Kapittel 5. Det mentale univers.

«Universet er mentalt. Det befinner seg i Altets sinn.» - Kybalion.

Alt er Ånd! Men hva er Ånd? Dette spørsmålet kan ikke besvares, fordi definisjonen av Ånd praktisk talt er den samme som definisjonen av Altet. En definisjon som ikke kan forstås eller beskrives. Ånd er ganske enkelt et navn som mennesket gir til det de definerer som Gud med en uendelig og allestedsværende bevissthet. En bevissthet som er den virkelige essensen. En levende bevissthet som er like mye større enn den bevisstheten vi kjenner blant oss selv, som vår bevissthet er større enn den vi finner i materie. Ånd overgår vår fatteevne og vi bruker begrepet bare for å kunne tenke eller snakke om Altet. I vår streben etter å forstå, er det berettiget å tenke på Ånden som et uendelig levende sinn. Samtidig må vi erkjenne at vi ikke kan forstå den fullt ut. Vi må enten komme til den erkjennelsen eller slutte å prøve å forstå.

La oss nå gå videre til et studie av universets natur som en helhet og i dets deler. Hva er universet? Vi har funnet ut at det ikke kan finnes noe utenfor Altet. Er Universet da Altet? Nei, det kan det ikke være for universet ser ut til å bestå av mange celestiale objekter og er i stadig forandring. I tillegg lever det ikke opp til de forestillingene om Altet vi er tvunget til å akseptere i forrige leksjon. Hvis universet ikke er Altet, må det være ingenting. Det er den umiddelbare konklusjonen hjernen trekker ved første tanke. Men dette vil ikke tilfredsstille spørsmålet, for vi er klar over universets eksistens. Så hvis universet verken er Altet eller ingenting, hva kan det da være? La oss se litt nærmere på dette spørsmålet.

Hvis universet i det hele tatt eksisterer, eller ser ut til å eksistere, må Altet på en eller annen måte være dets kilde. Altet har skapt universet. Men siden noe aldri kan oppstå fra ingenting, hva kan da Altet ha skapt det av? Noen filosofer har besvart dette spørsmålet ved å si at Altet skapte universet av seg selv, det vil si ut fra Altets vesen og substans. Men dette holder ikke. For som vi har sett, kan vi ikke legge noe til eller trekke noe fra Altet. Hvis det var mulig, ville ikke da hver partikkel i universet være klar over at den er Altet? Altet kan ikke miste kunnskap om seg selv. Det kan heller ikke bli et atom, en blind kraft eller et usselt levende vesen. Noen mennesker, som har innsett at Altet virkelig er alt og som også har innsett at de har eksistert, har dratt den konklusjonen at de og Altet er identiske og ropt høyt: Jeg er Gud, til glede for folkemengden og til sorg for de vise. En påstand fra menneskekroppen om at det var et menneske, ville være beskjedent i sammenligning.

Men hva er universet hvis det ikke er skapt ved at Altet har delt seg opp i mindre fragmenter? Hva annet kan det være? Av hva annet kan det være laget av? Dette er det store spørsmålet. La oss undersøke det nøye. Her finner vi at prinsippet om sammenheng kommer oss til hjelp. Det gamle Hermetiske aksiomet «Som ovenfor, så nedenfor» kan tas i bruk for å forstå dette bedre. La oss forsøke å få et glimt av hva som foregår på høyere plan ved å undersøke det som foregår på vårt eget. Prinsippet om sammenheng må gjelde for dette, så vel som for andre utfordringer. 

La oss se! Hvordan skaper mennesket på sitt eget plan av eksistens? For det første kan det skape ved å lage noe av materialer utenfor Altet. Men dette er ikke mulig, for det eksisterer ikke noe materiale utenfor Altet som kan benyttes. For det andre kan mennesket skape eller reprodusere sin egen art ved å avle, som er selvformering ved å overføre en del av sin egen substans til sitt avkom. Men dette er ikke mulig, for Altet kan ikke legge til eller trekke fra en del av seg selv. Altet kan heller ikke reprodusere eller formere seg selv. I det første tilfellet ville det være å ta noe bort, og i det andre tilfellet ville det være å formere eller legge noe til. Begge disse tankene er absurde. Finnes det ikke en tredje måte mennesket skaper på? Jo, det gjør vi. Vi skaper mentalt! Og når vi gjør det, bruker vi ikke noe materiale utenfra og vi reproduserer heller ikke oss selv og likevel gjennomsyrer vår ånd den mentale skapelsen.

