Visdom

1. Vi trenger ikke imperier

Vi observerer et mønster. I vårt blodsystem i våre kropper. I bladene på et tre. I sopp-tråene som beveger seg under bakken. I galaksene på stjernehimmelen. Og i elver som strømmer ut i et delta. Og det største mysteriet av dem alle er at de er så like. Like fordi de følger den samme himmelske strømmen. Strømmen av liv. Av lys. Av ånd.

Sykdom i våre kropper oppstår når strømmen av livsenergi ikke lenger flyter fritt. Opphopninger av livsenergi bidrar ikke til vakre mønstre. Imperier er som slike opphopninger. De kommer og går akkurat som sykdommer i kroppen. Når et imperium dør ut etter sin storhetstid, oppstår det et nytt. De følger ikke flyten som skaper alle de vakre mønstrene. I stedet er de som kreftsvulster. 

I stedet for imperier, trenger vi små lokale samfunn med stor evne til omstilling og som evner å følge den himmelske flyten. Som vannet som alltid finner sin vei. Små lokale samfunn som drives i samme retning selv om den ene går til venstre og den andre til høyre. For intensjonen og retningen på den overordnede flyten er den samme. De er selv-organiserte og effektive. Men likevel fult bevisst at de er en del av en mye større og kompleks struktur. Som celler i en kropp hvor alle har en bestemt funksjon.

Men imperiene har ikke denne evnen. De ser bare i en retning. Og som oftest i feil retning. Og det som verre er, er at de forlanger at alle gjør det samme. Alle skal med. Alle skal tenke likt. Alle skal følge de samme lovene. Over alt. Med tvang. En tung maskin som går saktere og saktere inntil den innenfra går i oppløsning på grunn av tap av mening, retning og ikke minst en ineffektiv, sentralisert og dekadent organisasjon.  

2. Når to pluss to blir fem

I sammenheng med mønstrene vi observerer, kan vi se punkter, og mellom dem linjer som til sammen blir et stort og komplekst nettverk. Slike nettverk er universelle og kan observeres i mange ulike sammenhenger. Mykorrhizanettverk under bakken. Internett som vi kjenner godt og blitt så avhengig av. Nevronettverk i hjernen. Elver som fordeler seg i fraktale nettverk. Lyn som splittes opp i mange mindre i det de treffer jorden. Bare for å ha nevnt noen få eksempler.

Slike nettverk lar mindre enheter samhandle på en mer effektiv måte siden de hensyntar menneskets iboende behov for å være til nytte for et fellesskap. Dette gjør det mulig å hente ut en gevinst som er større en summen av hver enkelt. Disse mindre enhetene tilpasser seg den himmelske flyten uten strev eller kamp fordi de vet at de er støttet og underholdt. De samhandler med flyten på en symbiotisk måte. 

Vi må forstå at det som er ovenfor, er likt det som er nedenfor. Skal vi studere himmelen og dens lover, da kan vi se nærmere på elementærpartikkelfysikken. Internett med sine mange noder og komplekse nettverk ligner til forbløffelse Mykorrhizanettverk under bakken. Mønsteret vi ser på en kongle kan vi gjenfinne ved å studere vårt univers, og så videre. Den himmelske flyten er som vann som finner sin vei. Den skaper mønstre vi finner i et utall ulike sammenhenger. Denne flyten, og dette mønsteret den skaper, skaper et kommunikasjonsnettverk med noder og linjer fordi det tjener flyten. Dets eksistens er hensiktsmessig og tjener et formål. Dets eksistens gjør flyten mer effektiv.

Et imperium er som en kreftsvulst. Den kutter over kommunikasjonslinjene og to pluss to blir ikke lenger fem. De mindre enhetene blir mindre effektive fordi de ikke lenger kan kommunisere med et stort antall andre enheter som har den samme intensjonen og retningen som de. I stedet må de forholde seg til en sentral administrasjon som påtar seg ansvaret som tidligere var delegert til dem. Deres iboende behov for å være til nytte blir ikke lyttet til, men oversett. Effektiviteten faller. Besparelsen med en større og mer sentralisert administrasjon forsvinner fordi den blir stor og kostbar og støtten fra de mindre enhetene blir vanskeligere å oppnå.

Dette med en uhindret universell flyt og en materialisering av dets innfløkte kommunikasjonsnettverk, oppstår både i mikrokosmos og i makrokosmos. Både under jorden, mellom jorden og himmelen og i himmelen. I en bedriftsorganisasjon og i planteriket. Likeså kan det på alle nivåer oppstå 'kreftsvulster' som naturlig nok materialiserer seg i form av ulike fenomener avhengig av hvilke plan det er snakk om. Men prinsippet er de samme. 

Når et menneske skal finne sin vei og bli en del av den himmelske flyten, så må det legge igjen sitt behov for kontroll og stole på at det blir understøttet av himmelen. Altfor ofte svømmer vi oppstrøms mens vi egentlig burde legge oss på ryggen og la strømmen føre oss dit den vil. Stole på den himmelske flyten. Gjør noen oss urett, så er aldri svaret å svare med våpen eller kamp. Det er et signal fra himmelen om at vi har gått feil retning. At vi er på et sted som ikke var ment for oss. Også dette er et fenomen som fremkommer på alle plan.

En uhindret strøm gjør kroppen frisk. Den maner ikke til krig, for krig er et hinder for den. Den finner sin vei på samme måte som vannet. Den søker det optimale. Skjønnheten i mønsteret den skaper, er ubeskrivelig men kan fornemmes en kall vinternatt når vi observerer myriader av stjerner på nattehimmelen.