Tavle 2: Amentis haller

Deep in Earth's heart lie the Halls of Amenti, far 'neath the islands of sunken Atlantis, Halls of the Dead and halls of the living, bathed in the fire of the infinite ALL.

Dypt inne i hjertet av jorden, langt under øyene hvor det nedsunkne Atlantis lå, ligger Amentis haller. Der finner vi de dødes og levendes haller, opplyst av ilden fra det uendelige Altet.

Far in a past time, lost in the space time, the Children of Light looked down on the world. Seeing the children of men in their bondage, bound by the force that came from beyond. Knew they that only by freedom from bondage could man ever rise from the Earth to the Sun.

I en fjern fortid, tapt i rom og tid, så Lysets barn ned på denne verden. Her oppdaget de menneskenes barn i deres fangenskap, bundet av kraften fra det hinsidige. De visste at mennesket kun kan reise fra jorden til solen ved å bli fri fra makten denne kraften har over dem.

Med jorden siktes det til den fysiske tilstanden vi lever i, hvor både tid og materie eksisterer. Med solen siktes det til den tilstanden hvor både tid og materie har opphørt, men hvor vi fortsatt eksisterer som bevisstheter – dog med langt større frihet. Det er en tilstand som venter på oss.

Mennesket er på en reise fra jorden til solen. En reise i frekvenser. Som en følge av gjentatte reinkarnasjoner, og derigjennom gjentatte muligheter for læring, beveger bevissthet seg sakte mot høyere frekvenser. Lysets barn valgte å hjelpe mennesket i dets lange reise mot solen. Vår oppgave er å bryte lenkene som ligger i den urgamle kraften. Emerald Tablets gir svar på hvordan dette kan gjøres.

For mennesket er det viktigste å kjenne til mørket og lyset, og å vite at reisen ikke først og fremst dreier seg om tid og rom, men om frekvenser. Vi har en oppgave i forhold til frekvensene våre emosjoner skaper. Å endres fra å være barn av mennesket til å bli Barn av lyset.

Mørket hvisker i menneskets øre at lyset og mørket ikke eksisterer. At vi ikke er på en evig reise. At livet er kort og brutalt. At livet oppstår ved fødselen og avsluttes med døden, og at mer enn dette ikke finnes. Dette paradigmet, som mørket så intenst ønsker å prege vår bevissthet med, er en del av kraften fra hinsidige. Når dette skjer, mister mennesket retningen, og de store spørsmålene oppstår: Hvem er vi? Hva gjør vi her? Hva er hensikten med livet?

På samme måte som mennesket er på en reise fra jorden mot solen, er også de subtile energiene i kroppen på en tilsvarende reise. Vårt nedre abdomen er jorden, og hodet er solen. Når vi spiser eller har sex, flyter energien mot jorden for å ivareta behovene der. Når vi faster og praktiserer tantrisk sex uten ejakulasjon, flyter energien mot solen.

Derfor ser vi relikvier og avbildninger hvor hellige mennesker har en sol rundt hodet. Hva vi foretar oss i livet er med på å avgjøre hvilken vei reisen tar. Å fylle hodet med lys og vekke det tredje øyet er et skritt på veien i vår reise mot solen.

Down they descended and created bodies, taking the semblance of men as their own. The Masters of everything said after their forming:

De steg ned og skapte legemer med et utseende likt menneskets. Etter dette uttalte Mesterne av alt: 

De kunne skape menneskekropper – en spirituell teknologi som ligger langt foran den vi har i dag. Deres teknologi er så mye mer avansert enn vår at vi ikke engang oppfatter den som teknologi. Det er som om et medlem av et steinaldersamfunn skulle krype inn i hulen sin og finne en moderne bærbar datamaskin. Ville den bli tolket som en flat stein? Et egnet sted å skjære opp kjøttet etter dagens fangst?

Når Emerald Tablets kaller mesterne Masters of everything, er det fordi de har mestret det mennesket en gang i fremtiden vil mestre. På nytt vil mennesket bli undervist og komme til erkjennelsen av at det finnes noe å mestre – noe mer å lære. Deretter vil arbeidet begynne.

Sakte, men likevel langt raskere enn tidligere, vil mennesket bevege seg mot kunnskap og ferdigheter som åpner sfærer det tidligere ikke har hatt noe forhold til. Det vil se at det er materien som følger sjelens utvikling i dens reise mot lyset – ikke omvendt. At de ytre, fysiske betingelsene hele tiden er i endring for å understøtte sjelens utvikling på det nivå den til enhver tid befinner seg på.

