Tavle 12: Loven om årsak og virkning og nøkkelen til profeti

Innledning

I denne tavlen gir Thoth en undervisning om loven om årsak og virkning, menneskets frie vilje og muligheten til å forstå fremtiden. Han forklarer hvordan enhver virkning har sitt opphav i en årsak, og hvordan fremtiden ikke er forutbestemt, men formes av de årsakene som settes i bevegelse.

Thoth beskriver også hvordan sivilisasjoner reiser seg og faller gjennom de store syklusene. Han forteller om en fremtidig strid mellom Lyset og Mørket, menneskenes anvendelse av ødeleggende krefter og en kommende tidsalder hvor visdommen igjen skal blomstre.

Undervisningen følger en bestemt rekkefølge:

  • Vers 1–4: Loven om årsak og virkning – hvordan fremtiden formes gjennom årsaker og virkninger, og hvordan menneskets frie vilje gjør det mulig å påvirke hendelsenes videre forløp.

  • Vers 5–9: Menneskets vandring fra Mørket til Lyset – hvordan sjelen gjennom erfaring og utvikling gradvis frigjør seg fra mørkets begrensninger, og hvordan Thoth beskriver en fremtid hvor Lyset til slutt skal seire.

  • Vers 10–16: Sivilisasjonenes oppgang og fall – hvordan stadig nye bølger av bevissthet gjennomgår menneskestadiet, hvordan tidligere sivilisasjoners kunnskap kan gå tapt, og hvordan visdommen senere kan gjenoppdages. Thoth beskriver også hvordan mennesker fra tidligere tidsaldre kan bli husket som guder.

  • Vers 17–20: Den store striden og Lysets tidsalder – Thoths profeti om en omfattende konflikt mellom Lyset og Mørket, hvor menneskene anvender mektige våpen. Han forteller om Morgenens sønner, Atlantis som skal stige opp fra havet, og en ny tidsalder hvor menneskene søker Lyset.

  • Vers 21–22: Tilbakevendingen til Kilden – hvordan mennesket gjennom sin utvikling nærmer seg den evige Flammen, og hvordan bevisstheten kan fortsette sin vandring gjennom nye eksistensformer og videre til en annen rom-tid.

  • Vers 23–27: Thoths avskjed og den bevarte visdommen – hvordan han vender tilbake til Amentis haller, oppfordrer menneskene til å beskytte den gamle kunnskapen og lover å fortsette sin veiledning. Han avslutter med en oppfordring om å søke enhet med Lyset.


1

List ye, O man, to the words of my wisdom, list to the voice of Thoth, the Atlantean. Conquered have I the Law of time-space. Knowledge have I gained of the future of time. Know I that man in his movement through space-time shall ever be One with the All.

Lytt, o menneske, til ordene fra min visdom, lytt til Thoths røst, atlantideren. Jeg har overvunnet rom-tidens lov. Kunnskap har jeg oppnådd om fremtiden. Jeg vet at mennesket, gjennom sin vandring i rom-tid, alltid vil være ett med Altet.

Thoth innleder tavlen med å fortelle at han har overvunnet rom-tidens lov og oppnådd kunnskap om fremtiden.

Dette kan forstås som at han har utviklet en evne til å overskride de begrensningene som rom og tid vanligvis setter for menneskets bevissthet.

Gjennom sin lange utvikling har Thoth tilegnet seg kunnskap og visdom som gjør ham i stand til å forstå sammenhenger som ligger utenfor menneskets vanlige oppfatning av tilværelsen.

Når han sier at han har oppnådd kunnskap om fremtiden, kan dette innebære at han har innsikt i hendelser eller utviklingsforløp som mennesket ennå ikke har erfart.

Thoth forteller videre at mennesket alltid vil være ett med Altet gjennom sin vandring i rom-tid.

Dette knytter verset til den tidligere undervisningen om syklusene, hvor mesteren forklarte at alle bevisstheter kommer fra den samme Kilden og til slutt vender tilbake dit.

Menneskets forbindelse med Altet oppstår dermed ikke først når det har nådd en høyere tilstand av bevissthet. Forbindelsen eksisterer gjennom hele utviklingen.

Selv om mennesket opplever seg som et selvstendig individ, er det fortsatt en del av den større helheten.

Det som forandres gjennom utviklingen, kan derfor være menneskets evne til å erkjenne og uttrykke denne forbindelsen.

Verset beskriver dermed både en mulighet for å overskride rom-tidens begrensninger og en grunnleggende enhet mellom mennesket og Altet som består gjennom alle stadier av eksistensen.

Når solen nå i Det store år igjen står opp i øst, vil det starte et intensivt arbeid hvor menneskene skal forberedes for overgangen mellom Det store mentale plan og Det store åndelige plan. 

Sakte, men sikkert øker trangen til å legge ned våpenet som kan skade vår bror. 

Sakte, men sikkert kommer vi til erkjennelsen av at vi ikke trenger krigen, for en slik idé næres kun av mørkets tentakler og dets løgner. 

Sakte, men sikkert søker vi vår nestes vel like mye som vårt eget. 

Sakte, men sikkert vender vi oss mot et mentalt univers for å oppnå det vi ønsker, og med det oppdager vi universets uendelighet. 

Sakte, men sikkert oppdager vi lyset i oss – og at det er, og alltid har vært, ett med lyset i Altet. 

Sakte, men sikkert ser vi at vi er på en reise, først og fremst i frekvenser, som påvirker vår tilstand på samme måte som vann kan opptre som fast stoff, væske og gass. 

Sakte, men sikkert oppdager vi at vi er bruddstykker av en kosmisk bevissthet på en reise tilbake til sin opprinnelige kilde. 

Bevisst energi. 

Lys. 

Ånd.


2

Know ye, O man, that all of the future is an open book to him who can read. All effect shall bring forth its causes as all effects grew from the first cause. Know ye the future is not fixed or stable but varies as cause brings forth an effect. Look in the cause thou shalt bring into being, and surely thou shalt see that all is effect.

Vit dette, o menneske, at fremtiden er som en åpen bok for den som kan lese. Enhver virkning vil bringe frem sine årsaker, slik alle virkninger har sitt opphav i den første årsaken. Vit at fremtiden ikke er fastlagt eller uforanderlig, men forandres etter hvert som årsaker frembringer virkninger. Se inn i årsakene du selv skaper, og du vil med sikkerhet se at alt er virkninger.

Thoth forteller at fremtiden er som en åpen bok for den som har evnen til å lese den.

Samtidig understreker han at fremtiden ikke er fastlagt, men forandres etter hvert som nye årsaker frembringer nye virkninger.

Dette innebærer at fremtiden ikke nødvendigvis eksisterer som et uforanderlig hendelsesforløp. Den formes kontinuerlig gjennom årsakene som oppstår.

Thoth knytter dermed kunnskap om fremtiden direkte til forståelsen av loven om årsak og virkning.

Dersom man kjenner årsakene som allerede er satt i bevegelse, og forstår lovene som styrer deres virkninger, kan man også få innsikt i hvilke hendelser som kan følge.

Men fordi nye årsaker stadig kan oppstå, vil også fremtiden kunne forandre seg.

Dette gir menneskets frie vilje en viktig plass.

Gjennom sine handlinger og valg skaper mennesket årsaker som påvirker dets videre utvikling. Etter hvert som kunnskapen og visdommen øker, kan mennesket bli bedre i stand til å forstå hvilke virkninger dets handlinger vil frembringe.

Thoths oppfordring om å se inn i årsakene man selv skaper, kan derfor forstås som en oppfordring til å undersøke de fremtidige virkningene av egne valg.

Den som forstår årsakene, kan i større grad forstå fremtiden. Den som lærer å skape mer fullkomne årsaker, kan også påvirke hvilken fremtid som blir virkeliggjort.

Verset kan dermed forklare hvordan Thoth både kan ha kunnskap om fremtiden og samtidig hevde at fremtiden ikke er forutbestemt.

Hans kunnskap kan bygge på en langt mer omfattende forståelse av årsakene og deres mulige virkninger enn det mennesket vanligvis har tilgang til.


3

So, O man, be sure the effects that ye bring forth are ever causes of more perfect effects. Know ye the future is never in fixation but follows man's free will as it moves through the movements of time-space toward the goal where a new time begins.

Så, o menneske, sørg for at virkningene du skaper, alltid er årsaker til stadig mer fullkomne virkninger. Vit at fremtiden aldri er forutbestemt, men følger menneskets frie vilje mens det beveger seg gjennom rom-tid mot målet hvor en ny tid begynner.

