Tavle 4: Stjernemenneske

Innledning

I denne tavlen forteller Thoth om sin frigjøring fra legemets bindinger og sine reiser gjennom universet. Han beskriver fremmede verdener, høyt utviklede bevisstheter og menneskets kosmiske opphav. Deretter gir han en undervisning om hvordan mennesket selv kan frigjøre sin sjel, søke visdom og fortsette utviklingen mot større forening med Lyset.

Undervisningen følger en bestemt rekkefølge:

  • Vers 1–8: Thoths vei til stjernene – hvordan han gjennom lengsel, kunnskap og strev frigjorde sjelen fra legemet og begynte sin vandring gjennom universet.

  • Vers 9–16: Fremmede verdener og høyt utviklede sivilisasjoner – møtet med mennesker som hadde lært å beherske eteren og skape materielle former gjennom tankens kraft.

  • Vers 17–23: Menneskets kosmiske opphav – den indre solen, sjelens forbindelse med stjernene og Lysets vandring tilbake mot den store Kilden.

  • Vers 24–30: Frihet og visdom – hvordan Thoth oppdaget nye eksistensplan og forklarer at mennesket gjennom visdom kan frigjøre seg fra sine begrensninger.

  • Vers 31–32: Orden, balanse og Livets blomst – de universelle prinsippene som ligger til grunn for bevissthetens utvikling og forening med Altet.

  • Vers 33–36: Sjelens frigjøring – en åndelig øvelse hvor stillhet, selvbeherskelse, konsentrasjon, visualisering og vibrasjon benyttes for å frigjøre bevisstheten fra legemets bindinger.

  • Vers 37–39: Den kosmiske flammen – hvordan Lys, farger, musikk og harmoni uttrykker Altets orden, og hvordan den frie bevisstheten kan smelte sammen med den kosmiske helheten.

  • Vers 40–44: Bønnen til Lysets Ånd – en bønn om visdom, frigjøring og forening med Altet, etterfulgt av Thoths oppfordring til å følge ordenens og harmoniens lover.


1

List ye, O man, to the voice of wisdom, list to the voice of THOTH, the Atlantean.

Lytt, o menneske, til visdommens røst; lytt til Thoths røst, atlantideren. 

Thoth innleder den fjerde tavlen med en oppfordring til å lytte til visdommens røst. Han understreker samtidig at det er han selv, Thoth, atlantideren, som taler.

Det interessante er at Thoth ikke først ber oss om å tro, men om å lytte.

Gjennom de foregående tavlene har han beskrevet sin egen utvikling fra menneske til en bevissthet som har oppnådd større innsikt i livets mysterier. Han har mottatt undervisning fra Mesteren og de syv mesterne i Amenti, og valgt å bringe denne visdommen videre til menneskene.

Når han nå taler med visdommens røst, er det derfor ikke bare sin egen kunnskap han formidler. Han viderefører en undervisning som strekker seg gjennom forskjellige utviklingsstadier og kosmiske sykluser.

Vi har tidligere diskutert hvordan visdom kan forstås som noe mer enn oppsamlet kunnskap. Kunnskap gir oss innsikt i sammenhenger, mens visdom innebærer evnen til å forstå hvordan denne kunnskapen skal anvendes i samsvar med de universelle lovene.

Men hva innebærer det egentlig å lytte?

Vanligvis forbinder vi lytting med å motta ord og forstå deres betydning. Innenfor vår filosofiske tilnærming kan lytting også forstås som en indre mottakelighet, hvor mennesket åpner sin bevissthet for innsikt som tidligere har vært utilgjengelig.

Vi har sammenlignet dette med en mottaker som gradvis stilles inn på forskjellige deler av et kunnskapsspekter. Ordene kan være de samme, men vår forståelse av dem forandres etter hvert som bevisstheten utvikles.

Dette kan også forklare hvorfor Thoth gjentatte ganger oppfordrer mennesket til å lytte. Visdom er ikke nødvendigvis noe vi tilegner oss én gang for alle. Når vi vender tilbake til den samme undervisningen med nye erfaringer, kan vi oppdage betydninger vi tidligere ikke var i stand til å erkjenne.

Thoths røst kan dermed forstås som mer enn stemmen til en lærer fra en fjern fortid. Den representerer også en invitasjon til å gjenoppdage kunnskap som kan ha blitt bevart gjennom menneskehetens lange utviklingshistorie.

Å lytte til visdommens røst innebærer derfor ikke bare å høre ordene, men å utvikle den indre mottakeligheten som gjør det mulig å forstå dem. Slik begynner veien mot større erkjennelse med viljen til å lytte.


2

Freely I give to thee of my wisdom, gathered from the time and space of this cycle; master of mysteries, SUN of the morning, living forever, a child of the LIGHT, shining with brightness, star of the morning.

Fritt gir jeg deg av min visdom, samlet fra tid og rom i denne syklusen; jeg er mysterienes mester, en morgensol, evig levende, et Lysets barn, skinnende klart, en morgenstjerne.

Thoth fortsetter innledningen til den fjerde tavlen med å fortelle at han fritt deler den visdommen han har samlet gjennom tid og rom i den syklusen han tilhører.

Det interessante er at han knytter kunnskapen til både tid, rom og sykluser.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten gjennomgår forskjellige utviklingsstadier, hvor hvert stadium gir nye erfaringer og muligheter til å tilegne seg større visdom. Thoths ord kan tyde på at hans kunnskap ikke bare stammer fra ett menneskeliv, men fra en langt mer omfattende vandring gjennom tilværelsen.

Han omtaler seg som mysterienes mester, men understreker samtidig at visdommen er noe han har samlet.

Dette viser at selv en bevissthet som har oppnådd en så høy grad av utvikling som Thoth, har gjennomgått en læringsprosess.

Her finner vi en interessant forbindelse til vårt tidligere skille mellom utvikling og utfoldelse. Noe av kunnskapen kan ha blitt tilgjengelig gjennom en gradvis erkjennelse av det som allerede finnes i Ånd, mens andre deler kan representere nye erfaringer som har beriket den individuelle bevisstheten.

Thoth beskriver deretter seg selv som en morgensol og en morgenstjerne.

Begge symbolene forbindes med overgangen fra natt til dag. Morgenstjernen varsler at natten nærmer seg slutten, mens morgensolen bringer selve dagslyset.

Dette gir en interessant forståelse av Thoths rolle som lærer.

Han bringer ikke bare kunnskap til menneskene, men varsler også muligheten for en ny fase i deres utvikling. Gjennom undervisningen søker han å vekke den indre ilden og hjelpe mennesket til å erkjenne sin egen åndelige natur.

Innenfor vår modell om de store kosmiske syklusene kan morgenlyset også representere en periode hvor menneskeheten igjen begynner å få tilgang til visdom som lenge har vært skjult.

Det er dessuten verdt å merke seg at Thoth omtaler seg som et Lysets barn.

Til tross for sin omfattende visdom betrakter han seg fortsatt som en del av noe større. Han er ikke selve Lysets opphav, men en bevissthet som har utviklet evnen til å motta og uttrykke det med stadig større styrke.

Dette samsvarer med undervisningen om de syv mesterne i tavle 3. Også de ble beskrevet som kilder til Lys for andre, samtidig som de virket innenfor en større kosmisk orden.

Når Thoth sier at han lever evig, kan dette forstås i sammenheng med hans frigjøring fra den vanlige syklusen av fødsel og død. Hans eksistens er ikke lenger avhengig av ett bestemt fysisk legeme.

Men den evige eksistensen betyr ikke at hans utvikling er avsluttet. Han fortsetter å samle visdom og bidra til andres utvikling.

Thoth fremstår dermed som både elev og lærer i den store kosmiske sammenhengen. Han har mottatt og utviklet visdom gjennom sin egen vandring, og gir den nå videre som en morgensol – et Lys som kan hjelpe menneskeheten å våkne fra nattens mørke.


3

THOTH the teacher of men, is of ALL. Long time ago, I in my childhood, lay 'neath the stars on long-buried ATLANTIS, dreaming of mysteries far above men.

Thoth, menneskenes lærer, er av Altet. For lenge siden, i min barndom, lå jeg under stjernene i Atlantis, som for lengst er begravd, og drømte om mysterier langt over menneskets kunnskapsnivå.

Thoth tar oss nå tilbake til sin egen barndom i Atlantis. Han forteller hvordan han lå under stjernehimmelen og drømte om mysterier som lå langt utenfor menneskets daværende kunnskap.

Det interessante er kontrasten mellom den unge Thoth, som betraktet stjernene med undring, og den Thoth vi senere møter som mysterienes mester og menneskenes lærer.

Her får vi et innblikk i begynnelsen på hans lange utviklingsvei.

Før han ble undervist av Mesteren og fikk tilgang til Amentis haller, var han selv en søkende bevissthet. Han undret seg over universet og ønsket å forstå det som lå utenfor rekkevidden av den kunnskapen han allerede hadde.

Dette viser oss noe grunnleggende ved visdommens natur: Den begynner ofte med undring.

Når mennesket retter blikket mot stjernene, blir det samtidig konfrontert med hvor begrenset dets egen tilværelse synes å være sammenlignet med universets enorme utstrekning.

Men undringen kan også vekke en fornemmelse av at vi selv er en del av noe langt større.

Thoth innleder nettopp med å fortelle at han er av Altet.

Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan dette innebære at den individuelle bevisstheten ikke eksisterer atskilt fra den universelle helheten, men er en del av den.

Den unge Thoth betraktet dermed ikke bare et univers utenfor seg selv. Han søkte å forstå en større virkelighet som han allerede tilhørte.

Her finner vi en interessant forbindelse til vår tidligere undersøkelse av kunnskap som et sammenhengende spekter. Mysteriene han drømte om, kan ha eksistert som en del av den større virkeligheten, selv om han ennå ikke hadde utviklet evnen til å erkjenne dem.

Gjennom sin videre utvikling skulle han gradvis få tilgang til nettopp den kunnskapen han som barn bare kunne drømme om.

Atlantis får også en særlig betydning i dette verset.

Thoth omtaler sitt barndomsland som for lengst begravd. Slik understrekes forskjellen mellom de forgjengelige formene og bevisstheten som fortsetter sin eksistens gjennom tidens og syklusenes forandringer.

En hel sivilisasjon kan forsvinne, og dens kunnskap kan gå tapt for senere generasjoner. Men innenfor Thoths beretning består den individuelle bevisstheten og kan bringe erfaringene og visdommen videre.

Dette passer med vår forståelse av de store syklusene, hvor sivilisasjoner oppstår, utvikles og forsvinner, mens kunnskapen kan bevares og senere bli gjenoppdaget.

Det er også et viktig poeng at Thoth nå deler minnene fra sin egen barndom. Han viser oss at selv den som har nådd et høyt utviklingsnivå, en gang begynte sin vandring med spørsmål han ikke kunne besvare.

Veien mot visdom begynner med undringen over det ukjente. Når mennesket søker å forstå mysteriene utenfor seg selv, kan det samtidig begynne å oppdage sin egen forbindelse med Altet.


4

Then in my heart grew there a great longing to conquer the pathway that led to the stars. Year after year, I sought after wisdom, seeking new knowledge, following the way, until at last my SOUL, in great travail, broke from its bondage and bounded away.

Da vokste det frem en sterk lengsel i mitt hjerte etter å erobre veien som førte til stjernene. År etter år søkte jeg visdom og ny kunnskap og fulgte veien, inntil min sjel, etter mye strev, endelig brøt lenkene som holdt den fanget og kunne bevege seg fritt.

Thoth fortsetter beretningen om sin ungdom på Atlantis. Lengselen etter å forstå universets mysterier hadde vokst seg så sterk at han viet år etter år til å søke visdom og kunnskap. Til slutt forteller han at sjelen brøt fri fra sine bindinger og kunne bevege seg fritt.

Det interessante er at han beskriver frigjøringen som resultatet av en langvarig utviklingsprosess.

I det foregående verset møtte vi den unge Thoth, som lå under stjernehimmelen og drømte om mysteriene som lå langt utenfor menneskets kunnskap. Nå har undringen blitt til en målrettet søken.

Lengselen er blitt en drivkraft.

Innenfor vår forståelse av bevissthetens utvikling kan dette betraktes som et viktig prinsipp. En intensjon skaper en retning, og når mennesket holder fast ved denne gjennom lang tid, kan det gradvis utvikle de egenskapene som er nødvendige for å nå målet.

Her finner vi igjen loven om årsak og virkning. Thoths lengsel etter større visdom ble begynnelsen på en årsakskjede som gjennom kunnskap, erfaring og målrettet arbeid førte til en forandring av hans egen bevissthet.

Men hva innebærer det at sjelen brøt fri fra sine bindinger?

Vi har tidligere undersøkt hvordan mennesket vanligvis identifiserer seg med kroppen, sansene og tankene. Innenfor vår modell om Ånd som medium kan disse forstås som deler av et dynamisk filter som både muliggjør og begrenser vår opplevelse av virkeligheten.

Når Thoth beskriver sjelens frigjøring, kan det bety at han utviklet evnen til å oppleve sin bevissthet uavhengig av de vanlige begrensningene som følger med det fysiske legemet.

Dette behøver ikke å innebære at forbindelsen til kroppen ble brutt for godt. Frigjøringen kan også representere en tilstand hvor sjelen midlertidig kan bevege seg utenfor dens vanlige sansemessige begrensninger.

Det er særlig interessant at Thoth beskriver denne frigjøringen som noe som krevde store anstrengelser.

Vi har tidligere diskutert hvordan bevissthetens utvikling innebærer både utfoldelse av allerede eksisterende egenskaper og tilegnelse av nye erfaringer. Thoths beretning kan forstås som et eksempel på hvordan målrettet indre arbeid gradvis åpner for evner som tidligere har ligget skjult.

Vi har også undersøkt menneskestadiet som en læretid hvor bevisstheten utvikler mental styrke, konsentrasjon og større beherskelse av sin egen skapende kraft.

Thoths erfaring kan representere et avgjørende skritt i denne prosessen.

Det er dessuten verdt å merke seg at han ønsket å finne veien til stjernene, men at gjennombruddet først kom gjennom en forandring i hans egen sjel.

Dette antyder at veien til de større kosmiske mysteriene ikke nødvendigvis begynner med å reise gjennom det fysiske rommet, men med å utvikle bevisstheten slik at den får tilgang til en større del av virkeligheten.

Thoths søken viser hvordan undring kan bli til lengsel, lengsel til målrettet arbeid og arbeidet til en forvandling av bevisstheten. Veien til stjernene åpnet seg først da sjelen hadde utviklet evnen til å frigjøre seg fra sine tidligere bindinger.


5

Free was I from the bondage of earth-men. Free from the body, I flashed through the night. Unlocked at last for me was the star-space. Free was I from the bondage of night. Now to the end of space sought I wisdom, far beyond knowledge of finite man.

Fri var jeg fra lenkene som bandt menneskene på jorden. Frigjort fra legemet fór jeg gjennom natten. Endelig åpnet stjernerommet seg for meg. Fri var jeg fra nattens bindinger. Nå søkte jeg visdom helt til rommets ytterste grenser, langt utover det begrensede menneskets kunnskap.

Thoth fortsetter beretningen om sin frigjøring fra de bindingene som kjennetegner menneskets vanlige eksistens. Etter mange års søken og indre arbeid hadde han utviklet evnen til å bevege seg utenfor det fysiske legemets begrensninger.

Nå åpnet stjernerommet seg for ham, og han kunne fortsette sin søken etter visdom langt utover rekkevidden av menneskets vanlige kunnskap.

Det interessante er at Thoth skiller mellom frigjøringen fra legemet og frigjøringen fra nattens bindinger.

Vi har tidligere undersøkt hvordan mørket i Thoths undervisning ofte representerer en tilstand hvor bevisstheten er begrenset av den fysiske eksistensen og manglende erkjennelse av sin egen åndelige natur.

Når Thoth forteller at han fór gjennom natten uten sitt legeme, kan dette derfor forstås som mer enn en reise gjennom det fysiske verdensrommet.

Det kan også beskrive en utvidelse av bevissthetens rekkevidde, hvor han fikk tilgang til tilstander og eksistensområder som tidligere hadde vært utilgjengelige.

Dette passer med vår forståelse av mennesket som en bevissthet som uttrykker seg gjennom et dynamisk filter i Ånd som medium. Det fysiske legemet og sansene gir oss tilgang til bestemte sider av virkeligheten, men begrenser samtidig hva vi kan oppfatte.

Når bevisstheten utvikler evnen til å virke uavhengig av disse begrensningene, kan langt større deler av tilværelsen bli tilgjengelige.

Vi har tidligere diskutert hvordan menneskets utvikling innebærer en gradvis frigjøring fra identifikasjonen med kroppen. Thoths erfaring kan representere et stadium hvor denne frigjøringen ikke lenger bare er en indre erkjennelse, men også gir ham nye muligheter til å utforske tilværelsen.

Men det er viktig å legge merke til at frigjøringen ikke er slutten på hans utvikling.

Tvert imot forteller Thoth at han nå søker visdom helt til rommets ytterste grenser.

Dette viser at hvert gjennombrudd kan åpne for en langt større verden av nye mysterier. Kunnskapen han tidligere hadde lengtet etter, blir begynnelsen på en enda mer omfattende søken.

Det er også en interessant forbindelse mellom dette verset og undervisningen om tid og rom. Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten på høyere utviklingsnivåer kan ha et annet forhold til rommets og tidens begrensninger enn det vanlige mennesket.

Når Thoth beskriver stjernerommet som åpnet for ham, kan dette antyde at bevissthetens bevegelse ikke nødvendigvis er avhengig av de samme betingelsene som fysisk forflytning.

Thoths frigjøring viser at utviklingen av bevisstheten kan åpne stadig større deler av virkeligheten. Det som tidligere var et uoppnåelig mysterium, blir tilgjengelig når sjelen utvikler de nødvendige egenskapene. Men enhver ny erkjennelse åpner samtidig døren til enda større mysterier og en videre søken etter visdom.


6

Far into space, my SOUL traveled freely into infinity's circle of light. Strange, beyond knowledge, were some of the planets, great and gigantic, beyond dreams of men.

Langt ut i universet reiste min sjel fritt, inn i uendelighetens sirkel av lys. Noen av planetene var forunderlige, langt utenfor menneskenes kunnskap – store og gigantiske, hinsides alt de kunne drømme om.

Thoth fortsetter beretningen om sin reise gjennom universet. Frigjort fra det fysiske legemet beveger sjelen seg fritt gjennom verdensrommet, hvor han møter planeter av en størrelse og beskaffenhet som ligger langt utenfor menneskets forestillingsevne.

Det interessante er at Thoth beskriver reisen som en bevegelse inn i «uendelighetens sirkel av lys».

En sirkel har verken begynnelse eller slutt. Den kan derfor representere en evig sammenheng hvor alle bevegelser og forvandlinger inngår i en større helhet.

Vi har tidligere undersøkt hvordan tilværelsen kan forstås som bestående av store sykluser, hvor bevisstheten gradvis utvikler seg gjennom forskjellige eksistensformer og tilstander.

Innenfor denne forståelsen kan uendelighetens sirkel symbolisere den større kosmiske ordenen som omfatter alle disse syklusene.

Men hvorfor beskriver Thoth den som en sirkel av lys?

Vi har tidligere forstått Lyset som et uttrykk for den grunnleggende Ånd, det mediet som alle former og bevisstheter springer ut fra. Når Thoth beveger seg gjennom uendelighetens sirkel av lys, kan dette derfor også beskrive en reise gjennom forskjellige tilstander av den samme universelle virkeligheten.

Det er likevel viktig å merke seg at han forteller om konkrete planeter. Beretningen har dermed også en tydelig romlig dimensjon.

Thoth synes å beskrive et univers hvor bevisstheten kan utforske fjerne himmellegemer uten å være avhengig av fysisk forflytning gjennom legemet.

Dette reiser et interessant spørsmål om forholdet mellom rom og bevissthet.

Vi har tidligere diskutert hvordan menneskets sanser gir oss en begrenset opplevelse av virkeligheten. Dersom sjelen kan fungere uavhengig av disse sansene, kan også dens tilgang til rommet være annerledes enn den vi kjenner fra vår fysiske eksistens.

Men det er et annet poeng i verset som fortjener oppmerksomhet.

Thoth forteller at enkelte planeter var så store og forunderlige at de lå hinsides menneskenes kunnskap og forestillingsevne.

Dette minner oss om at vår forståelse av universet alltid er begrenset av de erfaringene og den kunnskapen vi har tilgjengelig.

Det som på ett utviklingsstadium fremstår som utenkelig, kan på et senere stadium bli en naturlig del av vår virkelighetsforståelse.

