som den bidrar til en større prosess hvor mange bevisstheter inngår.

Dette knytter verset til den tidligere beskrivelsen av syklusene som beveger seg i harmoni mot en fremtidig forening.

Det åpner også for at Altets fullendelse ikke bare er en tilbakevending til en opprinnelig tilstand, men kan innebære en virkelig vekst hvor erfaringene fra de enkelte bevissthetene inngår i en større helhet.

Verset gir dermed særlig grunn til å undersøke om sjelens vandring mot lyset også bidrar til utviklingen av den større bevisstheten den er en del av.


11

«The consciousness below thee is ever-expanding in different ways from those known to thee. Aye, it, though in space-time below thee, is ever growing in ways that are different from those that were part of the ways of thine own. For know that it grows as a result of thy growth but not in the same way that thou didst grow. The growth that thou had and have in the present have brought into being a cause and effect.»

«Bevisstheten under deg ekspanderer stadig i ulike retninger i forhold til dem du kjenner. Ja, selv om den befinner seg i en rom-tid under din, vokser den stadig på måter som er forskjellige fra de retninger du selv har gjennomgått. For vit at den vokser som et resultat av din vekst, men ikke på samme måte som du selv vokste. Den veksten du har gjennomgått, og fortsatt gjennomgår, har skapt et forhold mellom årsak og virkning.»

Mesteren forklarer at bevisstheten på nivåene under Thoth fortsetter å utvikle seg, men ikke nødvendigvis på samme måte som Thoth selv har gjort.

Det er særlig interessant at utviklingen på et lavere nivå beskrives som et resultat av utviklingen på et høyere nivå.

Dette antyder at de forskjellige nivåene av bevissthet ikke utvikler seg uavhengig av hverandre. De inngår i en større sammenheng hvor utviklingen på ett nivå påvirker utviklingen på andre.

Mesteren understreker samtidig at den lavere bevisstheten ikke gjentar Thoths utviklingsforløp. Den følger sine egne utviklingsmåter, selv om den påvirkes av hans vekst.

Dette kan forstås som en prosess hvor erfaringene og utviklingen til en bevissthet skaper nye betingelser for andre bevisstheter.

Thoth har tidligere beskrevet hvordan han hjalp menneskene med å utvikle den gnisten av bevissthet de allerede bar i seg. Hans egen kunnskap og visdom bidro dermed til menneskenes videre utvikling.

Men verset kan også beskrive en langt mer grunnleggende forbindelse mellom bevissthetene på forskjellige nivåer av rom-tid.

Når mesteren sier at Thoths vekst har skapt et forhold mellom årsak og virkning, kan dette antyde at utviklingen ikke bare skjer innenfor den enkelte bevissthet, men også påvirker hele den større sammenhengen den inngår i.

Det gir en ny dimensjon til forståelsen av sjelens vandring mot lyset.

Den enkelte sjel utvikler seg gjennom sine erfaringer, men dens utvikling kan samtidig påvirke andre bevisstheters muligheter for vekst.

Dermed blir vandringen mot lyset ikke bare en individuell prosess, men en sammenhengende utvikling hvor bevissthetene påvirker hverandre gjennom loven om årsak og virkning.


12

«No consciousness follows the path of those before it, else all would be repetition and vain. Each consciousness in the cycle it exists in follows its own path to the ultimate goal. Each plays its part in the Plan of the Cosmos. Each plays its part in the ultimate end. The farther the cycle, the greater its knowledge and ability to blend the Law of the whole.»

«Bevissthet følger ikke det som har gått forut, siden dette ville skape gjentagelser og dermed være forgjeves. All bevissthet i den syklus den tilhører, følger sin egen vei til det endelige målet. Den utspiller sin rolle i den store kosmiske plan og i den endelige fullendelsen. Jo lenger en syklus har eksistert, jo større er kunnskapen den rommer og evnen til å etterleve lovene som styrer alt.»

Mesteren forklarer at ingen bevissthet følger nøyaktig samme utviklingsvei som dem som har gått foran. Dersom alle gjennomgikk de samme erfaringene og fulgte den samme veien, ville utviklingen bare være en gjentakelse.

Hver bevissthet følger derfor sin egen vei mot det endelige målet, samtidig som den inngår i den større kosmiske planen.

Dette innebærer at utviklingen har både en individuell og en felles side.

Den enkelte sjel gjennomgår sine egne erfaringer og utvikler sin egen forståelse, men bidrar samtidig til en større prosess hvor alle bevisstheter har en funksjon.

Forskjellene mellom utviklingsveiene er dermed ikke nødvendigvis tilfeldige avvik fra en bestemt rute. De kan være en del av selve hensikten med utviklingen.

Dette knytter verset til den tidligere beskrivelsen av Thoth som en celle i en større vekstprosess. Hver celle har sin egen funksjon, men inngår samtidig i utviklingen av helheten.

