Kapittel 1. Den hermetiske filosofi.

«Visdommens lepper er lukket, unntatt for den som har visdom til å motta.» - Kybalion.

Fra det gamle Egypt kom de grunnleggende esoteriske og okkulte læresetningene som har hatt en så sterk innflytelse i flere tusen år på filosofien til alle folkeslag og nasjoner. Egypt, pyramidenes og sfinksens hjemland, var fødestedet for den skjulte visdommen og den okkulte læren. Og alle nasjoner har i ettertiden lånt av den.

India, Persia, Kaldea, Medea, Kina, Japan, Assyria, det gamle Hellas og Roma og andre land med lang historie, deltok i rikt monn i det festmåltidet av kunnskap som hierofantene og mestrene i Isis' land så villig stilte til rådighet. Et skattekammer av kunnskap om mystikk og okkultisme som mesterne i det antikke landet hadde samlet sammen. For her, i det gamle Egypt, bodde de store adeptene og mestrene. I løpet av de århundrene som har gått etter den store Hermes' dager, har disse aldri blitt overgått og sjelden møtt sine likemenn.

I Egypt lå den store losjen over alle losjer innenfor mystikk. Ved dørene til hennes templer trådte neofyttene inn. Senere som hierofanter, adepter og mestere. De reiste med tiden til jordens fire hjørner, bærende med seg den dyrebare kunnskapen som de ivret å gi videre til de som var rede til å ta imot. 

Alle som studerer okkultisme, erkjenner den gjeld de står i til disse ærverdige mestrene. Men blant mesterne i det gamle Egypt, bodde det en gang en som ble hyllet som «Mesternes Mester».  Denne mannen, hvis han virkelig var en «mann», bodde i Egypt i en innledende fase av landets historie. Han var kjent som Hermes Trismegistos. Han var den okkulte visdommens far, grunnleggeren av astrologien og den som frembrakte alkymien. 

Selv om flere av de gamle nasjonene kranglet med hverandre om æren av å ha vært hans fødeland, har detaljene i hans livshistorie gått tapt for ettertiden. Perioden han oppholdt seg i Egypt, hans siste inkarnasjon på denne planeten, er ikke kjent i dag. Men den er blitt fastsatt til begynnelsen av de tidligste dynastiene i Egypt, lenge før Moses' dager. De fremste autoritetene anser ham for å ha levd sammen med Abraham. Noen av de jødiske tradisjonene går så langt som til å hevde at Abraham tilegnet seg en del av sin okkulte kunnskap fra Hermes selv.

Etter hvert som årene gikk etter at han hadde forlatt jordelivet (tradisjonen sier at han levde i tre hundre år), guddommeliggjorde Egypterne Hermes og gjorde ham til en av sine guder under navnet Thot. Mange år senere gjorde også folket i antikkens Hellas ham til en av sine mange guder. De kalte ham «Hermes, visdommens gud». Egypterne æret hans minne i mange århundrer, ja i titalls århundrer, og kalte ham «Gudenes Skriver» og ga ham den eldgamle tittelen «Trismegistos», som betyr «den tre ganger store», «den store blant de store», «den største blant de store» osv. Blant alle de gamle nasjonene, ble Hermes Trismegistos' navn æret og navnet var synonymt med «visdommens kilde».

Selv i dag bruker vi begrepet «hermetisk» i betydningen «hemmelig», «forseglet slik at ingenting kan unnslippe» osv., og dette skyldes det faktum at tilhengerne av Hermes alltid har fulgt prinsippet om hemmeligholdelse av sin lære. De trodde ikke på å «kaste perler for svin», men heller å holde seg til læren om «melk for barn, kjøtt for sterke menn» som er velkjente for lesere av de kristne skriftene, men som ble brukt av egypterne i århundrer før den kristne tid. Og denne ideen med forsiktig formidling av sannheten har alltid kjennetegnet Hermetikerne helt frem til i dag.

Den Hermetiske læren finnes i alle land og blant alle religioner. Men den har aldri blitt identifisert med et bestemt land eller en bestemt religion. Dette skyldes de gamle lærernes advarsel mot å la den hemmelige læren utkrystallisere seg til en trosbekjennelse. Visdommen i denne advarselen er åpenbar for alle som studerer historie. 

