Kapittel 4. Altet.

«Den substansielle virkelighet og den fundamentale sannhet favner tid, alt rom og alle endringer som inntreffer i universet.» – Kybalion.

Substans betyr: 

• det som ligger til grunn for alle ytre manifestasjoner
•  essensen 
• den essensielle virkeligheten
• tingen i seg selv 

Substansiell betyr: 

• faktisk eksisterende 
• å være det vesentlige elementet 
• å være virkelig

Virkelighet betyr 

• tilstanden av å være virkelig
• sann
• varig
• gyldig 
• fast 
• permanent
• faktisk

Under og bak alle ytre manifestasjoner, må det alltid finnes en substansiell virkelighet. Dette er loven. Når mennesket betrakter universet som det er en del av, ser det ikke annet enn forandringer i materie, krefter og mentale tilstander. 

Vi observerer at ingenting varer evig. Men alt er i tilblivelse og forandring. Ingenting står stille. Alt fødes, vokser og dør. I samme øyeblikk som noe når sitt høydepunkt, begynner det å avta. Prinsippet om rytme er i konstant virksomhet. Det finnes ingen konstant realitet. Det eneste som er permanent, er at alt er i endring. 

Vi ser at alt som blir skapt, skapes av noe som har eksistert tidligere. Materie oppløses og blir til byggeklosser i en ny skapelse. Vekst og fall. Fødsel, vekst og høydepunkt som voksen, aldring og deretter død. Ingenting består av annet enn endring. Og et tenkende menneske innser at bak alle disse endringene, alle disse transformasjonene, eksisterer det en eller annen underliggende kraft. En substansiell virkelighet.

Alle tenkere i alle land og til alle tider har innsett nødvendigheten av å påpeke eksistensen av denne substansielle virkelighet. Alle filosofiske retninger som fortjener å bli anerkjent som filosofi, har vært basert på en slik tanke. Menneskene har gitt denne substansielle virkeligheten mange navn. Noen har kalt den Guddommen. Andre har kalt den Den uendelige og evige energien. Andre igjen har forsøkt å kalle den for materie. Men alle har erkjent dens eksistens. Den er selvinnlysende. Den trenger ingen argumenter. I disse leksjonene har vi fulgt eksemplet til noen av verdens største tenkere. Både de gamle og de moderne.

De hermetiske mestrene har gitt denne underliggende kraften, denne substansielle virkeligheten, det Hermetiske navnet Altet. Vi anser det som det mest dekkende av de mange betegnelsene som mennesket har brukt på det som er hevet over navn og begrep.

Vi anerkjenner og underviser i læresetningene til de store Hermetiske tenkerne som har levd gjennom tidene. Men også læresetningene til de opplyste sjelene som har nådd høyere nivåer av væren. Disse hevder at Altets indre natur er uutgrunnelig. Slik må det være. For ingen andre enn Altet selv kan forstå sin egen natur og sitt eget vesen.

Hermetistene tror og lærer at Altet, i sitt indre vesen, er og alltid må være uutgrunnelig. De betrakter teologens og metafysikerens hypoteser, gjetninger og spekulasjoner om Altets indre natur som barnslige forsøk på å forstå  den Uendeliges hemmeligheter. På grunn av oppgavens natur, har slike forsøk alltid mislyktes og vil alltid mislykkes. Den som stiller slike spørsmål, beveger seg rundt og rundt i tankens labyrint, helt til han eller hun er fortapt for all fornuftig tenkning, handling og oppførsel og blir fullstendig uegnet for livets arbeid. De blir som ekornet som febrilsk løper rundt og rundt i burets tredemølle og som alltid beveger seg men likevel ikke kommer noen vei.  Til slutt er de fanget og står akkurat der de startet.

Og enda mer dristige er de som forsøker å ilegge Den Allmektige sin egen personlighet, sine egne kvaliteter, egenskaper, kjennetegn og attributter. Som ilegger Den Allmektige menneskelige følelser, emosjoner og karaktertrekk helt ned til menneskets mest detaljerte egenskaper som sjalusi, behov for smiger og ros, ønske om offergaver og tilbedelse og alle andre menneskelige behov. Slike ideer er ikke voksne menn og kvinner verdige og uansett er de i ferd med å bli forkastet.

Det kan her være på sin plass å nevne at vi skiller mellom religion og teologi, mellom filosofi og metafysikk. Religion betyr for oss den intuitive erkjennelsen av eksistensen av Altet og vårt forhold til det. På den andre siden betyr teologi menneskets forsøk på å tilskrive Altet personlighet, menneskelige egenskaper og karakteristikker, teorier om dets anliggender, vilje, ønsker, planer og hensikter og dets forsøk på å påta seg rollen som mellommann mellom Altet og det selv. 

Filosofi betyr for oss å søke kunnskap om ting vi kan vite og tenke, mens metafysikken forsøker å føre denne søken ut over disse grensene og inn på områder som er ukjente og utenkelige på samme måte som teologien. Følgelig betyr både religion og filosofi for oss studium i noe som har røtter i virkeligheten, mens teologi og metafysikk virker som knekte siv, rotfestet i uvitenhetens kvikksand og som ikke gir annet enn den mest usikre støtte for menneskets sinn eller sjel. Vi forlanger ikke at våre studenter skal akseptere disse definisjonene. Vi nevner dem bare for å vise vårt standpunkt. Uansett vil dere høre svært lite om teologi og metafysikk videre i denne boken.

