Kapittel 5. Det mentale univers.

«Universet er mentalt. Det befinner seg i Altets sinn.»

—  Kybalion

Alt er Ånd! Men hva er Ånd? Dette spørsmålet kan ikke besvares, fordi definisjonen av Ånd er i praksis lik definisjonen av Altet — en definisjon som ikke kan forstås eller beskrives fullt ut. Ånd er rett og slett et navn mennesket gir til det vi definerer som Gud, en uendelig og allestedsværende bevissthet. En levende bevissthet som er like mye større enn den vi besitter, som vår bevissthet er større enn den vi finner i materien. Ånd overgår vår fatteevne, og vi bruker begrepet bare for å kunne tenke og snakke om Altet.

I vår streben etter å forstå er det berettiget å betrakte Ånd som en altgjennomtrengende og allestedsværende bevissthet. Samtidig må vi erkjenne at vi aldri fullt ut kan forstå hva Ånd er. Vi må enten akseptere denne erkjennelsen, eller slutte å prøve å forstå.

La oss nå gå videre til et studie av universets natur, både som helhet og i dets deler. Hva er universet? Vi har allerede funnet ut at det ikke kan finnes noe utenfor Altet. Er universet da Altet? Nei, det kan det ikke være, for universet består av mange celestiale objekter som er i stadig forandring, mens Altet er uforanderlig. Likevel må Altet på en eller annen måte ha skapt universet. Men siden noe aldri kan oppstå fra ingenting, hva kan da Altet ha skapt det av? Hvor ligger kilden til universets byggeklosser?

Det er her prinsippet om sammenheng kommer oss til hjelp. Det gamle hermetiske aksiomet Som ovenfor, så nedenfor vil hjelpe oss å forstå. La oss forsøke å få et glimt av hva som foregår på høyere plan, ved å undersøke det som foregår på vårt eget.

La oss se nærmere! Hvordan skaper mennesket på sitt eget plan av eksistens? Kan det skape noe av noe som eksisterer utenfor Altet? Det er ikke mulig, for det finnes ingen anvendbar materie utenfor Altet. Finnes det da en annen måte mennesket kan skape på? Ja, det gjør det — vi skaper mentalt! Når vi gjør det, bruker vi ikke noe materiale utenfra, og vår Ånd blir en del av den mentale skapelsen.

I henhold til prinsippet om sammenheng er det berettiget å anta at Altet skaper universet mentalt, på samme måte som mennesket skaper mentale bilder. Det er her vi finner et nøyaktig samsvar mellom vår forståelse av virkeligheten og de opplystes innsikt, slik det fremgår av deres skrifter. Slik er de vise menns lære — slik var også læren til Hermes Trismegistos. 

Altet kan ikke skape på noen annen måte enn mentalt. Det kan ikke bruke materie, for det finnes ikke noe å bruke. Det kan heller ikke reprodusere seg selv, fordi det er umulig. Det finnes ingen annen konklusjon enn at skapelsen er mental, og som vi har sagt, stemmer dette overens med den høyeste læren til de opplyste.

På samme måte som studenten kan skape sitt eget univers i sin egen bevissthet, skaper Altet universer i sin. Studentens univers er en mental skapelse av en begrenset bevissthet, mens Altets univers er skapt av en uendelig bevissthet. Altets bevissthet og menneskets bevissthet er like i art, men uendelig forskjellige i grad.

Vi skal se nærmere på prosessen rundt skapelse og manifestering etter hvert som vi går videre. Men dette er poenget vi må holde fast ved etter å ha kommet så langt i leksjonen:

Universet med alt dets innhold, er en mental skapelse av Altet. Sannelig, i virkeligheten er alt bevissthet!
Bloggens kommentar:

«Her presenteres en idé som kanskje kan gjøre budskapet i Kybalion lettere å forstå.

I og for seg er all skapelse mental. Men den mentale skapelsen endrer karakter avhengig av i hvilket plan skapelsen inntreffer. 