Thoth forklarer at virkningene mennesket skaper, selv blir årsaker til nye virkninger.

Dermed beskriver han en sammenhengende prosess hvor hver hendelse kan danne grunnlaget for det som følger.

Menneskets utvikling kan forstås som en slik kjede av årsaker og virkninger. Erfaringene det gjør seg, gir grunnlag for ny kunnskap, og kunnskapen kan etter hvert utvikles til visdom.

Gjennom økt visdom kan mennesket lære å skape mer fullkomne årsaker, slik at de påfølgende virkningene bidrar til videre utvikling.

Thoth understreker samtidig at fremtiden ikke er forutbestemt, men følger menneskets frie vilje.

Dette innebærer at mennesket ikke bare er underlagt virkningene av tidligere årsaker. Det har også mulighet til å påvirke det videre forløpet gjennom sine valg og handlinger.

Jo større forståelse mennesket får av loven om årsak og virkning, desto bedre kan det vurdere hvilke følger handlingene vil få.

Dermed kan også friheten øke etter hvert som kunnskapen og visdommen utvikles.

Thoth beskriver denne vandringen gjennom rom-tid som en bevegelse mot et mål hvor en ny tid begynner.

Dette kan forstås som overgangen fra én syklus til en annen.

I tidligere tavler har Thoth beskrevet hvordan bevisstheten utvikler seg gjennom forskjellige sykluser, hvor hver syklus gir nye muligheter for vekst.

Når mennesket har nådd den nødvendige tilstanden, kan det være klart til å tre inn i en ny syklus med andre betingelser for sin videre eksistens.

Den nye tiden trenger derfor ikke bety at den gamle tiden begynner på nytt, men at bevisstheten trer inn i en ny fase av sin utvikling.


4

Man can only read the future through the causes that bring the effects. Seek ye within the causation and surely ye shall find the effects.

Mennesket kan kun lese fremtiden gjennom å forstå årsakene som bringer frem virkningene. Søk blant årsakene, og du skal sannelig finne virkningene.

Thoth understreker at fremtiden bare kan forstås gjennom årsakene som frembringer den.

Dette bygger videre på hans tidligere forklaring om at fremtiden ikke er forutbestemt, men forandres etter hvert som nye årsaker oppstår.

Dersom man kjenner årsakene som allerede virker, og forstår lovene som styrer deres virkninger, kan man også få innsikt i hvilke hendelser som kan følge.

Men denne innsikten er ikke nødvendigvis det samme som å kjenne en uforanderlig fremtid.

Nye årsaker kan oppstå gjennom menneskets frie vilje og dermed forandre det videre hendelsesforløpet.

Thoth oppfordrer derfor mennesket til å søke forståelse av selve årsakssammenhengene.

Jo større kunnskap og visdom mennesket oppnår, desto bedre kan det forstå hvilke virkninger forskjellige årsaker vil frembringe.

Dette gir også en mulig forklaring på Thoths tidligere utsagn om at han har oppnådd kunnskap om fremtiden.

Hans evne kan bygge på en omfattende forståelse av årsakssammenhenger, fremfor at han betrakter fremtiden som en allerede fastlagt rekke av hendelser.


5

List ye, O man, while I speak of the future, speak of the effect that follows the cause. Know ye that man in his journey light-ward is ever seeking escape from the night that surrounds him, like the shadows that surround the stars in the sky and like the stars in the sky-space, he, too, shall shine from the shadows of night.

Lytt, o menneske, mens jeg taler om fremtiden, om virkningen som følger årsaken. Vit at mennesket på sin reise mot lyset alltid søker å unnslippe natten som omgir det. Og slik stjernene på himmelen er omgitt av mørke, skal også mennesket skinne frem fra nattens skygger.

Thoth fortsetter sin undervisning om fremtiden og loven om årsak og virkning, men retter nå oppmerksomheten mot menneskets vandring mot lyset.

Han beskriver mennesket som en skapning som stadig søker å frigjøre seg fra natten som omgir det.

Natten kan forstås som de begrensningene som følger menneskets eksistens på Det store fysiske plan, hvor bevisstheten ennå ikke fullt ut kan uttrykke lyset den bærer.

Thoth sammenligner mennesket med stjernene på himmelen. Selv om stjernene er omgitt av mørke, skinner de frem gjennom det.

På samme måte bærer mennesket lyset i seg, selv om det ennå befinner seg i en tilværelse hvor mørket begrenser dets uttrykk.

Gjennom erfaring, kunnskap og visdom kan mennesket gradvis utvikle sin evne til å åpne seg for mer lys.

Samtidig kan selve det å søke og fylle seg med lys være en nødvendig del av transformasjonen som gjør videre utvikling mulig.

Stjernen blir dermed et bilde på menneskets mulighet til å la sitt indre lys skinne frem, til tross for mørket som omgir det.

Verset kan også leses i sammenheng med Thoths tidligere undervisning om at mennesket gjennom sine valg skaper årsaker som påvirker dets fremtid.

Når mennesket stadig søker lyset og handler i større harmoni med loven, skaper det forutsetninger for å frigjøre seg fra de begrensningene som holder det tilbake.

Slik blir menneskets vandring mot lyset både en utvikling av bevisstheten og en gradvis forandring av dets tilstand.


6

Ever his destiny shall lead him onward until he is One with the Light. Aye, though his way lies midst the shadows, ever before him glows the Great Light. Dark though the way be yet shall he conquer the shadows that flow around him like night.

Skjebnen skal alltid lede mennesket fremover, inntil det er ett med Lyset. Ja, selv om dets vei går midt blant skyggene, skinner alltid det store Lyset foran det. Mørk kan veien være, men mennesket skal likevel overvinne skyggene som strømmer omkring det som natten.

Thoth beskriver menneskets skjebne som en vandring mot forening med lyset.

Selv om menneskets vei går gjennom mørket, vil det store lyset alltid finnes foran det som et mål for utviklingen.

Dette kan forstås i sammenheng med hans tidligere undervisning om at alle bevisstheter kommer fra den samme Kilden og til slutt vender tilbake til den.

Mørket og skyggene representerer de begrensningene mennesket møter under sin utvikling. Gjennom erfaring, kunnskap og visdom lærer det gradvis å overvinne disse begrensningene.

Men menneskets vandring handler ikke bare om å tilegne seg kunnskap. Gjennom tavlene oppfordrer Thoth stadig mennesket til å søke lyset og la det fylle hele sitt vesen.

Dette kan være en nødvendig del av den transformasjonen som til slutt gjør det mulig å frigjøre bevisstheten fra den fysiske eksistensformen.

Når Thoth sier at menneskets skjebne er å bli ett med lyset, kan dette derfor forstås som et mål som ligger langt utover den vanlige menneskelige tilværelsen.

Samtidig har han tidligere understreket at fremtiden ikke er forutbestemt, men påvirkes av menneskets frie vilje.

Dette trenger ikke være en motsetning.

Målet kan være gitt, mens veien frem mot målet formes gjennom menneskets egne valg og handlinger.

Mennesket kan velge årsaker som fører det nærmere lyset, eller årsaker som binder det sterkere til mørket. Begge deler får virkninger som påvirker dets videre utvikling.

Slik kan skjebnen forstås som utviklingens overordnede retning, mens den frie viljen påvirker hvordan og når mennesket beveger seg fremover.

Det store lyset blir dermed både målet for vandringen og det som leder mennesket videre gjennom mørket.


7

Far in the future, I see man as Light-born, free from the darkness that fetters the Soul, living in Light without the bounds of the darkness to cover the Light that is Light of their Soul.

Langt inn i fremtiden ser jeg mennesket som født av Lyset, frigjort fra mørket som binder sjelen, levende i Lyset uten mørkets begrensninger som tildekker det Lyset som er sjelens eget.

Thoth beskriver et fremtidig stadium i menneskets utvikling hvor det er født av lyset og frigjort fra mørket som tidligere bandt sjelen.

Dette kan forstås som en grunnleggende transformasjon av menneskets eksistensform.

Gjennom sin lange vandring på Det store fysiske plan har sjelen utviklet kunnskap og visdom, samtidig som den gradvis har åpnet seg for mer lys.

Thoth har gjentatte ganger oppfordret mennesket til å søke lyset, rette oppmerksomheten mot det og la det fylle hele sitt vesen.

Disse oppfordringene kan beskrive en nødvendig prosess hvor menneskets tilstand gradvis forandres.