Gradvis kommer mennesket til erkjennelsen av at de ytre fysiske betingelsene speiler sjelens tilstand. Når mennesket når denne forståelsen, legger det våpnene bort. For det innser at når våpen brukes, responderer universet ved å skape fysiske realiteter preget av mer krig og elendighet. Våpen skaper ikke fred – bare mer krig.

Skal universet speile fred og frihet, må sjelen være fred og frihet. Og bare da. Universet speiler våre emosjoner. Det er på denne måten de fysiske betingelsene understøtter sjelens utvikling. Det vi gir, får vi tilbake. Når dette forstås, vil vi ikke søke å skade andre, for universet vil svare deretter. Det følger loven på samme måte enten vi søker konflikt eller andres vel.

Menneskets største utfordring i disse dager er todelt. For det første blir vi ikke fortalt om de universelle lovene som styrer vår tilværelse. Disse må vi oppdage selv i livets skole, ofte gjennom smerten som oppstår når vi bryter dem. For det andre styres ikke mennesket av mennesker. Se Emerald Tablets 8:13–15.

Inntil lysets engler tar over stafettpinnen på denne jorden, vil mennesket bli utsatt for løgnen – den seige, klebrige substansen som gjør at vi ikke forstår. Som fører oss vill. Som gjør at vi ikke ser de røde trådene i historien, og som får oss til å tro at alt som skjer er tilfeldig.

Kampen mellom lyset og mørket intensiveres. Den ene må gi fra seg stafettpinnen til fordel for den andre, i henhold til loven knyttet til en lang og inngripende syklus. En kamp vi ikke har forutsetninger for fullt ut å forstå. Men en konsekvens av denne kampen er løgnen – som mørket er helt avhengig av, fordi den legitimerer dets inngripen blant menneskene så lenge de tror på den.

Vi ser løgnen hver dag. Vi føler dens nærvær. Den klebrige substansen vi har så vanskelig for å definere – og derfor er det også så mange som fornekter den.

We are they who were formed from the space-dust, partaking of life from the infinite ALL; living in the world as children of men, like and yet unlike the children of men.

«Vi er de som ble skapt av stjernestøv, som tar del i livet fra det uendelige Altet, som lever i verden som menneskenes barn, like, men likevel forskjellige fra menneskenes barn.»

Mesterne lever side om side med oss i kropper som er lik våre. De er her for å hjelpe oss. Emerald Tablets ber oss om å la våre hjerter være fylt med bønn til dem om mer visdom – en bønn om å motta det lyset de kom til jorden for å gi oss.

Vi er alle soler, men med ulik intensitet. Når vi gjør det som er rett og samler lyset i oss, vil dette lyset påvirke våre omgivelser.

Then for a dwelling place, far 'neath the earth crust, blasted great spaces they by their power, spaces apart from the children of men. Surrounded them by forces and power, shielded from harm they the Halls of the Dead.

Langt under jordens overflate og langt unna menneskenes barn skapte de, med deres kraft, store rom som de kunne ha som tilholdssted. Med et omsluttende kraftfelt ble dødens haller beskyttet fra ødeleggelse. 

De dødes haller fungerer som tilholdssted for dem som har gått ned i dyp meditasjon og oppnådd Samadhi. Kroppen har da inntatt en tilstand hvor den kan eksistere i tusener av år.

For beskyttelse mot uvedkommende er det bare utvalgte initierte som har tilgang til de dødes haller. Gjennom årelang trening har de lært å passere kraftfeltet som beskytter de hvilende.

Side by side then, placed they other spaces, filled them with Life and with Light from above. Builded they then the Halls of Amenti, that they might dwell eternally there, living with life to eternity's end.

Ved siden av hverandre skapte de andre rom og fylte dem med liv og lys fra oven. De bygde så Amentis haller slik at de kunne dvele der evig, leve med liv inntil evighetens slutt.

Hvordan beskriver man evigheten når alt er syklisk? Et syklisk perspektiv rommer både en tidsbegrenset periode og en evighet. En syklus har en avgrenset varighet, men evigheten består av en uendelig rekke av sykluser.

Når Emerald Tablets snakker om evighetens slutt, menes slutten på en syklus. Slutten på en syklus betyr imidlertid ikke at noe opphører å eksistere. Det som var, transformeres til noe nytt. Energi er evig og forvandles fra én tilstand til en annen.

På samme måte opphører vi ikke ved døden. Vi kunne ha sagt at vi lever frem til evighetens slutt – til slutten på et liv, hvor livet selv er en naturlig syklus. Deretter reinkarnerer vi inn i en ny syklus, et nytt liv.