Vi kan også se en forbindelse til vår tidligere modell om kunnskap som et sammenhengende spekter. Når bevissthetens rekkevidde utvides, kan den få tilgang til stadig større deler av tilværelsen.

Thoths reise blir dermed ikke bare en utforskning av universets enorme utstrekning, men også en utvidelse av hans egen forståelse.

Uendelighetens sirkel av lys kan forstås som et bilde på den grenseløse helheten Thoth nå får utforske. Etter hvert som sjelens bindinger løsnes, åpner det seg en virkelighet som langt overgår det mennesket tidligere har kunnet forestille seg.


7

Yet found I Law, in all of its beauty, working through and among them as here among men.

Likevel fant jeg loven, i all sin skjønnhet, virksom gjennom og blant dem, slik den også virker her blant menneskene.

Thoth fortsetter beretningen om sin reise gjennom universet. Etter å ha besøkt fremmede og forunderlige planeter oppdager han at de samme universelle lovene virker der som på jorden.

Det interessante er at han beskriver loven som vakker.

Vi forbinder gjerne lover med regler og begrensninger, men Thoth synes å betrakte dem som noe langt mer grunnleggende: Prinsippene som skaper orden og sammenheng i tilværelsen.

Uansett hvor forskjellig universets verdener måtte være, eksisterer de innenfor den samme lovmessige helheten.

Dette bringer oss tilbake til undervisningen i tavle 3, hvor Thoth oppfordret oss til å granske loven, fordi alt er lov. Han understreket at det som synes å eksistere utenfor lovene, bare finnes i sansenes illusjoner.

Nå forteller han hvordan han selv har erfart dette gjennom sin utforskning av universet.

Det gir oss en viktig forskjell mellom å kjenne en lov gjennom undervisning og å erkjenne dens gyldighet gjennom egne erfaringer.

Thoth har ikke bare lært at de universelle lovene gjelder overalt. Han har søkt gjennom fremmede verdener og funnet de samme grunnleggende prinsippene virksomme.

Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan vi betrakte disse lovene som egenskaper ved den grunnleggende virkeligheten alle former og bevisstheter eksisterer i.

Forskjellige verdener kan ha svært ulike betingelser, men de inngår likevel i den samme helheten og følger dens grunnleggende lovmessigheter.

Her kan vi også trekke en parallell til moderne fysikk. En sentral forutsetning for vår forståelse av universet er at de grunnleggende naturlovene gjelder også utenfor jorden. Vi undersøker fjerne stjerner og galakser nettopp ved å anvende kunnskap om de samme fysiske prinsippene som vi kjenner fra vår egen verden.

Thoths undervisning omfatter imidlertid også lovmessigheter knyttet til bevissthetens utvikling, årsak og virkning og samspillet mellom de forskjellige eksistensplanene.

Det er derfor interessant å undersøke om prinsippet om universell lovmessighet kan forstås på flere nivåer.

Vi har tidligere diskutert hvordan bevisstheten utvikler seg gjennom erfaringer og gradvis lærer å forstå lovene som virker på de forskjellige planene. Når forståelsen øker, kan mennesket også lære å anvende disse lovene mer bevisst.

Dette kan være noe av det Thoth finner vakkert: At tilværelsen, til tross for sin uendelige variasjon, ikke er uten sammenheng eller retning.

Bak mangfoldet av former finnes en orden som gjør både eksistens, forvandling og utvikling mulig.

Thoths reise viser oss at universets mangfold ikke nødvendigvis innebærer forskjellige grunnleggende lover. Tvert imot kan alle verdener og eksistensformer være uttrykk for den samme universelle ordenen. Å erkjenne denne sammenhengen er å begynne å forstå lovens skjønnhet.


8

Flashed forth my soul through infinity's beauty, far through space I flew with my thoughts.

Som lynet reiste min sjel gjennom uendelighetens skjønnhet. Langt ut i universet fløy jeg med mine tanker.

Thoth fortsetter beretningen om sin reise gjennom universet. Frigjort fra det fysiske legemet beveger sjelen seg gjennom rommets uendelige skjønnhet, tilsynelatende styrt av tankens kraft.

Det interessante er at Thoth nå knytter sjelens bevegelse direkte til tankene.

I de foregående versene fortalte han hvordan han gjennom langvarig søken og indre arbeid hadde frigjort sjelen fra legemets bindinger. Dermed åpnet stjernerommet seg for ham, og han kunne utforske fjerne verdener som lå utenfor menneskets vanlige kunnskap.

Nå får vi et innblikk i hvordan denne reisen foregår.

Når Thoth sier at han fløy gjennom universet med sine tanker, kan det bety at bevissthetens intensjon bestemmer hvor sjelen beveger seg.

Dette bringer oss tilbake til undervisningen om tankens skapende kraft og loven om årsak og virkning.

Vi har tidligere undersøkt hvordan en målrettet tanke kan være begynnelsen på en årsakskjede. På menneskets nåværende utviklingsstadium er vi vanligvis avhengige av å omsette tankene til fysiske handlinger for å oppnå et resultat.

Men dersom bevisstheten kan eksistere og virke uavhengig av det fysiske legemet, åpner det for en annen forståelse av forholdet mellom tanke og handling.

Innenfor vår modell om Ånd som medium kan vi forestille oss at en høyt utviklet bevissthet er i stand til å endre sin tilstand gjennom en målrettet mental intensjon. Bevegelsen gjennom rommet behøver da ikke nødvendigvis å følge de samme betingelsene som fysisk forflytning.

Dette gir også en interessant forbindelse til vår tidligere undersøkelse av rom og tid.

Vi er vant til å forstå avstand som noe som må tilbakelegges gjennom bevegelse. Men dersom bevissthetens forhold til rommet er annerledes enn legemets, kan også avstand få en annen betydning.

Det er dessuten verdt å merke seg at Thoth sammenligner sjelens bevegelse med lynet.

Dette kan understreke hastigheten, men også antyde en bevegelse som skjer gjennom en plutselig overgang fra én tilstand til en annen.

Vi har tidligere diskutert hvordan utviklingen av mental styrke kan være en sentral oppgave på menneskestadiet. Gjennom konsentrasjon, meditasjon og bevisst styring av tankene lærer mennesket gradvis å bruke den skapende kraften mer målrettet.

Thoths reise kan dermed representere et resultat av en slik utvikling, hvor tanken ikke lenger bare former menneskets indre forestillinger, men også styrer bevissthetens bevegelser gjennom tilværelsen.

Samtidig beskriver han universets skjønnhet. Reisen er derfor ikke bare en demonstrasjon av evner, men også en opplevelse av den større helheten han søker å forstå.

Thoths ord antyder at tanken kan bli selve redskapet for bevissthetens bevegelse når sjelen frigjøres fra legemets begrensninger. Veien gjennom universet bestemmes da ikke bare av fysisk avstand, men også av bevissthetens evne til å rette sin vilje og oppmerksomhet mot det den søker.


9

Rested I there on a planet of beauty. Strains of harmony filled all the air.

Der hvilte jeg på en planet av skjønnhet. Toner av harmoni fylte luften. 

Thoth forteller at han under sin reise gjennom universet kom til en planet av stor skjønnhet, hvor han hvilte mens toner av harmoni fylte luften.

Det interessante er at han nå beskriver noe annet enn de fremmede planetenes størrelse og utseende. Han forteller om en opplevelse av harmoni.

I det foregående verset beskrev Thoth hvordan sjelen beveget seg gjennom universet ved hjelp av tankens kraft. Nå møter vi en verden hvor omgivelsene synes å være preget av en særlig samklang.

Vi har tidligere undersøkt hvordan forskjellige tilstander av Ånd som medium kan forstås gjennom begreper som bølger, frekvens og resonans.

Harmoni oppstår når forskjellige svingninger inngår i et ordnet samspill. Innenfor musikken kan flere toner sammen danne en helhet som oppleves som noe mer enn summen av de enkelte tonene.

Dette gir oss en interessant parallell til vår forståelse av bevisstheten.

Dersom forskjellige bevisstheter og eksistensformer er uttrykk for den samme grunnleggende Ånd, kan harmoni representere en tilstand hvor de forskjellige uttrykkene virker sammen i større samklang.

Det er også verdt å merke seg at Thoth beskriver harmonien som noe som fyller luften. Den synes ikke bare å være en indre følelse, men en egenskap ved omgivelsene han opplever.

Vi kan derfor spørre oss om han beskriver hørbare toner, eller om han forsøker å formidle en opplevelse av resonans som ligger utenfor menneskets vanlige sanseerfaring.

I det foregående verset fortalte Thoth at han fant de universelle lovene virksomme også på de fremmede planetene. Her kan harmonien forstås som et uttrykk for hvordan disse lovene skaper orden og samspill.

Men harmoni er ikke nødvendigvis det samme som stillstand. Den kan også oppstå gjennom bevegelser og forandringer som inngår i et større mønster.

Dette minner oss om vår tidligere undersøkelse av I Ching og tilværelsens kontinuerlige forvandling. Selv om alt er i bevegelse, kan det eksistere en underliggende orden som binder de forskjellige tilstandene sammen.

Thoths møte med denne planeten kan dermed forstås som en opplevelse av hvordan universell lovmessighet kommer til uttrykk gjennom harmoni. Skjønnheten ligger ikke bare i de enkelte formene, men også i samklangen mellom dem.


10

Shapes there were, moving in Order, great and majestic as stars in the night; mounting in harmony, ordered equilibrium, symbols of the Cosmic, like unto Law.

Jeg så former som beveget seg i ordnede mønstre, store og majestetiske som stjernene om natten. De steg i harmoni, i en ordnet likevekt, symboler på det kosmiske, i samsvar med loven.

Thoth fortsetter beskrivelsen av den fremmede planeten han har besøkt. Han betrakter store, majestetiske former som beveger seg i harmoniske mønstre, og beskriver dem som symboler på den kosmiske loven.

Det interessante er at han ikke først og fremst legger vekt på formenes utseende, men på hvordan de beveger seg i forhold til hverandre.

Han beskriver en verden hvor bevegelse, harmoni og likevekt inngår i en større orden.

I det foregående verset fortalte Thoth om toner av harmoni som fylte luften. Nå utvider han beskrivelsen til også å omfatte de synlige formene og deres bevegelser.

Det kan antyde at harmonien ikke bare er noe som kan høres, men et grunnleggende prinsipp som kommer til uttrykk gjennom hele tilværelsen.

Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan dette sammenlignes med bølger og svingninger som inngår i bestemte forhold til hverandre. Når forskjellige bevegelser er avstemt, kan det oppstå stabile og ordnede mønstre.

Her blir begrepet likevekt særlig interessant.

Vi forbinder gjerne likevekt med noe som ligger stille. Men likevekt kan også være dynamisk, hvor forskjellige krefter virker samtidig og opprettholder en større helhet gjennom kontinuerlig bevegelse.

Dette minner oss om vår tidligere undersøkelse av I Ching, hvor tilværelsen beskrives som et samspill mellom krefter som stadig forandres, men likevel følger en underliggende orden.

I vår modell om de store kosmiske syklusene kan vi også se en parallell til den nedadgående og oppadgående bevegelsen i bevissthetens utvikling. De to bevegelsene kan forstås som utfyllende deler av en større rytme.

Det interessante er at Thoth omtaler formene som symboler på det kosmiske.

Dette kan bety at bevegelsene han observerer på planeten, gjenspeiler prinsipper som virker i langt større målestokk.

Vi finner tilsvarende mønstre i naturen, fra rytmiske bevegelser og svingninger til himmellegemenes regelmessige baner. Formene og skalaene er forskjellige, men de kan likevel uttrykke beslektede prinsipper om bevegelse, samspill og balanse.

Dette bringer oss tilbake til Thoths tidligere erkjennelse under reisen: De universelle lovene virker også på fremmede planeter.

Nå synes han å oppleve hvordan disse lovene kommer til uttrykk gjennom en skjønnhet som oppstår av selve ordenen.

Vi kan også se en forbindelse til undervisningen om de syv mesterne i Amenti. Hver av dem representerer forskjellige funksjoner, men alle inngår i en større kosmisk helhet. Særlig Åtte, som veier og balanserer menneskenes utvikling, minner oss om betydningen av likevekt.

Thoths beskrivelse antyder at den kosmiske loven ikke bare bestemmer hva som kan eksistere, men også hvordan forskjellige former og krefter virker sammen. Harmoni oppstår når mangfoldet av bevegelser inngår i en større orden, hvor hver del bidrar til helhetens balanse.


11

Many the stars I passed in my journey, many the races of men on their worlds; some reaching high as stars of the morning, some falling low in the blackness of night.

Jeg passerte mange stjerner på min reise og møtte mange menneskeslag i deres verdener. Noen steg høyt som morgenstjerner, mens andre sank dypt i nattens mørke.

Thoth fortsetter beretningen om sin reise gjennom universet. Han forteller at han passerte mange stjerner og møtte forskjellige menneskeslag på deres egne verdener. Noen hadde nådd høye utviklingsstadier, mens andre hadde sunket dypt ned i mørket.

Det interessante er at Thoth beskriver et univers hvor menneskelignende bevisstheter eksisterer på mange forskjellige verdener, og hvor deres utvikling kan følge svært ulike retninger.

Dette åpner for en forståelse av menneskestadiet som noe langt mer omfattende enn livet på jorden.

Innenfor vår modell om de store kosmiske syklusene kan mennesket betraktes som et bestemt stadium i bevissthetens utvikling, snarere enn en eksistensform som nødvendigvis er begrenset til én planet.

Forskjellige verdener kan dermed romme bevisstheter som befinner seg på tilsvarende utviklingsstadier, men som har gjort forskjellige erfaringer og utviklet ulike egenskaper.

Det er også interessant at Thoth beskriver noen som morgenstjerner, mens andre synker ned i nattens mørke.

Vi har tidligere forstått Lyset som et uttrykk for bevissthetens åndelige utvikling, mens mørket representerer tilstander hvor bevisstheten fremdeles er bundet av uvitenhet, frykt og identifikasjonen med den materielle tilværelsen.

Morgenstjernene kan dermed representere bevisstheter som nærmer seg overgangen til høyere åndelige utviklingsstadier.

Men hva betyr det at andre synker ned i mørket?

Her kan vi trekke inn vår tidligere undersøkelse av syklusenes nedadgående og oppadgående bevegelser.

Den nedadgående bevegelsen behøver ikke nødvendigvis å innebære et tilbakeskritt. Den kan også være en del av prosessen hvor bevisstheten knyttes til stadig mer avgrensede former for å gjøre nye erfaringer.

Samtidig kan mørket beskrive en tilstand hvor bevisstheten gjennom sine egne valg og handlinger blir sterkere bundet til de lavere sidene av tilværelsen.

Dette gir oss to forskjellige perspektiver på Thoths beskrivelse: En kosmisk bevegelse gjennom utviklingssyklusene og en individuell utvikling som påvirkes av bevissthetens egne egenskaper.

Vi har tidligere diskutert hvordan den indre ilden aldri slukkes, selv når mennesket befinner seg i mørket. Den kan bli tilslørt, men dens grunnleggende natur består.

Dette innebærer at heller ikke de bevissthetene som har sunket dypt ned i mørket, nødvendigvis har mistet muligheten til å utvikle seg videre.

Det er også verdt å merke seg at Thoth tidligere har fortalt at de samme universelle lovene virker på alle verdener han besøker.

Forskjellene mellom bevissthetenes utviklingsnivåer betyr dermed ikke at de er underlagt forskjellige grunnleggende lover. De kan snarere befinne seg på forskjellige steder innenfor den samme omfattende utviklingsprosessen.

Thoths reise gir oss et bilde av et univers fylt med bevisstheter på forskjellige utviklingsstadier. Noen nærmer seg Lysets høyere tilstander, mens andre fremdeles vandrer gjennom mørket. Men alle inngår i den samme kosmiske helheten, hvor erfaring, lovmessighet og bevissthetens egen utvikling former veien videre.


12

Each and all of them struggling upward, gaining the heights and plumbing the depths, moving at times in realms of brightness, living through darkness, gaining the Light.

Hver og en av dem strever oppover, når nye høyder og utforsker dypene. De beveger seg tidvis gjennom Lysets riker, lever gjennom mørket og vinner stadig mer Lys.

Thoth fortsetter beskrivelsen av de forskjellige menneskeslagene han møtte på sin reise gjennom universet. Alle strever oppover, men deres utvikling fører dem gjennom både høyder og dybder, gjennom perioder med Lys og perioder med mørke.

Det interessante er at Thoth beskriver denne vekslingen som en del av bevissthetens utvikling.

I det foregående verset fortalte han om menneskeslag som hadde steget høyt som morgenstjerner, mens andre hadde sunket dypt i nattens mørke. Nå får vi en viktig presisering: De beveger seg gjennom forskjellige tilstander, men fortsetter å vinne Lys.

Dette passer med vår forståelse av de store kosmiske syklusene, hvor bevisstheten gjennomgår både nedadgående og oppadgående faser.

Vi har tidligere undersøkt hvordan den nedadgående bevegelsen innebærer at bevisstheten knyttes til stadig mer avgrensede former, mens den oppadgående bevegelsen fører mot større frihet og forening med Lyset.

Men nedstigningen behøver ikke å representere et tap av utvikling. Den kan også gi erfaringer som senere blir avgjørende for bevissthetens videre vekst.

Her blir Thoths formulering om å utforske dypene særlig interessant.

Å bevege seg ned i mørket kan innebære å møte sider av tilværelsen som ikke kan erfares på samme måte i Lysets høyere tilstander.

Gjennom begrensninger, motstand og motsetninger får bevisstheten mulighet til å utvikle egenskaper som styrke, forståelse, kjærlighet og visdom.

Dette bringer oss tilbake til undervisningen om jordens motstand i tavle 3. Der fortalte Thoth at mennesket er avhengig av motstand for å eksistere.

På tilsvarende måte kan møtet med mørket og tilværelsens begrensninger være en del av den større læringsprosessen.

Det er også verdt å merke seg at Thoth ikke beskriver en jevn og ubrutt stigning mot Lyset.

Bevisstheten kan bevege seg mellom forskjellige tilstander. Perioder med større innsikt kan etterfølges av perioder hvor kunnskapen blir tilslørt, både for det enkelte mennesket og for hele sivilisasjoner.

Vi har tidligere diskutert hvordan kunnskap kan komme og gå gjennom de store syklusene. En sivilisasjon kan miste forbindelsen med visdom som tidligere var tilgjengelig, uten at alle erfaringene som ble gjort, nødvendigvis går tapt for de individuelle bevissthetene.

Her blir skillet mellom utvikling og utfoldelse viktig.

Når bevisstheten vender tilbake mot Lyset, kan den både gjenfinne egenskaper som tidligere har vært skjult, og bringe med seg nye erfaringer fra vandringen gjennom mørket.

Dermed kan hver syklus bidra med noe til den større helheten.

Det mest betydningsfulle er kanskje Thoths avsluttende ord om at de stadig vinner mer Lys.

Dette antyder at den langsiktige utviklingen kan ha en retning, selv om veien består av gjentatte bevegelser mellom høyere og lavere tilstander.

Bevissthetens utvikling kan dermed forstås som en vandring gjennom både Lys og mørke, hvor også nedstigningen har sin betydning. Gjennom erfaringene fra begge tilstandene utvikles stadig større visdom, og den indre ilden kan vokse i styrke på veien mot en større forening med Lyset.


13

Know, o man, that Light is thine heritage. Know that darkness is only a veil. Sealed in thine heart is brightness eternal, waiting the moment of freedom to conquer, waiting to rend the veil of the night.

Vit, o menneske, at Lyset er din arv. Vit at mørket kun er et slør. Forseglet i ditt hjerte er et evig Lys som venter på frihetens øyeblikk, på å seire og sønderrive nattens slør.

Thoth minner oss om at Lyset er menneskets arv, og at mørket bare er et slør som skjuler vår egentlige natur. I hjertet finnes et evig Lys som venter på å bli frigjort.

Det interessante er at han omtaler Lyset som vår arv.

En arv er noe vi allerede har fått, ikke noe vi først må skape eller gjøre oss fortjent til. Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan dette bety at menneskets innerste vesen har sitt opphav i den samme grunnleggende Ånd som gjennomtrenger hele tilværelsen.

Vi bærer dermed Lyset fordi vi er en del av det.

Dette bringer oss tilbake til undervisningen om den indre ilden. Thoth har tidligere fortalt at mennesket er en stjerne bundet til en kropp, og at denne stjernens lys aldri kan slukkes av mørket.

Her utdyper han dette gjennom bildet av et slør.

Mørket behøver ikke å være en selvstendig kraft som kan utslette Lyset. Det kan forstås som en tilstand hvor bevisstheten er avskåret fra å erkjenne sin egen åndelige natur.