Når sjelen har nådd den nødvendige tilstanden, kan den frigjøres fra de begrensningene som følger den fysiske eksistensen.

Thoths beskrivelse av mennesket som født av lyset kan derfor forstås som overgangen til Det store åndelige plan, hvor bevisstheten ikke lenger trenger en fysisk kropp for å eksistere.

Mørket som tidligere tildekket sjelens lys, representerer i denne forståelsen begrensningene som hindret lyset i å komme fullt til uttrykk.

Når disse begrensningene opphører, kan sjelens lys uttrykkes uten å være bundet av den fysiske kroppen.

Det er viktig at Thoth ikke beskriver lyset som noe mennesket først får i fremtiden. Han omtaler det som sjelens eget lys, som tidligere har vært tildekket.

Transformasjonen innebærer dermed ikke nødvendigvis at noe helt nytt blir skapt, men at det lyset sjelen allerede bærer, kan komme til uttrykk i en ny eksistensform.

Slik kan det å bli født av lyset forstås som fullendelsen av én utviklingsfase og begynnelsen på en ny, hvor sjelen fortsetter sin vandring i Det store åndelige plan.


8

Know ye, O man, before ye attain this that many the dark shadows shall fall on your Light striving to quench with the shadows of darkness the Light of the Soul that strives to be free.

Vit dette, o menneske, at før du oppnår dette, vil mange mørke skygger falle over ditt Lys og forsøke å slukke sjelens Lys med mørkets skygger, mens sjelen streber etter å bli fri.

Thoth forteller at mennesket vil møte mange mørke skygger før sjelen kan oppnå den frigjorte tilstanden han nettopp har beskrevet.

Skyggene kan forstås som de kreftene og begrensningene som hindrer mennesket i å utvikle sin evne til å uttrykke lyset.

Gjennom sin eksistens på Det store fysiske plan er mennesket påvirket av både sin biologiske natur og den åndelige delen av sin bevissthet.

Disse kan trekke mennesket i forskjellige retninger.

Frykt, begjær og andre bindinger til den fysiske tilværelsen kan rette oppmerksomheten bort fra lyset og dermed begrense sjelens mulighet til å komme til uttrykk.

Når Thoth beskriver skyggene som noe som forsøker å slukke sjelens lys, kan dette derfor forstås som en beskrivelse av motstanden mennesket møter under sin åndelige utvikling.

Samtidig understreker han at sjelen streber etter å bli fri.

Dette viser at utviklingen ikke bare handler om å overvinne ytre hindringer, men også om å frigjøre seg fra de begrensningene som finnes i menneskets egen tilstand.

Gjennom kunnskap, visdom og en stadig sterkere orientering mot lyset kan mennesket gradvis overvinne disse begrensningene.

Å søke og fylle seg med lys kan dermed være en nødvendig del av prosessen som gjør sjelens frigjøring mulig.


9

Great is the struggle between Light and darkness, age old and yet ever new. Yet, know in a time, far in the future, Light shall be All and darkness shall fall.

Stor er striden mellom Lys og mørke, eldgammel og likevel alltid ny. Men vit at på et tidspunkt, langt inn i fremtiden, skal Lyset være Altet, og mørket skal falle.

Thoth beskriver kampen mellom Lys og mørke som eldgammel, men samtidig alltid ny.

Dette kan forstås som en kamp som gjentar seg gjennom bevissthetens utvikling og de mange syklusene den gjennomgår.

Mennesket møter stadig forhold som trekker det mot mørket, samtidig som sjelen søker frigjøring og streber mot Lyset.

Gjennom erfaring, kunnskap og visdom lærer mennesket gradvis å overvinne de begrensningene som holder det tilbake.

Samtidig kan det å søke og fylle seg med Lys være en nødvendig del av selve transformasjonen som gjør frigjøringen mulig.

Thoth forteller imidlertid at denne kampen ikke skal fortsette for alltid. Langt inn i fremtiden skal Lyset være Altet, og mørket skal falle.

Dette kan forstås som en beskrivelse av et endelig stadium i den kosmiske utviklingen, hvor all bevissthet har gjennomgått den nødvendige utviklingen og mørket ikke lenger begrenser dens eksistens.

I de tidligere versene har Thoth forklart at all bevissthet kommer fra den samme Kilden, og at den til slutt skal vende tilbake til enheten.

Når Lyset blir Altet, kan dette derfor innebære at skillet mellom de individuelle uttrykkene for bevissthet til slutt opphører, og at alt igjen forenes i det store hav av Lys.

Mørkets fall representerer i denne forståelsen ikke bare menneskets frigjøring, men fullendelsen av en langt større utviklingsprosess.


10

List ye, O man, to my words of wisdom. Prepare and ye shall not bind your Light. Man has risen and man has fallen as ever new waves of consciousness flow from the great abyss below us toward the Sun of their goal.

Lytt, o menneske, til mine visdomsord. Forbered deg, så skal ikke ditt Lys bindes. Mennesket har reist seg og mennesket har falt, mens stadig nye bølger av bevissthet strømmer fra den store avgrunnen under oss mot Solen som er deres mål.

Thoth oppfordrer mennesket til å forberede seg, slik at Lyset det bærer, ikke blir bundet.

Dette kan forstås som en oppfordring til å utvikle den nødvendige kunnskapen, visdommen og indre tilstanden for å kunne fortsette vandringen mot Lyset.

Han forteller videre at mennesket har reist seg og falt gjennom tidene, samtidig som stadig nye bølger av bevissthet strømmer frem fra den store avgrunnen under oss.

Dette kan beskrive en kontinuerlig prosess hvor bevissthet kommer til uttrykk i nye former og gradvis utvikler seg gjennom forskjellige stadier av eksistens.

Den store avgrunnen kan forstås som et bilde på de lavere tilstandene av bevissthet, hvor Lyset ennå kommer til uttrykk i begrenset grad.

Bølgene som stiger opp fra avgrunnen, kan forstås som uttrykk for bevissthet som gjennomgår en lang utvikling fra de lavere eksistensformene, gjennom menneskestadiet og videre mot høyere tilstander av eksistens.

Menneskestadiet blir dermed ikke begynnelsen på bevissthetens utvikling, men et nødvendig stadium på dens lange vandring mot Lyset.

Når Thoth beskriver bevisstheten som bølger, kan det også antyde at utviklingen ikke bare skjer individuelt, men gjennom større bevegelser hvor mange uttrykk for bevissthet følger lignende utviklingsforløp.

Menneskets oppgang og fall kan dermed forstås som en del av en større syklisk prosess.

Noen uttrykk for bevissthet har kommet langt i sin utvikling, mens andre fremdeles befinner seg på tidligere stadier.

Likevel beskriver Thoth en felles retning: Bølgene beveger seg mot Solen som er deres mål.

I lys av de tidligere versene kan Solen representere en høyere tilstand av eksistens, hvor bevisstheten frigjøres fra mørkets begrensninger og kan uttrykke Lyset mer fullstendig.

Dette knytter verset til undervisningen om overgangen fra Det store fysiske plan til Det store åndelige plan.

Samtidig minner Thoths oppfordring om å forberede seg oss om at utviklingen ikke skjer uten egen innsats.

Mennesket må selv arbeide for å frigjøre sitt Lys og utvikle evnen til å motta og uttrykke stadig mer av det.


11

Ye, my children, have risen from a state that was little above the beast, until now of all men ye are greatest. Yet before thee were others greater than thee. Yet tell I thee as before thee others have fallen, so also shall ye come to an end.

Dere, mine barn, har steget fra en tilstand knapt over dyrenes nivå, til å bli de fremste blant alle mennesker. Likevel fantes det før dere andre som var større enn dere. Og jeg forteller dere at slik andre før dere har falt, skal også deres tid ta slutt.

Thoth minner menneskene om hvor langt de har kommet i sin utvikling.

Han beskriver hvordan de har steget fra en tilstand knapt over dyrenes nivå til å bli de fremste blant menneskene.

Dette kan forstås som en utvikling hvor mennesket gradvis har tilegnet seg større kunnskap, visdom og evne til å uttrykke Lyset.

Samtidig forteller Thoth at det tidligere har eksistert mennesker som hadde nådd enda høyere utviklingsnivåer.

Dette viser at menneskenes utvikling ikke nødvendigvis følger en ubrutt linje hvor hver ny generasjon eller sivilisasjon overgår den foregående.

