Kapittel 13. Kjønn.

«Kjønn er i alt; alt har sine maskuline og feminine sider; kjønn manifesterer seg på alle plan.» - Kybalion.

Det syvende store hermetiske prinsippet – prinsippet om kjønn – uttrykker sannheten om at kjønn er manifestert i alt.

Det maskuline og det feminine prinsipp er alltid til stede og virker i alle fenomener, prosesser og skapelse, på alle plan av tilværelsen.

Det er viktig å forstå at kjønn i hermetisk forstand ikke er det samme som sex i vanlig, fysisk betydning. Det handler om universelle, skapende prinsipper – ikke om biologisk kjønn eller former for fysisk reproduksjon.

Ordet kjønn stammer fra latin og omfatter betydninger som «å generere», «å formere», «å skape» og «å produsere». 

Et øyeblikks ettertanke viser at kjønn har en langt bredere og mer grunnleggende betydning enn begrepet sex, som vanligvis bare viser til en fysisk handling mellom mann og kvinne. Sex er simpelthen én manifestasjon av det universelle prinsippet om kjønn i det store fysiske plan, det organiske livs plan. 

Det er viktig å understreke denne forskjellen, fordi enkelte forfattere – som kun delvis har forstått den hermetiske læren – har forsøkt å knytte det syvende prinsippet til spekulative og ofte misvisende seksualteorier. Dette har forvrengt den dype visdommen prinsippet egentlig uttrykker.

Sex, i sin dypeste betydning, har som oppgave å skape, produsere og generere – og dette prinsippet viser seg på alle nivåer av virkeligheten.

Selv om det ennå ikke er allment anerkjent av vitenskapen som et universelt prinsipp, finnes det indikasjoner også innen vitenskapelige observasjoner.

For eksempel ser vi en form for polaritet, det maskuline og det feminine, i naturens minste byggesteiner: elektroner, protoner og ioner. Disse elementene inngår i kombinasjoner som danner atomer, som lenge ble regnet som udelelige, men som nå forstås som komplekse systemer av samvirkende krefter.

Slik kan vi ane hvordan prinsippet om kjønn – i sin høyeste, skapende betydning – reflekteres også i materiens grunnstruktur.

Moderne vitenskap har vist at atomet består av en positivt ladet kjerne, omgitt av elektroner som beveger seg i høy hastighet i bestemte energinivåer.

Den positive kjernen utøver en tiltrekkende kraft på de negative elektronene, som samler seg i bestemte mønstre – og på denne måten oppstår atomet som struktur.

Dette er i tråd med de hermetiske læresetningene, som hevder at kjønn er et universelt prinsipp: det maskuline forbindes med den positive kjernen, og det feminine med de negative elektronene.

La oss se nærmere på betydningen av begrepene positiv og negativ, slik de ofte forstås feil.

Mange antar at den negative polen i et system – som for eksempel i et batteri – er passiv eller svak. Men det motsatte er ofte tilfellet: det er ved den negative polen at generering, strømning og skapelse skjer. Det er her energi frigjøres og nye former oppstår.

Den negative polen kalles også katode, et begrep fra gresk som betyr «nedstigning» – en vei til generering. Fra katoden strømmer elektroner, og dette prinsippet har vært avgjørende for utviklingen av moderne fysikk og teknologi.

Katoden fungerer derfor som et moderprinsipp i elektriske fenomener – og også i de mest subtile former for materie vitenskapen har utforsket.

Det gir derfor mening å tolke denne polen som feminin, snarere enn negativ – både i fysisk og filosofisk forstand. Dette bekreftes ikke bare gjennom hermetisk visdom, men også gjennom observasjon. I det følgende vil vi derfor bruke betegnelsen feminin når vi viser til denne skapende, mottakelige polen.

I følge det hermetiske prinsippet om kjønn skjer skapelse gjennom en dynamikk mellom det maskuline og det feminine. Det feminine elementet løsrives – eller rettere sagt beveger seg bort fra det maskuline – men søker på nytt forening, drevet av en iboende impuls til å skape nye former og uttrykk.

Denne syklusen av løsrivelse og gjenforening danner, i overført forstand, grunnlaget for prosessene vi ser i atomfysikken. Når et feminint legeme – som et elektron – forenes med et maskulint legeme – som en atomkjerne – settes en skapende prosess i gang. De feminine partiklene begynner å vibrere og bevege seg raskt rundt den maskuline kjernen, og et nytt atom dannes.

Dette atomet er resultatet av en forening av maskuline og feminine krefter – og fremstår som en ny, selvstendig enhet med egne egenskaper.

Når elektronene løsriver seg fra atomet, skjer det vi kaller ionisering – et fenomen som gjør elektronene tilgjengelige for nye forbindelser og reaksjoner. Disse elektronene er blant de mest aktive elementene i naturen. Deres bevegelser og re-foreninger ligger til grunn for en rekke fysiske fenomener: lys, varme, elektrisitet, magnetisme, kjemiske reaksjoner, tiltrekning og frastøtning.

Alle disse prosessene kan ses som uttrykk for hvordan det hermetiske prinsippet om kjønn opererer på det store fysiske plan – en kontinuerlig skapelse gjennom polaritet, bevegelse og forening.

Det maskuline prinsippets rolle er å rette en kraft – en iboende impuls – mot det feminine prinsippet, som deretter setter i gang den skapende prosessen.

Men det er det feminine prinsippet som faktisk utfører det aktive, skapende arbeidet. Slik er det på alle nivåer i tilværelsen: fra det fysiske til det mentale og åndelige.

Ingen av prinsippene kan virke alene. Hver for seg er de ufullstendige – det er kun i samspill at de kan skape, forme og manifestere.

I noen livsformer er de to prinsippene forent i én organisme. Men uansett hvordan de manifesteres, finnes både det maskuline og det feminine til stede i alle former for liv. Det maskuline prinsippet er til stede i den feminine formen – og det feminine prinsippet finnes også i den maskuline.

Den hermetiske læren utdyper hvordan disse to prinsippene samvirker i produksjon og manifestasjon av energi og form – enten det er i materien, i tanken eller i ånden.

Ifølge den hermetiske læren ligger prinsippet om kjønn til grunn for alle former for energi og bevegelse i universet. Det maskuline og det feminine er alltid til stede – ikke bare i biologiske prosesser, men også i fysiske krefter.

Selv i gravitasjonskraften ser man en manifestasjon av dette prinsippet, forstått som en tiltrekning mellom motsatte poler – det maskuline og det feminine i kosmisk samspill. Gravitasjon blir dermed ikke bare en mekanisk kraft, men også et uttrykk for en dypere, skapende impuls som gjennomsyrer alt liv og all bevegelse.

La oss nå rette oppmerksomheten mot det mentale planet og undersøke hvordan prinsippet om kjønn virker der. Her finner vi mange fascinerende aspekter som fortjener nærmere betraktning.