Vi har tidligere diskutert hvordan mennesket vanligvis finner sin identitet i kroppen, tankene og den materielle tilværelsen. Gjennom denne identifikasjonen kan forbindelsen med den indre ilden bli tilslørt.

Men Thoth sier ikke at Lyset er borte. Det er forseglet i hjertet.

Dette gir en interessant forbindelse til vår tidligere undersøkelse av hjertets betydning som et mulig forbindelsespunkt mellom menneskets lavere og høyere bevissthetstilstander.

I vår symbolske modell representerer hjertet sentrum mellom de tre lavere og de tre høyere chakraene. Her kan kjærligheten forstås som en egenskap som åpner forbindelsen mellom den individuelle bevisstheten og dens større åndelige opphav.

Når Thoth beskriver Lyset som forseglet i hjertet, kan dette derfor symbolisere en åndelig mulighet som ennå ikke er fullt utviklet eller erkjent.

Det mest bemerkelsesverdige er at Lyset venter på å sønderrive nattens slør.

Dette antyder at frigjøringen ikke bare er en passiv prosess hvor mennesket gradvis mottar mer kunnskap. Den indre ilden bærer også en kraft som søker å komme til uttrykk.

Innenfor vår forståelse av bevissthetens utvikling kan dette være en del av den oppadgående bevegelsen i de store syklusene, hvor bevisstheten gradvis frigjør seg fra begrensningene den tidligere har vært bundet til.

Her blir skillet mellom utvikling og utfoldelse særlig interessant.

Det evige Lyset eksisterer allerede, men mennesket må utvikle de egenskapene som gjør det mulig å erkjenne og uttrykke det. Gjennom erfaring, visdom, kjærlighet og indre arbeid kan det som har ligget skjult, gradvis folde seg ut.

Dette gir også en dypere forståelse av Thoths ord om frihet. Frigjøringen innebærer ikke nødvendigvis at mennesket får noe det tidligere manglet, men at det blir bevisst det som hele tiden har vært en del av dets eget vesen.

Lyset er vår arv fordi det er vårt opphav. Mørket kan skjule det, men ikke utslette det. Når bevisstheten utvikles og hjertets indre ild får større frihet, kan nattens slør gradvis rives bort, slik at mennesket igjen erkjenner sin forbindelse med Altet.


14

Some I found who had conquered the ether. Free of space were they while yet they were men. Using the force that is the foundation of ALL things, far in space constructed they a planet, drawn by the force that flows through the ALL; condensing, coalescing the ether into forms, that grew as they willed.

Jeg fant noen som hadde mestret eteren. Allerede mens de ennå var mennesker, hadde de frigjort seg fra rommets begrensninger. Ved å bruke kraften som er grunnlaget for alle ting, skapte de en planet langt ute i rommet, formet av kraften som strømmer gjennom Altet. De fortettet og samlet eteren til former som vokste i samsvar med deres vilje.

Thoth forteller om et av de mest bemerkelsesverdige møtene under sin reise gjennom universet. Han oppdaget mennesker som hadde utviklet en slik beherskelse av eteren at de kunne frigjøre seg fra rommets begrensninger og skape en hel planet gjennom sin egen vilje.

Det interessante er at Thoth understreker at de fremdeles var mennesker.

Dette antyder at menneskestadiet rommer langt større muligheter enn dem vi vanligvis forbinder med vår nåværende eksistens. Forskjellige menneskeheter kan ha utviklet evner som ligger langt utenfor det vi selv behersker.

Vi har tidligere undersøkt hvordan eteren kan forstås som et grunnleggende medium innenfor Det store fysiske plan, sammen med materie og energi.

I denne modellen kan materielle former oppstå gjennom bestemte organiseringer og fortetninger av eteren. Thoth beskriver nettopp en slik prosess når han forteller at menneskene samlet og fortettet eteren til former som vokste i samsvar med deres vilje.

Det mest interessante er forbindelsen mellom den universelle kraften, eteren og bevissthetens skapende evne.

Thoth sier ikke at disse menneskene skapte planeten av intet. De benyttet en kraft som allerede eksisterte og strømmet gjennom Altet.

Dette bringer oss tilbake til undervisningen om loven og tankens skapende kraft.

Vi har tidligere diskutert hvordan mennesket gradvis må utvikle mental styrke, konsentrasjon og evnen til å samle sin vilje. Gjennom denne utviklingen kan bevisstheten lære å anvende de universelle lovene stadig mer målrettet.

Her beskriver Thoth mennesker som synes å ha nådd et stadium hvor de ikke lenger trenger å omsette tankene til handling gjennom vanlige fysiske redskaper. Deres bevissthet kan virke direkte på den kraften som ligger til grunn for den materielle verden.

Dette kan også gi oss en interessant forbindelse til fortellingen om Mesteren som skapte det store tempelet på Atlantis gjennom beherskelsen av årsak og virkning.

Prinsippet kan være det samme, selv om omfanget er forskjellig. Der tempelet representerer en avgrenset skapelse, beskriver Thoth her frembringelsen av en hel planet.

Innenfor vår forståelse blir forskjellen dermed ikke nødvendigvis hvilken kraft som anvendes, men hvor omfattende beherskelse av den mennesket har utviklet.

Det er også verdt å merke seg at disse menneskene hadde frigjort seg fra rommets begrensninger.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten kan ha et annet forhold til rom og tid enn det fysiske legemet. Men her synes Thoth å beskrive noe mer enn sjelens evne til å bevege seg fritt. Han forteller om mennesker som også kan påvirke og organisere materielle former på enorme avstander.

Dette antyder en forbindelse mellom frigjøringen fra rommets begrensninger og utviklingen av den skapende kraften.

Innenfor vår modell om bevissthetens utvikling kan slike evner representere et sent stadium av menneskets læring før overgangen til Det store åndelige plan.

Det som begynner med evnen til å styre egne tanker og følelser, kan gradvis utvikles til en langt større beherskelse av de kreftene som former tilværelsen.

Thoths beretning viser oss et mulig høydepunkt i menneskestadiets utvikling: Bevisstheten har lært å anvende den universelle kraften gjennom sin egen vilje. Mennesket er ikke lenger bare underlagt den materielle verdens former, men har utviklet evnen til selv å forme dem i samsvar med de lovene som virker gjennom Altet.


15

Outstripping in science, they, all of the races, mighty in wisdom, sons of the stars. Long time I paused, watching their wisdom. Saw them create from out of the ether cities gigantic of rose and gold. Formed forth from the primal element, base of all matter, the ether far flung.

De overgikk alle andre menneskeslag i vitenskap, mektige i visdom, stjernenes sønner. Lenge stanset jeg og betraktet deres visdom. Jeg så dem skape gigantiske byer i rosenrødt og gull av eteren, formet av urelementet, grunnlaget for all materie, den vidstrakte eteren.

Thoth fortsetter beretningen om menneskene han møtte under sin reise gjennom universet. Han beskriver en sivilisasjon som hadde oppnådd en vitenskapelig og åndelig innsikt langt utover det han hadde møtt andre steder.

I det foregående verset fortalte han hvordan disse menneskene hadde lært å beherske eteren og bruke den universelle kraften til å skape en hel planet. Nå får vi et innblikk i hvordan denne kunnskapen også kom til uttrykk gjennom deres sivilisasjon.

Thoth forteller at de skapte gigantiske byer i rosenrødt og gull, formet direkte fra eteren.

Det interessante er at han beskriver både vitenskap og visdom som sentrale egenskaper ved disse menneskene.

Vi har tidligere undersøkt forskjellen mellom kunnskap, visdom og makt. Kunnskap gir innsikt i lovmessighetene, mens visdom innebærer forståelsen av hvordan denne kunnskapen skal anvendes. Når de to forenes, kan mennesket utvikle en langt større skapende kraft.

Disse menneskene synes å ha oppnådd nettopp en slik forening.

Men det mest bemerkelsesverdige er beskrivelsen av eteren som urelementet og grunnlaget for all materie.

Innenfor vår modell om Det store fysiske plan har vi skilt mellom materie, eter og energi. Her kan eteren forstås som det grunnleggende mediet som materielle former kan oppstå fra gjennom bestemte lovmessige prosesser.

Thoth beskriver hvordan disse menneskene har utviklet evnen til å samle, fortette og organisere dette mediet gjennom sin egen vilje.

Dermed blir skapelsen ikke nødvendigvis en prosess hvor noe oppstår av intet, men hvor det som allerede eksisterer i en grunnleggende tilstand, bringes over i nye former.

Dette knytter verset til vår tidligere undersøkelse av tankens skapende kraft og loven om årsak og virkning.

Vi har diskutert hvordan menneskets mentale utvikling kan forstås som en gradvis læring i å samle og rette bevissthetens kraft mot bestemte mål. Her møter Thoth en menneskehet som synes å ha utviklet denne evnen til et nivå hvor tanker og vilje kan anvendes direkte i formdannelsen.

Det gir også en interessant forbindelse til fortellingen om tempelet i Atlantis, som ble skapt gjennom beherskelsen av de samme grunnleggende lovene.

Vi kan forestille oss at det som for oss fremstår som magi, for disse menneskene er en avansert anvendelse av universelle prinsipper de har lært å forstå.

Det er dessuten verdt å merke seg at Thoth beskriver byene som vakre, med farger av rosenrødt og gull. Deres skapende evne kommer ikke bare til uttrykk gjennom enorme konstruksjoner, men også gjennom estetisk utforming.

Dette minner oss om hans tidligere beskrivelse av harmonien og den ordnede likevekten på en annen planet.

Kanskje er det nettopp foreningen av kunnskap, visdom og skjønnhet som kjennetegner en høyt utviklet sivilisasjon.

Thoths møte med stjernenes sønner viser hvordan menneskets vitenskapelige og åndelige utvikling kan føre til en stadig større beherskelse av den skapende kraften. Når kunnskap om de universelle lovene forenes med visdom og målrettet vilje, kan mennesket gå fra å forme eksisterende materie til å beherske selve prinsippene som ligger bak materiens tilblivelse.


16

Far in the past, they had conquered the ether, freed themselves from the bondage of toil; formed in their mind only a picture and swiftly created, it grew.

For lenge siden hadde de mestret eteren og frigjort seg fra slitets bindinger. De trengte bare å skape et bilde i tankene, og det de forestilte seg, tok raskt form.

Thoth fortsetter beskrivelsen av den høyt utviklede sivilisasjonen han møtte under sin reise gjennom universet. Han forteller at disse menneskene for lenge siden hadde lært å beherske eteren og dermed frigjort seg fra nødvendigheten av fysisk slit.

Det interessante er at han nå beskriver selve fremgangsmåten de benyttet for å skape.

De trengte bare å danne et bilde i tankene, og det de forestilte seg, tok raskt form.

Dette bringer oss tilbake til undervisningen om tankens skapende kraft og loven om årsak og virkning.

Vi har tidligere diskutert hvordan en tanke kan være begynnelsen på en årsakskjede. Mennesket forestiller seg noe, utvikler en intensjon og arbeider deretter for å virkeliggjøre forestillingen.

Men hos disse menneskene synes avstanden mellom tanke og virkning nærmest å ha forsvunnet.

Det de skaper i bevisstheten, kan gjennom deres beherskelse av eteren komme direkte til uttrykk som en materiell form.

Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan dette bety at de har utviklet en evne til å påvirke og organisere eteren gjennom målrettet mental kraft.

Vi har tidligere beskrevet eteren som et grunnleggende medium innenfor Det store fysiske plan. Dersom materielle former kan oppstå gjennom bestemte tilstander og fortetninger av dette mediet, blir spørsmålet hvordan bevisstheten kan lære å styre disse prosessene.

Thoth synes å fortelle at disse menneskene har funnet nøkkelen.

Det interessante er også at han sier at de mestret eteren for lenge siden. Den skapende evnen er altså ikke noe de nylig har oppdaget, men resultatet av en utviklingsprosess som allerede ligger langt tilbake i deres historie.

Vi kan dermed forestille oss at også denne sivilisasjonen en gang gjennomgikk stadier hvor den var avhengig av fysisk arbeid, tekniske redskaper og gradvis opparbeidet kunnskap.

Etter hvert som forståelsen av de universelle lovene økte, kunne den utvikle stadig mer direkte måter å anvende den skapende kraften på.

Dette gir oss et interessant perspektiv på menneskestadiets oppgave.

Vi har tidligere undersøkt tanken om at mennesket befinner seg i en læretid hvor bevisstheten skal utvikle mental styrke, konsentrasjon og evnen til å bruke sin skapende kraft.

Thoths beretning kan representere et bilde på hva denne utviklingen til slutt kan føre til.

Men frigjøringen fra slitets bindinger innebærer ikke nødvendigvis at menneskene slutter å skape eller utvikle seg.

Tvert imot kan den bety at skapelsen ikke lenger er begrenset av de samme praktiske hindringene som tidligere. Bevisstheten får større frihet til å virkeliggjøre sine forestillinger.

Dette åpner også for et viktig spørsmål om visdommens betydning.

Dersom tankene får en stadig mer direkte skapende virkning, blir det avgjørende hvilke intensjoner som ligger bak dem. En slik kraft må ledsages av indre balanse og forståelse av de lovene som styrer tilværelsen.

Thoths beretning antyder at menneskets utvikling kan føre til en tilstand hvor tanke og skapelse virker langt mer direkte sammen. Når bevisstheten har lært å beherske eteren, blir den ikke lenger bare en betrakter av den materielle verden, men en aktiv skaper av dens former.


17

Forth then, my soul sped, throughout the Cosmos, seeing ever, new things and old; learning that man is truly space-born, a Sun of the Sun, a child of the stars.

Så fór min sjel videre gjennom kosmos og så stadig nye og gamle ting. På min reise lærte jeg at mennesket i sannhet er født blant stjernene – en sol av Solen, et barn av stjernene.

Thoth fortsetter sin reise gjennom kosmos og forteller at han stadig oppdager nye og gamle mysterier. Gjennom disse erfaringene kommer han frem til en grunnleggende erkjennelse: Mennesket har sitt opphav blant stjernene.

Det interessante er at Thoth ikke bare beskriver mennesket som et barn av stjernene, men også som «en sol av Solen».

Dette åpner for flere nivåer av forståelse.

På det fysiske planet vet vi at mange av grunnstoffene som bygger opp kroppen vår, ble dannet gjennom prosesser i tidligere generasjoner av stjerner. I denne betydningen er vi bokstavelig talt barn av stjernene.

Men Thoths undervisning synes å peke mot noe langt mer omfattende enn kroppens materielle opphav.

Vi har tidligere undersøkt hvordan mennesket kan forstås som en individuell bevissthet som har sitt opphav i den universelle Ånd. Innenfor denne modellen representerer solen den større kilden til Lys, mens menneskets indre ild er et individuelt uttrykk for det samme Lyset.

Når Thoth omtaler mennesket som «en sol av Solen», kan dette dermed bety at den individuelle bevisstheten springer ut fra en større bevissthet, på samme måte som en flamme kan tennes fra en annen flamme uten at den opprinnelige flammen svekkes.

Her finner vi en interessant forbindelse til vår forståelse av bevissthetens utvikling gjennom store kosmiske sykluser.

Vi har tidligere diskutert hvordan individuelle bevisstheter kan oppstå gjennom en nedadgående bevegelse fra en større helhet, hvor de gradvis knyttes til mer avgrensede eksistensformer. Gjennom den påfølgende oppadgående bevegelsen utvikles erfaring, kunnskap og visdom, inntil bevisstheten igjen nærmer seg sitt opprinnelige opphav.

Mennesket blir dermed ikke bare et produkt av livet på jorden, men en del av en langt større kosmisk utviklingsprosess.

Det er også verdt å merke seg at Thoth beskriver sin erkjennelse som et resultat av reisen gjennom universet.

Han har møtt forskjellige menneskeslag i fremmede verdener, sett deres utvikling og oppdaget at de samme grunnleggende lovene virker overalt.

Dette kan ha ført ham til forståelsen av at menneskestadiet ikke er noe som utelukkende tilhører jorden. Det kan representere et bestemt nivå i bevissthetens utvikling, som også finnes i andre verdener.

Da får betegnelsen «et barn av stjernene» en enda dypere betydning.

Vi tilhører ikke bare jorden. Vi tilhører kosmos.

Samtidig kan uttrykket «en sol av Solen» antyde at menneskets utvikling har et bestemt mål: Den indre ilden skal vokse og etter hvert selv bli en kilde til Lys.

Dette minner oss om Thoths egen utvikling. Han begynte som et søkende menneske på Atlantis, men vendte senere tilbake som en Lysets sol, med oppgaven å videreføre sin visdom til menneskene.

Mennesket kan dermed forstås som et individuelt uttrykk for den universelle Ånd, født av en større kilde til Lys. Gjennom sin lange utvikling skal det ikke bare erkjenne sitt kosmiske opphav, men også la sin egen indre sol vokse, inntil det selv kan bringe Lys videre til andre.


18

Know ye, O man, whatever form ye inhabit, surely it is one with the stars.

Vit, o menneske, at uansett hvilken form du inntar, er du ett med stjernene. 

Thoth viderefører erkjennelsen fra det foregående verset, hvor han beskrev mennesket som «en sol av Solen, et barn av stjernene». Nå understreker han at forbindelsen med stjernene består, uansett hvilken form mennesket inntar.

Det interessante er at han ikke knytter denne forbindelsen til én bestemt kropp eller eksistensform.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten gjennomgår forskjellige utviklingsstadier og uttrykker seg gjennom ulike former. Den fysiske menneskekroppen er bare én av disse, og den eksisterer i en begrenset periode.

Men dersom menneskets egentlige identitet ligger i sjelen, er det heller ikke den fysiske formen som bestemmer dets grunnleggende tilhørighet.

Thoth synes dermed å fortelle at forbindelsen mellom den individuelle bevisstheten og kosmos er langt dypere enn forholdet mellom kroppen og den planeten den lever på.

Innenfor vår forståelse av Ånd som medium kan all bevissthet betraktes som forskjellige organiserte tilstander av den samme grunnleggende virkeligheten.

Formene kan være forskjellige, men opphavet er felles.

Dette gir en interessant forbindelse til vår tidligere diskusjon om utvikling og utfoldelse. Gjennom de store syklusene kan bevisstheten tilegne seg nye erfaringer og egenskaper, samtidig som den gradvis erkjenner sin opprinnelige forbindelse med Altet.

Formene forandres, men den grunnleggende tilhørigheten består.

Vi kan også se dette i sammenheng med den fysiske verden. Grunnstoffene som bygger opp legemet vårt, har en kosmisk historie. Materien inngår i et kretsløp hvor stjerner dannes, utvikles og etter hvert bidrar til dannelsen av nye himmellegemer og livsformer.

På det åndelige planet kan Thoths ord forstås som uttrykk for en tilsvarende, men langt mer omfattende sammenheng.

Den individuelle sjelen er ikke en isolert eksistens, men en del av en større helhet som den aldri fullstendig kan skilles fra.

Dette gir også en dypere betydning til Thoths tidligere beskrivelse av mennesket som en stjerne bundet til en kropp.

Kroppen begrenser hvordan bevisstheten kan uttrykke seg, men den endrer ikke sjelens egentlige opphav.

Når bevisstheten frigjør seg fra én form og trer inn i en annen, fortsetter den å være en del av den samme kosmiske helheten.

Vi er ikke bare mennesker som betrakter stjernene utenfra. Vi er selv en del av den virkeligheten stjernene springer ut fra. Uansett hvilke former bevisstheten gjennomgår på sin lange utviklingsvei, består forbindelsen med dens kosmiske opphav.


19

Thy bodies are nothing but planets revolving around their central suns.

Din kropp er ikke annet enn en planet som går i bane rundt sin indre sol. 

Thoth fortsetter undervisningen om menneskets kosmiske opphav og beskriver nå forholdet mellom kroppen og den indre solen.

Det interessante er at han sammenligner menneskets kropp med en planet som går i bane rundt sin egen sol.

Vi har tidligere undersøkt hvordan menneskets egentlige identitet kan forstås som sjelen, den indre ilden som uttrykker seg gjennom den fysiske kroppen.

Her får vi et bilde av forholdet mellom disse to.

På samme måte som en planet kretser rundt sin sol, kan kroppen forstås som en fysisk form som eksisterer i tilknytning til en sentral bevissthet.

Solen representerer da sjelen, mens planeten representerer kroppen som sjelen uttrykker seg gjennom.

Det er særlig interessant at Thoth plasserer solen i sentrum.

Vi er vant til å betrakte kroppen som sentrum for vår eksistens. Det er gjennom dens sanser vi opplever verden, og gjennom hjernens virksomhet kommer våre tanker og følelser til uttrykk.

Men innenfor vår forståelse av mennesket er ikke kroppen det egentlige sentrum. Det er bevisstheten som observerer og erfarer gjennom den.

