Mentalt kjønn.

Innenfor hermetismen lærer studentene om sinnets todelte natur. Forfattere som Thomson J. Hudson ble kjent for sine teorier om det objektive og subjektive sinn. Han mente at alle mennesker besatt disse to aspektene. Andre forfattere har påpekt den samme dualiteten og brukt betegnelser som det aktive og passive sinn. Felles for disse tenkerne er troen på sinnets duale – eller todelte – natur. 

Den som studerer okkult historie, vil finne referanser til det hermetiske prinsippet om mentalt kjønn. Den gamle filosofien lærer at det maskuline aspektet av sinnet er bevisst, viljestyrt og aktivt, mens det feminine aspektet er ubevisst, autonomt og passivt. Selv om den hermetiske læren avviker noe fra moderne teorier om sinnets dualitet, forblir det grunnleggende prinsippet det samme. 

For å forstå dette bedre, kan vi vende oppmerksomheten innover mot selvet. Denne granskningen av selvet vil først avsløre Jeg er. Umiddelbart er det dette svaret vi får. Men først når vi lar oppmerksomheten dvele på selvet, som i en lang meditasjon, blir vi gjort oppmerksomme på at Jeg er er delt i to ulike aspekter, Jeg og Meg. Disse samarbeider i selvet, men har to vidt forskjellige roller.

La oss begynne med å se nærmere på meg. Det er lett å blande sammen jeg og meg, men forskjellen mellom dem er avgjørende når vi forsøker å forstå selvet. Meg er den delen av selvet som inneholder vår erfaring: kunnskap, følelser, vaner, særtrekk og karakter. Disse egenskapene er ikke statiske – de er i stadig forandring. Underlagt prinsippene om rytme og polaritet, beveger de seg kontinuerlig mellom ytterpunkter. Selvet, slik vi kjenner det, formes og omformes gjennom denne bevegelige dynamikken i meg. 

Men før vi vender blikket mot jeg i selvet, er det flere sider ved meg som må belyses. Hos mange mennesker består meg i stor grad av bevissthet knyttet til kroppen, fysiske begjær og – ikke sjelden – klærne de har på seg. De opplever at klærne er en del av meg, og de har vanskelig for å forestille seg selvet som noe uavhengig av kroppens form og ytre uttrykk. For dem er meg nært forbundet med det sanselige og synlige – det som kan sees, berøres og begjæres. 

Når bevisstheten utvikles, løsriver meg seg gradvis fra identifiseringen med kroppen og det ytre – klær, utseende, sanselige behov. Men følelsene forblir fortsatt tett knyttet til meg. Vi tenker gjerne at følelsene er oss – at det vi føler, er selvet. Likevel viser erfaring at følelser kan styres gjennom konsentrasjon og vilje: hat kan forvandles til kjærlighet, uro til fred. Evnen til å påvirke følelsene avslører at de ikke er faste størrelser, men bevegelige tilstander i meg. Og selv om følelsene endres, forblir den samme meg til stede. 

I vår granskning av selvet, vil et annet aspekt dukke opp - jeg. Mens meg frembringer ulike mentale tilstander, er den avhengig av en form for styrende energi fra jeg. Vi vil oppdage at jeg kan styre meg, men den kan også avvente og bare observere den kreativiteten som strømmer ut av meg. Det er dette som er det doble aspektet i et menneskes sinn. Jeg representerer det maskuline i det mentale kjønnet, væren, mens meg representerer det feminine, tilblivelse. Jeg og meg er av samme art, men forskjellig i grad og helt i tråd med prinsippet om polaritet. 

Disse aspektene ved sinnet – det maskuline og det feminine prinsippet, jeg og meg – er nøklene til å forstå mental virksomhet og manifestasjon. Prinsippet om mentalt kjønn kaster lys over alle fenomener knyttet til mental påvirkning. 

Det feminine prinsippet har en tendens til å motta inntrykk, mens det maskuline prinsippet heller mot å uttrykke. Det feminine har et langt mer variert virkefelt enn det maskuline. Det står for å skape nye tanker, ideer, konsepter – og fantasier. Det maskuline prinsippet representerer viljen som driver kreativiteten gjennom dens ulike faser. Uten aktiv støtte fra det maskuline, har det feminine en tendens til å nøye seg med å skape mentale bilder basert på ytre inntrykk, snarere enn å utvikle egne.

Personer som evner å holde et vedvarende fokus på et emne, benytter aktivt begge de mentale prinsippene – det feminine i arbeidet med å generere nye tanker, og den maskuline viljen til å stimulere og tilføre energi til sinnets kreative del. De fleste mennesker bruker imidlertid det maskuline prinsippet i liten grad, og nøyer seg med å leve i samsvar med tanker og ideer som er formidlet av andre.

De som studerer psykiske fenomener, er kjent med telepati, tankeoverføring, mental påvirkning, suggestiv påvirkning, hypnose osv. Dersom de forsøker å forstå disse fenomenene i lys av hermetismens lære om det duale sinn, vil nøkkelen til forståelse være innenfor rekkevidde.

I telepati projiseres det maskuline prinsipp mot det feminine prinsipp hos en annen person, slik at vibrasjoner fra jeg gradvis manifesterer seg som meg i den andre. På samme måte fungerer også suggestiv terapi og hypnose. Det maskuline prinsipp – jeg – sender en strøm av vibrasjonsenergi mot det feminine prinsipp – meg – i den andre personen, som mottar denne strømmen av energi og gjør den til sin egen.

