10 - The Key of Time

List ye, O Man. Take of my wisdom. Learn of his deep hidden mysteries of space. Learn of the THOUGHT that grew in the abyss, bringing Order and Harmony in space.

Lytt, o menneske. Ta del i min visdom. Lær om disse godt skjulte mysteriene som omhandler rom. Lær om tanken som vokste i avgrunnen, og som brakte orden og harmoni i rom. 

Know ye, O man, that all exists has being only because of the LAW. Know ye the LAW and ye shall be free, never be bound by the fetters of night.

Vit dette, o menneske: at alt som eksisterer er skapt ved hjelp av loven. Kjenn loven, og du skal være fri,  aldri bundet av nattens trelldom. 

Far, through strange spaces, have I journeyed into the depth of the abyss of time, until in the end all was revealed. Know ye that mystery is only mystery when it is knowledge unknown to man. When ye have plumbed the heart of all mystery, knowledge and wisdom will surely be thine.

Langt, gjennom ukjente rom, har jeg vandret inn i tidens dype avgrunn, inntil alt til slutt ble åpenbart. Vit at et mysterium kun er et mysterium når det er kunnskap ukjent for mennesket. Når du har trengt inn i kjernen i alle mysterier, vil kunnskap og visdom med sikkerhet bli din.

Seek ye and learn that TIME is the secret whereby ye may be free of this space.

Søk, og lær at tiden er den hemmeligheten hvorved du kan bli fri fra dette rom. 

Long have I, WISDOM, sought wisdom; aye, and shall seek of eternity's end for know that ever before me receding shall move the goal I seek to attain. Even the LORDS of the CYCLES know that not yet have THEY reached the goal, For with all of their wisdom, they know that TRUTH ever grows.

Lenge har jeg søkt etter visdom, ja, og skal søke til evighetens slutt, for vit dette at målet jeg søker, alltid forflytter seg foran meg. Selv syklusenes mestre vet at de ennå ikke har nådd målet, for med all sin visdom vet de at sannheten alltid vokser. 

Once, in a past time, I spoke to the Dweller. Asked of the mystery of time and space. Asked him the question that surged in my being, saying: O Master, what is time?

En gang, i en svunnen tid, talte jeg til mesteren. Jeg spurte om mysteriet omkring tid og rom. Jeg stilte ham spørsmålet som opptok meg og sa: «O mester, hva er tid?»

Then to me spoke HE, the Master: Know ye, O Thoth, in the beginning there was VOID and nothingness, a timeless, spaceless, nothingness. And into the nothingness came a thought, purposeful, all-pervading, and It filled the VOID. There existed no matter, only force, a movement, a vortex, or vibration of the purposeful thought that filled the VOID.

Da talte mesteren til meg og sa: «Vit dette, o Thoth, i begynnelsen var tomt rom og ingenting eksisterte, et tidløst, romløst intet. Og i intet oppsto en tanke, målrettet, altgjennomtrengende, og den fylte tomrommet. Materie eksisterte ikke, kun en kraft, en bevegelse, en vibrasjon som oppstå som følge av tanken som inneholdt en intensjon og som fylte intet.»

Vi får her høre om fødselen til en syklus. Før den fødes, er intet. Tiden eksisterer ikke. Rom og materie eksisterer ikke. Kvantefeltet, et lydhørt og potent kraftfelt hvor alle potensialer eksisterer, er i balanse. Feltet lytter etter en målrettet tanke. En intensjon om at noe skal skje. Bevissthet, Altet, fremmer en målrettet tanke. Og kvantefeltet responderer. Tid og materie oppstår. Materien i en uendelighet av fragmenter. Frekvensene på det som blir skapt synker. Den målrettede tanken skaper helt til avgrunnen er fylt opp med et stort mørke. Men det er også lys der. Og lyset begynner å vandre tilbake til sitt opphav. Gradvis oppstår orden. Balanse.

Veien tilbake til lyset går gjennom 3 hovedplan. Det store fysiske plan. Det store mentale plan. Det store åndelige plan. Vi som er mennesker akkurat nå i det andre og store mentale plan, er på vandring tilbake til vår opprinnelige tilstand.

And I questioned the Master, saying: Was this thought eternal? And answered me the DWELLER, Saying: In the beginning, there was eternal thought, and for thought to be eternal, time must exist. So into the all-pervading thought grew the LAW of TIME. Aye time which exists through all space, floating in a smooth, rhythmic movement that is eternally in a state of fixation.

Og jeg spurte mesteren og sa: «Var denne tanken evig?» Og mesteren svarte meg og sa: «I begynnelsen var det en evig tanke, og for at en tanke skal være evig, må tiden eksistere. Så, i den altgjennomtrengende tanke, vokste loven om tid. Ja, tid som eksisterer i alt rom, flytende i en jevn, rytmisk bevegelse, evig i en tilstand av uforanderlig tilstedeværelse.»

Tid favnes av en lov vekket av en tanke. 

Time changes not, but all things change in time. For time is the force that holds events separate, each in its own proper place. Time is not in motion, but ye move through time as your consciousness moves from one event to another.

«Tiden forandres ikke, men alle ting forandres i tid. For tiden er kraften som holder hendelser atskilt, hver på sitt rette sted. Tiden er ikke i bevegelse, men du beveger deg i tid etter hvert som din bevissthet går fra én hendelse til en annen.»

Aye, by time yet exist, all in all, an eternal ONE existence. Know ye that even though in the time ye are separate, yet still are ONE, in all times existent.»

«Ja, i tid eksisterer likevel ét evig Altet hvor alt eksisterer i alt. Vit dette at selv om du er adskilt av tiden, er du likevel alltid ett med den ene.»

Ceased then the voice of the DWELLER, and departed I to ponder on time. For knew I that in these words lay wisdom and a way to explore the mysteries of time.

Stemmen fra mesteren opphørte og jeg ble overlatt til meg selv å kontemplere over tiden. For jeg visste at i mesterens ord eksisterte visdom og en måte å utforske tidens mysterier på.

Oft did I ponder the words of the DWELLER. Then sought I to solve the mystery of time. Found I that time moves through strange angles. Yet only by curves could I hope to attain the key that would give me access to the time-space. Found I that only by moving upward and yet again by moving to right-ward could I be free from the time of the movement.

Ofte grunnet jeg over mesterens ord Deretter søkte jeg å løse tidens mysterier. Jeg oppdaget at tiden beveger seg i underlige vinkler. Likevel, kun gjennom kurver kunne jeg håpe å oppnå nøkkelen som ville gi meg adgang til tid-rom. Jeg fant at bare ved å bevege meg oppover, og deretter mot høyre, kunne jeg bli fri fra tiden.