Dette bringer oss tilbake til vår tidligere undersøkelse av mennesket som et dynamisk filter i Ånd som medium.

Kroppen kan betraktes som en organisert form som gjør det mulig for sjelen å erfare den fysiske verden. Samtidig begrenser den hvilke sider av virkeligheten bevisstheten kan oppfatte.

Den indre solen representerer derimot den grunnleggende bevisstheten som ikke er begrenset til kroppens eksistens.

Her finner vi også en interessant forbindelse til det hermetiske prinsippet om sammenhengen mellom mikrokosmos og makrokosmos.

Slik solsystemet er organisert omkring en sentral sol, kan mennesket forstås som et mindre system hvor sjelen utgjør det samlende sentrum.

Men sammenligningen åpner også for en annen tanke.

En planet har ingen egen lyskilde slik solen har. Den mottar lys og reflekterer det videre. På tilsvarende måte kan kroppen forstås som en form som mottar og uttrykker Lyset fra den indre sjelen.

Vi har tidligere beskrevet mennesket som en portal for Lyset. Gjennom erfaring, kjærlighet, kunnskap og visdom kan kroppens og sinnets egenskaper forandres, slik at stadig mer av det indre Lyset kommer til uttrykk.

Dette gir en interessant forbindelse til Thoths tidligere ord om at mennesket er «en sol av Solen».

Den individuelle sjelen har sitt opphav i en større universell bevissthet, men fungerer samtidig som en sentral lyskilde for den formen den uttrykker seg gjennom.

Vi får dermed et bilde av en sammenhengende kosmisk struktur, hvor Lys strømmer fra større helheter gjennom individuelle bevisstheter og videre ut i den fysiske verden.

Kroppen er ikke menneskets egentlige sentrum, men formen som gjør det mulig for den indre solen å uttrykke seg. Slik planeten mottar lys fra solen, kan kroppen forstås som et redskap for sjelens Lys. Vår oppgave er gradvis å utvikle dette redskapet slik at stadig mer av Lyset kan strømme gjennom oss.


20

When ye have gained the light of all wisdom, free shall ye be to shine in the ether -- one of the Suns that light outer darkness -- one of the space-born grown into Light.

Når du har tatt til deg lyset i all visdom, skal du bli fri til å skinne i eteren – være en av solene som lyser i det ytterste mørket – være et stjernemenneske som har vokst til Lys. 

Thoth beskriver her et av de høyeste målene for menneskets utvikling. Når bevisstheten har oppnådd visdommens Lys, skal den kunne skinne fritt i eteren, som en av solene som lyser opp det ytre mørket.

Det interessante er at Thoth nå fører oss fra bildet av mennesket som en stjerne bundet til en kropp, til en tilstand hvor mennesket selv har blitt en sol.

I det foregående verset sammenlignet han kroppen med en planet som kretser rundt sin indre sol. Sjelen representerte den sentrale lyskilden, mens kroppen var formen som gjorde det mulig for Lyset å komme til uttrykk.

Nå beskriver han hva som skjer når den indre solen har utviklet seg tilstrekkelig til å frigjøre seg fra kroppens begrensninger.

Men hvorfor sier Thoth at mennesket skal skinne i eteren?

I Kybalion beskrives eteren som et ytterst fint og elastisk medium som gjennomtrenger det universelle rommet og formidler bølger og energi. Eteren omtales dessuten som et forbindelsesledd mellom materie og energi, og teksten skiller mellom syv forskjellige nivåer av eter.

Dette gir oss en interessant forbindelse til Thoths tidligere undervisning, hvor han beskrev hvordan høyt utviklede mennesker kunne fortette eteren og skape både en planet og gigantiske byer gjennom sin egen vilje.

Eteren fremstår dermed som langt mer enn et passivt medium. Den inngår i selve prosessen hvor den skapende kraften kommer til uttrykk gjennom form.

Innenfor vår modell om Ånd som medium kan vi undersøke om eteren representerer en grunnleggende egenskap som eksisterer på flere nivåer av tilværelsen.

Selv om Kybalion plasserer det eteriske substansplanet innenfor Det store fysiske plan, behøver ikke dette å utelukke at tilsvarende eteriske egenskaper finnes i andre former på Det store mentale og Det store åndelige plan.

Vi har tidligere undersøkt hvordan forskjellige eksistensplan kan inneholde beslektede prinsipper, men uttrykt gjennom ulike tilstander og grader.

Dersom eteren er det mediet som gjør formdannelse mulig, kan det tenkes at den også har en funksjon på høyere plan, hvor formene ikke nødvendigvis er materielle slik vi kjenner dem.

Her får eterens elastisitet en særlig betydning. Et medium med stor evne til å forandre tilstand og organisering kan være et bilde på hvordan én grunnleggende virkelighet kan gi opphav til et nærmest uendelig mangfold av former.

Når Thoth forteller at mennesket skal skinne fritt i eteren, kan dette derfor beskrive langt mer enn en eksistens i det fysiske verdensrommet.

Det kan representere en bevissthet som har utviklet evnen til å eksistere og virke gjennom eteren på forskjellige eksistensplan, uten lenger å være bundet til én bestemt kropp.

Dette bringer oss tilbake til vår forståelse av menneskestadiet som en forberedelse til overgangen til Det store åndelige plan.

Gjennom erfaring, visdom og utviklingen av mental styrke lærer mennesket gradvis å beherske den skapende kraften i Lyset. Når denne utviklingen har nådd et tilstrekkelig høyt nivå, kan bevisstheten frigjøre seg fra de begrensningene som tidligere har vært nødvendige for dens læring.

Det er også interessant at Thoth omtaler mennesket som en av solene som lyser opp det ytre mørket.

Vi har tidligere sett hvordan de syv mesterne i Amenti ble beskrevet som syklusenes soler, og hvordan Thoth selv vendte tilbake til menneskene som en Lysets sol.

Nå antyder han at også vi vil nå et tilsvarende utviklingsstadium.

Mennesket er allerede en indre sol, men gjennom sin utvikling kan denne solen vokse til en bevissthet som ikke lenger er bundet til en bestemt form. Å skinne i eteren kan dermed forstås som evnen til å uttrykke Lyset gjennom den skapende kraften på stadig høyere eksistensplan, og selv bli en kilde til Lys for annen bevissthet.


21

Just as the stars in time lose their brilliance, light passing from them in to the great source, so, O man, the soul passes onward, leaving behind the darkness of night.

På samme måte som stjernene på et tidspunkt mister sin glans, og deres lys vender tilbake til den store Kilden, vil sjelen, o menneske, vandre videre og forlate nattens mørke.

Thoth sammenligner sjelens utvikling med stjernenes livsløp. Slik stjernene en gang mister sin glans og deres lys vender tilbake til den store Kilden, vil også menneskets sjel fortsette sin vandring og til slutt forlate nattens mørke.

Det interessante er at Thoth beskriver dette som en tilbakevending.

I det foregående verset fortalte han hvordan mennesket gjennom sin utvikling kan bli en av solene som lyser opp det ytre mørket. Nå fortsetter han bildet og forteller at selv stjernenes lys en gang vender tilbake til sitt opphav.

Dette kan forstås som en beskrivelse av en større kosmisk syklus, hvor den individuelle bevisstheten først utvikler seg til en selvstendig kilde til Lys, men senere inngår i en enda mer omfattende forening.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevissthetens utvikling kan følge en nedadgående og en oppadgående bevegelse. I den første fasen blir bevisstheten gradvis knyttet til stadig mer avgrensede former. I den andre beveger den seg mot større frihet og forening med sitt opprinnelige opphav.

Thoths beskrivelse av stjernelyset som vender tilbake til den store Kilden, passer inn i denne forståelsen.

Innenfor vår modell om Ånd som medium kan individuelle bevisstheter betraktes som organiserte tilstander i en større, sammenhengende virkelighet.

Gjennom lange utviklingsperioder kan disse bevissthetene tilegne seg erfaringer, kunnskap og visdom. Når de til slutt vender tilbake mot sitt opphav, oppstår spørsmålet om hva som skjer med alt de har utviklet.

Vi har tidligere undersøkt tre muligheter: At Altet er uforanderlig, at Altet selv utvikles gjennom de individuelle bevissthetenes erfaringer, eller at begge prinsippene virker på forskjellige nivåer.

Dette verset gir oss særlig grunn til å utforske forholdet mellom den individuelle utviklingen og den endelige foreningen.

Dersom stjernelyset vender tilbake til Kilden, kan det innebære at den individuelle bevisstheten gradvis opphører å eksistere som en atskilt tilstand. Men det behøver ikke å bety at erfaringene og visdommen går tapt.

Vi kan forestille oss at det som er utviklet gjennom den individuelle vandringen, blir en del av den større helheten.

Her finner vi også en forbindelse til vår tidligere undersøkelse av tavle 7, vers 23, hvor Thoth beskriver hvordan to blir én, og én blir Altet.

Dette kan representere en gradvis forening hvor stadig større helheter oppstår, inntil grensene mellom de individuelle bevissthetene til slutt opphører.

Det er også verdt å merke seg at Thoth beskriver sjelens videre vandring som en frigjøring fra nattens mørke.

Mørket kan her representere de begrensningene som følger av å eksistere gjennom avgrensede former. Når sjelen gradvis frigjør seg fra disse bindingene, nærmer den seg den større virkeligheten den opprinnelig sprang ut fra.

Sjelens utvikling handler dermed ikke bare om å bli en stadig sterkere kilde til Lys. Den kan også forstås som en lang vandring tilbake mot den store Kilden, hvor den individuelle bevissthetens erfaringer og visdom til slutt forenes med den helheten den alltid har vært en del av.


22

Formed forth ye, from the primal ether, filled with the brilliance that flows from the source, bound by the ether coalesced around, yet ever it flames until at last it is free.

Du er formet av den opprinnelige eteren, fylt med Lyset som strømmer fra Kilden, bundet av eteren som har fortettet seg omkring deg. Likevel fortsetter din indre flamme å brenne, inntil den til slutt blir fri.

Thoth beskriver her forholdet mellom menneskets opprinnelse, den materielle formen og den indre ilden. Mennesket er formet av den opprinnelige eteren, fylt med Lyset fra Kilden og bundet av den samme eteren som har fortettet seg omkring det.

Det interessante er at eteren både beskrives som grunnlaget for menneskets form og som det som binder bevisstheten.

Vi har tidligere undersøkt hvordan eteren kan forstås som et grunnleggende medium som gjennom forskjellige tilstander og fortetninger gir opphav til materielle former.

I de foregående versene fortalte Thoth om mennesker på fremmede verdener som hadde utviklet evnen til å beherske eteren. Gjennom sin vilje kunne de samle og fortette den til planeter og gigantiske byer.

Nå knytter han det samme prinsippet til menneskets egen eksistens.

Kroppen kan forstås som en organisert form av eteren, mens Lyset fra Kilden representerer den bevisstheten som uttrykker seg gjennom formen.

Dette passer med vår videreutviklede modell, hvor all materie er tilstander av Ånd og derfor også bærer en form for bevissthet.

Det betyr at vi ikke nødvendigvis skal forstå kroppen som livløs materie som først får bevissthet tilført utenfra. Kroppens minste byggesteiner kan allerede representere enkle tilstander av Ånd, som gjennom stadig mer omfattende organisering inngår i større helheter.

Gjennom denne utviklingen kan mindre bevisstheter forenes til én mer omfattende bevissthet, hvor erfaringene fra de tidligere tilstandene videreføres.

Her blir skillet mellom den opprinnelige eteren og dens fortettede former særlig interessant.

Innenfor vår forståelse av de store syklusene kan den nedadgående bevegelsen beskrive hvordan Ånd antar stadig mer avgrensede tilstander, mens den oppadgående bevegelsen innebærer en gradvis utvikling og forening av bevisstheten.

Frekvensen kan betraktes som en grunnleggende bærer av disse tilstandene, mens resonans, koherens og organisering bidrar til å beskrive hvordan de forskjellige uttrykkene for Ånd virker sammen.

Det mest betydningsfulle er likevel at Thoth understreker at den indre flammen fortsetter å brenne gjennom hele denne prosessen.

Lyset forsvinner ikke når det bindes til materielle former. Det er fortsatt til stede, selv om formen begrenser hvordan det kan komme til uttrykk.

Dette gir oss en viktig forbindelse til det foregående verset, hvor Thoth beskrev hvordan stjernenes lys til slutt vender tilbake til den store Kilden.

Frigjøringen kan dermed forstås som mer enn at én individuell sjel forlater sitt fysiske legeme. Den kan også inngå i en langt større prosess hvor bevisstheter gjennom erfaring og forening utvikler stadig større evne til å uttrykke Lyset.

Når mindre bevisstheter forenes, oppstår én ny og mer omfattende bevissthet som bærer erfaringene videre. Gjennom økende visdom får denne større mulighet til å forstå og følge de universelle lovene, og dermed også større frihet.

Lyset er den grunnleggende konstanten, mens formene og deres evne til å uttrykke det forandres. Eteren gjør det mulig for bevisstheten å tre inn i formens verden, men gjennom utvikling og forening kan den indre flammen gradvis frigjøre seg fra begrensningene og vende tilbake mot Kilden – beriket av erfaringene fra sin lange vandring.


23

Lift up your flame from out of the darkness, fly from the night and ye shall be free.

Løft opp din flamme fra mørket – fly fra natten, og du skal være fri. 

Thoth oppfordrer mennesket til å løfte sin indre flamme ut av mørket og frigjøre seg fra nattens begrensninger.

I det foregående verset beskrev han hvordan mennesket er formet av den opprinnelige eteren, fylt med Lyset fra Kilden og bundet av eteren som har fortettet seg omkring det. Likevel fortsetter den indre flammen å brenne, inntil den til slutt blir fri.

Nå oppfordrer han mennesket til selv å bidra til denne frigjøringen.

Det interessante er at Thoth ikke ber mennesket om å skape en flamme, men om å løfte den opp fra mørket. Lyset eksisterer allerede. Det er formen og dens begrensninger som hindrer det i å komme fullt til uttrykk.

Dette harmonerer med vår forståelse av Ånd som det grunnleggende mediet for all eksistens. Alt er tilstander av Ånd, og alle former bærer derfor det samme opprinnelige Lyset.

Forskjellen ligger i hvordan Lyset kommer til uttrykk.

Vi har tidligere undersøkt hvordan den nedadgående bevegelsen gjennom de store kosmiske syklusene fører til stadig mer avgrensede tilstander, mens den oppadgående bevegelsen innebærer utvikling mot større bevissthet og forening.

Mørket kan innenfor denne modellen forstås som en tilstand hvor Lyset er sterkt begrenset av formen det uttrykker seg gjennom.

Når Thoth ber mennesket løfte sin flamme, kan dette derfor forstås som en oppfordring til å fortsette den oppadgående utviklingen.

Men hvordan skjer dette?

Gjennom erfaring, kunnskap og visdom utvikler bevisstheten stadig større evne til å forstå de universelle lovene. Thoth har tidligere understreket at det er gjennom etterlevelse av lovene mennesket oppnår frihet.

Dette gir oss en viktig forbindelse mellom Lyset og friheten.

Jo bedre bevisstheten forstår lovene som styrer tilværelsen, desto mindre blir den bundet av uvitenhet og feilaktige handlinger.

Vi har også undersøkt hvordan mindre bevisstheter gjennom utvikling og forening kan inngå i én større bevissthet, hvor erfaringene fra de tidligere tilstandene videreføres.

Dermed kan frigjøringen være en del av en langt større prosess enn menneskets individuelle utvikling. Gjennom stadig større forening kan bevisstheten oppnå økt visdom og større evne til å uttrykke Lyset.

Det er også verdt å merke seg at Thoth bruker uttrykket «fly fra natten».

Dette minner oss om hans egen frigjøring fra legemets bindinger, da sjelen kunne bevege seg fritt gjennom universet. Men den friheten han oppnådde, behøver ikke å representere utviklingens endelige mål.

Den kan være ett av flere stadier på veien mot en større forening med Lyset.

Thoths oppfordring handler derfor ikke om å skape noe som mangler, men om å frigjøre det Lyset som allerede finnes. Gjennom erfaring, visdom, etterlevelse av lovene og stadig større forening kan bevisstheten løfte seg fra de begrensede tilstandene mot større frihet. Den indre flammen har aldri vært slukket. Det er dens evne til å skinne som utvikles.


24

Traveled I through the space-time, knowing my soul at last was set free, knowing that now might I pursue wisdom. Until at last, I passed to a plane, hidden from knowledge, known not to wisdom, extension beyond all that we know.

Jeg reiste gjennom rom og tid med vissheten om at min sjel endelig var satt fri, vel vitende om at jeg nå kunne søke visdom. Jeg vandret videre inntil jeg trådte inn på et plan, skjult for den kunnskap og visdom som da eksisterte – ja, langt utenfor alt det vi kjente til.

Thoth fortsetter beretningen om sin vandring gjennom universet. Etter å ha frigjort sjelen fra legemets bindinger kunne han bevege seg gjennom rom og tid og søke visdom uten de begrensningene som tidligere hadde holdt ham tilbake.

Men nå skjer noe nytt. Han når frem til et eksistensplan som ligger utenfor den kunnskapen og visdommen han hittil har møtt.

Det interessante er at Thoth allerede hadde besøkt utallige verdener og lært om menneskeslag som hadde utviklet evnen til å beherske eteren. Han hadde sett hvordan de gjennom tankens skapende kraft kunne forme både planeter og store byer.

Likevel oppdager han nå at det finnes virkeligheter som ligger utenfor selv denne omfattende kunnskapen.

Dette minner oss om et viktig prinsipp i bevissthetens utvikling: Hvert nytt nivå av visdom kan åpne for erkjennelsen av en enda større virkelighet.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd kan uttrykke seg gjennom forskjellige tilstander og eksistensplan. Frekvensen kan forstås som en grunnleggende bærer av disse tilstandene, mens resonans, koherens og organisering bidrar til å bestemme hvordan bevisstheten kan erfare og virke gjennom dem.

Innenfor denne modellen kan Thoths reise forstås som en gradvis utvidelse av hvilke tilstander av Ånd han har tilgang til.

Når han trer inn på et hittil ukjent plan, kan det innebære at han har passert en grense som tidligere lå utenfor hans egen bevissthets rekkevidde.

Dette harmonerer også med vår forståelse av mennesket som et dynamisk filter. Etter hvert som bevisstheten utvikles, kan dens egenskaper forandres slik at den får tilgang til deler av virkeligheten som tidligere var utilgjengelige.

Men det er en viktig forskjell mellom å kjenne til et eksistensplan og å kunne tre inn på det.

Thoths frigjøring har gitt ham muligheten til å utforske virkeligheter som tidligere bare kunne eksistere som ukjente muligheter. Han har dermed ikke bare tilegnet seg mer kunnskap, men utviklet en større frihet til selv å erfare.

Her finner vi en forbindelse til hans undervisning om de universelle lovene. Gjennom forståelse og etterlevelse av lovene øker bevissthetens frihet. Denne friheten åpner igjen for nye erfaringer, som kan føre til ytterligere utvikling.

Det oppstår dermed et samspill mellom visdom, frihet og erfaring, hvor hvert fremskritt kan danne grunnlaget for det neste.

Vi har også undersøkt hvordan bevisstheter gjennom utvikling og forening kan inngå i stadig større helheter. Hver forening bringer med seg erfaringer som videreføres i den nye, samlede bevisstheten.

Thoths oppdagelse kan derfor minne oss om at selv en høyt utviklet individuell bevissthet ikke nødvendigvis kjenner hele virkeligheten. Det kan eksistere større sammenhenger og høyere tilstander som først blir tilgjengelige gjennom videre utvikling.

Dette gjør også hans videre ferd interessant. Han har oppnådd en frihet som langt overgår det vanlige menneskets, men befinner seg fortsatt på en læringsvei.

Thoths reise viser oss at frigjøring ikke nødvendigvis er avslutningen på bevissthetens utvikling. Den kan være begynnelsen på en langt større utforskning. Når én begrensning overvinnes, åpner det seg nye virkeligheter, nye erfaringer og nye muligheter for å nærme seg den visdommen som finnes i Altet.


25

Now, O man, when I had this knowing, happy my soul grew, for now I was free. Listen, ye space-born, list to my wisdom: know ye not that ye, too, will be free.

Nå, o menneske, da jeg fikk denne erkjennelsen, ble min sjel fylt av glede, for nå var jeg fri. Lytt, du stjernemenneske, lytt til min visdom: Vit at også du skal bli fri.

Thoth forteller om gleden han opplevde da han forsto at sjelen endelig var fri. Samtidig vender han seg direkte til mennesket med et løfte: Også du skal en gang oppnå denne friheten.

