Mentalt kjønn.

I psykologien finnes det et sentralt tema som handler om sinnets objektive og subjektive natur. Avhengig av psykologisk retning beskrives denne todelingen som for eksempel det bevisste og det ubevisste, det frivillige og det ufrivillige, eller det aktive og det passive sinn. Uavhengig av retning deles det underliggende prinsippet om sinnets dualitet.

Innen hermetisk filosofi er det godt kjent at sinnet har en todelt natur. Den hermetiske læren beskriver prinsippet om kjønn på det mentale planet, og anerkjenner denne todelingen som et uttrykk for mentalt kjønn. Det maskuline aspektet ved sinnet representerer det objektive, bevisste, viljestyrte og aktive, mens det feminine aspektet representerer det subjektive, ubevisste og passive. Den hermetiske læren er ikke alltid enig med moderne psykologi når det gjelder dette temaet, så la oss se nærmere på hva den faktisk sier.

De hermetiske lærerne formidler sin kunnskap om dette emnet ved å be elevene vende oppmerksomheten innover, mot Selvet som finnes i hver enkelt. De blir ledet til å oppdage at bevisstheten først gir en erkjennelse av Selvet – en følelse av «Jeg Er». I begynnelsen kan dette oppleves som den endelige innsikten. Men ved nærmere granskning trer det frem to ulike aspekter, som ofte virker i harmoni, men som likevel kan oppleves som adskilte i bevisstheten.

Selv om det i utgangspunktet kan se ut til at det bare finnes ett jeg, vil en dypere undersøkelse avsløre at det faktisk finnes både et jeg og et meg. Disse to aspektene av sinnet har ulike egenskaper og kvaliteter. Å undersøke deres natur og samspillet mellom dem kan bidra til å belyse mange av utfordringene knyttet til mental påvirkning.

La oss begynne med å se nærmere på meg – et begrep som studenter ofte forveksler med jeg, inntil de begynner å utforske sin indre bevissthet dypere. Innenfor hermetismen forstås selvet i sitt meg-aspekt som en sammensetning av følelser, smak, kjærlighet, antipatier, vaner, relasjoner og karaktertrekk. Vi vet at disse følelsene og egenskapene er i stadig endring: de oppstår og forsvinner, og de er underlagt prinsippene om rytme og polaritet, som fører oss fra én følelsesmessig ytterlighet til en annen. Vi oppfatter også meg som den kunnskapen vi besitter, og som derfor utgjør en del av vår identitet. Dette er menneskets meg.

Vi kan komme til å tro at meg er det samme som kroppen og dens fysiske lyster. Mange mennesker finner sin identitet i kroppen og dens følelser. Noen går så langt som å oppfatte sine personlige klær som en del av sitt meg. Nærmest som en utvidelse av seg selv. En forfatter har humoristisk sagt at «mennesket består av tre deler – sjel, kropp og klær». Disse klesbevisste menneskene ville oppleve et identitetstap dersom de ble fratatt sine klær av fremmede. Selv mange som ikke er sterkt knyttet til ideen om personlig bekledning, holder fast ved oppfatningen av at kroppen er deres meg. De kan ikke forestille selvet uavhengig av kroppen. 

Men etter hvert som vi stiger i bevissthet, vil vi innse at meg verken er en del av kroppen eller identisk med følelsene vi måtte bære på. Følelsene er noe som skapes av oss og i oss, men de er ikke oss. Vi vet at vi kan endre følelsene ved hjelp av viljen, og at vi kan bevege dem fra den ene polen på skalaen til den andre. Likevel forblir meg det samme. Mental konsentrasjon og utholdenhet gir oss styrke til å fordrive negative følelser – i tråd med prinsippet om polaritet.

After this laying‑aside process has been performed, the student