Imperier

Vi trenger ikke imperier

Vi observerer et mønster. I vårt blodsystem. I bladene på et tre. I sopptrådene som beveger seg under bakken. I galaksene på stjernehimmelen. I elver som strømmer ut i et delta. Og det største mysteriet av dem alle er at de er så like. De følger den samme himmelske strømmen. En flyt av liv på så mange plan. Av lys. Av ånd.

Sykdom oppstår når strømmen av livsenergi ikke lenger flyter fritt. Opphopninger som vasker vekk de vakre mønstrene. Også imperier er slike opphopninger. De kommer og går akkurat som sykdommer. Når et imperium dør ut etter sin storhetstid, oppstår det et nytt. De minner om kreftsvulster som også kan komme og gå. 

I stedet for imperier, trenger vi små lokale samfunn med stor evne til omstilling. Som evner å følge den himmelske flyten. Små lokale samfunn som drives i samme retning selv om den ene går til venstre og den andre til høyre. For intensjonen som ligger bak og retningen på den overordnede flyten er den samme. De er selv-organiserte og effektive. Men likevel fult bevisste om deres rolle i en mye større struktur på samme måte som alle cellene i en kropp er med på å opprettholde alle dens funksjoner.

Men imperier har ikke denne evnen. De ser bare i en retning. Og som oftest i feil retning. Og det som verre er, er at de forlanger at alle gjør det samme. Alle skal med. Alle skal tenke likt. Alle skal følge de samme lovene. Over alt. Om så med tvang. En tung maskin som går saktere og saktere inntil den innefra går i oppløsning på grunn av tap av mening og retning, og ikke minst en ineffektiv, sentralisert og dekadent organisasjon. I sin ideologiske og kulturelle utmattelse, blir imperiet stadig mindre lydhør for den himmelske flyten. Det blir isolert i sin indre splittelse og korrupsjon. Vannet som ellers flyter så fritt og finner sin vei, demmes opp og blir stillestående og illeluktende.

Når to pluss to ikke lenger blir fem

I sammenheng med den himmelske flyten, oppstår punkter. Små enheter av ånd i en eller annen form. Og mellom dem, linjer eller subtil kommunikasjon som til sammen blir til et stort og komplekst nettverk. Det er slike nettverket som skaper mønstrene nevnt over. Slike nettverk og deres mønstre er universelle og kan observeres i mange ulike sammenhenger og på alle plan. Mykorrhizanettverk under bakken. Internett som vi kjenner godt og blitt så avhengig av. Nevronettverk i hjernen. Subtile kommunikasjonsformer mellom levende organismer på ulike plan. For alt som eksisterer er ånd som søker en gjenforening. Åndematerie som har felles opphav og kan kommunisere med hverandre.

Slike nettverk lar mindre enheter, som evner å hensynta menneskets iboende behov for å være til nytte for et større fellesskap, samhandle på en mer effektiv måte. Det gjør det mulig å hente ut en gevinst som er større en summen av hver enkelt. Disse mindre enhetene tilpasser seg den himmelske flyten uten strev og kamp fordi de, i motsetning til imperier som søker sitt eget, er støttet og underholdt av Altet. De samhandler med flyten på en symbiotisk måte takket være nettverket de er en del av. 

Vi må forstå at det som er ovenfor, er likt det som er nedenfor. Skal vi studere himmelen og dens lover, kan vi se nærmere på elementærpartikkelfysikken. Internett med sine mange noder og komplekse nettverk likner til forbløffelse Mykorrhizanettverk under bakken. Mønsteret vi finner på en kongle, kan vi gjenfinne ved å studere vårt univers. Og så videre. Den himmelske flyten er som vann som finner sin vei. Som sakt skaper den et kommunikasjonsnettverk som kommer til uttrykk i form av et komplekst mønster vi observerer i så mange sammenhenger. Nettverket er hensiktsmessig og tjener et formål. Dets eksistens gjør flyten mer effektiv.

Et imperium er derimot som en kreftsvulst. Den kutter over kommunikasjonslinjene og plasserer seg selv i sentrum. To pluss to blir ikke lenger fem. De mindre enhetene blir mindre effektive fordi de ikke lenger kan kommunisere med et stort antall andre enheter som har den samme intensjonen og retningen som dem selv. De blir tvunget til å forholde seg til en sentral administrasjon som har påtatt seg et ansvar som tidligere var delegert dem. Medlemmenes iboende behov for å være til nytte blir ikke lenger lyttet til. I stedet blir egenskaper som konkurranseinstinkt og selvhevdelse fremelsket. Effektiviteten faller. Besparelsen med en større og mer sentralisert administrasjon forsvinner fordi den blir stor og kostbar og støtten fra de mindre enhetene avtar. Når det argumenteres for det motsatte, er det nesten alltid fordi synet av den universelle flyten har gått tapt. I stedet oppstår det en stagnasjon og oppdemming av 'noe' som på sikt med sikkerhet vil føre til imperiets utslettelse. Ingenting klarer over tid å stoppe flyten. Selv ikke mektige og verdensomspennende imperier.

Vi kan observere dette i moderne imperier. Deres behov for kontroll. Alt skal overvåkes. Sannheter blir til halvsannheter som igjen blir til løgn. Menneskene blir ikke fortalt at de er en del av noe større. I stedet settes de opp mot hverandre og i deres hoder blir ideen om nødvendigheten av krig plassert. Konsum verdsettes mer enn helse og døden mer enn livet. Men imperiene er ikke annet enn små demninger som i en kort periode hindrer den himmelske flyten. På et tidspunkt vil de briste og strømmen av ånd vil fortsette.

Dette med en uhindret universell flyt og en materialisering av dets innfløkte kommunikasjonsnettverk, oppstår på alle plan. Både i mikrokosmos og i makrokosmos. Både under jorden, mellom jorden og himmelen og i himmelen. I en bedriftsorganisasjon, i planteriket og innenfor kvantefysikken. Likeså kan det på alle nivåer oppstå 'kreftsvulster' som naturlig nok materialiserer seg i form av ulike fenomener avhengig av hvilket plan det er snakk om. Men prinsippet er det samme. 

Når et menneske skal finne sin vei og være en del av den himmelske strømmen, må det legge igjen sitt behov for kontroll og stole på at det blir understøttet. Vi må huske at også vår bevissthet er en del av et nettverk hvor subtil kommunikasjon foregår. Å overse vårt indre lys, avgrenser vår mulighet til å bruke dette nettverket. Altfor ofte svømmer vi oppstrøms mens vi egentlig burde legge oss på ryggen og la strømmen føre oss dit den har planlagt. Stole på den. 

En uhindret strøm helbreder. Strømmen maner ikke til krig, for krig er et hinder for den. Den finner sin vei på samme måte som vannet i våre elver. Skjønnheten i mønsteret som kommunikasjonsnettverkene skaper vitner om det og et eksempel kan observeres en kald vinternatt når vi ser opp på myriader av stjerner på nattehimmelen. Alt det vi skuer, er en del av en langsom strøm tilbake til Altet. En uendelig transformasjon. Ikke bare i utstrekning, men også i frekvenser og tilstander.

Alt er sammenkoblet

Den universelle flyten vi observerer på så mange plan, nyttiggjør seg av nettverk slik de materialiserer seg på de ulike plan.