Varigheten på en syklus varierer. Syklusen som beskrives i verset over, er av en helt annen orden enn våre individuelle liv og strekker seg over langt større tidsspenn. Men også disse syklusene har en slutt, og denne slutten leder videre til nye sykluser.

Thirty and two were there of the children, sons of Lights who had come among men, seeking to free from the bondage of darkness those who were bound by the force from beyond.

Det var tretti og to av Lysets sønner som kom til menneskene for å frigjøre dem fra mørkets trelldom, de som var fanget av kraften fra det hinsidige.

Deep in the Halls of Life grew a flower, flaming, expanding, driving backward the night.

Dypt inne i Livets haller vokste en blomst av flammer, ekspanderende, som fordrev natten.

Vi må huske at mysteriene er mysterier for mennesket så lenge de ikke kan forklares med den vitenskapen det til enhver tid besitter. Til tross for enorme fremskritt er teknologien vi har i dag, sett i et større tidsperspektiv, likevel særdeles primitiv.

Da legevitenskapen oppdaget plantenes helende egenskaper, forsøkte den å kopiere det den fant i naturen. Når dette ofte ikke lyktes, valgte man i stedet å ta patent på plantene – og til og med på menneskets DNA. Dagens vitenskap utvikler seg raskt og vil etter hvert berøre temaer som religion og tro, sinnets skapende kraft, krystallenes helende evner, elementærpartiklene som forklarer mørk materie og kvantefeltet.

Menneskets iboende kraft vil snart ikke lenger kunne holdes skjult. Men sjelens kraft kan ikke patenteres. Mørket vet dette. Derfor utspiller krigen seg ikke først og fremst på slagmarken, men i våre sinn – som er dirigenten for all skapelse. Det pågår en intens kamp om våre paradigmer, slik at vi ikke skal tro at verken sjelen eller en skapende kraft eksisterer.

Newtons ligninger forklarer de fysiske lovene vi lever side om side med. Men det finnes også andre fysiske lover som gjelder der tid og rom opphører. Kommersialismen er tjent med at vi kun forholder oss til Newtons lover – til fysiske objekter som kan masseproduseres og selges med størst mulig fortjeneste.

Men to ideer står nå foran oss, klare til å møtes og forenes. Det er dette som ligger i tiden.

Placed in the center, a ray of great potence, Life giving, Light giving, filling with power all who came near it. Placed they around it thrones, two and thirty, places for each of the Children of Light, placed so that they were bathed in the radiance, filled with the Life from the eternal Light.

I senteret ble det plassert en livgivende og lysgivende stråle med høy intensitet, som fylte alle som kom nær den med kraft. Rundt denne plasserte de 32 troner, én for hvert av Lysets barn. På den måten badet de i lyset og ble dermed fylt med liv fra Det evige lys.

There time after time placed they their first created bodies so that they might by filled with the Spirit of Life. One hundred years out of each thousand must the Life-giving Light flame forth on their bodies. Quickening, awakening the Spirit of Life.

Der plasserte de gang på gang sine først skapte legemer, slik at de kunne fylles med Livets ånd. Hundre år av hvert tusen måtte det livgivende lys flamme over deres legemer, og raskt vekke Livets ånd.

There in the circle from aeon to aeon, sit the Great Masters, living a life not known among men. There in the Halls of Life they lie sleeping; free flows their Soul through the bodies of men.

Fra eon til eon sitter Mesterne i sirkelen og lever et liv ukjent for mennesket. Der, i Livets haller, sitter de sovende, mens deres sjeler fritt kan besøke menneskenes legemer.

Time after time, while their bodies lie sleeping, incarnate they in the bodies of men. Teaching and guiding onward and upward, out of the darkness into the light.

Gang på gang, mens deres kropper sitter sovende, inkarnerer de som mennesker. De underviser og veileder menneskene videre og oppover, ut av mørket og inn i lyset.

Vi får vite at de inkarnerer blant menneskene i den hensikt å være store lærere og mestere som kan veilede menneskene på jorden. 

There in the Hall of Life, filled with their wisdom, known not to the races of man, living forever 'neath the cold fire of life, sit the Children of Light. Times there are when they awaken, come from the depths to be lights among men, infinite they among finite men.

Der i Livets hall, fylt med deres visdom, ukjent for menneskene, udødelige under livets kalde ild, sitter Barn av lyset. I perioder når de er våkne, kommer de opp fra dypet for å være et lys blant menneskene. I motsetning til menneskene, som er begrenset, er de uendelige.

He who by progress has grown from the darkness, lifted himself from the night into light, free is he made of the Halls of Amenti, free of the Flower of Light and of Life. Guided he then, by wisdom and knowledge, passes from men, to the Master of Life.

