Kybalion - en introduksjon.

Det er en stor glede for oss å kunne presentere dette lille verket for studenter og granskere av de hemmelige doktriner. Verket bygger på de gamle hermetiske læresetningene, som til tross for sine mange referanser i okkult litteratur, sjelden er blitt behandlet i dybden. Derfor vil mange av dem som oppriktig søker de okkulte hemmeligheter, uten tvil ønske denne utgivelsen velkommen.

Hensikten med dette verket er ikke å forkynne noen bestemt filosofi eller doktrine. Snarere er målet å gi studenten en fremstilling av sannheten som kan tjene til å forene de mange fragmentene av okkult kunnskap han måtte ha tilegnet seg – fragmenter som tilsynelatende står i motsetning til hverandre. Slike motsetninger virker ofte de-motiverende og kan lett støte bort den søkende nybegynner. Vår intensjon er derfor ikke å etablere en ny tradisjon, men å tilby en nøkkel – et redskap studenten selv kan bruke for å åpne de mange dørene i mysterienes tempel.

Ingen del av den okkulte læren som verden i dag besitter, har vært så godt bevart som de fragmentene av den hermetiske visdomstradisjonen som har blitt overlevert til oss gjennom de mange århundrene som er gått siden den store grunnleggeren – Hermes Trismegistos, gudenes skribent – levde. Han var mesteren som vandret i det gamle Egypt, i en tid da den nåværende menneskehet ennå befant seg i sin tidligste barndom.

Hermes levde samtidig med Abraham, og dersom legendene taler sant, var han lærer for den ærverdige vismannen. Han var – og er – den store, sentrale solen i okkultismens univers, hvis stråler har kastet lys over utallige læresetninger som er blitt forkynt siden hans tid. Alle de fundamentale og grunnleggende prinsippene som ligger til grunn for verdens esoteriske tradisjoner, kan spores tilbake til Hermes. Selv de eldste tradisjonene i India bærer, uten tvil, spor av den opprinnelige hermetiske visdom.

Fra områdene omkring Ganges vandret mange avanserte okkultister til Egypt for å sitte ved mesterens føtter, hvor de mottok nøkkelen til fullkommenhet. Der ble deres ulike perspektiver belyst og forent, og slik ble den hemmelige doktrinen godt grunnfestet.

Lærde kom også fra andre land, og alle betraktet Hermes som mesternes Mester. Hans innflytelse var så gjennomgripende at man, til tross for de utallige skritt som er blitt tatt av lærde gjennom de påfølgende århundrene, fortsatt kan finne spor av den opprinnelige læren blant de mange – og ofte motstridende – teoriene som sirkulerer blant dagens okkultister verden over.

Den som studerer komparativ religion, vil kunne ane den hermetiske læres innflytelse i enhver religion som er verdig betegnelsen, enten det gjelder en død tro eller en som fortsatt er levende i vår tid. Til tross for motsetningene finnes alltid en underliggende overensstemmelse, hvor de hermetiske læresetningene trer frem som den store forsoneren.

Intensjonen bak Hermes' livsverk synes ikke å ha vært å grunnlegge en filosofisk skole som skulle dominere verdens tenkning, men snarere å plante sannhetens frø – frø som siden var ment å vokse og blomstre i mange og ofte ulike retninger. Likevel har de opprinnelige sannhetene han brakte, blitt bevart i sin rene form av noen få utvalgte i hver tidsalder. I fravær av store skarer av elever og tilhengere, har disse fulgt den hermetiske skikken: å gi sannheten kun til dem som var rede til å forstå og mestre den.

Fra munn til øre har sannheten blitt overlevert blant de få. I hver generasjon, i ulike deler av verden, har det alltid eksistert noen få innviede som har holdt liv i den hermetiske læres hellige flamme. Disse har villig brukt sine egne lamper til å tenne andres, når sannhetens lys ble svakt og tåkete av glemsel og forsømmelse – når vekene ikke lenger kunne bære flammen på grunn av forurensning.

Det er alltid noen få som trofast pleier sannhetens alter, på hvilket visdommens evige lampe holdes tent. Disse menneskene vier sine liv til det kjærlighetsarbeidet som dikteren så godt har beskrevet i sine linjer:

Å, la ikke flammen dø ut!
Kjært bevart gjennom tidene,
i mørke huler —
i hellige templer voktet.
Næret av kjærlighetens rene tjenere —
la ikke flammen dø ut!

Disse menneskene har aldri søkt menneskers bifall eller flokker av tilhengere. Slike ytre tegn har vært dem likegyldige, for de har visst hvor få det er i hver generasjon som virkelig er klare for sannheten – og som ville gjenkjenne den, om den ble lagt frem for dem.

De gir melk til barn og kjøtt til voksne, og forbeholder visdommens perler for de få utvalgte – de som forstår deres verdi og bærer dem med verdighet. De kaster dem ikke for svin, som ville tråkket dem ned i søla og blandet dem med egne tanker og forvirrede forestillinger. Men likevel har disse menneskene aldri glemt – eller oversett – Hermes' opprinnelige bud om å gi sannhetens ord videre til dem som er rede til å ta imot det. Denne læren er gjengitt i Kybalion på følgende måte:

«Der hvor mesterens fotspor går, åpnes ørene på vidt gap for dem som er rede til å ta imot hans undervisning.»

«Når elevens ører er klare til å høre, da kommer leppene for å fylle dem med visdom.»

Likevel har deres holdning alltid vært i dyp overensstemmelse med en annen hermetisk aforisme, også gjengitt i Kybalion:

«Visdommens lepper er lukket, unntatt for ørene som har evne til å forstå.»

Det finnes dem som har kritisert hermetikernes holdning og hevdet at deres tilbaketrukkethet og tilbakeholdenhet vitner om mangel på den rette ånd. Men et enkelt blikk på historien vitner snarere om mesternes visdom – for de visste hvor fånyttes det er å forsøke å lære en verden noe den verken er moden for eller villig til å ta imot.

Hermetikerne har aldri søkt martyrdom. I stedet har de sittet tause, med et medlidende smil på lukkede lepper. Mens villfarne ildsjeler innbilte seg at de kunne påtvinge sannhet til et folk av barbarer – en sannhet som kun kunne forstås av de få – raste barbarene høylytt omkring, i sin sedvanlige fornøyelse med å ta livet av dem.

Forfølgelsens ånd har ennå ikke stilnet. Det finnes hermetiske læresetninger som, om de ble offentliggjort, straks ville vekke et kor av hån og forakt fra folkemengden – den samme gamle folkemengden som igjen ville rope: «Korsfest! Korsfest!»

I dette lille verket har vi forsøkt å gi deg en idé om den grunnleggende læren i Kybalion. Vår bestrebelse har ikke vært å utlegge prinsippene i detalj, men å gi deg selve grunnlaget. Anvendelsen er overlatt til deg.

Er du en sann elev, vil du være i stand til å utvikle og praktisere disse prinsippene. Hvis ikke, må du først bli det. For uten den nødvendige modenhet vil den hermetiske læren forbli intet annet enn ord, ord og atter ord.

De Tre Initierte