Tvert imot beskriver Thoth en historie hvor menneskene har reist seg og falt gjennom forskjellige tidsperioder.

Tidligere sivilisasjoner kan ha oppnådd omfattende kunnskap og visdom, men likevel gått under.

Når Thoth forteller menneskene at også deres tid skal ta slutt, kan dette derfor forstås som en påminnelse om at ingen sivilisasjon varer evig.

Dette trenger imidlertid ikke bety at bevissthetens utvikling opphører.

Vi har tidligere sett hvordan Thoth beskriver stadig nye bølger av bevissthet som stiger opp fra lavere eksistensformer, passerer menneskestadiet og fortsetter mot høyere tilstander.

Menneskets individuelle utvikling og sivilisasjonenes kollektive utvikling er dermed to forskjellige prosesser.

En sivilisasjon kan gå under, samtidig som bevisstheten fortsetter sin vandring gjennom nye former og erfaringer.

Slik kan menneskehetens oppgang og fall forstås som en del av de større syklusene som preger tilværelsen.


12

And upon the land where ye dwell now, barbarians shall dwell and in turn rise to Light. Forgotten shall be the ancient-wisdom, yet ever shall live though hidden from men.

Og i det landet hvor dere nå bor, skal barbarer slå seg ned og i sin tur stige mot Lyset. Fordums visdom skal bli glemt, men den skal likevel leve videre, dog skjult for menneskene.

Thoth forteller at landet hvor menneskene nå bor, en gang skal bli overtatt av et annet folk.

Dette folket vil i sin tur gjennomgå en utvikling mot Lyset.

Verset viderefører dermed beskrivelsen av sivilisasjonenes oppgang og fall. Når én sivilisasjon går under, kan en annen vokse frem på det samme stedet.

De nye menneskene begynner ikke nødvendigvis på det utviklingsnivået den tidligere sivilisasjonen hadde nådd. De må gjennomgå sin egen utvikling og gradvis tilegne seg kunnskap og visdom.

Thoth forteller videre at fordums visdom skal bli glemt, men likevel fortsette å eksistere, skjult for menneskene.

Dette innebærer at kunnskap kan gå tapt for en sivilisasjon uten nødvendigvis å forsvinne fullstendig.

Den kan bevares gjennom opptegnelser, tradisjoner eller av mennesker som fortsatt kjenner til den.

Innenfor Thoths fortelling kan dette knyttes til hans egen oppgave som vokter av den gamle kunnskapen fra Atlantis.

Når sivilisasjoner går under, kan kunnskapen bli skjult for senere generasjoner, men likevel bevares inntil menneskene igjen er i stand til å forstå og anvende den.

Slik beskriver Thoth en utvikling hvor sivilisasjoner kommer og går, mens visdommen kan videreføres gjennom de store syklusene.


13

Aye, in the land thou callest Khem, races shall rise and races shall fall. Forgotten shalt thou be of the children of men. Yet thou shalt have moved to a star-space beyond this leaving behind this place where thou has dwelt.

Ja, i landet dere kaller Khem, skal menneskeslekter reise seg og falle. De skal bli glemt av menneskenes barn. Dog har de flyttet til en plass blant stjernene bortenfor denne og dermed forlatt den plassen hvor de har dvelt.

Thoth forteller at menneskeslekter skal reise seg og falle i landet Khem, slik tidligere sivilisasjoner har gjort.

Han beskriver dermed en utvikling hvor forskjellige folkeslag og sivilisasjoner avløser hverandre gjennom tidene.

Men deretter skifter teksten perspektiv. Thoth henvender seg til de han underviser, og forteller at disse en gang skal bli glemt av menneskenes barn.

Samtidig vil bevissthet ha beveget seg videre til nye plasser blant stjernene hinsides det området hvor den tidligere har eksistert.

Dette kan forstås som en beskrivelse av hvordan sjelens utvikling fortsetter, selv om den fysiske tilværelsen og minnene om den forsvinner.

Thoth har tidligere forklart at menneskets eksistens ikke er begrenset til én kropp eller én syklus.

Når den nødvendige utviklingen er gjennomgått, kan bevisstheten bevege seg videre til andre eksistensområder.

Uttrykket «en plass blant stjernene bortenfor denne» kan derfor vise til en høyere tilstand av eksistens, men det er foreløpig uklart om Thoth sikter til et annet fysisk område i universet eller et annet plan.

Det sentrale er at sivilisasjonenes oppgang og fall ikke nødvendigvis setter grenser for bevissthetens videre utvikling.

Mens menneskene i Khem fortsetter gjennom nye historiske sykluser, kan den bevisstheten Thoth henvender seg til, allerede ha forlatt deres verden.


14

The Soul of man moves ever onward, bound not by any one star. But ever moving to the great goal before him where he is dissolved in the Light of the All. Know ye that ye shall ever go onward, moved by the Law of cause and effect until in the end both become One.

Menneskets sjel vandrer stadig fremover, ikke bundet til én enkelt stjerne. Den beveger seg alltid mot det store målet som ligger foran den, hvor den skal oppløses i Altets Lys. Vit at dere alltid skal vandre videre, drevet av loven om årsak og virkning, inntil begge til slutt blir ett.

Thoth forteller at menneskets sjel stadig vandrer videre og ikke er bundet til én bestemt stjerne.

Dette kan forstås som at sjelens eksistens og utvikling ikke er begrenset til jorden eller vårt solsystem. Dens vandring kan fortsette gjennom andre områder og eksistensformer.

Thoth beskriver samtidig et endelig mål for denne vandringen, hvor sjelen skal oppløses i Altets Lys.

Dette kan forstås som sjelens tilbakevending til det store hav av Lys som den en gang kom fra.

Gjennom sin lange utvikling har sjelen kommet til uttrykk i forskjellige former og gradvis tilegnet seg kunnskap og visdom. Etter hvert som den utvikler seg, åpner den seg også for stadig mer Lys.

Når sjelen til slutt vender tilbake til Altet, kan dette innebære at den individuelle avgrensningen opphører, og at bevisstheten igjen inngår i den opprinnelige enheten.

Thoth forteller videre at menneskets vandring drives fremover av loven om årsak og virkning.

Gjennom erfaringer, valg og handlinger skapes stadig nye årsaker og virkninger som bidrar til bevissthetens videre utvikling.

Mennesket lærer gjennom virkningene av sine handlinger og kan etter hvert skape mer fullkomne årsaker. Slik kan det gradvis bevege seg mot større harmoni med loven.

Men Thoth avslutter med et bemerkelsesverdig utsagn: Til slutt skal begge bli ett.

Den nærmeste forståelsen er at han viser til årsak og virkning.

Gjennom den lange utviklingen opplever bevisstheten årsaker og virkninger som en sammenhengende kjede av hendelser. Hver virkning kan igjen bli årsak til noe nytt.

Når sjelen når sitt endelige mål og forenes med Altets Lys, kan også skillet mellom årsak og virkning opphøre.

Dette kan innebære en tilstand hvor bevisstheten ikke lenger utvikler seg gjennom de samme adskilte hendelsesforløpene som kjennetegner dens vandring i rom-tid.

I denne forståelsen beskriver Thoth ikke bare sjelens frigjøring fra en fysisk eksistensform, men en langt mer omfattende forening med Altet, hvor også forholdet mellom årsak og virkning blir grunnleggende forandret.


15

Aye, man, after ye have gone, others shall move in the places ye lived. Knowledge and wisdom shall all be forgotten, and only a memory of Gods shall survive. As I to thee am a God by my knowledge, so ye, too shall be Gods of the future because of your knowledge far above theirs. Yet know ye that all through the ages, man shall have access to Law when he will.

Ja, o menneske, etter at dere har reist, skal andre bosette seg på stedene hvor dere har levd. All kunnskap og visdom skal bli glemt, og kun et minne om gudene skal bestå. Slik jeg er en gud for dere på grunn av min kunnskap, skal også dere bli guder for fremtidens mennesker, fordi deres kunnskap langt overgår deres. Men vit at mennesket gjennom alle tider skal ha tilgang til loven når det selv vil.

Thoth forteller at når menneskene som nå lever i landet, en gang er borte, vil andre overta områdene hvor de bodde.

Kunnskapen og visdommen som den tidligere sivilisasjonen hadde oppnådd, skal bli glemt. Det som blir tilbake, er minnene om mennesker som senere generasjoner vil oppfatte som guder.

Thoth forklarer at han selv blir betraktet som en gud på grunn av sin omfattende kunnskap og visdom.