Mesteren forklarer videre at syklusenes kunnskap og evne til å virke i harmoni med loven øker etter hvert som de kommer lenger i utviklingen.

Dette kan forstås som at bevisstheten gradvis oppnår større innsikt i de sammenhengene som styrer tilværelsen, og dermed også større evne til å handle i samsvar med dem.

Verset viser derfor at sjelens vandring mot lyset ikke er en mekanisk gjentakelse av en på forhånd fastlagt utviklingsvei.

Målet er felles, men veien dit er individuell.

Gjennom disse forskjellige utviklingsveiene kan hver bevissthet bidra med noe særegent til den endelige fullendelsen.


13

«Know ye, that ye in the cycles below us are working the minor parts of the Law, while we of the cycle that extends to Infinity take of the striving and build greater Law.»

«Vit dette: Dere i syklusene under oss arbeider med de mindre delene av loven, mens vi, i syklusen som strekker seg til uendeligheten, tar del i arbeidet med å bygge en større lov.»

Mesteren beskriver en forskjell mellom arbeidet som utføres i de lavere syklusene, og arbeidet som utføres i syklusen som strekker seg mot uendeligheten.

I de lavere syklusene arbeider bevissthetene med mindre deler av loven. Etter hvert som bevisstheten utvikles og oppnår større kunnskap, kan den også delta i arbeidet med større sammenhenger.

Mesteren forteller at de i hans syklus ikke bare arbeider innenfor loven, men også deltar i å bygge en større lov.

Dette kan forstås som at loven kommer til uttrykk på stadig mer omfattende nivåer etter hvert som utviklingen skrider frem.

Men ordvalget åpner også for en mer vidtrekkende tolkning: At bevissthetenes utvikling faktisk bidrar til å forme den større ordenen som styrer tilværelsen.

Dette er særlig interessant i lys av de foregående versene, hvor mesteren forklarer at hver bevissthet følger sin egen vei, og at ingen utviklingsvei bare skal være en gjentakelse av tidligere erfaringer.

Dersom erfaringene fra de forskjellige bevissthetene inngår i oppbyggingen av en større lov, kan utviklingen innebære at noe nytt tilføres helheten.

Verset gir dermed grunnlag for å undersøke om den kosmiske ordenen er fullstendig fastlagt fra begynnelsen, eller om den selv utvikles gjennom bevissthetenes vekst.


14

«Each has his own part to play in the cycles. Each has his work to complete in his way. The cycle below thee is yet not below thee but only formed for a need that exists. For know ye that the fountain of wisdom that sends forth the cycles is eternally seeking new powers to gain.»

«Enhver har sin egen rolle å spille i syklusene. Enhver har, på sin måte, sitt eget arbeid å fullføre. Syklusen under deg er likevel ikke under deg, men er skapt for å oppfylle et behov som eksisterer. For vit dette: Visdommens kilde, som frembringer syklusene, søker alltid å oppnå mer makt.»

Mesteren forklarer at hver bevissthet har sin egen rolle og sitt eget arbeid å utføre innenfor syklusene.

Han presiserer deretter at syklusen som befinner seg under Thoth, egentlig ikke er underordnet ham. Den er skapt for å oppfylle et bestemt behov.

Dette gir en viktig nyanse til beskrivelsen av de forskjellige nivåene av bevissthet. Selv om syklusene kan ordnes etter utviklingsnivå, betyr ikke det nødvendigvis at noen er mindre verdifulle enn andre.

Hver syklus har sin egen funksjon i den større helheten, og denne funksjonen kan ikke uten videre erstattes av en annen.

Mesteren forklarer videre at visdommens kilde, som frembringer syklusene, stadig søker å tilegne seg nye krefter.

Dette åpner for en forståelse hvor syklusene ikke bare eksisterer for at de enkelte bevissthetene skal utvikle seg. De kan også tjene en større hensikt: å frembringe erfaringer, egenskaper og muligheter som inngår i utviklingen av selve helheten.

De forskjellige syklusene kan dermed representere forskjellige måter å utforske og virkeliggjøre mulighetene som finnes i tilværelsen.

Dette kan også forklare hvorfor ingen bevissthet følger nøyaktig samme vei som dem som har gått foran. Dersom hensikten er å utvikle nye egenskaper og muligheter, ville en ren gjentakelse ikke bidra med noe nytt.

Mesteren synes dermed å beskrive en sammenheng hvor hver bevissthet og hver syklus har en særegen oppgave, samtidig som alle inngår i en større utviklingsprosess.

Visdommens kilde frembringer syklusene, mens erfaringene og utviklingen innenfor syklusene kan bidra til at kilden tilegner seg nye krefter.

Dette gir særlig støtte til hypotesen om at den større helheten ikke bare utfolder et allerede eksisterende potensial, men også kan gjennomgå en virkelig utvikling.