I det foregående verset beskrev han hvordan han hadde reist gjennom rom og tid og til slutt trådt inn på et eksistensplan som lå utenfor all den kunnskapen og visdommen han tidligere hadde møtt.

Nå forteller han hva denne oppdagelsen betydde for ham.

Det interessante er at han knytter gleden til en erkjennelse. Han hadde allerede frigjort seg fra legemets bindinger og reist gjennom universet, men først nå synes han fullt ut å forstå betydningen av den friheten han hadde oppnådd.

Dette viser oss at frihet ikke bare handler om hvilke muligheter bevisstheten har, men også om å erkjenne disse mulighetene.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Thoth knytter frihet til forståelse og etterlevelse av de universelle lovene. Jo større innsikt bevisstheten har i lovene som styrer tilværelsen, desto større blir dens mulighet til å handle i samsvar med dem.

I dette verset møter vi en bevissthet som ikke bare har tilegnet seg omfattende visdom, men som også har oppdaget at virkeligheten strekker seg langt utover det den tidligere kjente.

Friheten innebærer dermed ikke at Thoth har nådd slutten på sin utvikling. Tvert imot har han oppnådd muligheten til å fortsette sin søken på nivåer som tidligere var utilgjengelige.

Men hvorfor omtaler han mennesket som et stjernemenneske?

Gjennom denne tavlen har Thoth gjentatte ganger understreket menneskets forbindelse med stjernene. Han har beskrevet mennesket som en sol av Solen, og kroppen som en planet som kretser omkring sin indre sol.

Innenfor vår modell kan dette forstås som at mennesket allerede bærer det samme opprinnelige Lyset som finnes i alle andre former av Ånd.

Forskjellen ligger i bevissthetens utvikling og dens evne til å uttrykke Lyset.

Vi har også undersøkt hvordan bevisstheten gjennom erfaring og forening kan utvikle seg til stadig større helheter. Når bevisstheter forenes, oppstår én ny og mer omfattende bevissthet som bærer erfaringene fra de tidligere tilstandene videre.

I denne sammenhengen kan Thoths løfte om frihet forstås som noe som strekker seg langt utover frigjøringen fra ett fysisk legeme.

Det handler om en utvikling hvor bevisstheten gradvis får større evne til å forstå lovene, uttrykke Lyset og inngå i større foreninger.

Thoths egen frihet kan derfor være et viktig utviklingsstadium uten nødvendigvis å representere det endelige målet. Han har tidligere uttrykt lengsel etter å vende tilbake til sine brødre, noe som også kan forstås som en lengsel etter en større åndelig forening.

Når han nå forsikrer mennesket om at det også skal bli fritt, forteller han dermed ikke bare om sin egen opplevelse. Han viser til en utviklingsvei som står åpen for alle.

Det mest betydningsfulle i dette verset er kanskje at Thoth omtaler friheten som menneskets fremtidige mulighet, ikke som et privilegium forbeholdt noen få. Det samme Lyset finnes i alle, og gjennom den lange utviklingen kan bevisstheten gradvis oppnå den visdommen og friheten som Thoth selv har erfart.


26

List ye again, O man, to my wisdom, that hearing, ye too, might live and be free. Not of the earth are ye -- earthy, but child of the Infinite Cosmic Light.

Lytt igjen, o menneske, til min visdom, slik at også du kan leve og være fri. Du er ikke av jorden, o jordboer, men et barn av det uendelige kosmiske Lyset.

Thoth minner mennesket om dets egentlige opphav. Selv om vi lever på jorden og er knyttet til et fysisk legeme, er vi ikke begrenset til den materielle formen. Vi er barn av det uendelige kosmiske Lyset.

Det interessante er at Thoth skiller mellom å være på jorden og å være av jorden.

Menneskekroppen består av materie som inngår i jordens naturlige kretsløp. Grunnstoffene som bygger opp kroppen, har dessuten sin opprinnelse i kosmiske prosesser. På dette nivået er mennesket utvilsomt en del av den fysiske verden.

Men Thoth peker mot en dypere sammenheng. Menneskets egentlige opphav ligger i det samme Lyset som gjennomstrømmer hele universet.

Dette harmonerer med vår forståelse av Ånd som det grunnleggende mediet for all eksistens.

Innenfor denne modellen er ikke materien noe som eksisterer atskilt fra Ånd. Materien er selv en tilstand av Ånd, og alle dens former bærer derfor en form for bevissthet.

Det gjelder ikke bare mennesket, men også atomene, mineralene, plantene, dyrene og de større kosmiske strukturene.

Vi har tidligere undersøkt hvordan disse formene kan representere forskjellige utviklingsstadier, hvor bevissthetens evne til å uttrykke Lyset gradvis forandres.

Mennesket befinner seg dermed ikke utenfor naturens utvikling. Det er selv et resultat av den lange vandringen gjennom materiens og livets forskjellige former.

Men menneskestadiet har en særlig betydning.

Her har bevisstheten utviklet evnen til å betrakte sin egen eksistens, søke kunnskap om de universelle lovene og bevisst arbeide for sin videre utvikling.

Dette gir en interessant forståelse av Thoths oppfordring om å lytte til hans visdom.

Det er gjennom kunnskap, erfaring og etterlevelse av lovene at mennesket gradvis kan frigjøre seg fra de begrensningene som følger av uvitenhet.

Vi har også undersøkt hvordan bevisstheter gjennom den oppadgående utviklingen kan forenes til stadig større helheter. I en slik forening oppstår én ny bevissthet som bærer erfaringene fra de tidligere tilstandene videre.

Dermed er menneskets individualitet ikke nødvendigvis utviklingens endelige mål. Den kan være et nødvendig stadium før bevisstheten er klar til å inngå i en større forening med Lyset.

Når Thoth sier at vi ikke er av jorden, trenger vi derfor ikke å forstå det som en avvisning av den materielle verden.

Tvert imot kan jorden og dens livsformer ha vært nødvendige forutsetninger for at bevisstheten skulle utvikle de egenskapene den nå besitter.

Men menneskets opprinnelse og videre skjebne strekker seg langt utover den formen det for øyeblikket lever gjennom.

Det samme Lyset som finnes i mennesket, finnes også i de enkleste materielle former og i de største kosmiske strukturene. Forskjellen ligger i hvordan bevisstheten er organisert, og hvor langt den har kommet i sin utvikling.

Thoths budskap er dermed ikke at mennesket står utenfor jorden eller naturen, men at det er langt mer enn sin nåværende form. Vi er uttrykk for det samme kosmiske Lyset som finnes i alt. Gjennom erfaring, visdom og stadig større forening kan bevisstheten fortsette sin vandring mot den friheten som ligger i dens opprinnelige opphav.


27

Know ye not, O man, of your heritage? Know ye not ye are truly the Light? Sun of the Great Sun, when ye gain wisdom, truly aware of your kinship with Light.

Kjenner du ikke, o menneske, til din arv? Vet du ikke at du i sannhet er Lyset? En sol av den store Solen. Når du oppnår visdom, blir du virkelig klar over ditt slektskap med Lyset.

Thoth stiller mennesket et grunnleggende spørsmål: Kjenner du ditt egentlige opphav? Vet du at du selv er en del av det kosmiske Lyset?

Han beskriver mennesket som «en sol av den store Solen» og forteller at det er gjennom visdom vi blir klar over vårt slektskap med Lyset.

Det interessante er at Thoth ikke sier at mennesket skal bli Lys, men at det allerede er Lys. Visdommen gjør oss i stand til å erkjenne denne sannheten.

Dette harmonerer med vår forståelse av Ånd som det grunnleggende mediet for all eksistens. Alt er tilstander av Ånd, og det samme opprinnelige Lyset finnes derfor i alle former, fra materiens minste byggesteiner til de største kosmiske strukturene.

Forskjellen ligger i hvordan Lyset kommer til uttrykk.

Vi har tidligere undersøkt hvordan frekvensen kan representere en grunnleggende egenskap ved Ånds forskjellige tilstander, mens resonans, koherens og organisering bidrar til å bestemme hvordan disse tilstandene virker sammen.

Gjennom den lange utviklingen oppstår stadig mer omfattende former, som gir bevisstheten nye muligheter til å erfare og uttrykke Lyset.

Mennesket representerer et særlig interessant stadium i denne utviklingen. Her har bevisstheten oppnådd evnen til å undersøke sin egen eksistens og bevisst søke kunnskap om sitt opphav.

Men Thoth antyder at denne kunnskapen ikke bare handler om å lære noe nytt. Den innebærer også å gjenkjenne det som allerede finnes i oss.

Her møter vi igjen skillet mellom utvikling og utfoldelse.

Lyset er den grunnleggende konstanten. Det trenger ikke å skapes gjennom menneskets utvikling. Men bevisstheten må utvikle den innsikten og de egenskapene som gjør det mulig å erkjenne og uttrykke dette Lyset.

Samtidig har vi sett hvordan erfaringene fra forskjellige liv og foreninger kan videreføres når mindre bevisstheter smelter sammen til én større bevissthet.

Det betyr at mennesket ikke bare vender tilbake mot sitt opphav. Gjennom sin vandring har bevisstheten også tilegnet seg erfaringer og visdom som kan inngå i stadig større helheter.

Uttrykket «en sol av den store Solen» får dermed en særlig betydning.

Den individuelle bevisstheten er ikke atskilt fra sitt opphav. Den er et uttrykk for det samme Lyset, men gjennom en avgrenset form som gjør individuelle erfaringer mulige.

Når bevisstheten utvikler større visdom, blir den stadig mer klar over denne sammenhengen. Og når den senere forenes med andre bevisstheter, kan erfaringene inngå i en ny og mer omfattende enhet.

Slik kan den oppadgående utviklingen forstås som en gradvis tilbakevending til den store Solen, hvor stadig flere individuelle uttrykk for Lyset forenes.

Det er også verdt å merke seg at Thoth knytter denne erkjennelsen til visdom, ikke bare kunnskap. Man kan forstå en lære intellektuelt uten at denne forståelsen har forandret ens måte å leve på.

Visdom innebærer at erkjennelsen også kommer til uttrykk gjennom handling og etterlevelse av de universelle lovene.

Mennesket trenger ikke å skape sitt indre Lys, for det har alltid vært der. Gjennom erfaring og visdom utvikles bevissthetens evne til å erkjenne og uttrykke det. Når Thoth kaller mennesket «en sol av den store Solen», minner han oss om at vi aldri har vært atskilt fra Kilden. Vi er individuelle uttrykk for det samme Lyset, på vandring mot en stadig større forening med vårt opphav.


28

Now, to ye, I give knowledge, freedom to walk in the path I have trod, showing ye truly how by my striving, I trod the path that leads to the stars.

Nå gir jeg deg kunnskap og frihet til å vandre den stien jeg selv har gått. Jeg viser deg hvordan jeg gjennom mitt strev fulgte stien som fører til stjernene.

Thoth forteller at han nå vil dele kunnskapen som gjorde det mulig for ham å frigjøre seg fra legemets begrensninger og vandre blant stjernene. Han ønsker å vise menneskene den samme veien som han selv har fulgt.

Det interessante er at han understreker at denne friheten ikke kom av seg selv. Den var resultatet av hans eget strev.

Tidligere i tavlen fortalte Thoth hvordan han som ung atlantider lå under stjernehimmelen og lengtet etter å forstå universets mysterier. Han søkte gjennom mange år etter en vei som kunne føre ham ut blant stjernene, inntil han til slutt klarte å frigjøre sjelen fra legemets bindinger.

Nå vender han tilbake til denne erfaringen og forteller at den samme utviklingsveien står åpen for andre.

Dette gir oss en viktig forbindelse mellom kunnskap, erfaring og frihet.

Thoth har tidligere understreket at det er gjennom forståelse og etterlevelse av de universelle lovene mennesket kan frigjøre seg. Kunnskap alene er derfor ikke nødvendigvis tilstrekkelig. Den må omsettes i erfaring og handling, slik at den gradvis utvikles til visdom.

Her får uttrykket «gjennom mitt strev» en særlig betydning.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Lyset allerede finnes i alle former av Ånd. Mennesket trenger derfor ikke å skape sitt indre Lys, men må utvikle evnen til å erkjenne og uttrykke det.

Denne utviklingen krever arbeid.

Gjennom erfaringer, utfordringer og bevisste valg forandres menneskets egenskaper. Vi kan forstå dette som en gradvis endring av de begrensningene som bestemmer hvordan bevisstheten kan motta og uttrykke Lyset.

Innenfor vår modell kan frekvens, resonans, koherens og organisering bidra til å beskrive hvordan forskjellige tilstander av Ånd virker sammen. Etter hvert som bevisstheten utvikles, kan dens evne til å inngå i nye sammenhenger og uttrykke høyere tilstander forandres.

Men det er særlig verdt å merke seg at Thoth ikke bare tilbyr mennesket kunnskap. Han ønsker å vise hvordan kunnskapen kan føre til frihet.

Dette gjør undervisningen hans til noe mer enn en beskrivelse av universets mysterier. Den er ment å gi mennesket mulighet til selv å gjennomgå en tilsvarende utvikling.

Vi har også undersøkt hvordan individuelle bevisstheter gjennom den oppadgående utviklingen kan forenes til stadig større helheter. Erfaringene fra tidligere liv og foreninger videreføres i den nye, samlede bevisstheten.

Thoths undervisning kan dermed forstås som et bidrag til denne større utviklingsprosessen. Når han deler sin visdom, hjelper han andre bevisstheter til å utvikle egenskaper som senere kan inngå i enda større foreninger.

Dette gir også hans valg om å fortsette som menneskenes lærer en dypere betydning.

Han har selv oppnådd en frihet som gjør det mulig å vandre gjennom rom og tid, men velger å bruke denne friheten til å hjelpe andre.

Vi har tidligere diskutert hans lengsel etter å vende tilbake til sine brødre. Dersom denne tilbakevendingen innebærer en større forening av bevisstheter, kan hans arbeid blant menneskene forstås som en oppgave han ønsker å fullføre før han selv fortsetter sin utvikling.

Det ligger også et viktig budskap i at Thoth viser til sin egen innsats. Han fremstiller ikke veien til stjernene som et privilegium forbeholdt noen få utvalgte. Han beskriver en vei som kan følges gjennom målrettet arbeid, kunnskap og visdom.

Thoth viser oss at Lyset allerede finnes i mennesket, men at friheten til å uttrykke det må utvikles. Gjennom erfaring, strev og etterlevelse av de universelle lovene kan bevisstheten gradvis frigjøre seg fra sine begrensninger. Veien til stjernene er dermed ikke bare en reise gjennom universet, men også en utviklingsvei hvor mennesket lærer å virkeliggjøre de mulighetene som ligger i dets eget indre Lys.


29

Hark ye, O man, and know of thy bondage, know how to free thyself from the toils. Out of the darkness shall ye rise upward, one with the Light and one with the stars.

Lytt, o menneske, og erkjenn trelldommen du befinner deg i. Vit hvordan du kan frigjøre deg fra dens bindinger. Ut av mørket skal du stige opp, ett med Lyset og ett med stjernene.

Thoth oppfordrer mennesket til å erkjenne sin egen trelldom og lære hvordan det kan frigjøre seg. Han forteller samtidig hva denne frigjøringen fører til: Mennesket skal stige opp fra mørket og bli ett med Lyset og stjernene.

Det interessante er at Thoth knytter frigjøringen til en erkjennelse. Før mennesket kan overvinne sine bindinger, må det forstå hva som binder det.

Vi har tidligere undersøkt hvordan mennesket er formet av den opprinnelige eteren, fylt med Lyset fra Kilden og bundet av eteren som har fortettet seg omkring det.

Trelldommen kan derfor forstås som de begrensningene som følger av bevissthetens eksistens gjennom en bestemt form.

Men dette betyr ikke at materien er noe negativt.

Innenfor vår modell er all materie tilstander av Ånd, og alle former bærer det samme opprinnelige Lyset. Materien er dermed ikke en motsetning til Ånd, men en del av den større prosessen hvor bevisstheten utvikles gjennom erfaring.

I den nedadgående fasen av de kosmiske syklusene antar Ånd stadig mer avgrensede tilstander. I den oppadgående fasen utvikles bevisstheten gradvis mot større frihet og forening.

Trelldommen kan innenfor denne forståelsen være en nødvendig del av utviklingen. Gjennom begrensningene oppstår erfaringer som ellers ikke ville vært mulige.

Men etter hvert som bevisstheten utvikles, kan de samme begrensningene bli hindringer for videre vekst.

Her får Thoths undervisning om de universelle lovene en særlig betydning.

Han har tidligere fortalt at det er gjennom forståelse og etterlevelse av lovene mennesket oppnår frihet. Når bevisstheten lærer å handle i samsvar med lovene, frigjør den seg gradvis fra konsekvensene av uvitenhet og feilaktige handlinger.

Dette innebærer ikke at mennesket stiller seg utenfor lovene. Tvert imot oppnås friheten gjennom en stadig dypere forståelse av dem.

Men Thoth sier noe mer: Mennesket skal bli ett med Lyset og ett med stjernene.

Vi har tidligere undersøkt hvordan mindre bevisstheter gjennom den oppadgående utviklingen kan forenes til én større bevissthet. Erfaringene fra de tidligere tilstandene videreføres i den nye helheten, som dermed får større mulighet til å utvikle visdom og forståelse.

I denne sammenhengen kan Thoths ord om å bli ett med Lyset forstås som en virkelig forening av bevissthet, ikke bare en opplevelse av samhørighet.

Dette gir også uttrykket «ett med stjernene» en dypere betydning.

Gjennom tavlen har Thoth beskrevet mennesket som et stjernemenneske, en sol av den store Solen. Nå peker han mot en utvikling hvor menneskets indre Lys ikke lenger er begrenset til den individuelle formen, men kan inngå i stadig større kosmiske helheter.

Frigjøringen innebærer dermed ikke nødvendigvis at mennesket skal bevare sin selvstendige identitet for alltid. Individualiteten kan være et utviklingsstadium hvor bevisstheten samler erfaringer og utvikler egenskaper som senere videreføres gjennom større foreninger.

Dette harmonerer også med Thoths egen lengsel etter å vende tilbake til sine brødre. Hans frihet til å vandre gjennom universet kan være et viktig stadium på veien, mens den videre foreningen representerer en enda større utvikling.

Thoth viser oss at trelldommen ikke skyldes mangel på Lys, men begrensningene i den formen Lyset uttrykker seg gjennom. Gjennom erfaring, visdom og etterlevelse av de universelle lovene kan bevisstheten gradvis frigjøre seg. Den oppadgående vandringen fører ikke bare mot større individuell frihet, men også mot stadig større forening, hvor Lyset fra mange bevisstheter smelter sammen til én større helhet.


30

Follow ye ever the path of wisdom. Only by this can ye rise from below. Ever man's destiny leads him onward into the Curves of Infinity's ALL.

Følg alltid visdommens vei, for bare gjennom den kan du stige opp fra det som er nedenunder. Menneskets skjebne leder ham stadig videre inn i det uendelige Altets kurver.

Thoth understreker at visdom er nøkkelen til menneskets oppadgående utvikling. Bare gjennom visdom kan bevisstheten frigjøre seg fra de lavere tilstandene og fortsette sin vandring gjennom Altets uendelige sykluser.

Det interessante er at han ikke beskriver denne vandringen som en rett linje, men som en bevegelse gjennom «det uendelige Altets kurver».

Dette kan gi oss en viktig forbindelse til vår tidligere undersøkelse av de store kosmiske syklusene.

I Kybalion beskrives en nedadgående bevegelse, hvor Ånd manifesterer seg gjennom stadig mer avgrensede tilstander, og en oppadgående bevegelse, hvor bevisstheten utvikles mot høyere tilstander og større forening.

Vi har undersøkt om disse bevegelsene kan inngå i en kontinuerlig sirkulasjon, hvor torusen kan tjene som et bilde på prosessen.

Thoths uttrykk om Altets kurver passer interessant inn i denne forståelsen. Kurvene kan representere den sykliske bevegelsen som fører bevisstheten gjennom forskjellige tilstander og eksistensplan.

Det betyr ikke nødvendigvis at bevisstheten vender tilbake til nøyaktig den samme tilstanden hver gang en syklus fullføres.

Vi har lagt til grunn at erfaringene fra hvert liv og hver forening videreføres. Når mindre bevisstheter smelter sammen, oppstår én ny og mer omfattende bevissthet som bærer disse erfaringene videre.

Dermed kan den kosmiske bevegelsen være syklisk, samtidig som bevisstheten gjennomgår en virkelig utvikling.

Dette gir også en dypere forståelse av hvorfor Thoth fremhever visdommens vei.

