Kapittel 4. Altet.

«Den substansielle virkelighet og den fundamentale sannhet omfatter tid, alt rom og alle endringer som inntreffer i universet.»

— Kybalion

Substans betyr: 

• Det som ligger til grunn for alle ytre manifestasjoner.
• Essensen.
• Den essensielle virkeligheten.
• Tingen i seg selv. 

Substansiell betyr: 

• Faktisk eksisterende. 
• Å være det vesentlige elementet. 
• Å være virkelig.

Virkelighet betyr 

• Tilstanden av å være virkelig.
• Sann.
• Varig.
• Gyldig. 
• Fast. 
• Permanent.
• Faktisk.

Under og bak alle ytre manifestasjoner – alt vi ser og opplever – må det alltid finnes en substansiell eller dypere virkelighet. Dette er loven. Når mennesket betrakter universet det selv er en del av, ser det ikke annet enn forandringer i materie, krefter og mentale tilstander.

Ingenting av det vi observerer, varer evig. Alt er i tilblivelse og forandring – i en kontinuerlig prosess. Ingenting er i ro. Alt fødes, vokser og dør. I samme øyeblikk som noe når sitt høydepunkt, begynner det å avta. Prinsippet om rytme er i konstant virksomhet. Det finnes ingen varig realitet. 

Det eneste som er permanent, er at alt er i endring.

Vi ser at alt som blir skapt, skapes av noe som har eksistert tidligere. Materie oppløses og blir til byggeklosser i en ny skapelse. Vekst og fall. Fødsel, vekst og høydepunkt som voksen, aldring og deretter død. Ingenting består av annet enn endring. Og et tenkende menneske innser at bak alle disse endringene, alle disse transformasjonene, eksisterer det en eller annen underliggende kraft – en uforanderlig virkelighet.

Til alle tider har filosofer innsett nødvendigheten av å påpeke eksistensen av denne uforanderlige virkeligheten. Alle filosofiske retninger som fortjener å bli anerkjent som filosofi, har vært basert på en slik tanke. Mennesket har gitt denne uforanderlige virkeligheten mange navn. Noen har kalt den Gud. Andre har kalt den den uendelige og evige energien. Alle har erkjent dens eksistens. Den er selvinnlysende. 

De hermetiske mestrene har gitt denne underliggende kraften – denne uforanderlige virkeligheten – det hermetiske navnet Altet. Vi anser dette som det mest dekkende av de mange navn mennesket har brukt på det som ikke kan navngis. 

Vi anerkjenner og underviser i læresetningene til de store hermetiske tenkerne som har levd gjennom tidene – men også i læresetningene til de opplyste sjelene som har nådd høyere plan av væren. Disse hevder at Altets indre natur er uutgrunnelig. Slik må det være, for ingen andre enn Altet selv kan forstå sin egen natur og sitt eget vesen. 

Hermetikerne tror og lærer at Altet, i sitt indre vesen, er og alltid må være uutgrunnelig. De betrakter teologens og metafysikerens hypoteser, gjetninger og spekulasjoner om Altets indre natur som barnslige forsøk på å forstå den Uforanderliges hemmeligheter. På grunn av oppgavens natur har slike forsøk alltid mislyktes – og vil alltid mislykkes.

Den som stiller slike spørsmål, beveger seg rundt og rundt i tankens labyrint, helt til han eller hun går seg vill og mister evnen til fornuftig tenkning, handling og oppførsel – og dermed blir fullstendig uegnet for livets arbeid. De blir som ekornet som febrilsk løper rundt og rundt i burets tredemølle: alltid i bevegelse, men uten å komme noen vei. Til slutt er de fanget – og står nøyaktig der de startet.

Enda dristigere er de som forsøker å ilegge Den Allmektige personlige egenskaper, kvaliteter og attributter – som å tilskrive Den Allmektige menneskelige følelser, emosjoner og karaktertrekk som sjalusi, behov for smiger og ros, ønske om offergaver og tilbedelse, og andre menneskelige behov. 

Det kan her være på sin plass å nevne at vi skiller mellom religion og teologi. For oss betyr religion den intuitive erkjennelsen av eksistensen av Altet – og vårt forhold til det. Teologi, derimot, viser til menneskets forsøk på å tilskrive Altet personlighet og menneskelige egenskaper, i dets forsøk på å påta seg rollen som mellommann mellom Altet og seg selv. 

Men selv om Altets essensielle natur er ukjent, finnes det visse sannheter knyttet til dets eksistens som menneskesinnet ser seg tvunget til å akseptere. Disse sannhetene er et passende tema for nærmere undersøkelse – særlig fordi de stemmer overens med de sannheter vi allerede kjenner til, og som er knyttet til høyere plan. Og til denne undersøkelsen inviterer vi dere nå. 

«Det som er den fundamentale sannheten, Den substansielle og uforanderlige virkeligheten, rommer langt mer enn det et navn evner å fortelle oss. Men de vise har valgt å gi det navnet: Altet.»