Den som gjennom fremskritt har vokst ut av mørket og løftet seg fra natten og inn i lyset, han har blitt fri fra Amentis haller. Fri fra Lysets og Livets blomst. Veiledet av visdom og kunnskap forlater han menneskestadiet og blir en Livets mester.

Den som har blitt lys, vil ikke lenger være bundet til livets sykluser. Den vil være fri fra Amentis haller og bli en livets mester. Han vil sitte blant mesterne i livets hall. Det er slik universet har sin flyt – en flyt fra mørket til lyset på så mange nivåer av eksistensen.

Dette kan sammenlignes med når en sommerfugl forlater kokongen og begynner å fly. Det er ikke slik at sommerfuglen fra da av lever uten begrensninger. Men den kan fly, og det innebærer en langt større frihet enn tidligere.

Når en bevissthet, i en eller annen form, tar til seg en større del av visdommen og kunnskapen om loven, oppnås alltid større frihet. Mennesket nærmer seg nå et stadium hvor også det skal bli fri fra sin kokong.

Jeg snakker ikke om kroppen som forlates ved døden når en inkarnasjon er over og en ny forberedes. Jeg snakker om kokongen som holder mennesket fast til en serie med inkarnasjoner på denne jorden.

Når mennesket trer inn på Det store åndelige plan, vil det også der oppleve begrensninger, for det finnes fortsatt lover som må forstås og etterleves. Men det vil samtidig erfare en langt større frihet enn tidligere.

There he may dwell as one with the Masters, free from the bonds of the darkness of night. Seated within the flower of radiance sit seven Lords from the Space-Times above us, helping and guiding through infinite Wisdom, the pathway through time of the children of men.

Der kan han dvele i enhet med mesterne, frigjort fra lenkene til nattens mørke. Syv mestere fra rom og tid over oss sitter innenfor rekkevidden av blomstens skinn, hjelper og veileder mennesket gjennom menneskestadiet med deres uendelige visdom.

Mighty and strange, they, veiled with their power, silent, all-knowing, drawing the Life force, different yet one with the children of men. Aye, different, and yet One with the Children of Light.

De er mektige og bemerkelsesverdige, skjult med deres makt, tause, allvitende, nærer seg av Livskraften, ulike, men likevel ett med menneskenes barn. Ja, ulike, men likevel ett med Lysets barn.

Å være ett betyr å være i den samme flyten mot lyset. Å være forskjellige betyr å befinne seg på ulike stadier i denne flyten. Vi er mennesker, og alle er vi en del av bevegelsen fra mørket mot lyset. Men i denne flyten finnes også naturens byggeklosser under oss og englene over oss – likeså alle dyr og planter.

Posisjonen i denne flyten påvirker uttrykket: hvordan bevisstheten kommer til syne, og hvilken form den antar. Nettopp derfor er det så viktig å ta vare på naturen og dens mangfold. Når vi tar vare på naturen, tar vi vare på veien som bevissthet benytter for å nå lyset.

Custodians and watchers of the force of man's bondage, ready to loose when the light has been reached. First and most mighty, sits the Veiled Presence, Lord of Lords, the infinite Nine, over the other from each the Lords of the Cycles;

De vokter og overvåker kraften som holder mennesket i fangenskap, men er beredt til å gi slipp når tilstrekkelig lys er oppnådd. Først, og mest mektig, sitter den skjulte, men allestedsværende Mesternes mester – den uendelige Ni – over de andre mesterne fra hver av syklusene.

Three, Four, Five, and Six, Seven, Eight, each with his mission, each with his powers, guiding, directing the destiny of man. There sit they, mighty and potent, free of all time and space.

Tre, Fire, Fem og Seks, Syv, Åtte, hver med sin misjon. Hver med sin makt guider og dirigerer de menneskets skjebne. Der sitter de, mektige og potente, frie fra tid og rom.

Not of this world they, yet akin to it, Elder Brothers they, of the children of men. Judging and weighing, they with their wisdom, watching the progress of Light among men.

De er ikke av denne verden, men likevel beslektet til den, som eldre brødre til menneskenes barn. Bedømmer og veier med deres visdom lysets fremgang blant menneskene.

There before them was I led by the Dweller, watched him blend with ONE from above.

Mesteren ledet meg til dem, og jeg så ham bli ett med den Ene fra oven.

Then from HE came forth a voice saying: «Great art thou, Thoth, among children of men. Free henceforth of the Halls of Amenti, Master of Life among children of men. Taste not of death except as thou will it, drink thou of Life to Eternity's end, Henceforth forever is Life, thine for the taking. Henceforth is Death at the call of thy hand.»