Innenfor vår modell er alt Ånd, og alle materielle former bærer det samme opprinnelige Lyset. Fra materiens minste byggesteiner til planter, dyr og mennesker finner vi forskjellige tilstander av bevissthet.

Men selv om Lyset er den grunnleggende konstanten, er evnen til å uttrykke det forskjellig.

Gjennom utviklingen oppstår stadig mer omfattende former som kan samle erfaringer og utvikle større bevissthet.

På menneskestadiet får denne prosessen en særlig betydning. Mennesket kan bevisst undersøke de universelle lovene og arbeide for å forstå og etterleve dem.

Vi har tidligere sett hvordan Thoth knytter frihet til nettopp dette. Jo større visdom bevisstheten utvikler, desto bedre kan den handle i samsvar med lovene som styrer tilværelsen.

Det er derfor ikke tilstrekkelig bare å følge den kosmiske bevegelsen. Visdommen gjør det mulig å delta stadig mer bevisst i sin egen utvikling.

Uttrykket «stige opp fra det som er nedenunder» kan dermed forstås som en overgang fra mer avgrensede tilstander av Ånd til tilstander hvor bevisstheten har større frihet og evne til å uttrykke Lyset.

Det er også verdt å merke seg at Thoth beskriver denne vandringen som menneskets skjebne.

Det antyder at utviklingen ikke er tilfeldig, men inngår i en større orden. Bevisstheten beveger seg gjennom syklusene etter universelle lover, selv om erfaringene og utviklingsveiene kan være forskjellige.

Altets kurver kan dermed forstås som bildet på en uendelig kosmisk bevegelse, hvor Ånd manifesterer seg gjennom forskjellige former, og hvor bevisstheten gjennom erfaring, visdom og forening gradvis vender tilbake mot Lyset. Den samme grunnleggende bevegelsen kan gjenta seg, men bevisstheten som deltar i den, bærer med seg erfaringene fra sin vandring og kan derfor fortsette sin utvikling mot stadig større helheter.


31

Know ye, O man, that all space is ordered. Only by Order are ye One with the ALL. Order and Balance are the Law of the Cosmos. Follow and ye shall be One with the ALL.

Vit, o menneske, at alt rom er organisert. Bare gjennom orden er du ett med Altet. Orden og balanse er universets lov. Følg den, og du skal bli ett med Altet.

Thoth forteller at hele universet er organisert etter bestemte lover, og at orden og balanse er grunnleggende for å kunne bli ett med Altet.

Det interessante er at han ikke bare beskriver orden og balanse som egenskaper ved universet. Han sier at mennesket må følge disse prinsippene for å oppnå forening med Altet.

Dette gir oss en viktig forbindelse mellom universets organisering og bevissthetens utvikling.

Vi har tidligere undersøkt hvordan alt kan forstås som forskjellige tilstander av Ånd. Fra materiens minste byggesteiner til stjerner og galakser finner vi former som eksisterer og virker sammen etter bestemte lover.

Atomene organiseres i molekyler, molekylene inngår i celler, og cellene danner levende organismer. På større skala finner vi planeter, stjernesystemer og galakser, hvor gravitasjon og andre naturkrefter bestemmer hvordan materien beveger seg og organiseres.

Det er særlig interessant at slike helheter ikke oppstår gjennom tilfeldig sammenstilling alene. De forskjellige delene må kunne virke sammen innenfor bestemte fysiske betingelser.

Et levende legeme er et godt eksempel. Milliarder av celler utfører forskjellige oppgaver, men må samtidig inngå i et omfattende samspill for at organismen skal kunne eksistere.

Vi har tidligere utviklet en modell hvor også materiens minste byggesteiner bærer en form for bevissthet, fordi alt er tilstander av Ånd.

Innenfor denne forståelsen kan orden og balanse ha betydning både for materiens organisering og for bevissthetens utvikling.

Når mindre bevisstheter forenes, oppstår én ny og mer omfattende bevissthet som bærer erfaringene fra de tidligere tilstandene videre.

Men en slik forening kan vanskelig forstås som en tilfeldig sammensmelting. For at en større, samlet bevissthet skal oppstå, må de forskjellige tilstandene kunne inngå i en ny helhet.

Her kan resonans og koherens være interessante prinsipper å undersøke.

Dersom frekvensen er en grunnleggende bærer av Ånds forskjellige tilstander, kan resonans beskrive hvordan disse tilstandene påvirker hverandre, mens koherens kan bidra til å forklare hvordan en mer ordnet og sammenhengende helhet oppstår.

Innenfor denne modellen kan orden og balanse dermed være nødvendige betingelser for at bevisstheter skal kunne forenes til større enheter.

Dette gir også en ny forståelse av Thoths undervisning om de universelle lovene.

Vi har tidligere sett hvordan han knytter frihet til forståelse og etterlevelse av lovene. Nå forteller han at orden og balanse også er veien til forening med Altet.

Dermed får vi en sammenheng mellom tre grunnleggende prinsipper: visdom, frihet og forening.

Gjennom visdom lærer bevisstheten å forstå lovene. Ved å følge dem utvikler den større orden og balanse i sitt eget vesen. Dette kan igjen gjøre den i stand til å inngå i stadig større foreninger.

Det er også verdt å merke seg at balanse ikke nødvendigvis betyr stillstand.

Vi har tidligere undersøkt de store kosmiske syklusene, hvor Ånd gjennomgår en nedadgående og en oppadgående bevegelse. Innenfor en slik forståelse kan balanse være dynamisk, opprettholdt gjennom samspillet mellom forskjellige krefter og tilstander.

Universet kan dermed være i kontinuerlig forandring og samtidig følge en grunnleggende orden.

Thoths budskap er at veien til Altet ikke går gjennom å frigjøre seg fra de universelle lovene, men gjennom å forstå og følge dem. Orden og balanse gjør det mulig for forskjellige tilstander av Ånd å virke sammen og inngå i større helheter. Når bevisstheten utvikler den nødvendige visdommen og harmonien, kan den gradvis forenes med stadig større bevisstheter, inntil den til slutt blir ett med Altet.


32

He who would follow the pathway of wisdom, open must be he to the flower of life, extending his consciousness out of the darkness, flowing through time and space in the ALL.

Den som vil følge visdommens vei, må åpne seg for Livets blomst, strekke sin bevissthet ut av mørket og flyte gjennom tid og rom i Altet.

Thoth beskriver hvordan mennesket kan følge visdommens vei ved å åpne seg for Livets blomst og utvide sin bevissthet utover mørkets begrensninger. Han knytter denne utviklingen til evnen til å bevege seg gjennom tid og rom i Altet.

Det interessante er at han nå introduserer Livets blomst som en nøkkel til denne prosessen.

Livets blomst er et velkjent geometrisk mønster, hvor like store sirkler overlapper hverandre i en symmetrisk struktur. Mønsteret kan videreføres i alle retninger og danne stadig større sammenhengende helheter.

Dette gjør det interessant i lys av vår tidligere undersøkelse av orden og balanse.

I det foregående verset fortalte Thoth at hele universet er organisert, og at orden og balanse er grunnleggende lover som mennesket må følge for å bli ett med Altet.

Nå introduserer han et symbol som nettopp kjennetegnes av geometrisk orden, symmetri og sammenheng.

Vi kan derfor undersøke om Livets blomst representerer mer enn en geometrisk figur. Den kan også være et bilde på hvordan forskjellige tilstander av Ånd organiseres og inngår i større helheter.

Innenfor vår modell er alt Ånd, og alle former bærer det samme opprinnelige Lyset. Gjennom utviklingen oppstår stadig mer omfattende organiseringer, hvor mindre bevisstheter kan forenes til én større bevissthet.

Livets blomst kan symbolisere denne prosessen.

Hver sirkel har sitt eget sentrum, men inngår samtidig i et større mønster. Når sirklene overlapper hverandre, oppstår nye forbindelser og strukturer som ikke er synlige dersom vi betrakter dem hver for seg.

På tilsvarende måte kan mindre bevisstheter gjennom forening inngå i en ny og mer omfattende bevissthet, hvor erfaringene fra de tidligere tilstandene videreføres.

Men Thoth sier ikke bare at mennesket skal betrakte Livets blomst. Han sier at det må åpne seg for den.

Dette kan innebære at mennesket må utvikle evnen til å forstå og erfare den ordenen som ligger til grunn for tilværelsen.

Vi har tidligere undersøkt hvordan frekvensen kan være en grunnleggende bærer av Ånds forskjellige tilstander, mens resonans og koherens beskriver hvordan disse tilstandene kan virke sammen.

Innenfor denne forståelsen kan Livets blomst representere en harmonisk organisering hvor forskjellige tilstander inngår i et større, sammenhengende mønster.

Når Thoth deretter oppfordrer mennesket til å strekke sin bevissthet ut av mørket, kan det forstås som en utvidelse av bevissthetens rekkevidde.

Mørket representerer da begrensningene som følger av den nåværende formen og dens evne til å oppfatte virkeligheten.

Gjennom visdom og utvikling kan bevisstheten gradvis frigjøre seg fra disse begrensningene og få tilgang til større deler av Altet.

Dette bringer oss tilbake til Thoths egen reise gjennom universet. Han fortalte hvordan sjelen ble frigjort fra legemet, og hvordan han gjennom tankens kraft kunne bevege seg gjennom rom og tid.

Det er derfor interessant at han nå knytter visdommens vei til en tilsvarende utvidelse av bevisstheten.

Men innenfor vår modell trenger ikke dette bare å handle om individuell frihet.

Når bevisstheter forenes til større helheter, kan den nye bevisstheten også få tilgang til en langt mer omfattende erfaring og forståelse av virkeligheten.

Dermed kan uttrykket om å flyte gjennom tid og rom i Altet beskrive en tilstand hvor bevisstheten ikke lenger er begrenset til én bestemt fysisk form eller ett avgrenset perspektiv.

Livets blomst kan forstås som et symbol på den ordenen og sammenhengen som gjør stadig større forening mulig. Når mennesket åpner seg for denne ordenen og utvikler sin visdom, kan bevisstheten gradvis overskride sine begrensninger og inngå i større helheter. Slik blir visdommens vei også en vei mot større frihet, hvor bevisstheten nærmer seg den universelle sammenhengen den alltid har vært en del av.


33

Deep in the silence, first ye must linger until at last ye are free from desire, free from the longing to speak in the silence.

Først må du dvele i dyp stillhet, inntil du til slutt er fri fra begjæret – fra trangen til å tale i stillheten.

Thoth begynner nå å gi mer konkrete anvisninger for hvordan mennesket kan utvikle sin bevissthet og følge visdommens vei. Det første han ber oss om, er å søke den dype stillheten.

Men stillheten han beskriver, handler ikke bare om fravær av lyd. Han forteller at mennesket må frigjøre seg fra begjæret og fra trangen til å tale i stillheten.

Dette kan forstås som en oppfordring til å bringe den indre dialogen til ro.

Vi kjenner alle den kontinuerlige strømmen av tanker som beveger seg gjennom sinnet. Vi vurderer det som har skjedd, planlegger det som skal komme, fører samtaler med oss selv og lar oppmerksomheten vandre mellom forskjellige ønsker og bekymringer.

Selv når kroppen er fullstendig i ro, kan denne indre aktiviteten fortsette.

Thoth antyder at mennesket først må lære å frigjøre seg fra denne trangen dersom det skal nå dypere tilstander av bevissthet.

Her finner vi en forbindelse til vår tidligere forståelse av mennesket som et dynamisk filter i Ånd som medium.

Den vanlige tankevirksomheten retter oppmerksomheten mot bestemte erfaringer og forestillinger. Dermed kan den også begrense hvilke andre tilstander av bevissthet som blir tilgjengelige.

Når den indre dialogen stilner, kan oppmerksomheten frigjøres fra de mønstrene som vanligvis binder den.

Innenfor vår modell kan dette undersøkes i lys av resonans og koherens. Dersom bevisstheten uttrykker seg gjennom organiserte tilstander av Ånd, kan en roligere og mer samlet oppmerksomhet tenkes å gi andre betingelser for hvordan disse tilstandene virker sammen.

Men Thoth understreker også at mennesket må bli fri fra begjæret.

Dette er interessant fordi selv ønsket om å oppnå en bestemt åndelig erfaring kan bli en hindring.

Hvis mennesket hele tiden forsøker å fremtvinge en opplevelse, vil oppmerksomheten fortsatt være bundet til ønsket om et bestemt resultat.

Den dype stillheten krever derfor noe mer enn konsentrasjon. Den innebærer også evnen til å gi slipp.

Her kan vi se en forbindelse til forskjellen mellom å kontrollere tankene og å være fri fra behovet for stadig å tenke.

Kontroll kan være et nødvendig skritt på veien, men Thoth synes å peke mot en tilstand hvor stillheten etter hvert blir naturlig.

Dette gir også en interessant forbindelse til det foregående verset, hvor han fortalte at mennesket må åpne seg for Livets blomst og utvide sin bevissthet gjennom tid og rom i Altet.

Før denne utvidelsen kan finne sted, ber han oss nå om å vende oppmerksomheten innover og bringe sinnet til ro.

Det kan virke som et paradoks: For å utvide bevisstheten må mennesket først slutte å fylle den med tanker.

Men dersom den vanlige tankevirksomheten opptar store deler av oppmerksomheten, kan stillheten nettopp gjøre det mulig å erfare noe som tidligere lå utenfor dens rekkevidde.

Thoths undervisning peker mot en tilstand hvor mennesket ikke lenger er bundet av sin egen tankestrøm. Når begjæret og den indre dialogen stilner, kan bevisstheten bli mer mottakelig for den større virkeligheten den er en del av. Stillheten blir dermed ikke et mål i seg selv, men en nødvendig forberedelse til den videre vandringen mot visdom, Lys og frihet.


34

Conquer by silence, the bondage of words. Abstaining from eating until we have conquered desire for food, that is bondage of soul.

La stillheten beseire trelldommen som ligger i ordene. Avstå fra å spise inntil begjæret etter mat er overvunnet – et begjær som binder sjelen.

Thoth fortsetter undervisningen om hvordan mennesket kan frigjøre seg fra de bindingene som begrenser bevissthetens utvikling. Først oppfordret han oss til å søke den dype stillheten og bringe den indre dialogen til ro. Nå retter han oppmerksomheten mot kroppens begjær, særlig ønsket om mat.

Denne undervisningen får en dypere betydning dersom vi ser den i sammenheng med taoismens lære om menneskets livsenergi.

Innenfor taoistisk indre alkymi beskrives en grunnleggende livskraft som kan komme til uttrykk på forskjellige nivåer. Her finner vi de tre begrepene Jing, Qi og Shen, som betegner henholdsvis essens, livsenergi og ånd. Gjennom åndelig utvikling søker man å foredle Jing til Qi og videre til Shen.

Jing forbindes blant annet med den reproduktive kraften og menneskets nedre energisenter, det nedre dantian, i mageregionen. Shen forbindes med bevissthetens høyere uttrykk og det øvre dantian, som er knyttet til hodet.

I denne tradisjonen betraktes ikke den seksuelle energien bare som en kraft som tjener reproduksjonen. Den forstås også som en grunnleggende livskraft som gjennom indre utvikling kan foredles og få et mer åndelig uttrykk.

Her blir Thoths undervisning om faste interessant.

Fordøyelse og reproduksjon er begge nært knyttet til kroppens biologiske virksomhet. Innenfor vår modell kan vi undersøke om den følsomme livsenergien antar forskjellige uttrykk avhengig av hvilke oppgaver den er knyttet til.

Når mennesket er sterkt opptatt av mat, seksualitet og andre kroppslige begjær, kan oppmerksomheten og livskraftens uttrykk i større grad være rettet mot de funksjonene som opprettholder og viderefører det fysiske livet.

Gjennom stillhet, måtehold og selvbeherskelse kan denne bindingen gradvis svekkes. I taoistisk forståelse åpner dette for at den samme grunnleggende livskraften kan foredles og få et høyere uttrykk.

Det er altså ikke nødvendigvis tale om å undertrykke eller bekjempe livsenergien, men om å forandre hvordan den kommer til uttrykk.

Vi kan se dette i sammenheng med vår forståelse av Ånd som medium. Den grunnleggende Ånd er den samme, men dens tilstander og uttrykk kan forandres gjennom frekvens, resonans, koherens og organisering.

Den energien som på ett nivå tjener kroppens reproduksjon og opprettholdelse, kan innenfor denne modellen tenkes å få et annet uttrykk når bevisstheten utvikler større orden og balanse.

Her finner vi også en forbindelse til Thoths tidligere undervisning om at orden og balanse er universets lov.

Når mennesket lærer å beherske sine begjær, kan det skape bedre betingelser for en harmonisk organisering av sine indre krefter. Taoismens beskrivelse av en foredling fra Jing gjennom Qi til Shen kan dermed forstås som en parallell til Thoths undervisning om bevissthetens oppadgående utvikling.

Det øvre energisenteret, knyttet til hodet, kan i vår symbolske forståelse forbindes med Faderen og bevissthetens høyere åndelige uttrykk.

På denne måten kan fasten inngå i en større prosess hvor mennesket søker å frigjøre sin oppmerksomhet fra kroppens dominerende begjær og rette den mot høyere tilstander av bevissthet.

Thoths undervisning kan dermed forstås som mer enn en oppfordring til å overvinne begjæret etter mat. Den kan også handle om å frigjøre og foredle den grunnleggende livskraften, slik at den ikke bare tjener kroppens biologiske funksjoner, men gradvis kan få et høyere åndelig uttrykk. Stillheten og selvbeherskelsen blir da viktige redskaper på veien mot større bevissthet, Lys og frihet.


35

Then lie ye down in the darkness. Close ye your eyes from the rays of the Light. Centre thy soul-force in the place of thine consciousness, shaking it free from the bonds of the night.

Legg deg så ned i mørket. Lukk øynene for Lysets stråler. Samle din sjelskraft i bevissthetens sentrum, og frigjør den fra nattens bindinger.

Thoth fortsetter nå med konkrete anvisninger for hvordan mennesket kan frigjøre sin bevissthet fra legemets bindinger. Først skal det ligge i mørket med lukkede øyne. Deretter skal sjelskraften samles i bevissthetens sentrum og frigjøres fra nattens begrensninger.

Dette kan forstås som begynnelsen på en åndelig øvelse hvor mennesket søker å oppnå en ut-av-kroppen-opplevelse.

Tidligere i tavlen fortalte Thoth hvordan han gjennom mange års strev lærte å frigjøre sjelen fra legemet. Da kunne han bevege seg gjennom rom og tid, besøke fremmede verdener og søke visdom langt utenfor menneskets vanlige rekkevidde.

Nå synes han å undervise mennesket i hvordan en tilsvarende frigjøring kan oppnås.

Det er interessant at han begynner med å redusere sanseinntrykkene. Når mennesket legger seg i mørket og lukker øynene, begrenses den visuelle informasjonen som vanligvis binder oppmerksomheten til omgivelsene.

I de foregående versene har Thoth dessuten oppfordret mennesket til å bringe den indre dialogen til ro og frigjøre seg fra kroppens begjær.

Vi ser dermed konturene av en sammenhengende metode: Først skal kroppen bringes til ro, deretter tankene og begjæret. Når oppmerksomheten ikke lenger trekkes i forskjellige retninger, kan sjelskraften samles.

Her finner vi en interessant forbindelse til vår tidligere undersøkelse av taoistisk indre alkymi.

Innenfor taoismen beskrives hvordan menneskets grunnleggende livskraft kan foredles og få forskjellige uttrykk, fra de mer kroppslige funksjonene til høyere mentale og åndelige tilstander.

Thoths oppfordring om å samle sjelskraften i bevissthetens sentrum kan forstås i lys av en tilsvarende prosess.

Innenfor vår modell om Ånd som medium kan dette også knyttes til resonans og koherens. Når oppmerksomheten samles om ett sentrum, kan vi forestille oss at bevissthetens forskjellige uttrykk bringes i større innbyrdes orden.

Vi har tidligere sammenlignet konsentrert bevissthet med lys som samles og får en mer ensrettet og sammenhengende karakter.

Det interessante er at Thoth ikke bare ber mennesket om å samle sjelskraften. Han sier også at den skal frigjøres fra nattens bindinger.

Dette antyder at konsentrasjonen ikke er målet i seg selv, men en forberedelse til en videre frigjøring.

I denne sammenhengen kan natten representere de begrensningene som følger av bevissthetens tilknytning til det fysiske legemet.

Ut-av-kroppen-opplevelser beskrives ofte som erfaringer hvor bevisstheten oppleves å befinne seg utenfor kroppen. Slike opplevelser kan også forekomme i tilstander mellom søvn og våkenhet. Thoths undervisning kan leses som en åndelig fremgangsmåte for å søke en slik erfaring.