— Kybalion

«I sin innerste natur kan Altet ikke fullt ut forstås eller utforskes av mennesket.»

— Kybalion

«Men vi må ta imot budskapet fra det 'rasjonelle' med vennlighet og behandle det med respekt.»

— Kybalion

Den menneskelige og rasjonelle fornuft, hvis budskap vi må akseptere så lenge vi i det hele tatt tenker, gir oss følgende informasjon om Altet uten å måtte fjerne sløret mellom oss og det ukjente: 

1. Altet må være alt som eksisterer. Det kan ikke eksistere noe utenfor Altet, ellers ville ikke Altet være Altet.
2. Altet må være uendelig. Det finnes ingenting annet som kan definere, avgrense, binde, begrense eller innskrenke Altet. Det må være uendelig i tid — evig. Altet må alltid ha eksistert, for ingenting annet har noensinne skapt det. Ingenting kan utvikle seg fra intet. Hadde det, om enn bare for et kort øyeblikk, opphørt å eksistere, ville det ikke eksistere nå. Derfor må det eksistere kontinuerlig og evig, for ingenting kan ødelegge det. Altet kan ikke forsvinne eller opphøre å eksistere, for noe kan aldri bli til intet. Det må være uendelig i rom — overalt, for det finnes ikke noe sted utenfor Altet. Det må ha en kontinuerlig eksistens uten avbrudd, for ingenting kan stoppe det eller ta dets plass. Altet må besitte en uendelig og absolutt kraft, for det finnes ingenting som kan begrense eller innskrenke denne kraften. Altet er ikke underlagt noen annen kraft, for en slik kraft finnes ikke. 
3. Altet må være uforanderlig, uten at det i sin egentlige natur kan underlegges noen forandring. Det finnes ingenting som kan forandre det, og det finnes ikke noe det kan forandre seg til eller fra. Ingenting kan legges til eller trekkes fra Altet. Det kan verken økes eller reduseres, bli større eller mindre på noen som helst måte. Altet må alltid ha vært — og må alltid forbli — akkurat det det er nå. Det har aldri vært, og vil aldri bli, noe annet enn det det er i dette øyeblikket. 

Siden Altet er uendelig, absolutt, evig og uforanderlig, må det nødvendigvis bety at alt som er begrenset, foranderlig, flyktig og betinget, ikke kan være Altet. Og siden det ikke finnes noe utenfor Altet i virkeligheten, må alle slike begrensede ting i realiteten være som intet. Men bli ikke forvirret eller skremt. Vi prøver ikke å lede deg inn i kristent tankegods under dekke av hermetisk filosofi. Det finnes en forklaring på dette tilsynelatende paradokset. Vær tålmodig — vi vil snart presentere den. 

Rundt oss ser vi det vi kaller materie, som danner det fysiske fundamentet for all form. Er Altet bare materie? Overhodet ikke! Materie kan ikke manifestere liv eller bevissthet. Siden liv og bevissthet faktisk manifesteres i universet, kan ikke Altet være materie. Ingenting stiger over sitt eget opphav. Ingenting oppstår som virkning uten først å ha en årsak. Alt utvikles fra noe som allerede har eksistert. 

I dag har vitenskapen anerkjent at det egentlig ikke finnes noe slikt som materie. Det vi kaller materie, er i realiteten bare energi — energi med lavere frekvenser. Som en forfatter nylig sa: «Materien har smeltet sammen med mysteriet.» Selv den moderne vitenskapen har forlatt teorien om materie, og baserer seg nå på ideen om energi.

Er da Altet bare energi? Ikke energi slik materialistene anvender begrepet, for den energien de snakker om er blottet for liv og bevissthet — noe mekanisk og tomt. Liv og bevissthet kan aldri oppstå fra en energi uten liv og bevissthet, med den begrunnelse som ble gitt for et øyeblikk siden: Ingenting stiger over sitt opphav. Ingenting manifesteres som virkning uten først å ha en årsak. Derfor kan ikke Altet være kun energi. Hvis det var slik, ville det ikke eksistere noe som liv og bevissthet. Men vi vet bedre enn som så, for vi lever og bruker bevisstheten til å vurdere nettopp dette spørsmålet — og det samme gjør de som hevder at energi er Alt. 

Hva er det da som rangerer høyere enn materie og energi, og som vi vet eksisterer i universet? Liv og bevissthet! Liv i alle sine ulike grader av utfoldelse. Hvis du spør om Altet er liv og bevissthet, blir svaret både ja og nei. Hvis du sikter til liv og bevissthet slik vi, stakkars små dødelige, kjenner det, sier vi nei — Altet er ikke det. Så hva slags liv og bevissthet sikter vi til? 

Svaret er en levende bevissthet. En bevissthet som befinner seg like langt over vår egen, som vår bevissthet befinner seg over materien. En uendelig bevissthet, sett i forhold til vår begrensede bevissthet. Det er denne bevisstheten opplyste sjeler sikter til når de bruker ordet Ånd. 

«Altet» er den uendelige og levende bevissthet. De opplyste kaller den Ånd!