På samme måte vil menneskene han nå underviser, kunne bli oppfattet som guder av senere generasjoner, fordi deres kunnskap langt overgår det disse menneskene selv besitter.

Dette innebærer at forestillinger om guder kan ha sitt opphav i minner om mennesker fra tidligere sivilisasjoner med langt større kunnskap og evner enn dem som kom etter.

Når kunnskapen om hvordan disse evnene ble utviklet, går tapt, kan senere generasjoner oppfatte dem som overnaturlige.

Innenfor Thoths fortelling gir dette en mulig forklaring på hvordan minner om tidligere høyt utviklede sivilisasjoner kan leve videre som religiøse beretninger og myter.

Men versets avslutning inneholder et viktig prinsipp.

Thoth forteller at mennesket gjennom alle tider skal ha tilgang til loven når det selv vil.

Selv om sivilisasjoner går under og kunnskapen deres blir glemt, opphører ikke loven å eksistere.

Loven er ikke avhengig av menneskets kunnskap om den. Den ligger til grunn for tilværelsen og virker uavhengig av om mennesket kjenner dens prinsipper.

Mennesket kan derfor på nytt søke forståelse av loven gjennom erfaring, kunnskap og visdom.

Dette innebærer at utviklingen ikke er avhengig av at all kunnskap fra tidligere sivilisasjoner bevares.

Hver ny bølge av bevissthet som passerer gjennom menneskestadiet, har mulighet til å oppdage loven og gradvis lære å virke i harmoni med den.

Slik kan sivilisasjonenes kunnskap gå tapt, samtidig som muligheten for videre utvikling alltid består.


16

Ages to come shall see revival of wisdom to those who shall inherit thy place on this star. They shall, in turn, come into wisdom and learn to banish the darkness by Light. Yet greatly must they strive through the ages to bring unto themselves the freedom of Light.

I kommende tidsaldre skal visdommen gjenoppstå blant dem som skal overta deres plass på denne stjernen. De skal i sin tur oppnå visdom og lære å forvise mørket med Lyset. Dog må de streve hardt gjennom tidsaldrene for å oppnå friheten som ligger i Lyset.

Thoth forteller at visdommen på nytt skal vokse frem blant menneskene som overtar etter tidligere sivilisasjoner.

Selv om kunnskap og visdom kan gå tapt når en sivilisasjon faller, kan senere generasjoner gjennom sin egen utvikling igjen oppnå forståelse av loven.

Thoth beskriver dermed en utvikling hvor sivilisasjoner reiser seg og faller, mens stadig nye bølger av bevissthet gjennomgår menneskestadiet.

Disse menneskene må selv tilegne seg kunnskap og visdom og lære hvordan mørket kan overvinnes gjennom Lyset.

Dette innebærer mer enn å forstå loven og lære å handle i harmoni med den.

Gjennom tavlene oppfordrer Thoth stadig mennesket til å søke Lyset, åpne seg for det og la det fylle hele sitt vesen.

Å fylle seg med Lys kan være en nødvendig del av den transformasjonen som gradvis frigjør sjelen fra mørkets begrensninger.

Thoth understreker imidlertid at denne frigjøringen krever stor innsats gjennom lange tidsaldre.

Det kan derfor være viktig å skille mellom å oppnå visdom og å oppnå Lysets frihet.

Visdommen gjør mennesket bedre i stand til å forstå loven og skape mer fullkomne årsaker. Men Lysets frihet kan beskrive en langt mer omfattende forandring av selve bevissthetens tilstand.

I vår forståelse kan dette til slutt føre til overgangen fra Det store fysiske plan til Det store åndelige plan, hvor sjelen ikke lenger er avhengig av en fysisk kropp.

Slik kan visdommens gjenoppblomstring i nye sivilisasjoner forstås som en del av en langt større prosess, hvor all bevissthet gradvis utvikler seg mot frigjøring og forening med Lyset.


17

Then shall there come unto man the great warfare that shall make the Earth tremble and shake in its course. Aye, then shall the Dark Brothers open the warfare between Light and the night.

Deretter skal den store striden komme til menneskene, som vil få jorden til å skjelve og ryste i sin bane. Ja, da skal Mørkets brødre innlede striden mellom Lyset og natten.

Thoth varsler en fremtidig strid av et slikt omfang at jorden skal skjelve og ryste i sin bane.

Dette beskrives som en konflikt mellom Lyset og natten, innledet av Mørkets brødre.

I de foregående versene har Thoth forklart hvordan mennesket gjennom lange tidsaldre utvikler kunnskap og visdom og gradvis lærer å frigjøre seg fra mørkets begrensninger.

Men her beskriver han en konflikt som synes å gå utover menneskets individuelle kamp mellom Lys og mørke.

Mørkets brødre fremstilles som aktive deltakere som innleder en omfattende strid.

Dette kan forstås som at det finnes bevisstheter som ikke bare er bundet av mørket, men som aktivt arbeider for å bevare eller styrke dets innflytelse.

I denne forståelsen blir kampen mellom Lys og mørke også en konflikt mellom forskjellige viljer og retninger i bevissthetens utvikling.

Thoth forteller at striden skal få selve jorden til å skjelve og ryste i sin bane.

Dette kan tyde på at konflikten vil få konsekvenser langt utover de menneskene som deltar i den.

Samtidig bør vi merke oss at Thoth tidligere har sagt at fremtiden ikke er fastlagt, men formes gjennom loven om årsak og virkning.

Varslet kan derfor forstås som en beskrivelse av et fremtidig hendelsesforløp som følger av årsaker som allerede er satt i bevegelse.

Hvorvidt konflikten er uunngåelig, eller om menneskenes valg kan påvirke dens forløp og omfang, er et spørsmål vi bør undersøke i de kommende versene.


18

When man again shall conquer the ocean and fly in the air on wings like the birds; when he has learned to harness the lightning, then shall the time of warfare begin. Great shall the battle be twixt the forces, great the warfare of darkness and Light.

Når mennesket igjen har erobret havet og kan fly i luften på vinger som fuglene; når det har lært å tøyle lynet, da skal stridens tid begynne. Stor skal kampen mellom kreftene bli, stor skal striden mellom mørket og Lyset bli.

Thoth forteller at den store striden mellom mørket og Lyset skal begynne når mennesket har oppnådd bestemte teknologiske ferdigheter.

Han beskriver en tid hvor mennesket igjen har erobret havet, lært å fly gjennom luften og utviklet evnen til å tøyle lynet.

Dette kan forstås som en beskrivelse av en sivilisasjon som behersker havfart, luftfart og elektrisitet.

Det er særlig interessant at Thoth sier at mennesket igjen skal erobre havet. Dette kan antyde at slike ferdigheter har eksistert tidligere, men gått tapt gjennom sivilisasjonenes oppgang og fall.

Innenfor fortellingen om Atlantis passer dette med forestillingen om en tidligere høyt utviklet sivilisasjon hvor deler av kunnskapen gikk tapt etter dens undergang.

Thoth knytter deretter disse teknologiske fremskrittene til begynnelsen på en omfattende strid mellom mørket og Lyset.

Dette innebærer ikke nødvendigvis at teknologien i seg selv er årsaken til konflikten, men at den markerer et stadium i menneskehetens utvikling hvor striden vil komme til uttrykk.

I de foregående versene har Thoth beskrevet hvordan mennesket gjennom lange tidsaldre utvikler sin kunnskap og visdom, samtidig som det søker å frigjøre seg fra mørkets begrensninger.

Men økt teknologisk kunnskap er ikke nødvendigvis det samme som økt åndelig visdom.

Mennesket kan utvikle store evner til å beherske naturens krefter uten samtidig å ha utviklet tilsvarende evne til å handle i harmoni med loven.

Dermed kan den teknologiske utviklingen gi mennesket større makt, samtidig som det fortsatt står overfor valget mellom å bruke denne makten i Lysets eller mørkets tjeneste.

Når Thoth beskriver den kommende striden som en kamp mellom store krefter, kan dette derfor forstås som en konflikt hvor menneskehetens teknologiske utvikling får betydning for en langt større kamp mellom Lys og mørke.


19

Nation shall rise against nation using the dark forces to shatter the Earth. Weapons of force shall wipe out the Earth-man until half of the races of men shall be gone. Then shall come forth the Sons of the Morning and give their edict to the children of men, saying: O men, cease from thy striving against thy brother. Only thus can ye come to the Light. Cease from thy unbelief, O my brother, and follow the path and know ye are right.