Det er likevel verdt å merke seg at hans overordnede mål ikke bare er å forlate legemet. Gjennom hele tavlen har han understreket at friheten skal brukes til å søke visdom.

En slik øvelse får derfor sin egentlige betydning som et ledd i bevissthetens videre utvikling.

Thoth beskriver en metode hvor mennesket først reduserer sanseinntrykkene, bringer tanker og begjær til ro og deretter samler sjelskraften i bevissthetens sentrum. Målet synes å være å frigjøre bevisstheten fra legemets begrensninger, slik at den kan utforske virkeligheten utover det de fysiske sansene vanligvis gir tilgang til.


36

Place in thy mind-place the image thou desireth. Picture the place thou desireth to see. Vibrate back and forth with thy power. Loosen the soul from out of its night. Fiercely must thou shake with all of thy power until at last thy soul shall be free.

Skap det bildet du ønsker i tankene. Se for deg stedet du ønsker å skue. La din kraft vibrere frem og tilbake, og løs sjelen fra nattens grep. Rist med all din kraft inntil sjelen til slutt er fri.

Thoth fortsetter sin undervisning om hvordan mennesket kan frigjøre sjelen fra legemets bindinger. Nå beskriver han en metode som bygger på visualisering, vibrasjon og en kraftig konsentrasjon av sjelskraften.

I det foregående verset oppfordret han mennesket til å ligge i mørket med lukkede øyne og samle sjelskraften i bevissthetens sentrum. Nå skal det skape et tydelig bilde av stedet det ønsker å besøke, og deretter bruke sin kraft til å frigjøre sjelen.

Dette gir oss en interessant forbindelse til Thoths tidligere fortelling om hvordan han selv lærte å reise gjennom universet.

Han fortalte at han kunne bevege seg gjennom rom og tid ved hjelp av tankens kraft. Nå får vi et nærmere innblikk i hvordan han beskriver denne evnen som en praktisk øvelse.

Det første trinnet er visualiseringen.

Mennesket skal danne et tydelig mentalt bilde av stedet det ønsker å nå. Dette kan forstås som en måte å samle bevissthetens oppmerksomhet om ett bestemt mål.

Vi har tidligere undersøkt hvordan tanken kan ha en skapende funksjon, og hvordan konsentrert oppmerksomhet kan sammenlignes med lys som samles og rettes mot ett punkt.

Innenfor vår modell om Ånd som medium kan et slikt mentalt bilde tenkes å danne et mønster som bevisstheten forsøker å bringe seg i resonans med.

Det neste trinnet er vibrasjonen.

Thoth sier at mennesket skal la sin kraft vibrere frem og tilbake, og deretter bruke all sin kraft til sjelen blir fri.

Her kommer vi til noe særlig interessant: Hvorfor beskrives frigjøringen som en så kraftkrevende prosess?

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheten gjennom den nedadgående utviklingen knyttes til stadig mer avgrensede former av Ånd. På menneskestadiet uttrykker den seg gjennom et fysisk legeme, som består av et enormt antall organiserte enheter som virker sammen.

Innenfor vår modell bærer også materiens minste byggesteiner en form for bevissthet. Legemet er dermed ikke bare en passiv beholder for sjelen, men en omfattende organisering av Ånd som muliggjør menneskets fysiske eksistens.

Det er derfor interessant å undersøke om bindingen mellom sjel og legeme kan forstås som en sterk og vedvarende forbindelse mellom forskjellige organiserte tilstander av Ånd.

En slik forbindelse må være stabil nok til at mennesket kan leve, erfare og handle gjennom kroppen. Dersom bevisstheten uten videre kunne løsrive seg fra legemet, ville denne stabiliteten være vanskelig å opprettholde.

Bindingen kan dermed ha en nødvendig funksjon.

Men når bevisstheten har utviklet tilstrekkelig visdom og evne til å beherske sine indre krefter, beskriver Thoth at den også kan frigjøre seg fra bindingen.

Her blir vibrasjonen særlig interessant.

Vi har tidligere undersøkt frekvens som en mulig grunnleggende bærer av Ånds forskjellige tilstander, mens resonans og koherens kan beskrive hvordan tilstandene virker sammen.

Innenfor denne forståelsen kan Thoths beskrivelse av vibrasjon tolkes som et forsøk på å forandre forholdet mellom sjelens og legemets tilstander, slik at den sterke forbindelsen mellom dem løsnes.

Uttrykket om å riste med all sin kraft behøver derfor ikke å bety at mennesket fysisk skal riste kroppen. I sammenhengen synes det snarere å være sjelskraften som skal settes i en intens vibrerende bevegelse.

Vi kan også se dette i forbindelse med den faste og selvbeherskelsen Thoth tidligere har beskrevet.

Gjennom stillhet, avhold fra begjær og konsentrasjon søker mennesket å frigjøre oppmerksomheten fra kroppens dominerende behov. I vår sammenligning med taoistisk indre alkymi kan dette forstås som en forberedelse til å samle og foredle den grunnleggende livskraften.

Thoths beskrivelse antyder dermed en sammenhengende prosess hvor mennesket først bringer kropp og sinn til ro, deretter samler sjelskraften, skaper et mentalt bilde av målet og til slutt forsøker å frigjøre bevisstheten gjennom vibrasjon.

Det mest interessante i dette verset er hvor sterkt Thoth beskriver forbindelsen mellom sjel og legeme. Bindingen er ikke nødvendigvis en feil eller en hindring som burde ha vært unngått. Den kan være en nødvendig del av menneskets utvikling gjennom den fysiske formen. Men Thoth lærer at bevisstheten gjennom konsentrasjon, visualisering og beherskelse av sjelskraften kan nå en tilstand hvor den opplever seg frigjort fra disse begrensningene. Slik blir øvelsen et ledd i den større vandringen fra materiens bindinger mot visdommens Lys og frihet.


37

Mighty beyond words is the flame of the Cosmic, hanging in planes, unknown to man; mighty and balanced, moving in Order, music of harmonies, far beyond man.

Mektig, hinsides ord, er den kosmiske flammen, som eksisterer på plan ukjente for mennesket; mektig og balansert, beveger den seg i orden, i musikalske harmonier langt hinsides menneskets fatteevne.

Thoth beskriver her den kosmiske flammen som en mektig kraft som eksisterer på eksistensplan mennesket ennå ikke kjenner. Den er balansert, beveger seg i orden og uttrykker seg gjennom harmonier som ligger langt utenfor menneskets vanlige fatteevne.

Det interessante er at han knytter sammen fire begreper: flammen, balansen, ordenen og musikken.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Thoth beskriver den indre flammen som menneskets egentlige Lys. Den finnes allerede i oss, men dens evne til å komme til uttrykk begrenses av den formen bevisstheten eksisterer gjennom.

Nå beskriver han en kosmisk flamme som eksisterer på høyere eksistensplan. Det gir oss grunn til å undersøke om den indre flammen og den kosmiske flammen er forskjellige uttrykk for det samme grunnleggende Lyset.

Innenfor vår modell er alt Ånd, og alle former bærer det opprinnelige Lyset. Fra materiens minste byggesteiner til de største kosmiske strukturene finner vi forskjellige organiserte tilstander av Ånd, med ulik evne til å uttrykke bevissthet.

Den kosmiske flammen kan dermed representere Lyset slik det kommer til uttrykk på langt høyere nivåer enn dem mennesket vanligvis erfarer.

Men hvorfor sammenligner Thoth dens bevegelser med musikk?

Musikk oppstår gjennom svingninger som inngår i bestemte forhold til hverandre. Når frekvenser og rytmer virker sammen på bestemte måter, kan de danne harmonier.

Dette gir oss en interessant parallell til vår tidligere undersøkelse av frekvens, resonans og koherens.

Vi har sett på frekvensen som en mulig grunnleggende bærer av Ånds forskjellige tilstander. Resonans beskriver hvordan svingninger kan påvirke hverandre, mens koherens beskriver graden av ordnet sammenheng mellom dem.

Innenfor denne forståelsen kan Thoths beskrivelse av kosmisk musikk være et bilde på hvordan forskjellige tilstander av Ånd inngår i en større harmonisk orden.

Det er også verdt å merke seg at han ikke beskriver flammen som stillestående. Den beveger seg, men bevegelsen følger en bestemt orden.

Dette minner oss om hans tidligere undervisning i vers 31, hvor han fortalte at orden og balanse er universets lov, og at mennesket gjennom disse prinsippene kan bli ett med Altet.

Vi har også undersøkt hvordan de store kosmiske syklusene kan forstås som en kontinuerlig bevegelse mellom nedadgående manifestasjon og oppadgående utvikling.

Innenfor denne modellen kan balanse være dynamisk. Den opprettholdes ikke gjennom fravær av bevegelse, men gjennom et harmonisk samspill mellom forskjellige krefter og tilstander.

Her får også vår forståelse av bevissthetens forening en interessant plass.

Vi har lagt til grunn at mindre bevisstheter gjennom utviklingen kan smelte sammen til én større bevissthet, hvor erfaringene fra de tidligere tilstandene videreføres.

Dersom en slik forening krever at forskjellige tilstander av Ånd bringes i harmoni med hverandre, kan den kosmiske musikken være et bilde på den ordenen som gjør stadig større forening mulig.

På samme måte som forskjellige toner kan inngå i én samlet musikalsk helhet, kan forskjellige bevisstheter tenkes å inngå i én ny og mer omfattende bevissthet.

Det betyr ikke at den nye helheten bare består av mange selvstendige stemmer som eksisterer side om side. Innenfor vår modell oppstår én samlet bevissthet som bærer erfaringene fra dem som inngikk i foreningen.

Musikken blir dermed et bilde på hvordan mangfold kan bli til enhet.

Dette gir oss også en forbindelse til Thoths beskrivelse av Livets blomst. Der undersøkte vi hvordan geometrisk orden og symmetri kan representere sammenhengen mellom forskjellige tilstander av Ånd.

Livets blomst kan symbolisere ordenen gjennom form, mens den kosmiske musikken kan symbolisere den samme ordenen gjennom bevegelse og vibrasjon.

Thoths beskrivelse av den kosmiske flammen peker mot en virkelighet hvor Lys, bevegelse, orden og harmoni er uløselig forbundet. Innenfor vår modell kan den indre flammen og den kosmiske flammen forstås som forskjellige uttrykk for den samme Ånd. Gjennom utvikling, visdom og stadig større forening kan bevisstheten gradvis nærme seg de harmoniske tilstandene som Thoth beskriver som en kosmisk musikk, langt hinsides menneskets nåværende fatteevne.


38

Speaking with music, singing with color, flame from the beginning of Eternity's ALL. Spark of the flame art thou, O my children, burning with color and living with music. List to the voice and thou shalt be free.

Den taler gjennom musikk og synger gjennom farger, flammen fra det evige Altets begynnelse. Gnister av denne flammen er dere, o mine barn, lysende i farger og levende i musikk. Lytt til røsten, og dere skal bli frie.

Thoth fortsetter beskrivelsen av den kosmiske flammen, som uttrykker seg gjennom musikk og farger. Han forteller at menneskene selv er gnister av denne flammen, og at de gjennom å lytte til dens røst kan oppnå frihet.

Det interessante er at Thoth nå knytter den universelle ordenen direkte til menneskets egen eksistens.

I det foregående verset beskrev han den kosmiske flammen som mektig, balansert og i bevegelse gjennom harmonier som ligger langt utenfor menneskets vanlige fatteevne.

Nå forteller han at vi selv er en del av denne harmonien.

Dette harmonerer med vår forståelse av Ånd som det grunnleggende mediet for all eksistens. Alt er tilstander av Ånd, og det samme opprinnelige Lyset finnes derfor i alle former.

Men hvorfor beskriver Thoth flammens uttrykk som musikk og farger?

Både lyd og lys kan beskrives gjennom bølger og frekvenser. I den fysiske verden oppstår musikk gjennom samspillet mellom forskjellige lydfrekvenser, mens synlige farger svarer til forskjellige frekvenser av elektromagnetisk stråling.

Dette gir oss en interessant parallell til vår tidligere undersøkelse av frekvensen som en mulig bærer av Ånds forskjellige tilstander.

Vi har også sett hvordan resonans, koherens og organisering kan ha betydning for hvordan disse tilstandene virker sammen.

Innenfor denne modellen kan musikken og fargene forstås som bilder på forskjellige uttrykk for den samme grunnleggende vibrerende virkeligheten.

Musikken representerer harmonien mellom bevegelsene, mens fargene representerer forskjellige kvaliteter eller tilstander av Lyset.

Når Thoth forteller at menneskene er gnister av den kosmiske flammen, peker han dermed mot en forbindelse mellom den individuelle bevisstheten og den større universelle helheten.

Vi har tidligere undersøkt hvordan alle materielle former kan betraktes som organiserte tilstander av Ånd, og at også materiens minste byggesteiner bærer en form for bevissthet.

Gjennom utviklingen oppstår stadig mer omfattende organiseringer, hvor bevisstheten får større evne til å uttrykke det opprinnelige Lyset.

På menneskestadiet har denne utviklingen nådd et nivå hvor bevisstheten kan begynne å erkjenne sitt eget kosmiske opphav.

Men Thoth går enda lenger. Han sier at mennesket skal lytte til røsten.

Dette kan forstås som en oppfordring til å bli mottakelig for den ordenen og harmonien som allerede finnes i Altet.

Vi har tidligere undersøkt hvordan stillhet og konsentrasjon kan hjelpe mennesket til å frigjøre oppmerksomheten fra den indre dialogen og kroppens begjær.

Når disse forstyrrelsene avtar, kan bevisstheten tenkes å bli mer mottakelig for andre tilstander av Ånd.

Innenfor vår modell kan dette beskrives som en gradvis endring av bevissthetens resonans og evne til å inngå i større harmoniske sammenhenger.

Her finner vi også en forbindelse til vår forståelse av bevissthetens forening.

Når mindre bevisstheter smelter sammen, oppstår én ny og mer omfattende bevissthet som bærer erfaringene fra de tidligere tilstandene videre.

Dersom en slik forening forutsetter at forskjellige tilstander bringes i harmoni, kan den kosmiske musikken være et bilde på hvordan stadig større enheter av bevissthet oppstår.

Det er derfor interessant at Thoth avslutter verset med et løfte om frihet.

Friheten kommer ikke nødvendigvis av at den individuelle gnisten forblir atskilt fra den kosmiske flammen. Den kan tvert imot ligge i at gnisten gradvis erkjenner sitt opphav og gjennom utvikling og forening blir en del av en større bevissthet.

Dette passer med vår tidligere forståelse av at det er gjennom visdom og etterlevelse av de universelle lovene bevisstheten frigjør seg fra sine begrensninger.

Thoths beskrivelse av musikk og farger kan forstås som et bilde på hvordan den kosmiske flammen uttrykker seg gjennom forskjellige vibrasjoner og harmoniske tilstander. Mennesket er selv en gnist av denne flammen og bærer derfor det samme opprinnelige Lyset. Gjennom stillhet, visdom og evnen til å bringe sin egen bevissthet i harmoni med de universelle lovene kan mennesket gradvis frigjøre seg fra sine begrensninger og nærme seg en stadig større forening med Altet.


39

Consciousness free is fused with the Cosmic, One with the Order and Law of the ALL. Knew ye not man, that out of the darkness, Light shall flame forth, a symbol of ALL.

Den frie bevisstheten smelter sammen med kosmos og blir ett med Altets orden og lov. Vet du ikke, o menneske, at Lyset skal flamme frem fra mørket, som et symbol på Altet?

Thoth beskriver her hva som skjer når bevisstheten oppnår frihet. Den smelter sammen med kosmos og blir ett med Altets orden og lov. Samtidig forteller han at Lyset skal flamme frem fra mørket, som et symbol på Altet.

Det interessante er at Thoth nå knytter friheten direkte til en forening med den kosmiske helheten.

Gjennom denne tavlen har han beskrevet hvordan mennesket kan frigjøre sin sjel fra legemets bindinger og bevege seg gjennom rom og tid. Men vi har også sett at denne individuelle friheten ikke nødvendigvis representerer utviklingens endelige mål.

Nå beskriver han en enda mer omfattende frigjøring: Bevisstheten smelter sammen med kosmos.

Dette harmonerer med vår forståelse av den oppadgående utviklingen, hvor mindre bevisstheter gradvis forenes til større helheter.

Innenfor vår modell er alt Ånd, og alle former bærer det samme opprinnelige Lyset. Gjennom erfaring og utvikling oppstår stadig mer omfattende organiseringer som kan uttrykke Lyset på forskjellige måter.

Når bevisstheter forenes, oppstår én ny og mer omfattende bevissthet som bærer erfaringene fra de tidligere tilstandene videre. De fortsetter ikke som selvstendige individer innenfor den nye helheten, men inngår i én samlet bevissthet.

Det er nettopp denne typen forening Thoths ord kan peke mot.

Men han sier ikke bare at bevisstheten blir ett med kosmos. Den blir også ett med Altets orden og lov.

Her finner vi en viktig forbindelse til vers 31, hvor Thoth fortalte at orden og balanse er universets lov, og at mennesket gjennom disse prinsippene kan bli ett med Altet.

Vi har tidligere undersøkt hvordan etterlevelse av de universelle lovene fører til større frihet. Jo mer utviklet bevisstheten blir, desto større evne får den til å forstå lovene og handle i samsvar med dem.

Dette kan også forklare hvorfor forening representerer en videre utvikling.

Når erfaringene og visdommen fra flere bevisstheter samles i én større helhet, kan denne oppnå en mer omfattende forståelse av den ordenen som styrer tilværelsen.

Friheten ligger dermed ikke nødvendigvis i å være uavhengig av alt annet, men i å være så fullstendig i harmoni med de universelle lovene at de ikke lenger oppleves som begrensninger.

Dette bringer oss tilbake til vår undersøkelse av den kosmiske flammen.

I de foregående versene beskrev Thoth hvordan flammen uttrykker seg gjennom musikk og farger, og hvordan menneskene selv er gnister av denne flammen.

Nå forteller han at den frie bevisstheten smelter sammen med kosmos.

Vi kan forstå dette som at den individuelle gnisten, etter en lang utvikling gjennom forskjellige former og tilstander av Ånd, forenes med en langt større flamme.

Men hva betyr det at Lyset skal flamme frem fra mørket?

Innenfor vår modell representerer mørket ikke nødvendigvis fravær av Lys. Det kan være en tilstand hvor Lyset er sterkt begrenset i sitt uttrykk.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Ånd gjennom den nedadgående bevegelsen antar stadig mer avgrensede former, mens bevisstheten gjennom den oppadgående utviklingen gradvis oppnår større frihet og evne til å uttrykke Lyset.

Når Lyset flammer frem fra mørket, kan dette derfor representere den samme kosmiske utviklingsprosessen.

Det opprinnelige Lyset har hele tiden vært til stede, også i materiens enkleste tilstander. Gjennom utvikling, erfaring og forening blir stadig mer av det synlig.

Her får også uttrykket «et symbol på Altet» en dypere betydning.

Den enkelte gnisten og den store kosmiske flammen har det samme grunnleggende opphavet. Selv den minste bevissthet bærer derfor noe av Altets natur.

Når bevisstheten utvikles og forenes med større helheter, blir denne sammenhengen stadig tydeligere.

Thoths budskap kan dermed forstås som at den høyeste friheten ikke ligger i evig individuell atskillelse, men i foreningen med en større kosmisk bevissthet. Gjennom erfaring, visdom og etterlevelse av lovene utvikles bevissthetens evne til å inngå i stadig større helheter. Lyset som flammer frem fra mørket, symboliserer denne oppadgående vandringen, hvor det samme opprinnelige Lyset gradvis kommer til uttrykk gjennom stadig mer omfattende tilstander av Ånd, inntil bevisstheten blir ett med Altets orden og lov.


40

Pray ye this prayer for attaining of wisdom. Pray for the coming of Light to the ALL.

Be denne bønnen for å oppnå visdom. Be om Lysets fremvekst i Altet.

Thoth oppfordrer nå mennesket til å fremsi en bønn for å oppnå visdom og fremme Lysets utfoldelse i Altet. Selve bønnen følger i neste vers.

Det interessante er at Thoth knytter menneskets søken etter visdom til noe langt større enn dets egen utvikling. Han ber oss ikke bare om å søke Lyset for vår egen del, men også om Lysets fremvekst i Altet.

Gjennom denne tavlen har Thoth beskrevet hvordan mennesket er en gnist av den kosmiske flammen, og hvordan den individuelle bevisstheten gjennom utvikling kan oppnå stadig større frihet og til slutt forenes med den kosmiske helheten.

I det foregående verset fortalte han at den frie bevisstheten smelter sammen med kosmos og blir ett med Altets orden og lov.

Nå introduserer han bønnen som en del av denne utviklingsveien.