Mennesket står nå i en brytningstid, hvor det er tvunget til å endre karakteren på sin mentale skapelse. Vi lever på en jord som på flere måter begynner å gå tom for ressurser. I vår form for skapelse tar vi noe som allerede eksisterer, og skaper noe nytt. Denne formen for skapelse er i det lange løp ikke bærekraftig og skaper grobunn for kriger og menneskelige lidelser.

Så hva kjennetegner Altets mentale skapelse? Altet skaper ikke univers ved å hente materie fra ett sted og forme et nytt et annet sted. Nei, Altet er Ånd, og Ånd er kilden til dets skapelse. Men når vi observerer vårt univers, ser vi ikke Ånd – vi ser materie.

La oss derfor ta et enkelt men kanskje litt banalt eksempel som kan hjelpe oss å forstå hvordan Altet skaper utallige univers.

Vi ønsker oss en isbit i brusen en varm sommerdag. Men vi har ikke is. Vi har vann. Hvordan skaper vi is av vann? Is og vann er i prinsippet det samme – to poler av én og samme substans, i henhold til prinsippet om polaritet. Forskjellen ligger i vibrasjonene, slik prinsippet om vibrasjon forklarer. Vann vibrerer med en høyere frekvens enn is. For å endre vibrasjonene i vannet, legger vi det i fryseren. Etter en tid har frekvensen sunket så mye at vannet er forvandlet til is.

Altet benytter kun Ånd når univers skal skapes. Det inntreffer en rørelse i Ånd når Altet skaper et mentalt bilde og en intensjon i sitt sinn. Siden Altet med sin uendelige bevissthet holder fast ved sitt mentale bilde og sin intensjon, fortsetter denne skapelsesprosessen inntil byggesteiner til hele univers har blitt smidd ut av Ånd. 

Etter at denne skapelsesprosessen er over, begynner byggesteinene i sine minste former å bevege seg tilbake mot Altet ved å få økt sine frekvenser. Samtidig som dette skjer, samles de i stadig større enheter som først eksisterer i Det store fysiske plan. Deretter trer de inn på Det store mentale plan hvor det oppstår enkle former for liv i encellede organismer. Liv utvikles på dette planet og biologiske strukturer blir stadig mer komplekse. På et tidspunkt kaster bevissthet av seg sin kjødelige kropp og trer inn på Det store åndelige plan. Når reisen i dette planet er tilbakelagt, smelter de igjen sammen med Altet som ren Ånd. 

Nå må vi tilbake til isbitene vi lagde i fryseren. Vi tar opp et brett med fem isterninger, men plukker bare ut tre av dem. De to som blir igjen i brettet, smelter sakte i solen og blir igjen til vann i bunnen av brettet — akkurat som det vannet vi opprinnelig la i fryseren. Frekvensen i isbitene øker naturlig, og vender tilbake til sin opprinnelige tilstand som vann.

La oss gå tilbake til menneskets mentale skapelse. Mennesket er en del av Altets skaperverk. Menneskestadiet er bare en tilstand av Ånd på vei tilbake til Altet. Underveis på denne lange reisen, endres karakteren på den mentale skapelse. Den transformeres. Fra å ta materie og skape ny materie, som for eksempel når vi tar mel og lager et brød eller utvinner olje og raffinerer den til bensin, vil vi gradvis i større grad skape materie ut av Ånd. Og på hele reisen tilbake til Altet, vil den mentale skapelse gradvis bli mer lik karakteren til Altets mentale skapelse.

Kommersialismen gjør oss mette og dorske. Den fornekter tanken om at det er viktig å gå inn i tomheten. Å se innover. For den vil ha konsum av noe som er det ute. Den vil at vi skal kjøpe varer som produseres på den gamle måten. Varer noen kan ta patent og tjene penger på.

Og i dette jaget etter profitt, har vi mistet evnen til å være solidariske. Vi lever ikke lenger som en kollektiv gruppe av mennesker som tar vare på hverandre.

Vi har fjernet oss fra en kapitalisme og blitt påtvunget en superkapitalisme hvor profitt går foran menneskeverdet. Den sistnevnte form for kapitalisme tar ikke vare på jorden vi lever på. Den tar heller ikke vare på mennesket.