Ideen som plantes i meg hos den andre, vokser og utvikler seg der, som et gjøkeegg i et annet fuglerede. For dessverre er det maskuline prinsipp hos det gjennomsnittlige mennesket ofte for svakt og lite utholdende. Resultatet er at mennesket styres av andres sinn og vilje.

Hvor mange tanker bærer det gjennomsnittlige menneske som virkelig er deres egne? Er ikke de fleste bare skygger av andre – av dem med sterkere vilje og et mer bevisste sinn? Problemet for de fleste er at de lever hovedsakelig i meg, uten å innse at de også har et jeg. Jeg kommer aldri til uttrykk.

Fremtredende menn og kvinner manifesterer alltid det maskuline prinsipp – viljen. Det er nettopp denne indre styrken deres kraft springer ut fra. I stedet for å leve i tråd med andres jeg, følger de sitt eget. Dermed virkeliggjør de sine egne mentale bilder.

Men ikke bare det – de evner også å dominere andres meg på samme måte. Legg merke til dem: hvordan de planter sine tanker i massene, og hvordan folket samler seg om disse ideene som om de var deres egne!

Dette er grunnen til at massene oppfører seg som en saueflokk – ute av stand til å tenke selvstendig, ute av stand til å bruke sine egne mentale evner. Egen tankeaktivitet er fraværende; de styres av impulser og vilje utenfra.

Manifestasjonen av mentalt kjønn kan observeres overalt i hverdagen. Såkalte magnetiske personer er de som evner å bruke det maskuline prinsipp til å overbevise andre om sine ideer.

Skuespilleren som får publikum til å gråte eller le etter eget ønske, gjør bruk av dette prinsippet. Det samme gjelder den overbevisende taleren, politikeren, predikanten, forfatteren – og alle andre som utøver påvirkning i offentligheten.

Den særegne kraften noen mennesker har over andre, skyldes nettopp manifestasjonen av mentalt kjønn. I dette prinsippet ligger hemmeligheten bak personlig magnetisme, innflytelse, fascinasjon – og mange av fenomenene som vanligvis samles under begrepet hypnose.

Den som har gjort seg kjent med fenomenene som gjerne omtales som psykiske, vil ha oppdaget hvilken sentral rolle suggesjon spiller i disse fenomenene. Med dette begrepet menes prosessen hvor en idé overføres til – eller påvirker – en annens sinn, og får det til å handle i samsvar med ideen.

For å forstå de ulike psykiske fenomenene der suggestiv påvirkning er involvert, er det nødvendig med en korrekt forståelse av hva suggesjon faktisk er. Men enda viktigere for den som virkelig ønsker å gripe dette feltet, er innsikt i vibrasjon og mentalt kjønn. For hele prinsippet om suggestiv påvirkning hviler på nettopp disse to: vibrasjon og mental polaritet.

Hermetismen forklarer suggesjon ved at vibrerende energi fra det maskuline prinsippet i ett menneske påvirker det feminine prinsippet i et annet. Denne tanken samsvarer med mange prosesser vi finner i naturen. Det er nettopp denne ideen som hjelper oss å forstå mekanismene bak.

De hermetiske læresetningene viser faktisk at selve skapelsen av universet følger den samme loven: I all skapende manifestasjon – på åndelig, mentalt og fysisk plan – er prinsippet om kjønn alltid virksomt, som en manifestasjon av det maskuline og det feminine.

Som ovenfor, så nedenfor; som nedenfor, så ovenfor.

Når prinsippet om mentalt kjønn først blir forstått, blir de mange psykologiske fenomenene lettere å klassifisere og forstå. Prinsippet fungerer i praksis fordi det bygger på livets uforanderlige, universelle lover.

Vi skal ikke gå inn på en grundig drøfting eller detaljert beskrivelse av de ulike fenomenene knyttet til mental påvirkning og psykisk aktivitet. Det finnes mange bøker – flere av dem ganske gode – som er skrevet om dette emnet de siste årene. De viktigste fakta som fremgår av disse verkene, er i all hovedsak korrekte, selv om forfatterne ofte forklarer fenomenene ut fra sine egne favorittteorier.

Studenten står fritt til å fordype seg i disse temaene, og ved å bruke teorien om mentalt kjønn kan han skape orden i kaoset av motstridende forklaringer og lære lettere. Er interessen sterk nok, kan han også bli en mester i faget.

Formålet med denne boken er ikke å gi en fullstendig fremstilling av psykiske fenomener, men heller å gi studenten en hovednøkkel – et verktøy for å åpne dørene inn til kunnskapens tempel og utforske de områdene han selv ønsker. Vi mener at denne gjennomgangen av læresetningene i Kybalion tilbyr en forklaring som kan fjerne mange forvirrende misforståelser – en nøkkel som kan åpne mange dører.

Hva er vitsen med å gå i detalj om alle sider ved psykiske fenomener og mental vitenskap, når vi her tilbyr midlene som gjør det mulig for studenten å utforske alt han måtte ønske, på egen hånd? Med hjelp av Kybalion kan man vende tilbake til ethvert okkult bibliotek og lese det med nye øyne – det gamle lyset fra Egypt vil opplyse mange mørke kroker og uklare emner.

Det er dette som er hensikten med boken. Vi kommer ikke for å fremme en ny filosofi, men for å gi en oversikt over en stor, gammel lære – en lære som kan kaste lys over andres teorier, og fungere som en forsonende kraft mellom motstridende doktriner og tankeretninger.