15

«Ye know that knowledge is gained only by practice, and wisdom comes forth only from knowledge, and thus are the cycles created by Law. Means are they for the gaining of knowledge for the Plane of Law that is the Source of the All.»

«Vit at kunnskap bare oppnås gjennom praktisering, og at visdom bare springer ut av kunnskap, og på den måten er syklusene skapt ved lov. De er et middel til å tilegne kunnskap for Lovens plan, som er Altets kilde.»

Mesteren forklarer at kunnskap bare kan oppnås gjennom praktisering, og at visdom springer ut av kunnskap.

Dette beskriver en sammenheng hvor erfaring er en nødvendig forutsetning for utvikling. Kunnskap oppstår gjennom det som erfares, mens visdom utvikles gjennom forståelsen av denne kunnskapen.

Mesteren forteller at syklusene er skapt ved loven nettopp for å gjøre denne prosessen mulig.

Syklusene fremstår dermed ikke bare som forskjellige stadier av eksistens, men også som arenaer hvor bevisstheten kan gjøre erfaringer og tilegne seg kunnskap.

Det mest interessante er at kunnskapen ikke bare synes å være til for den enkelte bevissthet. Mesteren sier at syklusene er midler til å tilegne kunnskap for Lovens plan, som han omtaler som Altets kilde.

Dette kan forstås som at erfaringene fra de forskjellige syklusene inngår i en større prosess hvor selve kilden tilegner seg kunnskap.

Det knytter verset direkte til den foregående beskrivelsen av visdommens kilde, som stadig søker mer makt.

Dersom syklusene er skapt for å frembringe kunnskap til kilden, kan sjelenes forskjellige utviklingsveier ha en hensikt som strekker seg langt utover deres egen utvikling.

Hver bevissthet følger sin egen vei og gjør sine egne erfaringer. Gjennom denne prosessen oppstår kunnskap som kan inngå i en større helhet.

Dette kan også forklare hvorfor mesteren tidligere understreket at ingen bevissthet skal gjenta veien til dem som har gått foran. Forskjellige utviklingsveier gir mulighet for forskjellige erfaringer.

Verset gir dermed særlig støtte til forståelsen av syklusene som en del av en større kunnskaps- og utviklingsprosess, hvor både den enkelte bevissthet og helheten kan vokse gjennom erfaring.


16

«The cycle below is not truly below but only different in space and in time. The consciousness there is working and testing lesser things than those ye are. And know, just as ye are working on greater, so above ye are those who are also working as ye are on yet other laws.»

«Syklusen under deg er ikke egentlig under, men bare forskjellig i rom og tid. Bevisstheten der arbeider med og prøver ut lavere lover enn dem du arbeider med. Og vit dette: På samme måte som du arbeider med større lover, finnes det over deg bevisstheter som arbeider med enda høyere lover.»

Mesteren presiserer igjen at syklusen under Thoth ikke egentlig er underordnet ham. Den eksisterer i en annen tilstand av rom og tid og har sine egne oppgaver.

Bevissthetene i denne syklusen arbeider med og undersøker forhold som er mindre omfattende enn dem Thoth arbeider med.

På samme måte finnes det bevisstheter over Thoth som arbeider med andre og mer omfattende lover.

Dette beskriver en kosmisk orden hvor forskjellige sykluser har forskjellige funksjoner.

Det er viktig at mesteren ikke fremstiller de lavere syklusene som mindreverdige. De arbeider med andre oppgaver fordi de inngår i en annen del av den større utviklingsprosessen.

I lys av de foregående versene kan dette forstås som en arbeidsdeling hvor forskjellige bevisstheter undersøker og utvikler forskjellige sider av tilværelsen.

Hver syklus bidrar med sine erfaringer og sin kunnskap, mens helheten kan utvikle seg gjennom summen av disse bidragene.

Dermed blir forskjellene mellom syklusene ikke bare et uttrykk for hvor langt bevissthetene har kommet i sin utvikling, men også for hvilke oppgaver de har i den større kosmiske planen.

Verset understreker at ingen bevissthet, heller ikke Thoth, har full oversikt over denne prosessen. Det finnes alltid andre bevisstheter som arbeider med sammenhenger utenfor dens egen forståelse.


17

«The difference that exists between the cycles is only in ability to work with the Law. We, who have being in cycles beyond thee, are those who first came forth from the Source and have in the passage through time-space gained ability to use Laws of the Greater that are far beyond the conception of man. Nothing there is that is really below thee but only a different operation of Law.»

«Forskjellen mellom syklusene ligger kun i evnen til å arbeide med loven. Vi, som eksisterer i sykluser over deg, var blant de første som trådte frem fra Kilden. Gjennom vår vandring i tid og rom har vi oppnådd evnen til å anvende lover av en større orden, langt utenfor menneskets fatteevne. Ingenting er egentlig under deg, det finnes bare forskjellige måter loven virker på.»

Mesteren forklarer at forskjellen mellom syklusene bare ligger i bevissthetenes evne til å arbeide med loven.