Nasjon skal reise seg mot nasjon og bruke mørkets krefter til å knuse jorden. Våpen med energi (atomvåpen) skal utslette menneskene på jorden, inntil halvparten av menneskeslektene er borte. Så skal Morgenens sønner tre frem og gi sitt dekret til menneskenes barn: «O mennesker, la striden med deres brødre opphøre. Kun på den måten kan dere komme til Lyset. Kom til troen, o min bror, følg veien og vit at dere er på rett vei.»

Thoth forteller at den store striden mellom mørket og Lyset skal utvikle seg til en omfattende krig mellom nasjonene.

Menneskene skal ta i bruk mørkets krefter og våpen med en slik ødeleggelseskraft at store deler av menneskeheten vil bli utslettet.

I det foregående verset knyttet Thoth begynnelsen på denne striden til en tid hvor mennesket har lært å beherske havet, fly gjennom luften og tøyle lynet.

Dette kan forstås som en beskrivelse av en teknologisk utvikling hvor mennesket har oppnådd stor makt over naturkreftene, men ennå ikke utviklet tilsvarende visdom til å forvalte denne makten.

Våpnene Thoth omtaler, kan i denne sammenhengen tolkes som atomvåpen eller andre våpen som utnytter store mengder energi. Teksten beskriver imidlertid ikke hvordan våpnene fungerer.

Det sentrale er at menneskets kunnskap nå blir brukt til ødeleggelse fremfor utvikling.

Her ser vi en mulig sammenheng med Thoths tidligere undervisning om loven om årsak og virkning.

Når mennesket skaper årsaker som ikke er i harmoni med loven, vil virkningene kunne føre til lidelse og ødeleggelse.

Den store krigen kan dermed forstås som en konsekvens av at menneskets teknologiske evner har utviklet seg raskere enn dets visdom.

Thoth forteller videre at Morgenens sønner skal tre frem og gi menneskene et budskap.

De oppfordrer menneskene til å avslutte striden mot sine brødre og forklarer at dette er nødvendig for å komme til Lyset.

Dette peker mot et grunnleggende prinsipp i Thoths undervisning: Menneskets videre utvikling forutsetter at det lærer å handle i harmoni med loven.

Når menneskene kjemper mot hverandre, skaper de årsaker som fører til nye konflikter og lidelser. Dermed binder de seg selv til mørket.

Morgenens sønner oppfordrer menneskene til å bryte denne utviklingen gjennom å oppgi striden og følge veien mot Lyset.

Deres budskap kan derfor forstås som mer enn en oppfordring til fred. Det er også en oppfordring til å forandre de årsakene som menneskene skaper gjennom sine handlinger.

Slik blir krigen et dramatisk eksempel på forholdet mellom kunnskap, makt og visdom.

Mennesket har lært å beherske store krefter i den fysiske verden, men må fremdeles lære å beherske seg selv.

Først når kunnskap og visdom virker sammen, kan mennesket bruke sine evner til å fremme utviklingen mot Lyset fremfor å motarbeide den.


20

Then shall men cease from their striving, brother against brother and father against son. Then shall the ancient home of my people rise from its place beneath the dark ocean waves. Then shall the Age of Light be unfolded with all men seeking the Light of the goal. Then shall the Brothers of Light rule the people. Banished shall be the darkness of night.

Da skal menneskene slutte å kjempe mot hverandre, bror mot bror og far mot sønn. Da skal mitt folks fordums hjem stige opp fra sitt sted under havets mørke bølger. Da skal Lysets tidsalder utfolde seg, hvor alle mennesker søker Lyset som sitt mål. Da skal Lysets brødre regjere over menneskene, og nattens mørke skal bli forvist.

Thoth beskriver en fremtid hvor menneskene har lagt striden bak seg. Krigen mellom nasjonene og kampen mellom brødre skal opphøre.

Dette skjer etter den store konflikten mellom mørket og Lyset, hvor Morgenens sønner har oppfordret menneskene til å avslutte striden og vende seg mot Lyset.

Deretter forteller Thoth at hans folks fordums hjem skal stige opp fra sitt sted under havets mørke bølger.

Innenfor Thoths fortelling viser dette til Atlantis, landet som tidligere gikk under og forsvant under havoverflaten.

Dette er en bemerkelsesverdig opplysning fordi Thoth ikke bare beskriver en åndelig gjenfødelse av den gamle sivilisasjonen, men synes å fortelle at selve landområdet skal stige opp igjen.

Atlantis' gjenkomst blir dermed knyttet til avslutningen på en omfattende periode preget av mørke og konflikt.

Thoth forteller videre at Lysets tidsalder skal utfolde seg, og at alle mennesker da skal søke Lyset som sitt mål.

Dette kan forstås som begynnelsen på en ny fase i menneskehetens kollektive utvikling.

I de tidligere versene har Thoth beskrevet hvordan menneskene gjennom lange tidsaldre utvikler kunnskap og visdom, men også hvordan denne utviklingen stadig avbrytes av konflikter og sivilisasjoners fall.

Når Lysets tidsalder begynner, kan det innebære at menneskene i langt større grad enn tidligere retter sin oppmerksomhet mot sin åndelige utvikling.

Det å søke Lyset innebærer ikke bare å tilegne seg kunnskap og visdom, men også å åpne seg for Lyset og la det fylle hele sitt vesen.

Dette kan bidra til den gradvise transformasjonen som gjør det mulig for bevisstheten å frigjøre seg fra mørkets begrensninger.

Thoth forteller avslutningsvis at Lysets brødre skal regjere over menneskene, og at nattens mørke skal bli forvist.

Dette kan forstås som at menneskeheten går inn i en periode hvor de som har oppnådd større kunnskap og visdom, leder utviklingen i harmoni med loven.

Lysets brødres oppgave kan dermed være å veilede menneskene slik at de ikke gjentar de handlingene som tidligere førte til krig og ødeleggelse.

Slik beskriver Thoth en overgang fra en tidsalder hvor mørket har stor innflytelse over menneskenes handlinger, til en ny tidsalder hvor Lyset blir det felles målet for menneskehetens utvikling.


21

Aye, the children of men shall progress onward and upward to the great goal. Children of Light shall they become. Flame of the flame shall their Souls ever be. Knowledge and wisdom shall be man's in the great age for he shall approach the eternal flame, the Source of all wisdom, the place of beginning, that is yet One with the end of all things.

Ja, menneskenes barn skal vandre fremover og oppover mot det store målet og bli Lysets barn. Deres sjeler skal for alltid være flammens flamme. I den store tidsalderen skal kunnskap og visdom tilhøre mennesket, for det skal nærme seg den evige flammen, Kilden til all visdom, stedet hvor alt begynte, som likevel er ett med slutten på alle ting.

Thoth forteller at menneskenes barn skal fortsette sin vandring fremover og oppover mot det store målet, inntil de blir Lysets barn.

Dette viderefører beskrivelsen av Lysets tidsalder, hvor menneskene i stadig større grad retter sin oppmerksomhet mot Lyset og sin åndelige utvikling.

Han beskriver deretter menneskenes sjeler som flammens flamme.

Dette kan forstås som at sjelens lys har sitt opphav i en større og evig flamme. Hver sjel er et individuelt uttrykk for det samme Lyset som eksisterer i den felles Kilden.

Uttrykket «flammens flamme» understreker dermed forbindelsen mellom sjelens eget lys og den opprinnelige flammen som alt springer ut fra.

Thoth forteller videre at kunnskap og visdom skal tilhøre mennesket i den store tidsalderen, fordi det skal nærme seg den evige flammen.

Gjennom de tidligere tavlene har han forklart hvordan kunnskap oppnås gjennom erfaring, og hvordan visdom utvikles gjennom kunnskap.

Men her knytter han menneskets voksende kunnskap og visdom direkte til dets nærhet til Kilden.

Dette kan forstås som at menneskets evne til å motta og uttrykke kunnskap øker etter hvert som det utvikler sin forbindelse med Lyset.

Å nærme seg den evige flammen kan dermed innebære mer enn å tilegne seg ny kunnskap gjennom erfaring. Det kan også innebære at bevisstheten gradvis åpner seg for en større del av den visdommen som finnes i Kilden.

Thoth beskriver den evige flammen som stedet hvor alt begynte, og som samtidig er ett med slutten på alle ting.

Dette knytter verset til den tidligere undervisningen om hvordan all bevissthet kommer fra den samme Kilden og til slutt vender tilbake til den.