Men vi vil komme til et historisk vendepunkt i den store syklusen det store år, hvor Gudene som en gang var, igjen skal returnere og innta sin rettmessige plass blant menneskene. Og mørket skal fordrives. Og den kohorten av en menneskehet vi er en del av, skal lære mer om Altets mentale skapelse og dens plass i flyten av åndematerie som hele tiden strømmer tilbake til Kilden den en gang strømmet ut fra. Og ut av jordens mangfold skal det komme nye kohorter av mennesker som skal innta vår plass. Når dette skjer, vil vi ha trådd inn på nye plan.»
«Hør, o mennesket, og lytt til denne visdommen: hvor finner vi kilden til navn og form? Kun i bevisstheten, usynlig, en uendelig kraft av strålende lys. Det du skaper ved å frembringe bilder i dine tanker, er i sannhet årsak som vil frembringe en virkning.»

— Emerald Tablets 3:19
«Menneskerasene som oppholdt seg der, hadde kjennskap til avansert vitenskap. De var mektige i visdom. Sønner av stjernene. I lang tid observerte jeg dem i deres visdom. Jeg oppdaget at de benyttet Ether til å skape store byer av roser og gull. Formet av urkraften sprunget ut fra Etheren, fundamentet for all materie.»

— Emerald tablets 4:15
«I sin uendelige bevissthet, skaper Altet utallige univers som eksisterer i eoner av tid. Og likevel er skapelsen, utviklingen og døden til millioner av univers som et blunk for Altet.»

— Kybalion
«Den uendelige bevisstheten til Altet, er universenes livmor.»

— Kybalion

Prinsippet om kjønn gjør seg gjeldende på alle de tre store plan: Det store fysiske plan, Det store mentale plan og til sist Det store åndelige plan. Men, som vi har nevnt tidligere, formidler ikke prinsippet utelukkende et budskap om kjønnslig omgang – dette er kun én manifestasjon av prinsippet på enkelte underplan av Det store mentale plan. Prinsipielt kan vi si at prinsippet handler generelt om skapelse. Og uansett på hvilket plan noe skapes, vil prinsippet om kjønn være kilden til skapelsen – også når store univers skapes. 

Nå må ingen trekke den konklusjonen at vi formidler et budskap om at det finnes en mannlig og en kvinnelig Gud. Denne ideen er bare en forvrengning av den gamle læren. Den sanne læren er at Altet i seg selv er hevet over kjønn, på samme måte som det er hevet over alle andre lover – inkludert dem som gjelder tid og rom. Altet representerer loven som alle andre lover utgår fra, men er selv ikke underlagt dem. Når Altet manifesterer seg på lavere plan, handler det i henhold til de lover og prinsipper som gjelder på disse. Følgelig manifesteres prinsippet om kjønnslig omgang for å fremme skapelse på Det store mentale plan. 

Prinsippet om kjønn kan virke oppsiktsvekkende for dem som hører om det for første gang. Men ser vi nærmere på begrepene vi bruker i dagligtalen, oppdager vi at vi allerede har akseptert det. Vi snakker om Gud Faderen og Moder Jord, og gjennom slike uttrykk anerkjenner vi instinktivt prinsippet om kjønn. Er det ikke slik? 

Siden Altet er ett, fremmer ikke den hermetiske læren tanken om en reell dualitet. Prinsippet om kjønn forstås som aspekter ved en manifestasjon – ikke som to adskilte eller motstående krefter. Den hermetiske læren om Altets manifestasjon av det maskuline prinsipp forteller oss at dette prinsippet på sett og vis står utenfor selve den mentale skapelsen av universet. Det maskuline prinsippet projiserer sin vilje mot det feminine prinsippet – naturen – som deretter påbegynner selve arbeidet med å utvikle univers. Hele prosessen beveger seg fra det enkle til det komplekse, og alt skjer i samsvar med de uforanderlige lover vi finner i naturen. 