Dette innebærer at syklusenes forskjellige nivåer ikke nødvendigvis uttrykker en forskjell i verdi eller betydning. De representerer forskjellige grader av kunnskap og evne til å anvende loven.

Mesteren forteller videre at de som eksisterer i sykluser over Thoth, var blant de første som trådte frem fra Kilden.

Gjennom sin lange vandring i tid og rom har de oppnådd evner som ligger langt utenfor menneskets forståelse.

Dette gir en interessant forklaring på hvorfor bevissthetene i de forskjellige syklusene har ulik kapasitet. Forskjellen trenger ikke å skyldes at noen ble skapt med større evner enn andre. Den kan være et resultat av erfaringene og utviklingen de har gjennomgått.

Dermed blir den lange vandringen gjennom eksistensformene avgjørende. Gjennom erfaring oppnår bevisstheten kunnskap, gjennom kunnskap utvikles visdom, og gjennom visdom øker evnen til å arbeide med loven.

Mesteren understreker til slutt at ingenting egentlig er under Thoth. Det finnes bare forskjellige måter loven virker på.

Dette knytter verset til den tidligere forklaringen om at hver syklus er skapt for å oppfylle et bestemt behov.

Selv om noen bevisstheter har kommet lenger i sin utvikling og kan arbeide med mer omfattende lover, har hver syklus sin egen funksjon i den større helheten.

Verset beskriver dermed en utvikling hvor bevisstheten gradvis oppnår større evner, samtidig som alle nivåer inngår i den samme kosmiske ordenen.


18

«Look thee above or look thee below, the same shall ye find. For all is but part of the Oneness that is at the Source of the Law. The consciousness below thee is part thine own as we are a part of thine.»

«Se mot syklusene over og mot syklusene under, og du vil finne det samme. For alt som eksisterer, er en del av enheten som finnes ved lovens kilde. Bevisstheten under deg er en del av din egen bevissthet, på samme måte som vår bevissthet er en del av din.»

Mesteren forklarer at det samme grunnleggende prinsippet gjelder for alle sykluser, enten de befinner seg over eller under Thoths egen.

Alt som eksisterer, inngår i en større enhet som har sitt opphav ved lovens kilde.

Dette innebærer at de forskjellige bevissthetene ikke er fullstendig adskilte størrelser, selv om de følger forskjellige utviklingsveier og eksisterer i forskjellige tilstander av rom og tid.

Mesteren sier at bevisstheten under Thoth er en del av hans egen bevissthet, samtidig som mesternes bevissthet også er en del av hans.

Dette beskriver en forbindelse som går på tvers av syklusenes forskjellige nivåer.

Forholdet mellom bevissthetene er dermed ikke bare hierarkisk. Selv om noen har større kunnskap og evne til å arbeide med loven, inngår alle i den samme grunnleggende enheten.

Dette kan forstås i sammenheng med forestillingen om Ånd som et felles medium, hvor forskjellige bevisstheter eksisterer som ulike tilstander eller organiseringer av den samme grunnleggende virkeligheten.

I en slik forståelse kan bevissthetene fremstå som individuelle og adskilte, samtidig som de fortsatt er forbundet gjennom mediet de eksisterer i.

Dette kan også bidra til å forklare hvordan utviklingen på ett nivå kan påvirke bevissthetene på andre nivåer, slik mesteren tidligere har beskrevet.

Verset gir dermed et bilde av en kosmisk helhet hvor alle bevisstheter er forbundet, og hvor forskjellene mellom syklusene ikke opphever den grunnleggende enheten som eksisterer mellom dem.


19

«Ye, as a child had not the knowledge that came to ye when ye became a man. Compare ye the cycles to man in his journey from birth unto death, and see in the cycle below thee the child with the knowledge he has; and see ye yourself as the child grown older, advancing in knowledge as time passes on. See ye, We, also, the child grown to manhood with the knowledge and wisdom that came with the years.»

«Som barn hadde du ikke den kunnskapen som kom til deg da du ble voksen. Sammenlign syklusene med mennesket på dets reise fra fødsel til død, og se i syklusen under deg barnet med den kunnskapen det har. Se deg selv som barnet som blir eldre og vokser i kunnskap med tiden. Se også oss som barnet som har vokst til modenhet, med den kunnskap og visdom som årene har gitt.»

Mesteren sammenligner forskjellene mellom syklusene med menneskets utvikling fra barn til voksen.

Barnet har ikke den samme kunnskapen som den voksne, men gjennom erfaring og læring utvikler det gradvis større forståelse.

På samme måte representerer de forskjellige syklusene ulike stadier i bevissthetens utvikling.

Bevissthetene i syklusene under Thoth kan sammenlignes med barnet, mens Thoth selv har kommet lenger i sin utvikling. Mesterne representerer et enda mer fremskredent stadium, hvor kunnskapen og visdommen har vokst gjennom en lengre eksistens.