Den gamle okkultismen i India og Persia ble degenerert og gikk i stor grad tapt på grunn av lærere som ble prester og dermed blandet teologi med filosofi. Dermed forsvant okkultismen gradvis i massen av religiøs overtro, kulter, trosbekjennelser og «guder». Slik var det med antikkens Hellas og Roma. Slik var det med gnostikernes og de første kristnes hermetiske lære som gikk tapt på Konstantins tid. Med en jernhånd la han et teologisk teppe over filosofien, slik at den kristne kirke mistet det som var selve dens vesen og ånd. I flere hundre år måtte den famle seg frem før den fant tilbake til sin gamle tro. Alle oppmerksomme iakttakere i det tjuende århundre kan se tegn på at kirken nå kjemper for å finne tilbake til sin gamle mystiske lære.

Men det var alltid noen få trofaste sjeler som holdt liv i flammen. Som passet godt på den og ikke lot den slukne Og takket være disse standhaftige og uredde ildsjelene, har vi fortsatt sannheten blant oss. Men den finnes ikke i særlig grad i bøker. Den er istedet blitt overlevert fra mester til elev, fra innviet til hierofant, fra munn til øre. 

Når den i det hele tatt ble skrevet ned, ble dens betydning tilslørt i termer av alkymi og astrologi, slik at bare de som hadde nøkkelen, kunne oppfatte dens dypere budskap. Dette var nødvendig for å unngå forfølgelsene fra middelalderens teologer, som bekjempet den hemmelige læren med ild og sverd, påle, galge og kors. 

Selv den dag i dag finnes det få pålitelige bøker om den hermetiske filosofien, selv om det finnes utallige henvisninger til den i mange bøker som omhandler ulike varianter av okkultismen. Og likevel er den hermetiske filosofien den eneste nøkkelen som kan åpne alle dørene til den okkulte læren!

På et tidspunkt i historien fantes det en samling av visse grunnleggende hermetiske læresetninger som ble overlevert fra lærer til elev, og som var kjent som «Kybalion». Men den nøyaktige betydningen og meningen med navnet har gått tapt i flere århundrer. Denne læren er imidlertid kjent for mange som har fått den overlevert muntlig opp gjennom århundrene. Så vidt vi vet, har den aldri blitt nedskrevet eller trykket. Den besto kun av en samling maksimer, aksiomer og forskrifter som var uforståelige for utenforstående, men som ble lett forstått av elevene etter at de hermetiske innvidde hadde forklart og eksemplifisert dem for sine neofytter. 

Disse læresetningene utgjorde i virkeligheten de grunnleggende prinsippene i «den hermetiske alkymiens kunst» som handlet om å beherske mentale krefter i motsetning til den allmenne oppfatningen som var å transformere et materiale til et annet. Om å omdanne mentale vibrasjoner fra en tilstand til en annen og ikke omdanne jern til gull. Legenden om «De vises stein» som kunne forvandle metall til gull, var en allegori knyttet til Hermetisk filosofi som alle som studerte hermetikk lett kunne forstå.

I denne lille boken, hvorav dette er den første leksjonen, inviterer vi våre studenter til å undersøke den Hermetiske læren slik den Hermetiske filosofien er beskrevet i Kybalion og av oss, ydmyke studenter av den hermetiske læren. Selv om vi bærer tittelen innviede, er vi fremdeles elever ved den store mesteren Hermes' føtter. 

Vi gir dere i denne boken mange av Kybalions læresetninger, aksiomer og forskrifter, ledsaget av forklaringer og illustrasjoner som vi anser som egnet til å gjøre læresetningene lettere å forstå for den moderne student. Særlig fordi den opprinnelige teksten med hensikt er tilslørt i uklare vendinger.

De opprinnelige læresetningene, aksiomene og prinsippene i «Kybalion» er trykt her i anførselstegn, med behørig kildeangivelse. Vårt eget arbeid i selve verket er trykt på vanlig måte. Vi håper at alle studenter som vi nå tilbyr dette lille verket til, vil ha like stort utbytte av å studere det som alle de som gjennom århundrene har gått den samme veien til å ende opp som mestere etter Hermes Trismegistos, Mesternes Mester, Den store Mester, levde. Som det heter i «Kybalion»:

«Der hvor Mesterens fotspor settes, åpnes ørene på vidt gap for dem som er rede til å ta imot hans undervisning.» - Kybalion.

«Når elevens ører er klare til å høre, da kommer leppene for å fylle dem med visdom.» - Kybalion.

I henhold til læren, vil denne boken, når den gis til dem som er rede til å motta undervisning, tiltrekke seg oppmerksomheten til dem som er rede til å ta imot undervisningen. Og på samme måte, når eleven er rede til å motta sannheten, da vil denne lille boken komme til ham eller henne. Slik er loven. Det hermetiske prinsipp om årsak og virkning, i sitt aspekt av loven om tiltrekning, vil bringe lepper og øre sammen. Likeså elev og bok. Slik må det skje!