Hvis du foretrekker å bruke de eksisterende begrepene, kan du tenke på det maskuline prinsipp som Gud Faderen, og på det feminine prinsipp som naturen, den universelle Mor – fra hvis skjød alle ting er født. Dette er mer enn bare en poetisk talemåte; det uttrykker en idé om selve skapelsesprosessen i universet. Men husk alltid at Altet er ett, og at universet er skapt av – og eksisterer i – Altets uendelige bevissthet. 

Det kan hjelpe deg å få et klarere bilde dersom du anvender loven om sammenheng på deg selv og din egen bevissthet. Du vet at den delen av deg som du kaller jeg, på en måte står for seg selv og er vitne til at det skapes mentale bilder i ditt eget sinn. Den delen av bevisstheten hvor den mentale skapelsen foregår, kan kalles meg. Til forskjell fra meg, står jeg utenfor og observerer tankene, idéene og bildene som oppstår i meg. Husk at det som er over, er det samme som det som er nedenfor – og at fenomener på ett plan kan brukes til å forstå fenomener på høyere eller lavere plan. 

Er det underlig at du, barn av Altet, føler en instinktiv ærbødighet overfor ditt opphav – en ærbødighet vi kaller religion? En respekt og ydmykhet overfor Faderens bevissthet. Er det underlig at du, når du betrakter naturens verk og undere, overveldes av en mektig følelse som har sine røtter dypt i ditt innerste vesen? Det er Moder Jord du trykker deg tett inntil – som et spedbarn til brystet. 

Vi må ikke begå den feilen å tro at den lille jordkloden vi bor på – som bare er et støvkorn i universet – er selve universet. Det finnes millioner på millioner av slike verdener. Og det finnes millioner på millioner av slike univers, som alle eksisterer i Altets uendelige sinn. Selv i vårt eget lille solsystem finnes det eksistenser på ulike plan, langt mer utviklet enn vår. I forhold til dem er vi som de slimete livsformene på havets bunn – sett i forhold til mennesket. Det finnes vesener med egenskaper langt mer sofistikerte enn noe mennesket noensinne har forestilt seg at selv gudene kunne besitte. Og likevel var disse vesenene en gang som oss – ja, til og med mindre utviklet. Og vi vil med tiden bli som dem – ja, til og med enda mer sofistikerte. For slik er menneskets skjebne, i henhold til de opplyste. 

Bloggens kommentar:

«Kybalion sier at selv i vårt lille solsystem finnes det eksistenser på ulike plan som er langt mer utviklet enn oss. Hvordan skal vi forholde oss til en slik påstand? For å finne svar på det, må vi se nærmere på den universelle flyten tilbake til Altet. Ånd smelter sammen med Ånd. Materie smelter sammen med materie. Begge er på en reise i universet. Ett med stjernene og ett med lyset.

Ser vi opp på himmelen en klar vinterdag, observerer vi denne flyten. Planeter, stjernehoper, galakser, galaksehoper og sorte hull. En strøm av materie og en strøm av Ånd. En bevegelse fra mindre til større enheter. En bevegelse i frekvenser - fra lavere til høyere - i ulike medium.

Kybalions påstand kan få oss til å ta frem kikkerten og rette den mot noen av planetene i vårt solsystem. Kanskje er det liv på noen av disse. Men de eksistensene som Kybalion refererer til, kan ikke observeres med en vanlig kikkert. For på sin reise tilbake til Altet, øker frekvensene. Ånd trer hele tiden inn på nye plan som vi ikke kan observere med våre fysiske øyne.

Men skal vi rette vårt blikk et sted, må det være mot solen. Solen flyter - sammen med all annen materie i universet - mot Altet. Den følger flyten til planetene, solene, stjernehopene, galaksene, galaksehopene og sorte hull. Ånd følger en tilsvarende flyt i sin søken etter en gjenforening med Altet.