Dette understreker at forskjellene mellom syklusene ikke nødvendigvis skyldes ulik opprinnelse eller grunnleggende natur, men kan være et resultat av hvor langt bevissthetene har kommet i sin utvikling.

Sammenligningen viser også at kunnskap og visdom ikke oppstår øyeblikkelig. De utvikles gjennom erfaringer over tid.

Dette knytter verset til mesterens tidligere forklaring om at kunnskap bare oppnås gjennom praksis, og at visdom springer ut av kunnskap.

Samtidig må vi huske at sammenligningen med menneskets liv er en forenkling. Bevissthetens vandring gjennom syklusene strekker seg langt utover ett enkelt menneskeliv.

Verset beskriver dermed en sammenhengende utviklingsprosess hvor bevisstheten gradvis tilegner seg større kunnskap, visdom og evne til å arbeide med loven.


20

«So also, O Thoth, are the cycles of consciousness, children in different stages of growth, yet all from the one Source, the Wisdom, and all to the Wisdom returning again.»

«Slik er også, o Thoth, er syklusene av bevissthet som barn på forskjellige utviklingstrinn, men alle kommer fra den ene Kilden, Visdommen, og alle vender igjen tilbake til Visdommen.»

Mesteren sammenligner bevissthetens sykluser med barn på forskjellige utviklingstrinn.

Alle har sitt opphav i den samme Kilden, Visdommen, og alle skal til slutt vende tilbake dit.

Dette innebærer at forskjellene mellom syklusene ikke skyldes at bevissthetene har forskjellig grunnleggende opphav. De representerer forskjellige stadier av utvikling innenfor den samme større helheten.

Som barn vokser og modnes gjennom erfaringer, utvikler også bevisstheten seg gjennom sin vandring i syklusene.

Gjennom erfaring oppstår kunnskap, og gjennom kunnskap utvikles visdom. Etter hvert som bevisstheten vokser, øker dens evne til å forstå og arbeide med loven.

Mesteren beskriver dermed en bevegelse hvor bevisstheten først trer frem fra Kilden, gjennomgår sin egen utvikling og til slutt vender tilbake til opphavet.

Dette knytter verset til den tidligere beskrivelsen av syklusenes endelige forening, hvor det ikke lenger skal eksistere noe over eller under, men hvor alt skal være ett i en fullendt uendelighet.

Verset kan også forstås i lys av tanken om at den enkelte sjel er en del av en større bevissthet, og at dens utvikling gjennom forskjellige eksistensformer samtidig inngår i helhetens utvikling.

Når alle vender tilbake til Visdommen, kan erfaringene og kunnskapen de har tilegnet seg gjennom sin vandring, inngå i den større enheten de opprinnelig kom fra.

Dermed blir tilbakevendingen ikke nødvendigvis bare en gjenopprettelse av den opprinnelige tilstanden. Den kan også representere en fullendelse hvor helheten rommer resultatene av bevissthetenes forskjellige utviklingsveier.


21

Ceased then He from speaking and sat in the silence that comes to the Lords. Then again spake He unto me, saying: «Oh Thoth, long have We sat in Amenti, guarding the flame of life in the Halls. Yet know, we are still part of our Cycles with our Vision reaching unto them and beyond. Aye, know we that of all, nothing else matters excepting the growth we can gain with our Soul.»

Da opphørte han å tale og satt i den stillhet som kommer til mesterne. Deretter talte han igjen til meg og sa: «O Thoth, lenge har vi sittet i Amentis haller og voktet livets flamme. Men vit at vi fremdeles er en del av våre sykluser, med vårt syn rettet mot dem og videre bortenfor. Ja, vi vet at av alt som eksisterer, er det ingenting annet som betyr noe enn den veksten vi kan oppnå gjennom vår sjel.»

Mesteren forteller at de gjennom lange tider har oppholdt seg i Amentis haller og voktet livets flamme.

Selv om de befinner seg i Amenti, er de fremdeles en del av sine respektive sykluser. Deres syn strekker seg til disse syklusene og videre bortenfor.

Dette antyder at mesternes bevissthet ikke er begrenset til stedet hvor de oppholder seg. De kan fortsatt være forbundet med sine egne sykluser og ha innsikt i forhold som strekker seg utover disse.

Det er også interessant at mesteren beskriver deres tilværelse som en fortsatt deltakelse i syklusene. Selv om de har oppnådd langt større kunnskap og visdom enn menneskene, har de ikke avsluttet sin egen utvikling.

Dette understrekes i versets avslutning, hvor mesteren sier at ingenting annet betyr noe enn den veksten de kan oppnå gjennom sin sjel.

Sjelens utvikling fremstår dermed som det grunnleggende formålet med eksistensen, også for bevisstheter som har nådd langt høyere utviklingsnivåer enn mennesket.