Fra ham kom det en stemme som sa: «Stor er du, Thoth, blant menneskenes barn. Fra nå av er du fri fra Amentis haller, en Livets mester blant menneskenes barn. Du skal ikke smake døden med mindre du selv ønsker det. Drikk av livet til evighetens slutt. Fra denne stund er det gitt deg å administrere livet – og dermed også døden.»

Når bevissthet har nådd et utviklingstrinn hvor den er blitt et lysets barn – det vil si at den kan veksle mellom å ha en fysisk kropp og å eksistere som lys etter egen vilje – har den også underlagt seg livet og døden. Se senere i Emerald Tablets for flere detaljer. Å overvinne livet og døden er en metafysisk teknologi. Den er ikke avhengig av avansert programvare eller elektroniske kretser fremstillet i forurensende produksjonsprosesser.

Dette er en teknologi som er langt mer avansert enn moderne maskineri. Den benyttes av sjelen på dens vei tilbake til lyset. Den har alltid vært der, og den vil alltid være der. Teknologien tilpasser seg sjelens utviklingstrinn, uavhengig av hvor sjelen måtte befinne seg. Når vi søker udødelighet, bør vi søke denne teknologien – ikke bare den som er tilgjengelig via moderne legevitenskap.

Har vi ikke alltid lengtet etter en teknologi som ikke forurenser? En teknologi som ikke skaper fattigdom og ultrarike fordi noen har patentrettigheter mens andre må betale dyrt? En teknologi som er tilgjengelig for alle, uten begrensninger? En teknologi som kan skape rosekledde byer av gull med en skjønnhet langt utenfor det vi kan forestille oss i dag?

Menneskeheten befinner seg i en brytningfase. Den vandrer gjennom universets mange korridorer og er i ferd med å forlate én til fordel for en annen. Den har nådd en dør som snart skal åpnes og lede inn til nye rom. Når menneskeheten trer inn i vannmannens tidsalder, skal de gamle institusjonene som har eksistert i årtusener falle. Frem skal det feminine vokse – sammen med kunnskap om en teknologi som i dag er ukjent for oss.

«Dwell here or leave here when thou desireth, free is Amenti to the son of man. Take thou up Life in what form thou desireth, Child of the Light that has grown among men. Choose thou thy work, for all should must labour, never be free from the pathway of Light.»

«Dvel her, eller forlat dette stedet som du måtte ønske, du sønn av mennesket som er blitt fri fra Amenti. Ta opp den livsform du måtte ønske, du Lysets barn som har vokst blant menneskene. Velg deg en oppgave, for alle må arbeide, aldri bli fri fra Lysets vei.»

Thoth har blitt fri fra Amenti. Fra en uendelighet av reinkarnasjoner. Han har blitt et lysets barn. I dette verset ser vi at alt arbeid som foregår i universet leder mot en sammensmeltning med Kilden.

Uansett hvilket utviklingstrinn vi befinner oss på, har vi et arbeid å utføre. Thoth steg opp til et nytt utviklingstrinn og ble bedt om å velge en ny oppgave tilpasset dette nivået. På den måten forlot han menneskestadiet og trådde inn blant englenes rekker.

For en materialistisk verden er imidlertid denne transformasjonen ukjent. Thoth blir i stedet fremstilt som en mytisk Gud – en som noen en gang trodde på, og som vi i dag bare har et fjernt forhold til. Guden for visdom og skrivekunst.

Men den samme transformasjonen som Thoth gjennomgikk, venter også på oss. Å bli et lysets barn er bare ett av mange trinn som venter på å bli besteget.

«So grows the soul of man ever upward, quenched yet unquenched by the darkness of night.»

«Slik vokser menneskets sjel stadig oppover, overvunnet, dog ikke overvunnet, av nattens mørke.»

Det er mange trinn som må passeres før vi kan smelte sammen med Kilden. Thoth har her tatt ett trinn opp og oppdager dermed enda et. Han er ikke lenger underlagt de fysiske lovene, men andre mer subtile lover.

På veien mot lyset vil mørket gjøre motstand. Uten denne motstanden ville ikke lyset kunne gjøre reisen. Mørket skaper smerte, men det er smerten som lutrer.

Derfor blir sjelen både overvunnet og samtidig ikke overvunnet på veien mot lyset.

«Approach ye ever the infinite Wisdom, ever before thee recedes the goal. Free are ye made now of the Halls of Amenti to walk hand in hand with the Lords of the world, one in one purpose, working together, bring of Light to the children of men.»

«Søk alltid å oppnå Den uendelige visdommen; alltid vil målet foran deg ekspandere. Du er nå frigjort fra Amentis haller for å gå hånd i hånd med jordens mestere, forenet i ett felles mål: å bringe lys til menneskenes barn.»