I henhold til prinsippet om sammenheng, er det berettiget å anta at Altet skaper universet mentalt på samme måte som mennesket skaper mentale bilder. Og det er her det er nøyaktig samsvar mellom vår forståelse av virkeligheten og de opplystes forståelse av den slik det fremgår av deres skrifter. Slik er de vise menns lære. Slik var Hermes' lære.

Altet kan ikke skape på noen annen måte enn mentalt. Det kan ikke bruke materie, for finnes ikke noe å bruke. Det kan heller ikke reprodusere seg selv, fordi det er umulig. Det er ingen annen vei enn konklusjon om en mental skapelse og som vi har sagt stemmer overens med den høyeste læren til de opplyste. På samme måte som studenten kan skape sitt eget univers i sin egen bevissthet, skaper Altet universer i sin. Studentens univers er en mental skapelse av en begrenset bevissthet, mens Altets univers er skapt av en uendelig. De to er like i art, men uendelig forskjellige i grad. Vi skal se nærmere på prosessen rundt skapelse og manifestering etter hvert som vi går videre. Men dette er poenget dere må holde fast ved etter å ha kommet så langt i leksjonen:

Universet, og alt det inneholder, er en mental skapelse av Altet. Sannelig, i virkeligheten er alt bevissthet!

Hør, o mennesket, og lytt til denne visdommen: hvor finner vi kilden til navn og form? Kun i bevisstheten, usynlig, en uendelig kraft av strålende lys. Det du skaper ved å frembringe bilder i dine tanker, er i sannhet virkning som følger årsak. - Emerald Tablets 3:19.

«I sin uendelige bevissthet, skaper Altet utallige univers som eksisterer i eoner av tid. Og likevel er skapelsen, utviklingen og døden til millioner av univers som et blunk for Altet.» - Kybalion.

«Den uendelige bevisstheten til Altet, er universenes livmor.» - Kybalion.

Prinsippet om det maskuline og det feminine manifesteres på alle livets plan. Materielt, mentalt og åndelig. Men som vi har sagt tidligere, formidler ikke prinsippet bare et budskap om sex som er en materiell manifestasjon av kjønn. Prinsipielt kan vi si at prinsippet handler om skapelse generelt. Og uansett hvor og på hvilke plan noe skapes, vil prinsippet om det maskuline og det feminine manifesteres. Også i selve skapelsen av universer.

Nå må ingen trekke den konklusjonen at vi formidler et budskap om at det finnes en mannlig og en kvinnelig Gud. Denne ideen er bare en forvrengning av den gamle læren om emnet. Den sanne læren er at Altet i seg selv er hevet over kjønn, på samme måte som det er hevet over alle andre lover, inkludert de som gjelder tid og rom. Altet representerer loven som alle andre lover utgår fra, men er ikke underlagt dem. Når Altet manifesterer seg på det skapende plan, handler det i henhold til lov og prinsipp, for det beveger seg på et lavere plan av væren. Og følgelig manifesterer prinsippet om det maskuline og det feminine på det mentale plan.

Denne ideen kan virke oppsiktsvekkende for noen av dere som hører den for første gang. Men ser vi på begrepene vi bruker daglig, oppdager vi at vi allerede har akseptert den. Vi bruker begreper som Gud faderen og moder jord. Og med det har vi instinktivt anerkjent prinsippet om det maskuline og det feminine. Er det ikke slik?

Siden Altet er ett, fremmer ikke den Hermetiske læren tanken om en reell dualitet. Prinsippet om det maskuline og det feminine er bare aspekter av en manifestasjon. Den Hermetiske læren om Altets manifestasjon av det maskuline prinsipp, forteller oss at prinsippet står på en måte utenfor den faktiske mentale skapelsen av Universet. Prinsippet projiserer sin vilje mot det feminine prinsippet, naturen, hvorpå sistnevnte begynner det egentlige arbeidet med å utvikle universet. Hele tiden fra det enkle til det komplekse. Alt i henhold til uforanderlige lover vi finner i naturen. 

Hvis du foretrekker å bruke de eksisterende begrepene, kan du tenke på det maskuline prinsipp som Gud Faderen og på det feminine prinsipp som naturen, den universelle mor, fra hvis skjød alle ting er født. Dette er mer enn bare en poetisk talemåte. Det er en idé om den faktiske skapelsesprosessen i universet. Men husk alltid at Altet er ett og at universet er skapt av og eksisterer i Altets uendelige bevissthet.