Gjennom de foregående versene har mesteren forklart at kunnskap oppstår gjennom erfaring, at visdom springer ut av kunnskap, og at bevisstheten gradvis utvikler større evne til å arbeide med loven.

Nå får vi vite at denne utviklingen fortsatt er det viktigste for mesterne selv.

Dette kan forstås som at ingen syklus representerer et endelig mål i seg selv. Hver syklus gir nye muligheter for vekst, mens bevissthetens vandring fortsetter mot den endelige fullendelsen og tilbakevendingen til Kilden.


22

«Know we the flesh is fleeting. The things men count great are nothing to us. The things we seek are not of the body but are only the perfected state of the Soul. When ye as men can learn that nothing but progress of Soul can count in the end, then truly ye are free from all bondage, free to work in a harmony of Law.»

«Vi vet at kjødet er forgjengelig. Det menneskene anser som stort, er intet for oss. Det vi søker, er ikke av legemet, men kun sjelens fullendte tilstand. Når du som menneske lærer at intet annet enn sjelens vekst teller til slutt, da er du i sannhet fri fra all trelldom, fri til å virke i harmoni med loven.»

Mesteren forklarer at det fysiske legemet er forgjengelig, mens sjelens utvikling har en betydning som strekker seg langt utover det enkelte menneskelivet.

Det menneskene vanligvis betrakter som stort og verdifullt, har liten betydning for mesterne. Deres oppmerksomhet er rettet mot sjelens fullendelse.

Dette innebærer ikke nødvendigvis at den fysiske tilværelsen er uten verdi. Den gir mennesket mulighet til å gjøre erfaringer, tilegne seg kunnskap og utvikle visdom.

Men det som har varig betydning, er hva sjelen tar med seg fra disse erfaringene.

Mesteren sier videre at når mennesket virkelig forstår at sjelens vekst er det eneste som teller til slutt, blir det frigjort fra all trelldom.

Dette kan forstås som en frigjøring fra den sterke bindingen til den fysiske tilværelsen, hvor frykt, begjær og ønsket om materielle goder ofte styrer menneskets handlinger.

Når mennesket erkjenner at dets egentlige eksistens ikke er begrenset til det forgjengelige legemet, kan det få et annet perspektiv på livet.

Frykten for å miste det materielle, og til sist selve livet, kan gradvis miste sin makt over mennesket.

Dermed kan oppmerksomheten rettes mot det som fremmer sjelens utvikling.

Mesteren knytter denne frigjøringen til evnen til å virke i harmoni med loven.

Dette antyder at frihet ikke først og fremst handler om å kunne gjøre hva man vil, men om å frigjøre seg fra de kreftene som hindrer mennesket i å handle i samsvar med loven.

Sjelens utvikling og menneskets frihet blir dermed to sider av den samme prosessen.


23

«Know, O man, ye should aim at perfection, for only thus can ye attain to the goal. Though ye should know that nothing is perfect, yet it should be thy aim and thy goal.» Ceased again the voice of the Nine, and into my consciousness the words had sunk. Now, seek I ever more wisdom that I may be perfect in Law with the All.

«Vit, o menneske, at du bør strebe etter fullkommenhet, for kun slik kan du nå målet. Selv om du vet at intet er fullkomment, skal fullkommenhet likevel være ditt mål og din hensikt.» Atter stilnet røsten til Ni, og ordene sank inn i min bevissthet. Nå søker jeg stadig mer visdom, slik at jeg kan bli fullendt i loven, ett med Altet.

Mesteren avslutter sin undervisning med å understreke at mennesket skal strebe etter fullkommenhet, selv om ingenting ennå er fullkomment.

Dette kan ved første øyekast virke selvmotsigende. Hvordan kan mennesket nå et mål som ingen har oppnådd?

Men sett i sammenheng med de foregående versene blir meningen tydeligere.

Mesteren har forklart at bevisstheten utvikler seg gjennom erfaring, kunnskap og visdom. Hver syklus representerer forskjellige stadier av denne utviklingen, og selv de høyeste mesterne fortsetter sin vandring mot større fullkommenhet.

Fullkommenheten fremstår dermed ikke som en tilstand mennesket allerede kjenner, men som et mål som gir retning til utviklingen.

At ingenting er fullkomment, betyr ikke nødvendigvis at fullkommenhet er umulig. Det kan bety at alt som eksisterer, fortsatt befinner seg i en utviklingsprosess.

Dette samsvarer med mesterens tidligere forklaring om at alle syklusene beveger seg mot en fremtidig forening, hvor alt skal være ett i en fullendt uendelighet.

Når mesteren har avsluttet sin undervisning, forteller Thoth at ordene har sunket inn i hans bevissthet.

Han søker nå stadig mer visdom for å kunne bli fullendt i loven, ett med Altet.

Dette viser at Thoth ikke betrakter kunnskapen han har mottatt som et endelig svar, men som en veiledning for sin videre utvikling.