Begynnelsen og slutten kan dermed forstås som to sider av den samme helheten.

Fra Kilden springer bevisstheten frem og gjennomgår en lang utvikling gjennom forskjellige former, plan og sykluser.

Gjennom denne vandringen oppnår den erfaring, kunnskap og visdom, før den til slutt vender tilbake til den opprinnelige enheten.

Men tilbakevendingen trenger ikke nødvendigvis innebære at hele prosessen har vært en gjentakelse uten forandring.

Dersom bevisstheten gjennom sin vandring har oppnådd ny kunnskap og visdom, åpner dette også for muligheten for at Kilden selv berikes av erfaringene.

Slik kan den evige flammen forstås som både bevissthetens opprinnelse, dens mål og den grunnleggende enheten som forbinder alle stadier av dens utvikling.


22

Aye, in a time that is yet unborn, all shall be One and One shall be All. Man, a perfect flame of this Cosmos, shall move forward to a place in the stars. Aye, shall move even from out of this space-time into another beyond the stars.

Ja, i en tid som ennå ikke er født, skal alt bli ett, og det ene skal bli Altet. Mennesket, en fullkommen flamme av dette kosmos, skal bevege seg videre til et sted blant stjernene. Ja, det skal til og med bevege seg ut av denne rom-tiden og inn i en annen, hinsides stjernene.

Thoth beskriver en fremtidig tilstand hvor alt skal bli ett, og det ene skal bli Altet.

Dette knytter verset til den tidligere undervisningen om at all bevissthet har sitt opphav i den samme Kilden, og at den gjennom sin lange utvikling beveger seg mot enheten.

Thoth beskriver deretter mennesket som en fullkommen flamme av dette kosmos.

Dette kan forstås som at mennesket gjennom sin utvikling har nådd en tilstand hvor det fullt ut kan uttrykke det Lyset som har sitt opphav i den evige flammen.

I de foregående versene har Thoth beskrevet hvordan mennesket gradvis utvikler kunnskap og visdom, samtidig som det lærer å åpne seg for stadig mer Lys.

Denne utviklingen kan føre til en grunnleggende transformasjon hvor bevisstheten ikke lenger er avhengig av den fysiske kroppen.

Thoth forteller videre at mennesket skal bevege seg til et sted blant stjernene, og deretter ut av denne rom-tiden og inn i en annen, hinsides stjernene.

Dette kan beskrive forskjellige stadier av bevissthetens videre utvikling.

Først kan den bevege seg til andre områder innenfor vårt kosmos. Deretter kan den nå en tilstand hvor den ikke lenger er bundet til den rom-tiden som kjennetegner vårt univers.

Dette passer med den tidligere undervisningen om syklusene, hvor Thoth forklarer at bevisstheten beveger seg gjennom forskjellige former for rom-tid etter hvert som den utvikler seg.

Overgangen til en annen rom-tid kan derfor innebære mer enn en reise mellom stjernene. Den kan representere en overgang til en annen eksistensform, hvor bevisstheten virker under andre betingelser enn dem som gjelder i vår fysiske verden.

I vår forståelse kan dette knyttes til overgangen fra Det store fysiske plan til Det store åndelige plan.

Samtidig bør vi være åpne for at Thoth beskriver flere utviklingsstadier, og at en overgang til en annen rom-tid ikke nødvendigvis er identisk med den endelige foreningen med Altet.

Sjelens utvikling kan fortsette gjennom nye sykluser og eksistensformer før den til slutt vender tilbake til den evige flammen.

Slik beskriver Thoth en utvikling hvor mennesket først blir en fullkommen flamme av dette kosmos, før bevisstheten fortsetter sin vandring hinsides grensene for vår rom-tid.


23

Long have ye listened to me, O my children, long have ye listened to the wisdom of Thoth. Now I depart from ye into darkness. Now go I to the Halls of Amenti, there to dwell in the future when Light shall come again to man. Yet, know ye, my Spirit shall ever be with thee, guiding thy feet in the pathway of Light.

Lenge har dere lyttet til meg, o mine barn, lenge har dere lyttet til Thoths visdom. Nå forlater jeg dere og går inn i mørket. Nå går jeg til Amentis haller, hvor jeg skal dvele inntil Lyset igjen kommer til menneskene. Men vit dette: Min ånd skal alltid være med dere og veilede deres skritt på Lysets vei.

Thoth forteller menneskene at tiden er kommet for å avslutte undervisningen og vende tilbake til Amentis haller.

Han beskriver dette som en bevegelse inn i mørket, hvor han skal dvele inntil Lyset igjen kommer til menneskene.

Dette kan forstås i sammenheng med hans tidligere beskrivelser av sivilisasjonenes oppgang og fall, og hvordan perioder dominert av mørket etterfølges av nye tidsaldre hvor Lyset igjen får større innflytelse.

Thoths tilbaketrekning trenger dermed ikke bety at hans oppgave som menneskenes veileder er fullført for alltid.

Han kan trekke seg tilbake fra den fysiske verden mens menneskeheten gjennomgår nye sykluser, før en fremtidig tidsalder igjen gir mulighet for en større utfoldelse av Lyset.

Thoth forteller videre at hans ånd alltid skal være med menneskene og veilede deres skritt på Lysets vei.

Dette innebærer at hans fysiske fravær ikke nødvendigvis betyr at forbindelsen med menneskene opphører.

I vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette beskrive en forbindelse mellom bevisstheter som ikke er avhengig av fysisk nærhet.

Thoths veiledning kan dermed fortsette selv om han ikke lenger opptrer som en synlig lærer blant menneskene.

Denne forståelsen passer også med hans tidligere undervisning om at bevisstheten ikke er begrenset til den fysiske kroppen, og at høyere bevisstheter kan virke på tvers av forskjellige eksistensplan.

Samtidig har Thoth gjennom tavlene etterlatt seg kunnskap og visdom som menneskene kan søke og anvende under sin videre utvikling.

Hans åndelige tilstedeværelse og den bevarte undervisningen kan derfor forstås som to forskjellige måter menneskene fortsatt kan motta veiledning på.

Slik avslutter Thoth sin undervisning med et løfte om at forbindelsen med menneskene skal bestå, og at hans veiledning vil fortsette gjennom deres lange vandring mot Lyset.


24

Guard ye the secrets I leave with thee, and surely my spirit will guard thee through life. Keep thine eyes ever on the pathway to wisdom. Keep the Light as thy goal evermore. Fetter not thy Soul in bondage of darkness; free let it wing in its flight to the stars.

Vokt hemmelighetene jeg etterlater dere, og min ånd skal sannelig vokte dere gjennom livet. Hold alltid blikket rettet mot veien til visdom. Ha alltid Lyset som deres mål. Bind ikke sjelen med mørkets lenker, men la den fly fritt mot stjernene.

Thoth oppfordrer menneskene til å vokte hemmelighetene han etterlater dem, og lover at hans ånd til gjengjeld skal beskytte dem gjennom livet.

Dette kan forstås som en gjensidig forpliktelse. Menneskene skal bevare kunnskapen og visdommen de har mottatt, mens Thoth fortsatt skal være til stede som en åndelig veileder.

I de foregående versene har han beskrevet hvordan sivilisasjoner reiser seg og faller, og hvordan kunnskap kan gå tapt eller bli glemt gjennom lange tidsaldre.

Oppfordringen om å vokte hemmelighetene får dermed en særlig betydning. Kunnskapen skal bevares slik at den kan tjene menneskenes videre utvikling, også når Thoth ikke lenger er fysisk til stede.

Han oppfordrer deretter menneskene til alltid å holde blikket rettet mot visdommen og ha Lyset som sitt mål.

Gjennom tavlene har Thoth forklart hvordan kunnskap utvikles gjennom erfaring, og hvordan visdom vokser frem fra kunnskapen.

Men han har også gjentatte ganger understreket betydningen av å søke Lyset og la det fylle hele sitt vesen.

Dette kan innebære mer enn å utvikle forståelse. Å fylle seg med Lys kan også være en nødvendig del av den transformasjonen som gradvis frigjør sjelen fra mørkets begrensninger.

Thoth avslutter med en oppfordring om ikke å binde sjelen med mørkets lenker, men la den fly fritt mot stjernene.

Dette kan forstås som at mennesket gjennom sine handlinger og valg enten kan begrense eller fremme sjelens utvikling.

Når mennesket lar seg styre av frykt, begjær og andre bindinger til den fysiske tilværelsen, kan det skape årsaker som holder bevisstheten tilbake.