Det kan hjelpe deg til å få et riktig bilde om du anvender loven om sammenheng på deg selv og din egen bevissthet. Du vet at den delen av deg som du kaller «jeg», på en måte står for seg selv og er vitne til at det skapes mentale bilder i ditt eget sinn. Den delen av din bevissthet hvor den mentale skapelsen foregår, kan kalles «meg». Til forskjell fra «meg», vil «jeg» stå for seg selv og være vitne til og observere tankene, ideene og bildene til «meg». Husk at det som er over, er det samme som det som er nedenfor, og at fenomener på ett plan kan brukes til å løse gåter på andre høyere eller lavere plan.

Er det underlig at du, barn av Altet, føler en instinktiv ærbødighet ovenfor ditt opphav? En ærbødighet vi kaller religion. En respekt og ærbødighet ovenfor Faderens bevissthet. Er det underlig at du, når du betrakter naturens verk og undere, overveldes av en mektig følelse som har sine røtter dypt i ditt innerste vesen? Det er moder jord som du trykker deg tett inntil. Som et spedbarn til brystet. 

Vi må ikke gjøre den feilen å tro at den lille jordkloden vi bor på og som bare er et støvkorn i universet, er selve universet. Det finnes millioner på millioner av slike verdener. Og det finnes millioner på millioner av slike univers som alle eksisterer i Altets uendelige sinn. Og selv i vårt eget lille solsystem, finnes det områder og eksistenser på ulike plan som er langt mer utviklet enn vårt. I forhold til dem, er vi som de slimete livsformene som lever på havets bunn i forhold til mennesket. Det finnes vesener med krefter og egenskaper som er mer sofistikerte enn menneskene noensinne har drømt om at gudene er. Og likevel var disse vesenene en gang som oss. Ja, til og med enda mindre utviklet.  Og du vil med tiden bli som de er i dag. Ja, til og med enda mer utviklet. For slik er skjebnen til menneskene i henhold til de opplyste. 

Som barn hadde du ikke den kunnskap som kom til deg da du ble voksen. Sammenlign syklusene med mennesket på dets reise fra fødsel til død. Tenk at syklusen under deg er kunnskapen barnet besitter. Og se deg selv som barnet som har blitt en ungdom og dermed har tatt til seg mer kunnskap. På samme måte er vi som barnet som har blitt voksen med den kunnskap og visdom som kommer med årene. - Emerald Tablets 11:19.

Og døden er ikke virkelig, selv ikke i relativ forstand. Den er bare som en fødsel som leder til et nytt liv. Og vi vil fortsette kontinuerlig på vår reise til stadig høyere plan av eksistens, eon etter eon. Universet er ditt hjem og vi skal utforske dets ytterste avkroker før tidens ende. Vi bor i Altets Uendelige Sinn og våre muligheter og potensiale er uendelige både i tid og rom. Og ved slutten av den store syklusen, når Altet skal trekke alt den har skapt inn i seg selv igjen, vil vi følge med i glede, for da vil vi være i stand til helt å kjenne hvordan det er å være ett med Altet. Slik taler de opplyste. De som har kommet lenger enn oss på Veien.

Og i mellomtiden kan du være rolig og avslappet. Du er trygg og beskyttet av kraften som ligger i Fader og Moder - aspektene i Altets bevissthet. 

«I Fader-Moder-aspektet i Altets bevissthet, er de dødeliges barn hjemme.» - Kybalion.

«Alle har en Fader og en Moder gjennom disse aspektene i Altets bevissthet.» - Kybalion.

I den store hallen foran meg, vokste flamme etter flamme opp fra nattens mørke. Utallige millioner vandret de foran meg. Noen som Ildens Blomster. - Emerald Tablets 2:30

Andre utstrålte et svakt lys. Et svakt lys i nattens mørke. - Emerald Tablets 2:31

For noen forsvant lyset raskt. Andre hadde lys som små gnister, men som økte i intensitet. Samtlige omringet og tilslørt av et Mørke. Dog kunne Lyset fra deres flammer ikke slukkes. Som ildfluer som kommer og går på våren, fylte de rom med Lys og med Liv. - Emerald Tablets 2:32

Så kom det en mektig og majestetisk stemme som sa: dette er sjelenes lys blant menneskene. Lys som øker og avtar i intensitet. Evige. Bevisstheter som transformeres ved døden og som deretter trer inn i nye liv. Når deres blomst har blomstret, når de har nådd sitt høyeste potensiale, da fjerner jeg raskt Mørkets slør og endrer dem til nye livsformer. - Emerald Tablets 2:33