Gjennom visdom søker han større forståelse av loven og dermed større evne til å leve og virke i harmoni med den.

Fullkommenhet kan i denne sammenhengen forstås som en tilstand hvor bevisstheten er fullstendig i harmoni med loven og den større helheten den tilhører.

Verset avslutter dermed undervisningen med det samme prinsippet som har gått igjen gjennom hele beretningen: Sjelens utvikling er en vedvarende bevegelse mot større kunnskap, visdom og forening med Altet.


24

Soon go I down to the Halls of Amenti to live beneath the cold flower of life. Ye whom I have taught shall nevermore see me. Yet live I forever in the wisdom I taught.

Snart går jeg ned til Amentis haller for å leve under den Livets kalde blomst. Dere som jeg har undervist, skal aldri mer se meg. Likevel lever jeg for alltid i den visdommen jeg har gitt.

Thoth forteller at han snart skal vende tilbake til Amentis haller, hvor han skal leve under Livets kalde blomst.

Livets blomst kan forstås som et symbol på livet som utfolder seg i menneskekroppen på jordens overflate. Blomsten representerer livet, mens kulden kan uttrykke at den indre ilden ennå ikke kommer fullt til uttrykk gjennom den fysiske kroppen.

Mennesket bærer lyset i seg, men dets evne til å uttrykke dette lyset er begrenset av bevissthetens utviklingsnivå og de betingelsene som gjelder for den fysiske tilværelsen.

Når Thoth sier at han skal leve under blomsten, kan dette derfor forstås både som en henvisning til Amentis beliggenhet under jordoverflaten og som et symbol på en tilværelse utenfor menneskets vanlige fysiske eksistens.

Thoth forteller videre at menneskene han har undervist, aldri mer skal se ham.

Dette kan bety at hans misjon som menneskenes synlige veileder nå er avsluttet. Han trekker seg tilbake fra den fysiske verden, mens hans egen vandring mot lyset fortsetter.

Likevel sier han at han vil leve for alltid i den visdommen han har gitt.

Hans undervisning har satt spor i bevisstheten til menneskene han har veiledet. Gjennom kunnskapen og visdommen de har mottatt, kan hans innflytelse fortsette lenge etter at han selv har forlatt dem.

Slik lever Thoth videre på to måter: gjennom sin egen fortsatte eksistens og gjennom visdommen som lever videre i andre.

Hans oppgave blant menneskene kan være fullført, men den større utviklingsprosessen fortsetter.


25

All that man is, is because of his wisdom. All that he shall be is the result of his cause.

Alt et menneske er, er et resultat av dets visdom. Alt det skal bli, er et resultat av dets årsaker. 

Thoth forklarer at menneskets nåværende tilstand er et resultat av den visdommen det har tilegnet seg gjennom sin utvikling.

Visdommen er ikke bare kunnskap, men også evnen til å forstå og handle i samsvar med loven.

Det mennesket er i dag, kan derfor forstås som resultatet av erfaringene, kunnskapen og visdommen det har utviklet gjennom sin lange vandring.

Thoth sier videre at det mennesket skal bli, er et resultat av dets årsak.

Dette knytter utviklingen til loven om årsak og virkning. Menneskets handlinger og valg skaper årsaker som får konsekvenser for dets videre utvikling.

Slik er fremtiden ikke løsrevet fra fortiden. Det mennesket blir, henger sammen med det det allerede er, og med de årsakene det selv setter i bevegelse.

Verset beskriver dermed en sammenheng mellom visdom, handling og utvikling.

Visdommen former menneskets nåværende tilstand, mens årsakene det skaper, former dets fremtid.


26

List ye, now to my voice and become greater than common man. Lift thine eyes upward, let Light fill thy being, be thou ever Children of Light. Only by effort shall ye grow upward to the plane where Light is the All of the All. Be ye the master of all that surrounds thee. Never be mastered by the effects of thy life. Create then ever more perfect causes and in time shalt thou be a Sun of the Light.

Lytt til min røst og bli større enn det vanlige mennesket. Løft dine øyne oppover, la lyset fylle hele ditt vesen. Vær alltid et Lysets barn. Kun gjennom anstrengelse vil du stige til planet hvor lyset er Altets alt. Vær mester over alt rundt deg. La deg aldri bli styrt av virkningene i ditt liv. Skap stadig mer fullkomne årsaker, og med tiden skal du bli en Lysets sol.

Thoth oppfordrer mennesket til å løfte blikket mot lyset og la det fylle hele dets vesen.

Gjennom tavlene gjentar Thoth denne oppfordringen i forskjellige former. Mennesket skal søke lyset, rette oppmerksomheten mot det og la det fylle hele sin eksistens.

Dette kan forstås som noe mer enn en oppfordring til å søke kunnskap og åndelig innsikt. Å fylle seg med lys kan være en nødvendig del av selve transformasjonen som mennesket skal gjennomgå.