Gjennom kunnskap, visdom og en stadig sterkere forbindelse med Lyset kan mennesket derimot utvikle større frihet.

Sjelens flukt mot stjernene kan forstås i sammenheng med Thoths tidligere undervisning om at bevisstheten ikke er bundet til én bestemt stjerne eller én enkelt rom-tid.

Etter hvert som sjelen gjennomgår den nødvendige utviklingen, kan den frigjøres fra den fysiske kroppen og fortsette sin vandring gjennom andre eksistensformer.

Slik blir Thoths avsluttende oppfordring både et ansvar og et løfte: Mennesket må selv vokte visdommen og søke Lyset, men det er ikke alene på sin lange vandring mot frigjøring.


25

Now I depart thee to dwell in Amenti. Be thou my children in this life and the next. The time will come when ye, too, shall be deathless, living from age to age a Light among men.

Nå forlater jeg dere for å dvele i Amenti. Vær mine barn i dette livet og i det neste. Tiden vil komme da også dere skal være udødelige og leve fra tidsalder til tidsalder som et Lys blant menneskene.

Thoth forteller at han nå skal forlate menneskene og vende tilbake til Amenti.

Samtidig oppfordrer han dem til å fortsette å være hans barn, både i dette livet og i det neste.

Dette kan forstås som at forbindelsen mellom Thoth og menneskene han har undervist, ikke er begrenset til deres nåværende fysiske tilværelse.

Han forteller videre at tiden skal komme da også de vil bli udødelige og leve fra tidsalder til tidsalder som et Lys blant menneskene.

Dette innebærer at udødelighet her beskrives som noe mennesket kan oppnå gjennom sin utvikling.

Vi har tidligere sett hvordan Thoth skiller mellom den forgjengelige kroppen og sjelen som fortsetter sin eksistens gjennom forskjellige former og sykluser.

Når han nå forteller at menneskene en gang skal bli udødelige, kan dette derfor vise til noe mer enn sjelens fortsatte eksistens etter kroppens død.

Det kan beskrive en tilstand hvor bevisstheten har oppnådd en slik grad av frigjøring at den ikke lenger er underlagt den vanlige vekslingen mellom fødsel og død.

I vår forståelse kan dette være knyttet til en transformasjon hvor sjelen har åpnet seg for så mye Lys at den ikke lenger er avhengig av en fysisk kropp.

Men Thoth sier samtidig at de skal leve fra tidsalder til tidsalder som et Lys blant menneskene.

Dette kan bety at de, i likhet med Thoth selv, fortsatt vil kunne virke blant menneskene og bidra til deres utvikling.

Udødeligheten innebærer dermed ikke nødvendigvis at bevisstheten trekker seg fullstendig bort fra den fysiske verden.

Den kan ha oppnådd frihet fra kroppens begrensninger og likevel fortsette å veilede dem som ennå befinner seg på tidligere stadier av utviklingen.

Slik blir Thoths løfte også en videreføring av hans egen oppgave: De som nå mottar hans undervisning, kan en gang selv bli veiledere som bringer Lys til menneskene.


26

Guard ye the entrance to the Halls of Amenti. Guard ye the secrets I have hidden among ye. Let not the wisdom be cast to barbarians. Secret shall thou keep it for those who seek Light. Now depart I. Receive thou my blessing. Take thou my way and follow the Light.

Vokt inngangen til Amentis haller. Vokt hemmelighetene jeg har skjult blant dere. La ikke visdommen bli kastet til barbarene. Behold den hemmelig og gi den kun til dem som søker Lyset. Nå reiser jeg. Motta min velsignelse. Følg min vei og følg Lyset.

Thoth avslutter sin undervisning med å oppfordre menneskene til å vokte inngangen til Amentis haller og beskytte hemmelighetene han har etterlatt blant dem.

Dette understreker betydningen av å bevare den gamle kunnskapen gjennom de kommende tidsaldrene.

I de foregående versene har Thoth beskrevet hvordan sivilisasjoner reiser seg og faller, og hvordan kunnskap og visdom kan gå tapt når nye folkeslag overtar etter de gamle.

Han har samtidig forklart at visdommen ikke nødvendigvis forsvinner, men kan fortsette å eksistere skjult for menneskene.

Oppfordringen om å vokte hemmelighetene kan derfor forstås som et ansvar for å bevare kunnskapen inntil menneskene igjen er klare til å motta den.

Thoth sier uttrykkelig at visdommen ikke skal kastes til barbarene, men holdes hemmelig for dem som søker Lyset.

Dette kan forstås som at den høyere kunnskapen ikke skal formidles ukritisk til mennesker som ennå ikke har utviklet den nødvendige forståelsen og visdommen.

Gjennom tavlene har Thoth understreket at kunnskap gir makt, men også at mennesket må lære å handle i harmoni med loven.

Når kunnskap anvendes uten tilsvarende visdom, kan resultatet bli ødeleggelse fremfor utvikling.

Dette har han nettopp illustrert gjennom beskrivelsen av den store krigen, hvor menneskene bruker sin kunnskap om naturkreftene til å ødelegge hverandre.

Det kan derfor være en sammenheng mellom menneskets åndelige utvikling og hvilken kunnskap det er modent til å motta.

Samtidig er det viktig at Thoth ikke sier at visdommen skal holdes skjult for alltid. Den skal bevares for dem som søker Lyset.

Dette kan bety at det avgjørende ikke er menneskets tilhørighet til et bestemt folk eller en bestemt sivilisasjon, men dets vilje til å søke kunnskap og utvikle sin bevissthet.

Thoth avslutter med å gi menneskene sin velsignelse og oppfordre dem til å følge hans vei og følge Lyset.

Dette sammenfatter hans undervisning gjennom tavlen: Mennesket må selv søke kunnskap og visdom, lære å virke i harmoni med loven og stadig åpne seg for mer Lys.

Slik kan det gradvis frigjøre seg fra mørkets begrensninger og fortsette sin lange vandring mot høyere tilstander av eksistens.


27

Blend thou thy Soul in the Great Essence. One, with the Great Light let thy consciousness be. Call thou on me when thou dost need me. Use my name three times in a row: Chequetet, Arelich, Volmalites.

La din sjel smelte sammen med den store essensen. La din bevissthet være ett med det store Lyset. Kall på meg når du trenger meg. Si mitt navn tre ganger på rad: Chequetet, Arelich, Volmalites.

Thoth oppfordrer mennesket til å la sin sjel smelte sammen med den store essensen og la bevisstheten være ett med det store Lyset.

Dette kan forstås som en oppfordring til å rette bevisstheten mot den større helheten som sjelen har sitt opphav i.

Gjennom tavlene har Thoth beskrevet hvordan all bevissthet kommer fra den samme Kilden, og hvordan sjelen gradvis utvikler sin evne til å uttrykke Lyset.

Når han nå oppfordrer mennesket til å forene sin bevissthet med det store Lyset, kan dette beskrive en tilstand hvor den individuelle bevisstheten åpner seg for en dypere forbindelse med Kilden.

Dette trenger ikke innebære at den individuelle sjelen oppløses fullstendig. Det kan også beskrive en midlertidig tilstand av forening, hvor mennesket fortsatt bevarer sin individuelle bevissthet.

Innenfor vår forståelse av Ånd som et felles medium kan dette sammenlignes med at mennesket gradvis åpner seg for en større del av den bevisstheten og det Lyset som allerede eksisterer i den samme helheten.

Thoth har gjennom tavlene gjentatte ganger oppfordret mennesket til å søke Lyset og la det fylle hele sitt vesen.

Her kan han beskrive en mer direkte fremgangsmåte for å oppnå en slik forbindelse.

Deretter forteller han at mennesket kan kalle på ham når det trenger hans hjelp, og gir tre navn som skal uttales i bestemt rekkefølge.

Dette knytter an til hans tidligere løfte om at hans ånd alltid skal være med menneskene og veilede dem på Lysets vei.

Navnene kan innenfor fortellingens egen forståelse ha en funksjon som gjør det mulig å rette bevisstheten mot Thoth og etablere kontakt med ham.

Det er imidlertid ikke klart ut fra dette verset alene hvordan en slik forbindelse skal oppstå, eller hvilken betydning de tre navnene har.

Slik avslutter Thoth tavlen med både en oppfordring og et løfte: Mennesket skal søke forening med det store Lyset, samtidig som Thoths veiledning fortsatt skal være tilgjengelig for dem som trenger den.