Thoth var et menneske, og gjennom livets prøvelser og hardt arbeid for å oppnå visdom og kunnskap, nådde han til slutt et stadium hvor han ble lys. Han trådte inn i de myteomspunnede englenes rekker.

Samtidig arbeider han, sammen med andre mestere, for å forøke lyset blant menneskene.

Then from his throne came one of the Masters, taking my hand and leading me onward, through all the Halls of the deep hidden land. Led he me through the Halls of Amenti, showing the mysteries that are known not to man.

En av mesterne steg ned fra sin trone, tok min hånd og ledet meg videre gjennom alle hallene i det dype og skjulte landet. Han ledet meg gjennom Amentis haller og viste meg mysteriene som er ukjente for mennesket.

Through the dark passage, downward he led me, into the Hall where site the dark Death. Vast as space lay the great Hall before me, walled by darkness but yet filled with Light.

Han ledet meg gjennom skjulte passasjer ned til hallen hvor Døden satt med sitt mørke. Foran meg lå den enorme hallen, innhyllet i mørke, men likevel fylt av lys.

Before me arose a great throne of darkness, veiled on it sat a figure of night. Darker than darkness sat the great figure, dark with a darkness not of the night. Before it then paused the Master, speaking.

Foran meg steg det frem en stor mørk trone hvor en nattens skikkelse satt tilslørt. Mørkere enn mørket satt skikkelsen der, mørk med et mørke som ikke er av natten. Mesteren stoppet opp foran skikkelsen og talte.

The Word that brings about Life, saying; «O, master of darkness, guide of the way from Life unto Life, before thee I bring a Sun of the morning. Touch him not ever with the power of night. Call not his flame to the darkness of night. Know him, and see him, one of our brothers, lifted from darkness into the Light. Release thou his flame from its bondage, free let it flame through the darkness of night.»

Ordet som frembringer liv, sa: «Å, Mørkets mester, veileder for dem som vandrer fra liv til liv. Frem for deg bringer jeg Morgenens sol. Rør ham ikke lenger med nattens krefter. Kall ikke på hans flamme fra nattens mørke. Kjenn ham og se ham: en av våre brødre, løftet fra mørket og inn i lyset. Frigjør hans flamme fra dens trelldom. La den flamme fritt i nattens mørke.»

Emerald Tablets beskriver bevisst energi på ulike stadier. Visdomsteksten gjør oss oppmerksomme på at alt er i endring – i en transformasjon, i en bevegelse mot lyset. Avhengig av stadium inntar energien ulike strukturer.

En "morgenens sol" er et stadium hvor et menneske ikke lenger eksisterer som et menneske, men som en sol – et vesen som har trådt inn på Det store åndelige plan. Vi ser et markant skille mellom overgangen fra Det store fysiske plan til Det store mentale plan, og overgangen fra Det store mentale plan til Det store åndelige plan. Som mennesker nærmer vi oss slutten av Det store mentale plan.

Bevisst energi på menneskestadiet kan visualiseres som en sirkel som gradvis beveger seg mot lyset. Vi er på en måte en stor sjelegruppe på vandring. Etter hvert som en større del av sirkelen passerer overgangen fra Det store mentale plan til Det store åndelige plan, vil stadig flere mennesker merke denne transformasjonen. Akkurat nå har sirkelen så vidt tangert overgangen, og bare mesterne blant oss kan med vilje transformeres. Men etter hvert som sirkelen beveger seg, vil antallet mennesker som involveres akselerere.

Mørkets mester har som oppgave å veilede mennesker i deres søken mot lyset. Veien dit går via en serie inkarnasjoner. På et tidspunkt oppnår sjelen et nivå i sin utvikling hvor mørkets mester ikke lenger kan holde den tilbake. Gjennom smerte når vi bryter loven, og gjennom glede når vi overholder den, tar vi gradvis til oss loven. Vår sjel – som en åndelig substans – formes og klargjøres for sammensmeltning til stadig større enheter etter hvert som balanse oppnås. For loven er balanse og sjelen har samme kilde.

Raised then the hand of the figure, forth came a flame that grew clear and bright. Rolled back swiftly the curtain of darkness, unveiled the Hall from the darkness of night.

Skikkelsen løftet sin hånd, og en flamme kom til syne som vokste i styrke og klarhet. Mørkets slør ble tatt vekk, og hallen trådte frem fra nattens mørke.

Then grew in the great space before me, flame after flame, from the veil of the night. Uncounted millions leaped they before me, some flaming forth as flowers of fire.