Mennesket bærer allerede lyset i seg, men gjennom sin utvikling kan det gradvis åpne seg for mer lys. Etter hvert som lyset får større plass, forandres også menneskets tilstand og dets evne til å uttrykke lyset.

Thoth understreker at denne utviklingen krever bevisst innsats. Mennesket må selv arbeide for å nå høyere tilstander av bevissthet.

Han oppfordrer deretter mennesket til å være mester over sine omgivelser og ikke la seg beherske av virkningene i sitt liv.

Dette knytter verset direkte til loven om årsak og virkning.

Mennesket møter stadig konsekvensene av tidligere handlinger og valg. Disse virkningene kan begrense dets frihet dersom det bare reagerer på dem uten å forstå årsakene som ligger bak.

Gjennom økt kunnskap og visdom kan mennesket imidlertid lære å handle mer bevisst og dermed skape andre årsaker.

Thoth oppfordrer derfor mennesket til stadig å skape mer fullkomne årsaker.

Dette innebærer at mennesket gradvis må lære å handle i større harmoni med loven, slik at virkningene av dets handlinger bidrar til videre utvikling fremfor å skape nye begrensninger.

Samtidig kan menneskets økende evne til å fylle seg med lys føre til en gradvis forandring av dets eksistensform.

Når den nødvendige tilstanden er nådd, kan en terskel passeres hvor den fysiske kroppen ikke lenger er nødvendig for bevissthetens videre eksistens.

Thoth beskriver resultatet som å bli en Lysets sol.

Dette kan forstås som overgangen fra Det store fysiske plan til Det store åndelige plan, hvor sjelen gjennomgår en grunnleggende transformasjon og fortsetter sin utvikling uten en fysisk kropp.

Å bli en Lysets sol innebærer dermed ikke bare å oppnå større kunnskap og visdom, men også å ha gjennomgått en forandring hvor lyset har blitt selve grunnlaget for den videre eksistensen.

Slik kan sjelens lange vandring gjennom Det store fysiske plan forstås som en forberedelse til en ny fase av utviklingen i Det store åndelige plan.


27

Free, let thine soul soar ever upward, free from the bondage and fetters of night. Lift thine eyes to the Sun in the sky-space. For thee, let it be a symbol of life. Know that thou art the Greater Light, perfect in thine own sphere, when thou art free. Look not ever into the blackness. Lift up thine eyes to the space above. Free let thine Light flame upward and shalt thou be a Child of the Light.

La din sjel fly fritt oppover, fri fra nattens lenker og trelldom. Løft dine øyne mot solen i himmelrommet, og la den bli et symbol på livet. Vit at du er det større lyset, fullkomment i din egen sfære når du er fri. Se aldri mot mørket. Løft ditt blikk mot rommet over. La ditt lys flamme fritt oppover, og du skal bli et Lysets barn.

Thoth oppfordrer mennesket til å frigjøre sin sjel fra nattens lenker og la den stige mot lyset.

Natten kan forstås som et bilde på de begrensningene som holder bevisstheten bundet til lavere tilstander av eksistens.

Thoth ber mennesket løfte blikket mot solen og betrakte den som et symbol på livet.

Solen blir dermed et synlig uttrykk for det lyset mennesket også bærer i seg. Den kan minne mennesket om dets egen opprinnelse og den utviklingen som ligger foran det.

Thoth sier videre at mennesket er det større lyset, fullkomment i sin egen sfære når det er fritt.

Dette er en viktig presisering. Lyset er ikke bare noe mennesket skal søke utenfor seg selv. Det er også en del av menneskets egentlige natur.

Samtidig er menneskets evne til å uttrykke dette lyset begrenset så lenge det er bundet av de forholdene som preger den fysiske tilværelsen.

Når mennesket frigjør seg fra disse begrensningene, kan lyset i større grad komme til uttrykk.

Thoth oppfordrer derfor mennesket til aldri å rette oppmerksomheten mot mørket, men løfte blikket mot det som finnes over.

Dette kan forstås som en oppfordring til bevisst å rette oppmerksomheten mot lyset og de høyere tilstandene av eksistens.

Gjennom tavlene gjentas denne oppfordringen i forskjellige former. Mennesket skal søke lyset, åpne seg for det og la det fylle hele sitt vesen.

Dette kan være mer enn en oppfordring til å utvikle åndelig innsikt. Det kan også beskrive en prosess hvor menneskets tilstand gradvis forandres etter hvert som det fylles med lys.

Når Thoth til slutt sier at mennesket skal la sitt lys flamme fritt oppover og bli et Lysets barn, kan dette forstås som en videreføring av den samme prosessen.

Mennesket skal ikke bare erkjenne lyset som sin egentlige natur, men også utvikle evnen til å uttrykke det stadig mer fullstendig.

Slik blir frigjøringen fra mørket og den bevisste orienteringen mot lyset en del av sjelens vandring mot høyere tilstander av eksistens.