Men selv om Altets essensielle natur er ukjent, er det visse sannheter knyttet til dets eksistens som menneskesinnet ser seg tvunget til å akseptere. Og disse sannhetene er et passende tema for nærmere undersøkelse. Særlig fordi de stemmer overens med de sannheter vi kjenner til og som er knyttet til høyere plan. Og til denne undersøkelsen inviterer vi dere nå.

«Det som er den fundamentale sannheten, Den substansielle virkeligheten, rommer langt mer enn det navnet evner å fortelle oss. Men de vise kaller den - Altet.» - Kybalion.

«I sitt vesen er Altet uutgrunnelig.» - Kybalion.

«Men vi må ta imot budskapet fra det 'rasjonelle' med vennlighet og behandle det med respekt.» - Kybalion.

Den menneskelige og rasjonelle fornuft, hvis budskap vi må akseptere så lenge vi i det hele tatt tenker, gir oss følgende informasjon om Altet uten å måtte fjerne sløret mellom oss og det ukjente: 

1. Altet må være alt som eksisterer. Det kan ikke eksistere noe utenfor Altet, ellers ville ikke Altet være Altet.
2. Altet må være uendelig. Det finnes ikke noe annet som kan definere, avgrense, binde, begrense eller innskrenke Altet. Det må være Uendelig i tid. Evig. Altet må alltid ha eksistert, for det er ingenting annet som noensinne har skapt det. Og noe kan aldri utvikle seg fra ingenting. Og hvis det, om ikke annet for et kort øyeblikk, hadde opphørt å eksistere, ville det ikke ha eksistert nå. Det må eksistere kontinuerlig for evig, for det er ingenting som kan ødelegge det. Altet kan ikke bli borte eller opphøre å eksistere, for noe kan aldri bli til ingenting. Det må være uendelig i rom. Det må være overalt, for det finnes ikke noe sted utenfor Altet.  Det må ha en kontinuerlig eksistens uten avbrudd, for det finnes ingenting som kan stoppe den eller ta dens plass. Altet må ha en uendelig og absolutt kraft, for det finnes ingenting som kan begrense eller innskrenke kraften. Altet er ikke underlagt noen annen kraft, for en slik kraft finnes ikke.
3. Altet må være uforanderlig, uten gjenstand for forandring i sin egentlige natur, for det finnes ingenting som kan forandre det. Det finnes ikke noe det kan forandre seg til, eller noe det kan  forandre seg fra. Det er ikke noe i Altet som kan legges til eller trekkes fra. Altet kan verken forøkes eller reduseres. Bli større eller mindre i noen som helst henseende. Altet må alltid ha vært og må alltid forbli, akkurat det det er nå.  Altet har aldri vært og vil heller aldri bli noe annet enn det det er akkurat nå.

Siden Altet er uendelig, absolutt, evig og uforanderlig, må det nødvendigvis bety at alt som er begrenset, foranderlig, flyktig og betinget, ikke kan være Altet. Og siden det ikke finnes noe utenfor Altet, i Virkeligheten, må alle slike begrensede ting være som intet i Virkeligheten. Bli imidlertid ikke forvirret eller skremt. Vi prøver ikke å lede deg inn i Kristent tankegods under dekke av hermetisk filosofi. Det finnes en forklaring på dette tilsynelatende paradokset. Vær tålmodig. Vi vil om kort tid presentere den.

Rundt oss ser vi det vi kaller materie som danner det fysiske fundamentet for all form. Er Altet bare materie? Ikke i det hele tatt! Materie kan ikke manifestere liv eller bevissthet. Og siden liv og bevissthet er manifestert i universet, kan ikke Altet være materie. For ingenting stiger over sitt eget opphav. Ingenting manifesteres noensinne som en virkning uten først å ha en årsak. Alt utvikles av noe som allerede har eksistert. 

I dag har vitenskapen kommet til den anerkjennelsen at det egentlig ikke finnes noe slikt som materie. At det vi kaller materie, bare er energi. Det vil si energi med lavere frekvenser. Som en forfatter nylig har sagt: Materien har smeltet sammen med mysteriet. Selv den moderne vitenskapen har forlatt teorien om materie, og baserer seg nå på ideen om energi. 

Er da Altet bare energi? Ikke energi slik materialistene anvender begrepet, for det de anser som energi er blottet for liv og bevissthet. Noe mekanisk og tomt. Liv og bevissthet kan aldri oppstå fra en energi uten liv og bevissthet, med den begrunnelse som ble gitt for et øyeblikk siden: Ingenting stiger over sitt opphav.  Ingenting manifesteres noensinne som en virkning uten først å ha en årsak. Og derfor kan ikke Altet være kun energi. For hvis det var slik, ville det ikke eksistere noe slikt som liv og bevissthet. Men vi vet bedre enn som så. For vi lever og bruker bevisstheten til å vurdere nettopp dette spørsmålet og det samme gjør de som hevder at energi er Alt.

Hva er det da som rangerer høyere enn materie eller energi som vi vet finnes i universet? Liv og bevissthet! Liv i alle deres ulike grader av utfoldelse! Hvis du spør om alt er liv og bevissthet, blir vårt svar både ja og nei. Hvis du sikter til liv og bevissthet slik vi stakkars små dødelige kjenner disse, sier vi nei! Altet er ikke det! Så, hva slags liv og bevissthet sikter vi til?

Svaret er en levende bevissthet. En bevissthet like langt over den bevissthet vi besitter, som vår bevissthet er over materien. En uendelig bevissthet sammenlignet med vår begrensede bevissthet. Den bevissthet som opplyste sjeler sikter til når de uttaler ordet Ånd.

«Altet» er den uendelige og levende bevissthet. De opplyste kaller den Ånd!