Fra nattens slør vokste så flamme etter flamme frem i det uendelige rom foran meg. Utallige millioner sprang frem foran meg, noen som ildens blomster.

Others there were that shed a dim radiance, flowing but faintly from out of the night.

Andre igjen kastet et svakt lys som bare så vidt var synlig i natten.

Some there were that faded swiftly; others that grew from a small spark of light. Each surrounded by its dim veil of darkness, yet flaming with light that could never be quenched. Coming and going like fireflies in springtime, filled they with space with Light and with Life.

Noen bleknet raskt, mens andre vokste frem fra en liten gnist av lys. Hver av dem var omgitt av et dunkelt slør av mørke, men likevel flammende av et lys som aldri kunne slukkes. De kom og gikk som ildfluer om våren og fylte rommet med lys og liv.

Then spoke a voice, mighty and solemn, saying: «These are lights that are souls among men, growing and fading, existing forever, changing yet living, through death into life. When they have bloomed into flower, reached the zenith of growth in their life, swiftly then send I my veil of darkness, shrouding and changing to new forms of life.»

Da lød en røst, mektig og høytidelig, som sa: «Dette er sjelens lys blant menneskene. Lys som øker og avtar i intensitet, som er evig, som transformeres ved døden og deretter trer inn i nye liv. Når deres blomst har blomstret og nådd sitt høyeste potensial, da fjerner jeg raskt mørkets slør og forandrer dem til nye livsformer.»

«Steadily upward throughout the ages, growing, expanding into yet another flame, lighting the darkness with yet greater power, quenched yet unquenched by the veil of the night.»

«Gjennom tiden har de forøkt seg og ekspandert til nok en flamme, hvor de opplyser mørket med en stadig større kraft. Slukket, men dog ikke slukket, av nattens slør.»

Det er sjelen som er på vandring. Kroppen våkner til liv ved en fødsel og dør når et liv er over. Sjelen derimot transformeres ved døden og trer deretter, når den er klar, inn i en ny kropp. Samtidig får vi vite at sjelen ikke bare fortsetter, men også ekspanderer og trer inn i en ny flamme med større kraft.

For ser vi ikke i naturen at mange blir til få, og at det små forenes til noe større? På samme måte forenes ånd og oppnår økt kraft gjennom sammensmeltning.

Mørket påvirker sjelen syklisk. Mørket kan aldri utslette lyset i sjelen, men i perioder av universets mange sykluser kan det formørke sjelen og tilsløre dens lys.

«So grows the soul of man ever upward, quenched yet unquenched by the darkness of night.»

«Slik vokser menneskets sjel alltid oppover. Slukket, men dog ikke slukket, av nattens slør.» 

«I, Death, come, and yet I remain not, for life eternal exists in the ALL; only an obstacle, I in the pathway, quick to be conquered by the infinite light.

«Jeg, Døden, kommer, og dog blir jeg ikke værende, for livet eksisterer evig i Altet. Jeg er kun et hinder på veien og beseires raskt av Det uendelige lys.»

«Awaken, O flame that burns ever inward, flame forth and conquer the veil of the night.»

«Våkne opp, o flamme som brenner evig i det indre; ekspander og beseir nattens slør.»

Vi blir kjent med vår indre ild ved å meditere og rette fokuset innover. Frykten forsvinner fordi vi blir kjent med den evige delen av vår sjel – den udødelige.

Det verdslige blir mindre viktig når vi får et annet perspektiv på vår eksistens. Den handler ikke lenger om ren overlevelse eller behovet for å beskytte det som er vårt.

Slik evner vi å gjennomskue dagens institusjoner, som ikke vil fortelle oss hvem vi er, og dermed heller ikke hvordan vi burde leve.

Vi befinner oss i en fase av en astronomisk syklus hvor lyset igjen vil begynne å dominere. Da vil vi våkne opp av en lang søvn.

Then in the midst of the flames in the darkness grew there one that drove forth the night, flaming, expanding, ever brighter, until at last was nothing but Light.

Så, midt blant flammene i mørket, vokste det frem én som fikk mørket til å vike, flammende og ekspanderende, stadig sterkere, inntil det til sist ikke var annet enn lys.

Dette er hensikten med vår eksistens. Å motta lys i den grad at mørket i oss viker. Kollektivt, å motta lys i den grad at mørket blant oss viker. Menneskeheten har vært i en slik prosess i årtusener.

Then spoke my guide, the voice of the master: «See your own soul as it grows in the light, free now forever from the Lord of the night.»

Da talte min guide, og fra mesterens stemme lød det: «Se din egen sjel mens dens lys vokser. Fra nå av og for alltid skal den være fri fra Nattens mester.»