Våre øyne skulle ikke rettes mot solen siden de kan ta skade av det. Og uansett kan vi ikke se hverken de plan som eksisterer der eller den Ånd som måtte befinne seg i dem. Men vår sjel kan. Så lukk øynene, og rett oppmerksomheten mot solen. Ha en intensjon om å få kontakt med Ånd som eksisterer der. Ånd som en gang vandret på denne jorden og som har kommet så mye lenger enn oss.»
«Som barn hadde du ikke den kunnskap som kom til deg da du ble voksen. Sammenlign syklusene (plan) med mennesket på dets reise fra fødsel til død. Tenk at syklusen under deg er kunnskapen barnet besitter. Og se deg selv som barnet som har blitt en ungdom og dermed har tatt til seg mer kunnskap. På samme måte er vi som barnet som har blitt voksen med den kunnskap og visdom som kommer med årene.»

— Emerald Tablets 11:19
Bloggens kommentar:

«Ånd vandrer gjennom alle de tre hovedplan tilbake til Altet. Kohort etter kohort av mennesker vandrer på denne jorden i det øverste underplan i Det store mentale plan før de trer inn på Det store åndelige plan.»
«Menneskets sjel beveger seg alltid fremover uten å være bundet til en enkelt stjerne. Den beveger seg alltid mot det store målet lenger frem hvor den skal smelte sammen med Altets lys. Vit at du alltid må bevege deg videre ved hjelp av prinsippet om årsak og virkning inntil begge til slutt blir ett.

Ja, menneske, etter at du har reist, skal andre flytte inn. All kunnskap og visdom skal bli glemt og kun et minne om gudene skal overleve. På samme måte som jeg er en Gud for deg siden min kunnskap er større en din, skal du bli en gud i fremtiden på grunn av den kunnskapen du vil bære og som vil være større enn kunnskapen til de du vil være en gud for. Men vit dette at gjennom alle tider, skal mennesket ha tilgang til loven når det ønsker det.

Tiden som komme skal vise at visdom på nytt oppstår blant de som skal arve deres plass på denne stjernen. De skal, i sin tur, oppnå visdom og lære å forvise mørket med lyset. Likevel må de storlig streve i løpet av deres tid her for å bringe dem selv til friheten som eksisterer i Lyset.»

– Emerald Tablets 12:14-16

Døden er ikke virkelig. Den er bare som en fødsel som leder til et nytt liv. Vi vil fortsette, eon etter eon, på vår reise mot stadig høyere plan av eksistens. Universet er vårt hjem, og vi skal utforske dets ytterste avkroker før tiden opphører. Vi bor i Altets uendelige sinn, og vårt potensial er uendelig. Når den store syklusen nærmer seg slutten, og Altet skal trekke alt det har skapt tilbake i seg selv, vil vi følge med i glede – for da vil vi kunne kjenne fullt ut hvordan det er å være ett med Altet. Slik taler de opplyste – de som har kommet lenger enn oss på Veien. 

Og i mellomtiden kan du være rolig og avslappet. Du er trygg og beskyttet av kraften som ligger i Fader og Moder - aspektene i Altets bevissthet. 

«I Fader–Moder-aspektet i Altets bevissthet er de dødeliges barn hjemme.»

— Kybalion

«Alle har en Fader og en Moder gjennom disse aspektene i Altets bevissthet.»

— Kybalion

«I den store hallen foran meg, vokste flamme etter flamme opp fra nattens mørke. Utallige millioner vandret de foran meg. Noen som Ildens Blomster.

Andre utstrålte et svakt lys. Et svakt lys i nattens mørke.

For noen forsvant lyset raskt. Andre hadde lys som små gnister, men som økte i intensitet. Samtlige omringet og tilslørt av et mørke. Dog kunne Lyset fra deres flammer ikke slukkes. Som ildfluer som kommer og går på våren, fylte de rom med lys og med liv.

Så kom det en mektig og majestetisk stemme som sa: dette er sjelenes lys blant menneskene. Lys som øker og avtar i intensitet. Evige. Bevisstheter som transformeres ved døden og som deretter trer inn i nye liv. Når deres blomst har blomstret, når de har nådd sitt høyeste potensiale, da fjerner jeg raskt mørkets slør og endrer dem til nye livsformer.»

—  Emerald Tablets 2:30 - 33