Men hvilken funksjon kan en bønn ha innenfor vår forståelse av Ånd som medium?

Vi har tidligere undersøkt hvordan tanken kan være en skapende kraft, og hvordan menneskets bevissthet kan påvirkes av konsentrasjon, resonans og koherens.

En bønn kan innenfor denne modellen forstås som en bevisst handling hvor tanken, viljen og oppmerksomheten samles om ett bestemt formål.

Det er derfor interessant at Thoth ikke bare oppfordrer mennesket til å tenke på Lyset, men til aktivt å be om dets fremvekst.

Dersom bevisstheten gjennom konsentrasjon kan bringes i større harmoni med bestemte tilstander av Ånd, kan bønnen tenkes å bidra til en slik indre innstilling.

Her finner vi også en forbindelse til Thoths undervisning om den kosmiske musikken og harmonien. Han beskrev hvordan den kosmiske flammen uttrykker seg gjennom farger og musikk, og hvordan mennesket selv er en gnist av denne flammen.

Bønnen kan dermed forstås som et forsøk på å bringe den individuelle bevisstheten i harmoni med den større kosmiske ordenen.

Men uttrykket «Lysets fremvekst i Altet» åpner også for et dypere spørsmål.

Hvis Altet allerede er opphavet til alt Lys, hvorfor skulle mennesket be om at Lyset skal vokse frem i Altet?

Vi har tidligere skilt mellom Lyset som den grunnleggende konstanten og de forskjellige formenes evne til å uttrykke det.

Innenfor denne forståelsen trenger ikke bønnen å innebære at selve Kilden mangler Lys. Den kan i stedet handle om at stadig mer av Lyset skal komme til uttrykk gjennom de bevissthetene og formene som eksisterer i Altet.

Dette harmonerer med vår modell om den oppadgående utviklingen, hvor mindre bevisstheter gjennom erfaring og forening inngår i stadig større helheter.

Når bevisstheter forenes, videreføres erfaringene i én ny og mer omfattende bevissthet. Dermed kan utviklingen bidra til at Lyset får et stadig rikere uttrykk gjennom Altets forskjellige tilstander.

Bønnen kan derfor også forstås som et ønske om å bidra til denne større prosessen.

Mennesket søker ikke bare sin egen frigjøring, men retter sin vilje mot utviklingen og foreningen av bevissthet i hele tilværelsen.

Dette gir en interessant sammenheng mellom visdom og ansvar. Etter hvert som mennesket utvikler større forståelse av de universelle lovene, kan det også bli mer bevisst sin egen rolle i den kosmiske helheten.

Thoths oppfordring til bønn kan dermed forstås som en bevisst innstilling av menneskets tanke og vilje mot Lyset. Målet er ikke bare personlig visdom, men å bidra til at det opprinnelige Lyset får et stadig større uttrykk gjennom Altets forskjellige former og bevisstheter. Bønnen som følger, kan derfor leses som et uttrykk for menneskets ønske om å delta aktivt i den store oppadgående vandringen mot forening med Kilden.


41

Mighty SPIRIT of LIGHT that shines through the Cosmos, draw my flame closer in harmony to thee. Lift up my fire from out of the darkness, magnet of fire that is One with the ALL. Lift up my soul, thou mighty and potent. Child of the Light, turn not away. Draw me in power to melt in thy furnace; One with all things and all things in One, fire of the life-strain and One with the Brain.

Mektige Lysets Ånd som skinner gjennom kosmos, trekk min flamme nærmere deg i harmoni. Løft min ild opp fra mørket, som en magnet av ild som er ett med Altet. Løft min sjel, du mektige og veldige. Lysets Barn, vend deg ikke bort. Trekk meg til deg med din kraft, så jeg kan smelte i din smeltedigel; ett med alle ting og alle ting i Ett, ild fra livsstrømmen og ett med det kosmiske Sinn. 

Her får vi selve bønnen som Thoth i forrige vers oppfordret mennesket til å be. Det er ikke en bønn om ytre rikdom, beskyttelse eller fordel i den vanlige forstand. Det er en bønn om å bli løftet ut av mørket og brakt i harmoni med Lyset.

Allerede i åpningen ser vi hva bønnens mål er: «Trekk min flamme nærmere deg i harmoni.»
Mennesket fremstilles igjen som en flamme, en individuell bevissthet, mens Lysets Ånd er den større kosmiske realiteten som gjennomstrømmer alt. Bønnen handler dermed om å bringe den individuelle flammen i samsvar med den større flammen.

Dette passer svært godt med hvordan Thoth ellers beskriver utvikling. Veien fremover er ikke først og fremst å skaffe seg noe helt nytt utenfra, men å bringe det indre Lyset i stadig større samklang med Kilden. Det er derfor han ber om å bli trukket nærmere og ikke om å få noe som er helt fremmed for hans egen natur.

Når Thoth så ber: «Løft min ild opp fra mørket», er dette også typisk for hele tavlen. Mørket er ikke bare ondskap i moralsk forstand, men en tilstand av binding, uvitenhet, splittelse og glemsel. Lyset er derimot orden, harmoni, bevissthet og frihet. Å løftes fra mørket er derfor å bevege seg fra en begrenset tilstand til en mer frigjort tilstand.

Uttrykket «som en magnet av ild» er spesielt interessant. Det peker mot en tiltrekkende kraft i kosmos. I deres arbeidshypotese passer dette godt med tanken om at bevissthet trekkes mot større grader av orden, resonans og forening. Lyset er ikke bare noe som skinner; det er også noe som tiltrekker. Det samler, ordner og løfter.

Så kommer en av de viktigste linjene i hele bønnen: «Trekk meg til deg med din kraft, så jeg kan smelte i din smeltedige.»

Her nærmer vi oss direkte spørsmålet om forening av bevissthet. Dette er ikke formulert som et tap, men som et mål. Thoth ber ikke om å forbli helt adskilt for alltid. Han ber om å bli trukket inn i en større ild og smelte sammen med den.

Det harmonerer godt med den modellen vi har arbeidet med: at mindre bevisstheter kan inngå i større enheter, og at erfaringen fra de mindre ikke går tapt, men videreføres og forenes i en mer omfattende bevissthet. Når Thoth ber om å smelte i Lysets ild, kan det derfor forstås som en lengsel etter høyere enhet, ikke som utslettelse.

Dette blir enda tydeligere i formuleringen: «ett med alle ting og alle ting i Ett.»
Her uttrykkes gjensidigheten i foreningen. Det er ikke bare mennesket som søker inn i helheten; helheten er også allerede nærværende i alt. Dette er svært nært flere av de store esoteriske grunnprinsippene dere har pekt på tidligere: at Altet gjennomtrenger alt, og at utviklingen består i å bli stadig mer bevisst denne enheten.

Samtidig er det viktig å merke seg at denne enheten ikke fremstilles som noe statisk. Hele tavlen har beskrevet bevegelse, oppadstigning, frigjøring og utvidelse av bevisstheten. Enheten er derfor ikke død stillstand, men en mer levende og omfattende orden enn den splittede tilstanden mennesket vanligvis opplever.

Den siste linjen er også viktig: «ild fra livsstrømmen og ett med det kosmiske Sinn.»
Her har jeg valgt det kosmiske Sinn som oversettelse av the Brain, fordi det i denne sammenhengen sannsynligvis ikke siktes til den fysiske hjernen, men til et større bevissthetsprinsipp. Det passer godt med deres forståelse av at bevissthet ikke er produsert av hjernen, men at hjernen snarere er et redskap eller en lokal formidler for noe større.

I denne bønnen fremstår derfor Lysets Ånd både som:

  • den kosmiske Kilden,
  • den tiltrekkende kraften som løfter bevissthet oppover,
  • den store ild hvor mindre flammer kan forenes,
  • og det overordnede Sinn som alt liv står i forbindelse med.

Vi kan også se bønnen i sammenheng med den oppadgående og nedadgående bevegelsen vi har drøftet med utgangspunkt i Kybalion. Den nedadgående bevegelsen fører Ånd inn i stadig tettere former. Den oppadgående bevegelsen fører bevisstheten tilbake mot større frihet, større Lys og større enhet. Denne bønnen er tydelig plassert i den oppadgående bevegelsen. Den er en bevisst viljesakt hvor mennesket retter seg mot den kraften som kan løfte det videre.

Det gjør også bønnen til mer enn vakker poesi. Den blir en øvelse i orientering. Mennesket vender sitt indre mot Lyset, søker harmoni med det og ber om å bli trukket nærmere den tilstanden hvor splittelsen opphører.

Slik sett er dette kanskje en av de mest konsentrerte formuleringene i hele tavlen av det store målet Thoth stadig vender tilbake til: at den individuelle flammen skal frigjøres fra mørkets bindinger, bringes i harmoni med den kosmiske orden og til slutt forenes med den større flammen uten å miste det verdifulle som er vunnet gjennom erfaring.

Bønnen uttrykker derfor både lengsel, lov og mål: lengselen etter Lyset, loven om tiltrekning og harmoni, og målet om forening med den større bevisstheten som gjennomstrømmer Altet.


42

When ye have freed thy soul from its bondage, know that for ye the darkness is gone. Ever through space ye may seek wisdom, bound not be fetters forged in the flesh.

Når du har frigjort sjelen fra dens fangenskap, vit da at mørket er borte. Fra da av kan du fritt søke visdom gjennom rommet, ikke lenger bundet av lenkene som er smidd i legemet.

Thoth beskriver her resultatet av den frigjøringen han gjennom flere vers har undervist mennesket i å oppnå. Når sjelen er frigjort fra legemets bindinger, forsvinner mørket, og bevisstheten får frihet til å søke visdom gjennom universet.

Det interessante er at Thoth omtaler denne friheten som en overgang til en ny tilstand. Sjelen er ikke lenger bundet av de begrensningene som tidligere bestemte dens muligheter til å erfare virkeligheten.

Vi har tidligere undersøkt hvordan Thoth beskriver en konkret fremgangsmåte for denne frigjøringen. Han oppfordrer mennesket til å søke stillheten, overvinne begjæret, samle sjelskraften, visualisere et ønsket sted og bruke vibrasjon for å løsne forbindelsen mellom sjel og legeme.

Disse anvisningene kan forstås som en metode for å fremkalle en ut-av-kroppen-opplevelse, hvor bevisstheten erfarer seg selv som frigjort fra den fysiske kroppen.

Men hvorfor beskriver Thoth forbindelsen mellom sjel og legeme som lenker?

Innenfor vår modell er materien selv tilstander av Ånd. Det fysiske legemet består dermed ikke av noe som er fremmed for sjelen, men av en omfattende organisering av det samme grunnleggende mediet.

Vi har også lagt til grunn at all materie bærer en form for bevissthet, og at mindre bevisstheter gjennom utviklingen kan forenes til stadig større helheter.

Det menneskelige legemet kan derfor forstås som en organisert form som gjør det mulig for bevisstheten å erfare den fysiske verden.

Bindingen mellom sjel og legeme har dermed en nødvendig funksjon. Den sørger for at bevisstheten kan opprettholde en stabil forbindelse med kroppen gjennom livet.

Men den samme forbindelsen begrenser også hvilke sider av virkeligheten bevisstheten vanligvis har tilgang til.

Dette bringer oss tilbake til vår forståelse av mennesket som et dynamisk filter i Ånd som medium.

Gjennom sansene og hjernens virksomhet får mennesket tilgang til bestemte deler av virkeligheten. Samtidig kan denne organiseringen begrense hvilke andre tilstander av Ånd bevisstheten kan erfare.

Når Thoth beskriver sjelens frigjøring, kan det innenfor denne modellen forstås som en midlertidig eller mer varig opphevelse av disse begrensningene.

Det er også verdt å merke seg at han sier at mørket er borte.

Vi har tidligere forstått mørket som en tilstand hvor Lyset er begrenset i sitt uttrykk. Det betyr ikke at Lyset mangler, men at bevisstheten ennå ikke har utviklet frihet til å erfare og uttrykke det fullt ut.

Når sjelen frigjøres, kan mørkets opphør derfor representere en utvidelse av bevissthetens rekkevidde.

Thoth knytter denne friheten til muligheten for å søke visdom gjennom rommet.

Dette er en viktig presisering. Frigjøringen er ikke bare et mål i seg selv. Den gir bevisstheten nye muligheter til å erfare, lære og utvikle seg.

Her finner vi en direkte forbindelse til hans egen fortelling tidligere i tavlen. Etter at han hadde frigjort sjelen fra legemet, kunne han besøke fremmede verdener, møte høyt utviklede menneskeslag og lære om de universelle lovene.

Han oppdaget også at det eksisterte eksistensplan som lå utenfor den kunnskapen han tidligere hadde tilegnet seg.

Frigjøringen åpnet dermed for en langt større læringsprosess.

Men innenfor vår forståelse av den oppadgående utviklingen trenger ikke denne individuelle friheten å være det endelige målet.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheter gjennom erfaring og forening kan inngå i stadig større helheter, hvor deres samlede erfaringer videreføres i én ny bevissthet.

Thoths frihet til å vandre gjennom universet kan derfor representere et viktig utviklingsstadium før en videre forening med større bevisstheter.

Det gir også hans lengsel etter å vende tilbake til sine brødre en dypere betydning. Selv om han hadde frigjort seg fra legemets begrensninger, kunne han fortsatt søke en enda større forening med Lyset.

Thoths budskap er at den fysiske formen både muliggjør og begrenser bevissthetens erfaringer. Når sjelen frigjør seg fra legemets bindinger, åpnes muligheten for å utforske virkeligheten på nye måter. Men frigjøringen er ikke nødvendigvis slutten på utviklingen. Den gir bevisstheten større frihet til å søke visdom og fortsette sin vandring mot stadig høyere tilstander og større forening med Lyset.


43

Onward and upward into the morning, free flash, O Soul, to the realms of Light. Move thou in Order, move thou in Harmony, freely shalt move with the Children of Light.

Lys fritt, o sjel, videre oppover mot morgenen, til Lysets sfærer. Beveg deg i orden, beveg deg i harmoni. Fritt skal du bevege deg blant Lysets barn.

Thoth oppfordrer den frigjorte sjelen til å fortsette sin vandring oppover mot Lysets sfærer, hvor den kan bevege seg fritt blant Lysets barn. Men han understreker samtidig en viktig betingelse: Bevegelsen må skje i orden og harmoni.

I det foregående verset fortalte han hvordan sjelen, etter å ha frigjort seg fra legemets bindinger, kunne søke visdom gjennom universet. Nå beskriver han hvilken retning denne friheten skal føre bevisstheten.

Det interessante er at Thoth bruker morgenen som et bilde på den oppadgående utviklingen.

Morgenen representerer overgangen fra nattens mørke til dagens lys. Innenfor vår modell kan dette forstås som bevissthetens overgang fra mer begrensede tilstander av Ånd til stadig høyere tilstander, hvor det opprinnelige Lyset kommer tydeligere til uttrykk.

Vi har tidligere undersøkt hvordan den oppadgående fasen i de store kosmiske syklusene kan beskrives som en utvikling mot større bevissthet, visdom og forening.

Det er denne bevegelsen Thoth synes å vise til når han oppfordrer sjelen til å fortsette oppover.

Men hvorfor understreker han orden og harmoni?

I vers 31 fortalte han at orden og balanse er universets lov, og at mennesket bare gjennom disse prinsippene kan bli ett med Altet.

Her ser vi hvordan den samme loven får betydning for sjelens videre vandring.

Innenfor vår modell kan forskjellige tilstander av Ånd forstås gjennom frekvens, resonans, koherens og organisering. For at bevisstheten skal kunne inngå i høyere tilstander, må den utvikle egenskaper som gjør den forenlig med den ordenen som eksisterer der.

Harmoni kan dermed være mer enn et uttrykk for fred og velvære. Den kan representere en nødvendig sammenheng mellom bevissthetens egen tilstand og de tilstandene den ønsker å tre inn i.

Dette gir også en interessant forståelse av Lysets barn.

Tidligere i tavlen fortalte Thoth om høyt utviklede mennesker som hadde lært å beherske eteren og skape materielle former gjennom tankens kraft. Han beskrev også hvordan enkelte menneskeslag hadde utviklet seg til morgensoler, mens andre fortsatt befant seg i mørket.

Lysets barn kan derfor forstås som bevisstheter som har nådd høyere utviklingsstadier og oppnådd større frihet gjennom forståelse av de universelle lovene.

Men friheten Thoth beskriver, innebærer ikke uavhengighet av lovene. Tvert imot er det gjennom harmoni med dem at sjelen kan bevege seg fritt.

Dette har også betydning for vår forståelse av bevissthetens forening. Når mindre bevisstheter smelter sammen til én større bevissthet, videreføres erfaringene i den nye helheten. Orden og harmoni kan være grunnleggende betingelser for en slik forening.

Thoth viser oss at sjelens frigjøring bare er begynnelsen. Den videre vandringen fører mot høyere tilstander av Lys, hvor større frihet oppnås gjennom orden, harmoni og etterlevelse av de universelle lovene. Slik kan bevisstheten gradvis nærme seg Lysets barn og fortsette sin utvikling mot stadig større forening med Altet.


44

Seek ye and know ye, my KEY of Wisdom. Thus, O man, ye shall surely be free.

Søk og erkjenn min nøkkel til visdom. Da, o menneske, skal du visselig bli fri.

Thoth avslutter denne delen av undervisningen med en oppfordring til mennesket om å søke og erkjenne hans nøkkel til visdom. Gjennom denne erkjennelsen lover han at mennesket skal oppnå frihet.

Det interessante er at han omtaler visdommen som en nøkkel. En nøkkel åpner noe som allerede eksisterer, men som foreløpig er utilgjengelig.

Vi har tidligere undersøkt hvordan mennesket kan forstås som et dynamisk filter i Ånd som medium. Det opprinnelige Lyset finnes allerede i alle former, men bevissthetens evne til å erfare og uttrykke det avhenger av dens utvikling.

Innenfor denne forståelsen kan nøkkelen representere kunnskapen som gjør det mulig å forandre bevissthetens tilstand og dermed åpne for nye erfaringer.

Men hva er egentlig nøkkelen Thoth viser til?

Gjennom denne tavlen har han beskrevet flere prinsipper som til sammen kan gi oss et svar.

Han har fortalt at mennesket er en gnist av den kosmiske flammen, og at det samme opprinnelige Lyset finnes i alle former av Ånd. Han har beskrevet hvordan bevisstheten kan frigjøre seg fra legemets begrensninger gjennom stillhet, selvbeherskelse, konsentrasjon og visualisering.

Samtidig har han understreket at orden, balanse og harmoni er grunnleggende for den videre utviklingen.

Det er derfor nærliggende å forstå nøkkelen som noe mer omfattende enn én bestemt åndelig øvelse.

Den kan representere forståelsen av hvordan bevisstheten gjennom kunnskap, erfaring og etterlevelse av de universelle lovene gradvis kan frigjøre seg fra sine begrensninger.

Her finner vi også en forbindelse til vår tidligere undersøkelse av frekvens, resonans og koherens.

Dersom frekvensen representerer en grunnleggende bærer av Ånds forskjellige tilstander, kan resonans og koherens bidra til å forklare hvordan bevisstheten bringes i harmoni med høyere tilstander.

Innenfor denne modellen kan nøkkelen dermed være kunnskapen om hvordan mennesket bevisst kan delta i sin egen oppadgående utvikling.

Men Thoth bruker også ordet «erkjenn».

Dette peker mot forskjellen mellom å kjenne til en lære og å ha tilegnet seg den gjennom erfaring.

Man kan lese om de universelle lovene uten å forstå hvordan de virker i ens eget liv. Først når kunnskapen blir en del av bevissthetens egen forståelse og handlinger, kan den utvikles til visdom.

Vi har tidligere undersøkt hvordan bevisstheter gjennom erfaring og forening kan inngå i stadig større helheter. Når mindre bevisstheter smelter sammen, oppstår én ny og mer omfattende bevissthet som bærer erfaringene videre.

I dette perspektivet er heller ikke friheten nødvendigvis et endelig stadium av individuell selvstendighet. Den kan være en stadig økende evne til å forstå lovene og inngå i større harmoniske helheter.

Det er derfor betydningsfullt at Thoth ikke sier at mennesket skal få friheten som en gave. Han oppfordrer det til selv å søke og erkjenne nøkkelen.

Thoths nøkkel til visdom kan forstås som innsikten i hvordan bevisstheten utvikles gjennom forståelse og etterlevelse av de universelle lovene. Lyset finnes allerede i mennesket, men gjennom erfaring, orden og harmoni kan det gradvis frigjøres fra sine begrensninger. Friheten oppstår når kunnskapen blir til virkelig visdom, og bevisstheten dermed kan fortsette sin vandring mot større forening med Altet.