Thoth hadde nådd en grad av lys hvor mørket ikke lenger hadde makt over ham. En tilstand vi også vil nå, og som er en del av den himmelske flyten til all bevissthet.

Forward he led me through many great spaces filled with the mysteries of the Children of Light; mysteries that man may never yet know of until he, too, is a Sun of the Light.

Videre ledet han meg gjennom mange ekstraordinære rom, fylt med mysteriene til Lysets barn; mysterier som mennesket kanskje ikke vil få kjennskap til før det selv blir en Lysets sol.

Backward then HE led me into the Light of the hall of the Light. Knelt I then before the great Masters, Lords of ALL from the cycles above.

Han ledet meg så tilbake inn i lyset i Lysets hall. Der knelte jeg ned foran de store mesterne, Altets mestere fra syklusene over oss.

Spoke HE then with words of great power saying:

Da talte han med mektige ord og sa:

«Thou hast been made free of the Halls of Amenti. Choose thou thy work among the children of men.»

«Du har blitt fri fra Amentis haller. Velg derfor det arbeidet du ønsker å utrette blant menneskenes barn.»

Then spoke I: «O, great master, let me be a teacher of men, leading them onward and upward until they, too, are lights among men; freed from the veil of the night that surrounds them, flaming with light that shall shine among men.»

Jeg svarte da: «O, store mester, la meg være en lærer for menneskene. Lede dem fremover og oppover inntil også de er lys blant menneskene, frigjort fra nattens slør som omgir dem, flammende av et lys som skal skinne blant menneskene.»

Uavhengig av hvilket plan energetiske bevissthet opererer i, har de én overordnet oppgave: å bevege seg mot lyset. Denne bevegelsen starter i de nederste sfærene av Det store fysiske plan og fortsetter helt til de øverste sfærene i Det store åndelige plan nås.

Uansett om mennesket er bevisst dette eller ikke, vil dets bevegelse i det lange løp være mot lyset. Livet er læring. Å bryte lovene som eksisterer i de sfærene man befinner seg i, medfører smerte, og gjennom denne smerten oppstår et insentiv til å følge lovene i fremtiden.

Når vi vandrer oppover mot nye sfærer, får vi anledning til å lære nye lover. Samtidig virker også det sykliske elementet inn på i hvilken grad vi evner å bevege oss mot lyset.

Vi har zodiaken, eller det store året, med sine faser som alle bidrar i ulik grad til spirituell vekst. I tillegg finnes det andre astronomiske sykluser som er langt mer omfattende, og som også påvirker oss.

Spoke to me then the voice: «Go, as yet will. So be it decreed. Master are ye of your destiny, free to take or reject at will. Take ye the power, take ye the wisdom. Shine as a light among the children of men.»

Da talte røsten til meg: «Gå, og gjør det du har valgt. Slik er det besluttet. Du er nå herre over din egen skjebne, fri til å godta eller avvise etter egen vilje. Ta til deg makten. Ta til deg visdommen. Skinn som et lys blant menneskenes barn.»

Gjennom prosessen hvor vi vandrer fra mørket til lyset i den store syklusen, vil vi gradvis oppnå større kontroll over vår egen skjebne. Denne evnen forøkes i takt med at vi lærer å etterleve lovene, for det er i lovene både visdommen og friheten ligger.

Det er ved å følge lovene at vi kan dra veksler på kvantefeltet - hvor vi finner ordet. Det er også takket være lovene at vi kan skinne som lys for andre bevisstheter som kommer etter oss, på samme måte som de som har gått forut skinner som lys for oss.

Lyset er relativt, og uansett hvor mye lys vi har tatt til oss, vil det alltid finnes et lys som skinner sterkere. Livet er derfor ikke en konkurranse om å ha mest lys.

Kampen ligger i å overvinne vår hang til å søke mørket, slik at lyset i større grad kan slippe til. Lyset vitner om lovene, og når vi først har prøvd dem, har vi også forstått dem.

Upward then, led me the Dweller. Dwelt I again among children of men, teaching and showing some of my wisdom; Sun of the Light, a fire among men.

Mesteren ledet meg igjen oppover, og nok en gang dvelte jeg sammen med menneskenes barn. Jeg underviste dem og viste dem noe av min visdom, som en Lysets sol, en ild blant menneskene.

Now again I tread the path downward, seeking the light in the darkness of night. Hold ye and keep ye, preserve my record, guide shall it be to the children of men.

Nå går jeg igjen ned for å søke lyset i nattens mørke. Ta vare på mine opptegnelser, for de vil være en veiviser for menneskenes barn.